Stortinget - Møte torsdag den 9. mars 2023

Dato: 09.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 194 S (2022–2023), jf. Meld. St. 16 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:05:05]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 194 S (2022–2023), jf. Meld. St. 16 (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Kristine Linnestad (H) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.

Denne meldingen er den fjerde stortingsmeldingen i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger som har erstattet det som tidligere var behandlingen av Sametingets årsmelding. Temaene for meldingene varierer fra år til år, men de har allikevel det til felles at Sametingets årsrapport er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger kommer fram i selve meldingsteksten.

Denne meldingen gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. I samarbeid med Sametinget har regjeringen besluttet at neste års melding til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha kompetanse og rekruttering som tema, avgrenset til barnehage, grunnopplæring, videregående skole og høyere utdanning. Dette er en melding Stortinget ser fram til å få til behandling.

Som de foregående stortingsmeldingene har også denne en redegjørelse for Sametingets politiske mål.

Det er hvert enkelt fagdepartement som har ansvaret for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor, men det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har ansvaret for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge.

I meldingen gis det en omtale av de overordnede rammene for regjeringens samepolitikk, herunder Grunnloven § 108, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, samt omtale av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Det gis videre en omtale av konsultasjonsplikten i internasjonal og norsk rett. I den forbindelse vises det til samelovens bestemmelser fra 2021, til veileder for kommuner og fylkeskommuner og til at departementet er i gang med å lage mer detaljerte regler og veiledning overfor statlige myndigheter. Det gis også en omtale av budsjettordninger for Sametinget etter 2019.

Meld. St. 40 for 2020–2021, Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030, påpeker at nesten alle samfunnsmessige utfordringer i Norge berører flere sektorer og krever samarbeid på tvers. I samepolitikken vil flere av bærekraftsmålene være relevante. Derfor er det bra at Sametinget er i ferd med å utarbeide en samisk bærekraftsportal som skal framskaffe og formidle kunnskap og informasjon om FNs bærekraftsmål ut fra et samisk ståsted. Arbeidet med å følge opp bærekraftsmålene krever felles innsats av statlige, kommunale og regionale myndigheter og Sametinget.

Jeg vil komme fram til Høyres synspunkter i et senere innlegg.

Terje Sørvik (A) []: Dette er den fjerde stortingsmeldingen i rekken som erstatter den tidligere behandlingen av Sametingets årsmelding. I denne meldingen gis en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken.

Samepolitikken henger tett sammen med politikken for Nord-Norge og distriktene. Utviklingen i folketallet i de samiske områdene av landet er bekymringsfull. Levedyktige samiske lokalsamfunn er en betingelse for å styrke og videreutvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv.

Regjeringen jobber med utvikling av nye og virkningsfulle verktøy i distrikts- og regionalpolitikken, med vekt på økt samarbeid og samordning mellom ulike tiltak og virkemidler som ligger til ulike forvaltningsnivå. Bygdevekstavtaler og pilotene vi testet ut for dette, er viktig. Jeg vil også trekke fram regjeringens satsinger i tiltakssonen. Dette er et område der det samiske står sterkt, og satsingene i den delen av landet er derfor viktig for den samiske befolkningen.

Et tydelig løfte til samepolitikken i Hurdalsplattformen er et krafttak for samisk språk. Det må ligge til grunn for all samepolitikk. Hjertespråket kom i 2016. Det var viktig for dagens regelverk. Språkregler tar lite høyde for situasjonen i kommunene hvor samene utgjør en mindre del av befolkningen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte et forslag til endringer i samelovens språkregler på høring høsten 2021. Høringsforslaget følger bl.a. opp språkutvalgets forslag om å innføre tre ulike kommunekategorier og differensierte rettigheter. Forslaget legger til rette for et mer fleksibelt system, og for at flere kommuner blir med i språkområdet. Dette lovarbeidet jobber regjeringen videre med nå.

Språk er også det regjeringen har prioritert høyest av samiske saker så langt. Vi har økt bevilgningen for tilskudd til opplæring i samiske språk i grunnopplæringen med 17,5 mill. kr. Det er en betydelig styrking av opplæring i samisk. For at flere skal få kompetanse innen samisk språk og kultur har Sametinget også fått 6,6 mill. kr til tiltak for kompetanseutveksling for tilsatte i samiske barnehager. Grunnet store behov har Sametinget fått 6 mill. kr til utvikling, tilpasning og oversetting som ekstrabevilgning knyttet til fagfornyelsen.

Oppsummert mener jeg det viktige framover nå blir en storstilt satsing på samisk språk, spesielt satsing på kompetanse i utdanningen, og så må vi ha konkrete tiltak mot hets og diskriminering og en distriktspolitikk som gjør det fortsatt attraktivt å bo i mange av de samiske områdene.

Heidi Greni (Sp) []: Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner om mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse om Sametingets politiske mål.

Den brede distriktspolitiske satsingen er viktig for den samiske befolkningen. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet en storsatsing på utdanning i hele landet og på å bygge profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet. Dette arbeidet er nå godt i gang, og regjeringen har prioritert tiltak for fleksibel og desentralisert utdanning.

Ved å stille tydelige krav til universiteter og høyskoler om regionalt nærvær vil regjeringen styrke det desentraliserte tilbudet og møte de regionale kompetansebehovene. Disse kompetansebehovene er særlig gjeldende i samiske kommuner, og særlig når det gjelder samiskspråklig kompetanse.

Regional analyse for Samisk område 2020 viser en stor nedgang i folketallet i samiske områder. Levende lokalsamfunn er en forutsetning for bevaring av samisk kultur, og regjeringens arbeid med å styrke kommuneøkonomi og distriktspolitikk er derfor viktig for samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen har satt i gang arbeid med en ny retning i distriktspolitikken, med styrking av virkemiddelapparatet, bygdevekstavtaler og krav om at distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i all offentlig forvaltning.

Våren 2023 skal det legges fram en stortingsmelding om distriktspolitikken. Det skal legges til rette for næringsutvikling i hele landet. Jeg vil særlig trekke fram satsingen i tiltakssonen. Dette er et område der det samiske står sterkt, og satsingen i denne delen av landet er derfor viktig for den samiske befolkningen. Grunnskoletilskuddet regjeringen har innført, kan bidra til å opprettholde grendeskoler i små samiske bygder, noe som er viktig for å sørge for fortsatt bosetting.

Fosen-dommen har preget nyhetsbildet de siste ukene. For Høyesterett var det særlig viktig å avklare om utbyggingen krenker reineiernes rettigheter etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Dette er den sentrale internasjonale menneskerettighetsbestemmelsen om urfolks rettigheter. I konvensjonen står det at minoriteter skal sikres rett til å utøve sin kultur, som omfatter tradisjonell næringsvirksomhet som reindrift. Høyesterett la til grunn at det vil foreligge en krenkelse av rettigheter etter artikkel 27. Det er derfor viktig at staten nå må gå i dialog med samiske interesser og fatte vedtak i tråd med dommen der tilfredsstillende avbøtende tiltak blir iverksatt, slik at vindkraftutbyggingen ikke krenker reineiernes rettigheter.

Til slutt vil jeg si at Senterpartiet ikke kommer til å stemme for de løse forslagene som er lagt fram i saken.

Erlend Wiborg (FrP) []: Fremskrittspartiet kommer også til å gå imot alle de løse forslagene.

Det er viktig å legge til rette for at befolkningen i hele landet kan utøve sin kultur og sitt språk. I Norge lever nordmenn og samer sammen. Begge folkene har rett og krav på å utvikle sin kultur og sitt språk. Det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges kulturarv. I meldingen fremkommer følgende:

«Gjennom sine virkemidler rettet blant annet mot kultur, språk, næringer og opplæring, bidrar Sametinget til vekst og utvikling i ulike lokalsamfunn.»

Denne virkelighetsbeskrivelsen later til å savne mye, all den tid den er direkte feil. Innenfor næringspolitikk har utviklingen, til tross for en mangeårig satsing på næringsutvikling og befolkningsvekst i de samiske områdene, gått i motsatt retning av målsettingen på begge områder. I virkemiddelområdet har befolkningen blitt redusert med 10 pst. siden 2000, og andelen nye næringsetableringer ligger langt under snittet for landet for øvrig. Slik det fremstår i dag, bidrar ikke Sametingets satsing til næringsutvikling i de samiske områdene i det hele tatt, til tross for at dette er Sametingets uttalte mål. Sametinget har to mål for sin næringspolitikk: befolkningsvekst og næringsetableringer. Ingen av målene har de lykkes med.

Andelen som snakker samisk, går ned og har vært i tilbakegang siden etableringen av Sametinget, til tross for at dette har vært Sametingets viktigste oppgave. Språkforvaltningsområdet som virkemiddel virker ikke. Sametingets museums- og kulturpolitikk er heller ingen suksess. Man må spørre seg selv hva som er viktig med hensyn til å ta vare på samisk kulturarv. Man må spørre om dagens fragmenterte struktur for bevaring av den samiske arven er den beste for fremtiden.

Det er vel og bra med arbeidsplasser også i grisgrendte strøk, men det kan ikke være distriktspolitiske hensyn som overstyrer museumsfaglige hensyn. Poenget og hensikten må være å ta vare på kulturarven på en faglig måte, samtidig som flest mulig, uavhengig av etnisitet, får tilgang til kunnskap om og innsikt i den samiske historien og kulturarven.

Grete Wold (SV) []: I komiteen behandler vi for tiden veldig mange saker. De fleste er representantforslag som kun tar for seg mindre saksfelt, eller noen konkrete tiltak som vi politikere mener er god politikk. Så behandler vi stortingsmeldinger. De er større, tar for seg brede saksfelt, viktige spørsmål og politikkutvikling. Vi har hatt to meldinger i komiteen i det siste. Det er Meld. St. 17 for 2021–2022, som er en årsrapport fra Datatilsynet. Den er på 99 sider. Så har vi Meld. St. 16 for 2021–2022, som tar for seg samisk språk, kultur og samfunnsliv. Den er på 22 sider, inkludert referanselisten. Når jeg setter disse to i hyllen på kontoret, er Datatilsynets rapport tykkere enn den om samiske spørsmål. Det kan se noe betenkelig ut. Også innstillingen i denne saken er faktisk tynnere enn de aller fleste representantforslagene. Det er tankevekkende.

Hva betyr det? Det betyr ikke at mye av det som står i meldingen, ikke er bra. Det er gode overskrifter og gode temaer om målsettinger fra regjeringen for både språk, kunst og kultur, likeverdige tjenestetilbud og næringsutvikling. Regjeringen understreker også at man har store ambisjoner for Nord-Norge og distriktene når det gjelder tilgang på arbeidskraft, kompetansepolitikk og desentraliserte utdanningstilbud, noe vi fra SV støtter helhjertet opp om.

Utfordringen er nok heller at det kan være noe få og litt lave ambisjoner for de spørsmålene som berører det samiske folket direkte, som det samiske folkets rettigheter. Det kommer ikke fram helt hvor man vil, og heller ikke hvordan man planlegger å komme dit. Vi venter alle på sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og vi forventer at det i de store og mer krevende spørsmålene vil bli grunnlag for et betydelig arbeid fra Stortinget og regjeringens side.

Vi har fremmet to forslag i denne saken, begge knyttet opp mot det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen. Det er, som alle nå er veldig godt kjent med, halvannet år siden Høyesterett slo fast at konsesjonene som er gitt, er i strid med urfolks rettigheter. SV har derfor sammen med Rødt i komiteen foreslått at regjeringen jevnlig rapporterer om framdriften i oppfølgingen av Fosen-dommen. Dette er mer aktuelt enn noen gang og kanskje heller ikke så lett å stemme ned nå som det var for et par uker siden.

Vi ber også regjeringen om å vektlegge å rette opp i det pågående menneskerettsbruddet, framfor å vise andre hensyn. Med det varsler vi at vi også støtter to av de løse forslagene fra Rødt, forslagene nr. 5 og 6, og forslag nr. 8, fra Miljøpartiet De Grønne. Vi har forståelse for at dette er krevende, og at det er mange hensyn som skal tas, men «bottom line» er at dette er ulovligheter som man halvannet år senere ikke har klart å rydde opp i. Det er derfor å håpe at flere partier har tenkt seg om siden avgivelsen og vil stemme for de to forslagene som berører Fosen. Med det tar jeg opp de forslagene som SV og Rødt har sammen.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg tror mange har lært litt mer om samisk kultur og veldig mye om retten til samisk kulturutøvelse de siste ukene. Jeg må si at det i dag å få muligheten til å snakke fra denne talerstolen om nettopp urfolksrettigheter og minoritetsvern gir en spesiell følelse etter å ha sett samisk ungdom bli båret bort av politiet. Jeg vil benytte anledningen til å takke aktivister og til å konstatere at vi trenger flere demokratiske virkemidler enn vi har i denne salen her, for å sikre rettighetene til innbyggerne våre. Regjering og storting har ikke klart å bringe oppfølgingen etter en enstemmig høyesterettsdom om Fosen videre selv om det har vært et tilbakevendende tema i denne salen. Med sivil ulydighet og praktisk motstand klarte man derimot det vi ikke har evnet, og det er verdt å merke seg.

I Sametingets merknader til denne saken trekkes det fram hvordan den samiske klinikken er organisert, at tilbudet i dag ligger under Finnmarkssykehuset både organisatorisk og økonomisk og følgelig ikke har kontroll over eget budsjett, eget pasientinntak eller egen organisering. Rødt ser det som en selvfølge at Stortinget bør være lydhøre for Sametingets krav om å organisere egne helsetjenester til egen befolkning. ILO-konvensjonen understreker at regjeringen skal skaffe urfolk ressurser som setter dem i stand til å utforme og tilby slike tjenester på eget ansvar og under egen kontroll. Det er Rødts oppfatning at å organisere den samiske klinikken med et styre oppnevnt av Sametinget og eget budsjett ville ha imøtekommet ILO-konvensjonens målsetting i større grad.

I merknadene beskriver Sametinget også utfordringene til de seks samiske språkene. Vi i Rødt har programfestet at vi vil bidra til å styrke det samiske språket i hele Sápmi, og vi foreslår at Stortinget skal støtte Sametingets arbeid med å opprette et eget samisk språkombud.

Så tilbake til de pågående menneskerettighetsbruddene på Fosen: Jeg kan ikke understreke viktigheten av at regjering og storting nå sørger for at oppfølgingen etter høyesterettsdommen kommer inn på et konstruktivt spor nok. Et konstruktivt spor forutsetter på den ene siden at myndighetene erkjenner at menneskerettighetene er brutt, slik jeg oppfatter at regjeringen nå gjør, og det forutsetter at allmennheten får tilstrekkelig informasjon om oppfølgingen, ikke minst at vi settes i stand til å trekke lærdom av det som har skjedd.

I tillegg til at Stortinget bør holdes oppdatert om framdriften i oppfølgingen av saken, må vi også vektlegge å stoppe menneskerettighetsbrudd framfor andre hensyn, som Rødt sammen med SV foreslår her i dag. Vi mener også – kort fortalt – at alle steiner må snus, at det trengs en uavhengig gransking av hva som har skjedd, for å sørge for at vi ikke kommer i liknende situasjoner i framtiden.

Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å fremme forslagene til Rødt, unntatt forslag nr. 7. Rødt støtter også forslag nr. 8, fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland har Lund tatt opp de forslagene han refererte til.

Ane Breivik (V) []: Dette er den fjerde i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger om samisk kultur og samfunnsliv. Selv om det ikke var tradisjon før, er det definitivt blitt det nå. Den samiske kulturen er unik og gjør Norge og Europa spennende og mangfoldig. Samisk språk og kultur henger tett sammen, og den språklige kraften blir til av dem som bruker språket. Derfor er det viktig at det sikres gode rammevilkår for samisk språk, og at vi styrker muligheten til å lære seg samisk.

God tilgang til språkopplæring på samisk er viktig for at vi i framtiden skal kunne tilby tjenester til den samiske befolkningen på deres eget språk. Det er behov for samisktalende personell innenfor helse, i politiet og i barnehager og skoler, men i deler av landet er det i dag store utfordringer med å klare å rekruttere nok personer med både faglig relevant kompetanse og samisk språkkompetanse. Det er fare for at vi som samfunn kan havne i en ond sirkel der vi ikke klarer å rekruttere nok samisktalende personell i barnehage og skole og på den måten svekker mulighetene til å bruke og lære samisk i oppveksten. Dette kan igjen føre til større problemer med rekruttering i framtiden.

For å motvirke en slik utvikling er det viktig å sørge for at flest mulig får tilbud om samiskopplæring fra de er små, og at tilbudet er sterkt gjennom hele skoleløpet. Et slikt tiltak kan være å lovfeste retten til samisk barnehageplass.

I tillegg må det brukes en bredde av virkemidler for å styrke det samiske språket i Norge og i Sápmi. Det inkluderer å sikre at samiske barn får tilgang på flere bøker, spill, digitale plattformer og filmer på sitt eget språk. Det inkluderer også å støtte samiskspråklige musikere og legge til rette for mer bruk av publiseringsstøtte for norsk og samisk musikk.

Når Venstre likevel ikke stemmer for forslag nr. 3, er det fordi vi mener prosessen med å etablere et samisk språkombud bør eies og styres av Sametinget, og at det er viktigere å sikre gode rammevilkår for at Sametinget kan prioritere de tiltakene de ønsker å gjennomføre for å styrke det samiske språket.

Reindrift er en viktig kulturbærer i det samiske samfunnet – med tradisjoner og levesett som blir holdt i hevd slik det alltid er blitt gjort. Respekt for det samiske er også å vise forståelse og komme med løsninger for de utfordringer reindriften opplever. I forrige uke fikk vi erfare konsekvensene av ikke å gjøre det. Regjeringens håndtering av Fosen-saken er nettopp et eksempel der man verken har vist forståelse for den utfordringen reindriftssamene står i, eller har klart å komme med løsninger på de utfordringene.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: I dag behandlar Stortinget meldinga om samisk språk og kultur. Som fleire talarar før meg har vore inne på, er fokuset i meldinga å sjå framover, og meldinga gjev ei samanstilling av ambisjonane og måla som regjeringa har for samepolitikken.

Meldinga set mange av dei store utfordringane på dagsordenen, men peikar òg på at det finst mange moglegheiter. Regjeringa er oppteken av å leggje til rette for at samane skal få bevare og utvikle språka sine, kulturen sin og samfunnet sitt. Det krev innsats på fleire felt.

Utviklinga i folketalet i dei samiske områda av landet er bekymringsfull. Levedyktige samiske lokalsamfunn er ein føresetnad for å styrkje og vidareutvikle samiske språk, samisk kultur og samiske næringar. Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei melding for Stortinget om distriktspolitikken i vår. Anbefalinga om distriktsnæringslivet og tilgang på kompetent arbeidskraft inngår som viktige forslag med høg relevans for samiske område og aktørar.

Regjeringa vil òg gå gjennom det distriktspolitiske verkemiddelapparatet vi har i dag, for å sikre at det fungerer best mogleg. Distriktsmeldinga vil òg innehalde ei vurdering av korleis dei personretta tiltaka i Finnmark og Nord-Troms kan utviklast betre.

Regjeringa har starta arbeidet med ein ny handlingsplan mot rasisme. Sametinget vil verte konsultert i arbeidet med handlingsplanen. Regjeringa tek sikte på å leggje fram handlingsplanen mot slutten av 2023.

Regjeringa ønskjer å leggje til rette for at fleire kommunar søkjer om innlemming i forvaltningsområdet for samiske språk, som vil sikre samisktalande språkrettar. Dette vil vere eit viktig bidrag for å bevare og utvikle dei samiske språka og samisk kultur.

Regjeringa er glad for opprettinga av eit nasjonalt samarbeidsforum for å organisere markeringa av FNs tiår for urfolksspråk i Noreg. I samband med tiåret har vi valt å fokusere på språkteknologi, digitalisering og opplæring av barn og unge. Regjeringa har eit tett samarbeid med Sametinget om kva satsingar Noreg skal prioritere.

Det er stor etterspurnad etter lærarar og anna personale i barnehage og skule med utdanning i og på samisk. Det vert utdanna for få lærarar, og rekrutteringspotensialet er lite. I tillegg er det behov for samiskkompetanse i offentleg forvaltning, helsevesen og andre sektorar. Sametinget og regjeringa er difor samde om å løfte kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høgare utdanning som tema i stortingsmeldinga om samisk språk, kultur og samfunnsliv for 2023.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Statsråden kom selv inn på at det er FNs tiår for urfolks språk 2022–2032. I den forbindelse stilte jeg spørsmål den 19. januar i år om når vi kan forvente at den norske nasjonale handlingsplanen for det internasjonale tiåret for urfolksspråk vil bli lagt ut på UNESCOs hjemmeside. Da fikk jeg et noe vagt svar, etter min oppfatning, så jeg lurer litt på om statsråden nå kan være noe mer presis om når han forventer at denne vil bli lagt ut.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For det første vil eg seie at det går an å vareta samisk språk på ulike nivå i samfunnet. Det er utruleg viktig òg korleis ein varetek andre urfolks språk og andre minoritetars språk. Når det gjeld det konkrete spørsmålet som representanten Linnestad viser til, vil vi kome nærare tilbake til det.

Men eg vil seie at regjeringa har gjennomført ei rekkje viktige tiltak for å styrkje samisk språk, bl.a. i inneverande års statsbudsjett med auka tilskot til samisk språk i grunnskuleopplæringa og auka kompetanse for tilsette i barnehagar. Vi jobbar målretta frå dag til dag med ulike spørsmål som er viktige for å styrkje samisk språk og kultur, i tillegg til det overordna fokuset vi bl.a. har i denne meldinga.

Når det gjeld det konkrete spørsmålet som representanten har, vil eg kome nærare tilbake til det.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Nå er det sånn at Norge har tatt en ledende rolle, som det står, i dette arbeidet, både innenfor FN og i å legge ut denne handlingsplanen på UNESCOs hjemmeside. Da lurer jeg på: Hvilken betydning vil ministeren si at det ville hatt dersom Norge ble et av de første landene – ikke det første, riktignok, men et av de første – som hadde lagt ut en sånn handlingsplan? Hvilken effekt vil det ha på andre lands behandling av sine urfolk og deres språk?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg trur noko av det aller viktigaste vi kan gjere, er å løfte fram urfolk og urfolksrettar og korleis dei vert varetekne i det norske samfunnet.

Ved opninga av den samiske språkveka og urfolkstiåret i haust var både underteikna og Hans Majestet Kongen til stades for å markere at ein frå det offisielle Noreg si side vektlegg betydninga av korleis vi varetek både samisk språk og urfolksrettar, og korleis vi jobbar med det framover. Eg meiner at det er særdeles viktig, og det er sjølvsagt òg eit poeng – som representanten viser til – korleis vi følgjer opp når det gjeld publisering av handlingsplan, og det vil vi kome tilbake til oppfølginga av.

Grete Wold (SV) []: Som jeg også nevnte i mitt innlegg, har vi alle nå store forventninger til den rapporten som sannhets- og forsoningskommisjonen skal komme med, og også kanskje forventninger om et noe mer ambisiøst og ikke minst konkret arbeid på dette feltet.

Det er strengt tatt ikke vi i denne sal som er de viktigste, eller skal være de viktigste premissleverandørene i det arbeidet som skal gjøres, det er det samiske folket selv. Når jeg tar kontakt med Sametinget i ulike saker, hører jeg om deres opplevelse av medvirkning og delaktighet i ulike prosesser. Kan statsråden si noe om hvordan man legger opp til en aktiv og reell medvirkning fra det samiske folket i det arbeidet man nå skal i gang med?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg er særdeles oppteken av at vi har god medverking og dialog med ulike samiske interesser, og sjølvsagt òg at vi varetek dei konsultasjonsordningane som er etablerte, bl.a. med Sametinget. Mi erfaring er at det representanten Wold tek opp, absolutt er noko samiske interesser vektlegg. Samtidig opplever eg – eksempelvis i forbindelse med meldinga vi behandlar i dag – at både Sametinget og andre samiske interesser opplever at det har vore ein god dialog, òg knytt til innspel og prosess i samband med den. Eg er oppteken av at vi skal ha det i fortsetjinga òg, ikkje minst når det gjeld den viktige stortingsmeldinga vi skal ha neste år – som handlar om levekårsutfordringar og helse innanfor samiske område – men òg når det gjeld det representanten Wold tek opp.

Tobias Drevland Lund (R) []: I nyhetene bl.a. på TV 2 og NRK i går kunne vi se at et flertall i Sametinget, bl.a. bestående av Senterpartiets egen sametingsgruppe, vil be om en uavhengig gransking av Fosen-saken. Rødt er også av den oppfatning at alle steiner må snus i denne saken for å finne ut hva som har gått galt, og ikke minst sørge for at dette ikke skal skje igjen. Hva tenker statsråden om en slik uavhengig gransking på dette tidspunktet?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: No er det viktige frå regjeringa si side å ha fullt fokus på å løyse saka. Vi har, som òg representanten viste til i sitt innlegg i stad, beklaga overfor reindriftssamane på Fosen at konsesjonsvedtaket inneber eit brot på menneskerettane, at det krenker reindriftssamane på Fosen si moglegheit til å dyrke sin kultur. Det er utruleg viktig at ein no har fokus på å løyse saka, at ein har nær dialog både med reindriftssamane på Fosen og med Sametinget, og det er ei sak som har høg prioritet frå regjeringa si side. Når ein har funne ei løysing på det, er det sjølvsagt òg viktig å ha ein god gjennomgang av saka, men innretninga på det må eg nesten kome tilbake til.

Elles vil eg vise til at olje- og energiministeren, som sit med konkret ansvar for ei oppfølging av Fosen-saka, vil halde ei utgreiing for Stortinget i starten av neste veke, og det vil verte anledning for Stortinget til å diskutere oppfølginga av saken.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. Sannheten er at staten har hatt svært mange ulike roller i Fosen-saken. Staten har vært på eiersiden i Fosen vindkraftanlegg gjennom Statkraft. Staten er konsesjonsmyndighet. Staten har vært partshjelp i rettsprosessen, staten har gitt investeringer til utbygging gjennom Stortinget, og staten skal følge opp selve høyesterettsdommen. Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden enig i at dette kan understreke viktigheten av at en slik gransking er uavhengig, og at den er ekstern?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: No trur eg vi skal ta ting i rett rekkjefølgje. For det første meiner eg at det var heilt avgjerande viktig at regjeringa i førre veke – både ansvarleg statsråd, olje- og energiministeren, og statsministeren – beklaga direkte overfor reindriftssamane på Fosen det menneskerettsbrotet som er vorte påpeikt frå Høgsterett si side. Det er òg særdeles viktig at ein no har fullt fokus på å løyse saka, i nær dialog med reindrifta på Fosen og med Sametinget. Så får ein i forlenginga av det drøfte korleis ein skal gjennomgå og evaluere saka. Eg vil i så måte òg vise til det ansvaret som olje- og energiministeren har, og at olje- og energiministeren sjølv har bedt om å få gjere greie for saka overfor Stortinget, noko som vil skje måndag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: I sin tale til åpningen av det tredje sametinget i 1997 kom kongen med en beklagelse av urett som norske myndigheter tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk. Det var altså i 1997. I dag, den 9. mars 2023, er vi på den 514. dagen med pågående menneskerettighetsbrudd mot reindriftssamene på Fosen.

Norge har klare forpliktelser til å ivareta samiske rettigheter og lytte til samer i saker som angår dem. Dette løftes også fram i komitébehandlingen av denne stortingsmeldingen, der Sametinget ikke har blitt tatt med i beslutningen om hva neste års melding om samisk kultur til Stortinget skal handle om.

Regjeringen kan ikke fortsette å ta beslutninger i samiske interesser uten å involvere Sametinget. Snarere må norske myndigheter støtte opp om Sametinget, og konsultasjonsordningen mellom staten og Sametinget må styrkes og lovfestes.

Vi i De Grønne mener at Stortinget kan gjøre mer for at samiske stemmer og perspektiver skal komme fram. For eksempel bør Stortinget gå inn for en ordning med samiske observatører i Stortinget og gi Sametinget forslagsrett i denne sal. Det minste vi kan gjøre, er å invitere Sametingets president til Stortinget for å legge fram deres perspektiv på Fosen-saken. Det har vi i De Grønne foreslått for stortingspresidenten, noe vi håper vil etterkommes.

Fosen-saken vitner om at vi har lært veldig lite om hvordan vi som stat skal oppføre oss overfor den samiske befolkningen, som har rett til å utøve sin kultur på norsk jord. Derfor har vi i De Grønne fremmet et forslag i behandlingen av denne saken, som jeg herved tar opp, hvor vi ber regjeringen gjennomgå alle tillatelser til større naturangrep med negative effekter for reindrift og vurdere disse tillatelsene på nytt i lys av høyesterettsdommen 11. oktober 2021.

Presidenten []: Representanten Kristoffer Robin Haug har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): For Arbeidarpartiet er det viktig at Noreg skal vere eit føregangsland når det gjeld å vareta rettane til urfolk og vidareutvikling av det samiske.

No har kommunal- og forvaltningskomiteen nesten akkurat kome heim frå tre dagars reise i Aust-Finnmark og Indre Finnmark, der me har møtt fleire kommunar, møtt samepolitikarar, me har vore i Sametinget og hatt møte med sametingsrådet. La det ikkje vere nokon tvil: Det at me både har god dialog, god samhandling og òg gjer det beste me kan for å forstå kvarandre, er utruleg viktig.

Me høyrer frå mange kommunar i Indre Finnmark og i Aust-Finnmark, men òg frå Sametinget, stor bekymring for det samiske språket. Der har Stortinget eit ansvar, regjeringa har eit ansvar, Sametinget har eit ansvar, men òg kommunane. Som me kunne høyre frå Arbeidarpartiets gruppeleiar i Sametinget, Ronny Wilhelmsen, var dette noko Arbeidarpartiet var veldig oppteke av under plenumsmøtet i Sametinget på onsdag. Det høyrer me òg frå fleire ordførarar: behovet for å bli sett i budsjettprosessar, men òg i viktig arbeid med utvikling av samisk språk, kompetanse og ikkje minst rekruttering.

Det er umogleg, sjølv om denne saka ikkje handlar om Fosen-dommen, ikkje å kommentere på den. Det er ingen tvil om at dette arbeidet med oppfølginga av dommen har teke veldig, veldig lang tid. Eg er glad for at olje- og energiministeren, og òg regjeringa, har beklaga overfor reindrifta på Fosen, og at ein viser til vedtaket som er eit brot på menneskerettane.

Det me må gjere no, og som eg er veldig glad for at kommunalministeren så tydeleg understrekar, er å ha fullt fokus på å løyse saka. Då registrerer eg at Raudt i dag vel å trekkje sitt forslag om gransking. Det trur eg kan vere fornuftig å gjere. Me veit at Sametinget på fredag skal behandle dette spørsmålet, og i respekt for den behandlinga som skjer i Sametinget, synest eg det var ryddig og riktig gjort av partiet Raudt.

Så vil eg understreke det kommunalministeren og olje- og energiministeren har sagt, at det vil vere heilt naturleg med ei grundig evaluering av heile saka når ho har funne si løysing.

På bakgrunn av det kjem heller ikkje Arbeidarpartiet til å stemme for nokon av dei lause forslaga som er lagt fram i saka.

Irene Ojala (PF) []: I februar i år satte ungdommen rettsstaten Norge ettertrykkelig på plass. Det har vært underlig å se hvordan regjeringen har danset i nordavind fra alle kanter for å slippe å ta ansvar i en sak som handler om Høyesteretts påvisning av et pågående menneskerettighetsbrudd for reindriftssamene på Fosen.

Det er imidlertid viktig å være klar over at dagens regjering ikke alene er ansvarlig for Norges brudd på menneskerettighetene, for i Stortingets behandling av Fosen-saken i 2015 kommer det fram at samtlige partier reagerte sterkt da NVE besluttet at det ikke skulle bygges ut på Fosen fordi prosjektet var uøkonomisk. Det var bare Fremskrittspartiet sin energiminister som førte saken da. Behandlingen av saken i 2015 viser at disse partiene var med i presset for å få avgjørelsen til NVE endret til det som til slutt skulle bli et menneskerettighetsbrudd, slik Høyesterett slo fast i oktober 2021. Det betyr at ingen av partiene på Stortinget tok utgangspunkt i at Fosen-fjellet var reinbeiteland.

Så har regjeringen beklaget overfor reindriften på Fosen at konsesjonsvedtakene som ble gjort, er et brudd på menneskerettighetene. Regjeringen skal nå finne en løsning som sikrer reindriftssamenes rettigheter, og deretter gjøre et nytt vedtak. Hvilket vedtak regjeringen kommer til, er uvisst, men det finnes flere muligheter. Det ene er riving av vindturbinene, det andre er avbøtende tiltak, men at ingen vindmøller rives, og en tredje mulighet er at vindmøllene faktisk må stanse produksjonen til menneskerettighetsbruddet er rettet opp.

Reindriftssamene på Fosen kan vinne saken med deres primærstandpunkt om at vindmøllene rives og områdene revegeteres, men faren med seier i denne saken for reindriftssamene er at det kan føre til et stort tap på det menneskelige plan, og det er jeg veldig bekymret for. Hvordan blir da rollen som syndebukk for mindre strømproduksjon i Midt-Norge og mindre aktivitet i Fosen-området? Hvordan blir det å bli konfrontert med dette på den lokale butikken og ellers i lokalsamfunnet når strømprisene stiger? Hvilket ansvar påligger reindriften, og hvilket ansvar påligger Stortinget til å gjøre en grundig jobb når det er snakk om vindkraftutbygging? Den grundige jobben må i det minste gjøres i Finnmark.

Det er enkelt å finne en synlig syndebukk i denne saken, og det er reindriften, men den rette syndebukken er staten, som har gjort et ugyldig vedtak som strider mot menneskerettighetene. Pasientfokus har et håp om at denne saken ikke fører til et hat mot reindriften, men at vi nå tar om så tre føtter i bakken og tenker grundig over hvilken framtid vi skal ha i og for den samiske befolkningen.

Så vil jeg bare si at reindriftssamene også er en minoritet blant samene, for det er få reindriftsutøvere i Norge.

Geir Jørgensen (R) []: Samisk språk, kultur og samfunnsliv bygger på de naturressursene og den næringsmessige praksisen det samiske folket har, som har vart veldig lenge, men det henger en mørk sky over hele denne debatten. Vi ser at mulighetene det samiske samfunnet har til å utvikle sine tradisjonelle næringer, blir stadig mindre. Når det siste fiskemottaket er stengt, når den siste sjarken er satt på land i de sjøsamiske fjordene, når den siste reinen er slaktet og den siste reineieren har gitt opp i kampen mot overmakten – staten og utbyggerkapitalen – har vi ikke lenger noe samisk språk, kultur eller samfunnsliv å snakke om, men vi har i dag muligheten til å rette opp i det.

Rettsstaten kneler nå under vekten av Fosen-saken. Det som er viktig for oss i Rødt å framholde, er at rettsstaten må gjelde for reindriften. Den ordningen vi adresserer i forslagene nr. 5 og 6, om forhåndstiltredelse, altså at utbyggeren kan få lov til å gå i gang før reindriftens rettslige status er avklart, må bort. I forslag nr. 6 ber vi regjeringen om å utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som kan avvikle denne ordningen.

Det kan ikke være slik at rettsstaten ikke skal virke. I Fosen-saken har vi sett dette tydelig. I 2018 ba FNs rasediskrimineringskomité Norge om å stanse den pågående utbyggingen fram til at de rettslige forholdene var avklart. Nei, det kunne man ikke gjøre, sa tidligere statsråd fra Fremskrittspartiet Kjell-Børge Freiberg da. Her står vi i dag, på dag nr. 510 eller 512. Slik kan vi ikke ha det.

Det er forbausende at Fremskrittspartiet, som hevder å være et parti for enkeltindividene og lov og orden og mot statlige overgrep mot den enkelte, ikke kan være med og støtte et slik forslag. Det samme gjelder Senterpartiet, som har varslet at de ikke vil støtte forslaget. Man skulle jo tro at distriktsnæringene, primærnæringene og matproduksjon lå såpass langt framme i Senterpartiets politiske program at de kunne ha støttet forslag om bedre rettssikkerhet for reindriften.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Samisk språk henger helt uløselig sammen med samisk kultur og samisk næringsliv. De samiske kjerneområdene har de samme demografiske utfordringene som de aller fleste distriktskommunene i Norge, med en stadig større andel eldre i forhold til barn og unge. Dersom de samiske språkene skal overleve og utvikles til bærekraftige språk, må muligheten for opplæring i samisk for samiske barn og unge styrkes, både innenfor og utenfor kjerneområdene.

Da komiteen var på besøk i Øst-Finnmark, var meldingen fra samtlige kommuner at det må utdannes flere lærere som har samisk bakgrunn og samisk språk som sitt førstespråk. Samtidig må det legges enda bedre til rette for desentralisert utdanning, slik at flere med samisk bakgrunn kan ta etter- og videreutdanning i kombinasjon med jobb.

Det er en stor utfordring når ordførere melder om at 60 pst. av dem som starter med samisk 1 i 1. klasse, enten slutter med undervisning på samisk eller velger å bytte fra samisk 1 til samisk 2 i løpet av skoleløpet. Skal språkene være bærekraftige, er man avhengig av at flere benytter samisk som sitt hverdagsspråk. På denne bakgrunn ser jeg fram til den neste stortingsmeldingen, som skal ha kompetanse og rekruttering som hovedfokus.

Det er et paradoks når utdannede samiske lærere og pedagoger jobber for Statsforvalteren for å kontrollere at de samiske skolene og de skolene som tilbyr samiskundervisning på alle tre nivåer, har det antallet samisktalende lærere de trenger for å oppfylle kravene i opplæringsloven, samtidig som mangelen på samiske lærere og pedagoger er veldig stor – ja, nesten skrikende.

Fra de samiske skolene er tilbakemeldingene klare på at mangelen på læremidler er svært stor. Det må utvikles både ordinære og ikke minst digitale læremidler samtidig som utdanningsinstitusjonene må ta vare på samiske språkbærere og bruke dem som ressurser i utdanningene. Samiske kunstnere, kulturutøvere og kulturinstitusjoner bidrar til å styrke samiske språk. Jeg ser fram til at det samiske nasjonalteateret, Beaivváš, som i disse dager reiser seg i Kautokeino, åpner i 2024. Sammen med det internasjonale samiske filminstituttet, den samiske videregående skolen og reindriftsskolen blir det et kraftsentrum og et viktig bidrag for å utvikle bærekraftig kulturliv, språk og samisk næringsliv i Kautokeino og Karasjok spesielt og for hele det samiske miljøet generelt.

Kultur- og likestillingsdepartementet skal sørge for at samiske perspektiver blir ivaretatt i den nasjonale kulturpolitikken, og at samisk språk og kultur skal ivaretas i relevante kulturpolitiske strategier og dokumenter i Stortinget. Derfor vil Høyre påpeke viktigheten av at samisk språk og kultur ivaretas når kunstnermeldingen blir lagt fram for Stortinget.

Høyre støtter ikke de løse forslagene som er lagt fram i saken.

Irene Ojala (PF) []: Som representant for Pasientfokus representerer jeg og har velgere fra alle de ulike kulturene i Finnmark, både samiske reindriftsutøvere, kystsamisk befolkning, kvener, nordmenn og de som har flyttet til Finnmark av andre årsaker opp gjennom årene.

For noen år siden ble finnmarkingene omtalt som latsabber av en stortingsrepresentant. I dag kan vi lese at finnmarkingene må skjerpe seg fordi vi stiller spørsmål om vindkraft. Finansmannen og redaktøren Trygve Hegnar skriver i Finansavisen om «grådige samer», og at vi «ikke kan la samene herje med oss». Videre skriver Hegnar: «Det er på tide å sette samene litt på plass.»

Dette har ungdommen lagt merke til, og de synes det er utfordrende å møte både media og politikere som snakker Finnmark ned.

Dette dreier seg ikke om prisen på reinkjøtt og samenes rettigheter. Det dreier seg i bunn og grunn om troen på rettsstaten, og det er den vinklingen vi må ha først i pannebrasken når vi nå etter hvert fokuserer på Finnmark med et sørnorsk blikk, for det kan bli svært vanskelig å navigere framover hvis ikke alle parter i Finnmark blir hørt.

Vi på Stortinget har et stort ansvar. Vi har et ansvar for hvordan vi bruker språket. Jeg lurer på om vi er tilbake til den tid da merkelappen om at vi var både late og udugelige ble slengt etter samiske barn eller finnmarkinger. Hegnar og hans like er med på å sniknormalisere en språkbruk som kan bli brukt på arbeidsplasser, i skolegården og mellom folk. Sånn kan vi ikke ha det i Norge, og der har stortingspolitikere et kjempeansvar – vi må slutte med stigmatiseringen.

Norge trenger derfor kloke politikere og politikere som ikke lar seg styre av manglende kunnskap og stereotyp framstilling. Som jeg har sagt: Vi i Finnmark er et folk av samer, kvener, finner eller norske, og vi tilhører alle etter hvert det nordlige folk. Det gjør at vi også setter pris på de menneskene som har flyttet fra andre land til Finnmark, og som er med på å bygge Finnmark for framtiden sammen med oss. Derfor må man snakke ikke bare om Øst-Finnmark eller Sametinget – man må snakke om Alta og Kautokeino, som nærmest er trukket ut av kartet over Finnmark når det gjelder samiske kvinners rettigheter til fødetilbud, kveners rettigheter og norske kvinners rettigheter. Vi må ha kunnskap, og vi har i denne sal alle muligheter til å skaffe oss kunnskap hvis vi vil. Det er viljen det står på, og det håper jeg virkelig at vi skal gjøre noe med.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt satt ikke på Stortinget da Fosen-saken sist var til debatt i Stortinget, men vi satt i fylkestinget. Det var én representant i 2008 som stemte imot utbyggingen på Fosen, og det var Ronny Kjelsberg fra Rødt.

Fosen-dommen handler om retten til samisk kulturutøvelse. Derfor er også Fosen-saken viktig i dagens debatt. Til VG i går sa Jonas Gahr Støre følgende:

«Som Høyesterett slår fast har samer en rett etter vår menneskerettlovgivning, til å utøve sin kultur. På den ene siden. Og på den andre siden at dette er et fylke som alle andre regioner i Norge som trenger mer kraft.»

Dette tyder på at statsministeren i Norge ikke forstår hva det betyr å ha sluttet seg til de sivile og politiske menneskerettighetene, hva den retten til kulturutøvelse egentlig betyr. Hvis man leser Fosen-dommen, som jeg vil anta at regjeringen har gjort i løpet av de mer enn 500 dagene de har hatt på seg til å lese den dommen, diskuterer Høyesterett om det er rimelig å sette det såkalt grønne skiftet opp mot kulturutøvelsen til reindriftssamene.

Det Høyesterett skriver i avsnitt 143, er at de sivile og politiske rettighetene i artikkel 27, som er det dommen handler om, ikke åpner for interesseavveining. Hvis det dreier seg om grunnleggende rettigheter som står opp mot hverandre, kan man diskutere hva som er riktig, og derfor diskuterer også Høyesterett det. Det Høyesterett skriver i dommen, er at retten til miljø kan være et sånt hensyn, men da peker Høyesterett på at NVE pekte på en rekke andre lokaliseringer for vindturbinene. Det var mulig å bygge ut uten konflikt med reindriftsområdene. Derfor vil jeg sitere fra dommen:

«Slik saken er opplyst for Høyesterett, må jeg legge til grunn at hensynet til «det grønne skiftet» også kunne vært ivaretatt ved å velge andre – og for reindriften mindre inngripende – utbyggingsalternativer.»

Det grønne skiftet regnes ikke av Høyesterett her som et hensyn man kan veie opp mot samers kulturutøvelse. Det er derfor Norge har brutt menneskerettighetene, så det er faktisk ikke mulig å si at på den ene siden må vi ta hensyn til samisk kulturutøvelse, og på den andre siden må vi la turbinen stå. Slik er ikke Høyesteretts dom.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det har vært en god debatt, men jeg vil si at det kom et ganske oppsiktsvekkende innlegg fra denne talerstol fra Miljøpartiet De Grønne. Stortinget er demokratiets høyborg, her er folkets valgte representanter. Så tar Miljøpartiet De Grønne til orde for at man nå skal gi forslagsrett for ikke-valgte representanter, basert på etnisitet. Det strider med hele den demokratiske grunntanken om at velgerne i Norge – alle velgerne – har lik mulighet til å påvirke. Her ønsker altså Miljøpartiet De Grønne å gi ytterligere særrettigheter, basert på etnisitet. Det er noe jeg vil advare sterkt mot, og jeg håper også at Miljøpartiet De Grønne legger bort det forslaget.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg lover å ikke synge, men da jeg var liten, lærte jeg en sang som av mange omtales som Finnmarkssangen, der refrenget er slik:

«Kem e du? Kem e æ? Kem e vi som e her?

Kor har du vært og kor e det du ska hen?

Kor i all verden kommer du i fra?

Ka vet vi, om oss sjøl?

(…)

Når det blir spørsmål om tilhørighet.»

Det høres litt forvirrende ut til å være en sang som skal handle om ett fylke, men det er ikke rart at man i Finnmark er litt identitetsforvirret, for det er en del av Norge som har vært gjenstand for fornorskingspolitikk, som har vært gjenstand for språklig, religiøs, kulturell og politisk undertrykking fra storsamfunnet, fra staten og fra Stortinget gjennom flere hundre år.

Vi har en situasjon der mange rett og slett ikke vet helt hvor de kommer fra. Man har oldemødre der noen er samiske, noen er kvenske, noen er finske, noen kommer fra Troms, noen kommer fra Sørlandet, og hvem er man egentlig da?

Det denne meldingen handler om, dreier seg for mange også om å ta tilbake identitet, en identitet som er blitt tatt bort gjennom en fornorskingspolitikk der man ikke har fått lov til å utøve språket sitt, ikke fått lov til å utøve kulturen sin eller religionen sin, og den må tas tilbake. På samme måte som vi noen ganger i naturen må bringe arter tilbake eller ta vare på kulturlandskap, må vi ta tilbake mye av den samiske identiteten som er blitt tatt fra generasjonen min, men også generasjoner før meg.

Det betyr at jobben til Stortinget, til storsamfunnet, ikke bare handler om ikke å forverre situasjonen fra nå og framover – den handler om å forbedre. Det er derfor ethvert arealinngrep, enhver tvangssammenslåing over hodet på folket i Finnmark, ethvert rasistisk uttrykk – som jeg vil si representanten Ojala ga klart uttrykk for er helt uakseptabelt – blir så alvorlig. Vi som sitter i Stortinget nå og de som er i regjering nå, er sist i rekken i en lang, lang historie med urett mot det samiske, med urett mot urfolket vårt.

Derfor er det en enorm oppgave å gjenreise både tillit og den muligheten man bør ha til å utøve sin kultur og ta tilbake sitt språk når man er en del av det folket som nasjonen Norge har bygd sin stat oppå – for det er egentlig det som har skjedd. Den norske stat har kommet og bygd sin stat oppå folket som var der fra før av. Det er en oppgave jeg håper at alle representanter fra alle partier og alle deler av Norge tar på største alvor, og det er derfor det blir så sterkt når man snakker om en sak som Fosen-saken. Det er derfor det blir så sterkt for aktivistene som var rundt i Oslos gater i forrige uke, for det handler ikke «bare» om ett område og én sak, det handler om den store kampen om identiteten vår.

Runar Sjåstad (A) []: Reindriften er viktig for å bevare samisk språk, kultur og samfunnsliv. Samtidig merker man seg at Regional analyse for samiske områder 2020 viser en stor nedgang i folketall, også i samiske områder. Levende lokalsamfunn er en forutsetning også for å bevare og utvikle samisk kultur.

Det har vært nevnt fra talerstolen at det snart ikke er mulig å videreutvikle samiske næringer og samiske samfunn. Man viser bl.a. til at reindriften fikk så mange saker som gikk imot dem, at de til slutt ga opp. Jeg tror at det står atskillig bedre til med reindriften enn som så. Vi har høye reintall, kanskje høyere enn noen gang før. De aller fleste områdene er tatt i bruk for denne næringen, og de har en bruksrett.

Jeg tror at vi skal fokusere på å videreutvikle samiske næringer, men samtidig må vi tørre å spørre oss hva vi skal leve av. På hvilken måte kan vi ivareta hensynet til samisk næringsliv og kultur og samtidig sørge for bosetting og sysselsetting? Vi vet at det ikke er plass til flere i reindriften. Vi vet at det ikke er plass i reindriften til alle som ønsker å være en del av den næringen. Vi må ha flere bein å stå på. Sameksistens mellom folk og næring er avgjørende hvis vi skal ha velfungerende samfunn hvor alle, også i nord, kan ha mulighet til å leve det gode liv fra vugge til grav.

Lars Haltbrekken (SV) []: Den siste uken er det blitt skrevet norgeshistorie – ikke av regjeringen, ikke av Stortinget, men av unge samiske aktivister som for alvor har fått satt en av de alvorligste sakene i Norge i de siste årene på dagsordenen. Det har aldri skjedd før at en kraftutbygging i Norge er blitt dømt av Høyesterett for å bryte menneskerettighetene, og det er alvorlig at det måtte sivil ulydighet-aksjoner til, fra samiske aktivister og fra miljøvernere, for å få regjeringen for alvor på banen.

Beklagelsen som til slutt kom fra både statsministeren og olje- og energiministeren, satt langt inne. Vi så i starten av uken med aksjoner at man verken ville ta ordet «menneskerettighetsbrudd» i sin munn eller beklage at dette hadde skjedd. Til slutt kom beklagelsen og innrømmelsen av at det er et pågående menneskerettighetsbrudd vi står overfor. Det tror vi var helt avgjørende for at vi skal komme videre i denne saken. At regjeringen nå innrømmer at det er et pågående menneskerettighetsbrudd, gjør også regjeringen forpliktet til å sørge for at dette menneskerettighetsbruddet snarest opphører.

Det må gjenoppbygges en tillit til den samiske befolkningen. Det er ingen tillit i dag, når det er de samme personene som behandlet konsesjonssøknaden i 2013 som også nå sitter og behandler oppfølgingen av høyesterettsdommen. Denne saken kan være starten på den forsoningen som trengs mellom det norske samfunnet og samene. Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo har lagt fram et forslag om å få bort vindkraftverkene på Fosen, revegetere området og føre det tilbake til naturen. Keskitalo sier at det vil være den beste starten på den forsoningen vi må igjennom. I dag er det samene på Fosen som bærer de enorme konsekvensene av menneskerettighetsbruddet. Det må det bli slutt på.

Presidenten []: Representanten Irene Ojala har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Irene Ojala (PF) []: Sjåstad har helt rett i det han sier om at vi er nødt til å finne en velfungerende sameksistens for folk i Finnmark. Etter Alta-Kautokeinosaken har vi fått nye lover – sameloven fra 1987, finnmarksloven fra 2005 og reindriftsloven som ble revidert i 2009, og mange av oss som har fulgt Fosen-saken, har hørt om konsultasjonsretten mellom staten og Sametinget. Alle disse lovene har i seg hvordan man skal ivareta arealene i Finnmark på en økologisk bærekraftig måte for framtiden. Derfor er det svært viktig at vi forholder oss til de lovene når man nå skal begynne å gjøre noe i Finnmark, at vi har folket med oss. Hvis ikke skaper dere mer splid – eller vi gjør det, jeg er med på det selv her på Stortinget. Vi er nødt til å snakke med alle berørte parter, og vi må gjøre det på en måte som skaper tillit. Det er vi som har ansvaret for å få tilliten hos folket, det er ikke folket som skal gi oss tillit. Skjønner alle det? Vi skal få folket med oss, og vi skal ikke lure noen, vi skal gjøre det ærlig og oppriktig.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel