Statsminister Jonas Gahr Støre [10:06:46 ] : La meg først på
vegne av regjeringen gratulere presidenten med hans nye viktige
funksjon!
Takk for anledningen
til å redegjøre for Stortinget om regjeringens håndtering av utbruddet
av covid-19.
Mitt hovedbudskap
i dag er at pandemien ikke er over. Den er kommet over i en ny fase.
Vi skal gjennom en vinter som vil kreve at vi lykkes med å holde
kontrollen, for smitten vil være blant oss. Vi må samle oss om grep
som gjør at vi kan håndtere situasjonen. På den ene siden må vi
finne de tiltakene som gjør at vi unngår overfylte sykehus og for
stor belastning på helsevesenet. På den andre siden må vi unngå
en ny nedstengning med de store sosiale og økonomiske konsekvensene
vi vet det vil ha. Målet er at vi greier begge deler.
Vi må lære av
det vi har erfart gjennom snart to år, i Norge og i andre land.
Det aller viktigste vi har lært, og det som peker vei videre, er
at vi gjennom vaksinering er mye bedre beskyttet enn før. Vi tåler
mer smitte enn vi gjorde tidligere, men vi må ha kontroll. Derfor,
i denne fasen av pandemien kan det aller viktigste tiltaket oppsummeres
i ett ord: vaksine.
La meg oppsummere
situasjonen slik den er i dag, på den siste dagen i november. Situasjonen
nå er at smitten i Norge øker. Den siste uken er det registrert
om lag 18 000 nye smittede. Det er ca. seks ganger så høyt som ved
inngangen til oktober. Det har også vært en økning i tallene på
innleggelser i sykehus, men det er verdt å merke seg at økningen
er langt fra så sterk som økningen i smittetall. Hovedforklaringen
er at vaksinen beskytter mot alvorlig sykdom.
Det er nå om lag
250 pasienter med covid-19 i norske sykehus. 58 av disse er på intensivavdelinger.
Det er ca. en fordobling siden inngangen til oktober. Covid-19-pasienter
utgjør nå litt i overkant av 20 pst. av de innlagte på intensivavdelingene.
Flere sykehus har utsatt planlagte operasjoner, og dersom denne
utviklingen vedvarer, vil det føre til flere slike utsettelser.
Belastningen på
kommunale helse- og omsorgstjenester har blitt større. Det får vi
høre fra mange kanter av landet. Jeg har fått høre det i samtaler
med hardtarbeidende kvinner og menn i eldreomsorgen og andre deler av
tjenesten. Og vi er helt avhengig av kommunene i den videre håndteringen
av pandemien.
Den nye virusvarianten
som forskere i Sør-Afrika oppdaget forrige uke, kalt omikron, bidrar
til økt usikkerhet om veien videre. De foreløpige faglige vurderingene
av omikronvarianten er at den er mer smittsom enn deltavarianten,
men det er så langt lite sannsynlig at omikronvarianten gir mer
alvorlig sykdom. Samtidig vet vi foreløpig ikke hvor godt eksisterende
vaksiner beskytter oss mot det nye viruset.
Nærmere 90 pst.
av den voksne befolkningen er nå fullvaksinert. Det plasserer oss
høyt på listene sammenlignet med andre land. Alle over tolv år har
fått tilbud om vaksine. Vi er langt bedre beskyttet enn tidligere
og i starten av pandemien.
Tallene fra sykehusene
gir et klart bilde: Innlagte som er fullvaksinert, har en medianalder
på ca. 75 år. Dette er i hovedsak eldre med risikofaktorer for alvorlig sykdom.
De uvaksinerte pasientene er mye yngre enn de vaksinerte, og de
har en medianalder på ca. 50 år. De uvaksinerte utgjør 40 pst av
de innlagte, selv om de bare utgjør 10 pst av den voksne befolkningen.
Dette sier oss én ting: Vaksinene virker.
Med dette utgangspunktet
har regjeringen revidert strategien for å håndtere pandemien. Det
er en strategi for å kontrollere pandemien gjennom vinteren. Det
er en strategi med mål om å hindre overbelastning i sykehusene og
i kommunalhelsetjenesten. Lave smittetall er ikke et mål i seg selv.
Covid-19 er her for å bli. Hvor lenge vet vi ikke, men vi må innrette
oss på at det kan vare lenge.
Det grunnleggende
og avgjørende er at vi skjermer barn. Økonomien og arbeidsplasser
skal beskyttes så langt som mulig. Offentlige tjenester skal ytes
på et forsvarlig nivå. Det å kontrollere covid-19 handler om å finne
den riktige balansen.
Strategien bygger
på det vi vet har fungert i tidligere faser av pandemien, som utstrakt
bruk av testing for å få kontroll med smitten og isolasjon ved sykdom.
Kommunene vil også i fortsettelsen ha en avgjørende rolle for å
iverksette tiltak tilpasset smittesituasjonen hos seg og må være
rede til å ta i bruk tiltak som treffer, og som er forholdsmessige.
Og igjen – og aller viktigst: En slik strategi bygger mer enn noe
annet på at vi kan forsterke det ene nasjonale tiltaket som vi vet
er aller viktigst: effektiv vaksinering.
Vaksinedekningen
i Norge er god. Det er likevel 350 000 personer i vårt land over
16 år som ikke er vaksinert, og det er om lag 600 000 som ikke har
tatt minst to doser. De eldste blant oss har svært høy vaksinedekning.
De unge følger godt opp. Vi trenger større oppslutning blant personer
mellom 25 og 40 år og enkelte grupper født i utlandet. Det å få
disse gruppene til å ta vaksinen vil bety mye. Det vil senke belastningen
på helsevesenet, og det vil bidra til at vi sammen kan leve mest
mulig som vanlig. Så mitt klare bud til alle som til nå har takket
nei, er: Takk ja, og vaksiner dere!
Jeg sa tidligere
at det var vanskelig å forutse pandemiens utvikling. Basert på helsefaglige
råd ble det under den forrige regjeringen besluttet at kommunene
skulle prioritere å sette influensavaksine først, før en oppfriskningsdose
for eldre over 65 år.
Sesonginfluensaen
har foreløpig uteblitt. Antall covid-19-pasienter har økt. Samtidig
får vi ny kunnskap, bygget på erfaring og forskning, om hvor viktig
den tredje dosen er. Det er nå solid dokumentert. Internasjonale studier
tyder på at oppfriskningsdosen til eldre har god effekt. De som
har tatt tredje dose, har betydelig lavere risiko for å bli smittet
og betydelig lavere risiko for å bli innlagt på sykehus med covid-19.
Effekten ser også ut til å komme kun kort tid etter at vaksinen
er satt, raskere enn etter den andre dosen.
Det aller viktigste
tiltaket akkurat nå, i ukene som er igjen av 2021, er derfor at
alle over 65 år så raskt som mulig får en oppfriskningsdose. Klarer
vi det, vil det redusere behovet for mer inngripende tiltak betraktelig.
Nå skrur vi opp
farten på vaksineringen. Vi skal få til et taktskifte. Kommunene
må framover klare å vaksinere folk i et like høyt tempo som da vi
vaksinerte for fullt tidligere i år. Dette innebærer at kommunene
må planlegge for å sette 400 000 doser per uke framover, i utgangspunktet
ut april 2022. Når kommunene har gitt en ny dose til alle over 65
år, går vi umiddelbart videre.
Kommunene skal
fortsette med oppfriskningsdoser til alle over 45 år – da er det
presidentens og min tur. Vi planlegger for at hele den voksne befolkningen,
også de mellom 18 og 45 år, skal bli vaksinert med tredje dose før
påske. Klarer vi å få ut vaksinene raskt, vil forhåpentligvis belastningen
for kommunene og sykehusene litt fram i tid reduseres.
Kommunene har
gjennomgående gjort en solid innsats. Nå må de mobilisere igjen.
Vi vil stille konkrete krav om vaksinasjon til kommunene i forskrift.
Alle kommuner skal sørge for et tilgjengelig tilbud for vaksinasjon
som ikke krever timebestilling, og som har en viss åpningstid også
utenfor vanlig kontortid.
Vi vet at kommunene
har hatt mange gode og kreative løsninger for å gjøre det lettere
for mange å ta imot vaksiner. Vi vet at mange har samarbeidet godt
med arbeidsgivere for å få dette til. Mitt budskap er: Bruk av alle erfaringene
dere har når det gjelder mobilisering av kapasitet. Det har vært
drop-in-tilbud utenom vanlig arbeidstid, det har vært kjøretjenester
for å hente innbyggere til vaksinasjonsstedet, hjemmevaksinering
og skolevaksinering. Utover helsepersonell har pensjonister, studenter
og frivillige bidratt. Nå må vi få alle disse tilbudene – og kanskje
flere til – opp og stå igjen.
I helgen kunne
vi lese om Hammerfest kommune. Der er de nå snart ferdige med oppfriskningsdosene
til alle over 65 år. Også i Oslo har vaksineringen skutt fart. Der
har nesten 60 pst. av gruppen over 65 år fått en tredje dose.
Fra noen kommuner
stilles det spørsmål om kostnadene ved en ny mobilisering for vaksinering.
La meg derfor gjøre det tydelig: Staten vil ta regningen for vaksineringen
også i 2022. Dette gjelder også kostnadene ved å vaksinere kjappere
og gjøre tilbudet mer tilgjengelig. I tillegg vil utgifter til bl.a.
testing og andre nødvendige koronarelaterte tiltak kompenseres.
Vi følger også den økonomiske situasjonen i sykehusene nøye og vil
ved behov foreslå økte bevilgninger.
Også på grensen
og når vi skal ut og reise, må vi lære oss å leve med covid-19.
Regjeringen åpnet nylig for innreise for alle utlendinger som har
rett til innreise etter utlendingsloven, etter klare helsefaglige
råd. Men det handler ikke om innreise uten kontroll.
Vi gjorde samtidig
to andre grep: For det første strammet vi inn på kontrollen. Alle
reisende skal nå som hovedregel registrere seg i innreiseregistreringssystemet.
Vi oppbemannet også Nasjonalt kontrollsenter, slik at de igjen kan
ta kontakt med innreisende til Norge som skal i karantene. For det
andre strammet vi inn innreisetiltakene overfor uvaksinerte. De
må nå både ta en test før de kommer til Norge, og testes når de
ankommer landet.
Regjeringen følger
situasjonen nøye. Smittesituasjonen er fortsatt usikker og uoversiktlig
i mange land. Ved behov vil vi innføre strengere regler.
Det gjorde vi
i forrige uke. Regjeringen innførte da flere tiltak med umiddelbar
virkning for å bremse og forsinke spredning av den nye virusvarianten.
Vi har innført økt kontroll på grensen, flere testkrav og krav om
karantenehotell for innreisende fra de aktuelle landene i Afrika.
Dette har vi gjort
sammen med en rekke europeiske land. Vi er en del av et fellesskap.
Vi deler yttergrense, og tiltakene virker bedre når vi drar i samme
retning.
Vi kommer til
å følge situasjonen med den nye virusvarianten nøye i tiden som
kommer, nær sagt time for time. Vi jobber nå med nye innstramninger
i grensereglene. Dette gjør vi i tett dialog med helsemyndighetene
og med andre land. Vi vil senere i dag komme tilbake med mer informasjon
om dette. Og la det ikke være noen tvil: Regjeringen er beredt til
å iverksette nødvendige tiltak raskt dersom situasjonen tilsier
det og vi har solid faglig dekning.
Å leve med covid-19
i samfunnet krever at vi beskytter helsetjenesten og sykehusene
og hindrer overbelastning. Jeg vil rette en stor takk til alle ansatte
i disse tjenestene – i sykehusene og i kommunene. Dere har stått
i det så utrolig lenge og gjort en imponerende og viktig jobb.
Så vet jeg at
takk alene er en fattig trøst for alle dere som har stått på under
hele pandemien – og gjør det fortsatt. For det er ikke bare koronavirus
som gir helsetjenestene utfordringer nå. Kommunene og sykehusene er
hardt presset, også av andre årsaker. Sykefraværet er høyt, og tilgangen
på kvalifisert personell er begrenset.
Det er nå mange
barn som er smittet med RS-virus og som trenger behandling i sykehus.
Heldigvis ser vi tegn på at dette viruset nå er på retur. Årets
influensautbrudd har foreløpig ikke startet, men en økning i influensa
vil komme på toppen for en allerede presset helsetjeneste.
Vi vet i tillegg
at det er mange utskrivningsklare pasienter i sykehusene som ikke
kommer seg videre. Det forsøker sykehusene å løse i samarbeid med
de berørte kommunene.
Sykehusene har
i flere år ikke fått tilført nok penger, og vi må også erkjenne
at intensivkapasiteten i Norge ikke er god nok. En begrenset intensivkapasitet
i sykehusene legger nå sterke føringer på nødvendigheten av tiltak,
som igjen kan ha store konsekvenser for samfunnsøkonomien. Dette
må vi gjøre noe med, det tar tid, men kapasiteten må styrkes.
Regjeringen har
foreslått å øke bevilgningene til sykehusene med 700 mill. kr utover
det som ligger inne i Solberg-regjeringens forslag. Når det gjelder
intensivkapasiteten, har vi nok respiratorer, men mangler kompetent
personell i tilstrekkelighet.
Arbeidet med helsepersonellkommisjonen
er viktig. Kommisjonen skal fremme tiltak for å utdanne, rekruttere
og beholde kvalifisert helsepersonell – over hele landet. Vi har
sagt at vi skal øke grunnfinansieringen av sykehusene. Det vil gi
grunnlag for å styrke beredskapen. Vi vil jobbe sammen med helseregionene
og ta et felles ansvar for å sikre økt kapasitet framover.
Skal vi lykkes
med å kontrollere smitten, er det først og fremst kommunene som
skal sette inn tiltak for å kontrollere smitten lokalt. Kommunene
har, nå som før, en nøkkelrolle i håndteringen av pandemien. Lokale
og regionale tiltak tilpasset smittesituasjonen er avgjørende.
Flere kommuner,
som Trondheim og Tromsø, har iverksatt lokale tiltak og gitt befolkningen
anbefalinger og råd for å hindre smittespredning og for stor belastning
på helse- og omsorgstjenesten. Vi vet at kommunale tiltak som treffer,
har god effekt.
Koronasertifikat
kan brukes for å gi unntak fra smittevernrestriksjoner for vaksinerte
og for personer som har testet negativt. Det kan f.eks. innebære
at restauranter, konsertscener og kinoer kan holde åpent som normalt,
også i kommuner med lokale tiltak. Bruk av koronasertifikat vil
bidra til mer forutsigbarhet for næringslivet. I vår dialog med
næringslivet og med partene i arbeidslivet opplever vi at det er
bred støtte for bruk av koronasertifikat. Vi følger også med på
erfaringene som nå gjøres i Europa.
Lokale tiltak
vedtatt av kommunene vil normalt være treffsikre og forholdsmessige
og best innrettet på å møte lokal smitteutvikling. Grunnmuren i
en strategi for kontroll gjennom vinteren er høyt trykk på vaksinering,
utstrakt bruk av testing, isolasjon ved sykdom, god kontroll med
innreise til Norge og vid adgang for kommuner og regioner til å
treffe tiltak.
Men det vil fortsatt
være behov for skjerpede nasjonale tiltak i visse situasjoner. Nå
er vi i en slik situasjon. Selv om det er fattet gode vedtak lokalt,
er det forventet en fortsatt økning i innleggelser og antall dødsfall.
Derfor mener regjeringen at det er riktig å stramme inn og innføre
flere nasjonale tiltak.
Det er helt sentralt
for regjeringen at befolkningen får forsvarlige helsetjenester,
og at vi har tilstrekkelig helsepersonell til å yte tjenestene.
Nasjonale tiltak
skal hjelpe oss til å holde kontrollen gjennom vinteren. Jeg vil
be om at alle følger opp disse, slik at vi kan unngå strengere tiltak
senere.
Vi innfører to
regler:
For
det første: Hvis du bor sammen med en som er smittet, må du holde
deg hjemme i karantene til du har svar på en negativ test. Dette
gjelder for voksne, enten de er vaksinert eller uvaksinert. For
å slippe karantene må vaksinerte teste seg på nytt senest etter
sju dager. Uvaksinerte må teste seg daglig i sju dager med hurtigtest
eller annenhver dag med PCR-test. For barn er dette ikke en plikt,
men en anbefaling.
For
det andre: Hvis du blir smittet av covid-19, må du være isolert
i fem dager. Dette gjelder uavhengig av om du er vaksinert eller
ikke. Fram til i dag har kravet vært to dager for vaksinerte uten
symptomer. I tillegg må du ha vært feberfri i 24 timer før du går ut
av isolasjon.
I tillegg har
vi nye anbefalinger:
Det
innføres en nasjonal anbefaling om å bruke munnbind i kontakt med
helse- og omsorgstjenesten.
Det
innføres en nasjonal anbefaling om å bruke munnbind på kollektivtransport,
i taxi, i butikker og på kjøpesentre der det ikke er mulig å holde avstand.
I
tillegg viderefører vi anbefalingen om å jevnlig teste skoleelever
i områder med økende smittespredning og høy belastning i helse-
og omsorgstjenesten.
Til
sist: Regjeringen ber om at kommuner med økende smitte og høy belastning
i helsetjenesten vurderer økt brukt av hjemmekontor.
Tiltakene jeg
har nevnt, gjelder fra i morgen, og de gjelder inntil videre. Kommunene
må fortsatt vurdere behovet for egne strengere tiltak. Tiltakene
bør samordnes regionalt dersom kommuner og statsforvalteren mener
det er behov for det. Vi oppfordrer også til nær kontakt og dialog
med partene i arbeidslivet.
I dagens situasjon
mener regjeringen at det ikke er riktig, eller forholdsmessig, å
be alle holde seg hjemme, stenge ned kultur- og fritidstilbud eller
å gå over til digital undervisning. Nedstengningens pris er godt
dokumentert og svært høy, både økonomisk og sosialt, og er ikke
forholdsmessig i dagens situasjon.
Vi vet at nedstengning
førte til ensomhet, arbeidsledighet, og at de som hadde det tøft
økonomisk, fikk enda større problemer, og stor økning i psykisk
uhelse – særlig blant våre unge. Eldre satt alene, ungene våre mistet
undervisning, og altfor mange barn og unge ble borte fra idretten.
Vi kan styre unna en slik nedstengning nå. Vaksinen gir beskyttelse,
flere vaksinerte gir enda bedre beskyttelse. Vaksinerer du deg,
er du beskyttet, og du beskytter også andre
Regjeringen har
lagt vekt på å utforme tiltak som vi mener er forholdsmessige og
lite inngripende, og vi vil legge stor vekt på å skjerme barn og
sårbare grupper. Samtidig er det viktig at tiltakene ikke skal få
store ringvirkninger i form av redusert aktivitet for arrangementer
og kulturliv – og at samfunnet kan fungere mest mulig normalt.
La meg likevel
understreke dette: Regjeringen er klar til å iverksette flere tiltak
raskt dersom de tiltakene vi iverksetter nå, ikke har tilstrekkelig
effekt, eller dersom det oppstår en ny situasjon som krever raske
tiltak. Omikronvarianten skaper også usikkerhet om behovet for tiltak
framover, men vi følger situasjonen løpende sammen med fagmyndighetene
og er klare til å sette inn de tiltakene som måtte være nødvendige.
Pandemien krever
også at vi ser utover landets grenser. Vi ser igjen og igjen hvordan
mutasjoner kan oppstå i områder med lav vaksinedekning, som med
mutasjonen omikron. Pandemien er ikke over før alle er vaksinert.
Regjeringen vil
at Norge fortsatt skal ta lederskap i den globale pandemidugnaden.
Vi har lang erfaring i Norge i å lede an i internasjonalt vaksinesamarbeid. Opprettelsen
av GAVI med norsk lederskap er ett eksempel. Jeg vil anerkjenne
regjeringen Solberg for å ha tatt ansvar for å styrke det internasjonale
vaksinesamarbeidet.
Regjeringen vil
ta sitt ansvar. Vi har innfridd løftet om å dele fem millioner vaksiner
som vi ikke trenger selv, med andre land. Og la meg si: Vi har nok
vaksiner til å nå de mål jeg nå har omtalt. Totalt forventer vi
å ha bidratt til å gi tilgang til over 30 millioner vaksinedoser globalt.
Vi samarbeider med Europakommisjonen og EUs medlemsland for å legge
til rette for donasjoner ved EUs vaksineinnkjøp.
Vi styrker innsatsen
for likeverdig tilgang til vaksiner, medisiner, testkapasitet og
beskyttelsesutstyr med 2 mrd. kr fra Norge. Det gjør vi gjennom
ACT-A-samarbeidet, som jobber for rask utvikling, produksjon og
lik fordeling av covid-19-tester, behandling og vaksiner. Sammen
med Sør-Afrikas president vil jeg fronte dette samarbeidet. Og Norge
vil jobbe tett med EU knyttet til både vaksiner og helseberedskap.
Det arbeides også
med å utvikle nye legemidler mot covid-19. Disse kan bli viktige
for å forhindre alvorlig sykdom og unngå overbelastning på helse-
og omsorgstjenesten. De første godkjenningene fra EUs legemiddelbyrå,
EMA, kan komme i nær framtid. Regjeringen jobber sammen med EU for
å anskaffe slike legemidler.
La meg også nevne
at i Verdens handelsorganisasjon pågår det forhandlinger i forhold
til patentregelverket som skal gjøre både vaksiner og medisiner
mer tilgjengelig for flere. Norge deltar aktivt i de forhandlingene,
og vi bidrar til gode løsninger.
Til slutt: Norge
har håndtert pandemien bedre enn de fleste andre land. Nå skal vi
klare å holde kontrollen gjennom vinteren. Også det har vi de beste
forutsetninger for å klare.
Vi kan klare å
holde trykket oppe med vaksinering – én dose, en dose to, en dose
tre, kanskje enda flere om noe tid.
Vi har økonomiske
muskler til å holde sykehus og kommuner i gang, og vi følger situasjonen
nøye i arbeidsliv og næringsliv.
Vi har sterke
helsefaglige miljøer i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet,
og vi baserer vår politikk på faglige råd. Vi lytter til rådene.
Så er det et politisk ansvar å fatte beslutninger til slutt. Slik
var det for den forrige regjeringen, og slik er det for denne regjeringen.
Så vet vi at det
vil kunne gjøres feil. Nå som før vil vi måtte treffe krevende beslutninger
under usikkerhet, men vi skal ta våre valg basert på opplyste råd,
lære av erfaring og bruke demokratiets sterke sider til hele tiden
å lære og legge grunnlaget for de beste valgene vi kan ta.
Stortinget er
en arena for politisk debatt, med markering av enighet og uenighet,
også i håndteringen av korona. Men la oss nå, på terskelen til en
neste fase av pandemien, den hvor vi skal kontrollere viruset, beskytte
helsevesenets vårt og hindre nedstengning, vise oss fra vår beste
side i denne sal – ikke skape frykt, ikke jage overskrifter, men
tjene som best vi kan alle de som er bekymrede nå, urolige nå og
slitne nå.
Det tror jeg vi
best gjør ved å være ærlige om det vi er på vei inn i – en periode
hvor vi ikke kan regne med at smitten blir borte. Den må kontrolleres.
Målet er at vi kan leve med smitten uten at vi overbelaster helsetjenesten
eller innfører tiltak som griper for hardt inn i livene våre. Det
kan vi klare om vi gjør det sammen.
Presidenten: Stortinget
vil nå, i henhold til Stortingets forretningsorden § 45, åpne for
en kort kommentarrunde begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra
hver partigruppe og et avsluttende innlegg fra statsministeren.
Rigmor Aasrud (A) [10:31:56 ] : Takk til statsministeren for
initiativet til å redegjøre for Stortinget og for en god og grundig
redegjørelse.
La meg først også
benytte anledningen til å takke alle dem som står i førstelinjen
i koronahåndteringen, og som over så lang tid har lagt ned en kraftig
innsats for fellesskapet: Takk for arbeidet dere gjør, og fortsatt
skal gjøre.
Statsministeren
er tydelig i sin redegjørelse: Pandemien er ikke over. Den er over
i en ny fase. Smitten vil være blant oss framover. Derfor er det
presentert en revidert strategi her i dag. For selv om nyhetene
om omikronvarianten gjør situasjon mer usikker, er vi i en ny fase.
Høy vaksinasjonsgrad gjør at vi som samfunn kan tåle mer smitte
enn vi gjorde tidligere. Målet er som statsministeren har understreket:
at vi kan leve med smitten uten at vi overbelaster helsetjenesten
eller innfører tiltak som griper for hardt inn i livet vårt. Vi
skal beholde kontrollen gjennom vinteren.
Redegjørelsen
viser at regjeringen tar situasjonen på største alvor og fortsetter
å basere tiltakene på faglige råd. Det innføres skjerpede nasjonale
tiltak, vaksineringen intensiveres og virusvarianter møtes med raske
tiltak. Kommunene vil også i fortsettelsen ha en avgjørende rolle
i å iverksette tiltak tilpasset smittesituasjonen hos seg og være
rede til å ta i bruk tiltak som treffer, og som er forholdsmessige.
Helsevesenet skal styrkes, og vi forsterker vårt internasjonale
bidrag.
En av koronakommisjonens
viktigste forklaringer på hvorfor Norge har lyktes bedre enn andre
land i møte med pandemien, er tillit. Befolkningen har i særlig
høy grad sluttet opp om smitteverntiltakene fordi vi har et godt
utgangspunkt som et samfunn med høy tillit til myndighetene og til
hverandre. Tilliten vil fortsatt være avgjørende for at vi skal
lykkes i den videre håndteringen, for at befolkningen raskest mulig
tar vaksinene de får tilbud om, og for at vi fortsetter etterlevelsen
av de tiltakene som vil være nødvendige.
Et godt offentlig
ordskifte med saklig debatt og uenighet kan bygge opp tilliten,
men et svakt og lettvint ordskifte kan bygge den ned. Nettopp derfor
hviler det et samlet ansvar også på oss i denne salen og den rollen vi
velger å spille. Den siste tiden har vi vært vitne til noe som ikke
kan kalles annet enn en kraftig snuoperasjon. Partiet som i regjering
understreket viktigheten av at vi skulle følge faglige råd, og at
vi ikke måtte la det gå politikk i dette, er ute i stadig flere
kanaler og ber om nasjonale smitteverntiltak – uten å kunne svare
på hvilke og hvor inngripende tiltak de vil ha, uten å basere seg
på faglige råd og uten et forhold til avveiningene de vet må gjøres.
Og likevel brukes det store ord mot enkeltkommuner så vel som regjeringen.
Regjeringen og
regjeringspartiene på Stortinget lytter gjerne til og tar debatter
med opposisjonen, men da forventer vi også at man tar ansvar, at
krikken som fremmes, har innhold, og at innspillene er konkrete
– ikke en tom kritikk og en jakt på overskrifter.
Pandemien er ikke
over, og smitten vil være med oss framover. Og som statsministeren
sa: Vi må samle oss om grep som gjør at vi kan håndtere situasjonen
og beholde kontrollen gjennom vinteren. De tiltakene som er lagt
fram nå, er gode, og jeg håper at det også er tiltak som opposisjonen
slutter opp om.
Erna Solberg (H) [10:36:34 ] : La meg få lov til å begynne
med å takke statsministeren for at han svarte på oppfordringen om
å redegjøre for hva som er regjeringens strategi.
De siste ukene
har dessverre pandemien blusset opp igjen. Situasjonen ved sykehusene
er krevende, og operasjoner utsettes. De ansatte har etterlyst en
tydeligere respons, senest da statsministeren besøkte Ahus nylig,
og dødstallene stiger igjen.
Jeg vil understreke
at regjeringen ikke kan lastes for at smitten igjen brer seg, og
det er skuffende at effekten av vaksinene varte kortere enn det
vi trodde og håpet. Det er en skuffelse jeg tror jeg deler med dagens
regjering. Vi trodde at Norge hadde noen fortrinn, at en større
andel av mRNA-vaksiner og lengre intervaller mellom dosene ville
gjøre Norge bedre rustet når høsten og vinteren satte inn. Nå ser
det dessverre ikke slik ut. Vi har lært oss at koronaviruset er
uforutsigbart. Det var også derfor den forrige regjeringen, selv
om mye så bra ut, la stor vekt på at beredskapen fortsatt måtte
være høy.
Den siste smitteøkningen
har skjedd over hele landet. I tre uker har Helsedirektoratets råd
om munnbind og smittekarantene ligget på regjeringens bord uten oppfølging
før i dag. I tre uker har bønnene om tydeligere råd og føringer
fra kommunene og statsforvaltningene ligget på regjeringens bord
uten at de har fått svar før nå. Jeg vil derfor få lov til å være
tydelig på at jeg fremover forventer en regjering som er mer frempå,
som tenker mer beredskap og føre var, som handler raskere, som kommuniserer
tydeligere, og som lytter mer på faglige råd som kan gi en god respons
på smitteøkningene tidlig. Og hvis man velger å ikke følge faglige
råd, at man da også begrunner offentlig hvorfor man har valgt ikke
å gjøre det. For i dag innfører man nasjonale råd som Helsedirektoratet
ga for tre uker siden. All erfaring viser oss at tidlige tiltak
fører til at vi kan klare oss med lettere tiltak og slippe opp igjen
raskere.
Det er viktig
at regjeringen vil sørge for at tempoet i vaksineringen øker betydelig.
Det er bra at man nå også går bort fra det man tidligere sa, om
at man ville vente til neste år med doser til dem under 65 år. Det
er viktig at vi får satt dem så raskt som mulig, så raskt som kommunene
klarer det. Det trengs også en rask avklaring på spørsmålet om vaksinering
av barn. Etter det jeg forstår, har vi betydelige mengder med vaksiner
i fryseboksen, og der gjør de altså liten nytte. Den viktigste jobben
regjeringen har fremover, er å sørge for at vaksinene kommer ut av
fryseboksen og inn i armene på folk som trenger beskyttelse fort.
Det er nok en skuffelse at statsministeren tror at presidenten er
litt mer voksen enn har er. Det er vel ikke slik at presidenten
kommer inn i prioriteringen ennå, fra regjeringens side.
De siste dagene
har mange land innført nye tiltak for å begrense spredningen av
omikronvarianten, også i Norge har regjeringen fulgt opp råd fra
Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om skjerpede tiltak,
og det er bra. Samtidig registrerer jeg at regjeringen holder fast ved
fjerningen av innreiserestriksjoner som trådte i kraft natt til
fredag, også for Sør-Afrika og landene rundt. Dette er ifølge Helsedirektoratet
en politisk vurdering. Jeg registrerer også at regjeringen ved grensepasseringer ellers
i stor grad lener seg på tillitsbaserte ordninger og i liten grad
pålegger f.eks. karantenehotell for enkelte grupper. Jeg har lyst
til å minne om at vi har erfaring fra at tillitsbaserte ordninger
ikke ga den effekten at folk fulgte godt nok opp. Men jeg forutsetter
at regjeringen nøye har vurdert at dette er tilstrekkelig i den
situasjonen Norge nå står i.
Statsministeren
har redegjort for de grepene regjeringen vil ta fremover. Vi skal
studere de grepene nøye. Vi er opptatt av at vi hele tiden må være
fleksible. Dette er også å ta vår jobb på alvor, at vi sørger for
at vi får gode forklaringer på hvorfor man velger å ikke følge opp
faglige råd når de kommer, slik som regjeringen ikke har gjort før
i dag. Men det viktigste nå er at vi ser at disse ordene omsettes
i handling, og at det skjer raskt. Vi tar statsministerens redegjørelse
til orientering og ønsker ikke minst regjeringen lykke til i noe
vi vet er et veldig krevende arbeid.
Marit Arnstad (Sp) [10:41:44 ] : Jeg vil også takke statsministeren
for redegjørelsen.
Vi er på vei inn
i en ny fase når det gjelder koronapandemien. Smitten øker kraftig
mange plasser, antallet innleggelser øker, og vi har fått en spredning
av den såkalte omikronvarianten av viruset. Det er klart at det
må gjøre oss mer årvåkne og mer innstilt på å etterleve nye tiltak
enn tidligere. Utfordringen blir da balansen mellom nasjonale og
lokale tiltak, balansen mellom anbefalinger og påbud – for målet
er ikke å stenge ned igjen, slik vi gjorde sist vinter, men mange
plasser blir en allikevel nødt til å etterleve strengere tiltak.
Frykten for å overbelaste sykehuskapasiteten vår må også veies opp mot
det som nok er en trøtthet i befolkningen over mange tiltak, og
dermed også viljen til å etterleve dem. I så måte syns jeg redegjørelsen
var god.
Det er altså fire
hovedtiltak som blir skissert: testing og isolasjon ved sykdom,
en effektiv vaksinering og krav ved innreise. Vi har jo noen utgangspunkt
som gir oss grunn til å ha et visst håp, bl.a. den store vaksinasjonsgraden
som vi har i den voksne delen av befolkningen i Norge. Men det å
ha en bedre oppfølging av bestemte grupper når det gjelder vaksinering,
og også å skru opp farten på tredje dose av vaksinen, er helt nødvendig. Derfor
ser jeg veldig positivt på det opplegget som ble skissert fra statsministerens
side, med en sterk økning og opptrapping av vaksinering med tredje
dose. Det er riktig at kommunene der vil få en nøkkelrolle, og at kommunenes
evne, vilje og mulighet til å gjennomføre det vil være det som er
det kritiske punktet. I så måte er det også bra at det blir sagt
at staten vil ta regningen for det kommunene har av kostnader knyttet
til korona, slik man også har gjort tidligere.
Det er også grunn
til å se positivt på den anbefalingen som nå gis om munnbind – det
å kunne bruke munnbind ved kollektivreiser, i butikker, i taxier,
i helse- og omsorgstjenesten for også å få en bedre beskyttelse.
Den omikronvarianten
som vi nå møter, har ført til at det er innført en del nye tiltak.
Det er viktig. Det er restriksjoner i flygninger og innreise fra
bestemte land, strenge krav til isolasjon og også at tiltakene må
gjelde både vaksinerte og uvaksinerte så lenge vi ikke fullt ut vet
hvordan vaksinen virker på denne varianten av korona. Målet kan
ikke være å forhindre at den kommer til Norge, det tror jeg neppe
vi klarer å gjøre, men å forsinke utbredelsen av den, slik at flest
mulig også har kunnet få en tredje vaksinedose før den kommer til
Norge for alvor. Det ville være veldig positivt om vi klarte å få
til det.
Så litt om opposisjonen.
Jeg mener sjølsagt det er opposisjonens rolle å etterlyse fart og
tiltak og den type ting, men allikevel er jeg litt forundret over
måten Høyre har valgt å gå inn i denne debatten på, for når Høyre
etter et valg starter debatten med å rope på en avgått helseminister,
er det litt rart. Gjennom valget sørget velgerne for at Høyre mistet
sitt flertall. Andre partier har dermed vært nødt til å ta ansvar,
og andre statsråder har vært nødt til å aksle det ansvaret som hører
med å styre under en koronapandemi. Og en skulle tro de burde få en
sjanse til å gjøre det uten at Høyre tydde til denne typen argumentasjon.
Høyre foreslår jo ikke noen nye tiltak, og jeg regner med at Høyre
også erkjenner den vanskelige og krevende balansegangen det er å
skulle beskytte oss som befolkning uten samtidig å ramme næringslivet
og arbeidsplasser altfor hardt en gang til.
Derfor er jeg
også veldig positiv til det som er statsministerens mantra, slik
jeg hører det, nemlig at når nesten 90 pst. av den voksne befolkningen
er fullvaksinert i Norge, er det viktige for oss å prøve å kontrollere pandemien
gjennom vinteren. Men vi må innstille oss på at smitten fortsatt
kommer til å være i samfunnet. Vi må finne den gode balansen mellom
å beskytte oss sjøl uten samtidig å stenge det norske samfunnet
helt ned.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:46:36 ] : Jeg vil starte med å takke
statsministeren for redegjørelsen. Jeg tror det er mange som er
lettet over at man slipper ny nedstenging. Så får vi håpe at de
tiltakene som nå er skissert, vil bidra til at det fortsetter slik.
Folk er slitne, og mange er også nå bekymret over den nye varianten,
som vel allerede har kommet til landet.
Statsministeren
er tydelig på at pandemien langt fra er over. Desto mer overraskende
er det å se på det budsjettet som nå etter alle solemerker blir
vedtatt for neste år. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i opposisjon
var sterkt kritisk til antall intensivplasser. Jeg registrerer at også
statsministeren snakker om det i dag, men det er ikke en krone øremerket
til intensivplasser i dette budsjettet. Fremskrittspartiet foreslår
å øremerke 500 mill. kr neste år for at vi skal få på plass nettopp
det. Nå ser vi at operasjoner avlyses, behandlinger avlyses, og det
er ingen virkemidler eller plan for å møte det. Denne regjeringen
vil jo heller ikke ta i bruk privat kapasitet – som står der ledig
– operasjonsstuer, leger som står klare til å kunne avhjelpe situasjonen.
For Fremskrittspartiet er det viktigere at folk får hjelp enn hvem
som gir deg hjelp, og vi skulle jo ønske at det var sånn også for
den regjeringen som nå styrer.
Ansatte har gjort
en formidabel innsats under pandemien. Mange er slitne, noen har
allerede sluttet, og mange vurderer å slutte. Det er en situasjon
der vi allerede nå trenger mange flere sykepleiere og helsepersonell. Heller
ikke her er det knapt et forslag i neste års budsjett som vil avbøte
denne situasjonen. Og nei, vi trenger ikke en kommisjon. Vi vet
at utfordringen er at vi utdanner for få, lønnen er for lav. Det
man trenger, er handling. Fremskrittspartiet foreslår neste år å
utdanne flere sykepleiere. Vi foreslår å videreutdanne flere sykepleiere
til å bli spesialsykepleiere, og vi foreslår å øke lønnen til helsearbeidere,
rett og slett fordi de fortjener det. Det vil sikre rekruttering,
og det vil sikre at vi får beholde arbeidskraft. Ingenting av dette
er besvart i det budsjettet som ligger der for neste år, og som
er en viktig oppfølging av pandemien, som vi står i fremdeles.
Myndighetene sa
at ingen som er rammet av pandemien, skal stå alene. Likevel ser
vi at psykiatrien har store mangler. Det er knapt prioritert. Det
er ikke øremerket i neste års budsjett. Blant barn og unge er det
en eksplosiv økning i antall spiseforstyrrelser. Organisasjonen
Rådgivning om spiseforstyrrelser – ressurssenteret – melder at det
er de lengste køene noen gang i organisasjonens 40-årige historie.
Det står de i nå. Likevel kuttes budsjettene til dette senteret
nå, i en situasjon der det trengs mer enn noen gang.
Fremskrittspartiet
sikret i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år 650 mill. kr
ekstra til psykiatri. Dessverre er det ikke videreført på det nivået
i det forslaget som nå ligger. Mental Helse Ungdom kalte det for
en historisk satsing. Problemet nå er at den satsingen er historie,
på grunn av at verken høyreregjeringen eller Arbeiderpartiet og
Senterpartiet prioriterer å følge dette opp. For ROS, dette ressurssenteret
som hjelper barn med spiseforstyrrelser, betyr det kutt i tilbudet.
Det betyr at de har færre personer til å kunne hjelpe dem som nå
trenger det mer enn noen gang. Det er et svik mot barn og unge,
som opplever store utfordringer på grunn av pandemien, som vi fortsatt
står i.
Nok en gang ser
vi det: Pengene øses ut til bistand, symbolske klimatiltak og mye
annet, men man har ikke penger til å styrke helsetjenestene tilstrekkelig
her hjemme, til tross for at vi fremdeles står midt i en pandemi.
Det er ikke mangel på penger, men det er mangel på prioriteringer.
Audun Lysbakken (SV) [10:51:40 ] : Jeg vil også takke statsministeren
for redegjørelsen.
Vi slutter opp
om målene, og tiltakene virker fornuftige og å være på et fornuftig
nivå. Det å nå tilby tredje dose er nødvendig. Jeg merket meg også
aldersprioriteringen: 45–65 år. Som 44-åring er jeg fornøyd med
at statsministeren definerer 18–44 år som ungdomsgruppen. Det er
bra.
Vi er glade for
at statsministeren har vært tydelig når det gjelder intensivkapasiteten.
Det har vært en viktig kritikk av den forrige regjeringen, at det
ikke skjedde mer på utviding av den kapasiteten under pandemien. Sånn
sett er det også verdt å huske når det gjelder siste talers nye
bevilgningsforslag, at hun ikke gjorde noe med det da hun hadde
muligheten. Men jeg er glad for at regjeringen sier at man nå vil
gjøre det. Da tror jeg også det er på sin plass å minne om at det
ikke bare er et pengespørsmål, men at det også er et spørsmål om
hvordan vi organiserer helsevesenet vårt, for vi har et finansieringssystem
som gjør at det i for stor grad har lønnet seg å prioritere å tenke
kortsiktig, mens det har straffet seg økonomisk å tenke beredskap.
Jeg tror det er en avgjørende utfordring, hvis man skal få kapasiteten
tilstrekkelig opp, å gjøre noe med systemproblemene i styringen
av sykehusene våre.
Selv om vi alle
håper at det som nå skjer, skal være tilstrekkelig til at vi oppnår
målet – hindre smittespredning, hindre overbelastning i helsevesenet
og dermed unngå mer inngripende tiltak og nedstenginger – må vi likevel
ha en beredskap for hva vi gjør hvis vi skulle komme i en mer alvorlig
situasjon. En av de tingene vi har klart i Norge, er å komme gjennom
veldig vanskelige prøvelser med mer tillit og samhold i behold i
befolkningen enn vi nå ser i ganske mange europeiske land. En av
de tingene vi tror er en viktig forutsetning for det, er jo åpenhet,
innsyn og en god debatt – også de gangene det blir vanskelig.
Jeg vil minne
statsministeren om at en kritikk vi hadde til felles da også Arbeiderpartiet
var i opposisjon, var at vi ved en langvarig krise, ser at smittevernloven
er dårlig tilpasset, fordi regjeringen har svært omfattende fullmakter
og kan gjennomføre svært inngripende tiltak uten at det må forankres
i Stortinget. I opposisjon var statsministeren enig i at det burde
ses på. Jeg vil oppfordre regjeringen til å gjøre det nå, for denne
pandemien er ikke plutselig over, og vi mener det er nødvendig at
vi får en bedre demokratisk forankring, hvis vi igjen skulle komme
i en situasjon da vi trenger mer inngripende tiltak.
Så må jeg si at
jeg merker meg kritikken fra særlig Høyre. Jeg har lyst til å minne
om at i den perioden Høyre styrte koronahåndteringen på ansvarsfullt
vis, var opposisjonen, mener jeg, veldig forsiktig med å kritisere
de prioriteringene som gikk på det smittevernmessige. Vi var opptatt
av å skape samling rundt dette. Jeg merker meg det som nå sies fra
Erna Solberg og det Høyre-representanter har sagt i media. Det virker
som om holdningen nå er en litt annen. Jeg synes det gikk fort,
og jeg synes det skjer på et tynt grunnlag. Jeg vil advare mot partipolitisk
spill i diskusjonen om det som har med smittevern å gjøre.
Så har jeg lyst
til å utfordre statsministeren når det gjelder det internasjonale.
Der synes jeg regjeringen fortsatt er for svak. Det er bra at det
nå signaliseres at man er villig til å være med på en løsning i
WTO knyttet til patentunntak. Men Norge burde være mer framoverlent
enn som så. Enhver beslutning i WTO må være et kompromiss, for sånn
fungerer Verdens handelsorganisasjon. Når vi nå ser dramatikken
i at det oppstår nye mutanter, og hvordan det kan sørge for at vi
ikke kommer ut av denne pandemien, viser det at det å få vaksinert
befolkningen i fattige land, er livsviktig også for oss. Da kan
ikke fortjenesten til legemiddelselskapene stå i veien for det.
Da ønsker vi oss et Norge som ikke bare sier at vi kan være en del
av et kompromiss og bidra aktivt, men som sier at vi faktisk nå
vil gå foran i å presse de landene som står imot, og få et bredt
unntak, ikke bare for vaksiner, men også for medisiner og testutstyr.
Jeg ønsker meg fra regjeringen en enda klarere holdning om dette,
for det må kjempes, hvis man skal få til et fornuftig vedtak i WTO.
Bjørnar Moxnes (R) [10:56:56 ] : Det er fortsatt alvor. Smittetallene
stiger, antall innleggelser øker, og de ansatte har hatt en enorm
belastning over lang tid. Vi kunne nylig lese om intensivsykepleier
Sandra Louise Mæland som etter bare tre år nå slutter. Til NRK sa
hun: Selv om jeg føler jeg har bodd på sykehuset under pandemien,
går jeg hjem med dårlig samvittighet. Jeg orker ikke mer.
Hun er ikke alene.
72 pst. av sykepleierne har det siste året vurdert å slutte. Sykehuskapasiteten
var allerede hardt presset før krisen traff oss. Da pandemien kom, var
det stor mangel på intensivplasser. Vi lå altså i nedre halvdel
på antall plasser per innbygger i Europa. I dag har nesten ingen
av helseforetakene rustet opp med nye permanente intensivsenger.
St. Olavs og Ullevål utsetter operasjoner som krever innleggelse,
og som ikke har bråhast, for å kunne frigjøre helsepersonell. Fagfolk
mener også at den sprengte kapasiteten i helsevesenet ikke bare
skyldes korona, men også politiske prioriteringer.
Valget viste oss
i høst at folk flest ønsker en ny kurs. Det må også gjelde for helsevesenet.
De ansatte ber ikke om mer applaus og ros. De krever handling. Om
vi ikke engang klarer å beholde dem vi allerede har, altså stanse flukten
fra helsevesenet, hjelper det lite å bare utdanne nye intensivsykepleiere.
Derfor vil jeg ha svar på dette fra Gahr Støre: Hvilke konkrete
grep tar regjeringen for å øke intensivkapasiteten ved norske sykehus?
Hurdalsplattformen
sier at krisetiltakene i forbindelse med koronapandemien skal vare
like lenge som krisen. Derfor er det bra at feriepenger for de arbeidsledige
nå er på plass. Et stort flertall gikk til valg på dette, og Stortinget
– og ikke minst fagbevegelsen – har presset på for å få det på plass.
Nå trengs det en varig løsning på de problemene som høyreregjeringen
har skapt for de arbeidsledige, for krisen er åpenbart ikke over.
10 000 arbeidsledige vil gå ned i inntekt når dagpengesatsene kuttes
den 1. januar. Og tas det ikke grep, vil tusenvis måned for måned
nå maksperioden og falle helt ut av dagpengesystemet. Jeg lurer
derfor på hvordan Gahr Støre vil oppfylle Hurdalsplattformens gode
formuleringer for dem som fortsatt er avhengige av dagpenger. Er
ikke den klare lærdommen fra da pandemien traff oss at vi hadde
et for svart sikkerhetsnett fra før av, som dermed må styrkes på
varig basis?
Igjen: Krisen
er ikke over. Vi får nå smitterekorder, det innføres nye tiltak
og langtidsledigheten er høy. De som har gått ledig lengst, har
størst trøbbel med å komme seg tilbake i jobb. Og hvis man mister
dagpengene, kan man bli nødt til å tømme sparekontoen og selge alt man
eier og har før man kan søke om å få sosialhjelp. Det å selge unna
alt man eier og har, det å havne på sosialen, er ikke garantien
for å komme raskere og lettere tilbake i jobb. Det bør også Arbeiderpartiet
innse.
Jeg tror mange
reagerer på at selskaper som har fått koronastøtte, tok ut mer i
utbytte enn normalt i kriseåret, og at over 700 mill. kr har endt
i lomma på utenlandske eiere, mens de som rammes av krisen, nå får
en solid baksmell.
Til slutt: Rødt
har lenge krevd at Norge skal prioritere menneskers helse foran
profitten til legemiddelselskapene og slutte å blokkere forslaget
som har støtte fra over hundre land, om deling av vaksineoppskrifter.
Jeg vil gjerne ha klarhet i om regjeringens utspill sist fredag betyr
at Norge vil fortsette å blokkere forslaget fra Sør-Afrika og India
om deling av vaksineoppskrifter, eller ikke, og om Norge, sammen
med andre rike land, vil fortsette å blokkere patentunntak for testutstyr
som fattige land per i dag ikke har råd til, men som er strengt nødvendig
for å bekjempe pandemien. Vil vi fortsette med det, eller kommer
det en ny kurs, slik at alle faktisk kan få både vaksiner og ikke
minst også tilgang på testutstyr?
Guri Melby (V) [11:02:15 ] : Jeg vil også starte med å takke
statsministeren for redegjørelsen og si at Venstre i hovedtrekk
støtter den linjen regjeringen legger seg på. Det er stor forskjell
på hva som var akseptable tiltak i en akuttsituasjon der vi hadde
lite oversikt og lite kunnskap, og hva som er akseptable tiltak
i en mye mer langvarig situasjon der vi også har betydelig mer kunnskap.
Vi mener dette
ikke er tiden for nye inngripende tiltak i folks liv. Det kan rett
og slett ikke bli den nye normalen at vi hver vinter skal diskutere
nye, sterke innstramninger i folks liv.
Koronakommisjonen
konkluderte med at pandemien har gått hardt ut over barn og unge,
og innen psykisk helse vet vi at Helsedirektoratet venter en stille
tsunami i form av økt behov for psykiske helsetjenester for barn
og unge i årene framover. Pandemien har uten tvil gått ut over sårbare
barn og unge, selv om vi sammen gjorde alt vi kunne for å unngå
nettopp det. Vi vet at overgreps- og voldssaker øker, barn med funksjonshemninger
har ikke fått den avlastningen de trenger, og det er en kraftig
økning i spiseforstyrrelser og depresjoner. Dette er en situasjon
vi må strekke oss veldig, veldig langt for å unngå. Vi kjenner de
negative konsekvensene av inngripende tiltak.
For å unngå nye
nedstengninger er det viktig å være tydelig på betydningen av at
vi sammen gjør det vi kan for å redusere smitte og unngå en ny nedstengning.
Vi må alle teste oss ofte hvis vi har mistanke om smitte. Vi skal
bruke munnbind når vi oppfordres til det, og vi må gjennomføre de
enkle og viktige smitteverntiltakene i hverdagen. Jeg har lyst til
å understreke at det er et personlig ansvar alle har. Så er det
viktig at myndighetene gir veldig tydelige råd og anbefalinger som
bidrar til at vi ikke får unødvendige begrensinger i livet vårt
i framtiden.
Grunnen til at
vi har hatt en lav sykdomsbyrde, er at vi har hatt høy tillit. Vi
har hatt en befolkning som har fulgt råd og anbefalinger, som har
fulgt alle de pålegg vi har gitt den. Men som mange har sagt: Nå
er dugnaden over. Folk er slitne, folk er leie, folk vil ha det
normale livet sitt.
I fjor på denne
tiden var vi i en litt lignende situasjon. Da var også smittetallene
på vei opp. Vi hadde akkurat fått en ny variant, og veldig mange
kommuner hadde kraftige nedstengninger. Forskjellen på den gangen
og i dag er at da satt vi fortsatt og ventet på vaksinen. Nå er
det sånn at omtrent alle nordmenn har fått to doser vaksine. Det
å gjennomføre tiltak i påvente av en vaksine mener jeg det går an
å begrunne. Spørsmålet er: Hvis vi skulle gjort tiltak nå, hva skulle
vi da på en måte ventet på? Det er ikke noe nytt som skjer nå, med
unntak av at vi skal få en tredje dose. Det vil ikke være noen andre
former for beskyttelse mot det viruset vi har. Vi må rett og slett
finne en måte å leve med dette viruset på, på samme måte som vi
lever med andre infeksjoner i samfunnet vårt. Jeg har ikke registrert
at andre har tatt til orde for sterke, inngripende tiltak mot andre
infeksjoner. Vi må rett og slett finne en måte å håndtere dette som
den nye normalen på.
Det er vel ingen
tvil om at de største utfordringene nå er knyttet til belastningen
i helsevesenet. Hvis det er sånn at dette er den nye normalen, at
dette er det vi må forvente oss når det gjelder infeksjoner på vinterstid
i Norge, må vi også sørge for å rigge oss sånn at vi har kapasitet
til å håndtere nettopp den typen infeksjoner, slik at vi slipper
sterke begrensninger i måten vi lever livet vårt på.
Jeg er glad for
at statsministeren understreker så tydelig at vaksinering er hovedstrategien,
og det er også veldig bra at vi nå setter opp tempoet i kommunene
for å få vaksinert så mange som mulig også med tredje dose. Det
er på høy tid.
De tiltakene som
kommer når det gjelder innstramning i innreise- og karanteneregler,
virker fornuftige. Vi er opptatt av at alle tiltak som innføres,
store og små, skal være velbegrunnet ut fra faglige anbefalinger.
Vi skal følge nøye med på de begrunnelsene og vil se på dem når
de blir tilgjengelige for oss alle.
Statsministeren
er også inne på bruk av koronapass som et aktuelt tiltak. Det mener
vi også er fornuftig, særlig sett opp mot at alternativet vil være
sterke, inngripende tiltak. Dette er et verktøy som kommunene først og
fremst kan ta i bruk. Her i Oslo har kommunen ikke ønsket å ta det
i bruk. Jeg håper dialogen mellom regjeringen og kommunen er god,
slik at vi unngår at befolkningen i Oslo, som allerede har vært
gjennom veldig tøffe tiltak, slipper nye tiltak fordi man ikke ønsker
å ta i bruk akkurat dette tiltaket.
Vi lener oss tungt
på kommunene også i denne runden. Det som er viktig da, er at både
folk og kommuner vet hva som er de aktuelle tiltakene, slik at alle
kan forberede seg godt. Men som sagt: Vi ønsker ingen sterke, inngripende
tiltak nå. Dette er ikke tiden for det.
Rasmus Hansson (MDG) [11:07:22 ] : Regjeringen Solberg løste
koronapandemien på en god måte. De fortjener takk, og framfor alt
fortjener selvfølgelig de som sto i første rekke – forvaltningen,
helsevesenet – og de mange andre som tok den store støyten, takk.
Den forrige regjeringen fikk stor tillit fra partiene på Stortinget,
og Miljøpartiet De Grønne har samme holdning til den nye regjeringen.
Vi har tillit til at den nye regjeringen viderefører og forsterker
pandemiarbeidet.
Miljøpartiet De
Grønne har også vært kritisk til deler av koronapolitikken, først
og fremst til den belastningen den har påført folk i helsevesenet.
Der har kapasiteten konsistent vært for lav, særlig innen intensiv,
infeksjon og akuttmottak, og belastningen på førstelinjen, fastleger
og helsesentre har vært altfor stor. Ikke minst har de aller mest
sårbare gruppene falt igjennom. De hjemløse og barn har blitt stående
til dels utenfor hjelpetiltakene, og innenfor næringslivet har sektorene
kultur, uteliv og reiseliv hatt altfor usikre forhold og fått en altfor
stor del av støyten, med en hjelp som kom for sent for mange. Det
står i sterk kontrast til stortingsflertallets iver etter å bruke
forferdelig mange penger på å undergrave klimapolitikken med pandemien
som unnskyldning gjennom eksepsjonelle støtteordninger til oljeindustrien
i fjor sommer.
Derfor oppfordrer
Miljøpartiet De Grønne statsministeren og regjeringen til å styrke
den videre koronapolitikken særlig på tre områder.
For det første:
Kapasiteten i helsevesenet må styrkes nå. Alle er glade for at statsministeren
lovet dette i sitt innlegg, og det blir en avgjørende test av regjeringens evne
til å vise handlekraft og omsette dette i raske realiteter og ikke
bare i ord. Miljøpartiet De Grønne mener at det trengs i hvert fall
100 nye intensivplasser og 300 nye overvåkningsplasser raskt, og
så må akuttmottak og infeksjonsmedisinske sengeposter bygges ut.
Vi må også få større kapasitet ved den kommunale helsetjenesten, som
pasienter veldig ofte skrives ut til, og som nå til dels er en propp
i systemet. Fastlegene, som skal håndtere de mildeste tilfellene,
må få bedre kapasitet. Hvordan skal dette skje i praksis? Det håper
jeg at statsministeren kan komme tilbake til i sitt sluttinnlegg.
Vi må være forberedt
på neste bølge, og denne gangen må krisepakkene være klare på forhånd.
Vi må dempe belastningen på de svakeste gruppene, og de mest utsatte
delene av næringslivet må vite at støttepakkene står klare. De som
trenger mat og et sted å sove, må vite at de får det. De næringene
som har tatt den virkelig store støyten, må vite at denne gangen
er hjelpen til stede, slik at ikke kulturarbeidere, ansatte i utelivet
og ansatte i reiselivet ser for seg at de mister jobben en gang
til, at de går konk en gang til.
Statsministeren
sa noe viktig: «Pandemien er ikke over før alle er vaksinert.» Utrullingen
av vaksiner i land som vårt, har vært imponerende. I dag er 90 pst.
av den norske befolkningen fullvaksinert, og halvparten av de eldre
har fått en booster-dose. Men i Sør-Afrika, som er landet med høyest
vaksinedekning i Afrika, har bare 25 pst. fått vaksine, og i svært
mange andre land er nivået enda mye lavere. Pandemien er altså ikke
over før aller vaksinert.
Nå, mens vi er
på full fart med å rulle ut den tredje vaksinedosen i Norge, er
det et veldig stort moralsk, men også medisinsk dilemma at vi ikke
har en større internasjonal innsats for å gi alle vaksine. Dette
dreier seg om alt fra egeninteresse til elementær solidaritet og
moral. Derfor er det godt at statsministeren lovet både penger til
og innsats for mer internasjonal vaksinespredning. Det arbeidet
må Norge intensivere, både gjennom WHO og gjennom sin rolle i ACT-A
og TRIPS, og det kommer vi til å komme tilbake til fra Miljøpartiet
De Grønnes side.
Til slutt: Pandemiarbeidet
må forankres bedre i Stortinget for å sikre legitimitet i befolkningen,
og vi oppfordrer regjeringen til å ta viktige avgjørelser oftere tilbake
til Stortinget.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:12:42 ] : Jeg ønsker å gå
inn i dette ved å takke statsministeren for redegjørelsen. Det var
viktig at han kom og redegjorde for Stortinget.
Mange har nevnt
kapasiteten i sykehus. Statsministeren sa også at vi skal tåle mer
smitte. Selv om det er mer smitte i befolkningen, er det sånn at
jo mer smitte det er i befolkningen prosentvis, jo mer smitte vil
det gi inn i sykehus, selv om prosentandelen dem imellom blir mindre.
Det vil kreve både intensivplasser og intensivsykepleiere. Jeg som
selv er utdannet intensivsykepleier, vet at det tar tid. To år tar
utdanningen, og det nytter ikke med intensivsenger hvis man ikke
har folk til å betjene dem. Det betyr at vi må begynne i rette enden
og utdanne og ikke minst bevare dem som er der. Det er ikke tvil
om at vi får rapporter om at det er stor slitasje, som nå har pågått
over snart to år. Det aldri å vite om en har fri i kveld, er en
stor påkjenning for dem det gjelder, der de hele veien står med
livet i hendene. Det gjør at de som ansatte føler at de ikke blir
verdsatt nok.
Jeg vil også takke
for mer tydelighet på tiltak, som jeg opplevde komme i dag. Det
er viktig for oss i dette huset, og det er også kjempeviktig for
dem ute. Det er lett å tenke at vi er ferdige med pandemien fordi
vi har hatt gjenåpningsfester landet over. Vi trenger forklaring
på hva det er vi nå blir bedt om å gjøre. Det var ikke lett å skjønne
at vi skulle gjenåpne, samtidig som ting skal bli strengere. Derfor
er jeg veldig opptatt av at informasjonen når ut, at vi forstår
hvorfor, at informasjonen er godt tilgjengelig for befolkningen,
på flere språk, og ikke minst at den tar høyde for kulturelle barrierer
som skaper en mur mellom det å forstå, og den informasjonen som
gis. Det er riktige verktøy som nå må være tilgjengelig for alle
som trenger dem.
Til og med for
meg er det nå vanskelig å gå inn på regjeringen.no og finne opplysninger
om pandemien, det ligger ikke på framsiden lenger. Hvordan kan en
tenke det er for folk som kanskje ikke er så opptatt av politikk, men
som er opptatt av å finne informasjon, og som ikke finner den, som
ikke er kjent på disse sidene? Derfor er det utrolig viktig at man
i alle ledd tar på seg informasjonsansvar for å få tiltakene til
å fungere, for tiltakene skal være forholdsmessige, og vi skal være
villige til å innføre det som trengs. Lavere terskel for de enkle
tiltakene er best, for da er veien til de inngripende tiltakene lengre
enn vi opplever til vanlig.
Det er sagt i
denne sal at vi skal være opptatt av både barn og unge, som har
betalt en stor pris, og av de eldre, som har opplevd mye ensomhet.
Jeg forventer at det også blir en tydelig strategi for hvordan vi
skal verne barn og unge. Hvilke tiltak tenker vi å ha framover for
å skjerme disse så godt som mulig? Hvordan klarer vi å ivareta tydelig
de eldre som nå går inn i en høytid bekymret for alle besøkene de
kanskje ikke tar? Ensomheten blir enda større. Det handler om at
vi lager og kommuniserer et handlingsrom som gjør at ingen opplever at
tiltakene blir strengere enn de egentlig er, men at de opplever
en fleksibilitet samtidig som de opplever en tydelighet: Dette kan
jeg gjøre med god samvittighet.
Til slutt: Verden
har blitt liten, og vi har fått et mutert virus. Det minner oss
om at vaksinering er sentralt, ikke bare i vårt eget land med dose
tre, men også for den verden som ikke engang har fått dose én ennå.
Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:53 ] : La meg først si
til representanten Vervik Bollestad at hvis hun går inn på regjeringen.no,
ligger koronasituasjonen som punkt to, så det er lett å klikke seg
inn, og vi skal oppdatere situasjonen der fortløpende.
Representanten
tok opp et veldig godt poeng, og representanten vet hva hun snakker
om, nemlig at det å utdanne helsepersonell tar tid, og at det er
en presset situasjon der ute nå. Det aldri å vite når man får fri,
det å måtte bli igjen på vakt når vakten er over, og det å bli kalt
inn på vakt når man egentlig har fri, er krevende. Vi ser det, vi
anerkjenner det, og vi tar tak i det.
Når det gjelder
dette med intensivkapasitet, har jeg lyst til å komme tilbake til
det jeg sa i redegjørelsen, for hvis de intensivplassene vi har
i dag, overbelastes, er vi i en kritisk situasjon. Vi må ikke komme
dit, men da kan det komme omfattende tiltak. Det betyr at intensivplasskapasiteten
definerer hva som trengs å gjøres i samfunnet, med veldig vidtgripende
konsekvenser. Er intensivkapasiteten noe høyere, har vi noe mer
å gå på. Er den lavere, må vi treffe hardere tiltak.
Jeg mener dette
er et problem vi har pådratt oss over tid. Det ble satt i gang tiltak
for å styrke intensivkapasiteten etter svineinfluensaen og de lærdommene
man fikk av det. Jeg kan huske det fra min egen statsrådstid. Det
er ikke gjort gjennom de årene som har vært, og det betaler vi en
pris for, for det er ikke et hurtigtiltak man kan gjøre, enten man
bruker oljepenger eller ikke, det er utdannede folk og kapasitet
det handler om.
Den forrige regjeringen
satte i gang arbeid med hundre nye utdanningsstillinger. Det er
i gang. Det er gitt oppdrag til helseregionene om å utrede det framtidige behovet.
Det følger vi nøye opp. Koronakommisjonen er bedt om å vurdere behov
for sengekapasitet og intensivkapasitet i sykehusene – vi må være
kunnskapsbaserte. I vårt budsjett har vi også flere utdanningsstillinger for
spesialsykepleiere. Helsepersonellkommisjonen, som vi nå har nedsatt,
har i oppdrag å vurdere tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde.
Jeg vil også si,
i en situasjon med mangel på fagfolk, er det viktig, det vi nå har
gjort, med å gi pensjonerte fagfolk mulighet til å bidra uten å
få avkortet sine rettigheter. Det teller på marginen der ute. Vi
følger dette meget nøye.
Til påstanden
om at råd har blitt liggende i mange uker uten å ha blitt fulgt:
Det nærmeste jeg kommer, er spørsmålet om man skulle hatt nasjonale
påbud om munnbind eller lokale muligheter for det. Vurderingene fra
fagmyndighetene har vært noe sammensatte. Vi er opptatt av at kommunene
har muligheten til å svare på utfordringene hos seg. Men i en situasjon
hvor vi har kommuner med nesten null smitte, er tiltaket å si at
alle skal bruke munnbind i en lang rekke situasjoner, inngripende
for de kommunene som ikke har noe smitte. Det er full mulighet for
kommunene som har smitte, å treffe tiltak underveis. Nå har vi innført
dette på vei inn i en julehandelstid hvor vi går i butikker, og
hvor vi tar transport, at vi skal bruke munnbind som et nasjonalt
tiltak. Det er forholdsmessig, mener jeg.
Det er fristende
å kommentere noe på representanten Listhaugs innlegg, som hadde
en lang liste over hva som kunne vært gjort for å hindre det ene
og det andre, og over mangler i budsjettet. Hun hadde ansvaret i
åtte år og avgjørende ord for hvordan budsjettene og politikken
ble. Jeg lar det ligge, det er ikke egentlig tid for å ta den debatten
nå. Vi får en budsjettdebatt på torsdag. Det gleder jeg meg til.
Så til det internasjonale
– det som skjer i WTO, og som mange er opptatt av. Norge er klar
på at patentreglene som gjør at det er umulig å dele oppskriftene
på vaksiner og medisiner, må endres. Vi har sagt klart fra om det,
og vi reiser til de forhandlingene for å bidra til det. Det er en
dynamikk på disse møtene som gjør at man må arbeide fram løsninger
som flere er med på for å utløse den kompetansedelingen som trengs
for å få vaksineproduksjonen i gang. Det å brekke et patent og legge
ut oppskriften betyr ikke at det kommer vaksineproduksjon i et land
uten kapasitet; det er avhengig av at det er industri og fagfolk
og forskere som stiller opp og bidrar til det.
Derfor er signalet
Norge sender om at vi er åpne for å lage et såkalt «waiver» på dette,
det samme som også president Biden nå sier, en måte å legge press
på at vi finner en løsning, og at industrien må bli med på det.
Det er også et skille her mellom hva som skal til for å få en oppskrift
på å lage vaksiner, som er en veldig komplisert produksjon, og på
å lage medisiner, som er mindre komplisert – der har vi erfaringene
fra aids-tiden.
Norge har for
vane å spille en viktig rolle i WTO for å få til framtidsrettede
løsninger. Våre folk reiser for å bidra til det, og vi er åpne for
å ta grep her som gjør at vi får resultater, flere vaksiner til
flere, og flere medisiner til flere.
Presidenten: Kommentarrunden
er dermed avsluttet.
Presidenten vil
foreslå at statsministerens redegjørelse om status og videre løp
for myndighetenes håndtering av covid-19 vedlegges protokollen.
– Det anses vedtatt.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så
synes ikke, og møtet er hevet.