Stortinget - Møte torsdag den 9. mars 2023

Dato: 09.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 191 S (2022–2023), jf. Dokument 8:40 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:26:34]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Birgit Oline Kjerstad og Hilde Marie Gaebpie Danielsen om ein ny skogpolitikk (Innst. 191 S (2022–2023), jf. Dokument 8:40 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for samarbeidet.

Det er ingen tvil om at skogen er viktig, for naturmangfoldet, for klimaet, for folkehelsen, for verdiskaping, for spredt bosetning og av en rekke andre grunner. Skogen i Norge står i en historisk tradisjon der den er brukt – brukt av grunneiere for å bygge nye våningshus og brukshus, brukt av industrien for å skape bærekraftige og fornybare produkter, brukt som rekreasjon for allmennheten, brukt som en del av løsningen på klimautfordringene og brukt for å sikre habitater og leveområder for dyr, arter og organismer. Men norske skoger er ikke for mye brukt, de er forvaltet gjennom generasjoner. Der våre oldefedre hogg, plantet våre besteforeldre, og der hogger, planter, skjøtter og verner vi i dag, når det er nødvendig.

Over en tredel av landets skogarealer har i dag en bestandsalder på over 100 år, og i godt over 100 år har vi her i landet overvåket skogene våre gjennom Landsskogtakseringen, den første i verden for å overvåke utviklingen i skog i nasjonal skala. Landsskogtakseringen viser at norske skoger har tredoblet seg på 100 år samtidig som vi har tatt ut store mengder. Differansen mellom hogst og tilvekst er den direkte årsaken til en stor økning av trær med store dimensjoner og gammel skog. Rundt 5 pst. av norske skogarealer er allerede vernet, og skogeierne melder inn stadig nye områder for frivillig vern. I tillegg setter skogeierne av nøkkelbiotoper for å ivareta arters livsmiljø, og i dag har vi over 71 000 små og store sånne biotoper.

Jeg synes også i denne debatten at det er viktig å peke på det norske familieeide skogbruket som en suksess i forvaltningen av skogen. Det sikrer forutsigbarhet, langsiktig forvaltning og et generasjonsperspektiv framfor kortsiktige kapitalinteresser. Den modellen har bidratt til å opprettholde og utvikle det biologiske mangfoldet i norske skoger. Skogeierne har selv vært initiativtakere til en egen sertifiseringsordning, PEFC, som har vært avgjørende viktig. Den stiller krav til hva man kan gjøre før, under og etter hogst. Blant annet kreves det at man sørger for en foryngelse av skogen, at det skal legges igjen død ved, og at man setter igjen kantsoner og regulerer sprøytemidler.

Skogen er framtiden – ikke under en osteklokke, men gjennom fortsatt bruk i en forvaltertradisjon i et generasjonsperspektiv. Det er ikke sånn at regjeringspartiene ikke ønsker å se på kunnskapsgrunnlaget. Tvert imot er regjeringspartiene opptatt av å øke kunnskapsgrunnlaget, men det må være et riktig kunnskapsgrunnlag. Det arbeidet er vi allerede i gang med. Derfor har regjeringspartiene tenkt at vi kommer til å støtte forslag nr. 1, for det er et arbeid som allerede er i godt i gang, og da er det også rart å stemme imot det. Så herved varsler jeg at vi kommer til å stemme for forslag nr. 1, og for øvrig gleder jeg meg til å følge debatten.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Skognæringen er viktig for Norge. Et aktivt og lønnsomt skogbruk har betydning for bosetting, sysselsetting, næringsutvikling og ikke minst for å løse klimautfordringene. Skogen tar opp halvparten av de samlede norske klimagassutslippene. Det er også her omtrent 60 pst. av alle arter i Norge er, og 48 pst. av de truede artene. Nettopp derfor har vi utviklet miljøstandarder for det praktiske skogbruket over mange år.

Miljøinnsatsen i skogbruket har økt de siste 20 årene, og skogbruket gjør mye for å identifisere nye livsmiljøer og truede naturtyper. Takket være bl.a. god forvaltning av skogressursene har Norges skogvolum og arealene med gammel skog økt de siste hundre årene. Skognæringen har frivillig kartlagt og avsatt ulike livsmiljøer i mer enn 71 000 nøkkelbiotoper. Det er ca. 1,1 pst. av det produktive arealet, som da ikke er vernet på andre måter og står urørt uten kompensasjon.

Høyre opplever at det er solid oppslutning rundt selve systemet for registrering av miljøverdier i skog, og at det er vitenskapelig basert, men at det har vært uenighet om hvordan registreringene gjennomføres. Vi er åpne for at det kan være svakheter i måten miljøverdier blir kartlagt og registrert på i norske skoger i dag. Vi tror det er klokt, for å sikre tillit til hvordan miljøregistreringen foregår, at man har en gjennomgang, og jeg er glad for at regjeringspartiene nå sier at de vil stemme for forslag nr. 1, nettopp for å sikre at man kan få tillit til systemet.

I 2021 fikk vi en faglig rapport fra Landbruks- og matdepartementet om den eldste skogen og nøkkelbiotopene, og de har sammen med skognæringen utredet hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige for å øke ivaretakelsen av nøkkelbiotoper. Da har man bl.a. sett på at for å styrke tilliten og kvaliteten til miljøregistreringene kan det være behov for økt uavhengig kontroll av miljøkartleggingen og registreringen og økt kompetanse benyttet i kartleggingen. I dag foretas det først og fremst stikkprøvekontroll knyttet til tilskuddsordninger for å drive miljøkartlegging, altså at man faktisk har gjort miljøkartleggingen, men sjelden feltundersøkelser og stikkprøvekontroll av selve kartleggingen. Det kan være noe regjeringen kan vurdere når man nå tar en gjennomgang.

Jeg må si at flere av tiltakene som SV foreslår her i dag, vil skape store vanskeligheter for skogbruket. Søknadsplikt for all flatehogst vil medføre et omfattende byråkrati. Det vil også bety at man i realiteten båndlegger areal som ikke er vernet gjennom frivillig vern. For oss i Høyre er det viktig å understreke at frivillig vern har vist seg å være treffsikkert, billigere og mye mindre konfliktfylt og er noe man bør følge opp, Med det tar jeg opp forslaget Høyre har sammen med Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har teke opp det forslaget ho refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Skogbruk er og blir ei viktig framtidsnæring, og fotosyntesen i skogen er ein viktig nøkkel for å handtere klimaendringar, lagre karbon og gje oss byggemateriale og biomasse. Skogeigarane er viktige for å forvalte skogane, og eg er glad for det gode samarbeidet som har vore når det gjeld ordningar om frivillig skogvern. Det må vi byggje vidare på.

Det frivillige skogvernet har vore underfinansiert og prøvt kutta av den eine regjeringa etter den andre, og difor har det gått for seint. Vi fekk eit vedtak i Stortinget i 2017, der vi skulle verne 10 pst. av skogen. Når ein ser på korleis vernet er, er det ujamt fordelt. I dei områda som har vore mest utsette for flatehogst, og der vi har lite gamal skog igjen, er det største problemet at viktige biotopar forsvinn.

Det er alvorleg når det blir stilt kritiske spørsmål om dette miljøregistreringssystemet i skogbruket – som næringa sjølv forvaltar – og det blir dokumentert at her er det ting som ikkje blir gjort godt nok. Det alvorlege med det er at det nettopp er skogeigarane som ikkje får det dei har betalt for, og som heller ikkje greier å oppfylle kravet i § 4 i skoglova, om at dei skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til desse. Det blir eit sertifiseringssystem som ikkje fungerer etter hensikta, om ikkje denne miljøregistreringa er god nok. Eg trur ikkje dette er vond vilje frå skogeigarane, men eg trur det rett og slett er ein svikt i systemet. Det blir for lettvint å ta lett på det.

I andre sertifiseringssystem som også skal vere grunnlag for at ein skal levere produkt som er berekraftige, og at kundane skal vite at det ein kjøper, er produsert på ein berekraftig måte, blir det faktisk karakterisert som svindel om desse sertifiseringssystema ikkje er oppfylte etter dei krava som er der. Desse 27 krava i MiS-systemet er godt forankra fagleg, og det er stor einigheit om dei, men det er oppfølginga av dei som er blitt for dårleg.

Det er difor vi fremjar denne saka, fordi det hastar slik med å få eit representativt vern, særleg i dei områda som har gamal skog, som ikkje har vore flatehogd etter moderne metodar, og for at veldig mykje av det biologiske mangfaldet som er raudlista, nettopp er i desse områda.

Med dette tek eg opp forslaga vi har saman med andre i denne saka, og eg vil òg opplyse om at vi subsidiært vil støtte forslag nr. 1.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg gjentar sikkert meg selv, men noen av de målene som Norge har sluttet seg til gjennom naturavtalen, er å stanse tapet av biologisk mangfold, sikre 30 pst., representativt vern og ha en bærekraftig forvaltning av arealene.

I Norge er 38 pst. av fastlandet dekket av skog. Norge jobber for vern av verdens skoger, bl.a. gjennom å gi støtte til vern av regnskog i andre land. Samtidig som vi gjør det, står det ikke så bra til hjemme i de norske skogene. Halvparten av de rødlistede artene i Norge lever i skog. Nesten 85 pst. av disse artene er negativt påvirket av skogbruk.

Bare 2,4 pst. av skogen i Norge er eldre enn 160 år. Denne gamle skogen er ekstra viktig for det biologiske mangfoldet, og likevel hogges det fortsatt der. Norge gir subsidier til med kirurgisk presisjon å hogge noe av den mest verdifulle skogen vi har, rent biologisk, gjennom å subsidiere hogst i bratt terreng og skogbilveier inn i områder som ikke har vært flatehogd tidligere. Å stanse denne subsidiebruken vil være i tråd med den internasjonale naturavtalen vi har sluttet oss til.

Skog er ikke bare levested for mange arter, skogen utgjør også en viktig naturlig beskyttelse mot ras, flom og skred. Vi har i dag ingen oversikt over hvilke deler av skogen som bidrar til akkurat det, og det bør kartlegges.

Å ta tak i skogvernet er et veldig enkelt sted å begynne hvis vi mener alvor med naturavtalen. Frivillig skogvern er populært blant både miljøvernere og skogeierne, men med dagens tempo vil ikke det arbeidet monne. Vi er helt avhengig av at regjeringen trapper opp det arbeidet i stedet for å kutte i skogvernet – eller foreslå å gjøre det – hver eneste gang de legger fram budsjett. Det er tydeligvis lettere for regjeringen å feire disse internasjonale miljøavtalene enn å følge dem opp her hjemme.

Når regjeringspartiene stemmer ned mange av de gode forslagene, gjør det meg pessimistisk på vegne av den stortingsmeldingen regjeringen selv har varslet om å følge opp den internasjonale naturavtalen. Hvis vi «eier skogene, slik barnet eier si mor», som dikteren Hans Børli har formulert det – det synes jeg ikke bare er vakkert, jeg synes også det er sant – kan vi ikke fortsette å hogge ned den mest verdifulle skogen.

Med dette tar jeg opp forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har teke opp det forslaget ho refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Selv om det bare er ett forslag som nå får flertall i denne saken, kommer det en ny skogpolitikk. Vi skrev under en naturavtale nå rett før jul. Den sier at vi skal verne mer. Vi har også stortingsvedtak om at vi skal verne 10 pst. skog. Siden vi skal verne 30 pst. natur innen 2030, bør det nå settes et tydelig mål om at vi skal nå de 10 pst. før 2030.

Det er ikke slik at frivillig skogvern, slik det ble nevnt tidligere, er blitt redusert de siste årene. Tvert imot – det ble doblet fra 2013 og utover. Nå er egentlig utfordringen om SV klarer å øke det, med en regjering som foreslår å kutte det, i hvert fall i de budsjettene de har lagt fram så langt.

Naturavtalen setter noen helt tydelige krav, som å stoppe miljøødeleggende subsidier til skogsbilveier og hogst i bratt terreng. De må nå få en avslutning før 2030.

Vi har også klimaavtalen med EU – som jeg har snakket om tidligere, og det med arealbruksendringer og skogsdrift er en viktig del av den – der vi ikke bare skal redusere utslipp, men også binde mer CO2.

Det er viktig at vi ikke bare må se på hvordan vi skal verne mer, men også på at 100 pst. av skogen må drives mer miljøvennlig. PEFC-standarden er bra, det er bra med de 27 kravene som er i den, og den skal også nå forsterkes. Det som ikke er bra, er at det ikke får noen konsekvenser om man bryter standarden, så det håper jeg også man ser på i denne forskriften som må endres – som det er et forslag om her – slik at det får konsekvenser om man bryter denne standarden. Det gjør det ikke i dag.

Når det gjelder miljøregistreringer, er det viktig at dette nå i framtiden foretas av uavhengige fagpersoner. Da må man også, når det nå blir flertall for forslag nr. 1 – og det er bra – se på alle disse elementene framover. Da er det også viktig å se på søknadsplikt for all flatehogst og meldeplikt for all hogst i gammel naturskog.

Vi har en pågående forhandling i EU om en ny skogstrategi. Fra Venstres side vil vi si at når det blir enighet om den, og nye krav også blir gjeldende i Sverige og Finland, vil det være veldig rart hvis Norge ikke har de samme miljøkravene som EUs skogstrategi kommer til å stille i Sverige og Finland.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Om man ser på et europakart over noenlunde uberørt natur, vil man se et europakart som i det store og hele er grått. Ett lite unntak er bl.a. her oppe i nord, hvor man finner en og annen grønn flekk. Hvis vi av og til tenker at vi har noe natur å ta av, ser vi ikke det store bildet. Av og til ser vi ikke skogen for bare trær. Skogen er nemlig leveområde for de fleste artene våre og et viktig rekreasjonsområde for mennesker. Skogen har også egenverdi.

Samtidig er fornybare ressurser fra skogen viktige, bl.a. som energikilde og som råstoff i mange ulike produkter. I årene som kommer, må vi høste av skogen på en måte som øker det biologiske mangfoldet og skogens evne til å binde karbon. Vi i De Grønne vil ta hensyn til både natur, næring og friluftsliv i skogpolitikken, men vi ser at hensynet til natur og friluftsliv må vektes langt sterkere enn det gjøres i dag, for skogen er også det vi ikke ser. Det er et mylder av liv i bakken. Det er lett å tenke at det bare er trestammen vi ser på, som binder karbon, men det meste av karbonet som blir bundet i skogen, lagres i bakken. De enorme nettverkene av trerøtter og sopptråder bidrar til denne langtidslagringen, og de trues av flatehogst og andre arealendringer.

Dessverre er skog det økosystemet som kommer dårligst ut i vurderingen av hvordan det står til i naturen vår. I Norsk rødliste for arter 2021 slås det fast at om lag halvparten av de utrydningstruede artene i Norge trues nettopp av skogbruk. Det er derfor behov for en ny skogpolitikk, som tar mer hensyn til skogen selv, som ser helheten på en ny måte, og som støtter de skogeierne som ønsker å ta vare på naturverdiene i skogen sin – og som ikke i dag får tilstrekkelig støtte fra staten.

Vi i De Grønne mener at det må settes tydelige mål for vern av skog, og at regjeringen må legge fram en opptrappingsplan for å nå målet om 10 pst. vern av skog, som Stortinget tross alt har vedtatt. Skal vi verne mer skog, må vi vite hva som er der, og hvor det er. Den eldste skogen er ikke tilstrekkelig kartlagt, og det er nødvendig med en opptrapping av kartleggingen. Økt satsing på kartlegging vil også sørge for at vi tar vare på verdifull skog, samtidig som det bidrar til forutsigbarhet for næringen.

Skogen skal ikke bare tas vare på for å få profitt i dag, den må tas vare på for alle, for alltid. For å få til det trenger vi en ny skogpolitikk. Jeg setter stor pris på at det nå ser ut til å bli flertall for forslag nr. 1.

Statsråd Sandra Borch []: I dag behandler Stortinget et representantforslag fra SV om behovet for en ny skogpolitikk. I mitt svar til energi- og miljøkomiteen i denne saken har jeg begrunnet hvorfor jeg er uenig i disse forslagene. Jeg vil også si at representantforslaget tegner et bilde av tilstanden i norsk skog som jeg ikke kjenner meg igjen i. De norske skogene er verdifulle både som viktige leveområder for biologisk mangfold, som rekreasjonsområder for befolkningen og ikke minst som en ressurs for råvarer, arbeidsplasser og lokal, regional og nasjonal økonomisk verdiskaping.

Dette krever en god og helhetlig forvaltning som omfatter både bruk og vern. Landsskogtakseringen, som har overvåket de norske skogressursene i over 100 år, viser at den årlige tilveksten i skogen i dag er på over 24 millioner m³, samtidig som vi vet at den årlige hogsten ligger mellom 10 millioner m³ og 13 millioner m³.

Landsskogtakseringens statistikk viser at vi får mer skog, vi får mer gammel skog, vi får flere store og gamle trær, og vi får mer dødt trevirke. Den systematiske kartleggingen som har pågått i over 100 år, viser at viktige livsmiljøer for det biologiske mangfoldet har en positiv utvikling.

Skogen skal forvaltes bærekraftig. Dette er nedfelt i skogbruksloven. I tillegg følger skognæringen internasjonale kvalitetssystemer som har egne nasjonale standarder. Dette er kvalitetssystemer som tilsvarer kvalitetssystemer som er i andre bransjer. Her er bærekraft et helt sentralt tema. Den samlede forvaltningen av natur i Norge skal også sikre vern og beskyttelse av viktige naturverdier. Vi har vernet om lag 5 pst. av skogarealet i Norge, noe som utgjør over 6 000 km². Dette er et areal som er større enn tidligere Akershus fylke. Det er samtidig viktig å minne om at Stortinget har fastsatt et langsiktig mål om at vernet skal økes til 10 pst. av det norske skogarealet.

Skogen er en viktig ressurs som må forvaltes klokt ut ifra mange hensyn. Dette innebærer bl.a. at vi må bygge politikken på at den også skal tjene kommende generasjoner på en god måte. Skogen er et kinderegg: Det er god distriktspolitikk, det er god klimapolitikk, og det er også med på å skape arbeidsplasser. Vi har en viktig skogindustri, som er viktig å ivareta i den politikken vi utformer framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden var inne på målet om 10 pst. skogvern fra naturmangfoldmeldingen i 2016. Nå som vi har en naturavtale som sier at vi skal ha 30 pst. vern av natur før 2030, og vi har et vedtak om 10 pst., blir mitt spørsmål: Er statsråden villig til å sette et tydelig mål for at vi når 10 pst. før 2030, som et ledd i oppfølgingen av avtalen om naturmangfold fra Montreal?

Statsråd Sandra Borch []: Dette er et område som også går inn på klima- og miljøministerens område, og som jeg fulgte debatten rundt i stad. Jeg mener at 10-prosentmålet absolutt er viktig, men vi må også finne ut av hvilken skog vi skal verne. Vi er opptatt av å ivareta den produktive skogen, som kan bidra til arbeidsplasser ute i distriktene, som kan bidra til mer industri. I tillegg mener jeg at balansegangen her på bruk og vern kommer til å bli viktig i den politikken som skal utformes. Jeg kan ikke stå her og forplikte meg, regjeringen eller Stortinget til å nå et mål i 2030, men vi har en ambisjon om å nå 10-prosentmålet, og det er noe regjeringen jobber med.

Ola Elvestuen (V) []: En annen del av naturavtalen er at man skal stoppe miljøødeleggende subsidier. Da kommer vi rett inn på den støtten vi gir til skogsbilveier, og da særlig skogsbilveier inn i bratt terreng, hvor det ellers ikke ville blitt hogd, fordi det ganske enkelt ikke er lønnsomt. Ser statsråden at den støtteordningen nå vil måtte tas bort, og at dette må gjøres før 2030?

Statsråd Sandra Borch []: Regjeringen har en klar ambisjon i Hurdalsplattformen om å lage en transportstrategi også for skogsbilveier. Det er naturlig å gjøre sånne vurderinger der. Jeg vil også si at når jeg er ute og reiser og møter særlig representanter fra skognæringen, peker de på viktigheten av å tilføre midler til nettopp skogsbilveier for å bygge opp en industri som har et stort potensial. Når vi skal lage denne transportstrategien for skogsbilveier, vil det gjøres prioriteringer der, hvor dette vil være en naturlig del å ta opp i det arbeidet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I vinter var det fleire dokumentarar på NRK som sette veldig store spørsmålsteikn ved om miljøregistreringa i skogbruket er god nok, og eg synest at mykje av det som kom fram der, var bekymringsfullt. Då blir eg veldig nysgjerrig: Er det nokon som helst slags kontroll av at ting går for seg slik det skal gjerast i forbindelse med hogst, og særleg då flatehogst?

Statsråd Sandra Borch []: Vi er hele tiden opptatt av å gjøre forbedringer, men samtidig vil jeg si at det også er gjort mye fra næringen selv. I tillegg har regjeringen satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra mitt departement, men også fra Klima- og miljødepartementet, som har levert en rapport der det pekes på tiltak innenfor både opplegget for miljøregistrering og opplegget for Landsskogtakseringen. Vi er hele tiden opptatt av og ute etter å gjøre forbedringer, men samtidig kan vi ikke lage ordninger som gjør at det blir veldig byråkratisk, og at vi er nødt til å dokumentere enhver lille ting vi gjør. Det vil også være med på å utfordre den skogindustrien vi har i Norge. Men vi ser selvfølgelig hele tiden på forbedringer innenfor de systemene vi har.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Flatehogst er ein type hogst som skjer med moderne maskiner. Eg har sjølv sett korleis det har sett ut i mitt lokalsamfunn etter at desse maskinene har vore der – og til og med teke ned skog som grunneigaren hadde sagt at dei ikkje skulle ta. Når ein snakkar om skognæringa, er det forskjellige delar ein snakkar om.

Det er også ny kunnskap rundt karbonbinding, rundt biologisk mangfald og rundt denne måten å drive skog på som eg er litt ute etter å vite om regjeringa tenkjer at ein kanskje må sjå på på nytt. Eg har fått vite at ein også kan drive skogen på ein annan måte, at ein får auka verdien på tømmeret mykje meir ved å drive ein annan type skogdrift enn denne plantasjedrifta som har vore gjeldande dei siste tiåra.

Statsråd Sandra Borch []: Jeg vil mene at det er uklokt å innføre forbud mot flatehogst, som det representanten har tatt til orde for. Det vil få store konsekvenser for skognæringen der ute. Samtidig mener jeg at vi er nødt til å se på de ordningene vi har i dag. Ordningen med frivillig skogvern fungerer på en god måte. Nå ser vi at den største utfordringen er køen i systemet. Den jobber vi med å få ned, og det er en prioritert oppgave som må følges opp videre, men når vi nå skal utforme en politikk, er det viktig at vi har en balanse mellom bruk og vern. Vi har også sett sterke reaksjoner fra skognæringen når det gjelder representantforslaget som kommer fra SV her i dag, men vi er opptatt av å ha en god balansegang i den politikken vi utformer, i skjæringspunktet mellom bruk og vern.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi er bekymret for miljøeffekten av mange av de subsidiene man har i ordningen per i dag. Når vi snakker med mottakerne av disse subsidiene og spør om det er et eller annet godt som kan komme ut av dem, er et eksempel som av og til nevnes, at noen subsidier kan brukes til å ta ut invaderende arter, som f.eks. sitkagran. Et spørsmål til statsråden vil da være: Kunne man hatt mer målrettede subsidieordninger, som f.eks. gikk på å lette uttak av invaderende arter som sitkagran, istedenfor en del av de subsidieordningene man har per i dag, som fort kan risikere også å gå ut over truet gammel skog?

Statsråd Sandra Borch []: Som statsråd fra Nord-Norge kjenner jeg godt til sitkagranen.

Jeg vil si at den fleksibiliteten vi har i støtteordningene, også er en av suksessfaktorene for skognæringen. Jeg er opptatt av at vi er nødt til å se på rødlistede arter, den type forvaltning, men å si at den type initiativ ikke skal få støtteordninger, er jeg skeptisk til. Jeg mener nemlig at det virkemiddelapparatet vi har i dag, fungerer godt, og så skal vi – i dialog med næringen og andre aktører – selvfølgelig se på om det er mulig å forbedre de ordningene vi allerede har i dag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed over.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Skogen har mennesker levd av, i og med siden tidenes morgen. Skog er viktig og kommer også til å bli viktigere framover, men skogen skal kultiveres, den skal nyttes, og den skal drives bærekraftig. SVs forslag vil gi motsatt effekt. Det vil gi dårligere forvaltning, dårligere kultivering og mer skog som råtner på rot. Man vil ikke få noen klimautslippsreduksjoner og ei heller bedre naturvern med SVs forslag.

De vil derimot gi mer byråkrati og store negative konsekvenser for skogbrukets drift, ansatte og arbeidsplasser og ikke minst for utbyttet og utnyttelsen man får av dagens skog. Man ble litt lyrisk her i sted med noen dikt. Jeg tenkte jeg skulle følge opp med å si at veien til et meget varmt sted er brolagt med gode intensjoner.

Det ser man også på EUs diskusjoner om ny skogpolitikk, som vil kunne berøre en aktør for fornybar energi, fornybart drivstoff, på Åmli i Agder, som jeg representerer. Nå er det ikke helt avklart hvordan dette blir, men hvis et av forslagene vedtas, blir det begrensninger på hva skogen kan benyttes til, og slike prosjekter, der man utnytter restavfall og lager miljøvennlig drivstoff, kan stoppes.

Det samme gjelder den typen politikk som foreslås her. Den vil gi dårligere forvaltning og motsatt effekt og resultat enn man forventer. Ung skog i vekst tar opp mye CO2 og gir et godt og effektivt skogbruk, og man får mye råstoff man kan bruke. Effektivt skogbruk vil gi mer fornybar biomasse, og redusert tilgang på norsk tømmer vil i tillegg kunne medføre økt import, økte transportkostnader, økte transportutslipp og ikke minst økt press på skogbruket i land som har vesentlig dårligere regulering enn Norge. Det er altså ingenting fornuftig med det.

Frivillig skogvern, fokus på økt påskoging og fornuftig forvaltning og kultivering er derimot det vi behøver.

Fremskrittspartiet støtter også forslag nr. 1, som flere andre partier.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Per Olav Tyldum (Sp) []: La meg først få lov til å takke forslagsstillerne for at de bringer debatten om skog til stortingssalen. Det er en av de aller viktigste næringene vi har her i landet, men kanskje den som er aller minst debattert. Det er et paradoks.

Til grunnlag for saken foreslås en ny skogpolitikk med bl.a. nye, omfattende registreringer, forbud mot flatehogst i påvente av vern og en ny utredning med mål om en ny forvaltning. Når forslagsstillerne ønsker å sikre naturskog, er løsningen å etablere næringsuavhengige, fagbiologiske registreringer. Jeg opplever at forslagsstillerne er kritiske til dagens skogforvaltning og til grunnlagsarbeidet som gjøres rundt registreringen i dag, og mener at arbeidet ikke holder god nok kvalitet eller ikke er omfattende nok. Det er jeg uenig i. Jeg mener statsråden tilbakeviser slike påstander og begrunner det i et langt og innholdsrikt svarbrev til komiteen.

Skognæringen gjør en god jobb i dag og har god kunnskap om den eldste skogen og de viktigste områdene for biologisk mangfold. Vi har nærmest doblet tilveksten på 100 år. Vi har mer naturskog og mer av de aller viktigste miljøene for sjeldne og truede arter enn noen gang.

Norske skogeiere og norsk industri har lang tradisjon og har utviklet en næring basert på bærekraftig forvaltning. Det norske tømmeret kommer fra et aktivt skogbruk med et kvalitets- og kartleggingssystem som er vitenskapelig basert. Dagens regime kan sikkert forbedres på noen av punktene, men jeg opplever at næringen ivaretar naturmangfoldet samtidig som det skapes verdier av skogen.

Vår tids utfordringer handler om klimaendringene, og jeg mener et aktivt og forsvarlig skogbruk har gode løsninger og mange muligheter. Stortinget har pekt på skogens betydning for å nå klimamålene våre. Derfor trenger vi all den kompetanse, kapasitet og ansvarlighet som næringen legger for dagen, men vi må stadig være på søken etter ny kunnskap.

Skogen har skapt mange arbeidsplasser i distriktene, med imponerende verdiskaping og industriell utvikling. Jeg mener vi bør gi næringen ros for sin innsats for å forvalte, forbedre og sikre vår skog for framtidige generasjoner. Det skal vi støtte, men jeg anbefaler ikke å stake ut en ny kurs for en ny politikk.

Yngve Sætre (H) []: Skog er en fantastisk ressurs for landet vårt. Den fanger halvparten av våre klimagassutslipp. Den huser 60 pst. av våre arter. Den gir en førstehåndsverdi på ca. 58 mrd. kr årlig, og den sysselsetter totalt om lag 25 000 arbeidstakere. Samtidig er mulighetene i skogbruket enorme. Nøkkelen er et aktivt skogbruk som kan ta en større rolle i det grønne skiftet. Vi kan lage nye produkter av tre av skogen, erstatte produkter laget av fossilt materiale, med skogsråstoff, og bruke skogen mer aktivt i klimakampen.

For å peke ut veien videre for skogbruket bør vi kjenne til historien. Norsk skogpolitikk de siste 100 år har vært en suksess. Rundt år 1900 ble det laget en bevisst strategi som har ført til at det stående volumet har tredoblet seg, og tilveksten har mer enn doblet seg. Rundt år 2000 ble det innført et system med miljøregistreringer og en justering av skogbehandlingen. Dette har gitt gode resultater for biologisk mangfold. Arealet med gammel skog er mer enn doblet, mengden død ved er økt betydelig, og det har vært en nedgang i antall arter som er truet i skog.

I disse dager innfører skogbruket en ny miljøstandard. Den har bl.a. høyere mål for lukkede hogster. I praksis er all norsk skog sertifisert etter PEFC-standarden. Norge er det landet i Europa som har høyest andel sertifisert skog.

Skogbruket gjør en stor innsats for miljø og klima i dag, men må, som alle andre, være innstilt på å gjøre enda mer. Samfunnet skal stille klare miljøkrav til skogbruket, men det må gjøres med tillit til skognæringen og med respekt for privat eiendomsrett. Det må gjøres ved å justere dagens system, ikke ved å snu det opp ned. Vi må ikke helle barnet ut med badevannet.

Forslaget fra SV vil bremse skogbruket og ta det i feil retning. Det vil gi mer byråkrati, lavere produksjon og svekke skogens rolle i klimakampen. Det tjener verken miljøet, samfunnet eller klimaet på.

Skogpolitikken må fortsatt sikre en god balanse mellom verdiskaping og klima- og miljøhensyn. Som en del av balansen skal vi sikre at skogbruket ivaretar viktige miljøverdier. Høyre fremmer derfor et forslag om å gjennomgå registreringssystemet for å sikre at det holder god kvalitet. Hovedpoenget er fortsatt at skogen skal brukes. Vi må ha et aktivt og bærekraftig skogbruk for å nå våre mål i det grønne skiftet.

Guro Angell Gimse (H) []: Landbruksministeren sa det veldig godt: Skogen er et kinderegg. Den lagrer 50 pst. av alle utslipp der den står. I tillegg lagres CO2 i selve treproduktene som lages av skogen, og substitusjon er også en del av klimakuttene, ved at tre erstatter produkter som har et høyere klimaavtrykk, som f.eks. betong og stål. Substitusjon er anerkjent av både FN og IPCC, som er FNs klimapanel.

Vi må sørge for å ha et bærekraftig skogbruk som har tillit i befolkningen. De såkalte MiS-registreringene, om miljøkartlegging i skog, er nå beheftet med tvil. Her er det behov for å få fakta på bordet, og derfor har vi i Høyre fremmet et forslag om det.

Jeg har lyst å snakke om påskoging, som SVs forslag ikke nevner. Påskoging dreier seg om å plante skog på arealer som gror igjen. Den siste store påskogingen skjedde i Norge etter krigen – den store skogreisingen. Det ble da politisk vedtatt at man skulle legge til rette for en storstilt planting av skog. På mange av stedene det ble plantet, hadde det ikke vært skog på over 100 år, etter en periode med avskoging på 1700- og 1800-tallet. Det var faktisk betraktelig mindre skog i Norge på begynnelsen av 1900-tallet enn det er i dag.

Skogreisingen hadde til hensikt å bygge landet på sikt. Politikerne ønsket å skaffe til veie råstoff til industrien. Klimabidraget hadde ikke politikerne noen bevissthet rundt. Det kom først på 1990-tallet. Nå når vi vet hvor viktig skogen er for klimaet, burde vi satse enda mer på påskoging. Vi har i dag snakket veldig mye om å bevare den bioressursen vi har, men vi bør snakke mye mer om økt planting og påskoging, på vegne av generasjonene som kommer, om 60, 70 og 80 år.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er med stor glede eg registrerer at det er ein tverrpolitisk entusiasme for skog, for den deler eg veldig som SV-ar. Den påskoginga har eg vore med på, eg har vore med på å øydeleggje ganske mykje god natur med å plante sitkagran, som har gjort det heilt ugjennomtrengeleg. Den skogen kjem heller sannsynlegvis aldri til verken å bli stelt eller hogd. Den blir sikkert registrert som gamal skog ein gong i tida, men godt biologisk mangfald er det ikkje. Her er dette bildet samansett.

Eg registrerer også at fleire tenkjer at vi vil ha totalforbod mot flatehogst. Då må eg nyansere desse forslaga våre litt, for det vi føreslår, er at det skal vere ei søknadsplikt for flatehogst, sånn at ein kan få vurdert det etter plan- og bygningslova og naturmangfaldslova før ein høgg. Grunnen til at vi føreslår det, er rett og slett at gamal naturskog som ikkje har vore flatehogd, er utruleg viktig å passe på, for det er der veldig mange av dei raudlista artane også er. Det moratoriet gjeld berre desse gamle skogane, og det gjeld inntil vernemålet om 10 pst. er nådd. Det er ikkje snakk om at ein skal slutte å hogge, at ein aldri skal kunne tillate flatehogst, men vi vil ha litt kontroll på særleg desse mest biologisk verdifulle områda og meir sikring for at ein ikkje plutseleg har hogd den skogen før ein har fått sikra desse verneverdige artane.

Eg synest det er veldig bra at det her blir eit fleirtal for å ettergå desse miljøregistreringane, for det trur eg uansett er kjempeviktig å få gjort. Vi er sikkert ikkje ferdige med skogen, skogen skal vere med oss lenge. Vi skal følgje godt med på skogen og sørgje for at vi tek vare på det biologiske mangfaldet i skogen.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg vil takke for debatten og oppsummere den. Jeg er glad for at det er bred enighet i denne salen. Det er et bredt flertall som står bak dagens skogpolitikk, som står bak en politikk for å ha verdiskaping fra norsk skog, som vil bruke norsk skog også i framtiden, til å skape både arbeidsplasser, bosetting og liv i Distrikts-Norge, og sørge for at skogen skal være en del av redskapet for å ta vare på både klimaet og det biologiske mangfoldet, og at det må være en balanse i dette. Det er viktig, for skogen kommer til å være avgjørende for at vi skal nå våre klimamål, og den kommer til å være avgjørende for at vi skal fortsette å skape nye, grønne arbeidsplasser i framtiden. Det betinger at vi ikke tenker oss en osteklokke rundt skogen, men at vi faktisk bruker den i det daglige, skaper arbeidsplasser og skaper liv.

Så er det riktig, som Høyres representant sa her, at skogbruket også er avhengig av tillit. For at man skal ha den tilliten, må man også ha kunnskap, og da er det helt riktig at vi søker det. Det er Landbruksdirektoratet godt i gang med, man kjører en prosess på det. Dette skal ut på anbud til sommeren, og vi vil få resultatet av det. Det vil være i alles interesse når vi skal fortsette å videreutvikle norsk skogbruk i framtiden.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 14. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel