Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 341 S (2021–2022), jf. Dokument 8:119 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [13:57:27]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Høgestøl, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Guri Melby om å styrke retten til selvbestemt abort (Innst. 341 S (2021–2022), jf. Dokument 8:119 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Marian Hussein (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken, og så tror jeg det er en samlet komité som ser fram til å være ferdig med dagens debatter.

Kvinners rett til selvbestemmelse over egen kropp og rett til trygge aborter er en rettighet vi aldri kan ta for gitt, og en kamp vi alltid må være klare til å ta, både internasjonalt og nasjonalt. I behandlingen av dette representantforslaget har komiteen holdt en muntlig høring, der komiteen har fått mange gode forslag.

Komiteen deler forslagsstillernes syn om at spørsmålet om planlagt svangerskapsavbrudd kan være et krevende spørsmål, og at vi trenger gode tjenester og god oppfølging til kvinner som vurderer å avbryte et svangerskap.

Det er ofte slik at synet på kvinners abortrettigheter ikke er preget av fakta og respekt for kvinners autonomi, men av ideologiske føringer og personlige følelser. Jeg regner med at de ulike partiene kommer til å redegjøre for sitt syn, men for oss i SV er det svært viktig å styrke kvinners selvbestemmelse i alle deler av kvinners liv.

Under Solberg-regjeringen så vi den første innskrenkningen av kvinners abortrettigheter siden loven om selvbestemt abort ble vedtatt på slutten av 1970-tallet. Vi fikk en svekkelse av norske kvinners abortrettigheter, rett etter at vi hadde feiret 40 års selvbestemmelse for norske kvinner, med de begrensningene nemndene gir. Mens den forrige regjeringen valgte å gjøre en enkeltparagraf til forhandlinger i et regjeringsspill, ser vi nå en regjering som er villig til å se på helheten.

I går la regjeringen fram et forslag til mandat for et utvalg som skal utrede alternativer til nemndsystemet. Det er i hovedsak et godt mandat og bør danne grunnlag for en mer informert debatt i Norge.

Vi vil i dag få høre innlegg om at det er viktig med god veiledning. Det er det, ingen er imot det, men det er en liten faglig støtte til at denne veiledningen blir gitt best mulig gjennom nemndsystemet. Å møte i nemnd med to leger som skal bestemme over en, er – slik jeg og en samlet kvinnebevegelse ser det – ikke den beste oppfølgingen av kvinner i en vanskelig situasjon. Kvinner som har møtt i nemnd, forteller at det er umyndiggjørende og nedverdigende at to fremmede mennesker skal ta vanskelige og sårbare beslutninger på dine vegne. Spørsmålet om abort og oppfølging av kvinner bør handle om mer enn når kvinner skal miste retten til å bestemme over egen kropp.

Med det tar jeg opp de forslag SV er en del av.

Presidenten: Då har representanten Marian Hussein teke opp dei forslaga ho refererte til.

Cecilie Myrseth (A) []: I går var det en historisk dag. Regjeringen gjør det vi har sagt og setter i gang arbeidet med en bred gjennomgang av abortlovens bestemmelser. Det har aldri blitt gjort før.

Jeg er stolt av å være en del av en bevegelse og et parti som alltid har gått i front. I 1969, på vårt landsmøte, kom det et vedtak om at vi ønsket selvbestemt abort. I 1975, under Brattelis regjering, innførte man abortloven i Norge, som ble revidert i 1978 av Odvar Nordlis regjering. Da fikk man ordningen med selvbestemt abort.

Det er ikke alle som har en like stolt historie – mer brokete, vil jeg si. I 2019 ble abortloven innskrenket av Erna Solbergs regjering for å lokke Kristelig Folkeparti inn i regjering. Kvinners kropp ble brukt som et forhandlingskort, mot protester på gater og torg. Den tiden er forbi, og Arbeiderpartiet er tilbake i regjering og gjør som vi har sagt.

Nå er året 2022, og vi har et utvalg som ikke minst skal se på alternativer til dagens nemnder. Man skal se på å utvide selvbestemmelsen, altså fjerne nemndene, man skal gjøre vurderinger av de innskrenkninger som forrige regjering gjorde, og i tillegg skal man sikre bedre oppfølging av kvinner som nå tar abort. Rådgivning og veiledning er viktig. Vår felles helsetjeneste skal møte kvinner over hele landet med tjenester som treffer deres behov.

Så må vi huske på at det ikke er sånn at valget om å ta abort er vanskelig for alle. Det er ikke alle som tenker at dette nesten er et umulig valg. For mange er det helt riktig. Det må vi ha med oss i debatten når vi omtaler kvinner som tar dette valget. Det er også en del av å vise respekt i debatten. Med det arbeidet som nå settes i gang, håper jeg at vi kan få en mer åpen, mer faglig, mer verdig debatt om kvinners rettigheter og om abort.

For våre oldemødre var abort ulovlig. Det gjaldt både dem som valgte å ta abort, og dem som valgte å bidra til at de kunne gjøre det. For oss er det historie, men for kvinner over hele verden er det nåtiden. Vi trenger ikke å se lenger enn til USA. Det er med stor bekymring, men det er også en viktig påminner at ingenting kommer av seg selv. Ingen rettigheter er vunnet til evig tid. Man må alltid holde fanen høyt, og fanen er hevet. Derfor er jeg veldig stolt av det arbeidet som nå starter, og det er ingen tvil om hva Arbeiderpartiet mener. Vi mener at kvinner er fullt i stand til å ta selvstendige og gode valg, og det kommer vi til å arbeide for i tiden framover.

Sandra Bruflot (H) []: I fjor høst sa den nyvalgte statsministeren at han mente spørsmålet om abort ikke burde avgjøres med et knappest mulig flertall i denne salen. Nå kan det godt hende at dette spørsmålet avgjøres med et knappest mulig flertall til slutt, men jeg er glad for at det blir en ordentlig utredning om spørsmålet om utvidelse av abortloven, fordi dette er spørsmål som er etisk vanskelig for mange.

Jeg kunne gjette meg til at en kritikk som ville komme, er at det ikke var noen lang utredning rundt spørsmålet om fosterreduksjon før det ble endret av Solberg-regjeringen, men det stemmer ikke. Helsedirektoratet ba allerede i 2010 om en avklaring på om fosterreduksjon var tillatt etter abortlovens bestemmelser. Spørsmålet om fosterreduksjon ble ikke tatt stilling til av Stoltenberg-regjeringen mellom 2005 og 2013, til tross for at norske sykehus hadde ulik praksis. Jeg merker meg retorikken og merknadene til Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som mener retten til selvbestemt fosterreduksjon er avgjørende for kvinners rettigheter og selvbestemmelse. Det er helt innenfor å mene, men hvis det er så avgjørende, burde dette spørsmålet vært avklart mens de selv satt i regjering og en avklaring ble etterspurt. Jeg merker meg at det heller ikke er endret tilbake, selv om det ble lovet at dette skulle gjøres i løpet av regjeringens 100 første dager. Det var først i 2014 etter et regjeringsskifte at Helsedirektoratet ble bedt om å innhente faglige og etiske råd om fosterreduksjon.

At det er uenighet om hvor grensen skal gå, og at det er uenighet rundt fosterreduksjon, er helt greit, det er det blant velgerne våre også, men det stemmer ikke at dette spørsmålet ikke var utredet nøye. Det var ikke avklart noe regelverk rundt dette før vi havnet i regjering. Det kunne Arbeiderpartiet gjort.

Høyres program slår fast at dagens abortlov skal ligge fast. Når det likevel kommer forslag om en utvidelse av abortloven, mener vi det er bra at det blir en ordentlig utredning av spørsmålet. Jeg kan ikke si at jeg opplever noe folkekrav om en utvidelse. Når det er sagt, respekterer jeg at det er ulike hensyn, det er ulike syn, og jeg tror samtidig at de aller fleste av oss kan være enige om at oppfølgingen av kvinner etter abort, selvvalgt eller spontant, tidlig eller senere i svangerskapet, må bli bedre.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Regjeringa fremja i går mandatet til utvalet som skal sjå på abortlova, på oppfølging av kvinner som opplever abort, og alternativ til abortnemndene.

Håpet vårt er at eit solid kunnskapsgrunnlag vil gje oss ein verdig diskusjon og ikkje politisk spel – til det er abortlovgjevinga altfor viktig. I nyare tid har diskusjonen om abort i stor grad handla om antal veker for sjølvbestemt abort. Difor skal utvalet sjå på eit alternativ til abortnemndene innanfor lovverket me har, og eit alternativ der tida for sjølvbestemming blir utvida.

I dette er det viktig å hugse at antal veker for sjølvbestemt abort er ein del av abortsaka. Korleis ein følgjer opp kvinner og familiar som vurderer abort, og som opplever abort, er ein annen viktig del. Korleis me varetar rettane til kvinner, retten til liv og rettane til helsearbeidarar, er òg sentrale element. Innføringa av abortlova i 1976 var eit vendepunkt i samfunnet vårt, med eit tydeleg fokus på kvinnehelse og rettane til kvinner. Sidan då har ikkje debatten vore heva til eit nivå som gjev oss eit heilskapleg bilde av det som for mange er synonymt med sårbarheit, tvil og tøffe og tunge avgjerder.

Dagens abortlovgjeving har gjeve oss stabile rammer over lang tid. Etter at utvalet har kome med vurderingane sine, er det oppgåva til oss folkevalde å kome til konklusjonar som kan stå støtt over tid. På grunn av alvoret for dei det gjeld, og kompleksiteten i saka, er regjeringspartia einige om at me treng eit godt faktagrunnlag og ein verdig diskusjon.

På same tid er det inga hemmelegheit at regjeringspartia har ulik tilnærming og inngangsverdi til saka. Senterpartiets inngang er at grensa for sjølvbestemt abort ved tolv veker bør liggje fast, og at det i hovudsak er rettar og pliktar til oppfølging som bør vera gjenstand for endringar.

Håpet vårt er at kunnskapsgrunnlaget til utvalet vil gje oss ein konstruktiv og verdig debatt der ulike verdiinngangar og vurderingar blir høyrde på ein god måte. Abortlovgjevinga er for viktig for politisk spel. No er det viktig at utvalet får arbeidsro og får kome tilbake med sine faglege vurderingar på ein heilskapleg måte.

Senterpartiet ønskjer difor å vente til utvalet har lagt fram arbeidet sitt.

Morten Wold (FrP) []: Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har varslet at den vil sette ned et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølging av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. I går kom nyheten om at utvalgets leder er utpekt, at de øvrige medlemmene skal på plass snart, at regjeringspartiene synes splittet i spørsmålet om 12 eller 18 uker – og at utvalget skal bruke 18 måneder før det kommer med sine konklusjoner.

Spørsmål rundt svangerskap er vanskelig for mange, og derfor mener Fremskrittspartiet at det må gjøres en grundig utredning av eventuelle lovendringer. Det er naturlig at nemndenes sammensetning og rolle, oppfølging av kvinner før og etter svangerskapsavbrudd, genteknologilovens og bioteknologilovens bestemmelser m.m. også er en del av en fremtidig diskusjon rundt grensen for selvbestemt svangerskapsavbrudd. Når abortspørsmålet fra tid til annen settes på den politiske dagsordenen, blir det vanligvis høy temperatur og stort engasjement i debatten. Det skjer kanskje ikke her i dag, men sikkert når utvalgets konklusjoner foreligger om 18 måneder.

La meg bare kort redegjøre for at Fremskrittspartiets representanter i henhold til vårt partiprogram er fristilt når det gjelder slike verdispørsmål. Det betyr at partiet ikke har en egen og fasttømret linje for hva våre representanter skal mene i de forskjellige spørsmålene og alternativene knyttet til abortbestemmelsene. På denne bakgrunn fremmer Fremskrittspartiet ingen egne forslag i saken. Partiets representanter i helse- og omsorgskomiteen står bak innstillingen om at representantforslaget ikke skal vedtas, men jeg understreker altså at alle våre representanter er fristilt i denne saken.

Seher Aydar (R) []: Denne saken handler i hovedsak om selvbestemmelse. Som vi vet, åpner dagens abortlov for at kvinner kan ta abort også etter uke 12, men det er ikke selvbestemt etter det. Da må kvinnen møte i en nemnd som tar avgjørelsen, noe som fører til at hun mister selvbestemmelsen. Det flytter makt fra kvinnen selv og over til noen andre, som får muligheten til å sortere verdige og uverdige begrunnelser. Kvinnen kjenner sin egen situasjon best, og hun er best i stand til å vurdere om svangerskapet bør avsluttes eller ikke. Nemndene er rester fra en tid da kvinner ikke ble vurdert som myndige nok til å bestemme over egen kropp og eget liv.

Abort etter uke 12 kan ha mange ulike grunner, og kvinners rett til å ha noen å snakke med og til oppfølging må ligge fast som en viktig rettighet, men alle vet at nemnder ikke er til for det. Da må vi både styrke selvbestemmelsen og sikre at alle har rett til veiledning fra helsepersonell ved behov eller etter eget ønske. Det er derfor vi mener at oppfølgingen må styrkes, for både dem som utfører abort før uke 12, og dem som utfører abort etter uke 12. Vi fremmer også derfor flere forslag som går på oppfølging, bl.a. oppfølging av dem som tar hjemmeabort, og om muligheten til at de kan få ta abort på sykehuset, i mye større grad enn det er mulig i dag.

Helt til slutt vil jeg understreke at i slike debatter blir det ofte påstått at selvbestemmelse har noe med antall aborter å gjøre, men det er ikke sant at selvbestemmelse gir flere aborter. Først og fremst gir det tryggere aborter. Nederland har selvbestemt abort fram til uke 22, det har de hatt siden 1984. De har de siste ti årene hatt en abortrate som har vært både stabil og lavere enn i Norge. Det er altså ingen klar sammenheng mellom antallet utførte aborter og hvor en setter grensen for selvbestemt abort.

Så er spørsmålet: Hvorfor trenger vi egentlig nemnder når de innvilger nesten alle aborter? Det er jo realiteten. Island har f.eks. fjernet nemndene sine, og flere land har mer selvbestemmelse enn Norge. Vi har fått endret syn på både seksualitet og retten til å bestemme over egen kropp siden den viktige seieren om abortloven vi har i dag, ble kjempet fram for over 40 år siden, og nå er det på tide at også abortloven følger dagens praksis. Det er på tide at kvinners abortrettigheter styrkes og ikke bare angripes, som det ble gjort av tidligere regjering. Derfor foreslår vi også at nemndene fjernes.

Jeg ser fram til arbeidet som skal komme med det nye utvalget, og håper at det fører til en styrking av kvinners rettigheter, og at vi endelig kan se at kvinners reproduktive rettigheter går i riktig retning, og ikke i feil retning, som vi ser i flere andre land.

André N. Skjelstad (V) []: Retten til selvbestemt abort er en viktig og hardt tilkjempet rettighet. Å stå i dilemmaet om man skal gjennomføre et svangerskap eller ikke, er vanskelig uansett. Egne forutsetninger, forventninger hos partner eller familie og moralske spørsmål kan gjøre beslutningen vanskelig for mange, samtidig som hormonene begynner å gjøre seg gjeldende i kroppen.

Spørsmålet er hvem som skal ta beslutningen. Etter mange års kamp for selvbestemt abort har vi i dag et system der kvinnen selv avgjør spørsmålet fram til 12. svangerskapsuke, men etter det må hun møte i nemnd, som tar beslutningen for henne. Venstre mener at kvinnen selv også da må kunne bestemme om hun vil bære fram et barn, for det er hennes kropp, helse og framtid det får konsekvenser for. Derfor vil vi utrede retten til selvbestemt abort til uke 18 ved å fjerne nemndene. Ingen andre enn mennesket som står i det, kan ta en så viktig beslutning.

Det er historisk lave aborttall i Norge, og de fortsetter å falle. De aller fleste kvinnene som velger å ta abort, gjør det så tidlig som mulig i svangerskapet, og så å si alle som må i nemnd innen uke 18, får innvilget abort. Det er derfor lite trolig at Venstres forslag vil ha noen innvirkning på aborttallene eller hvor sent kvinner velger å ta abort. Dem det er viktig for, er dem som ikke har hatt muligheten til å ta abort før uke 12, og som i dag tvinges til å møte en nemnd.

Når de aller fleste søknader om svangerskapsavbrudd innvilges i abortnemndene, må vi stille spørsmål ved om ikke abortnemndene bare er en unødvendig og byråkratisk ekstrabelastning for kvinner som allerede befinner seg i en krevende situasjon. Mange kvinner opplever det å møte i abortnemnd som en nedverdigende prosess hvor de blir fratatt muligheten til å bestemme over sin egen kropp. Det kan jeg godt forstå.

En utvidelse av retten til selvbestemt abort må innebære å fjerne nemndene. Venstre foreslår også å erstatte abortnemndene med rådgivende organer med sikte på en mer tillitsbasert ordning med respekt for kvinners valg. Dette vil innebære å tilbakeføre beslutningskompetansen til kvinnene selv. Uansett hvilket valg en kvinne faller ned på, fortjener hun å få god støtte for avgjørelsen som tas, og solid oppfølging etterpå. En kvinne som står overfor et av sitt livs vanskeligste valg, fortjener å bli møtt med dialog og forståelse, ikke med et overformynderi. En kvinne som er i tvil om hun skal fortsette eller avbryte svangerskapet, bør selv kunne velge hvem hun vil oppsøke hjelp hos, hva hun trenger veiledning om, og i hvilket omfang. Dette er grunnleggende liberalt.

Regjeringen varslet i går at de vil utrede muligheten til å utvide grensen for selvbestemt abort. Jeg mener at vi har nok kunnskap om konsekvensene til at vi kunne fått til en prinsipiell avgjørelse i dag om utvidelse til uke 18. Det som det faktisk vil være nyttig å utrede, er hvordan vi kan ivareta de få kvinnene som ønsker å gjennomgå abort etter uke 18, og hvordan dette vil være med hensyn til selvbestemmelse. Vi trenger ikke en utredning av hvorvidt vi skal utvide retten, men hvordan vi skal utvide retten.

Presidenten: Ønskjer representanten å ta opp forslag?

André N. Skjelstad (V) []: Ja, jeg tar opp forslaget fra Venstre.

Presidenten: Då har representanten André N. Skjelstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er glad for at det er flere som sier at vi skal snakke med innestemme i denne debatten, og at vi skal ha respekt for at det for noen er krevende spørsmål, mens det for andre, ifølge representanter her, ikke er krevende. Den respekten må vi ha, både for hverandre og for kvinner som ønsker å ta abort, og som vi skal møte med respekt.

For meg er dette krevende spørsmål. Dagens lov har vært et kompromiss, og Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi ikke skal utvide dagens lov. Vi er opptatt av at vi skal legge til rette for at kvinner skal få både styrket veiledning, hjelp som gravide og ikke minst råd og trygghet mer enn en pekefinger, men vi er også opptatt av hvordan vi kan ivareta en større og større rettssikkerhet for barnet i mors mage.

Ingen, jeg tror i hvert fall ikke fra Kristelig Folkeparti, ønsker en debatt som den de har i USA. Det må vi i denne sal passe oss for at vi ikke legger opp til. Jeg tenker at det her er spørsmål vi skal diskutere, men vi må også evne å se at vi har ulike synspunkter, uten å dømme hverandre for det.

Tallet på aborter har gått ned, og det har de gjort fordi vi i denne sal økonomisk har prioritert å gi gratis prevensjon til de gruppene som kanskje har hatt flest aborter. Det mener jeg vi skal fortsette med, og kanskje skal vi også utvide det. Jeg mener vi må tenke at vi skal klare å gi forebygging. Uansett om folk tar lett på valget eller ikke, er det krevende å gjennomgå – uansett hva vi mener. Kan vi hindre det, mener jeg gratis tilgang på prevensjon er et godt alternativ. Det løser ikke alt, jeg er klar over det, men det kan i alle fall være med på å gjøre denne debatten litt enklere.

Kristelig Folkeparti kommer altså ikke til å gå for en utvidelse av dagens lov. Vi kommer til å stemme imot. Vi vil også stemme imot det forslaget jeg mener kommer fra Rødt, hvis jeg ikke husker feil. Det vil Kristelig Folkeparti stemme imot.

Irene Ojala (PF) []: Abort er et vanskelig tema å snakke om. Det er vanskelig fordi det handler om selve livet, om kunnskap, om følelser og om mot. Det handler om valg kvinner må ta – for noen vanskelige valg, og for andre på en måte enklere.

Pasientfokus' velgere kommer fra samtlige partier. Det gjør denne saken veldig vanskelig for oss. Våre velgere har ulike livssyn. Noen er imot abort, noen mener at dagens abortlov er god, mens andre mener at kvinners rett til selvbestemt abort må utvides betydelig. Flere jordmødre vi har jobbet tett på, sier også at det er et vanskelig tema, og at dagens lov er et kompromiss mellom kvinnens og fosterets rettigheter. Spørsmålet mange jordmødre stiller seg, er om det er klokt å endre en lov som har så stor oppslutning i dag, og det er viktig å ta med seg.

Det er en positiv utvikling at antall uønskede svangerskap går ned. Det kan skyldes enklere tilgang på veiledning og informasjon samt tilgang på prevensjon. Men i en undersøkelse Kantar gjorde for Sex og samfunn høsten 2021, sa flere elever at de ønsket flere timer seksualundervisning på skolen. Vi i Pasientfokus har også snakket med ungdom om dette vanskelige temaet. Flere sier at de savner en faktabasert undervisning om samliv, om sex og om hvordan unngå svangerskap. De opplever at få voksne snakker i dybden, og mange sier at det de har lært om sex, er fra media og jevnaldrende, ikke på skolen eller i samtaler med foreldrene.

Det er perioder i livet kvinner må ta valg som noen ganger er vanskelige og ensomme. Kvinner som skal gjennomføre planlagt svangerskapsavbrudd, må likevel få tilbud om å få gjennomført dette på sykehus. Kvinner som vurderer eller har gjennomført svangerskapsavbrudd, må få tilbud om støtte, rådgivning og oppfølging både før, under og etterpå. Det er viktig at vi tar vare på hverandre også i sånne vanskelige saker.

Vi i Pasientfokus mener det er klokt at Stortinget avventer det varslede utvalgets utredning før Stortinget vedtar en eventuell endring i abortloven.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Norges abortlov rammet i 1978 inn grensen for selvbestemt abort. For noen kvinner er det et vanskelig valg å skulle avbryte et svangerskap. Vi må derfor sikre at kvinner som ønsker det, får god faglig støtte før og god oppfølging etter at beslutningen tas. Spørsmålet om når svangerskapsavbrudd skal være tillatt, og hvem som skal ta den endelige avgjørelsen, håndteres ulikt av politiske partier som vedtar lover i denne salen.

Uavhengig av hvilke standpunkter vi i utgangspunktet har, mener jeg det er viktig at vi får et best mulig grunnlag for å vedta lovendringer. Regjeringen er derfor i gang med å opprette et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølging av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Utvalget skal bl.a. vurdere et alternativ til dagens abortnemnder som ivaretar dagens grense for selvbestemmelse, ved utgangen av 12. svangerskapsuke, og de skal utrede et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides. Det er historisk at vi nå får en norsk offentlig utredning som ser på dette.

Utvalget skal også vurdere reglene for fosterantallsreduksjoner. De skal levere sin utredning ett og et halvt år etter at de blir oppnevnt, og de skal også legge til grunn at samfunnet – så langt som råd er – skal sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst. Samfunnet skal også sørge for at alle får veiledning, seksualopplysning og kunnskap om samlivsspørsmål og reproduktiv helse, som er viktig når man planlegger å bli en familie.

Utvalget skal ha kompetanse innen bl.a. diagnostikk, oppfølging og behandling av gravide, og om sykdom og utviklingsavvik hos fosteret. Vi ser på et bredt sammensatt utvalg, og vi har invitert ulike aktører til å gi sine innspill. Det er viktig for legitimiteten til utvalget at sammensetningen gjenspeiler ulik kompetanse og ulike perspektiver. Derfor vil vi komme tilbake innen kort tid, når resten av utvalget er oppnevnt.

Marian Hussein (SV) []: Jeg vil gjerne takke komiteen for en god debatt, og så har jeg noen bemerkninger.

I den siste tiden har Verdens helseorganisasjon kommet med noen anbefalinger for tryggere abort. Noen av anbefalingene er det greit for denne sal å merke seg. De handler om å fjerne politiske barrierer for tryggere abort, redusere ventetider og redusere og fjerne krav om godkjenning fra andre – og andre begrensninger for når i svangerskapet abort kan finne sted. Det blir viktig for oss videre framover at vi også i Norge får en debatt som tar utgangspunkt i fakta og faglige føringer, istedenfor bare politiske maktkamper. Spørsmålet om selvbestemmelse er en politisk beslutning, og mens jeg imøteser utvalgets rapport om hvordan vi kan gi best mulig oppfølging, mener jeg likevel at det allerede nå kan fastslås at kvinnen skal ha selvbestemmelse i disse spørsmålene, og det har veldig mange andre representanter også vært innom.

Jeg – eller noen av oss – fikk en liten utfordring fra partiet Høyre, om et knapt flertall kan avgjøre en eventuell ny lov. Jeg tenker at det er opp til alle oss i denne salen hvordan vi velger å delta i den debatten når faktagrunnlaget og utredningen foreligger, for det er ikke gitt at dagens abortlov og de innskrenkningene som har vært gjort, gjenspeiler det norske folkets holdning, og det blir viktig med en bred debatt som handler om fakta.

Så glemte jeg å si tidligere at vi i SV varsler støtte til Venstres forslag i dag.

Med det takker jeg for samarbeidet, men jeg ser at noen andre har tegnet seg.

Presidenten: Det er iallfall éin talar til.

Seher Aydar (R) []: Jeg var sikker på at jeg hadde bedt om replikk, men det hadde jeg ikke gjort, så det er min egen skyld. Jeg håper likevel at helseministeren har lyst til å svare, så jeg prøver meg.

Det handler om det utvalget som blir nedsatt, og det er blitt sagt at det skal ta 18 måneder å arbeide med det. Når jeg regner på det – jeg er ikke best i matte, men klarer å regne såpass – blir vel det mot slutten av denne perioden. Det jeg lurer på, er om regjeringen kommer med forslag til Stortinget om abortloven i løpet av denne perioden, om det skulle handle om utvidelse av selvbestemmelsen, oppfølgingen eller andre deler av det, eller om vi som er representanter på Stortinget, skal sørge for å gjøre det.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se fredag 3. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel