Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Odd Harald Hovland (A) [17:16:54 ] (ordførar for saka): Eg
vil først takke medlemene i komiteen for godt samarbeid i behandlinga
av denne saka. Innstillinga gjeld representantforslaget om styrking
av den sivile beredskapen, jf. Dokument 8:213 S.
Forslagsstillarane
fremjar forslaget med bakgrunn i hendingane i Europa den siste tida
og meiner at situasjonsbildet i Noregs nærområde kallar på omgåande
beredskapsgrep. Forslagsstillarane meiner at styrkinga av den sivile
beredskapen derfor må gjerast uavhengig av den større evalueringa
av totalberedskapen som den nyleg nedsette totalberedskapskommisjonen
skal føreta, og at den endra sikkerheitssituasjonen i Noregs nærområde
inneber eit behov for å vurdere sivil beredskap i eit nytt perspektiv.
I forslaget viser
dei til den store og viktige rolla Sivilforsvaret har i Noregs totale
beredskap i både fredstid og krigstid, og at ein bør gjennomføre
ei hurtig evaluering av kva behov Sivilforsvaret sjølv identifiserer
som dei viktigaste for å auke beredskapsevna, vurdert opp mot det
nye situasjonsbildet.
Forslagsstillarane
meiner at talet på tenestepliktige personell i Sivilforsvaret bør
aukast frå 8 000 til 12 000. Dei peiker vidare på den totale tilfluktsromskapasiteten
og meiner at han bør aukast. Dei stiller òg spørsmål om tilstanden
på tilfluktsromma er i samsvar med den gjeldande forskrifta.
Forslagsstillarane
meiner vidare at det er behov for å auke talet på fulltidsstillingar
i sivilforsvarsdistrikta med 50, for å handtere tilstandsgjennomgang
og kapasitetsauke.
Eg vil no gjere
greie for Arbeidarpartiet og Senterpartiets syn i saka. Forslaget
er som nemnt fremja som følgje av det nye sikkerheitspolitiske bildet
i Europa og som ei direkte følgje av Russlands angrep på Ukraina.
Regjeringa handla
raskt som følgje av situasjonen – ein situasjon som har ført til
auka spenning og usikkerheit. Stortinget har allereie behandla Prop. 78 S
for 2021–2022, ein proposisjon som var ei direkte følgje av krigen
i Ukraina. Det kjem fram her at det vert løyvd betydelege midlar
til sivil beredskap.
Eg vil spesielt
vise til at det er løyvd 41 mill. kr for at ein skal øve meir, og
at måltalet på 8 000 mannskapar i sivilforsvaret kan verte oppnådd.
I tillegg er det løyvd 48,8 mill. kr for å dekkje opp eit materielletterslep
som har oppstått i den sivile beredskapen. Løyvinga sikrar no at
ein kan investere i nytt og moderne utstyr. Dette innfrir det mest
kritiske materielletterslepet og fyller opp nødvendig moderne utstyr
og legg til rette for fleire øvingar.
Vidare har Direktoratet
for samfunnstryggleik og sivil beredskap fått i oppdrag å gjennomføre
eit forprosjekt om sivile beskyttelsestiltak, og at dei som ein
del av dette arbeidet bl.a. skal vurdere å vidareføre tilfluktsrom
med høg beskyttelsesevne i spesielt utsette område.
Regjeringa har
sett ned ein totalberedskapskommisjon for å vurdere korleis dei
samla beredskapsressursane kan nyttast best mogleg. Dette gjorde
regjeringa før Ukraina-krigen. Det var nedfelt i Hurdalsplattforma.
Dagens regjering
har sett beredskap høgt på dagsordenen. Det er eit resultat av at
det har vore fokusert lite på det området over mange år. Det er
derfor interessant at partiet som står bak representantforslaget,
har hatt eit betydeleg ansvar for den sivile beredskapen dei to
føregåande stortingsperiodane.
Arbeidarpartiet
og Senterpartiet meiner at regjeringa har sett i verk dei tiltaka
som er aktuelle på dette tidspunktet, og vil derfor ikkje støtte
forslaget. Vi vil fokusere mykje på beredskap framover, men no er
det viktig at tiltak vert vurderte breitt, og at dei vert sette
i samanheng. Derfor er det naturleg å avvente arbeidet til totalberedskapskommisjonen.
Det er ikkje
fleirtal i komiteen for forslaget. Det ligg òg føre eit mindretalsforslag
om å sende forslaget over til totalberedskapskommisjonen for ei
heilskapleg vurdering. Dette vil me heller ikkje støtte, for me
meiner at det vil kunne leggje ei føring på arbeidet til kommisjonen.
Me meiner at mandatet til kommisjonen er fullt ut dekkjande for
arbeidet han skal gjera, og at han bør stå heilt fritt med det som
utgangspunkt. Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet,
SV og Venstre har likevel samla seg om ei innstilling kor ein ber
regjeringa sjå på korleis myndigheitene kan treffe nødvendige tiltak
for å sikre funksjonshemma vern og sikkerheit i risikosituasjonar
i heile krisespekteret, og sikre at organisasjonane for funksjonshemma
vert høyrde i samband med dette.
Med det anbefaler
eg tilrådinga i innstillinga. Eg antek at medlemene i komiteen elles
gjer greie for syna og forslaga sine.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [17:21:44 ] : Aller først vil jeg takke
saksordføreren for en veldig ryddig og god gjennomgang av saken.
Jeg er veldig
glad for at vi har en regjering som tar sivil beredskap på alvor.
Denne våren har man prioritert 41 mill. kr til å øke den operative
evnen til Sivilforsvaret og nesten 50 mill. kr for å investere i
nytt og topp moderne utstyr for å dekke opp materialetterslepet
etter – det er synd å si det – sju år med Fremskrittspartiet i Justisdepartementet.
Det er litt spesielt
at det måtte en krig i Europa til før Fremskrittspartiet fikk det
store synet for at behovet fantes for den sivile beredskapen. Når
man nå foreslår å øke antallet tjenestepliktige i Sivilforsvaret
til 12 000, er det vel og bra, men det klinger – med all mulig respekt
– litt hult, all den tid det denne regjeringen først og fremst må
bruke tid og ressurser på, er å rydde opp etter Fremskrittspartiet.
Etter sju justisministre fra Fremskrittspartiet og én fra Høyre
er første oppgave å sikre at det nåværende målet på 8 000 tjenestepliktige
er der, et måltall man ikke oppfylte i 2021.
Justisministeren
var også raskt på banen og ga Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap, DSB, i oppdrag å vurdere hvordan vi best kan bruke
tilfluktsrom og andre sikre områder dersom vi i framtiden får behov
for slike sivile beskyttelsestiltak. Tunneler og parkeringshus har
ofte mange egenskaper som kan gjøre dem egnet til å spille en rolle
i en framtidig krisesituasjon, og det er viktig at man har en god plan
for det.
I denne sammenhengen
har det vært mye diskusjon om hvordan man skal kunne ta med seg
dyr inn i tilfluktsrom i en eventuell krisesituasjon. Det er fint
at DSB skal gjøre en vurdering av hvordan vi kan sikre dyr i en
eventuell krisesituasjon, men jeg vil advare mot å tro at ammekyr
og ammende mødre i samme tilfluktsrom er en særlig god idé. Det
er ikke det at jeg tror så mange andre synes det heller.
Som direktøren
i DSB uttalte til NRK:
«Det er også andre måter å beskytte
dyrene på, om man ikke vil forlate dyrene. Man gir dem en viss beskyttelse
i kjellere og tunneler. Eller å komme seg unna områder som det kan
være en forhøyet risiko å være i.»
Det er ikke en
ueffen måte å tenke på. Det er viktig å huske at det er forskjell
på dyr og mennesker. Jeg er glad i dyr, men det er også forskjell
i en krisesituasjon. Senterpartiet er derfor glad for at justisministeren
har prioritert å ta tak i hvordan vi kan sikre trygge oppholdsrom
i en krisesituasjon for en større del av Norges befolkning, og ser
fram til å følge regjeringens arbeid med dette videre.
Så er det, avslutningsvis,
viktig å vise til at regjeringen nedsatte en totalberedskapskommisjon
rett etter nyåret. Det er et viktig grep for å føre debatten om
tiltakene for hvordan vi skal sørge for at dette landet sikres best
mulig, at vi har en best mulig beredskap totalt, enten den er sivil
eller militær, i alle deler av samfunnet. Det er det på tide at
vi fokuserer på, og det er jeg glad for at denne regjeringen gjør.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:25:12 ] (komiteens leder): Som
kjent er det ofte sånn at angrep er det beste forsvar, men jeg tror
det er grunn til å gjøre representanten Prestbakmo fra Senterpartiet
oppmerksom på at den historiebeskrivelsen han kommer med, ikke nødvendigvis
er særlig riktig. Det har seg sånn at en av de største styrkingene
av Sivilforsvaret på lang tid fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for,
i forbindelse med forhandlinger med regjeringen Solberg før statsbudsjettet
for 2021. Tilsvarende sørget Fremskrittspartiet i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2021, altså en god stund før Ukraina-krisen
var et faktum, for å styrke Sivilforsvaret, så det er rett og slett
ikke en riktig historiebeskrivelse. Videre har også forrige regjering
vært opptatt av å styrke Sivilforsvaret.
Jeg er ikke opptatt
av den pingpongen. Fremskrittspartiet har en lang og stolt historie
med å jobbe for å styrke Sivilforsvaret, og det kommer vi til å
fortsette å gjøre. Det er litt på grunn av at Sivilforsvaret har
en tendens til å gå litt i glemmeboken. De opererer ofte i situasjoner
hvor det er andre etater som får oppmerksomhet, det være seg politi
eller brann. Ved hendelser hvor det er behov for Sivilforsvaret,
står de ofte litt i bakgrunnen, men de tjenestene Sivilforsvaret
bidrar med, er viktige i forbindelse med krisesituasjoner, og selvfølgelig desto
viktigere dersom man skulle havne i en krigssituasjon.
Sivilforsvaret
er særdeles viktig. Det var også derfor Fremskrittspartiet fremmet
disse forslagene, for selv om vi har sett for oss og jobbet for
en opptrapping av Sivilforsvaret over tid, er det nå særlig behov
for å styrke Sivilforsvaret og gjøre det raskt. Å forsvare befolkningen
handler selvfølgelig om militære kapasiteter, men vi har også en
forpliktelse etter Genèvekonvensjonene, etter internasjonale avtaler
og ikke minst av hensyn til å ivareta norske borgere, til å ha en
sivil beskyttelse, gjennom tjenester som Sivilforsvaret bidrar med, som
er troverdig, og som er skalert ut fra den situasjonen man kan tenke
seg kunne oppstå. Det er derfor vi foreslår dette.
Vi er veldig
tilhenger av og støtter også at man gjennomfører totalberedskapskommisjonen,
at man lar dem jobbe, men jeg tror vi har litt dårlig tid. Jeg tror
vi må starte en større offensiv i å bygge opp kapasiteten i Sivilforsvaret,
hva gjelder både antall tjenestepliktige og ressurser – ja, det
handler om materiell, men også om at man har stillinger som er nødvendig
for å ivareta tilfluktsrommene i Norge. Det er ikke en tilstand
som er god nok. Vi mangler mye av den kompetansen i alle sivilforsvarsdistrikter.
Det er en realitet, og det har vært etterlyst. Det er derfor vi
konkret foreslår 50 nye stillinger for å ivareta det.
Det er altså
et behov for å styrke vår kapasitet hva gjelder tilfluktsrom. Etter
de lovendringene som skjedde på slutten av 1990-tallet, har tilfluktsromkapasiteten
forvitret for hvert år som har gått, og tilstanden er i mange tilfeller
på ingen måte bra. Dette bør prioriteres. Jeg opplever det som litt
lettvint når saksordføreren fra Arbeiderpartiet liksom forsøker
å feie dette til side. Jeg skulle ønske man tok det mer alvorlig,
mer alvorlig enn å henvise til totalberedskapskommisjonen. Det arbeidet
er viktig, men det er også veldig langsiktig, så vi bør starte dette
allerede nå.
Det er derfor
Fremskrittspartiet fremmer disse forslagene. Jeg tar opp forslagene
vi har alene eller sammen med andre, og så vil jeg bare melde at
vi subsidiært selvfølgelig også kommer til å støtte forslaget fra
Høyre og Venstre.
Kari Henriksen hadde her
overtatt presidentplassen.
Sveinung Stensland (H) [17:30:19 ] : Jeg lever i den tro at
alle som engasjerer seg politisk, og alle som stiller til valg for
å havne på Stortinget, gjør det fordi de er opptatt av at Norge
skal bli et bedre land. Vi er enige om at Norge ikke er et perfekt
land, og at det vil være en evig kamp for å få det bedre og bedre,
opp mot et eller annet som kanskje blir perfekt en gang, men det
kan bli fire lange år hvis Senterpartiet skal fortsette å peke på
hvor forferdelig alt var og hvor lite som skjedde mens Høyre styrte,
og hvor mye bedre alt skal bli nå.
Det er nemlig
ikke sånn at den forrige regjeringen ikke var opptatt av sivil beredskap.
I 2020 la regjeringen Solberg fram samfunnssikkerhetsmeldingen,
som fikk en solid behandling i Stortinget. Det er ikke sånn at det
ikke har vært en plan rundt dette. Regjeringen Solberg oppnådde
målet om to politiansatte per 1 000 innbyggere, et mål mange har
strebet etter lenge. Vi løftet diskusjonen om legemiddelberedskap, som
omtrent var et ikke-tema i Norge i mange, mange år, og fikk i gang
et arbeid med det før den leveringssituasjonen som vi ser nå. Så
kan vi ikke bare slutte å snakke om det, for det gjør oss ikke noe
som helst bedre.
Høyre kommer
ikke til å støtte forslagene fra Fremskrittspartiet, men vi har,
sammen med Venstre, fremmet et forslag – som jeg herved tar opp
– om å sende dem over til totalberedskapskommisjonen. Jeg mener
det er gode forslag, men det er ikke sikkert det er rett å gjøre
alt på en gang. Derfor mener vi at det skal ses i sammenheng med
alt annet. Når jeg først snakker om den kommisjonen, skulle vi gjerne
ha sett at det også var noen fra brannberedskap i kommisjonen, men
jeg håper at det også blir en del av dette arbeidet.
Når det gjelder
det med tilfluktsrom, har det vært en stor diskusjon lenge. Jeg
er ikke enig i at alle har forvitret. Vi har fortsatt de samme rommene,
og mange av dem er operative, men det er helt klart nå en helt annen
sikkerhetssituasjon, så akkurat det er jeg opptatt av at regjeringen
jobber med helt uavhengig av denne kommisjonen. Det har jeg også
inntrykk av at gjøres.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [17:32:30 ] : Jeg tror krigen i
Ukraina gjorde at beredskap kom høyere på agendaen hos de fleste
i landet, og jeg tror vi kan være enig i denne sal om at arbeidet
med beredskap ikke har blitt prioritert tilstrekkelig av ulike regjeringer
over ganske lang tid. Jeg står ofte på denne talerstolen og kritiserer
regjeringen når det er på sin plass å kritisere den, men akkurat
når det gjelder beredskapsarbeidet, ligger denne regjeringen vi
har nå, mange hakk over den forrige. Allerede tidlig gikk den i
gang med arbeidet med en totalberedskapskommisjon som skal gå gjennom beredskapen
på en rekke samfunnsområder, et arbeid som egentlig har vært etterspurt,
og som det har vært behov for i lang tid, som regjeringen nå leverer
på. Det er positivt.
Er det ett aspekt
vi har vært særlig opptatt av i den saken vi nå diskuterer, er det
det universelle perspektivet når det gjelder beredskap. I dag er
det 800 000 funksjonshindrede i Norge. Det kan være folk med en
synshemming, en hørselshemming eller en bevegelseshemming, og deres
særskilte behov har ikke vært tilstrekkelig tatt høyde for i beredskapsplanene
i Norge. Hvis man henvender seg til Sivilforsvaret for å høre f.eks.
hvor mange av tilfluktsrommene som er universelt utformet, vil de
si at det er det i realiteten ingen som er. Det betyr at i en krisesituasjon
vil mennesker som sitter i rullestol eller har behov for handikaptoalett,
ikke få den hjelpen de har krav på. Norge har internasjonale forpliktelser,
bl.a. gjennom CRPD-konvensjonen, som legger til grunn at vi skal
ta hensyn til funksjonshindredes behov i all vår samfunnsplanlegging,
og at man skal involvere funksjonshindredes organisasjoner i arbeidet.
Derfor er vi
veldig glad for at vi får flertall for SVs forslag om at vi skal
ha en gjennomgang av nettopp funksjonshindredes særskilte behov
i arbeidet med beredskapen, og at man skal fatte de nødvendige tiltakene
for å styrke den. Jeg er veldig glad for at vi får et flertall for
dette og viser at vi tar de funksjonshindredes behov på alvor, for
i en krisesituasjon skal det ikke være slik at de som har særskilte
behov, føler seg etterlatt.
Når jeg snakker
med noen av mine venner som er funksjonshindrede, om hvilken beredskap
de føler er der for dem i en krisesituasjon, er det til å bli deprimert
over – det være seg om det skulle begynne å brenne i leiligheten
deres, og ingen har oversikt over om det bor en funksjonshindret
person der, eller om det oppstår en forferdelig krigssituasjon hvor man
må til et tilfluktsrom, og ingen er ansvarlig for å ivareta deres
sikkerhet eller hjelpe dem, og det er ikke tilrettelagt for at de
skal kunne oppholde seg i et tilfluktsrom. Dette er svært alvorlig.
Her må vi gjøre opp for tiår med neglisjering, og jeg er veldig
glad for at Stortinget nå går inn for dette, og veldig glad for
at SVs forslag får flertall.
Statsråd Emilie Mehl [17:36:12 ] : Sikkerhetssituasjonen i
Europa er endret etter Russlands invasjon av Ukraina. Det stiller
nye krav til den sivile beredskapen også i Norge. Regjeringen vil
møte den nye sikkerhetssituasjonen med sterkere sivil beredskap,
herunder en betydelig satsing på Sivilforsvaret. Regjeringen har
allerede styrket den sivile beredskapen og Sivilforsvaret, jf. Prop. 78 S
for 2021–2022, som nå er vedtatt i Stortinget.
Til sammen 89,8 mill.
kr i 2022 vil bidra til å øke den operative evnen i Sivilforsvaret.
Bevilgningen skal bl.a. legge til rette for at de tjenestepliktige
i Sivilforsvaret kan øve mer, og at måltallet på 8 000 mannskaper
i Sivilforsvaret kan nås. Videre vil bevilgningen dekke opp for
materielletterslepet og gjøre det mulig for Sivilforsvaret å investere
i nytt og moderne utstyr.
Regjeringen gjør
også mer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er gitt
i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt om sivile beskyttelsestiltak.
I samarbeid med relevante aktører skal DSB vurdere og foreslå kriterier
for trygge oppholdssteder for befolkningen, med evakuering i hele
krisespekteret. Som del av dette arbeidet skal det vurderes å videreføre
tilfluktsrom med høy beskyttelsesevne i spesielt utsatte områder,
og vurdere hvordan eksisterende tilfluktsrom i større grad kan benyttes
slik at de holdes i stand samt inngår som en del av den nasjonale
beredskapen i forbindelse med f.eks. migrasjon, pandemi eller forsyningskrise.
Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap vil også vurdere tiltak for å
sikre funksjonshindrede beskyttelse og sikkerhet. Det er viktig,
og jeg er glad for at Stortinget også er opptatt av det. I tillegg
vil DSB vurdere beskyttelse av kjæledyr i tilfluktsrom, selv om
jeg vil understreke at tilfluktsrom er et kostbart beredskapstiltak
som i utgangspunktet er til for å beskytte befolkningen.
Jeg vil også
framheve totalberedskapskommisjonen som regjeringen har satt ned.
Kommisjonen er godt i gang med sitt arbeid. Den skal vurdere og
fremme forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør
innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap og
sikre best mulig samlet utnyttelse av beredskapsressursene. Dette
er en kommisjon som skal vurdere beredskap i et bredt perspektiv
– alt fra forsyningslinjene for matvaresikkerhet til den frivillige beredskapen
og digital sikkerhet skal de se på. Kommisjonen skal levere sitt
arbeid i juni 2023.
Regjeringen,
bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har på kort tid gitt
Sivilforsvaret et betydelig løft. Det ble styrket i fjorårets tilleggsproposisjon,
og det ble også en svært stor satsing på Sivilforsvaret i forbindelse
med behandlingen av proposisjonen som Stortinget behandlet tidligere
i vår.
Arbeidet med
beredskap tar aldri slutt, men denne regjeringen har vist et taktskifte
med de satsingene som man har fått på plass allerede.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [17:39:52 ] : Aller først skal jeg
benytte anledningen til å understreke viktigheten – og gi ros –
i innstillingens forslag til vedtak, som i realiteten sier at også
tilfluktsrom skal være universelt utformet. Det er jo utrolig at
vi i dag er nødt til å gjøre det, men det sier noe om i hvilken
tidsperiode man sluttet å fokusere på tilfluktsrom – et fokus som
nå på en måte har gjenoppstått.
Når det er sagt,
vil jeg avlegge det som handler om Sivilforsvaret en liten visitt.
Gjennom mine 14 år som ordfører var det ikke rent sjeldent at Sivilforsvaret
var en vesentlig og viktig del av det som handlet om å sikre situasjoner
knyttet til hendelser og ulykker i lokalsamfunnet. Da er det åpenbart
at man ser viktigheten av samspillet mellom de ulike beredskapsaktørene,
lokalt og regionalt. Det er ingen tvil om at nasjonalt har dette
ikke hatt det fokuset det burde hatt over en del år, for å si det
slik.
Om det er å spille
pingpong, eller hva det nå er, så registrerer jeg at Fremskrittspartiets
representant beskrev sitt gjennomslag i forhandlingene med Solberg-regjeringen
i revidert budsjett for 2021 som et historisk godt resultat når
det gjaldt Sivilforsvaret – etter sju år der Fremskrittspartiet
hadde sittet i regjering. Det er jo litt paradoksalt. Det finnes
sikkert noen som vil si noe imot det, men det er i hvert fall en
interessant observasjon.
Odd Harald Hovland (A) [17:41:49 ] : Eg vil takke for ein god
og konstruktiv debatt.
Eg vil fyrst
roe representanten Amundsen med at eg absolutt ikkje har noko lettvint
forhold til beredskap. Det har heller ikkje regjeringa. Det meiner
eg vart tydeleg vist i behandlinga av den proposisjonen me har nemnt,
altså Prop. 78 S for 2021–2022, som vart gjort på – eg vil seie
– veldig kort tid. Det var òg eit godt samarbeid med Stortinget. Eg
tenkjer det er viktig framover no at me i beredskapsspørsmål jobbar
godt tverrpolitisk, for dette handlar faktisk om at samfunnet vårt
skal stå best mogleg rusta mot dei truslane me kjenner, og òg dei
truslane me i dag ikkje heilt føreser. Det er det som er å vere
i beredskap, faktisk å kunne møte den krisen ein ikkje har forventa.
Det er det viktigaste med å halde ein god og høg beredskap.
Med det seier
eg takk.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.
Votering, se fredag 3. juni