Stortinget - Møte torsdag den 18. november 2021

Dato: 18.11.2021
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 34 L (2021–2022), jf. Prop. 10 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:35]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven (forlengelse av midlertidige forskriftshjemler for håndtering av koronapandemien mv.) (Innst. 34 L (2021–2022), jf. Prop. 10 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): For kort tid siden feiret man gjenåpningen i Norge. Smittetallene var lave og innleggelsene få, men de siste ukene har vi sett hvor raskt ting kan endre seg, og hvor uforutsigbart og langdrygt dette viruset er. Pandemien er på ingen måte over. Vi er klar over at mange av fagfolkene våre har stått på vakt lenge og kjenner på frustrasjon og det faktum at det skulle vært flere kollegaer. Vi er klar over utfordringene, og de skal det tas tak i.

Stortinget har vedtatt midlertidige lovbestemmelser som har gjort det mulig å forskriftsfeste regler om isolasjon, smittekarantene, karantenehotell og bruk av koronasertifikat – bestemmelser som også skal sikre tilgang på medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. Det er bestemmelser som gjelder til 1. og 11. desember i år.

Vi vet at det er behov for å ha muligheten til tiltak lenger. Derfor har regjeringen allerede strammet inn når det gjelder tiltak og nasjonale anbefalinger, og flere kommuner har innført lokale tiltak av nødvendighet. Vi trenger å ha muligheten til å gjøre dette litt til, og derfor ligger det i saken forslag om å forlenge fram til 1. juli 2022.

I arbeidet med denne pandemien er det viktig at storting og regjering jobber konstruktivt i lag til beste for folk og land. Vi er en ny helsekomité og en ny regjering som nå har tatt dette arbeidet videre. Jeg vil takke komiteen for konstruktivt samarbeid i vår første uke og i møte med denne saken, og jeg ser fram til det videre samarbeidet. Fra regjeringspartienes side skal vi i hvert fall gjøre vårt beste for å sikre et godt samarbeid.

Kommuner rundt om i hele landet opplever nå igjen høyt trykk og høy belastning. Det står folk på vakt som tar vare på de mest sårbare blant oss – på sykehjemmet, på teststasjonen, på sykehuset, på intensivavdelingen og på ledelsesnivå for å koordinere og administrere dette til beste for fellesskapet. Derfor er det viktig og bra at helseministeren legger stor vekt på direkte dialog og god informasjon til landets kommuner og ordførere.

Vi vet også at denne pandemien har vært svært krevende for næringslivet, for mange ansatte som frykter for arbeidsplass og trygghet. Særlig gjelder dette for reiseliv, uteliv og servering, ikke minst i min egen hjemkommune Tromsø. Det at vi nå presiserer at koronasertifikat kan brukes ikke bare når samfunnet skal gjenåpnes, men også når det er nødvendig for å innføre nye tiltak der vi er nå, vil ha stor betydning. Det gjør det mulig for flere å gå på jobb – ikke permittere, ikke stenge. Det er et viktig samfunnsansvar. Men det viktigste vi kan gjøre, alle sammen, er å vaksinere oss, holde oss hjemme når vi er syke, og å teste oss.

Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): I går, den 17. november, var det to år siden det første koronatilfellet i verden ble kjent. Samtidig ser vi nye smitterekorder her hjemme – de høyeste vi har hatt under pandemien til nå. Det er nå registrert totalt 995 dødsfall i Norge. Gjennom pandemien har vi sett at folks tillit til norske myndigheter er høy. Tillit til at myndighetene håndterer situasjonen godt, har vi sett i en rekke undersøkelser. Det er viktig, for når vi, sånn som i dag og gjennom pandemien, legger begrensninger på hvordan folk kan leve livet sitt for å sikre at smitten ikke sprer seg – at folk ikke dør – ja, så trenger vi den tilliten.

Det forslaget som vi behandler i dag, forlenger de midlertidige bestemmelsene frem til 1. juli 2022, slik saksordføreren redegjorde for i sitt innlegg. Det er viktig for Høyre at regjeringen har de nødvendige hjemler til å håndtere pandemien. Samtidig har vi vært opptatt av at vi ikke skal stille oss ukritiske. I denne saken har Høyre vært kritisk. Vi har etterspurt om regjeringen har hjemmel til å innføre endringene som ligger i loven. Vi etterspurte derfor lovteknisk bistand til en hjemmel om å gi forskrift om at loven kan åpne for bruk av koronasertifikat, ikke bare i en fase når samfunnet skal gjenåpnes, men også når det er nødvendig med innføring av nye tiltak for å møte en forverret smittesituasjon. Statsråden svarte på dette med å si at det ikke vil være nødvendig eller hensiktsmessig å presisere lovens ordlyd på dette punktet. Det svaret tar vi til orientering, og vi forutsetter da at regjeringen har det nødvendige grunnlaget, og at det står seg godt. Det er det vi er opptatt av i denne salen – at selv om lovarbeid går raskt, må vi sikre at lovarbeid står seg der ute.

Når smitten øker, er det de mest sårbare som lever med størst risiko. Vi vet at mange, også i dag, lever med begrensninger selv om samfunnet har gått over i en normal hverdag med økt beredskap.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Som helsepersonell opplever ein mykje glede og mykje sorg. Å få innblikk i livet til medmenneske på den måten helsepersonell gjer, både utfordrar og endrar ein og gjer ein rikare som person. Dei som jobbar innanfor helse, er stolte av jobben sin og kompetansen dei har.

Det er inga hemmelegheit at tida sidan 12. mars 2020 har vore utfordrande og annleis. For mange som jobbar innanfor helse, har det vore vondt, mange har vore redde, og mange har grine på medisinrommet eller på skyljerommet. Det har eg sjølv gjort. Me har vore redde for å smitte pasientane våre, vore slitne av overbelastningar og hatt det vondt fordi ein så ofte føler at ein kjem til kort. Helsepersonell er tett på pasientar og har verkeleg fått kjenne på fortviling og einsemd i desse møta.

Mange av verktøya mennene og kvinnene i kvitt nyttar i pasientbehandlinga, har blitt tekne vekk i løpet av pandemien – som samtalar, pårørandekontakt, praktisk bistand, besøk, tverrfagleg arbeid og mykje anna. Det har stadig vore ny informasjon. Nokre gonger har det endra seg frå dag til dag, og rammer og føresetnader for dagleg drift har endra seg raskt. På eit allereie overbelasta helsevesen har koronapandemien belasta endå meir.

Ein av de største truslane i mars i fjor var at helsevesenet skulle gå under – slik me såg det i andre land. Dette har me klart å unngå, men pandemien er ikkje over. I dag ber me om å forlengje mellombelse forskriftsheimlar for handtering av koronapandemien. Tiltak kan bli nødvendige etter desember, men det veit me ikkje no. Me må likevel ha desse heimlane til å støtte oss på, for me veit at smitten i samfunnet aukar. Det er mange innlagde, mange får planlagd behandling utsett, og mange kommunar ser seg nøydde til å innføre lokale tiltak.

Det me òg veit, er at mesteparten av dei smitta og innlagde, er uvaksinerte. Løysinga burde ikkje vere å setje i verk nasjonale tiltak og tvinge dei få prosentane av helsepersonell som er igjen, til å vaksinere seg, auke beredskapsnivået på sjukehusa eller utsetje planlagde behandlingar. Likevel er det dette som skjer. Løysinga er å teste seg når ein må og takke ja til vaksine når ein får moglegheit.

Marian Hussein (SV) []: I snart to år har befolkningen i Norge levd med unntakslovene. Samtidig begynner vi å ane konturene av at vi må belage oss på å leve med pandemien i flere år, for fortsatt er brorparten av befolkningen i verden uvaksinert, og som vi har sett under denne pandemien, henger verden sammen, og mennesker forflytter seg over landegrenser.

Vi i SV er svært bekymret over at den nye regjeringen har lagt seg på samme linje som den avgåtte regjeringen, der man får vide fullmakter og unntak i stedet for å oversende lovforslag til Stortinget. Dette fortsetter å utfordre forholdet mellom storting og regjering.

Vi er også svært bekymret over at bestemmelsene for koronasertifikat ikke er sterkere forankret i Stortinget. Dette påpekte vi, sammen med bl.a. regjeringspartiet Senterpartiet, da dette ble innført i juni i år. Det gjentar vi også nå.

Norge har under hele pandemien vært annerledeslandet. Vi er landet der befolkningen har hatt stor tillit til myndighetene, der mange har etterlevd de smittevernfaglige rådene, og der frivillighet og myndigheter har stått sammen på de plassene hvor det har vært ekstra behov. Vi er fortsatt avhengige av tilliten fra befolkningen. Derfor foreslår vi i SV i dag en sikkerhetsventil som sikrer at hvis til sammen minst en tredjedel av Stortingets medlemmer ikke kan støtte forskriften, eller deler av den, og uttrykker dette skriftlig i tråd med vedtatt arbeidsordning i Stortinget, plikter departementet straks å oppheve de aktuelle bestemmelsene.

Med dette tar jeg opp alle SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten Marian Hussein tatt opp de forslagene hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Økende smittetall, innleggelser og belastning på sykehusene skaper med rette bekymring. Det er derfor viktig både å forebygge smitte og å sikre at alle som blir syke, får den helsebehandlingen de trenger. En pandemi som kan gjøre mennesker syke, må nødvendigvis også møtes med smitteverntiltak. Det er viktig at disse tiltakene er godt demokratisk forankret og faglig begrunnet, og at informasjonen til befolkningen er lett tilgjengelig.

Vi fremmer to forslag sammen med SV i dag. Det ene handler om bestemmelsene for innenlandsbruk av koronasertifikat og eventuelle avgrensninger for hvilke områder der sertifikatet kan og ikke kan benyttes. Dette er viktig fordi vi trenger å vite hvor langt en regjering kan gå, og det må bestemmes i loven. Dette kan gjelde tjenester som f.eks. offentlige institusjoner, utdanningsinstitusjoner og butikker. Det må være åpent for alle som ikke er i isolasjon eller karantene.

Det andre forslaget går på at covid-19-forskriftens bestemmelser om isolasjon, karantene og koronahotell fremmes som lovforslag, slik at Stortinget kan ta stilling til disse bestemmelsene i tråd med kravet i smittevernloven og beredskapsloven.

Advokatforeningen er negativ til forslaget om å forlenge midlertidig forskrift om karantenehotellordningen og begrunner det med dens «inngripende karakter, uklare målgruppe og manglende dokumentert effekt.»

Regjeringen har ganske utvidede fullmakter gjennom smittevernloven, f.eks. mulighet til å innføre nye regler for å iverksette akutte og inngripende tiltak som er nødvendige for å beskytte befolkningen mot smittsom sykdom. Det kan oppstå behov for å kunne handle raskt og sikre folkehelsen når smittsomme sykdommer truer. Det har også den forrige regjeringen gjort flere ganger, med stor politisk oppslutning. Vi deler bekymringen om at den nye regjeringen fortsetter i samme gate, uten å komme med lovforslag til Stortinget.

Den situasjonen vi er i i dag, er ikke et argument for at inngripende tiltak ikke i etterkant kan oversendes Stortinget for normal behandling. For demokratiet må også bestå i krisetid.

Disse sakene, det vi behandler i dag, må også ses i sammenheng med forholdet mellom storting og regjering. Rødt kommer til å støtte forslaget om sikkerhetsventil.

André N. Skjelstad (V) []: Det er en utfordrende tid for både enkeltpersoner og ikke minst samfunnet som helhet. Og det har vært en krevende tid. Mange opplever utfordringer i næringslivet og ikke minst i helsevesenet, og det er økende smittetall. Det er helt grunnleggende at vi har tillit til myndighetene – og den er høy. Derfor er det også viktig at vi håndterer det på en god måte.

Det er også viktig at vi ikke føler at noen blir satt på utsiden. Samtidig kan man nødvendigvis ikke være ukritisk til nye forskrifter. Derfor har vi selvsagt vurdert SVs forslag i saken, men vi synes, slik situasjonen er nå, at vi er nødt til å videreføre de restriksjonene vi har. Venstre sitter ikke i helse- og omsorgskomiteen, men vi vil støtte komiteens innstilling.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg skulle ønske jeg kunne si at pandemien er over, men pandemien er på ingen måte over – verken her hjemme eller i verden. Og ikke som en avdanket intensivsykepleier, men som intensivsykepleier kjenner jeg det hver eneste dag når jeg hører om situasjonen på sykehus og fulle intensivavdelinger. Derfor er jeg umåtelig glad for at dette er en tilråding fra en enstemmig komité. Vi trenger å bruke alle virkemidler og tiltak for å holde pandemien i sjakk og aller helst sørge for at vi blir ferdig med pandemien. Alle virkemidler inkluderer vaksine, men også koronasertifikat – om det er nødvendig. Derfor vil jeg på det sterkeste oppfordre alle dem som kan, om å ta vaksinen, og alle om å forholde seg til alle de faglige råd vi nå får.

Det må også være lett tilgjengelig informasjon for alle dem som sitter med utrolig mange spørsmål. Den informasjonen må være på det språket som folk trenger å ha det på for å forstå det som blir sagt. Alle tiltak som kan bidra til å holde smitten i sjakk og et mest mulig åpent samfunn, er viktig. Forholdsmessighet mellom smittenivå og tiltak er også viktig – både når det gjelder tiltak som iverksettes, og når de skal avsluttes.

At vi er et samlet storting, betyr mye. Jeg vet også at helseministeren trenger et samlet storting bak seg, for dette handler faktisk ikke bare om vårt eget land, det handler også om oss som et internasjonalt samfunn.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Smittevernloven og helseberedskapsloven er beredskapslover hvor Stortinget har gitt regjeringen fullmakter til å iverksette nødvendige tiltak for å håndtere bl.a. en pandemi som covid-19. Erfaringene fra pandemien har vist oss at det er nødvendig å handle raskt og å justere tiltakene hyppig for at de skal være forholdsmessige, effektive og så lite inngripende som mulig. Det krever lovbestemmelser som setter overordnede rammer for detaljerte forskrifter.

I møte med pandemien viste det seg at det også var behov for flere og tydeligere forskriftshjemler enn det man allerede hadde. Stortinget har derfor vedtatt midlertidige lovbestemmelser som gir anledning til å forskriftsfeste regler om isolasjon, smittekarantene, karantenehotell og bruk av koronasertifikat. Bestemmelsene skal også sikre tilgangen til medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.

Vi blir stadig minnet om at pandemien ikke er over. Bestemmelsene gjelder nå fram til 1. og 11. desember i år, men det kan dessverre være behov for å ha dem noe lenger. Andre land innfører strenge tiltak for å møte sterkt stigende smitte. Vi har nettopp strammet inn tiltak og anbefalinger nasjonalt, og flere kommuner har sett det nødvendig å innføre lokale tiltak. Regjeringen ville om nødvendig hatt anledning til å gi forskrifter etter de ekstraordinære fullmaktene i smittevernloven, men jeg mener det er bedre at Stortinget tar stilling til om de eksisterende hjemlene kan forlenges ved en ordinær lovprosess. Jeg er veldig glad for at flertallet i komiteen er enig i det. Jeg er også glad for at komiteen legger til grunn at bruk av koronasertifikat kan forskriftsfestes, ikke bare i en fase hvor samfunnet skal gjenåpnes, men også når det er nødvendig med innføring av nye tiltak for å møte en forverret smittesituasjon.

Det er muligheten for å forskriftsregulere smitteverntiltak med forankring i Stortinget som nå forlenges. De faktiske tiltakene som forskriftsfestes, skal uansett ikke være strengere enn det som til enhver tid er både nødvendig og forholdsmessig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det presiseres i innstillingen og fra regjeringen at «forskriftshjemlene kun kan benyttes dersom covid-19 regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom». De siste to pressekonferansene har ikke regjeringen kommentert uttalelsene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om at covid-19 ikke lenger er et alvorlig utbrudd av allmennfarlig sykdom. Jeg vil gjerne derfor spørre statsråden: Hvilke hjemler er det som gjelder når koronaviruset kun er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom, ikke lenger som et alvorlig utbrudd?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er beskrivelsen av covid-19 som en allmennfarlig sykdom som gjør at forskriften fortsatt er hjemlet. Beskrivelsen fra FHI om alvorlig utbrudd er nok også for å berettige at man ikke denne gangen kom med nye nasjonale tiltak. Nå har vi lokale utbrudd, hvor lokale tiltak er det som iverksettes for å håndtere smitteutbrudd. Der har kommunene anledning, gjennom å innføre lokal forskrift, til å pålegge tiltak som avstandsbegrensninger, munnbind osv. Så kom regjeringen i forrige uke også med noen nasjonale tiltak for bl.a. testing av nærkontakter som ikke er vaksinert. Der innførte vi en plikt.

Men den nyansen som representanten påpeker, er nok knyttet til at situasjonen er lokal og ikke av en alvorlig karakter.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: En viktig del av å håndtere pandemien har vært vaksineringen, og vi er glade for at veldig mange følger opp og tar vaksine. Nå har Folkehelseinstituttet åpnet for at denne boosterdosen kan settes etter fem måneder for dem under 65 år. Da blir mitt spørsmål: Hvorfor vente helt til neste år med vaksinering av dem under 65 når de nå har ventet mer enn seks måneder? Kunne man ikke ha kommet i gang med denne vaksineringen allerede nå for å sikre at flest mulig får boosterdose så tidlig som mulig?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Wilhelmsen Trøen tar opp noe veldig viktig. Årsaken til at vi valgte å gå ut med informasjon om at alle etter hvert kommer til å få tilbud om en tredje oppfriskningsdose, var å gi kommunene en klar beskjed om at de må opprettholde vaksinetilbudene sine. Så er det veldig viktig at kommunene intensiverer arbeidet med å få satt en tredje oppfriskningsdose for dem over 65 år. Vi har fulgt nøye med på antall innleggelser og ser aldersgjennomsnittet på dem, og det å få en oppfriskningsdose for denne gruppen mener vi haster. Der hadde også Folkehelseinstituttet litt andre anbefalinger i starten, nemlig at man skulle ta influensavaksine før den tredje oppfriskningsdosen. Det har de endret på, og de velger også å endre på intervallet fra dose 2, og det er nok først og fremst for at dette skal gå mer smidig.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: I forbindelse med vaksineringen ute i kommunene har vi vært så heldige at veldig mye av det pensjonerte helsepersonellet har deltatt. Det er jordmødre, helsesykepleiere, sykepleiere og leger, som har vært en kjemperessurs for kommunene når de skal vaksinere mange. Dette spørsmålet har jeg egentlig rettet til arbeids- og sosialministeren, men jeg har ikke fått noe svar, så jeg må formulere det litt annerledes slik at kanskje helseministeren kan svare på det her. Ser helseministeren at det nå kunne være lurt å klargjøre rammene for disse tidligere helsepersonellgruppene, og at de faktisk kan delta i vaksineringen ute i kommunene uten at de får avkorting av sin pensjon? Det har nok vært en viktig motivasjon, og det viser også tydelig at man anerkjenner deres kompetanse i dette viktige arbeidet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Ja, statsråden synes at det ville ha vært både fornuftig og lurt å videreføre den ordningen hvor pensjonister kan få bidra uten at det påvirker pensjonen deres. Men det er arbeidsministerens ansvarsområde, og det vil nok arbeidsministeren gi representanten et svar på.

Marian Hussein (SV) []: I ordskiftet med forrige replikant var man inne på dette med vaksinering, og den lave vaksineringsgraden hos en del av befolkningen er noe av det som har bekymret veldig mange av oss i det siste.

Tidligere erfaringer under denne pandemien tilsier at det ikke nødvendigvis bare er pisk og avgrensing av samfunnets goder som fungerer for å øke vaksineringsgraden. Veldig mange, som helsepersonell og frivillige, forteller også om samtaler og informasjonsspredning som et av de viktigste tiltakene for å få flere til å vaksinere seg.

Mitt spørsmål til ministeren er: Er det gode nok tiltak for informasjon i kommunene om vaksinen – for også å møte folk som er skeptiske til vaksinering, med informasjon?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Hussein peker på noe veldig viktig, og kommunene jobber for å nå alle deler av befolkningen. Det jobbes med å få god informasjon og også å få oversatt informasjonen til flest mulig språk, for det er viktig for å nå fram til alle innbyggerne i samfunnet. Kommunene har utstrakt dialog med FHI og Helsedirektoratet, som er behjelpelige.

Man har også ulike erfaringer fra kommunene, og jeg mener kommunene egentlig er de beste til også å finne de gode tiltakene. Man har bl.a. hatt samarbeid med representanter fra ulike innvandrermiljøer for å sikre den delen av befolkningen. Vi har også samarbeid med arbeidsgivere som har arbeidsinnvandrere.

Så det jobbes etter mange spor og brukes mye ressurser, og det er et veldig viktig arbeid.

Marian Hussein (SV) []: Jeg er veldig glad for de tiltakene statsråden skisserer, men samtidig går vi i dag, ved å innføre koronapass og avgrense samfunnsgoder fra en del av befolkningen, inn i en ny æra for Norge, for i Norge har det vært tillit rundt vaksinering og ikke vaksinetvang, enten det er barn, eldre eller helsepersonell som har vært linja.

Vi kjenner jo ikke de faglige tilrådingene regjeringen har fått fra FHI angående koronapass, men jeg håper at det er gjort gode avveininger for innføring av koronapass, slik at vi ikke får et samfunn hvor store deler av befolkningen ikke har tillit til myndighetene i disse spørsmålene.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det å opprettholde tilliten er veldig viktig. Derfor er jeg glad for at denne proposisjonen også har en enstemmig innstilling. Og så er jeg ikke helt enig i den beskrivelsen representanten Hussein legger for dagen, om at vi bruker koronapass til å avskjære. For slik hjemmelen er, og det som bekreftes i innstillingen fra komiteen i dag, kan koronapass brukes til å lempe på tiltak – i den rekkefølgen. Det er også sånn at man kan legitimere seg med koronapass gjennom vaksinestatus, om man har tatt vaksine, eller om man har gjennomlevd covid-19-sykdom og da har beskyttelse gjennom antistoffer eller gjennom en negativ test.

Vi ønsker ikke på noen som helst måte å stenge noen ute. Loven er veldig klar på at hjemmelen ligger i å kunne lette på tiltak, å bruke det for å få til lettelser.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Tillit er vel et av de få ordene som er likt begge veier når vi leser det. Og tillit er viktig for å nå fram. Befolkningen bruker vaksinepass hvis man skal til ulike land, for man får ikke komme inn hvis man ikke har det med seg. Samtidig opplever vi at det er kritiske røster til et sertifikat i vårt eget land.

Så mitt spørsmål er: Hvordan tenker statsråden at vi skal klare å fortelle den delen av befolkningen som er ekstremt kritisk til hva som ligger i det sertifikatet, om mulighetsvinduet i det, for å skape tillit både til innføring, hvis det er nødvendig, og til bruk?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg synes representanten Vervik Bollestad er inne på noe veldig viktig. Jeg opplever også at vi kanskje ikke har greid å opplyse godt nok om hva som er hjemlet i dag med tanke på å bruke koronapass. Det er for å lempe på tiltak som i utgangspunktet er inngripende. Hvis man ønsker å bruke det til noe annet – det kommer regjeringen til å se på – og hvis regjeringen ønsker å hjemle det i lov, blir det en helt ny lovprosess, med en proposisjon som Stortinget tar stilling til.

Det er veldig viktig å opplyse godt om at måten man kan bruke koronapass på gjennom denne forskriften, som snart skal være klar, er for å gjøre lettelser. Og, som jeg sa til den forrige replikanten: Man kan legitimere seg ikke bare gjennom vaksine, selv om jeg veldig sterkt vil oppfordre alle til å takke ja til vaksine, men også ved gjennomlevd sykdom og negativ test.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel