Presidenten: Presidenten
vil ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Tuva Moflag (A) [10:04:20 ] : Tiltak og kompensasjonsordninger
må vare så lenge krisen varer. Den forrige regjeringen sa i mange
ulike sammenhenger at vi skulle ta utgangspunkt i data, ikke i datoer,
når det gjaldt opphevelse av tiltak mot korona. Det samme må gjelde
kompensasjonsordningene.
Da den midlertidige
ordningen for AAP-mottakere ble opphevet den 30. september, var
det mange som ble satt i en vanskelig økonomisk situasjon, for selv
om vi på mange måter har tatt hverdagen tilbake, er det likevel mange
som ikke har fått arbeidshverdagen sin tilbake, og det er mange
som ikke har blitt ferdig avklart med tanke på arbeidsevne.
I dag har jeg
hatt møte med tillitsvalgte på Gardermoen. Der er det fortsatt flere
hundre permitterte – ansatte som jobber i taxfree, renhold og som
vektere. Dette er permitterte som håper å komme tilbake i jobb når verden
forhåpentligvis ser enda mer normal ut neste år. For dem holder
det ikke med en permitteringsordning som har høyere kompensasjonsgrad
ut oktober. Selv om man nå jobber med et eget bransjeprogram for
luftfarten, er det en omstilling som vil ta tid, og mange ønsker
seg tilbake til sin gamle jobb.
Det er bra at
den nye regjeringen raskt har tatt grep, og vi setter pris på at
komiteens medlemmer sluttet seg til presidentskapets vurdering om
å behandle disse proposisjonene rett i salen, uten komitébehandling,
for det haster å få disse vedtakene på plass.
Til forslagene:
Det ligger i sakens natur at Arbeiderpartiet ikke støtter forslag
nr. 1, fra Høyre og Venstre. Når det gjelder forslag nr. 2, fra
Rødt, forstår vi at dette er et forslag som handler om mennesker
som har havnet i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Vi er
likevel usikre på hvordan vi kan løse dette best mulig, og vil oppfordre
representanten fra Rødt til å gjøre om dette til et oversendelsesforslag.
Vi støtter da
de framlagte proposisjonene.
Henrik Asheim (H) [10:06:36 ] : Pandemien slo inn over landet
vårt den 12. mars i fjor. Siden den har bølget litt frem og tilbake
har det vært svært viktig å komme raskt med kraftfulle tiltak –
både for de flere hundre tusen som opplevde å bli permitterte eller
ledige, og for bedriftene som fikk store problemer. Det har vært
helt nødvendig, og det er også en av flere viktige årsaker til at
norsk økonomi har kommet tilbake i rekordfart.
Akkurat som vi
visste at det var vanskeligere og mer komplisert å åpne opp samfunnet
enn det var å stenge det ned, er det også mer krevende å fase ut
ordninger enn det er å innføre dem. Men vårt ansvar nå er å tilpasse
virkemidlene til situasjonen i landet.
Som sagt har altså
økonomien kommet raskt tilbake. Da må også politikken tilpasse seg
den nye virkeligheten. Dagens AKU-tall viser at ledigheten er tilbake
på nivået før pandemien. NHO melder at antallet ubesatte stillinger
er rekordhøyt. I tillegg er andelen bedrifter som mangler kvalifisert
arbeidskraft, den høyeste på 13 år. Dermed kan det å forlenge ordninger
som holder flere utenfor arbeidslivet, faktisk bidra til å bremse
oppturen i økonomien vår.
Regjeringen foreslår
å ytterligere forlenge permitteringsreglene. Permitteringer er et
virkemiddel som skal avhjelpe bedriftene ved midlertidig arbeidsmangel.
Når vi nå ser et behov for arbeidskraft og økende etterspørsel,
vil en slik forlengelse i realiteten være mer et gode for arbeidsgiveren
enn for den permitterte arbeidstakeren. Arbeidstakeren vil holdes
på en lavere kompensasjon, vente på at arbeidsgiveren tar dem tilbake
og den 1. januar – med regjeringens forslag – vil reglene uansett reverseres.
Dette bildet,
med lav ledighet, økende behov for arbeidskraft kombinert med forlengelse
av ytelser som holder folk passive, kan gjøre at flere bedrifter
vil måtte hente arbeidskraft fra utlandet fremfor her hjemme i Norge.
Da kan vi igjen få det problemet vi så sist de rød-grønne partiene
styrte, nemlig at økningen i sysselsettingen kommer som et resultat
av arbeidsinnvandring – og ikke at flere nordmenn kommer i jobb.
De ledige stillingene vi nå ser, vil bli besatt før 1. januar. Spørsmålet er
hvem som skal besette dem, og hva som skjer når ordningene uansett
avsluttes 1. januar.
Når det er sagt,
ser vi også en økning i smitten – særlig blant barn. For å hindre
at den sprer seg er det gode argumenter for å opprettholde særreglene
med sykepenger og omsorgspenger i forbindelse med covid-19. Derfor
forlenget også Solberg-regjeringen dobbel kvote på omsorgspenger
ut 2021. Høyre kommer altså til å stemme for forlengelse av de øvrige
særreglene for omsorgspenger og sykepenger.
Så vil jeg ta
opp forslaget fra Høyre og Venstre. Forslaget er en naturlig konsekvens
av at vi ønsker å opprettholde ordningene ut oktober. Det betyr
også at man må bevilge penger til å opprettholde dem ut oktober.
Presidenten: Då
har representanten Henrik Asheim teke opp det forslaget har refererte
til.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:09:54 ] : I mars i fjor rammet pandemien
oss, og de krisetiltakene – smitteverntiltak – som ble innført,
rammet både arbeidsfolk og bedrifter hardt. Det var da viktig for
Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Stortinget å bidra til både raske
og kraftfulle tiltak i møte med pandemien. Noen av de tiltakene
vi bidro med, var kompensasjon til bedrifter, bedret inntektssikring
for arbeidsfolk og en helt ny ordning for inntektssikring for selvstendig
næringsdrivende og frilansere, som kom på plass etter et initiativ
fra Stortinget.
Vårt perspektiv
har gjennom krisen vært å sørge for forutsigbarhet for de som er
hardt rammet, så lenge krisen påvirker dem. Derfor er det også viktig
at vi nå forlenger krisetiltakene for dem som fortsatt er hardt
rammet av krisen. For veldig mye av samfunnet er det heldigvis slik
at ting går bedre igjen, men for en del, f.eks. de som jobber på
Gardermoen – enten det er i taxfree, renhold eller andre stillinger
– er krisen fortsatt veldig tilstedeværende. Vi skal fortsatt stille
opp for dem, selv om det for mange deler av det norske samfunnet
går bra.
Selv om en har
permitteringsordninger som kan ivareta dem, betyr ikke det at en
på noen som helst slags måte har en plikt til å utnytte de ordningene.
Selvsagt vil både arbeidsfolk og bedrifter som er i en bedret situasjon,
ønske å få sine folk tilbake i jobb, til å skape verdier, til å
sikre inntekter til sine arbeidsfolk. Dette handler om noen av dem
som fortsatt er rammet. Vi må sikre forutsigbarhet for dem, og derfor
er det – i den situasjonen vi nå står i – riktig å forlenge ordningene
ut året.
Bare kort om de
forslagene som er lagt fram, som også representanten Moflag viste
til: Forslag nr. 1, fra Høyre og Venstre, vil vi selvsagt ikke støtte.
Når det gjelder forslag nr. 2, fra Rødt, støtter vi det budskapet
som kom fra representanten Moflag, om at det her er noen AAP-mottakere
som også har blir rammet tidligere, som følge av at en ikke sørget
for en god videreføring av noen ordninger på et tidligere tidspunkt
i pandemien, som Stortinget på et tidspunkt ryddet opp i for mange.
Derfor mener også vi at det er viktig å ivareta dem på en god måte,
og at en kan vurdere hvordan en får gjort det på en best mulig måte.
Vi vil også anbefale at det blir omgjort til et oversendelsesforslag.
Kirsti Bergstø (SV) [10:13:00 ] : Jeg vil først uttrykke glede
over det som legges fram i dag. SV støtter det, og det er nødvendig
å behandle forslaget så raskt som vi gjør, for det er folk der ute
som venter på en utstrakt hånd.
Det har vært en
tøff tid for mange. Koronakrisen har blitt en forskjellskrise, og
selv om mange har fått både ett og to stikk, stikker forskjellene
dypt inn i folks hverdag fremdeles. Det vil ta lang tid å snu det,
snu utviklingen med økende forskjeller i makt og rikdom, som koronakrisen
har forsterket. Da må vi i hvert fall sikre at så lenge krisen varer,
stiller fellesskapet opp for dem som er rammet. Det har SV vært
opptatt av i lang tid.
Vi har også vært
opptatt av at de krisepakkene som Stortinget tidligere har behandlet,
også skulle stille krav om at man ikke skulle ta ut utbytte eller
si opp folk når man mottok krisestøtte. Dessverre fikk vi ikke flertall
for det. Resultatet er at mange som ikke hadde trengt å miste jobben,
har mistet jobben, og mange kommer tilbake til et mindre trygt arbeidsliv,
ofte med mindre stillinger og mer utrygghet enn de hadde tidligere.
Vi kommer til
å se dype spor i arbeidslivet som følge av koronakrisen vi har bak
oss, og som vi fremdeles må håndtere, men også på grunn av en manglende
vilje til å stille sosiale krav og støtte arbeidsfolk i forbindelse
med krisepakkene.
Når det gjelder
arbeidsavklaringspenger, er og har vi i SV vært opptatt av at ingen
skal ramle ut av den ordningen før man er skikkelig avklart. Derfor
håper jeg at statsråden i sitt innlegg kan si noe om hvorvidt alle
er omfattet av det forslaget. Jeg lurer også på om det nå er mulig
å si noe om alle dem som har ramlet ut før den 1. juli, når det
gjelder både omfang, antall og situasjon. Fra SVs ståsted virker
det klokt å behandle den på et senere tidspunkt, når vi har klarhet
i det.
Jeg vil bare avslutte
med en oppfordring til statsråden og regjeringen. Det er å ha tett
dialog med dem som kjenner hvor skoen trykker. Da tenker jeg ikke
bare på forening og forbund, men også på AAP-aksjonen, som har bragt
veldig viktige stemmer inn i offentligheten, som har kunnet fortelle
om konsekvensene av kutt og avslag.
Mímir Kristjánsson (R) [10:16:13 ] : Det er svært gledelig
at regjeringen tar et initiativ for å forlenge de kriseordningene
som vi har hatt gjennom pandemien, fram til jul. For en del av oss
som sitter i denne salen, og for en del andre i Norge, oppleves
det helt sikkert som at krisen er over, men for en god del andre,
som også representanten Moflag var inne på, permitterte på Gardermoen
eller andre, så er realiteten ikke slik. Så det er fortsatt behov
for å ta vare på disse gruppene.
Vi i Rødt har
særlig vært opptatt av dem som har ramlet ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger på
grunn av den forrige regjeringens usosiale kutt i den ordningen,
ikke minst kuttene som har skjedd gjennom innføringen av et karensår
og reduksjon av makstiden osv. Og vi synes det er svært gledelig
at regjeringen åpenbart ser det som viktig å hjelpe den gruppen,
også de som har ramlet ut av ordningen, med å komme inn i ordningen
igjen og til og med å få etterbetalt den stønaden som de har mistet
etter at de nå har falt ut av ordningen, f.eks. etter 30. september.
Det er derfor
vi har følt at det har vært viktig å gjøre oppmerksom på en gruppe
som regjeringen kanskje har glemt, eller oversett, nemlig de som
falt ut av ordningen i forrige omgang – altså ikke de som har falt
ut etter 30. september eller senere, men de som falt ut av ordningen på
grunn av den foregående regjeringens karensår før 30. juni i år.
Dette er en gruppe med syke, skadde mennesker. Det er ikke noe veldig
flott eller luksuriøst liv å gå på arbeidsavklaringspenger, dette
er ikke mennesker som sitter med store bufferkontoer og sparepenger
som de kan ta vare på. Dette er mennesker som derimot har blitt
kastet, eller skjøvet, ut av en ordning – muligens til sosialhjelp,
eller til ikke noen ordning i det hele tatt – og de har et stort
økonomisk etterslep som det er godt at regjeringen ser behov for
å tette. Men det er klart at falt du ut av den ordningen i mars,
har du vært enda mange flere måneder uten den ordningen og uten
de pengene enn hvis du falt ut av den ordningen 30. september.
Derfor er vi veldig
glad for at regjeringen og regjeringspartiene nå fra talerstolen
også signaliserer at de skal forsøke å finne en løsning for de menneskene
som har falt ut av ordningen, også i forrige omgang. Med det ber
jeg om at Rødts forslag gjøres om til et oversendelsesforslag.
Presidenten: Da
har representanten Mímir Kristjánsson gjort om forslag nr. 2 til
et oversendelsesforslag.
Sveinung Rotevatn (V) [10:18:49 ] : Ja, ordninga må vare så
lenge krisa varer. Det er Venstre heilt einig i, men ein må jo sjå
kvar ordning for seg og sjå på den generelle situasjonen og på korleis
situasjonen er for enkeltgrupper.
I alle fall: Når
vi no har hatt høyringar i komiteen rundt budsjettsituasjonen, har
så godt som alle åtvara mot å innføre generelle forlengingar i dei
ekstraordinære reglane om dagpengar. Det har å gjere med at situasjonen
på den generelle arbeidsmarknaden og arbeidsløysa no er tilbake
på før-pandemi-nivå. Derfor kjem Venstre til å stemme mot forslaget
til endringar i dagpengeregelverket frå regjeringa og heller støtte
vårt eige forslag saman med Høgre, når det gjeld den.
Men elles meiner
vi at forslaga frå regjeringa er fornuftige og kjem til å stemme
for dei. Det gjeld både endringane i sjukepengar og omsorgspengar
– når vi no har ein situasjon med aukande smittetal, er det viktig
at folk ikkje nøler med å vere heime når dei er smitta av covid-19,
eller å halde ungar heime – og vi kjem også til å støtte endringane
i arbeidsavklaringspengar. Sjølv om situasjonen på arbeidsmarknaden
no må seiast å vere tilbake til ein meir eller mindre normal med
tanke på arbeidsløyse, er det nok grunn til å tru at det er eit
etterslep når det gjeld avklaring, både kva gjeld moglegheita for
arbeid og ikkje minst kva gjeld køar i spesialisthelsetenesta, så
det vil vi støtte. Vi kjem også til å støtte det som handlar om
ei ordning for sjølvstendig næringsdrivande og frilansar, med den
grunngjevinga at dette er ei arbeidstakargruppe der det tek tid
før ein får nye oppdrag, der mykje av dette vil liggje fram i tid.
Ikkje minst gjeld det i kultursektoren, som vart spesielt hardt
ramma gjennom pandemien.
Så Venstre kjem
til å stemme for dei ulike forslaga med unntak av forslaget om dagpengeregelverk
og løyvingar. Der støttar vi forslaget frå Henrik Asheim på vegner
av Høgre og Venstre.
Statsråd
Hadia Tajik [10:21:11 ] : Eg vil takka Stortinget for rask
handtering av denne proposisjonen. Det er ei viktig sak for den
nye regjeringa, og det er ei viktig sak for livet til mange menneske.
Framleis opplever
ein del av arbeidsmarknaden låg aktivitet, og framleis er det altfor
mange som er permitterte. Ikkje minst er det mange som har vore
utan jobb i lang tid, og som slit med å koma seg tilbake i arbeidslivet.
Det er framleis nødvendig å sikra inntekt ved fråvær på grunn av
smitte av korona eller mistanke om den typen smitte. Difor har regjeringa
sagt at det er for tidleg å avvikla utvidingane av sentrale inntektssikringsordningar
me har, allereie no. Dei må vara ut året.
Det at høgrepartia
og den Arbeidarparti-leia regjeringa har ulikt syn på sosial rettferd,
har me sett gjennom heile handteringa av pandemien. Frå starten
av pandemien og nedstenginga så me at høgrepartia stilte meir opp
for arbeidsgjevarsida enn dei gjorde for arbeidstakarane som situasjonen
fekk tunge følgjer for.
Det var Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, SV og andre opposisjonsparti som måtte vareta interessene
til folk. Det var me som måtte sikra at situasjonen vart føreseieleg
for alminnelege arbeidsfolk, og det er framleis behovet i dag. Me
ser at heile arbeidsmarknaden ikkje er friskmeld. Det er framleis
lommer som er ramma i arbeidsmarknaden, og det er framleis behov
for at me stiller opp for dei som elles risikerer oppseiing eller
mangel på inntektssikring viss me ikkje forlengjer desse ordningane,
sånn som ein no har føreslått.
Eg vil knyta nokre
særskilte merknader til arbeidsavklaringspengeordninga. Me fremjar
forslag om at mottakarar av arbeidsavklaringspengar, som fekk stønadsperioden
forlengd til 30. september 2021, kan få han forlengd heilt ut året.
Samtidig vil dei som går ut av ordninga i perioden frå 1. oktober
og ut året, òg kunna få stønadsperioden forlengd.
I den foreløpige
utgåva av lovproposisjonen går det fram at dei som mistar retten
til arbeidsavklaringspengar etter 30. september og fram til tiltaket
er fastsett i forskrift, må søkja om forlengd stønadsperiode. Det
har forklaring i at det tek noko tid å få på plass ei automatisk systemløysing
for forlengd stønadsperiode. Arbeids- og velferdsdirektoratet har
no opplyst at ei automatisk systemløysing for AAP som arbeidssøkjar
først vil vera på plass 2. november, og 12. november for AAP under
arbeidsavklaring. Det er fram til desse tidspunkta ein må fremja
ein søknad om forlengd stønadsperiode, og så vil direktoratet følgja
opp dei som fremjar ein sånn søknad. Det er ei endring som vil gå
fram òg av den endelege utgåva av proposisjonen.
Ein kort merknad
til det representantane Bergstø og Kristjánsson tek opp: Eg har
sjekka, og det viser seg at det ikkje ligg føre tilgjengeleg statistikk
over kor mange som har gått ut av AAP-ordninga utan å vera avklarte
til arbeid eller uføretrygd i tidsrommet 16. september 2020 til
30. juni 2021. Følgjeleg er det ikkje informasjon om situasjonen
deira. Det er ansvaret til høgreregjeringa. Eg forstår at det vil
koma eit oversendingsforslag om dette, om mogleg oppfølging. Det
tek eg sjølvsagt imot.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Henrik Asheim (H) [10:24:34 ] : Som jeg sa i mitt innlegg,
ser vi nå at det er stadig flere ledige jobber, og at det er lav
ledighet i Norge. Det fikk vi bekreftet senest i dag tidlig. Det
betyr også at flere av dem som fortsatt står utenfor arbeidslivet,
har en bedre mulighet til å få en ny jobb. Noe av grunnen til at
man laget disse unntaksordningene den gangen man gjorde det, var
selvfølgelig at arbeidsmarkedet var svært vanskelig, og da er det
også krevende å få en jobb hvis man ikke har det.
Så mitt spørsmål
til statsråden, fordi regjeringen nå foreslår å forlenge disse ordningene
til 1. januar, er: Har statsråden tro på at situasjonen vil være
svært annerledes og langt bedre 1. januar enn den vil være 1. november?
Statsråd Hadia Tajik [10:25:14 ] : Me ser i alle fall at situasjonen
i dag er at ikkje alle delar av arbeidsmarknaden er friskmelde etter
koronakrisa. Me ser at det framleis er eit betydeleg omfang av permitteringar og
av ordinær arbeidsløyse. Eg er litt oppteken av at dei som står
i denne situasjonen, må oppleva sosial rettferd, dei må oppleva
at situasjonen deira er føreseieleg, og dei må oppleva at fellesskapet
stiller opp for dei i det som framleis er ein krevjande situasjon.
Så seier det seg
sjølv at på eit eller anna tidspunkt må ein slutta å forlengja det
som har vore mellombelse ordningar, og vårt forslag no er at dette
varar fram til nyttår.
Henrik Asheim (H) [10:25:52 ] : Jeg er helt enig i at man skal
sørge for sosial rettferdighet og stille opp for dem som trenger
det, men også at dette er midlertidige, ekstraordinære ordninger
i en tid hvor arbeidsmarkedet var svært krevende. Nå fikk jeg ikke
svar på om man trodde at situasjonen vil være bedre 1. januar enn
den er nå, så spørsmålet blir da: Åpner statsråden for ytterligere
å forlenge disse ordningene etter 1. januar, dersom ikke arbeidsmarkedet
blir ytterligere bedre? For situasjonen er den at ledigheten nå
er lavere enn den var før koronapandemien rammet, ifølge AKU-tallene
som kom i dag. Jeg er helt enig i at enkeltbransjer fortsatt har
det krevende. Men hvor går da grensen for statsråden på når hun
skal slutte å forlenge ordningene, og når hun mener det er riktig
å fase dem ut?
Statsråd Hadia Tajik [10:26:37 ] : Eg skulle gjerne hatt evna
til å vera spåkone og sjå inn i framtida og seia om det kjem nye
kriser som kan krevja nye forlengde mellombelse ordningar, men eg
må halda meg til den faktiske informasjonen me har, og den informasjonen me
har, viser at ikkje alle delar av arbeidsmarknaden er friskmelde.
Den informasjonen me har, viser at det er folk som risikerer oppseiingar,
og at dei risikerer å stå utan ei ordentleg inntektssikring viss
me ikkje forlengjer desse ordningane no. Me har altså valt å forlengja dei
fram til nyttår, og det er standpunktet til denne regjeringa med
den informasjonen me per i dag har.
Kirsti Bergstø (SV) [10:27:21 ] : Jeg vil takke statsråden
for en god redegjørelse og framlegging og også for at denne saken
kommer raskt til Stortinget.
Vi har en regjering
nå som sier at det er vanlige folks tur, og det tolkes som et signal
om at man også i større grad enn regjeringen man har hatt tidligere,
skal ha øret mot bakken og blikket vendt mot folk. Da vil jeg gjerne spørre
statsråden om det er aktuelt å søke kontakt og dialog med grupper
som AAP-aksjonen for å få klarhet i denne situasjonen som veldig
mange mennesker befinner seg i nå. Jeg har stor forståelse for at
departementet ikke har oversikt over omfanget av dem som har ramlet
utenfor før 1. juli, og det tyder alt på at vi skal komme tilbake
til, men på veien videre nå lurer jeg på om statsrådens dialog med
nødvendige bevegelser utenfor departementet er ønsket.
Statsråd Hadia Tajik [10:28:25 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Det er oppfatninga til meg og Arbeidarpartiet at det er viktig å
ha kontakt med dei som er råka av desse ordningane og ikkje minst
ha direkte kontakt med menneske som opplever ei vanskeleg tid. Arbeidarpartiet
har hatt kontakt med AAP-aksjonen tidlegare, og det er sjølvsagt
naturleg òg å forsetja å ha kontakt med dei. I forbindelse med desse
konkrete ordningane som me no har forlengd, er kontakten med partane
i arbeidslivet det eg har prioritert.
Kirsti Bergstø (SV) [10:29:01 ] : Det er åpenbart at det er
partene i arbeidslivet som det er viktigst å ha kontakt med rundt
endringene vi skal behandle i dag. Det er viktig at et godt partssamarbeid
ligger til grunn også for fortsatt krisepolitikk og vedtak for å
kunne hjelpe folk ut av den vanskelige situasjonen, som vi ser lyspunktene
i enden av tunnelen for nå. Likevel kan det være nødvendig å tenke
annerledes når man skal prøve å søke svaret på hvorfor noen har
ramlet ut, fordi det kan være krevende å finne de nødvendige tallene
og de skjebnene som i dag ikke omfattes av ordningen. Så da oppfatter
jeg bare at statsråden kan svare aktivt på at AAP-aksjonen er en
aktør man skal ha kontakt med framover.
Statsråd Hadia Tajik [10:30:03 ] : Eg er oppteken av å ha kontakt
med alle dei aktørane det gjeld, som har erfaringar med og betyr
noko for dei sosiale ordningane me har. Denne regjeringa har store
ambisjonar for at Nav i endå større grad skal kunna stilla opp for
dei som treng det. I forbindelse med den typen arbeid vil eg sjølvsagt
setja av tid til både AAP-aksjonen og andre aktørar for å kunna
vera sikker på at me har eit arbeids- og velferdsdirektorat som
i best mogleg grad opplever at dei kan stilla opp for folk i ein
vanskeleg situasjon.
Mímir Kristjánsson (R) [10:30:58 ] : Takk til statsråden for
et godt innlegg.
Statsråden har
helt rett i at det er den foregående regjeringens ansvar at tusenvis
av mennesker ramlet ut av AAP-ordningen. Det er imidlertid den til
enhver tid sittende regjerings ansvar å få de menneskene inn i gode ordninger
igjen og sørge for at de ikke havner i en vedvarende fattigdomsfelle.
Også vi har vært bekymret for og egentlig vært klar over at disse
menneskene ikke lenger er i Navs systemer, og at det derfor er komplisert
å føre oversikt over og statistikk med hvor mange det er som har
falt ut av AAP-ordningen på ulike tidspunkt. Når regjeringen allerede
legger opp til en søknadsordning for å komme inn i ordningen igjen,
med etterbetaling som en mulig konsekvens av det, burde det vel
samtidig være mulig også å hente inn søknader fra dem som har falt
ut tidligere. Mitt spørsmål er egentlig bare om jeg og andre som
er bekymret for denne gruppen, har grunn til å sove rolig om natten.
Statsråd Hadia Tajik [10:31:56 ] : Eg har registrert oversendingsforslaget,
eller det eg antek vert eit oversendingforslag, og det vil eg sjølvsagt
følgja opp på ein skikkeleg måte. Eg ser absolutt behovet for at
ein gjennomgår den informasjonen som finst om situasjonen til dei
som har falle ut av arbeidsavklaringspengeordninga tidlegare. I
og med at ein per i dag ikkje har tilgjengeleg statistikk omkring
det, kan det bety at enkelte av dei er over på andre ordningar og
på den måten er varetekne gjennom inntektssikring der. Nokre kan
vera over i arbeid og vera varetekne på den måten, men det er òg
mogleg at nokre har opplevd å falla mellom alle stolar. Eg ser behovet
for den typen gjennomgang og tek sjølvsagt imot det oversendingsforslaget
som Stortinget måtte senda.
Sveinung Rotevatn (V) [10:32:55 ] : Lat meg starte med å gratulere
statsråd Tajik med utnemninga, i og med at eg ikkje har fått moglegheit
til å gjere det ennå, og eg kan seie på vegner av Venstre at vi
ser fram til eit godt samarbeid.
Som eg sa i innlegget
mitt, meiner vi også at mange av forslaga som vert fremja her i
dag, er fornuftige og kan argumenterast for, ikkje minst endringane
i helserelaterte ytingar, all den tid det ligg føre eit etterslep
etter pandemien. Det eg likevel stussa litt på, er argumentasjonen
rundt den generelle utvidinga av dagpengeordninga. Der stilte representanten
Asheim spørsmål om kva det er ein ventar på at skal endre seg før
ein der går tilbake til ein normal situasjon. På det svarte statsråden at
ho ikkje er spåkone, og det får vi seie er bra. Det bør ikkje vere
ein ambisjon for ein statsråd, men statsråden vert ikkje spurd om
å spå utviklinga. Ho vert spurd om å seie kva ein vil sjå etter,
kva type faktorar det er som tilseier at ein skal gå tilbake til
ein normal situasjon. Er det at arbeidsløysa skal verte endå lågare
enn ho er no, når ho allereie er på før-pandeminivå?
Statsråd Hadia Tajik [10:33:58 ] : Det lèt seg ikkje gjera
å gje eit heilt presis svar på korleis arbeidsmarknaden må sjå ut
på eit tidspunkt der ein sluttar å forlengja denne typen ordningar.
Denne regjeringa har berre føreslått at dei vert forlengde til nyttår.
Det ligg ikkje føre noko forslag om at dei skal verta forlengde
utover det.
I Hurdalsplattforma
gjev me også uttrykk for at me har høge ambisjonar når det gjeld
å bidra til at fleire får ei moglegheit til å kunna vera i arbeid.
Me gjev uttrykk for i Hurdalsplattforma at me har større ambisjonar
for arbeidsmarknadstiltak, for VTA-plassar, lønstilskot. Alt dette
har også betyding for den verkelegheita folk går ut i den dagen
dei mellombelse ordningane vert avslutta, altså om dei går inn i
ein kvardag og ei verkelegheit som inneber arbeidsmarknadstiltak
på det iallfall me har opplevd som eit relativt lågt nivå ut frå
behova, når Høgre og Venstre har hatt ansvar for budsjetta, eller
om ein går inn i ein kvardag der ein har større ambisjonar på vegner
av arbeidslivet og arbeidsmarknaden, slik som denne regjeringa har.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Bjørnar Moxnes (R) [10:35:24 ] : Det er viktig at Stortinget
i dag vedtar å forlenge flere av kriseordningene. Da pandemien traff
oss, jobbet Rødt knallhardt for å trygge økonomien til dem som ble
rammet. Sammen med opposisjonen sikret vi en rekke forbedringer
for mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Dette var
spesielt viktig for dem som har lav lønn.
Rødt ønsket å
få ryddet opp da Solberg-regjeringen kuttet ytelsene til de arbeidsledige
og AAP-mottakerne før krisen var over. To ganger ba vi om å få hasteinnkalt Stortinget
da det var sommerstengt, for å forlenge kriseordningene. Først etter
press fra både Rødt og fagbevegelsen ga regjeringen den 8. september
endelig etter for presset og forlenget ordningene til 31. oktober.
Nå forlenges de ytterligere, ut året. Det er bra, men det skulle også
bare mangle.
Det gjenstår fortsatt
en kamp for å få til varige forbedringer av vårt felles sikkerhetsnett.
Den nye regjeringen og SV må følge opp kravet fra Rødt om å forbedre inntektssikringsordningene
for ledige og AAP-mottakere på varig basis. Rødt mener det er nødvendig
at den forhøyede satsen på dagpenger videreføres på varig basis.
Vi ønsker å sikre dagpengerettighetene til alle som jobber deltid,
og reversere innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger
som ble innført i 2018.
For den enkelte
arbeidstaker gjør det jo ingen forskjell om han eller hun mister
inntekten sin fordi staten stenger ned samfunnet, eller om han eller
hun mister inntekten sin av andre grunner. Derfor ønsker vi at dagpengesatsen
på 80 pst., opp til et visst nivå, økes permanent. Vi ønsker også
at inntektskravet for å få dagpenger skal halveres på varig basis,
og at folk som har små stillingsbrøker – dem er det mange av i landet
vårt, ofte i lavlønnsyrker – også skal kunne kvalifisere for å få
dagpenger hvis de skulle være så uheldige å miste jobben sin.
Grensen for hva
man må ha tjent for å ha rett på dagpenger, ble under krisen senket
fra 150 000 kr til 75 000 kr. Den grensen må ikke økes igjen. Et
enstemmig storting var enig i at dagpengene var for lave og måtte
opp da krisen traff oss. Hvis alle mente det den gangen, betyr det
at satsene var for lave i utgangspunktet, og at de derfor må heves
på varig basis.
Rødt går inn for
en varig styrking av sikkerhetsnettet, og det håper vi at vi får
med oss et flertall på Stortinget på.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 1–3.
Votering, se voteringskapittel