Stortinget - Møte tirsdag den 14. mars 2023

Dato: 14.03.2023
President: Morten Wold

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget er da klar til å gå til votering. Hvis alle legger vekk telefonene sine, tror jeg dette går bra. Vi starter med å votere over sakene nr. 6–10 på torsdagens kart. Sak nr. 5 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 6, debattert 9. mars 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes kontroll av grensekryssende avfallstransporter (Innst. 179 S (2022–2023), jf. Dokument 3:6 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 9. mars

Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet oppdaterer risikovurderingene for grensekryssende avfallstransporter innen utgangen av 2023.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om lover og forskrifter kan endres for å gjøre det enklere å eksportere brukt utstyr og maskiner til lavinntektsland.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette forskrift til forurensningsloven om ileggelse av overtredelsesgebyr innen 1. september 2023.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.54)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:6 (2022–2023) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes kontroll av grensekryssende avfallstransporter – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 9. mars 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristoffer Robin Haug, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om et arealnøytralt Norge der man stanser naturtapet og starter gjenoppbyggingen av en rik, robust og mangfoldig natur (Innst. 189 S (2022–2023), jf. Dokument 8:64 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 9. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 3–6, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 7, fra Kristoffer Robin Haug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 7, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om å gjøre Norge arealnøytralt innen utgangen av 2025, og sette et nytt mål om en vesentlig bedring av tilstanden i norske økosystemer innen 2035 og 20 pst. bedring i tilstanden i 2050.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til lovendringer som sikrer at målet om arealnøytralitet både til lands og til havs tas inn i norsk lovverk og blir juridisk bindende for arealpolitikken, herunder planer og enkeltsaksbehandling på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner skal legge fram årlige natur- og arealregnskap og natur- og arealbudsjetter som gir full oversikt over gjennomført, vedtatt og planlagt omdisponering og endring av arealene i kommunen.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for hvordan vi skal nå målene på LULUCF i henhold til klimaavtalen med EU.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, styrke finansieringen av utvikling av metodikk og teknologi for naturkartlegging og finansieringen av selve naturkartleggingen.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.14)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:64 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristoffer Robin Haug, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om et arealnøytralt Norge der man stanser naturtapet og starter gjenoppbyggingen av en rik, robust og mangfoldig natur – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2024 utvikle og legge fram et arealregnskap og et arealbudsjett for Stortinget hvert år som viser utviklingen i norsk arealbruk fra år til år og framskrivninger for hvordan Norge skal nå naturmålene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en reform av arealpolitikken i kommunene, som gir den enkelte kommune nødvendig kunnskapsgrunnlag og nødvendige styringsverktøy og lovhjemler for å gjøre kommunen arealnøytral.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 78 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.57)

Votering i sak nr. 8, debattert 9. mars 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Kristoffer Robin Haug og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å stanse alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen (Innst. 211 S (2022–2023), jf. Dokument 8:79 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 9. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 5–7, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 8, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 8, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planlagte inngrep ved Nordre Tyrifjorden naturreservat og tilknyttede verneområder og naturverdier og raskt utrede et alternativt trasévalg for Ringeriksbanen.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 93 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke statsforvalterens innsigelsesmyndighet og kapasitet i miljøsaker.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av dagens praksis for dispensasjoner til inngrep i verneområder og ta grep som sikrer at vernevedtak respekteres.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Hordfast-prosjektet, E39 Stord–Os, ikke realiseres slik det er planlagt i dag.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:79 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Kristoffer Robin Haug og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å stanse alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av planlagte naturinngrep i Norge med mål om å redusere nedbyggingen av natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen inngått i desember 2022.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen si nei til planene om Davvi vindpark, som vil påvirke samiske reindriftsområder og innebære et stort inngrep i Norges nest største inngrepsfrie område.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tillatelsen til utbygging av planlagt område for Eidfjord Resort med alpinanlegg i Eidfjord kommune.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere kapasiteten på den planlagte E6 Moelv–Lillehammer–Øyer, og ikke endre verneforskriften for Lågendeltaet naturreservat, slik at E6 ikke legges gjennom naturreservatet.»

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble det avgitt 79 stemmer for innstillingen og 17 stemmer for forslagene.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.44)

Ingrid Fiskaa (SV): Røysta mi blei ikkje registrert.

Hans Andreas Limi (FrP): Stemmen min ble heller ikke registrert.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 81 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.54)

Votering i sak nr. 9, debattert 9. mars 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Birgit Oline Kjerstad og Hilde Marie Gaebpie Danielsen om ein ny skogpolitikk (Innst. 191 S (2022–2023), jf. Dokument 8:40 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 9. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 13 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2–9, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 10–12, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 13, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 13, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å verne produktiv skog, med mål om 7 pst. innen 2025 og 10 pst. innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–12, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringa innføre moratorium for flatehogst i dei attverande naturskogane og i skog som aldri før har vore flatehogd, inntil skogvernmålet er nådd.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre tiltak som sikrar næringsuavhengige, fagbiologiske registreringar av all naturskog og skog i Noreg eldre enn 100 år.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge skog som fungerer som viktig beskyttelse mot ras, flom og skred.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–9, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse alle subsidier som går til hogst i bratt terreng og til skogsbilveier inn i områder som ikke har vært flatehogd tidligere.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge frem forslag om nødvendige lovendringar og endra forskrifter for å innføre søknadsplikt for all flatehogst, slik at denne kan vurderast etter naturmangfoldloven kapittel II om biologiske verneverdiar.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa snarast ta initiativ til ei større offentleg utgreiing med mål om å meisle ut ei ny berekraftig skogforvaltning bygd på ny kunnskap om klimagassutslepp, biologisk mangfald og alternative avverkingsmetodar.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre § 5 første ledd i forskrift om berekraftig skogbruk slik at den får et praktisk og juridisk innhold som medfører at brudd på miljøkravene i forskriften vil kunne medføre sanksjoner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og innføre tiltak som sikrer at miljøregistreringen foretas av uavhengige fagpersoner.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre meldeplikt for all hogst i gammel naturskog som ikke har vært flatehogd tidligere.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 legge fram en opptrappingsplan for finansiering av skogvern for å nå målet om 10 pst. skogvern innen 2030.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av den eldste skogen, slik at vi kan sikre god forvaltning av denne.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt, og at miljøregistreringen har tilstrekkelig kvalitet.»

Samtlige øvrige partier har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble enstemmig vedtatt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:40 S (2022–2023) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Birgit Oline Kjerstad og Hilde Marie Gaebpie Danielsen om ein ny skogpolitikk – vedtas ikke.

Presidenten []: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.04)

Votering i sak nr. 10, debattert 9. mars 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften (Innst. 210 S (2022–2023), jf. Dokument 8:78 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 9. mars

Presidenten: Under debatten har Sofie Marhaug satt fram i alt åtte forslag på vegne av Rødt.

Det voteres over forslagene nr. 1, 4 og 5, fra Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å frikoble norske strømpriser fra de europeiske gassprisene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et prissystem for strøm brukt i Norge, med en kostnadsbasert makspris for vanlig forbruk og en høyere pris for private husholdningers luksusforbruk.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre Statnetts mandat i samsvar med en ny organisering av det norske kraftmarkedet.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 94 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.44)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 3, 6, 7 og 8, fra Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta politisk kontroll over kraftflyten i utenlandskablene med strengere krav til miljø og forsyningssikkerhet som forutsetning for eksport, og reforhandle aktuelle avtaler for å oppnå dette om nødvendig.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for statlig styring av innenlands kraftomsetning, der staten forestår innenlands strømsalg og strømsalgselskapene avvikles.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å sikre offentlig eierskap av børsen for omsetning av fysisk kraft i Norge.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslå konsesjonssøknad fra NorthConnect, i tråd med Hurdalsplattformens formulering om at det ikke skal godkjennes nye utenlandskabler i denne perioden.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ekspertutvalget som skal vurdere prisfastsettelsen på strøm leverer sin rapport innen 1. september.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 86 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.04)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:78 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 89 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.33)

Presidenten: Sak nr. 11 på torsdagens kart var interpellasjon.

Stortinget går så til votering over sakene på mandagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 13. mars 2023

Redegjørelse av olje- og energiministeren om oppfølging av Fosen-saken.

Debatt i sak nr. 1, mandag 13. mars

Presidenten: Presidenten foreslår at redegjørelsen vedlegges protokollen.

Under kommentarrunden foreslo representanten Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti at redegjørelsen skal sendes energi- og miljøkomiteen.

Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres alternativt mellom presidentens forslag om at redegjørelsen vedlegges protokollen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om at redegjørelsen skal sendes energi- og miljøkomiteen.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentens forslag og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om oversendelse til komité ble presidentens forslag vedtatt med 80 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.20)

Votering i sak nr. 2, debattert 13. mars 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om reversering av botidskrav og bedre vern mot partnervold (Innst. 209 S (2022–2023), jf. Dokument 8:50 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2, mandag 13. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Sigbjørn Framnes på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2–6, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 7, fra Seher Aydar på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at kravet om botid for permanent oppholdstillatelse økes fra fem år til åtte år.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som har kommet til Norge på familiegjenforening, og som anmelder eller varsler om partnervold, gis fritak fra botidskravet og sikres opphold i Norge på selvstendig grunnlag.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nødvendige forslag til lovendringer slik at kvinner som kommer på familiegjenforening til norske menn eller menn som har bodd i Norge i mer enn fem år, eller kvinner som får opphold som arbeidsinnvandrere, gis rett og plikt til opplæring etter integreringsloven § 8.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere utlendingsmyndighetene om å i større grad også vektlegge andre former for vold og mishandling enn fysisk vold i fremtidige saker som omfattes av utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til et eget ledd i utlendingsloven § 53 som skal sikre at personer som er gitt tillatelse etter lovens § 42 som på grunn av mishandling eller omsorgssvikt ikke lenger kan bo sammen med referansepersonen skal gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, og komme tilbake til Stortinget med dette innen rimelig tid.»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 80 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:50 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om reversering av botidskrav og bedre vern mot partnervold – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 2 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om reversering av botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra fem år til tre år.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av praktiseringen av utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, blant annet i lys av bestemmelsens forarbeider, og på egnet måte sørge for at unntaksadgangen ikke tolkes for strengt.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 82 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.44)

Votering i sak nr. 3, debattert 13. mars 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Torgeir Knag Fylkesnes, Ingrid Fiskaa, Freddy André Øvstegård, Kirsti Bergstø og Stina Baarne Hassel om offentlige skytjenester for kommunal sektor (Innst. 202 S (2022–2023), jf. Dokument 8:48 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3, mandag 13. mars

Presidenten: Under debatten har Grete Wold satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det videre arbeidet med utvikling av offentlige skytjenester inkluderer løsninger for kommunal sektor.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:48 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Torgeir Knag Fylkesnes, Ingrid Fiskaa, Freddy André Øvstegård, Kirsti Bergstø og Stina Baarne Hassel om offentlige skytjenester for kommunal sektor – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 84 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.07)

Votering i sak nr. 4, debattert 13. mars 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Tobias Drevland Lund og Hege Bae Nyholt om å sikre innsyn i alle offentlig finansierte velferdstjenester (Innst. 206 S (2022–2023), jf. Dokument 8:33 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4, mandag 13. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 4, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 5, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi hos private aktører som leverer velferdstjenester med offentlig finansiering.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen underlegge private virksomheter som driver offentlig finansierte velferdstjenester, samme krav om å følge arkivlova, offentleglova og forvaltningsloven som offentlige virksomheter, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle nødvendige forslag som sikrer dette.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.04)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:33 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Tobias Drevland Lund og Hege Bae Nyholt om å sikre innsyn i alle offentlig finansierte velferdstjenester – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sikrer offentlig innsynsrett i alle opplysninger, inkludert om økonomi og arbeidsforhold, som er nødvendige for å føre kontroll med kommersielle aktører som leverer offentlig finansierte velferdstjenester.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som sikrer åpenhet og innsyn i regnskap, kvalitetsindikatorer, bemanningssituasjon og pengestrømmer hos private kommersielle aktører som driver velferdstjenester med offentlig finansiering, samt at de endringer i sentrale deler av lovverket som er nødvendige for reelt innsyn i offentlig drift, også gjøres gjeldende for disse aktørene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at informasjon om eierskap i kommersielle selskaper som driver velferdstjenester med offentlig finansiering, er tilgjengelig, slik at det framkommer hvem som er ansvarlig for velferdstjenesten.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.42)

Votering i sak nr. 5, debattert 13. mars 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Endringar i havressurslova m.m. (administrativ inndraging og tilgang til opplysningar i Folkeregisteret) (Innst. 201 L (2022–2023), jf. Prop. 32 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5, mandag 13. mars

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i havressurslova m.m. (administrativ inndraging og tilgang til opplysningar i Folkeregisteret)

I

I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere (fiskerpensjonsloven) gjøres følgende endring:

§ 4 fjerde ledd oppheves.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) skal ny § 30 a lyde:

§ 30 a Tilgang til opplysninger i Folkeregisteret

Fiskeridirektoratet skal, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven. Direktoratet skal også ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret til utredning og produksjon av statistikk.

III

I lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) vert det gjort følgjande endringar:

§ 49 tredje ledd skal lyde:

Fiskeridirektoratet skal, utan hinder av teieplikt, ha tilgang til opplysningar i Folkeregisteret som er naudsynte for utøving av oppgåver etter denne lova. Direktoratet skal også ha tilgang til opplysningar i Folkeregisteret til utgreiing og produksjon av statistikk.

Noverande § 49 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 54 andre ledd skal lyde:

Departementet kan gje forskrift om

  • a. handsaminga av saker etter første ledd

  • b. kva for føresegner som er omfatta av første ledd

  • c. korleis verdien av fangst etter første ledd skal fastsetjast

  • d. om det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring av fangst etter første ledd

  • e. kva salslaga kan bruke midlar som nemnt i første ledd til

  • f. at brot på enkelte føresegner etter første ledd likevel ikkje skal medføre inndraging av fangst.

IV

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan fastsetje at dei enkelte føresegnene skal ta til å gjelde til ulik tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 14. mars 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2023 under Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (nytt Nansen-program for Ukraina og ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger) (Innst. 218 S (2022–2023), jf. Prop. 44 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Forslag nr. 3 har kommet til erstatning for forslag nr. 2, som ble trukket.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge til rette for samhandling mellom humanitær innsats, langsiktig utviklingsinnsats og fredsarbeid i Nansen-programmet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

140

Utenriksdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

5 000 000

fra kr 133 383 000 til kr 138 383 000

159

Regionbevilgninger

73

Ukraina og naboland, kan overføres, økes med

7 495 000 000

fra kr 1 975 000 000 til kr 9 470 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

79

Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 1 og 47, kap. 1720, post 1, og kap. 1760, post 1 og 45, økes med

4 373 000 000

fra kr 572 000 000 til kr 4 945 000 000

1720

Forsvaret

1

Driftsutgifter, økes med

347 000 000

fra 35 432 556 000 til 35 779 556 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45,økes med

14 000 000

fra 2 106 718 000 til 2 120 718 000

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

140

Utenriksdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med …

5 000 000

fra kr 133 383 000 til kr 138 383 000

159

Regionbevilgninger

73

Ukraina og naboland, kan overføres, økes med …

7 495 000 000

fra kr 1 975 000 000 til kr 9 470 000 000

119

Økonomisk støtte til Ukraina

70

(Ny) Økonomisk støtte til Ukraina i form av frie midler, kan overføres, bevilges med …

4 373 000 000

1720

Forsvaret

01

Driftsutgifter, økes med …

347 000 000

fra 35 432 556 000 til 35 779 556 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

01

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45, økes med …

14 000 000

fra 2 106 718 000 til 2 120 718 000»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Rødt ble innstillingen vedtatt med 93 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.51)

Videre var innstilt:

II

I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

Utenriksdepartementet

150

Humanitær bistand

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med

1 200 000 000

fra kr 3 901 289 000 til kr 5 101 289 000

153

Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

70

Flyktninger og internt fordrevne, kan overføres, økes med

1 000 000 000

fra kr 1 320 000 000 til kr 2 320 000 000

72

Bærekraftige løsninger og vertssamfunn, kan overføres, økes med

300 000 000

fra kr 809 504 000 til kr 1 109 504 000

159

Regionbevilgninger

75

Afrika, kan overføres, økes med

600 000 000

fra kr 2 381 193 000 til kr 2 981 193 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres, økes med

1 500 000 000

fra kr 1 651 966 000 til kr 3 151 966 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

70

Verdensbanken, kan overføres, økes med

400 000 000

fra kr 1 276 318 000 til kr 1 676 318 000

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.14)

Videre var innstilt:

III

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet kan pådra forpliktelser til sivil og militær støtte gjennom Nansen-programmet for Ukraina innenfor en samlet ramme på 75 mrd. kroner i perioden 2023–2027.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

IV

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2023 innenfor rammen av Nansen-programmet kan foreta donasjoner av materiell fra forsvarssektoren som anses som særlig viktig for å bidra til Ukrainas forsvarskamp. Helhetlige vurderinger av konsekvensene for Forsvarets operative evne og nasjonal beredskap skal ligge til grunn for regjeringens beslutninger om slike donasjoner. Innenfor gjeldende samtykke skal beslutninger om donasjoner fra forsvarssektoren ikke gå ut over en tilstrekkelig nasjonal responsevne.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 93 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.06)

Presidenten: Sakene nr. 2 og 3 var interpellasjoner.

Votering i sak nr. 4, debattert 14. mars 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Grete Wold, Ingrid Fiskaa, Andreas Sjalg Unneland og Marian Hussein om en tillitsreform i Arbeidstilsynet (Innst. 196 S (2022–2023), jf. Dokument 8:70 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en gjennomgang av Arbeidstilsynet for å vurdere hensiktsmessig organisering, ressurser, funksjoner og kompetanse.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i revidert nasjonalbudsjett 2023, med forslag om å etablere flere a-krimsentre der man samlokaliserer Arbeidstilsynet, Nav, politiet og Skatteetaten for å avdekke arbeidslivskriminalitet mer effektivt.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en tillitsreform i Arbeidstilsynet, med mål om å avvikle unødvendig måling og kontroll og sikre økt medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forslag til statsbudsjett for 2024 med en opptrappingsplan for å øke antall inspektørstillinger i Arbeidstilsynet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 84 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.07)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under Arbeidstilsynets kontroller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

II

Stortinget ber regjeringen utrede forslag som sikrer Arbeidstilsynet adgang til å hente informasjon fra flere aktører, en såkalt tredjepart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

III

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 5, debattert 14. mars 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Grete Wold, Kathy Lie, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om å hindre urimelig tilbakebetaling for uføre som får seg jobb (Innst. 195 S (2022–2023), jf. Dokument 8:76 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at uføre som kommer i arbeid, ikke skal få urimelige tilbakebetalingskrav for allerede utbetalt uføretrygd. Endringen må ikke innebære at dagens fribeløp svekkes eller fjernes.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Forrige kapittel