Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Inge Lien (Sp) [13:37:30 ] (ordførar for saka): Først
vil eg takke representantane frå Framstegspartiet for representantforslaget.
Så må eg berre få seie at dette representantforslaget liknar svært
på ein proposisjon som vi behandla for nokre veker sidan.
Nordøyvegen vart,
som eg sa, debattert no for nokre veker sidan. Det gjaldt Prop. 93 S
for 2021–2022. Ved behandlinga av proposisjonen vart det eit fleirtal
for å gjere ei vurdering av om
«statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene
til Nordøyvegen bør beregnes på nytt basert på dagens fergetakster,
og at eventuelt økt bidrag benyttes til å redusere bompengesatsene
i prosjektet».
Slik lydde det.
Fleirtalsvedtaket
til proposisjonen har gjort at det er ein samla komité som står
bak innstillinga vi har til behandling her i dag.
I Møre og Romsdal
fylkeskommune har no gjeve fast vegsamband til Lepsøya, Haramsøya,
Flemsøya, Fjørtofta, Harøy og Finnøy. Prosjektet er under utbygging,
og optimismen der er stor. Ferjeavløysingsmidlane inngår i finansieringsopplegget
frå fylkeskommunen. Fylkeskommunen er difor ansvarleg for nødvendig
låneopptak og finansiering for prosjektet, uavhengig av korleis
storleiken på framtidige tilskot, kompensasjonar og ferjeavløysingsmidlar
vil bli. Men ferjene på delar av Nordøyane går framleis, og prosjektet
er ikkje ferdigbygt. Det set prosjektet i ei særstilling.
Når regjeringa
no har presentert ei storstilt satsing på å redusere ferjeprisar
og gratis ferje til øysamfunn, kan det potensielt endre finansieringa
av prosjektet. Denne senkinga av takstar ønskjer folket på Nordøyane å
ta del i, og det er forståeleg nok. Det er difor vanskeleg ikkje
å la dei få vurdert moglegheitene sine for det, og det har vi nettopp
gjort i samband med behandlinga av ein proposisjon der det har vorte
fremja eit forslag. Det lyder som så:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
en vurdering av om statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene
til Nordøyvegen bør beregnes på nytt basert på dagens fergetakster,
og at eventuelt økt bidrag benyttes til å redusere bompengesatsene
i prosjektet. Før stortinget får vurderingen tilbake kan bompengeinnkrevingen
starte i tråd med vedtatt Prop. 93 S (2021–2022).»
Dette er eit spennande
prosjekt. Så ser vi at det no har vorte dyrare, og så får vi håpe
at vi finn ei fornuftig løysing for folket utpå Nordøyane.
Liv Kari Eskeland (H) [13:40:39 ] : Skal bompengeinnkrevjing
ha legitimitet, må det opplevast rettferdig. Finansiering av Nordøyvegen
vart handsama i Stortinget 19. mai, og sånn sett burde denne saka
vore handsama parallelt med den. I behandlinga av den proposisjonen
vart det gjort to vedtak. Det eine var i tråd med proposisjonen
sine føresetnader, det andre var å be regjeringa om ei ny vurdering,
slik saksordføraren har gjort greie for.
Bompengeinnkrevjing
for ferjeavløysingsprosjekt vert rekna ut frå nytteprinsippet, og
sjølv om ferjetakstane med påslag er eit utgangspunkt for fastsetjinga,
er det fleire forhold som avgjer bilistane sin betalingsvilje. I
denne saka ser ein at dei generelle ferjekostnadene går ned på fleire
samband, medan bompengesatsane for Nordøyvegen sitt ferjeavløysingsprosjekt
står fast.
Samferdselsdepartementet
har òg tidlegare svara fylkeskommunen, som har søkt om reduksjon
grunna generelt lågare ferjetakstar, at det ikkje er ein bunden samanheng
mellom fastsett gjennomsnittstakst for eit bompengeprosjekt og framtidige
ferjetakstar.
Høgre har i arbeidet
med saka, saman med Framstegspartiet, lagt inn ein merknad der ein
seier at det kan vera hensiktsmessig å gjera ei ny vurdering av
kva betyding ein slik reduksjon i ferjeprisane har for berekning
av ferjeavløysingsmidlane, og om det kan bidra til at bompengetakstane
kan reduserast tilnærma det som var utgangspunktet for handsaminga
av finansieringsopplegget for prosjektet i Stortinget i 2017. Det
var før ein såg at kostnadene i prosjektet vart auka, og som følgje
av det fekk ein revisjon av bompengetakstane.
Samstundes har
me merka oss at regjeringa i Prop. 111 S ønskjer å setja i gong
ei evaluering av den statlege ferjeavløysingsordninga. Det kan vera
naturleg å ta ei drøfting av dei forholda som vert løfta i denne
saka, i ei slik evaluering, sånn at me får ei prinsippavklaring
av kva som skal liggja i botn i framhaldet av dei framtidige og
komande ferjeavløysingsprosjekta.
Det kan ha samstundes
vera på sin plass å minna om at Høgre i sin regjeringsperiode gjorde
fleire tiltak som betra ferjeavløysingsordninga, der det i RNB vart
lagt fram ei ny tilskotsordning for å avhjelpa rentekostnadene dei
første åra etter at eit vegprosjekt har avløyst eller korta inn
eit ferjesamband.
Me ser med spenning
fram til kva denne regjeringa vil gjera for ytterlegare å betra
forholda for slike fastlandssamband, sånn at me kan få på plass
fleire bruer utan at bompengedelen kveler tiltaka.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:43:46 ] : Vi hadde drøftingar i
Prop. 93 S for 2021–2022 angåande finansiering av Nordøyvegen, og
debatten rundt prisane var grundig oppe då. Det som er grunnlaget
no, er at vi har moglegheit til å kunne gjere noko ytterlegare med
saka. Det er tre forhold som er viktige for finansieringa av Nordøyvegen.
Det eine forholdet
er at regjeringa har varsla gratis ferje til øysamfunn utan anna
samband og til dei som har under 100 000 reisande i året. Ferjene
til Nordøyane går i dag – i alle fall den eine ruta. Det er to ruter
– rute 21 og rute 22. På den eine ruta er det godt under 100 000 reisande,
og på den andre ruta er det på den eine stoppestaden over 100 000,
og på den andre godt under. Det er eit forhold som ein må ta inn
over seg, og det er ei forskjellsbehandling som regjeringa definitivt
burde ha rydda opp i slik at ein kom innanfor og fekk den same behandlinga
som andre øysamfunn.
Det andre er det
som vart vedteke i behandlinga av Prop. 93 S, om å vurdere ferjeavløysingsmidlane,
tidspunktet og innsatspunktet for det. Det er også eit viktig moment
som ein må ta fatt i. Statsråden var litt uklar på kva effekt det
ville ha, men det er i alle fall eit konkret område som på ein måte
dannar grunnlaget for det.
Det tredje er
i kva grad mindreforbruket i fylkeskommunen sitt prosjekt eller
andre inntekter kan brukast til å kutte ned bompengesatsane. Der
er det nokon som hevdar at ein kan gjere slik ein vil, og det er
sagt når ein har diskutert litt før og under møtet, at det kan ein gjere
med bakgrunn i bompengeproposisjonen. Men når eg les bompengeproposisjonen,
kan eg ikkje heilt å sjå at det er slik, for der står det heilt
annleis. Om det er ekstrainntekter, og det er ein avtale mellom
bompengeselskapet og Statens vegvesen som dannar grunnlag for bompengelånet,
kan då fylkeskommunen gjere det dei vil med det i eit partnarskap
der ein har teke opp eit bompengelån. Eg kjem i alle fall til å
bruke replikkordskiftet til å stille statsråden spørsmål om korleis
det er, for det er litt uklart.
Eg fremjar då
formelt eit laust forslag som går på at om det er eit mindreforbruk
i prosjektet på Nordøyane, kan fylkeskommunen bruke det til å kutte
i bompengesatsen – ikkje bompengetida, men bompengesatsen, for det
er det som betyr noko for øyfolket. Det har vorte ein veldig høg
sats. Det bør opnast for at det vert fleksibelt, og at regjeringa
legg til rette for det. Så får vi sjå kva som vert utgangspunkt
for det. Eg oppfattar at det aller viktigaste er å få taksten ned
for dette prosjektet. Dei er urettferdig behandla, meiner i alle
fall eg, når det gjeld det med gratisferje og det. Dei burde ha
eit anna innslagspunkt på ferjeavløysingsmidlane, og det må vere
opning for at eit mindreforbruk kan brukast til å kutte ferjeprisane.
Så får vi sjå kva som vert resultatet.
Presidenten: Da
har representanten Frank Edvard Sve tatt opp det forslaget han refererte
til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:47:02 ]: Det er som sagt sånn
at Stortinget skal vedta prinsipp, og så handlar politikk om å få
ting til samtidig. På Nordøyane har eg budd heile livet, og folk
har gledd seg skikkeleg til fastlandssambandet. Folk har alltid
betalt ferjeutgifter, og ingen ber om å sleppe å betale bompengar,
men det går rett og slett ei grense for kva det er mogleg å greie
å betale. Om fylkeskommunen ikkje hadde bygd denne vegen, skulle
desse øyane hatt gratis ferje, og det blir litt feil å leggje til
grunn dei ekstraordinære passeringane i forbindelse med anleggstrafikken
og vegbygginga når ein skal vurdere om det er over eller under 100 000
passeringar. Men eg reknar med at når Stortinget har bedt regjeringa
sjå på dette ein gong til, vil det kanskje kome ei løysing der.
Poenget med vegbygginga
var å leggje til rette for ei positiv samfunnsutvikling. Staten
har ikkje løyvd ei krone til vegen og sparer pengar på at ferja
blir borte. Realiteten for folk er at takstane blir høgre enn betalingsevna.
For ein familie der to må pendle, og kanskje ikkje har dei mest
vanlege arbeidstidene, vil det koste over 14 000 kr i månaden. Då
seier det seg sjølv at det vil vere eit hinder for å busetje seg
ute på øyane for ein ung familie.
Avstanden i kilometer
er ikkje så stor, men det er kostnaden ved vegpassering det er viktig
å få gjort noko med. Det høyrer også med til historia at mange av
tenestene for desse øyane er på fastlandet, så ein får ein ekstra kostnad
om ein skal besøke mor på ein sjukeheim eller dra til tannlege –
same kva ein skal gjere. Det er mykje industri der ute, og det er
viktig med rekruttering. Kanskje ein jobbar på fastlandet og ein
på øyane. Det blir heilt kritisk for samfunnsutviklinga, for infrastrukturen og
for tenestene på øyane at ein legg godt til rette for unge familiar
å kome dit.
For staten er
ikkje dette ei kjempestor sak, men for øysamfunnet er det rett og
slett kritisk om ein ikkje får gjort noko med takstnivået på ein
eller annan måte. Eg har ikkje inngåande kjennskap til detaljane
ved vegfinansiering, men eg håpar inderleg at Stortinget finn ei løysing
i denne saka for å redusere desse takstane, slik at ein får eit
nivå som er bra for lokalsamfunnet.
SV støttar det
lause forslaget til Framstegspartiet i denne saka.
Kirsti Leirtrø (A) [13:50:00 ] : Vi behandlet proposisjonen
19. mai, og jeg vil si at vi som komité kanskje har gjort en feil;
at vi ikke samtidig behandlet dette Dokument 8-forslaget. Ingen
ting er nytt siden 19. mai – det har akkurat like stor betydning
for et lokalsamfunn å få fastlandsforbindelse – så jeg tar ikke
opp betydningen av det igjen.
Fremskrittspartiet
har fremmet et løst forslag i saken, om å be regjeringen legge til
rette for at fylkeskommunen kan benytte et eventuelt mindreforbruk,
til kutt i bompenger. Dette er en mulighet fylkeskommunene allerede
har i dag. Vi behandlet en proposisjon om dette for flere år siden,
så det som kom opp 19. mai handlet om en kostnadsoverskridelse,
og hvordan den skal finansieres. Det står også omtalt i saken hvordan
fylkeskommunen ser for seg at den skal løse et eventuelt mindreforbruk.
Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget.
Så har jeg lyst
til å fortelle en historie om et annet prosjekt, om en riksveg,
der det var statlige midler i sin helhet. Det var OPS-prosjekt,
rv. 3 og rv. 25 i Innlandet, der mindreforbruket var på én milliard.
Men med en fremskrittspartistatsråd ble de pengene brukt andre steder
i landet, så bompengeandelen økte. Jeg tror bompengeandelen faktisk
var oppe i 85 pst. Men det er det ordnet opp i nå.
Ola Elvestuen (V) [13:52:27 ] : Nordøyvegen har hatt en lang
historie med kostnadsoverskridelser – og også strid om man faktisk
skulle bygge den. Det har vært et viktig prosjekt som Venstre har
vært for – og en pådriver for at skulle komme på plass. Så er det
som flere har vært inne på: Nå har man kommet i en spesiell situasjon,
der det blir veldig høye kostnader for dem som skal bruke vegen
framover, samtidig med reduserte kostnader der man beholder ferja
– og her vil det til og med ha vært gratis ferje. Så blir det en
diskusjon om hvordan man skal forholde seg til dette, og det blir
nærmest en rimelighetsbetraktning hvordan man kan gjøre situasjonen
bedre for de som nå bor på øyene.
Venstre er godt
fornøyd med det initiativet som for så vidt ligger i saken, og at
dette ikke nedstemmes, men det vedlegges protokollen. Og det blir
en oppgave for regjeringen, som må se på hvordan man ut fra en rimelighetsbetraktning
kan bedre forholdene.
Det er kommet
inn et løst forslag fra Fremskrittspartiet som Venstre ser på –
og jeg mener at vi også kommer til å kunne stemme for det forslaget.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:54:19 ] : Representantforslaget
handler om å kutte bompenger på Nordøyvegen. Som flere allerede
har vært inne på, er dette et fylkeskommunalt prosjekt. Jeg har
merket meg at medlemmene i transport- og kommunikasjonskomiteen
i innstillingen viser til behandlingen av Prop. 93 S for 2021–2022,
finansiering av prosjektet fv. 659 Nordøyvegen i Møre og Romsdal.
Fylkeskommunen har for øvrig ingen merknader. Komiteens tilrådning
fremmes også av en samlet komité.
Jeg viser til
stortingsbehandlingen av Prop. 93 S 2021–2022, hvor Stortinget vedtok
å be «regjeringen gjøre en vurdering av om statens bidrag gjennom
ferjeavløsningsmidlene til Nordøyvegen bør beregnes på nytt basert
på dagens fergetakster, og at eventuelt økt bidrag benyttes til
å redusere bompengesatsene i prosjektet». Regjeringen vil selvfølgelig
her komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Liv Kari Eskeland (H) [13:55:35 ] : No ligg det til grunn at
ein skal ta ei ny vurdering av bompengegrunnlaget. Spørsmålet vert
då: Vil statsråden sørgja for at oppgraderte berekningar av ferjeavløysingsmidlane
for Nordøyvegen vert gjennomførte raskt, slik at denne informasjonen
kan liggja føre i god tid før bompengeinnkrevjingsperioden skal
starta?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:56:00 ] : Vi vil selvfølgelig
jobbe så raskt vi kan med dette. Jeg har også lyst til å bemerke
at dette – kanskje litt i motsetning til hvordan det er formulert
– handler om penger innenfor den fylkeskommunale rammen. Så hvis
dette prosjektet skal ha mer penger, hentes det ut av fylkeskommunens bevilgninger.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:56:33 ] : Når det gjeld spørsmålet
om ferjeavløysingsmidlane, at det skal ha ein funksjon som gjer
at ein flyttar pengar frå det eine til det andre, er kriteriegrunnlaget
for det ei rekkje i ei stor samansetning – det har vi fått i eit
svar frå ministeren om korleis dette er bygd opp. Eg viser til at
eg vanskeleg kan forstå at det er slik at om Nordøyvegen får eit
anna berekningsgrunnlag, så skal det gå ut over noko anna. Men la
no det liggje.
Spørsmålet mitt
går meir på at ein seier at ein ikkje skal ha gratisferjeprinsippet
på Nordøyvegen. Der går ferjene på rute 22 i dag til eit område
der det ikkje i det heile er over 100 000 reisande. Det er øysamfunn
utan fastlandssamband. Kva er grunnlaget for at regjeringa ikkje
legg desse øyene inn i den same porteføljen som dei andre prosjekta
som no får gratis ferje til sånne øysamfunn? Kva er grunnlaget?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:57:34 ] : Her er poenget at det
nå er etablert vei. Det er svaret på det spørsmålet.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:57:42 ] : Det ikkje gjeld det heile.
Rute 22 går til Dryna, til Fjørtofta og til Harøya, og der er det
ikkje etablert veg. Det er under bygging. Der går ferjene framleis.
Det andre området er akkurat opna. Så viss ein skulle bruke det
prinsippet, ville ein iallfall kunne gje det gratis til den andre
strekninga. Det ville uansett vere likebehandling. Så eg meiner framleis
at det er ei forskjellsbehandling. Eg lurar på kvifor ein har innført
ei sånn forskjellsbehandling.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:58:15 ] : Jeg beklager, da svarte
jeg feil på det spørsmålet jeg fikk. Jeg må komme detaljert tilbake
til hvordan det henger sammen. Men det er nå sånn at disse pengene
som nå benyttes både til å redusere fergepriser og til gratis ferge,
er bevilget som rammefinansiering til fylkeskommunene. Så det er
fylkeskommunene som må gjøre konkrete vurderinger av hvilke fergestrekninger
de da velger å gjøre gratis, og hvor man reduserer priser.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:58:57 ] : Eg er frå dette lokalsamfunnet.
Sånn sett er eg nesten inhabil. Forstår statsråden kor viktig det
er for dette lokalsamfunnet no å få gjort noko med denne saka? Og
kva kan staten gjere?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:59:18 ] : Dette er et fylkeskommunalt
prosjekt, og fylkeskommunen har gjort noen valg i det prosjektet
knyttet til både hvor kostbart prosjekt man ønsker å realisere,
og hvordan man skal finansiere det prosjektet. Statens rolle har
vært å legge fram en proposisjon. Slik norsk lov er innrammet, må vi
ha det godkjent her. Primært er det fylkeskommunen som må håndtere
det.
Så har vi nå fått
et oppdrag hvor vi er bedt om å se på hvorvidt en ny beregning av
fergeavløsningsmidler kan ha en betydning for prosjektet, og det
akter vi å gjennomføre.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Liv Kari Eskeland (H) [14:00:12 ] : Framstegspartiet har lagt
fram eit laust forslag i salen. Høgre vil med dette varsla om at
me ønskjer å støtta det forslaget frå Framstegspartiet. Det er uansett
fylkeskommunen som skal ta risikoen med bompengeinnkrevjinga, og
det er òg dei som då må få avgjera om det forslaget som ligg på bordet,
er eit godt forslag.
(Innlegg er under arbeid)
Kirsti Leirtrø (A) [14:03:29 ] : Dette viser egentlig hvor
viktig det hadde vært at denne saken ble behandlet samtidig med
proposisjonen. Det er en del uklarheter, og så har vi gjort en del
vedtak som gjør at regjeringen skal se nærmere på takstene. Hele
hensikten vår både med ferjetakster og med bompengetakster er at det
skal oppleves rettferdig, så forslaget fra Fremskrittspartiet mener
jeg vel også må være en del av den vurderingen som regjeringen faktisk
gjør når det gjelder den nye beregningen av ferjeavløsningsmidlene.
Erling Sande (Sp) [14:04:26 ] (leiar i komiteen): Berre ein
kort merknad til den problemstillinga som har vore oppe no mot slutten
av debatten, altså korleis ein skal tolke regelverket knytt til
reduserte kostnader i prosjektet. Dersom ein slik situasjon oppstår,
kva moglegheiter har fylkeskommunen innanfor det? Det er eg einig
i at det er behov for å få noko meir kunnskap om. Det ligg eit konkret
forslag i salen her, så då får vi prøve å samsnakke litt før avstemminga.
Eg varslar førebels at vi vil vurdere det forslaget, og så kjem
vi tilbake.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.