Stortinget - Møte fredag den 17. desember 2021

Dato: 17.12.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 102 L (2021–2022), jf. Prop. 44 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 26 [17:44:18]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven) (Innst. 102 L (2021–2022), jf. Prop. 44 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Stortinget er da kommet til sak nr. 26 på dagens endrede kart.

Denne innstillingen har ikke ligget ute i den reglementsmessige tid, dvs. 48 timer, jf. forretningsordenen § 46. Presidenten vil likevel foreslå at saken tas opp til behandling.

Representanten Sylvi Listhaug har bedt om ordet.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal ha en rask saksbehandling, men dette vil vi si er uansvarlig. Vi har ikke fått svar på de spørsmålene vi har stilt, om hvor mye mer norske husholdninger får når man går fra 50 til 55 pst., som nå ligger an til å få flertall. Vi har regnet på det selv, men vi har ikke fått det bekreftet fra departementet.

For det andre, og det synes jeg faktisk er enda verre: Når det gjelder forslaget om å utsette innføring av nettleie, som det ble kommunisert at man er enige om, kan vi lese på nrk.no – og det er merkelig at vi kan lese det på nrk.no, når vi gjentatte ganger har spurt olje- og energiministeren her i dag, uten å få svar – at flere nettselskaper allerede er klare til å innføre ordningen. Det kan de gjøre som planlagt, sies det, selv om Stortinget skulle vedta noe annet, men kravet om at de skal gjøre det, blir utsatt. Det er altså det som ligger i avtalen mellom SV og regjeringen.

Fremskrittspartiet mener at vi burde fått tydelige svar på dette før vi går til behandling av denne saken. Derfor foreslår vi å utsette behandlingen av den til i morgen.

Terje Aasland (A) []: Stortinget har vært innstilt på å behandle denne saken raskt. Det har også en enstemmig energi- og miljøkomité gjort. Jeg vil understreke at jeg opplever at olje- og energiministeren har klart å svare ut de hovedspørsmålene som er stilt fra Stortinget i forbindelse med denne behandlingen, og det er laget gode provenyberegninger på de ulike spørsmålene som også er kommet.

Så er det sånn at Fremskrittspartiet i dag morges stilte noen spørsmål om provenyberegninger knyttet til ulikt årlig forbruk for en del eksempler, som ikke departementet har klart å svare ut. Det er vanskelig å provenyberegne det, og det er også veldig avhengig av hvordan strømprisen faktisk utvikler seg i tiden framover for å kunne gi et korrekt svar.

Jeg mener at denne saken har vært godt opplyst for komiteen, og jeg vil anbefale Stortinget å behandle den. Det er svært viktig at vi klarer å få behandlet denne saken i dag, sånn at vi ikke på noen som helst måte sår tvil om at utbetalingene og virkningene kan skje fra og med 1. januar 2022.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til behandlingen.

Presidenten oppfatter at for at strømkundene skal kunne få hjelp på regningen som kjøres ut i januar, trengs det annen gangs behandling før nyttår. Det er derfor det er lagt opp til at det behandles i dag, og annen gang på tirsdag. Det er bakgrunnen. Så presidenten vil fortsatt anbefale at saken behandles nå.

Representanten Sylvi Listhaug har bedt om ordet.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg vil bare understreke at selvfølgelig vil Fremskrittspartiet behandle denne saken før jul. Det har man også muligheten til å gjøre ved at man forskyver det med en dag. For oss er det viktig å få de opplysningene vi snakker om, men at folk skal vite hva de har krav på fra 1. januar, er selvfølgelig helt avgjørende også for oss.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og vi går da til votering.

Det som ligger til grunn for voteringen, er at saken behandles nå.

Votering:

Forslaget fra presidenten ble bifalt med 88 mot 12 stemmer.

Presidenten: Presidenten minner om at den øvrige votering vil skje etter debatten i sak nr. 26.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): La meg aller først si at jeg er veldig godt fornøyd med at Stortinget velger å behandle denne saken slik den nå foreligger, og jeg mener som sagt at den er godt opplyst.

Situasjonen for folk nå er ganske kritisk. Mange er frustrerte og engstelige for hvordan den private økonomien skal utvikle seg i tiden framover. Derfor er det viktig at Stortinget er tydelige og leverer i denne saken, slik at en kan få satt i gang med å avhjelpe konsekvensene av den ekstremt høye strømprisen som er.

Jeg har derfor lyst til å starte med at jeg er glad for at komiteen har behandlet saken raskt. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har fått til en enighet og en avtale om hvordan en skal håndtere det. Men det aller viktigste nå er faktisk at vi klarer å hjelpe folk.

Jeg mener at den ordningen som er foreslått av regjeringen, som system, er robust, den er velbegrunnet, den er god, den treffer alle, og den er rettferdig. Det er viktig. Den gjør heller ikke strømkundene som nå sliter i en anstrengt situasjon, til klienter i et system. Dette foregår på en god måte, hvor nettleieselskapene, skal vi si, reduserer strømregningen i tråd med det man har krav på ut fra den modellen som er valgt.

Modellen er egentlig enkel. Det er sånn at når prisen overstiger 70 øre i et prisområde, dekkes den overskytende strømprisen med 55 pst. – opp til 5 000 kWh. Det er et godt håndslag til strømkundene og husholdningene i en meget krevende tid. Hafslund har laget regneeksempler allerede, de har lagt dem ut i dag på sine hjemmesider, og det er tusenlapper det er snakk om for veldig mange familier. Dette vil utgjøre en forskjell, og jeg er veldig glad for det.

Så har det blitt en stor diskusjon om dette med effekttariffer. Det som blir sagt fra flertallet i Stortinget i dag, er at en utsetter det myndighetskravet som Solberg-regjeringen la opp til når det gjelder å innføre effekttariffer fra 1. januar 2022, og at vi ikke iverksetter dette før i hvert fall etter våren 2022. Begrunnelsen for det er at det er en ganske anstrengt situasjon på strømmarkedet, og at ikke minst nettselskapene skal gjennomføre en stor samfunnsoppgave i å håndtere denne strømstøtteordningen. Da synes vi det er riktig å fjerne det pålegget som ligger i det myndighetskravet og forskriftskravet som regjeringen Solberg la opp til i sommer.

Jeg vil si at dette er en god ordning, og jeg er veldig glad for at vi kan behandle den raskt i Stortinget.

Nikolai Astrup (H) []: Det er bred enighet i Stortinget om å hjelpe folk med strømregningen i en tid der strømprisen aldri har vært høyere. Situasjonen er helt ekstraordinær, og det er derfor på sin plass med ekstraordinære tiltak.

Det er samtidig grunn til å merke seg at regjeringspartiene og SV har vært bakpå i flere uker og dermed bidratt til å øke usikkerheten for mange familier som nå sliter med å få endene til å møtes på grunn av de høye strømregningene. Denne saken kunne og burde vært løst forrige mandag. I tilleggsproposisjonen og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV ble det flyttet på milliarder. Skattene ble kraftig økt, og utbyttet fra Statkraft ble økt til nesten 10 mrd. kr. Det sto med andre ord ikke på pengene, men saken var åpenbart ikke viktig nok. Nå er det heldigvis bred enighet om å bidra, og komiteen har jobbet lynraskt for å lande en innstilling.

Fra Høyres side er vi opptatt av at kompensasjonen må målrettes mot de husholdningene som har størst behov for den. Derfor har vi foreslått et noe lavere tak i ordningen, men der kompensasjonsgraden i stedet økes. Det vil bety at flere får mer i støtte, mens husholdningene med det største forbruket får noe mindre. Vårt forslag gir derfor en god sosial profil. Samtidig mener vi det er riktig å bistå dem som nå går ledige, er permitterte eller er på arbeidsavklaring utover det som ligger i den foreslåtte ordningen. Vi foreslår derfor at det skal utbetales 1 000 kr ekstra på neste utbetaling til dem som er ledige, permitterte eller på arbeidsavklaringspenger i desember i år.

Høyre er også bekymret for hvordan de høye strømprisene rammer bedrifter, frivillige organisasjoner og andre aktører med høyt strømforbruk. Mange i veksthusnæringen har uttrykt sterk bekymring, og det blir i dag lansert et forslag om å lage en egen søknadsbasert ordning for dem. Høyre mener regjeringen må gjøre en vurdering av hvordan strømprisene slår ut også for andre aktører og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle avbøtende tiltak. Vi har fremmet forslag om dette i dagens innstilling og håper på bred støtte til dette.

Det foreslås også at forskriften som fastsetter ny nettleiemodell, ikke skal tre i kraft denne våren. Dette skaper stor usikkerhet og forvirring. Det er bare tre dager siden olje- og energiministeren fastslo at ordningen skulle tre i kraft som planlagt. Samtidig er det ingenting som hindrer selskapene i å innføre ny nettleiemodell. Forskriften gir en plikt til å gjøre det, men det er innenfor dagens regelverk å innføre en slik modell. Glitre har f.eks. kjørt en pilot med 83 000 kunder allerede. Vi risikerer derfor at ganske mange husholdninger får en ny modell, mens andre ikke får det. Det bidrar verken til god kommunikasjon eller til klarhet om hva som gjelder.

I tillegg har SV ment at dagens utsettelse er å regne som et påbud om å utsette. Da burde de formulert vedtaket litt annerledes, for slik er det åpenbart ikke. Samtidig melder Energi Norge at det for mange selskaper ikke vil være mulig rent praktisk og teknisk å stanse innføring av ny nettleiemodell fra 1. januar.

Jeg håper statsråden kan bidra til å bringe klarhet i realitetene i saken under dagens debatt, og ikke minst kanskje opplyse støttepartiet SV om hva som ligger i dagens vedtak.

Presidenten: Presidenten antar at representanten vil ta opp forslag.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg tar med dette opp alle de forslag Høyre har fremmet.

Presidenten: Da har representanten Nikolai Astrup tatt opp de forslagene han refererte til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg er glad for at Stortinget i dag samler seg om en effektiv tiltakspakke for husholdningene. Jeg er glad for at regjeringen og SV nå får på plass en støtteordning for å kompensere husholdningene for de ekstraordinære høye strømprisene vi nå ser.

De rekordhøye prisene i høst og vinter har enorme konsekvenser for folk i hele landet. Det er viktig at Stortinget tar hurtige, men effektive grep for å avhjelpe situasjonen. Mange har vært bekymret, og det skal vi ta på alvor.

Med denne ordningen tar staten 55 pst. av regningen for en strømpris over 70 øre kWh i månedene fra desember til mars. Vi setter et makstak på 5 000 kWh i måneden, slik at vi treffer bredt, og også treffer dem med dårlig råd som har større, men mindre energieffektive hus. Det er sosialt rettferdig.

Denne ordningen er beregnet til å koste rundt 5,5 mrd. kr. I tillegg øker vi støtten til sosialhjelp og bostøtte, og det viser at det også er utjevningspolitikk i dette. Man skal ikke måtte velge mellom å ta med barna på kino eller betale strømregningen.

Det er også bra at vi sikrer likebehandling for borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger. Det samme gjelder landbrukseiendommer samt den kompensasjonsordningen regjeringen i dag la fram for veksthusnæringen. At vi også sikrer likebehandling for fjernvarmekunder uten tilkoblingsplikt, er også riktig og rettferdig.

Grunnen til at strømprisene er så høye som de er, er sammensatt. Fyllingsgraden i norske vannmagasiner er nær det laveste nivået vi har sett de siste 20 årene. Samtidig er vi gjennom vekselstrøm-markedet i Norden og likestrømskablene til EU og Storbritannia tett tilkoblet det internasjonale kraftmarkedet. Når gassprisene på kontinentet og den europeiske CO2-prisen stiger, stiger også strømprisene i Norge. Dermed er strømprisen vår koblet til forhold og beslutninger som tas utenfor Norges nasjonale kontroll og utenfor dette huset.

Samtidig som vi nå vedtar kompenserende tiltak for den krisen som er her og nå, må vi også sette oss ned og se på hvilke grep vi kan gjøre for å unngå en sånn krise i framtiden. Da mener jeg at vi må ta et skritt tilbake, vi må se på hele mulighetsrommet, se på hvilken sårbarhet vi har, og hvordan vi sikrer forsyningssikkerheten.

Det har vært litt debatt i dag rundt forskriften som påbyr effekttariffer, og at den skal utsettes. Jeg registrerer at bransjeorganisasjonene advarer kraftig mot det, men jeg registrerer også at det gikk ikke mange minuttene før beslutningen i dag var klar, før flere store elselskaper og energiselskaper snudde seg rundt og sa at de utsetter en sånn innføring.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg må støtte en del av det Høyres representant sa: Denne pakken som kommer, kommer i seneste laget. Det har vært klart ganske lenge at disse strømprisene kom til å bli høye, at de kom til å vedvare, og det er synd at folk har måttet sitte hjemme i uvisshet, i kalde hus, og vente på hva som skal skje.

Ordningen gjelder ikke for november, og mange har jo allerede fått en ganske høy strømregning – den vil jo første gjelde fra desember. Det er bra at det kommer noe, men vi mener at dette er for lite og for sent.

Jeg har regnet litt selv: I lovproposisjonen står det i en prognose som regjeringen bruker, at man forventer en gjennomsnittspris på 159 øre i første kvartal for sørlige regioner. Selv med en støtte med 55 pst. over 70 øre, vil gjennomsnittsprisen per kWt nesten bli halvannen krone, pluss nettleie, hvis denne prognosen slår til. Det er fremdeles skyhøyt – vesentlig høyere enn den folk flest er vant til, og folk og bedrifter vil slite.

Man har ennå ikke kommet med noen gode tiltak overfor næringslivet. Næringsdebatten har jo vært, så vi håper at det kommer en god ordning her så fort som mulig. Vi får håpe vi får flertall, men dessverre antar jeg at vi ikke får flertall for vårt forslag. Vi har alternativt kommet med forslag til denne proposisjonen, som ligger an til å få flertall. Vi mener at stønad bør gis fra 50 øre, og at man bør støtte 75 pst. av prisen over, slik at man gir en skikkelig støtte. Det bør også ha en tilbakevirkende kraft, fra november.

Senterpartirepresentanten var her inne på at fyllingsgraden er lav. Den er jo det, men det er jo på grunn av at strømmen pøses ut av landet. Fyllingsgraden, gjennomsnittlig tilsig og nedbør er helt på medianen, det er helt gjennomsnittlig. Det er ingenting som skulle tilsi at vi har så lav fyllingsgrad som vi har, om vi hadde tatt de takene som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om flere ganger, om å begrense og regulere krafteksporten.

Kraft i Norge er viktig. Det er livsviktig for både forbrukere og for næringslivet. Det skal være stabilt, det skal være rimelig – og det opplever man ikke lenger. Det ligger an til å være sånn fem år fram i tid, ifølge den siste prognosen jeg har sett. Våre forslag ligger der, og de ville ha hjulpet enda mer. Jeg tar opp vårt forslag og håper at de andre stemmer for de andre løse forslagene, når vi kommer til det senere.

Presidenten: Representanten Marius Arion Nilsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Den situasjonen vi står i no, er eit resultat av at vi har mista kontroll over krafta vår. Det er marknaden som no herjar med folk. Det rammar store delar av befolkninga.

Den politiske konsekvensen av det vi no gjer – så vidt eg kan sjå, ønskjer alle på Stortinget å gå inn med støttetiltak for å avhjelpe dette – vitnar om at ein har tatt beskjeden. Vi kan ikkje fortsetje sånn som dette. Vi kan ikkje la dette vere overlate til marknaden aleine. Vi må ta tilbake demokratisk og politisk kontroll over krafta vår.

Kan dette skje igjen? Ja. Skal vi hamne i den same situasjonen igjen? Nei. Då må vi ta grep. Det vi gjer nå i dag, er at vi handterer dette så raskt som i det heile mogleg. Vi trør til det vi kan, men det er openbert for alle, trur eg, at her treng vi å ta langsiktige grep, som gjer at vi får kontroll, slik at vi ikkje hamnar i den same situasjonen igjen.

SV har lansert fleire forslag undervegs. Vi vil også kome tilbake til det. Det er fleire store anledningar utover våren der vi vil ta dette opp. Vi har løfta fleire moglege løysingar: ingen nye kablar, statsstraum, sikringsfond, å bli kvitt straumsalselskapa, å la avgiftene på kraft variere med pris, offentleg eigarskap til vindkrafta, osv.

Kjernen i dette er at no må vi ha demokratisk kontroll over straummarknaden. I det perspektivet er vi også veldig glade for at vi fekk på plass ein avtale med regjeringspartia som tar tak i ein dimensjon i dette, nemleg nettleigeordninga, som mange med god grunn fryktar vil auke utgiftene, på toppen av den situasjonen dei no står i.

Vår inngang til dette har vore at vi ønskjer mest mogleg breie løysingar, for dette er ei krise som rammar folk flest. Der har vi fått til ein auke i bidraget frå staten til den jamne hushaldninga.

Så er det openbert at dette har ei slagside som er sosialt skeiv. Det er nokre i dette samfunnet som ikkje veit kva ein kartong mjølk kostar, og det er dei som veit veldig godt kva han kostar. For alle dei som slit, har vi auka bustøtta betydeleg, som gjer at over 50 000 hushaldningar kjem inn i ordninga. Det er ein auke i bustøttegrunnlaget i dag på over 60 pst. Og så har vi fått auka sosialhjelpa til kommunane, som gjer at dei kan direktehandtere folk som hamnar i denne vanskelege situasjonen.

Samla sett er det ein bra avtale, men dette er sjølvsagt starten på eit større arbeid med å få demokratisk kontroll over kraftressursane.

Sofie Marhaug (R) []: Staten håver inn penger når strømprisene er skyhøye. Da skulle det bare mangle at noe av dette kommer tilbake til husholdningene. Den 23. desember, 24. desember, 25. desember – alle disse datoene er også forfallsdatoer for novemberregningen. Også den regningen var skyhøy. Vi skylder husholdningene mer. Derfor foreslår Rødt å øke den totale rammen på pakken. Hvis prisene fortsetter å være høye og ustabile, og det har vi all grunn til å tro, må staten bidra mer. Den vedtatte terskelen på 70 øre/kWh er unormalt høy. Regjeringen sier selv at snittet på prisen for strøm de siste tiårene i samme periode er på 33 øre, altså halve prisen. Derfor foreslår Rødt å senke terskelen til 50 øre, og at staten dekker 90 pst. av regningen opp til et forbruk på 2 000 kWh og 50 pst. over 70 øre mellom 2 000 og 5 000 kWh – altså samme modell som regjeringen, med et tak. Vi går altså inn på premissene i regjeringens løsning.

Samtidig holder vi på forslaget om kontantutbetaling som vi har fremmet tidligere, for å hjelpe folk med novemberregningene, som mange får på julekvelden.

Det må også gjøres noe helt grunnleggende for å stanse den markedsrettingen av energipolitikken som har foregått. Det finnes som kjent ikke dårlig vær, bare dårlig energipolitikk, og Rødt fremmer i dag forslag om å vurdere makspris på strøm. Vi støtter alle forslag om toprissystem, og vi sier nei i andre sammenhenger til å åpne slusene til det europeiske strømmarkedet, som fører til at vi importerer europeiske høye strømpriser.

At det skal være solidarisk eller miljøvennlig å overlate en så viktig vare som kraften faktisk er, til markedet, går ikke Rødt med på. Norge har en lang og stolt tradisjon med offentlig eierskap og rettferdig fordeling av kraften. Før var kraften et av fundamentene i velferdsstaten. Alle trengte strøm, og det var statens oppgave å fordele denne til en rimelig pris, både til husholdninger og til industrien. Vi må tilbake til det idealet. Det har alle sosialdemokrater interesse av.

Med dette fremmer jeg våre forslag i saken. Vi kommer også til å støtte en rekke andre forslag subsidiært, for vi mener det er viktig at Stortinget viser handlekraft og viser at vi vil gjøre noe med strømkrisen.

Presidenten: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Nå som jeg har hørt på de to siste talerne, vil jeg begynne med å si at markedet har tjent dette landet veldig godt når det gjelder utviklingen av kraftmarkedet vårt. Det har også vært med på å gjøre at vi gjennom tiår har hatt billigere strøm enn resten av Europa, og selv i den ekstraordinære situasjonen vi er i nå, har vi fortsatt billigere strøm enn resten av Europa.

Skal vi nå ta dette som en grunn for ikke å ha en utveksling med resten av Europa, og kanskje heller ikke videreutvikle det samarbeidet vi har i Skandinavia, vil det eneste resultatet av det være at vi må overinvestere, eller investere enda mer, i egen kraftproduksjon i eget nett for å være robuste nok. En del av kraftsikkerheten og tryggheten vår er nettopp forbindelsen med Europa og det samarbeidet vi har i Skandinavia.

Så til selve saken: Jeg vil i likhet med representanten Astrup fra Høyre si at det har tatt veldig lang tid – nettopp som den diskusjonen vi hadde om vi i det hele tatt kunne behandle saken for å rekke å gjøre det før jul. Regjeringen har foreslått et stort utbytte fra Statkraft i den ordinære budsjettbehandlingen. Fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis side hadde vi også i den prosessen forslag – men med en målrettet ordning inn mot dem som har lavere lønninger, og dem som har flere familiemedlemmer – som kunne vært vedtatt i Stortinget allerede nå, så dette kommer sent.

Så mener nok vi fra Venstre at også det forslaget som er lagt fram, kunne vært mer målrettet mot dem som har det vanskeligst, i stedet for å være målrettet mot dem som forbruker mest. Vi foreslår å redusere maksprisen på 5 000 kWh til 3 000 og så gi mer til dem som har et mindre forbruk – eller for det lavere forbruket.

Det er viktig at vi har utbetalinger, kontantutbetalinger, til dem som nå er i en vanskelig situasjon; det er permitterte, arbeidsledige, folk på arbeidsavklaringspenger. Vi foreslår en kontantutbetaling på 1 000 kr, som kan komme med én gang, særlig i en situasjon hvor det er flere som blir permittert i disse dager. De har også strømregninger de må betale.

Avslutningsvis vil jeg si at det også er viktig at vi følger med på situasjonen for små og mellomstore bedrifter og også utgiftene som mange frivillige organisasjoner har, med de eiendommene de har.

Rauand Ismail (MDG) []: Jeg er veldig glad for at stortingsflertallet i dag blir enige om en strømpakke til alle dem som i uker og måneder har gått rundt og gruet seg til dagen strømregningen kommer i postkassen. Dette er ikke en perfekt ordning, og det er heller ikke en langsiktig og varig ordning, men det er en ordning jeg tror de fleste i denne salen, og de som trenger hjelp til å betale strømregningen, lever greit med.

Miljøpartiet De Grønne har to viktige ankepunkter mot ordningen vi ligger an til å vedta. Det ene er at den ikke er målrettet mot dem som trenger hjelpen. Det andre er at den ikke sørger for at de som bruker mest strøm, fordi de også tjener mest, sparer på strømmen. Derfor fremmer vi, sammen med Høyre og Venstre, et forslag om å senke det foreslåtte taket på 5 000 kWh i til 3 000. Vi foreslår også å øke kompensasjonsgraden tilsvarende. Da vil de med et lavt og middels forbruk få noe mer, mens de med et høyt forbruk får et insentiv til å ta ned det forbruket.

Miljøpartiet De Grønne mener at en langsiktig løsning også må være en rettferdig løsning, en løsning som bidrar til bedre omfordeling av de økte inntektene til staten, og som er forutsigbar uavhengig av om man bor i en enebolig på landet eller i en leilighet i byen. En langsiktig løsning bør derfor baseres på et system som trer i kraft hver gang kraftprisene overstiger et visst nivå. Staten og kommunene tjener mye på de høye strømprisene gjennom utbytte fra kraftselskapene, samtidig som skatteinntektene fra kraftsektoren øker.

Miljøpartiet De Grønne har derfor tidligere fremmet forslag om å etablere et gulv for denne typen inntekter. Det innebærer at når inntektene overstiger et slikt gulv, deles de ut igjen med et likt beløp til hver innbygger. I vårt forslag ville det i denne situasjonen gitt omtrent 2 000 kr til hver eneste innbygger i hele landet. Dette kommer i tillegg til en kraftig opptrapping av støtten til energieffektivisering og lokal energiproduksjon, f.eks. solceller på eget tak.

Det fine med våre løsninger er at de gir et insentiv til energisparing samtidig som de senker vanlige folks strømregninger og virker omfordelende ved at de som har minst, relativt sett, får mest. Det er rettferdig, det er miljøvennlig, og det er forutsigbart for alle. Med det tar jeg opp forslaget Miljøpartiet De Grønne har sammen med Kristelig Folkeparti, og det vi har alene.

Presidenten: Representanten Rauand Ismail har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg synes det er interessant å høre diskusjonen også knyttet til det mer langsiktige utfordringsbildet. For selv om det har vært stor enighet i denne sal om den politikken som er vedtatt, tenker jeg at den situasjonen som er oppstått, også må få oss til å gå grundig inn i det, og jeg er glad for at regjeringa også har varslet at en ønsker å se på det. Jeg synes det er absurd å følge krafthandelen, der en ser at en kan sende større mengder ut av landet enn det en har mulighet til å importere når strømmen faktisk av og til er billigere i Europa. Så det å jobbe videre med den tematikken ser også Kristelig Folkeparti fram til.

Men i dag diskuterer vi den kortsiktige løsningen, den akutte krisen og at en skal finne en løsning som kan kompensere folk for de urimelig høye regningene som vi ser. Som både Høyre og Venstre har vært inne på, hadde vi, de tre partiene, i fellesskap et eget forslag som var mer målrettet, og som jeg skulle ønske en kunne gått videre på, som hadde gått inn på lønninger til folk og i større grad hjulpet dem som har lavere inntekt. Men vi har respekt og forståelse for at det ikke var mulig på kort tid, og derfor har Kristelig Folkeparti også valgt å støtte modellen som regjeringa legger fram, men med en justert sats, fordi inntektene for staten blir enorme. Nå har vi ikke, som flere har vært inne på her, fått helt eksakte regnestykker ennå, men vi vet at dette bidrar til store inntekter for staten, kanskje titalls milliarder ekstra.

I Kristelig Folkeparti mener vi at det er viktig at vi skal ha billig strøm for næringslivet, men også for forbrukere mener vi det skal være rimelig i Norge. Derfor foreslår vi å øke kompensasjonen til 80 pst. når det er over 70 øre. Jeg får kanskje fremme Kristelig Folkepartis forslag nå, før jeg glemmer det. 70 øre er en høy kraftpris, så hvis anslagene som OED skriver om i proposisjonen, slår til, vil det være en veldig høy strømpris for forbrukerne, selv med Kristelig Folkepartis forslag, som går betydelig lenger enn det regjeringa har foreslått. Det andre vi foreslår, er å inkludere november. Det overrasker meg at regjeringa og SV valgte å ikke inkludere november, og heller ikke valgte å gå lenger, når vi vet de betydelige inntektene staten får.

Sammen med Høyre og Venstre fremmer vi også et forslag som gjelder kompensasjon til næringslivet. Det mener jeg er viktig. Noen faste utgifter blir vel inkludert i kompensasjonsordningen, men det er ikke alle som inkluderes i den ordningen. Det er viktig at regjeringa ser på hvordan en eventuelt skal komme tilbake til en kompensasjon der, og også at en ser på hvordan dette slår ut for frivilligheten. Det kan bety mye for en del av de organisasjonene, for kirkebygg, kultur og ulike aktører som vil få det krevende.

Jeg er overrasket over at en ikke går lenger. Samtidig er jeg glad for at Stortinget har klart å behandle dette så raskt, sånn at en får en løsning som betyr at folk iallfall får noe hjelp, selv om jeg skulle ønske det var mer.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær, både i Norge og i landene rundt oss. Strømprisen har gjennom sensommeren og høsten 2021 økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Faktisk har vi aldri sett så høye priser. Selv om mange har god økonomi og husholdningene generelt har god sparing, vil høye strømpriser over en lang tidsperiode være en stor belastning for familieøkonomien til mange vanlige husholdninger. Vanlige folks økonomi er rett og slett ikke rigget for den typen situasjon vi nå er i.

Regjeringen har i de siste ukene presentert en rekke tiltak som skal avhjelpe situasjonen. Regjeringen fremmet i går proposisjon til Stortinget med forslag til en midlertidig lov om en stønadsordning for husholdninger. Jeg er glad for at Stortinget nå tar den så raskt til behandling, for at folk rundt i landet kan gå julen i møte med visshet om at de kan senke skuldrene litt. Formålet med ordningen er å gi husholdningene kompensasjon som følge av ekstraordinært høye strømpriser. Siktemålet er at ordningen skal tre i kraft med virkning for strømforbruk i desember 2021, og stønaden vil framgå av husholdningenes strømfaktura i januar 2022. Det foreslås at ordningen gjelder strømforbruk til og med utløpet av mars 2022. Da blir det siste oppgjøret på fakturaen i april 2022.

Ordningen foreslås innrettet slik at staten betaler en andel av husholdningens strømutgifter over et visst nivå, som beregnes ut fra en gjennomsnittlig månedspris i elspotmarkedet for strøm. I innstillingen som er lagt fram, er det sagt at man skal gi 55 pst. over 70 øre, opptil 5 000 kWh. Jeg tenkte jeg skulle si: Jeg sa på en pressekonferanse på lørdag at for en husholdning i en enebolig som bruker 3 280 kWh i desember, kan ordningen bety en støtte på 1 025 kr for denne måneden. Øker man til 55 pst, blir det 1 128 kr, og for en leilighet blir det en økning fra 418 kr til 459 kr – forutsatt at vi bruker en pris som i regnestykkene her, der det er benyttet en eksempelpris på kraft i Sør-Norge for desember tilsvarende 120 øre per kilowattime. Det vil si at endringen i kompensasjonsgrad utgjør 103 kr ekstra i desember for en vanlig enebolig og 41 kr ekstra i desember for en vanlig leilighet.

Det som er fint med denne ordningen, er at hvis strømprisene blir enda høyere, øker kompensasjonsgraden, og dersom strømprisene blir lavere, blir kompensasjonsgraden også lavere. Det er en rettferdig ordning der vi går direkte inn i de prisområdene som gjelder, og vi hjelper folk med regningen. Jeg er glad for at Stortinget tar denne ordningen til behandling i dag.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Det er bare noen få dager siden statsråden uttalte, eller skrev, i et svar til Stortinget at det ikke var tilrådelig å utsette ny modell for nettleie. Kan statsråden svare på hva som har endret seg på disse to dagene som gjør at det nå er tilrådelig å endre tidspunkt for innføring av ny nettleiemodell?

La meg også følge opp med et spørsmål om statsråden er enig med SV i at det er grunn til å forfølge lovligheten til selskaper som velger å innføre denne modellen fra nyttår selv om forskriften utsettes?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Nettselskapene er nødt til å gi tilstrekkelig og god informasjon til kundene før endringer i nettleien innføres. Mitt inntrykk er at nettselskapene har sett viktigheten av dette og kommuniserer ganske godt med kundene. Et flertall i energi- og miljøkomiteen er enige om at kravene til effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet ikke skal tre i kraft 1. januar 2022. Det innføres derfor heller ikke en plikt for nettselskapene til å innføre differensierte fastledd basert på effekt fra og med nyttår. Nettselskapene kan fortsatt differensiere fastleddet i nettleien etter effekt i tråd med gjeldende regelverk.

Effektbruken, altså samtidig bruk av elektrisitet, forventes å øke i takt med elektrifiseringen av samfunnet, og utviklingen medfører behov for mer kapasitet i strømnettet. Effektbaserte tariffer kan bidra til å jevne ut strømbruken, sånn at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre og nettinvesteringene dermed ikke blir større enn nødvendig. Så nå er … (presidenten klubber).

Nikolai Astrup (H) []: Jeg oppfattet ikke at jeg fikk svar på spørsmålet: Hva er det som har endret seg de siste to dagene som gjør at det som ikke var tilrådelig for to dager siden, nå er tilrådelig? Jeg er glad for at statsråden er opptatt av god informasjon til forbrukerne om konsekvensene av innføring av ny nettleiemodell. Alle selskapene har nå sendt ut slik informasjon til sine kunder.

Mener statsråden at det blir oversiktlig for kundene når noen selskaper kommer til å innføre ny nettleiemodell 1. januar, mens andre utsetter – og det dermed blir forvirring og kaos rundt hvilket regime man hører innunder? Er dette god informasjon til kundene? Og hva er det som gjør at det nå er tilrådelig å utsette en ordning som det ikke var tilrådelig å utsette for to dager siden?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Som jeg sa, er det slik at det ikke innføres en plikt for nettselskapene til å innføre differensierte fastledd basert på effekt fra og med nyttår. Men det betyr fortsatt – sånn som det er i dag – at det er opp til nettselskapene å bestemme om de vil differensiere fastleddet i tråd med gjeldende regelverk.

Jeg har tidligere i dag hørt representanten Astrup fortelle om nettselskaper som allerede har gjort dette, så det vil ikke være en endring i forhold til slik det er i dag. Men dette må være i tråd med gjeldende regelverk; da er det en mulighet for å gjøre det. Men det er ikke lenger en plikt. Jeg oppfatter at energi- og miljøkomiteens innstilling også handler om at man skal få muligheten til å konsentrere seg om det som er et viktig samarbeid med nettselskapene – nemlig å gjennomføre denne ordningen der utbetalingen til kunden skal gå på nettselskapenes faktura.

Nikolai Astrup (H) []: Energi Norge har i dag vært ute og vært tydelige på at det for veldig mange av selskapene vil være for sent å reversere beslutningen om å innføre ny nettleiemodell fra 1. januar. Er statsråden enig med Energi Norge i det?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det vil nok variere fra nettselskap til nettselskap. Jeg har registrert at bl.a. Lyse har sagt at de ønsker å gjøre dette, så det vil nok variere.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Da bekrefter statsråden at SV enten har gått på et skikkelig mageplask, eller at man har blitt lurt opp i stry. Det dette betyr, er altså at noen av strømkundene i Norge fra 1. januar skal betale rushtidsavgift på strøm, som igjen betyr at for helt normal strømbruk skal man straffes med enda høyere utgifter. Dette er mange familier som allerede er presset knallhardt fra før.

Statsråden var også inne på elektrifisering og at det gir behov for økt kapasitet i strømnettet. Vi vet at veldig mange partier i denne salen ivrer etter å sende fornybar strøm ut på oljeplattformene våre, som betyr økte utgifter for norske strømkunder. Synes statsråden virkelig det er rett å gå videre med denne elektrifiseringen når vi vet at det er vanlige folk i Norge som kommer til å få enda høyere strømutgifter som følge av det?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er klart at representanten Listhaug kanskje har et snevert syn på hva elektrifisering er, og hva samfunnet egentlig står overfor i årene som kommer, men det vi snakker om, er at skal vi klare å nå målene vi har satt oss i Parisavtalen, skal hele samfunnet vårt elektrifiseres. Det skjer ved at vi bruker elektriske kjøretøy, det skjer i form av at vi utvikler ny, grønn industri, bl.a. kraftkrevende industri som produserer hydrogen og ammoniakk. Vi har en rekke områder av samfunnet som skal elektrifiseres, og behovet for kraft er ganske stort. Det som er det viktigste virkemiddelet for å klare å nå akkurat de målene, handler om å bygge ut kapasiteten i form av overføringskapasitet, sånn at vi får kraften fram dit vi trenger det i landet, der vi skal bygge ny industri, nye arbeidsplasser, ikke minst langs kysten på Vestlandet, der både jeg og representanten kommer fra. Det er viktig at vi klarer å nå de målene, og det er det elektrifiseringen først og fremst handler om.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er ikke denne representantens parti som har et snevert syn på dette, for det det handler om, er jo å pynte på norske utslippsstatistikker. For verdens klima betyr det ingenting om vi holder på med denne elektrifiseringen. Regjeringen har hatt hele høsten på seg til å håndtere en strømkrise som vi har sett lenge. Fremskrittspartiet var ute allerede i august og sa at dette kunne komme til å bli en sak. Vi har sett at regjeringen har sittet i forhandlinger med SV uten at man kom tilbake med et eneste tiltak for å avhjelpe situasjonen. Så har man satt seg ned og jobbet på spreng i dagevis, og det man kommer tilbake med, er en avtale som gir norske strømkunder tilbake 5,7 mrd. kr, mens staten vil håve inn 30–40 mrd. kr. Tror statsråden folk flest der ute er fornøyd? De som sitter og fryser, er bekymret for julen når de ser hvilke smuler regjeringen skal sende ut til dem.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi har lagt fram en ordning som helt historisk gir milliarder tilbake igjen til norske forbrukere, nettopp fordi vi har en ekstraordinær situasjon. Regnestykket er nok mer omfattende enn det representanten gir uttrykk for, fordi vi i tillegg har redusert elavgiften. Vi har også økt bostøtte, vi har økt stipend, og vi har økt lånerammer for studenter. I tillegg har vi i dag lagt fram en pakke for drivhus og gartnerier. Men det er klart at mange husholdninger, mange norske forbrukere, vil få langt mer igjen med det forslaget som vi har lagt fram, enn kontantstøtteforslaget til Fremskrittspartiet, som var på 4 000 kr. Kanskje er det slik at problemet er at vi gjorde mer på åtte uker enn det den forrige regjeringen gjorde på åtte år for norske strømkunder.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg også skal spørre om rushtidsavgiften, som Rødt har snakket ganske mye om hele denne høsten – at den nye nettleien er urettferdig og treffer dårlig. Husholdninger med lavt forbruk blir ofte straffet. Det er også veldig ofte husholdninger i blokker, i sameier osv., som også har lav inntekt, som blir straffet med denne ordningen. Den er ikke treffsikker, den er ikke så miljøvennlig, men den vil føre til at veldig mange må betale mer i strøm. Det er det andre enn meg som har regnet på.

Da er jeg veldig glad for å se at mange nettselskaper sier at de skal droppe den nye nettleien. Det viser seg at det ikke er så komplekst. Det viser seg at det ikke alltid er sånn at man skal skyve hele byråkratiet over på vanlige husholdninger. Mange av disse selskapene er også offentlig eid, og mitt spørsmål er om statsråden har tatt direkte kontakt med offentlig eide nettselskaper om å droppe denne ordningen.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Departementet har hatt ganske omfattende kontakt, bl.a. med RME, i disse ukene som er gått. Vi har bedt RME bistå med denne ordningen, hvor vi skal bruke nettselskapene til å betale ut et historisk høyt beløp til norske strømkunder, noe jeg virkelig håper kan hjelpe folk der hjemme. Det betyr at norske forbrukere vil få redusert nettleiefakturaen ganske betydelig i månedene som kommer.

Når det gjelder effektbaserte tariffer, har det vært slik – altså i gjeldende regelverk– at man har kunnet innføre dette, men den forrige regjeringen fremmet en forskriftsendring som skulle tre i kraft 1. januar. Nå er den altså utsatt. Da får vi komme tilbake til hvordan vi ordner det, og vi – forbrukerminister Kjersti Toppe og undertegnede – skal ha møte med nettselskapene allerede på mandag.

Ola Elvestuen (V) []: Først får jeg si at å stoppe utslippene fra gasskraftverk på sokkelen er et klimatiltak. Så til nettariffene: Jeg registrerer nå at det med effekttariff ikke stoppes, men det pålegges heller ikke. Det er jo ingen tvil om at vi trenger å ha effekttariffer som gjør at vi unngår å ha for store utgifter i nettet i årene framover. Samtidig må vi ha en nettleie som legger til rette for og bidrar til energiøkonomisering, og som også bidrar til mer bruk av solkraft i norske hjem. Når det gjelder det halvåret hvor dette pålegget ikke skal være der, vil statsråden da se nærmere på hvordan vi balanserer de målene så godt som mulig, og om det må gjøres justeringer i den forbindelse?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Først har jeg bare lyst til å si at jeg i og for seg deler representanten Elvestuens oppfatning av at det å elektrifisere og kutte utslipp på norsk sokkel selvsagt er med på å redusere klimagassutslippene og på å nå våre mål.

Men siden representanten spør: Jeg tenker at denne ekstraordinære situasjonen vi nå har vært inne i med høye strømpriser, og det at vi legger fram en ordning vi aldri har hatt før, tilsier at det er viktig at vi evaluerer den tiden vi er inne i, også med tanke på at vi trenger å redusere strømbruken. Vi kan spare betydelig, og i statsbudsjettet, som også har vært diskutert i dag, er det bl.a. enighet om at vi skal redusere med 10 tWh gjennom energieffektivisering. Det er klart jeg vil gå inn i den problemstillingen og ta dette med videre. Det er viktig for at vi kan få en effektiv bruk av den kraften vi har til rådighet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Terje Aasland (A) []: Det har blitt en del nettleieeksperter i denne salen etter hvert, som kommer med ganske bastante uttalelser om at sånn og sånn er det. Det er jeg litt forundret over, for det er et ganske komplisert system. Jeg forstår det overhodet ikke, men det er en reguleringsmyndighet som kan det, og så er det noen i kraftselskapene som kan det. Det er et ganske sammensatt og komplisert system – og gjennomregulert.

Hvis vi overfører effekttariffer til mitt område, vil jeg spare litt nettleie på vinterstid, og så vil jeg betale litt mer på sommeren. Jeg tror de fleste egentlig er i den situasjonen. Når vi nå har sagt at vi utsetter myndighetenes krav om å pålegge nettselskapene å gjøre det, er det fordi det er en ganske krevende, uoversiktlig situasjon i strømmarkedet for kundene. Vi mener det er naturlig å avvente akkurat det, nettopp på basis av den situasjonen. Samtidig skal nettselskapene administrere den strømstøtteordningen som er så viktig for at folk skal få hjelp akkurat nå. Derfor gjør vi det.

Ellers er det mye klokt i å ha effekttariffer for å utnytte allerede foretatte investeringer, men det er ganske vesentlig at vi nå ikke forstyrrer det som er situasjonen, og gjør folk rundt omkring i landet enda mer frustrerte fordi de ikke forstår noen ting – selv om noen her i salen visstnok forstår akkurat hvordan en regner ut nettleien, tror jeg ikke de faktisk gjør det.

Så til det med å være bakpå: Det er greit å være uenig i ordningen, det er greit å mene at vi gir for lite. Men når det gjelder å bruke en retorikk om at en er for bakpå, at en er for sent ute: Dagens regjering har fra dag én tatt tak i strømkostnadene til husholdningene – først med å redusere elavgift, så med bostøtte, så med sosialhjelp, så med studentstøtte, så med enda mer oppmerksomhet og nå denne strømstøtteordningen, som jo er et pionerarbeid. Det er en helt ny ordning som blir etablert, en ordning vi trodde kanskje egentlig ikke gikk an å administrere så enkelt. Det er det vi har fått til. Den er robust, troverdig, etterprøvbar og behandler alle likt. Denne regjeringen er overhodet ikke bakpå i dette spørsmålet. Den er frampå, og den møter den tiden som er framfor oss nå. Det er situasjonen.

Så kan jeg godt akseptere at noen vil gi enda mer penger. Det er jo noen som så fort de er ute av regjeringskontorene, overhodet ikke vet forskjellen på en million og en milliard. Det lever vi godt med, men jeg synes en bør – i rettferdighetens navn – se på den modellen som foreligger, og akseptere den. Det har faktisk en enstemmig komité gjort, og derfor syns jeg det er veldig rart at en til de grader bruker ord om hvor langt bakpå en er i denne sammenheng.

Bård Hoksrud (FrP) []: Sheriffen av Nottingham ville ha vært misunnelig på den regjeringen som sitter nå. Man har 30 mrd. kr, kanskje 40 mrd. kr, i ekstra inntekter, og så skal man prøve å være litt Robin Hood. Men man framstår som en blek Robin Hood – 5–6 mrd. kr er det man gir tilbake.

Finansministeren og Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tar inn mer i skatter, avgifter og moms fra folk enn det man i det hele tatt kunne forvente at man ville. Og så høres det ut som om man er så snille, for nå skal man gi 55 pst. tilbake på det som er over 70 øre – 70 øre pluss moms. Det som betyr noe for folk der ute, er hvor mye det koster for hver enkelt. Da er det greit å ha med seg litt historikk. I november i fjor var prisen 6,24 øre inklusiv moms, og den var 26,77 øre i desember i fjor. Det betyr at før dette slår inn, skal man ha nesten tre ganger det man betalte i strømpris i fjor – før man får 45 pst. rabatt.

Dessverre – for jeg hadde faktisk trodd at SV mente noe med «vanlige folk»; vanlige folk som jobber i dagligvareforretning, vanlig offentlig ansatte og andre, folk som kanskje bare har én inntekt, og som virkelig merker dette på kroppen – var det ingen god hjelp i det som kom i dette forliket med SV. Det var egentlig en hån mot veldig mange mennesker der ute som kommer til å slite, og som er kjempebekymret for hva dette kommer til å bety for lommeboka. Men det er kanskje ikke så rart, for vi vet at for bare tre–fire uker siden foreslo SV at man skulle øke elavgiften igjen, så dette er kanskje bare et spill for folk. Og med det framlegget som ligger her, kommer strømmen til å bli grisedyr.

Senest i dag, i ettermiddag, fikk jeg en melding og et hjertesukk fra en mamma med en sønn som hadde gått på dagpenger, og fått litt penger, men som tjente 300 kr for mye og dermed mister bostøtten sin, som regjeringen har stått og skrytt av hvor fantastisk flott skulle bli for dem som har minst. Han mister bostøtten på 1 650 kr, og det kan vel hende at han ikke får så stor glede av det som kom i dag, heller.

Så er jeg enig i at man skal behandle ting raskt og effektivt – det synes jeg er bra – men det hadde gått fint å vente en dag til, sånn at regjeringen hadde klart å legge fram det de faktisk kommer med, og ikke sånn som i dag hvor man ikke klarer det, ligger bakpå og forventer at man skal hastebehandle uten å få en skikkelig, ordentlig og grundig behandling i Stortinget. Nå blir det litt … (presidenten klubber).

Presidenten: Da er tiden ute.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg leste på europower-energi.no før jeg kom inn her nå for å være med i debatten om denne proposisjonen, at makspristaket på strøm i Europa ser ut til å bli sprengt. Det ser ut til å måtte heves fra 31 kr per kWh – nei, jeg mente ikke øre, 31 kr per kWh – til 41 kr per kWh. Det er situasjonen i Europa nå. Det er grunnen til at vi tar opp disse kraftkablene. Ja, historisk har de tjent oss vel, men historisk hadde Europa også en fornuftig energi- og klimapolitikk, der de hadde regulerbar kraft og ikke gikk helt berserk med 80 pst. variabel kraft. De har nå stengt flere kjernekraftverk i Tyskland, de skal stenge flere i vinter, de skal stenge flere neste vinter – kjernekraftverk som produserer store mengder energi som et Tyskland i kraftkrise hadde trengt. Istedenfor trekker de strøm og kraft fra resten av Europa, også oss, og vi ser resultatet nå, en kombinasjon av en klimapolitikk ute av styr og en energipolitikk ute av styr. 41 kr per kWh – da er det ikke mye næringsliv igjen i Norge, ei heller folk som har råd til å varme opp huset sitt.

Det er jo det som er den store forskjellen mellom Europa og Norge også. Europa har også gass, de har andre energikilder. Norge har strøm. Vannkraften har historisk vært et gode i Norge, og industri, kraftkrevende industri, har blitt plassert der det har vært vannkraft – ikke nødvendigvis der det har vært mest folk og mest sentralt, men der det har vært kort vei til kraft. Det er en av forutsetningene for at Norge har vært en kraftkrevende industrinasjon: ren, fornybar, stabil og rimelig kraft. Det er vi i ferd med å skusle bort nå. Derfor sier vi at man må se på disse utenlandskablene, man må se på disse eksportavtalene.

Så kommer en inn på at nett og nettleie kunne være vanskelig. Ja, det er riktig. Nettet er også vanskelig. Dette skal henge sammen, dette skal være harmonisk, og det skal være like mye kraft som forbrukes, som det som produseres. Europa går nå mot at folk kan forbruke når strømmen produseres, og ikke sånn som Norge historisk har hatt det, at vi produserer strømmen når vi trenger den. Vi må altså begynne å ta en varm dusj når vinden blåser, for det er da det er nok kraft. Dette systemet og denne veien ønsker ikke Fremskrittspartiet å være med på. Derfor mener vi at vi må se på en regulering av disse avtalene, og ikke minst må vi senke elavgift og moms, slik at folk har en fornuftig strømpris nå i vinter.

Tobias Drevland Lund (R) []: Den krisen vi nå befinner oss i, svir i lommebøkene til vanlige folk. Nylig leste jeg i min lokalavis, Kragerø Blad, om Melina, som sover i stua med ovnen på for å spare strøm. Vi kunne også lese i mediene om Jannike, som kjøpte brukte møbler på finn.no for så å fyre dem opp.

Dette er ikke et land langt, langt borte. Dette er kraftlandet Norge i 2021. Jeg er nok ikke den eneste i denne salen som er blitt rent ned med både e-poster, meldinger og telefoner de siste dagene, ukene og månedene om hvor prekær situasjonen faktisk er.

Rødt støtter alle tiltak som hjelper på. Derfor støtter vi også subsidiært både forslagene nr. 9 og 10 i dag, om å utvide bostøtten og øke bevilgningene til sosialhjelp. Det er viktig. Men vi har også et par ganger i denne salen kjempet for at den ekstraordinære utbetalingen av bostøtte ikke skal komme til fratrekk for andre ytelser. Der har vi, så langt, bare fått støtte fra noen andre partier, men ikke fra regjeringen.

Strømkrisen som vi nå står i, rammer oss alle, også dem som ikke går på sosialhjelp eller kvalifiserer til bostøtte, men vanlige folk med lave og til og med helt vanlige inntekter. Likevel mener Rødt at bostøtten må utvides permanent, for det er all grunn til å tro at det kommer flere kalde vintre med tilhørende høye strømpriser.

Samtidig må vi framover i mye større grad ta politisk kontroll over den krisen vi befinner oss i, for å styre ut av den. Vi kan ikke la folk fryse i hjemmene sine, betale rekordhøye strømregninger og samtidig fylle overskuddskontoen til staten. Dette er det folket som har betalt prisen for, og da må det også komme folket til gode. Forutsigbart nok har regjeringspartiene argumentert for at mange av disse pengene brukes til gode tiltak. Med all respekt, jeg er heller ikke imot gratis SFO, det er flott. Men når staten har tatt imot titalls milliarder av kroner, må vi da kunne forvente litt mer tilbake til lommebøkene til vanlige folk enn de – unnskyld uttrykket – smulene som blir delt ut her.

Derfor er det ikke nok, det som kommer i dag. Rødt hadde forventet langt mer. Men vi skal fortsette å kjempe framover for en mye mer rettferdig kraft- og strømpolitikk også for vanlige folk, som denne regjeringen i hvert fall retorisk sett sier at de er opptatt av.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg er glad, jeg, for at det er politikerne i denne salen og ikke reguleringsmyndighetene i NVE alene som bestemmer over energipolitikken i Norge. Faktisk synes jeg vi burde ha bestemt langt mer over energipolitikken i Norge. Det er helt riktig at jeg ikke er en ekspert, men det som politikerne får, som reguleringsmyndighetene ikke får på samme måte, er beskjed fra folk om at f.eks. rushtidsavgiften på strøm kommer til å ramme urettferdig.

Det er mange som har regnet på det, og så kan man latterliggjøre dem. Men det er faktisk 14 bransje- og miljøorganisasjoner som gjentatte ganger har tatt kontakt med komiteen og med statsråden og bedt om at denne nettleien utsettes. Det er alt fra Naturvernforbundet til Norsk Varmepumpeforening. Jeg husker ikke navnet på alle organisasjonene, men det er en rekke helt vanlige folk og en rekke organisasjoner som er imot denne rushtidsavgiften på strøm, fordi de ser at den verken er miljøvennlig eller spesielt sosialt rettferdig.

Så det jeg ikke forstår, er hvorfor ikke regjeringen ønsker å ta større eierskap til dette. Det er jo en gladsak. Hvorfor i alle dager skal man insistere på å innføre en ordning som regjeringen Solberg innførte i sin tid? Det er ikke noe som en Arbeiderparti–Senterparti-regjering burde være noe stolt av eller fornøyd med. Da bør man heller skryte av dette og fortelle folk at nå dropper vi den økningen i nettleien som ellers potensielt ville nullet ut kuttene i elavgiften som man ellers har skrytt av at man skal innføre f.o.m. 1. januar.

Så min oppfordring til regjeringen er å ha litt større selvtillit og kassere dette inn som en seier, for det er det det er. Vi i Rødt er veldig glade for at dette gjennomføres. Hvis det viser seg at nettselskapene motsetter seg det, må vi være tydelige på at det øverste folkevalgte nivået i Norge skal ha noe å si for innretningen av nettleien i Norge.

Nikolai Astrup (H) []: La meg oppklare for representanten Marhaug at hensikten med den nye nettleieordningen ikke er å kreve inn mer nettleie. Det er å hindre at vi får større nettleieregning i fremtiden.

La meg ta et eksempel på det. Hvis alle i Drammen går over til elbil, og de plugger inn elbilen når de kommer hjem kl. 17 fra jobben, må vi doble kapasiteten i nettet i Drammen. Det koster milliarder. Hvis de da velger å lade om natten i stedet, trenger vi ikke gjøre noen forsterkninger i nettet. Det sparer forbrukerne for milliarder av kroner, og det er det dette handler om.

Så sier representanten Aasland at han ikke skjønner bæret av den nye nettleien, mens statsråd Mjøs Persen sier at det er gitt god informasjon om den nye nettleiestrukturen. Da kommer jeg i hug C.J. Hambros ord om at det står enhver representant fritt å gi uttrykk for den forvirring som til enhver tid hersker i hans hode. Da tenkte jeg på representanten Aasland.

Det er ikke noen tvil om at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå har bidratt til å skape forvirring. Overskriften i Europower akkurat nå er «Ekstremt kaos på Stortinget: Svært uklare signaler om ny nettleie». Det er et faktum at med den operasjonen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå gjør, er det noen som vil få ny nettleie fra 1. januar, andre som ikke vil få det, og det vil herske tvil om hva som gjelder. Den situasjonen har disse partiene selv bidratt til å skape.

Så til representanten Aasland, som insisterer på at regjeringen ikke har vært bakpå i denne saken. Vel, man la altså frem en tilleggsproposisjon, og man flyttet på milliarder uten å legge frem en ordning som hjalp forbrukerne med de høye strømregningene. Man forhandlet frem et budsjettforlik forrige mandag der man flyttet på milliarder av kroner uten å prioritere å hjelpe vanlige folk i hele dette landet som vi er så glad i, med strømregningen. Hvis ikke det er å være bakpå, vet ikke jeg hva definisjonen av «bakpå» er, for det er helt åpenbart at her har regjeringen slept bena etter seg, og SV har heller ikke valgt å prioritere vanlige folk og deres strømregninger i sine opplegg. Når man først legger frem en ordning, premierer man dem som har høyest forbruk, og dem som har mest fra før. Det mener jeg er en feil prioritering. Vi bør i stedet gi enda mer til dem som har et lavere forbruk, slik at de som trenger det mest, kommer bedre ut.

Men dette kaoset har altså representanten Aasland og hans partifeller og kollegaer i Senterpartiet og SV skapt helt selv. Det gjelder ny nettleie – det er i høyeste grad selvpåført – og de må selv ta ansvar for at de har vært bakpå gjennom hele denne høsten og skapt usikkerhet for vanlige folk som sliter med å få endene til å møtes, og ikke vet hvordan de skal få betalt strømregningen.

Erlend Larsen (H) []: Det er bra at vi får vedtatt en kompensasjonsordning nå før jul, slik at folk vet litt mer om hvordan strømregningene vil slå ut. Det som forundrer meg, er at flertallspartiene ikke tar hensyn til næringslivet og ideelle organisasjoner og gjennom dem tar hensyn til vanlige folk. Å glemme næringslivet kommer til å bety en kraftig prisstigning på samtlige kraftkrevende varer, som mat. Det blir brukt mye strøm på å produsere grønnsaker i drivhus, og jeg vil tro at bakeren, meieriet og slakteren bruker mye strøm. Strømprisen kommer til å bli fulgt av dyrere varer.

Det forundrer meg spesielt at Fremskrittspartiet ikke er med på forslaget om en ordning som ivaretar et hardt belastet næringsliv. Det er bra at Rødt er sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti på mindretallsforslaget om å gi næringslivet en kompensasjon. Produksjon av kunstsnø og oppvarming av arealer for ideelle organisasjoner er ikke livsnødvendig, men det er et godt og viktig folkehelsetiltak, ikke minst nå som koronaen isolerer oss. Det er synd at kun Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti stiller seg bak forslaget om å ta vare på de ideelle organisasjonene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg vil fyrst seie at vi kjem til å støtte forslag nr. 1, nr. 2 og nr. 4, i tillegg til våre eigne.

Til det som gjeld næringslivet: Det er særdeles viktig, det som den førre talaren sa, at dette er ganske prekært for både gartnerinæringa og andre næringar. Det tillegget dei får no frå regjeringa, er berre smular med tanke på at det er ein skyhøg pris frå før, og dei vert veldig hardt utsette.

Men til sjølve saka og sjølve systemet og det som regjeringspartia prøver å leggja ut no til folk, at dei skal kutte halve prisen og alt det der: Ein gløymer at det nivået på 70 øre er dobbel pris av det som har vore vanleg pris på straum i Noreg i lang, lang tid – dobbel pris. Og 50 pst. over det fører til at det vert både tredobbel og firedobbel pris, med dei prisane som vi har i dag. Det er realitetane som folk må slite med no før jul, og dei vil slite med det heile vinteren. Vi i Framstegspartiet har sagt at 50 øre bør vere eit innslagspunkt, og at vi må dekkje 75 pst. over det. Det er då det verkeleg monar for alle, også for gartneria og ein del andre, i større grad enn det det gjer i dag.

Så må eg eigentleg seie det sånn: Når eg tenkjer på straumprisar i Noreg, er det som å tenkje på at Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV sender nokre folk inn i hagen min, og så kan dei bere med seg hundre eple. Og så, etter å ha tatt hundre eple, seier dei at eg skal få tilbake 10–15 eple, nokre få eple. Det er jo det ein gjer no. Ein tek inn 30–40 mrd. kr ekstra på dei skyhøge straumprisane, og så seier ein til det norske folk: Ja, vi skal vere så snille å gje dykk igjen fem, seks, sju, åtte, ni – det spelar inga rolle. Men det er berre ein tredjedel, kanskje, eller ein fjerdedel av det som er grunnlaget, det som er teke inn. Når ein er i debattar med representantar frå desse tre partia, snakkar dei om at det er så vanskeleg å finansiere det som skal takast inn, og det ein skal dele ut igjen. Då tenkjer vi tilbake på desse epla, for det er faktisk ein måte å synleggjere det på.

Denne salen må aldri gløyme kven vi er til for: Vi er til å forvalte pengane best for innbyggjarane. Det er det som gjorde at iallfall eg sa ja til å sitje i denne salen, og då meiner eg at vi faktisk må gjere det.

Når det gjeld straum og nettleige: Når skal denne salen begynne å ta tilbake makta? Er det Stortinget som bestemmer at vi skal kutte den ordninga på nettleige over nyttår, så er det det, like mykje som at det er vi som vil kunne stoppe kablinga ut av landet. Når Sverige gjer det mot oss, men vi kan ikkje gjere det mot Europa: Når skal vi ta tilbake makta i denne salen?

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Heile Europa er i ein ekstrem situasjon på grunn av høge gassprisar. Førre regjering, og Stortinget, forplikta oss til eit system der prisen blir sett på den måten han blir no.

Når energimeldinga kjem, må vi ta ein skikkeleg grundig diskusjon om korleis ein skal ramme inn dette på en annan måte. Vi har altså valt eit 100 pst. marknadsbasert system, og det er det som øydelegg oss no, ikkje berre i Noreg. Ein må løfte blikket litt og ikkje berre snakke om eple. Dei som var med på å gjere desse avtalane, må ta ansvaret for at dette faktisk er konsekvensen, noko SV åtvara mot då dei blei inngått.

Kva har vi gjort no? Vi har forhandla med regjeringa for å få ei breiare ordning, ei ordning som famnar fleire, og som har ei høgare ramme. Når det gjeld at det er 30–40 mrd. kr som går inn til staten, trur eg ein må rekne nøyare på det talet. For det offentlege eigarskapet, kommune, stat og fylke, har også hatt ekstra utgifter på grunn av høge straumprisar.

Forslaget regjeringa hadde til straumpakke, var på 4,6 mrd. kr. SV har fått pakka opp med 1,125 mrd. kr. Det er 200 mill. kr til kommunane, som skal gå til sosialhjelp for å sikre dei som har aller størst behov. Det er ikkje sant at dette ikkje inneber ei sikring av dei som treng det mest, som Høgre påstår. Det er 465 mill. kr i auka bustøtte i januar, februar og mars, som ifylgje regjeringa bidreg til at 50 000 fleire får rett til bustøtte. 460 mill. kr går til å auke kompensasjonen til alle ved å auke graden av høge straumprisar som regjeringa dekkjer, frå 50 pst. til 55 pst. 118 mill. kr går til bustøtte for desember.

Dette er vanskeleg å stable på plass på «no time», for ingen hadde trudd at det skulle gå sånn, men det har gått sånn no. No trur eg Stortinget skal samle seg, og at vi skal jobbe i lag med energimeldinga, få på plass skikkelege, varige avgrensingar for marknadskreftene, slik at vi beskyttar samfunnet mot desse enorme prisane som vi er blitt pålagde av systemet som Stortinget her har vore med på og forplikta oss til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Når Framstegspartiet, med representanten Hoksrud, legg seg på ein Robin Hood-retorikk, blir eg overraska. Då må eg spørja: Har ikkje Framstegspartiet sete i regjering i sju av dei åtte siste åra? Kor var då tiltaka for vanlege folk? Og kor var då midlane til vanlege folk? Forsvann midlane kanskje i formuesskatt til dei rikaste? Kva tiltak har eigentleg Framstegspartiet vore med på for å gjera kvardagen betre for vanlege folk?

Me er alle opprørte over historiene folk fortel oss, og det er akkurat desse stemmene og historiene som gjer at regjeringa no kjem med desse tiltaka. Framover må me jobba endå tettare for å løysa desse oppgåvene. Når Raudt vel å kalla tiltaka for smular, viser det kanskje at Raudt ikkje heilt har sett seg inn i kva desse tiltaka faktisk betyr for vanlege folk.

Carl I. Hagen (FrP) []: Det har vært en artig og lang debatt om strøm i hele dag. Det jeg kanskje har reagert mest på, er denne merkverdige troen på at vi har en ekstraordinær situasjon. Det er ingenting som tyder på at dette er noe ekstraordinært; det er den nye normalen. Og det er et resultat av klimahysteriet og troen på det fine, grønne skiftet, for hva vet vi, og hva har alle – det kommer i Prop. 44 L for 2021–2022 også – nå akseptert? Jo, at prisen på strøm er styrt av et marked på Nord Pool-børsen, hvor det er tilbud og etterspørsel etter strøm – på både spotmarkedet og terminmarkedet – som styrer.

Når vi ser på de underliggende årsakene, har strømproduksjonen i Europa gått ned. Kjernekraftverk i Tyskland er stengt, og enda flere vil bli stengt. Kullkraftanlegg i Storbritannia er stengt, og gruver er delvis stengt. Man satser på sol, men særlig på vind, og det vi nå har lært, og som Det internasjonale energibyrået, IEA, i dag sier, er at når det blåser lite i Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia, må man stole på å få leveranse av strøm fra Sverige og Norge – fra Sverige så lenge de har kjernekraft.

Det er ingen planer om å bygge nye, store strømproduksjonsanlegg i Europa, bortsett fra for vind, men de kan man ikke bruke når det ikke blåser. Kullprisene er skyhøye fordi India og Kina bygger stadig nye kullkraftverk. Det er klart at når tilførselen av strøm går ned, og etterspørselen i realiteten holder seg på samme nivå eller går opp, er det ingen grunn til å tro at prisene i april og mai skal gå ned.

Vi har en ny normal, og derfor må alle partiene her nå diskutere hvorledes vi kan reparere systemet. Vi kan slåss om hvem som gjorde feil for fem, ti, femten eller tjue år siden, men hvordan kan vi få et system som sikrer norske forbrukere og bedrifter tilgang på rimelig strøm? Det er jo en fordel vi fra naturens side har, og som vi må bevare. Produksjonskostnadene på strømmen vår ligger vel på 5–15 øre per kilowattime, og nå betaler vi 1,50 kr eller 2 kr.

Vi er nødt til å se på hele systemet og hvordan vi på varig basis kan sikre norske forbrukere og norske bedrifter tilgang på rimelig strøm, som vi hadde tidligere, helt uavhengig av markedsforholdene i Europa.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg gløymde noko i stad, det er difor eg tok ordet ein gong til. Representanten Birgit Oline Kjerstad, frå SV, minte meg på det. Ho var inne på at det var dei høge gassprisane i Europa som gjorde at vi er i den straumprissituasjonen vi er i i dag. Nei, det er grunnen til at gassprisane er høge, som er grunnen til det. Og det er, som representanten Hagen heilt riktig sa for litt sidan, klima- og miljøhysteriet, og det er ein villa og bestemt politikk. Det er mange parti i denne salen som gjerne vil sende vasskrafta vår ut på sokkelen for å elektrifisere han. Seinast i dag var NVE-direktøren ute og åtvara mot det, for det ville verte tomme straumkablar på land og lite kapasitet i Bergensområdet.

Vi må begynne å tenkje litt på Noreg og kva vi sjølve har bruk for. Har ein tenkt at desse miljø- og klimagreiene skal gå så langt at vi skal tappe alt av straum i Noreg, og at berre vi får sendt det ut av landet, er det svære greier?

Det er noko eg undrar meg over: Vi snakkar i mange debattar om kor viktig det er å hindre utflagging av norsk industri og norsk næringsliv. Er det ikkje då ein fordel å gjere det lønsamt å etablere seg i Noreg og heller få industri frå Sverige, Danmark, Finland og andre land i Europa til å flytte hit og etablere seg her, fordi vi kan tilby dei f.eks. billig kraft? Tenk om vi hadde tenkt den tanken! I staden ser vi at Europa, med land som Tyskland og England, kastar batteria sine – og så skal Noreg vere batteriet til Europa. Det er nesten ikkje råd å høyre det. Europa kastar batteria sine, og vi i Noreg skal vere batteriet til Europa. Samtidig skal vi elektrifisere sokkelen, køyre rein vasskraft ut på plattformene våre, og sende gassen til Europa, som dei brukar til å produsere straum. Eg stilte også eit spørsmål til statsråden om ho kunne garantere at det ikkje var energi frå kolkraftverk eller gasskraftverk som kom inn i leidningane frå utlandet, inn i Noreg og ut på plattformene, men det kunne ho ikkje gjere.

Noreg skal vere batteriet til Europa – og Europa kastar batteria.

Eg trur vi har meir enn nok å ta fatt i i vårt eige land, og eg er faktisk ganske glad for at det er representantar her i salen som har sagt at eg er så oppteken av nasjonen Noreg. Det er eg faktisk veldig stolt av.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) []: Mon tro hva Anders Lange hadde tenkt om dagens fremskrittspartis syn på prismekanisme? Jeg skal ikke dvele for lenge ved det, for jeg tegnet meg i grunnen til representanten Kjerstad, som sier at det er beslutninger fattet i forrige periode, av forrige regjering, som gjør at vi er i det uføret vi er nå. Det er ikke riktig. Vi snakket om dette tidligere i dag også: Det har vært bred politisk enighet i denne sal de siste 30 årene om det energisystemet som vi har bygget, og det har tjent oss godt. Strømprisen var høyere fra 1980 til 1990 enn den var fra 1990 til 2020, og jeg hørte ingen i denne sal klage over at markedet hadde tatt over kraften vår i fjor da strømprisen var 11 øre. Vi må holde hodet kaldt og hjertet varmt, vi må ikke kaste vrak på alt vi har bygget opp de siste 30 årene, men vi må korrigere der det er nødvendig, og vi må selvfølgelig hjelpe folk i den ekstraordinære situasjonen vi står i nå, fordi – og det er til representanten Hagen – det er en ekstraordinær situasjon. Volue Insight har jo anslått at strømprisen hadde vært 40–50 øre i Norge denne høsten hvis det ikke hadde vært for gassprisene og CO2-prisene i Europa akkurat nå.

Terje Aasland (A) []: Jeg håper vi kan avslutte denne debatten nå. Vi kan godt ha en lang og brei energi- og klimadebatt. Det kan bestandig være interessant så lenge vi får både klimafornektere, markedsfornektere og andre inn i debatten – som ikke minst Fremskrittspartiet har framstått som i løpet av den siste tiden. Men jeg velger nå å konsentrere meg om det som er saken, nettopp å få på plass en støtteordning som hjelper folk i en meget krevende og anstrengt situasjon når det gjelder høye strømpriser.

Jeg er veldig glad for at vi får et flertall for det forslaget som foreligger nå, at vi får en sterk støtteordning som betyr noe for folk, og at vi også i Stortinget, uavhengig av litt ulike innganger til dette, har en veldig samstemt oppslutning om at det systemet som er valgt i bunnen, faktisk står seg.

Jeg takker for debatten og håper at vi snart kan få vedtatt noe som betyr noe for folk. Og så gleder jeg meg til fortsettelsen med de klima- og energipolitiske debattene, som nok kanskje blir langvarige.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg skal ikkje bruke 3 minutt til, men eg og representanten Astrup er einige i at dette er noko som Stortinget har vore einige om. Så må no Stortinget behandle energimeldinga, og då må vi sjå nøye på dette. Det som gjeld i dag, er hasteordninga for å kompensere dei som no slit med straumrekninga.

For ordens skuld: Grete Wold i SV føreslo at ei slik ordning måtte på plass allereie i oktober. Det vart stemt ned.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg kan bare ikke dy meg etter å ha hørt saksordføreren. Han sto altså i Debatten og sa at dette var en ordning som folk ville være glad for. Nå kan jeg minne om – hvis man leser e-poster fra vanlige folk rundt omkring i dette landet – at dette ikke er noe folk er veldig glad for. Jeg er veldig bekymret. Man mener at det regjeringen nå kommer med, er altfor dårlig, det treffer ikke sånn som saksordføreren og statsråden påstår her. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet er opptatt av dette. Vi ønsket å få en skikkelig god og ordentlig runde på dette. Det handler faktisk om hverdagen til helt vanlige mennesker i dette landet, og vi er opptatt av konsekvensene for dem. Her er det altså en stat som kommer til å dra inn 30–40 mrd. kr og gi 5–6 mrd. kr tilbake til folk.

Jeg skjønner hvorfor saksordføreren og Arbeiderpartiet ønsker at vi skal bli ferdig, at man ikke skal diskutere dette her mer, for man skjønner egentlig at dette er en dårlig ordning for veldig mange mennesker der ute. Fremskrittspartiet skal fortsatt kjempe for at å ta bort moms, redusere el-avgift, kunne gi en kontantstøtte som ville betydd noe for folk nå før jul. Det er det dette handler om. Derfor synes jeg det regjeringen kommer med, er for dårlig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 26.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel