Stortinget - Møte onsdag den 8. juni 2022

Dato: 08.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 436 L (2021–2022), jf. Prop. 105 LS (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:31:37]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven (mobilitetspakken mv. (Innst. 436 L (2021–2022), jf. Prop. 105 LS (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid. Det kan tenkes at denne saken ikke tar fullt så lang tid som den forrige.

EUs mobilitetspakke har til hensikt å modernisere europeisk mobilitet og transport og sikre at sektoren skal forbli konkurransedyktig i en sosialt rettferdig overgang til ren energi og digitalisering. EU-landene har forhandlet om innholdet i pakken i flere år. Det har vært store uenigheter mellom øst og vest om hvilke tiltak som skal til i kampen mot sosial dumping, men omsider ble mobilitetspakken vedtatt i EU-parlamentet sommeren 2020. Vi i Norge kan si oss fornøyd med resultatet. Det viser også de to høringssvarene vi i komiteen har fått i saken, fra Fellesforbundet og NHO Logistikk og Transport.

Norge har i mange år samarbeidet godt med EU-landene, kanskje spesielt med de ni landene som er med i organisasjonen European Road Alliance. Komiteen fikk også klare tilbakemeldinger ved sitt besøk hos Norges Lastebileier-Forbund om behovet for å innlemme felles europeiske rettsakter i norsk lov. I tillegg har vår regjering lagt fram et forslag til endringer i yrkestransportloven og veitrafikkloven, for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlagene og sikre en så effektiv kontroll som mulig.

For regjeringen er en aktiv innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utrolig viktig og en av hovedbjelkene i Hurdalsplattformen. EUs mobilitetspakke vil gjøre internasjonalt samarbeid enklere, selv om vi fortsatt må styrke det tverrfaglige samarbeidet på kontroll, i henhold til de lovendringene vi i dag vedtar.

Så må jeg bare få sagt at kampen mot sosial dumping og mot de useriøse i transportbransjen også er viktige trafikksikkerhetstiltak. En uthvilt sjåfør med riktig utrustet tungbil er betydelig tryggere på veien er en sliten sjåfør med feil på vogntoget sitt.

Det er en samlet komité som legger fram sin tilråding til Stortinget om nødvendige lovendringer i henhold til mobilitetspakken.

Trond Helleland (H) []: Det er ikke så ofte EU-direktiv får allmenn tilslutning fra ytterste venstre til ytterste høyre, men så er dette en sak som det har vært jobbet med lenge, og som bl.a. Norges Lastebileier-Forbund, NHO og andre har vært opptatt av. Det handler i bunn og grunn om en seriøs transportbransje, og som foregående representant nettopp sa: Kampen mot sosial dumping og kampen mot uverdige arbeidsvilkår er viktig.

Helt siden Norge tilsluttet seg EUs Road Alliance i 2017, da vi satt i regjering og Ketil Solvik-Olsen var statsråd, har det vært jobbet aktivt for å få på plass mer seriøsitet i transportbransjen. Vi har alle hørt historiene om kabotasjekjøring og trailere som er dårlig skodd, som har underbetalte sjåfører som kjører rundt i Norge nærmest på måfå. Dette ryddes det nå opp i, og det er takket være at vi har et fungerende europeisk samarbeid som strekker seg gjennom hele EU og også inn i EØS-området.

Jeg er glad for de endringene som nå kommer. De har vært etterspurt. Jeg har bare lyst til, for det blir mye teknikk og mange fine ord når en snakker om dette, å gjengi det Bring har skrevet på sine hjemmesider om hva dette egentlig betyr for bransjen. De skriver:

  • Reglene for kabotasje blir strammet inn.

  • Det blir vanskeligere for «postkassebedrifter» å konkurrere.

  • Kjøretøy blir pålagt retur til hjemlandet senest etter åtte uker.

  • Sjåførene får rett til å dra hjem hver tredje eller fjerde uke.

  • Lønn må følge nivået i landet der transporten utføres.

  • Sjåførene får krav om å overnatte utenfor bilen ved normal ukehvile. Arbeidsgiver skal betale for dette.

  • Varebiler over 2,5 tonn må ha tillatelse og fartsskriver.

  • Digitale fartsskrivere med GPS skal være i alle nye kjøretøy og i alle kjøretøy fra 2025.

Dette betyr mer ryddighet, det betyr mer oversiktlighet, det blir mer trygghet på veien, og det blir bedre konkurransevilkår for de nordmenn som fortsatt velger å satse på lastebilyrket eller transportnæringen. Så dette er en god dag for transportnæringen i Norge.

Geir Inge Lien (Sp) []: Hurdalsplattforma er tydeleg på at regjeringen har som ei sentral målsetjing å forsterke arbeidet mot sosial dumping i transportsektoren. Føremålet med å modernisere europeisk mobilitet og transport er nettopp å sikre at sektoren skal hindre misbruk og svindel knytt til regelverket for sosiale rettar og for å vareta trafikksikkerheit og å bidra til lik konkurranse og like arbeidsvilkår innanfor den europeiske godstransportmarknaden på veg.

Forskriftsendringar som følgje av forordningane vil bl.a. omfatte reglar for kabotasje og nødvendige endringar og presiseringar i køyre- og kviletidsreglane. Konkret vil endringane innebere at føremålet med fartsskrivarar vert utvida til også å gjelde registrering utover køyre- og kviletid. Opplysningar om arbeidstid, ferie og sjukefråvær, posisjon til bilen, medrekna grensepasseringar, lasting og lossing mm. skal inkluderast i dette apparatet. Slike registreringar skal kunne nyttast til å kontrollere etterleving av reglar gjevne i medhald av vegtrafikklova, yrkestransportlova, arbeidsmiljølova og allmenngjeringslova.

Det vert også innført eit forbod mot å overstyre eller manipulere fartsskrivarane slik at bruken av utstyret fører til misvisande eller feilaktige opplysningar eller signal. Det vert også gjeve heimel for politiet og Statens vegvesen til å forby vidare bruk av motorvogna, om nødvendig å sikre bruksforbod ved hjelp av hjullås når fartsskrivaren anten manglar eller er manipulert.

Senterpartiet er positiv til endringane som vert føreslått. Senterpartiet har i lang tid hatt fokus på innstrammingar i regelverk og betre handheving av regelverk knytt til tungtransportnæringa. Tungtransportnæringa er ei næring prega av hard internasjonal konkurranse. Norske aktørar er tente med at regelverket no vert stramma inn, men då må det setjast av nok ressursar til at regelverket vert følgt opp. Det betyr fleire og meir omfattande kontrollar for å avsløre regelbrot.

Statsråd Jon-Ivar Nygård (A) []: Dette er en relativt stor begivenhet, for dette er en viktig sak som kommer til å ha veldig stor betydning for sosiale vilkår i transportsektoren, og som vil ha stor betydning for like konkurransevilkår i bransjen. Den har større betydning enn navnet på saken skulle tilsi. Det er en litt teknisk måte å beskrive sakene på, men det er det dette egentlig handler om.

Denne regjeringen er opptatt av at arbeidstakerne i Norge skal ha trygge arbeidsplasser, og at det skal være anstendige lønns- og arbeidsvilkår som er i tråd med norske standarder og verdier. Transportsektoren er en stor og viktig næring med mange tusen ansatte, og selv om de aller fleste driver seriøst og anstendig og er bevisst sitt ansvar for å ivareta arbeidstakernes rettigheter, trygghet og sikkerhet, er det dessverre ikke tilfellet for alle. Mangel på trygghet og seriøst arbeidsliv har en rekke alvorlige konsekvenser både for arbeidstakerne, for virksomheten og for samfunnet. Som varslet i Hurdalsplattformen, vil regjeringen forsterke arbeidet mot sosial dumping i sektoren. Dette lovforslaget er en viktig del av det arbeidet.

Mange av endringene som kommer med mobilitetspakken, handler bl.a. om nye krav til internasjonal transport med varebiler og gjennomføres ved forskriftsendringer. Enkelte av bestemmelsene gjennomføres ved lovendringer som foreslås i denne proposisjonen. Fartsskrivere skal kunne brukes til å kontrollere flere typer regler, bl.a. kabotasje. Fartsskrivere skal også registrere nye opplysninger. Regjeringen foreslår derfor å innføre en hjemmel i vegtrafikkloven for å kunne bruke fartsskrivere til nye kontrollformål og innføre en plikt til å registrere nye opplysninger i skriverne.

Registeret som utveksler informasjon om norske løyvehavere med andre EØS-land, skal ifølge forordningen inneholde nye typer opplysninger. Opplysningene skal kunne brukes til risikoklassifisering for å målrette kontroller bedre. Regjeringen foreslår derfor endringer i yrkestransportloven for å kunne inkludere slike opplysninger i registeret.

Vi foreslår endringer i yrkestransportloven for å gi kontrollmyndighetene adgang til å gjennomføre kontrollene på transportørenes forretningssted. Vi foreslår også endringer som ikke er nødvendig for å gjennomføre forordningene, men som er viktig for å forbedre kontrollbestemmelsene. Vi foreslår et tydeligere forbud mot manipulasjon av fartsskrivere og innfører hjemmel for bruksforbud der fartsskrivere mangler eller er manipulert.

I yrkestransportloven foreslås en revidering og språklig oppdatering av kontrollbestemmelsene. Dette lovforslaget gjør det lettere å avdekke og håndheve brudd på regelverk, noe som er avgjørende for å sikre etterlevelse. Det skal ikke lønne seg å bryte regler.

Jeg er glad for at hele transport- og kommunikasjonskomiteen stiller seg bak disse lovendringene og å innlemme EU-forordningene i norsk lov. Jeg er glad for Stortingets støtte til saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Vi er i hvert fall enige om én ting – at dette er en viktig begivenhet i transportnæringen – men jeg har et enkelt spørsmål. Skyldes vedtakelsen i dag av denne mobilitetspakken EUs nitide arbeid, eller skyldes det Hurdalsplattformen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Svaret på det er begge, men her er det klart EUs arbeid som har vært veldig viktig. Jeg er veldig glad for det arbeidet som har pågått i EU, og veldig glad for hva Road Alliance har fått til. Det viser at det går an å få til endringer innenfor internasjonalt regelverk som får betydning for norske arbeidstakere, og det er positivt.

Trond Helleland (H) []: Da kan en vel konkludere med at uten EU, ingen mobilitetspakke, men at vi uten Hurdalsplattformen vel kunne vært like langt som vi har kommet i dag.

Presidenten: Presidenten vil opplyse om at en må be om replikk og få ordet av presidenten. Men nå er den gjennomført, og da skal vi gi ordet til statsråd Nygård.

Trond Helleland (H) []: Unnskyld, beklager!

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Hurdalsplattformen er en viktig føring for oss i arbeidet med å lage en handlingsplan mot sosial dumping, og mobilitetspakken er en viktig del av det arbeidet. Her henger ting sammen. Jeg tenker at å ha polemikk om dette når vi er enige om hvilken retning vi skal gå i, neppe har særlig stor betydning.

Presidenten: Da er neste replikant Nils Kristen Sandtrøen. – Nei, det er visst et innlegg. Da er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det var ikke noen grunn til replikk der. Statsråden svarte det glimrende ut.

Bare for å følge litt opp til representanten Helleland, som lurer på om dette kun er noe vi har fått utenfra, eller om det egentlig er en rød tråd i det som skjer nå: Jeg kan forsikre om at det er en rød tråd. Det som gjør denne saken så bra, er at vi får ryddet opp i arbeidslivet, generelt i Europa, og det får også store positive konsekvenser i Norge. Det gjør at lastebilsjåfører, i den viktige jobben de gjør, og folk som er budbringere med mindre varebiler, får tryggere arbeidsvilkår, og vi kan rekruttere folk inn i denne viktige næringen for at samfunnet vårt skal fungere.

Derfor tenkte jeg på en ting mens representanten Helleland hadde ordet. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens politikk går jo hånd i hånd med denne gode saken. En ting som kanskje har gått litt under radaren i de tidene som nå har vært, med både korona og krig i Ukraina, er det grepet regjeringen gjorde veldig raskt, med å sørge for at folk med fagbrev som tungbilsjåfør allerede fra denne høsten kan være med og lære opp nye sjåfører. Tidligere har det vært sånn at det stort sett kun er de som har studiekompetanse eller har gått allmennfag, som får lov til å starte på trafikklærerutdanningen.

Men Arbeiderpartiet og Senterpartiet er veldig opptatt av satsing på yrkesfag og hvordan høy faglig kvalitet også bidrar til et godt og trygt arbeidsliv. Derfor er det sånn at det har vært en storstilt økning i søkningen til trafikklærerutdanningen, og 90 stykker av dem som nå søker seg inn til Nord universitet, har realkompetanse. Det vil være en ytterligere forsterking av nettopp trafikksikkerheten, som representanten Leirtrø var glimrende innom. Vi får nå utdannet en ny generasjon med lærere som kjenner norske vinterforhold, som kan håndtere kjetting, utstyr og last på en sikker måte, og som kan bringe dette videre til ungdommen vår.

Da er vi ved kjernen av det vi snakket om i stad: Hvordan sørger vi for et inkluderende arbeidsliv som får med enda flere? For selv om det er sånn som jeg nevnte i stad, at vi nå har historisk rekord i antall nordmenn som er i jobb, vil vi selvfølgelig enda videre. Vi stopper ikke her, vi skal opp. Denne mobilitetspakken kombinert med Hurdalsplattformen er et godt stykke positivt arbeid på den riktige veien for både trygghet for folk på veiene, trygghet for at varene kommer fram når de skal, og at denne viktige delen av norsk arbeidsliv blir en del av vårt samfunn som unge folk vil jobbe i de neste årene.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det er full enighet i komiteen om innlemmelse av mobilitetspakken, men det er også her noe med historiefortellingen. EU vedtok dette i 2020, så det kunne godt ha vært innlemmet i norsk lov lenge før. Det hadde også vært mulig å innlemme alt dette i norsk lov i 2014 eller 2015. Vi kan altså endre lovverket. Arbeiderpartiet fremmet senest i 2018 en tipunktsplan i kampen mot sosial dumping, og mye av det vi nå innlemmer i norsk lov, var en viktig del av det.

Så kan en skryte av forrige regjering, som samarbeidet med de ni andre landene, men jeg vil si at resultatene er det faktisk Lastebileierforbundet som har gitt, i det internasjonale arbeidet de har gjort for å få lastebilnæringen i resten av Europa til å stå opp for egne rettigheter. Det er det vi må gjøre videre, sammen med næringen: utvikle de seriøse aktørene i bransjen.

Det som er fordelen nå, er at vi ikke trenger å stoppe folk på den norske grensen i samme grad. Vi kan regne med at det er færre vi trenger å stoppe for ulovligheter, fordi de blir stoppet andre steder eller slutter med den sosiale dumpingen.

I tillegg er det i samme periode gjennom avbyråkratiseringsreformen redusert i støtten til Arbeidstilsynet, til skattemyndighetene, så de har ikke fått gjort den jobben de burde ha gjort tverrsektorielt, sammen med Statens vegvesen, sånn at vi kunne fått økt kontrollen. Det er viktig også framover at vi får til det tverrfaglige arbeidet, sånn at bransjen blir enda mer seriøs.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel