Stortinget - Møte mandag den 30. mai 2022

Dato: 30.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 322 S (2021–2022), jf. Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [17:34:13]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om å sikre like konkurransevilkår for uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel, og Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare (Innst. 322 S (2021–2022), jf. Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Per Vidar Kjølmoen (A) [] (ordfører for saken): Dagligvarehandelen i Norge er bokstavelig talt en livsviktig næring for Norges befolkning. Den styrer hva vi får tak i av mat og drikke, og den styrer hvor mye den maten og den drikken skal koste hver enkelt.

Bransjen omsetter for over 200 mrd. kr i året. Over 50 000 mennesker jobber i dagligvarehandelen, og i tillegg kommer 40 000 mennesker som jobber i mat- og drikkeproduksjonen, og nesten like mange bønder som skal sørge for god, næringsrik og trygg mat på våre bord.

Dagligvarehandelen er altså noe både Stortinget og resten av landet må ta på det dypeste alvor, og den er en bransje der er det helt avgjørende

  1. at det er tilstrekkelig konkurranse

  2. at prisen til forbruker ikke blir for høy

  3. at også bonden skal sitte igjen med sin rettferdige andel av verdiskapingen

Selvsagt er det også en bransje der ulike enkeltaktører har sterke kommersielle interesser. Over tid har vi sett en konsentrasjon av makt, både blant butikkjeder, hos leverandører, grossister og transportører, og vi ser at de samme enkeltaktørene tar stadig større kontroll over verdikjedene i bransjen. Det er grunn til bekymring for hvor godt konkurransen fungerer i dagligvaremarkedet nå.

Derfor er det godt å se at Støre-regjeringen har vært – og Stortinget nå er – opptatt av å jobbe politisk med dette. Allerede i Hurdalsplattformen varslet Arbeiderpartiet og Senterpartiet ny politikk for å sikre en bedre maktbalanse i verdikjedene for mat. Vi vil ha bedre tilsyn, større åpenhet og en mer rettferdig fordeling i verdikjedene. I regjeringsplattformen ble det også varslet en egen stortingsmelding om dette. Senere har næringsminister Vestre fulgt opp med en rekke offensive og konkrete utspill i saken, bl.a. når det gjelder egne merkevarer, forskjeller i innkjøpspriser, tilgang til gode butikklokaler og større muskler til Konkurransetilsynet.

Det er betryggende å se at saken om kjedemakt også har fått oppmerksomhet på Stortinget. Denne debatten skjer på bakgrunn av tre ulike representantforslag om saken, og det er bra at komiteen har et engasjement for å begrense kjedemakt, og det er godt at det ser ut til å være tverrpolitisk enighet om en rekke forslag som ligger til denne saken.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har imidlertid noen forslag som også går lenger enn det de andre partiene i komiteen foreslår. Vi vil holde døren åpen for også permanente forskriftsendringer, både i konkurranseloven § 14 og ellers, ikke bare midlertidige endringer, for de utfordringene vi møter, er permanente og ikke midlertidige. Vi fremmer også forslag om å vurdere lovendringer, fordi det kan vise seg helt nødvendig for å sikre den konkurransen og de lave prisene til deg og meg.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer i tillegg ytterligere forslag knyttet til matprodusentenes andel av verdiskapingen og hvordan vi kan sikre at også aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass i dagligvarehandelen. Det er viktig at Stortinget nå, før regjeringen har kommet med sine utredninger, ikke forhaster seg med å låse seg til svært konkrete tiltak allerede nå uten et beslutningsgrunnlag og uten å ta hele verktøykassen i bruk. I verste fall kan konsekvensen i så fall bli den motsatte av det vi ønsker: mindre konkurranse og enda sterkere maktkonsentrasjon i bransjen. Derfor er det å håpe at vi får et bredt politisk flertall som slutter seg til forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling og legger fram de tre mindretallsforslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Så regner jeg med at de andre partiene vil redegjøre for sine respektive forslag i saken. Jeg ser fram til en god debatt.

Presidenten: Representanten Per Vidar Kjølmoen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det står ikke så bra til med valgmulighetene i dagligvarebransjen. Ikke bare har vi halvparten av vareutvalget til f.eks. våre svenske naboer, men vi har egentlig bare tre butikker å velge mellom. De bruker riktignok forskjellige navn, så det er lett å glemme at vi alle sammen hver dag kun kan handle hos REITAN, Coop eller NorgesGruppen – that’s it.

Jeg vil takke forslagsstillerne for å ha løftet konkurransen i dagligvarebransjen i Stortinget igjen. Jeg vil si «igjen», for dette er litt som en «never ending story» – ikke fordi vi synes det er gøy å gjenta oss selv i denne salen, selv om det hender vi gjør det også, men fordi det vi mente i forrige periode, ikke følges opp, fordi det er for få aktører i bransjen, og fordi vi rett og slett er bekymret for at konkurransen ikke er god nok.

Enkelte aktører forsøker å framstille det som om dagligvaremarkedet er et godt fungerende marked med fullkommen konkurranse. Det var et tverrpolitisk storting uenig i i forrige periode, og jeg er ganske sikker på at denne debatten vil vise at vi fortsatt mener det er utfordringer å ta tak i. Deler av verdikjeden minner i dag om et oligopol, og det er alvorlig.

Her i Norge har vi altså høyere matvarepriser, dårligere utvalg og færre aktører enn i nabolandene våre, og jeg forstår at folk kjører til Sverige. Korona var nok en vekker for de fleste av oss her på huset, for da grensene stengte, så vi for første gang virkelig hvor stor handelslekkasjen er. Det fører altså til at milliarder av kroner og tusenvis av arbeidsplasser renner ut over grensene, til Sverige. Det betyr igjen lavere verdiskaping og færre inntekter til å finansiere norske tjenester.

Forbrukerrådet, Coop, REITAN og Oda er klare på at situasjonen vi står i, går på bekostning av forbrukerne, og at Stortinget bør sikre bedre konkurranse. På den andre siden står Konkurransetilsynet og NorgesGruppen sammen med de største leverandørene, og de virker ikke nevneverdig bekymret over situasjonen. Om noe mener de at opposisjonen skal la være å gjøre noe. For å toppe det hele er fagøkonomene delt i sitt syn på både behovet for endringer og hvilke endringer som bør gjøres. Midt oppi denne maktkampen står Kari og Ola Nordmann, som bare lurer på om de skal ha taco eller fiskeboller til middag i kveld.

Dagligvarehandelen har vært debattert i årevis, parallelt med en stadig økende konsentrasjon av makt på få hender. ICA forsvant. Lidl og marked.no klarte aldri å etablere seg skikkelig. Det er ulike grunner til det, for årsakene til de norske utfordringene er sammensatte. Det er geografi, det er spredt befolkning, det er klimaet vårt, landbrukspolitikken og tollvernet. Det er jo ikke sånn at det vi har debattert mest intenst i mediene de siste ukene – altså ubegrunnede prisforskjeller – alene er årsaken til en dårlig konkurransesituasjon, men det bidrar, og en rekke av de andre elementene er det litt vanskelig å gjøre noe med, i hvert fall i dag.

Vi tror den sunne konkurransen i norsk dagligvare svekkes gjennom bl.a. ubegrunnede innkjøpsprisforskjeller. Vi tror det er til hinder for at nye aktører kan etablere seg. Dersom de dominerende aktørene sikrer seg fordeler gjennom gjensidig interesse og lojalitet, slik at de da kan opprettholde og styrke sine posisjoner i markedet, svekkes konkurransen i markedet.

Jeg har et svært godt utviklet konkurranseinstinkt. Jeg tror tøffe forhandlinger og sunn konkurranse kommer forbrukerne til gode. Samtidig er det viktig at de dominerende aktørene i bransjen ikke får urimelig store fordeler, og at dominerende aktører faktisk kan utfordres av konkurrenter. Det er god, gammeldags høyrepolitikk.

Vi tar nå noen moderate grep for å få markedet til å fungere kanskje litt bedre. Vi følger opp det forrige stortingets intensjon, og vi gir da et klarere signal om at arbeidet med å avdekke konkurranseskadelig prisdiskriminering i dagligvaremarkedet må prioriteres. Men siden vi står i en situasjon hvor både fagmiljøer og bransjen er uenige om hvilke grep som er riktige, velger vi i opposisjonen i dag å være forsiktige. Vi er forsiktige fordi vi er ydmyke overfor at konsekvensene ikke er åpenbare. Vi kan påvirke markedet på en annen måte enn vi ønsker. Om målet tror jeg vi står tverrpolitisk samlet, i dag som i forrige periode: at dagligvaremarkedet i Norge skal sikre oss et godt utvalg av varer, med god kvalitet til riktige priser.

Det er fristende å si at vi i dag diskuterer all mat i denne sal. Målet er at makten over maten skal ligge hos forbrukeren i et marked med reell konkurranse.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: I dag behandler vi tre representantforslag fra SV og Venstre knyttet til dagligvaresektoren. Vi som har hatt tilknytning til næringskomiteen også i tidligere stortingsperioder, vet at dette ikke er noen ny problemstilling, verken for komiteen eller for stortingssalen. Senest i fjor behandlet vi en omfattende sak med samme tema, nemlig dagligvaremeldingen, og veldig mange av debattene og sakskompleksene som trekkes opp i dag, er i grunnen et ekko av den debatten. Mange av vedtakene Stortinget vil slutte seg til ved voteringen, er ganske lik vedtak vi fattet for et drøyt år siden.

Grunnen til det er at det har vært en motvilje hos den utøvende makt mot å følge opp det Stortinget vedtok. Det gjelder både den regjeringen som satt før valget, og også dagens regjering. Når regjeringspartiene i innstillingen vi behandler i dag, legger all skyld for sendrektighet og uthaling på den tidligere regjeringen, blir nok det litt enkelt. Dagens regjering har sittet like lenge som den forrige regjeringen gjorde mellom vedtakene i dagligvaremeldingen og valget. Likevel har det skjedd svært lite når det gjelder å følge opp vedtakene.

Fremskrittspartiet har lenge ment at dagligvaremarkedet har hatt noen sykdomstegn som det har vært viktig å gjøre noe med. Det er sannsynligvis ganske sammensatt hvorfor det har blitt sånn, og det er helt sikkert ikke sånn at det bare er regulering eller mangel på regulering av bransjen som er årsak. Men vi kommer ikke unna at det er noen strukturer i næringen som framstår som skadelige for konkurransen. Det er derfor Stortinget nå ber regjeringen om å utrede ytterligere konkurransefremmende tiltak, og at regjeringen skal fremme forslag som kan hindre dominerende markedsaktører i dagligvarebransjen i å misbruke sin markedsmakt til å svekke konkurransen og stå i veien for nye innovative løsninger. Tiltakene som skal vurderes, må bidra til å øke konkurransen, gi mer mangfold og lavere priser til forbrukeren, og til at det skal bli enklere for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet.

Så er det særlig ett forslag som har fått mye oppmerksomhet de siste ukene, og det er forslaget om usaklig prisdiskriminering. Her er det store forskjeller i synet blant kjedene i markedet og også blant økonomer, jurister og andre eksperter. Jeg tror vi politikere skal være litt ærlige – i alle fall kan vi prøve det av og til – og si at vi ikke nødvendigvis har alle svarene på alle verdens utfordringer.

Et flertall i komiteen og på Stortinget tror imidlertid at det forslaget vi fremmer nå om en midlertidig forskrift som skal evalueres etter tre år, kan være riktig medisin nå. Selv om opposisjonen har samlet seg om noen forslag, er vi ikke enige om alt, langt ifra. For eksempel tror SV at et krav om absolutt like innkjøpsbetingelser fra leverandør til en dagligvarekjede vil bedre situasjonen. Det tror ikke vi. Det vil sannsynligvis gjøre alt dyrere.

Forhandlinger om priser og andre vilkår er et helt naturlig element i denne bransjen. Ofte vil det være helt legitimt at kjedene får ulike priser fra leverandørene. Det man vil til livs, er de forskjellene som ikke kan forklares logisk. Sånne forskjeller har Konkurransetilsynet avdekket tidligere, og det bør man ettergå på en bedre måte enn hva man gjør i dag.

Egne merkevarer, eller EMV på bransjespråket, kan være både en berikelse og det motsatte for forbrukerne. Et av problemene i dag er at man ikke har en felles forståelse av hva EMV er. Det er en forutsetning for en god debatt, og derfor ber vi i dag regjeringen om en mer presis definisjon av dette. Vi ber også om at det utarbeides et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, sånn at forbrukerne kan gjøre mer opplyste valg.

Det er bra at statsråden har tatt opp hansken i disse sakene de siste ukene. Man kan selvfølgelig undres over om tidspunktet er helt tilfeldig, at det kommer etter at flere representanter har fremmet forslag i Stortinget, og at det har blitt et flertall ut av det. Men bra er det uansett. Det har kommet både medieutspill og pressemeldinger. Det som ikke så bra, er at det er litt vanskelig å forstå hva statsråden og departementet hans mener. Det er det ikke bare vi som synes. Det kan vi lese i avisene at bransjen også mener. Usikkerhet er ikke det vi trenger nå. Vi trenger handling.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder): Vi merker oss at det er bred enighet i denne salen om viktigheten av et velfungerende dagligvaremarked for oss alle. Det vesentlige er at vi alle trenger mat som selges i norske dagligvarebutikker. Samtidig er det et marked hvor det er krevende å være forbruker, både fordi mat er en livsnødvendighet for hver enkelt av oss, men også på grunn av sterke markedsaktører med store pengeinteresser.

I det daglige tror jeg ikke mange tenker over hvordan pengene fordeler seg for et produkt man betaler for, og det viser for så vidt uttalelser fra vanlige forbrukere rundt omkring i Norge. Utfordringen er følgende faktum: Vi selger dagligvarer i Norge for om lag 200 mrd. kr i året, og det er i praksis tre aktører som deler dette markedet: Norgesgruppen, Rema og Coop. Det er det som er utgangspunktet.

Jeg er glad for å registrere at den felles bekymringen som alle partier nå deler, dreier seg om forhold som har vært påpekt fra mange over lang tid, som vertikal integrasjon, innkjøpsbetingelser, prissamarbeid, kjedenes egne merkevarer, tilgangen på eiendom, barrierer for etablering og mye mer.

Senterpartiet har vært opptatt av at vi skal ha en mer rettferdig fordeling av makten mellom de ulike leddene i verdikjeden for mat, og det er nå et bredt flertall som vil stoppe en utvikling der kjedene får stadig mer makt på bekostning av de øvrige aktørene. Dette er også i tråd med regjeringsplattformen. Regjeringen har allerede tatt prisverdige initiativ siden de tiltrådte, og de forslagene det nå er bred enighet om på Stortinget, vil ytterligere kunne forsterke dette arbeidet.

De tre store kjedene tar stadig mer kontroll over de andre delene av verdikjeden for maten. De sikrer seg mer og mer kontroll og makt over dem som leverer produktene som selges i den enkelte butikk. Det kan være problematisk. Det er mulig vi er et fåtall, de av oss som synes det høres merkelig ut når kjøpmenn og kjeder forteller at de er på jobb for oss som forbrukere for å gi oss så billige varer i handlekurven som mulig. Jeg beklager å måtte si det helt åpenbare: Da gjør de ikke jobben sin. Enhver som selger noe i et åpent marked, gjør det med en forutsetning om å få flest mulig kunder og tjene mest mulig penger. At ulike kjedekonsept og profiler kan medføre at man derfor presser prisene til konkurrentene, til gode for forbrukerne, er unektelig et faktum, men ikke fortell oss at det er for å være hyggelig mot oss som forbrukere.

Det er uheldig, som tidligere talere har vært inne på, at man i dag ikke kan gi et faglig svar på omfanget og utbredelsen av kjedenes egne merkevarer i markedet. Vurderingen av om EMV er positivt eller negativt for konkurransen, avhenger bl.a. av hva som defineres som EMV. Jeg er bekymret for at produkter som utseendemessig ser tilforlatelig like ut, men som eksempelvis har forskjellige opprinnelsesland, gjør det mer krevende når man skal i butikken og handle det nødvendige til lørdagen.

Skal konkurransen fungere og loven om god handelsskikk følges, er markedet avhengig av at leverandører og kjeder påser at deres produkter er tydelig merket med informasjon som oppfattes som vesentlig for forbrukernes beslutning. Samtidig er dette en balansegang, og jeg har tiltro til at regjeringen er i stand til å utarbeide en felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer som balanserer hensynet til kostnad opp mot informasjon.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet står bak to av mindretallsforslagene i innstillingen. Det ene peker på at man i arbeidet med å sikre god konkurranse i matmarkedet også bør vurdere tiltak som bidrar til at matprodusentene får en rettferdig andel av verdiskapingen i verdikjeden for mat. Alle leddene i kjeden er nemlig avhengig av å ha nødvendig lønnsomhet for å være sikret inntjening og levedyktighet over tid.

Det andre forslaget peker på det åpenbare, at etableringsterskelen for helt nye aktører i dagligvarehandelen er høy, og at det derfor bør vurderes tiltak for å sikre at det er like etableringsmuligheter, ikke bare at vi får nye konsepter med de opprinnelige tre store som eiere.

Innstillingen inneholder en rekke flertallsforslag – og for så vidt mindretallsforslag – som kan være tilnærmet like, men som alle tar sikte på å forbedre konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Og som jeg har sagt tidligere til mediene: Jeg oppfatter at det er bred enighet om problembeskrivelsene og langt på vei om løsningene. Det som har skapt noe debatt i mediene fram mot komiteens avgivelse, har vært knyttet til bl.a. vårt ønske om å gjøre permanente lov- og forskriftsendringer som sikrer at det vi alle ønsker å oppnå, blir gjennomført, og ikke at det bare er en midlertidig forskrift som blir lagt til grunn. Det skal jeg ikke bruke mer tid på nå.

Jeg er glad for det store og brede flertallet som signaliseres i denne saken, og at det er et flertall for å gjøre noe med konkurransesituasjonen, til beste for norske forbrukere og verdikjeden for mat. Det vil være en styrke framover i det arbeidet som unektelig kommer til å være krevende, for å sikre en god og rettferdig konkurranse i framtiden.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Daglegvaremarknaden er eit område som har vore forsømt av både storting, regjering og dei aktørane som skal passe på at ein har ein rettferdig konkurranse som kjem landet til gode. Det er jo heile poenget med konkurranse, ikkje at nokre få skal tene mykje på det, men at det skal kome fellesskapet til gode – det er god konkurranse. Det har vore forsømt.

Det som er positivt med resultatet av dagens behandling, er at det no er eit stort fleirtal – eit samla storting, vil eg tru – som går inn for første runde i å stramme grepet, med mål om å få ein meir rettferdig konkurranse i norsk daglegvarebransje. For viss det er éin ting vi ikkje kan leve med, er det at utviklinga som vi ser i dag, får fortsetje. Samanlikna med andre, nærliggjande land og justert for særnorske forhold som tollvern, moms, andre typar avgifter og prisdanningar og løn, er dei norske daglegvarene overprisa. Det har auka for kvart år, og det kan ikkje forklarast ut frå vanlege faktorar, det kan berre forklarast med svak konkurranse. Dette kan ikkje fortsetje.

Utvalet i Noreg, samanlikna med andre land, er også vesentleg dårlegare, og det er også tendensar til dårlegare kvalitet på maten. Dette ser vi også i tilfredsheita blant dei som går i butikken, som er oss alle – ho er blant dei lågaste i Europa.

Så å fortsetje som før, som vi altfor ofte har gjort, er ikkje eit alternativ. Eg vil seie at dette er første steg i ein serie initiativ som må kome, anten frå Stortinget eller frå regjeringa – det bør kome frå regjeringa – ein serie tiltak som gjer at vi får daglegvarebransjen tilbake på sporet. For det er store problem med prisdanning, både når det gjeld innkjøpspris, det som blir kjøpt i butikk, og vertikal og horisontal integrering. Det er problem på alle nivå. Daglegvarebransjen grip inn i mange ulike delar av det norske samfunnet – jordbruk, fiskeripolitikk, transportpolitikk, distriktspolitikk, matvareindustri og handelspolitikk, berre for å nemne nokre. Så når denne bransjen, denne sektoren, ikkje fungerer som han skal, har vi eit nasjonalt problem.

Eg trur eg berre med det same eg hugsar det, tar opp SV sine forslag i saka, som er fleire. Dei grip tak i m.a. det som blir kalla prisdiskriminering, eller usaklege forskjellar i innkjøpspris. Der har vi eit veldig godt spor i det som blir vedtatt i dag. Eigne merkevarer treng vi å vite meir om, og der forventar vi så raskt som mogleg eit større saksgrunnlag frå regjeringa, som det blir veldig viktig å finne ut av. Når det gjeld openheit, har vi framleis eit stykke å gå, at rabattar skal følgje varer osv. Der kjem det også ulike typar ting, vil vi forvente, så her er det ein serie ting som vil kome over tid.

I tillegg til dette har SV løfta eigarskapsavgrensingar. Det er også noko som Senterpartiet har vore opptatt av tidlegare. Så vidt eg hugsar, meinte dei det i 2015, og i alle fall i 2011. Framstegspartiet meinte det for berre nokre få år sidan, at det var nødvendig med eigarskapsavgrensingar, og at ein situasjon der enkeltaktørar dominerer både horisontalt, ved at dei har store delar av marknaden, og vertikalt, ved at dei dominerer både transport, produksjon osv., er uheldig, og at det faktisk kan føre til ein negativ konsentrasjon av makt – og ikkje minst rikdom – som rammar både forbrukarar, bønder, fiskarar og alle andre i verdikjeda. Vi meiner dette er eit stort problem. Vi får ikkje tatt nye steg på dette området denne gongen, men vi vil kome i berøring med det m.a. når dette med eigne merkevarer kjem opp igjen.

Eg er veldig glad for samarbeidet i denne saka og for at vi til slutt fekk litt handling frå Stortinget på dette området. Eg vil også takke resten av opposisjonen for å vere med på handling, at ein ikkje ser det som aktuelt å fortsetje som før, men vurderer utgreiingar o.l. Så synest eg det er positivt at regjeringa no er ordentleg på hogget. Dette borgar for eit godt arbeid framover.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp dei forslaga han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Venstre er glad for at Stortinget no samlar seg om å sikre meir konkurranse og mangfald i daglegvaremarknaden i den debatten vi har i dag, som kjem på bakrunn av representantframlegg frå Venstre og SV.

Eg er svært godt fornøgd med at vi har fått gjennomslag for våre krav om å hindre at dei store matvarekjedene skvisar ut uavhengige merkevarer frå hyllene, og at matvarene skal merkast, slik at det blir lettare for oss forbrukarar å vite kva vi kjøper.

Som fleire talarar allereie har sagt, og som det er brei semje om i denne salen, er det få marknader som har like mykje å seie for folk flest som daglegvaremarknaden. Det er slik at i Noreg har vi mindre mangfald i utvalet i butikkane enn i nabolanda våre, utan at prisane dermed er lågare – snarare tvert imot. Samtidig tener bønder og andre som produserer mat, relativt dårleg. Slik kan vi ikkje ha det. Både forbrukarane og dei som produserer mat, fortener ein fungerande marknad som gjev reell konkurranse og mangfald i butikkhyllene, med daglegvarer som har rettferdige prisar, og som gjev oss som forbrukarar høvet til å ta velinformerte val.

Vi er no inne i ein periode der prisane stig på alle område, ikkje minst på mat. Då er det viktigare enn nokon gong at vi klarer å hindre at dei store daglegvaregigantane får ta ut for høg profitt, at vi får slutt på usakleg prisdiskriminering og får slutt på at dominerande marknadsaktørar hindrar sunn konkurranse.

Eg er glad for at det stort sett er ein samla komité som står bak innstillinga her i dag – det er viktig – og at vi i opposisjonen omsider, vil eg seie, har klart å få fart på regjeringa og regjeringspartia. I tilsvaret frå næringsministeren til Venstres representantforslag om like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedene sine eigne merkevarer, EMV, var tonen ein litt annan. Då var næringsministeren oppteken av at vi ikkje skulle forhaste oss, at strengare merking av EMV kunne vere konkurransevridande og generelt at det vi no først og fremst måtte gjere, var å utgreie.

Det er inga skam å snu. Det registrerer eg at regjeringspartia no gjer. I april var det viktig for regjeringa ikkje å forhaste seg. No er eit samla storting einig om å setje inn strakstiltak, og kritikken frå regjeringspartia mot opposisjonen, som vi høyrde saksordføraren uttrykkje her i dag, er snudd rundt til å handle om i kva grad dei nye forskriftene i konkurranselova skal vere midlertidige eller varige.

Av Venstres fem konkrete forslag i vårt representantforslag ser det no ut til at fire blir vedtekne i uendra eller lett modifisert form av eit samla storting. Det gjeld forslaget om eit felles merkesystem for EMV, forslaget om å innføre ei meldeplikt til Konkurransetilsynet ved kjøp eller leie av produksjonskapasitet i leverandørleddet, forslaget om å utarbeide ein meir presis definisjon av kva ein reknar som kjedene sine eigne merkevarer, for å få betre oversikt over totalandelen i daglegvaremarknaden og forslaget om ein konkret plan om oppfølging av stortingsvedtaka nr. 577 og 578 frå 2020–2021 om vertikal integrasjon og eigne merkevarer. Frå Venstres side støttar vi også ei rad andre framlegg, som har kome gjennom arbeidet i komiteen og gode innspel frå andre parti.

Det siste av dei fem framlegga våre, som vi ikkje har fått med oss fleirtalet på, er forslaget om å supplere lov om god handelsskikk i daglegvarebransjen med føresegner som forhindrar utilbørleg forskjellshandsaming av EMV og uavhengige merkevarer og føresegner som sikrar at ei daglegvarekjede ikkje kan nytte konkurransesensitiv informasjon i samband med utvikling av EMV på ein måte som kan påverke konkurransen på ein uheldig måte. Dette mindretalsframlegget, nr. 13, vil eg med dette ta opp til handsaming.

Summa summarum: Det viktigaste her i dag er faktisk at det er ein samla komité som står bak så godt som alle framlegga i saka i dag, og eg oppfattar at det er entusiasme i regjeringa og hos statsråden for å gå laus på denne kompliserte affæren. Det vil bli krevjande, og det er ikkje siste gong vi kjem til å diskutere denne saka i denne salen. Eg vil ønskje næringsministeren lykke til med oppfølginga av arbeidet, og eg er sikker på at vi alle kjem til å følgje det tett framover.

Presidenten: Representanten Alfred Jens Bjørlo har teke opp forslag nr. 13, frå Venstre.

Rasmus Hansson (MDG) []: Dagligvarebransjen påvirker samfunnet mye. Gjennom den skal bønder og veldig mange andre selge det de produserer, til priser de kan leve av. Bransjen bestemmer plassen til nye ideer, produkter og aktører, den avgjør utvalg og pris til forbrukere – og butikkene og deres plassering. Den styrer reising og transport, og den griper rett inn i folks hverdag. Og ikke minst: En stor del av forbruket vårt og miljøpåvirkningen vår skjer gjennom butikkene. Derfor er det et stort problem at vår ellers åpne markedsøkonomi inneholder et dagligvaremarked som er totalt dominert av tre–fire aktører med urimelig stor makt. I et dagligvaremarked som omsatte for 200 mrd. kr i fjor, hadde den største aktøren en andel på 44 pst. og nestemann 29 pst.

Dette er en utvikling som dessuten fortsetter i feil retning. Konkurransen er for svak, og prisene på dagligvarer er for høye. Det forsterker en utvikling med forskjeller i Norge som vi ikke kan la ligge uten å gjøre noe med det. Både Miljøpartiet De Grønne og mange andre partier har i mange andre sammenhenger tatt opp dette før, særlig har vi foreslått tiltak som begrenser de store aktørenes markedsandeler, og nå er vi altså kommet litt på vei. Vi er glade for at en samlet komité vedtar tiltak som skal dempe urimelig markedsdominans noe, gi mer åpenhet om prisdannelser og allianser, større muligheter for nye og alternative aktører, og først og fremst få mekanismer som sikrer – i større grad, i hvert fall – at avtaler mellom produsenter og leverandører også kommer fellesskapet, produsenter og kunder, til gode, ikke bare et fåtall veldig rike folk.

Matleverandørene skal nå begrunne sine priser bedre overfor ulike aktører. Vi skal få mer informasjon om hvordan egne merkevarer fungerer og mer enhetlige krav til merking av disse. Mulighetene for nye aktører kan da bli større i dagligvaremarkedet.

Konkurransen skal jo sikre at livsnødvendige varer er billige nok for alle, og nå forbedrer vi konkurranseforholdene litt. Men priskonkurransen som alle her i dag ivrer for, er også en viktig årsak til at dagens dagligvarehandel er en hoveddriver bak et forbruk som er svært lite bærekraftig. Derfor blir Stortingets og regjeringens neste og mye større oppgave overfor dagligvarehandelen, og varehandelen generelt, å gjøre denne bransjen til en del av den sirkulære økonomien. Vi trenger en dagligvarebransje som konkurrerer på bærekraft, ikke bare på pris. Flere steder i varehandelen – i Jernia, i reparasjonsbuene, i elektronikkjedene, i systuer og hos sykkel- og bilreparatører – tas de første grønnere skrittene. Stortingets og regjeringens oppgave må være å legge mer til rette for at dette kan vokse seg mye større og bli kjernen i måten dagligvarehandelen driver forretninger på i framtiden. For vi kommer ikke inn i en sirkulær økonomi i Norge hvis ikke dagligvarebransjen blir sirkulær.

Så, i tillegg til forslagene som vi er en del av i innstillingen, vil MDG stemme for forslagene nr. 4, 5, 6, 8, 9 og 11, fra SV, og for Venstres forslag, nr. 13. Når det gjelder forslag nr. 6, er ikke Miljøpartiet De Grønne nødvendigvis en sterk tilhenger av å gripe inn i konkurransen i dagligvaremarkedet på alle områder, men dette er et marked som åpenbart ikke fungerer godt nok, og da mener vi at eierbegrensninger er et virkemiddel som er verdt å utrede, så vi støtter det forslaget.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror vi kan si at vi alle er bekymret for konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, at dagligvaremarkedet har stor betydning for vanlige og uvanlige folk over hele landet, og at det er viktig at konkurransen er velfungerende. Svekket konkurranse har negative konsekvenser i form av både høyere priser, dårligere utvalg, mindre innovasjon og mindre mangfold. Derfor kan Stortinget være trygg på at regjeringen prioriterer arbeidet med å styrke konkurransen i dette markedet svært høyt.

Det er imidlertid viktig at vi har et godt kunnskapsgrunnlag for de tiltakene vi innfører. Det betyr ikke at vi skal bruke lang tid, men det betyr at vi bør vite hva vi gjør, for dette er et marked som har stor betydning for mennesker i Norge. At vi ikke forhaster oss ved å innføre tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser, sågar motsatte konsekvenser av det vi forsøker å få til, og dermed bidrar til å begrense konkurransen ytterligere i stedet for å forbedre den, er lurt.

Jeg registrerer at flere av opposisjonspolitikerne på Stortinget nå har nyansert retorikken sin og i dagens debatt legger stor vekt på at vi må vite hva vi gjør, og at vi skal lytte til fagmiljøene. Jeg hører også at flere opposisjonspolitikere er tydelige på at de faglige rådene vi får, er noe usikre. Det er det samme jeg har forsøkt å formidle til Stortinget de siste månedene.

Regjeringen varslet allerede for en tid siden at vi ønsker å iverksette en rekke tiltak knyttet til konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Det første er knyttet til kjedenes egne merkevarer, de såkalte EMV-ene. Hvorvidt EMV-er har flest positive eller negative virkninger på konkurransen, og dermed også på priser, utvalg og innovasjon i verdikjeden for mat, er omstridt blant både forskere og markedsaktører. Derfor har vi tatt initiativ til og foreslått en utredning av EMV og vertikal integrasjon. Den planlegger vi å lyse ut innen svært kort tid.

Det andre tiltaket er knyttet til forskjeller i innkjøpspriser. Der har jeg tidligere uttalt og mener fremdeles at vi må være villige til å vurdere alle tiltak og virkemidler. Å innføre et forbud mot prisdifferensiering er imidlertid et radikalt og omstridt tiltak. Det kan virke mot hensikten og dermed føre til høyere matvarepriser. Derfor er det viktig at vi vurderer dette nøye. Som jeg allerede varslet i mars, vil vi vurdere mulige reguleringer av prisdannelsen og komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte. Jeg vil også understreke det samme jeg sa til Stortinget i mars, at her ønsker jeg også at vi skal ta inn nye fagstemmer, for debatten i Norge er preget av at det ofte er de samme ekspertene som uttaler seg. Vi får gjerne de samme svarene vi alltid får. Ikke til forkleinelse for de svarene, men jeg vil gjerne at vi nå også spør andre krefter, ikke minst utenlands, for å se om vi kan få nye og spennende faglige tilnærminger til dette.

Det tredje tiltaket knytter seg til tilgangen til gode butikklokaler. Det er faktisk noe vi alle bør være mer opptatt av. Dette er faktisk et av områdene konkurransemyndighetene er mest tydelige på at vi har konkurranseskadelig aktivitet på. Vi er bekymret for at det i kampen om å sikre gode butikklokaler har oppstått en praksis der det benyttes klausuler eller servitutter på fast eiendom for å hindre at konkurrenter etablerer seg i det aktuelle markedet. Derfor vil regjeringen allerede før sommeren sende på høring forslag om å regulere dette.

Det fjerde tiltaket handler om å gi Konkurransetilsynet større muskler. Vi vil bl.a. se på om det er grunnlag for å regulere terskelen for når en aktør anses å ha en dominerende stilling i markedet. Alt dette varslet vi for en tid siden.

Som jeg også har nevnt tidligere, har jeg i vinter bedt Konkurransetilsynet vurdere om de har behov for nye virkemidler for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Det spurte jeg for øvrig konkurransedirektøren om før de nevnte representantforslagene ble fremmet i Stortinget. Som en oppfølging av dette har tilsynet nå i forrige uke foreslått et nytt fleksibelt verktøy for å kunne komme med bransjespesifikke konkurransefremmende tiltak. Det vil gjøre det mulig for tilsynet å gripe inn uten at de nødvendigvis må påvise at det foreligger en overtredelse av konkurransereglene. Det er ment å avhjelpe noen av utfordringene tilsynet står overfor når de skal håndheve konkurranseloven i dagligvaremarkedet. Det vil altså gi Konkurransetilsynet adgang til å treffe mer fleksible og målrettede tiltak enn i dag. Dette er selvsagt noe vi nå raskt skal vurdere. Vi fikk som sagt anbefalingen i forrige uke. Jeg tar sikte på å sende dette på høring så snart vi kan. Dette kan være både et supplement og et alternativ til andre reguleringer i markedet.

Nå har regjeringen en lang liste med tiltak vi skal følge opp, noen fra regjeringen selv og noen fra opposisjonen. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Stortinget for et godt samarbeid. Jeg tror vi kan få til nye grep i dagligvaremarkedet sammen. Det at vi har fått ulike forslag fra ulike partier, ser jeg bare på som en styrke, og jeg gleder meg til det videre samarbeidet med Stortinget for å få til en bedre konkurranse i dagligvaremarkedet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg er veldig glad for at statsråden nå engasjerer seg i dagligvarefeltet, og at han vil «vurdere» og «se på». Jeg er også veldig glad for at han for tre dager siden kom med et forslag – bedre sent enn aldri, som det vel heter. Men presseutspillet hvor han lanserte dette, er litt vanskelig å tolke, for det er veldig mange ord, og så er det ikke helt klart hva som faktisk skal skje. Verken Vestre eller Konkurransetilsynet har ment noe om hva som faktisk er problemene i markedet. Er det statsråden her foreslår, en gjeninnføring av den inngrepsbestemmelsen som vi hadde fram til 2004? Og hvis så, hva skal den, helt konkret, gripe inn i?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi skal komme tilbake til dette forslaget. Det er som sagt en bestilling fra oss til Konkurransetilsynet i vinter som vi fikk svar på i forrige uke, så vi må bruke litt tid på å sette oss inn i hva forslaget handler om. Men det er tiltak som bl.a. skal gi Konkurransetilsynet muligheten for mer proaktiv inngripen, også hvis de ikke kan påse at det er konkurranseskadelig aktivitet i hele verdikjeden. La oss f.eks. si at én aktør er fullstendig dominerende på kjeks og tannbørster, men ikke dominerende når en ser handlekurven under ett. Da vil Konkurransetilsynet med dagens hjemler ha vanskelig for å kunne gripe inn. Med en ny hjemmel vil de kunne ha muligheten for å gripe inn. Det kan også være andre tiltak som Konkurransetilsynet da kan innføre i deler av disse verdikjedene dersom det vil bidra til økt oppmerksomhet.

Jeg vil understreke at dette har vi jobbet med siden vi kom i regjering, og flere av de forslagene som Stortinget vedtar i dag, er initiativer fra regjeringen, så jeg synes vi alle kan være litt rause med hverandre.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det er for så vidt interessant at statsråden skal sette seg inn i eget forslag – det er jo fint at han skal det. Jeg ønsker for så vidt alle nye forslag for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet velkommen og synes det er fint. Hvis jeg forstår statsråden rett, skal altså Konkurransetilsynet kunne gripe inn tidligere dersom de oppdager det som de definerer som konkurranseskadelig atferd i markedet. Men hvem definerer det? For Konkurransetilsynet har vært ganske tydelig de siste ukene i denne prosessen og i denne debatten på at de ikke ser de utfordringene som et samlet storting ser. Jeg lurer på om statsråden kan fortelle meg om han mener konkurransen i markedet er god nok i dag.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Svaret på det vet representanten, for det har jeg sagt fra Stortingets talerstol mange ganger, at jeg er sterkt bekymret for situasjonen i dagligvaremarkedet. Det var også grunnen til at jeg ba konkurransedirektøren eksplisitt i vinter om å gjennomgå sin egen hjemmel og sitt eget mandat, for å vurdere nye tiltak. Vi har selv tatt initiativ til en rekke tiltak. Vi har fått nye ideer fra Konkurransetilsynet i forrige uke, og vi jobber nå – ja – med å gå gjennom det og sende dette på høring, slik at vi kan implementere det i lovgivningen.

Så har Konkurransetilsynet selv sagt at de er bekymret for situasjonen i dagligvaremarkedet. Da vi hadde dagligvareseminar i begynnelsen av mai – da jeg for øvrig registrerte at det var svært liten deltakelse fra Stortinget, selv om Stortinget var målgruppen for dette – redegjorde nettopp Konkurransetilsynet for tiltak de har iverksatt, hvordan de har årlige kontroller med dette, hvordan det er høyt oppe på deres politiske prioritering og agenda, og at de deler bekymringen. Men i likhet med Konkurransetilsynet er jeg opptatt av at vi gjør ting som virker, ikke ting som framstår symbolsk.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg kan tipse statsråden om at hvis han vil at Stortinget skal komme på seminarene hans, må han invitere litt mer enn halvannen uke i forveien.

Jeg er veldig glad for at statsråden er bekymret for situasjonen. Det har vi hørt mange ganger, og at vi trenger tiltak, har vi hørt mange ganger. Det er alle enige om. Men jeg klarer ikke å få tak i hva det er som er problemet i markedet, for det svarer ikke statsråden på. Helt konkret, hva er det som er utfordringen i markedet i dag?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er en lang rekke utfordringer med konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Hadde det vært én enkelt ting, hadde Konkurransetilsynet grepet inn for lenge siden – det vet også representanten. Men en av utfordringene er nok at terskelen er for høy for å gripe inn hvis det skulle være noe. Det er åpenbart en utfordring at det er tre aktører som er veldig store, og som i stor grad kontrollerer det vi har i handlekurven, og også kanskje hva dette skal koste. Det at det har vært så vanskelig for nye aktører å komme inn i dette markedet, er åpenbart en stor utfordring. Det at en del dominerende aktører har lagt så sterke begrensninger på næringsarealer at det nærmest er umulig for andre aktører å etablere seg selv etter at en butikkjede trekker seg ut, mener jeg er en helt urimelig måte å drive næringsvirksomhet på. Det er en uting som jeg vil til livs.

Alt dette har jeg også varslet tidligere i år at vi jobber med. Så det er en sum av ulike ting som må på plass, og det at vi nå kan senke terskelen for når Konkurransetilsynet griper inn, tror vi kan være et effektivt virkemiddel.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Mitt spørsmål knytter seg også til den pressemeldingen som kom fra NFD torsdag kveld, hvor det står:

«Tilsynet foreslår nå et verktøy som skal gjøre det mulig å treffe bransjespesifikke tiltak mot konkrete konkurranseutfordringer i markedene.»

Den pressemeldingen ble fulgt opp av en god sak på E24 fredag, med overskriften «Full forvirring om nytt konkurransetiltak», og at dette stadig var ukjent for dagligvaremarkedet etter en ringerunde fra E24.

Jeg skal innrømme at også jeg av og til har vanskelig for å forstå statsråden, men at hans eget departement har vanskelig for å forstå pressemeldingen fra eget departement, det var nytt. For nederst i saken kan vi lese at kommunikasjonsrådgiver i NFD «har brukt fredagen på å finne ut hva forslaget er og innebærer, uten så langt å komme tilbake med et svar».

Jeg trykket nettopp «refresh» på artikkelen, og det var fortsatt ikke kommet svar, så kanskje statsråden kan opplyse oss om hva forslaget faktisk er.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, det skal jeg gjerne gjøre en gang til.

I dag er det sånn at Konkurransetilsynet ikke kan gripe inn i alle tilfeller fordi det ikke foreligger brudd på forbudsbestemmelsene i konkurranseloven. Derfor har vi bedt Konkurransetilsynet om en vurdering av hvordan terskelen kan senkes for når de intervenerer. Det har nå Konkurransetilsynet i forrige uke kommet med forslag om: et mer offensivt proaktivt virkemiddel, der Konkurransetilsynet kan kreve avbøtende tiltak i deler av verdikjeden selv om konkurranseloven ikke er brutt. Det er ment å avhjelpe noen av de utfordringene tilsynet står overfor når de skal håndheve konkurranseloven.

Det vil gjøre det mulig å treffe mer fleksible og målrettede tiltak og avbøtende tiltak. Det kan f.eks. være at en bruskjede har en eksklusivitetsavtale med en dagligvareaktør, der det i dag ikke er mulig å gripe inn, men der en for å bedre konkurransesituasjonen generelt nå vil kreve at man også åpner for andre brusleverandører.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Takk for svaret.

Jeg synes fortsatt det er litt vanskelig å forstå, for er dette da et tiltak som helt spesifikt retter seg mot dagligvarebransjen, eller er dette et generelt virkemiddel som Konkurransetilsynet skal ha i alle mulige bransjer? Hvis det er det, er ikke dette et veldig konkret og målrettet virkemiddel mot akkurat det vi diskuterer og debatterer i salen i dag. Og hvis det eneste forslaget til forbedring er en helt generell endring i Konkurransetilsynets verktøyskrin som skal brukes på alle mulige bransjer, mener statsråden at det er tilstrekkelig for å bedre konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå har jeg altså gitt to konkrete eksempler på hvordan dette nye verktøyet kan brukes spesifikt i dagligvaremarkedet. Hvis representanten leser pressemeldingen – og representanten hadde også tilgang til Konkurransetilsynets rapport – vil han se at dette er ment som et generelt verktøy, men at det vil ha effekt i dagligvaremarkedet. Det kan også gjelde andre markeder.

Jeg vil også understreke at dette bare er ett av mange tiltak som er i gang. Vi har satt i gang utredning av EMV og vertikal integrasjon, vi har satt i gang arbeidet med å se på ulike skisser til regulering av prisdifferensiering. Før sommeren sender vi ut på høring forslag til å komme disse negative servituttene til livs, som gjør det enklere å etablere seg. Vi har allerede innhentet fagkunnskap fra andre land og nye alternative stemmer.

Jeg har alle intensjoner om også å følge opp de forslagene som nå kommer fra et samlet storting. Men det er altså ikke én enkel løsning som vil ta oss videre, det er summen av virkemidler som her er viktig.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg er veldig einig med statsråden i at her er det veldig mange ulike typar tiltak, og det vitnar eigentleg om at daglegvarebransjen er ei omfattande næring som grip inn i mange sektorar i samfunnet, og som er avgjerande anten det er for industri, jordbruk, primærnæringane eller distriktspolitikk osv. Det som har vore eit av kjenneteikna ved daglegvarebransjen dei siste 20 åra, har vore framveksten og omfanget av eigne merkevarer, der eigne merkevarer har gått frå å ha beskjedne 2–3 pst. av andelen matvarer som blir selde, til no å ha ein betydeleg andel. Hadde dei eigne merkevarene vore ein eigen leverandør, ville det ha vore den største i heile landet. Effekten dette har på mange samfunnsområde, er stor, men dersom ein isolerer dette til daglegvarehandelen, har det ein stor negativ effekt, er vår påstand i SV. Når tenkjer statsråden at Stortinget vil få eit saksgrunnlag til å fatte vedtak?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi tar sikte på å komme tilbake til en rekke av disse tiltakene allerede i høst. Når det gjelder utredning og vurdering – ikke bare av egne merkevarer, men jeg er også opptatt av å se på vertikal integrasjon som sådan – er det arbeidet allerede satt i gang. Der kan vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Så vil jeg si at jeg ikke deler representantens unisone virkelighetsbeskrivelse av at egne merkevarer ensidig har negative konsekvenser. Jeg tror vi skal være så åpne og ærlige å si at dette har vi for lite kunnskap om. Når en spør aktørene i dagligvarebransjen, også de små som gjerne vil ha større andeler og vil komme inn på markedet, er det flere av dem som peker på at dette kan ha ulike sider. Egne merkevarer kan bidra til mer mangfold gjennom at det kommer flere produkter på markedet, men det kan også bidra til at de store dagligvareaktørene sikrer seg en større del av verdikjeden. Så her er det viktig at vi skaffer mer kunnskap før vi eventuelt gjør dyptgripende og inngripende tiltak.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Til protokollen i alle fall: Det blir påstått at vi har ein unison motstand mot eigne merkevarer. Det er ikkje riktig. Vi i SV anerkjenner også eigne merkevarer som eit viktig bidrag på nokre område. Det som er problemet, er når det får det omfanget som det har i dag, der eigne merkevarer inngår i strategiar for å presse ut andre merkevarer. Vi ser også ein tendens til at eigne merkevarer i større grad blir produserte i andre land, tar utgangspunkt i andre produkt enn norskproduserte varer, og dermed undergrev grunnlaget for bl.a. norsk jordbrukspolitikk og sjølvforsyning, som jo er eit vesentleg og viktig poeng i desse tider. Så eg vil berre åtvare statsråden mot å gjere det til ei altomfattande beskriving av SVs politikk. Det er omfanget, ikkje sjølve fenomenet som er problemet.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er litt mer enn det. Nå sier representanten at egne merkevarer skader norskproduserte varer og norske landbruksprodukter. Men jeg har møtt norske aktører innenfor landbruket som er så små, og som driver med en såpass nisjepreget produksjon at de ikke har apparat til å lage sine egne merkevarer, med alle de kravene det innebærer i dag for å komme inn i de store kjedene. Det er eksempler i dag på at små gårdsbruk, med lokalprodusert økologisk mat, familiedrevne bruk, som vi alle sammen heier på, har en mulighet til å komme seg inn hos dagligvareaktørene fordi de kan inngå i egne merkevarer.

Så sier ikke jeg at egne merkevarer nødvendigvis er bra. Det er derfor jeg, før dette kommer til Stortinget, har satt i gang et arbeid med å utrede effekten av egne merkevarer. Det kan godt hende at det har gått for langt, og at det samlet sett er flere negative sider enn positive sider, men dette må vi finne ut mer av før vi eventuelt gjør inngripende tiltak som kan ha motsatt effekt av det vi forsøker å få til.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Karianne B. Bråthen (A) []: Mat er noe av det viktigste i folks liv, og det handler om noe av det mest basale av hva vi mennesker trenger. De siste ti årene har det vært ekstremt lønnsomt å drive matbutikker her i landet. Noen tjener seg altså rike på at vi handler mat.

Om to uker skal vi behandle jordbruksoppgjøret. Der setter staten målpris på hva mange jordbruksprodukter skal koste. I Norge har kontroll av matvarepriser vært viktig, og det har det vært siden etterkrigsårene. Dette gjorde vi fordi vi mente at noen få ikke skulle tjene seg rike på at vanlige familier trengte mat, i en tid der det var mangel på mat og stor fattigdom.

Jordbruksavtalen har tjent oss godt siden den gangen. Der vi nå ser at prisene på mange matvarer skyter i været i land i Europa, ser vi ikke den samme ekstreme prisøkningen i Norge. Likevel ser vi at noen få kjeder tjener milliarder på at du og jeg handler brød, melk og middag. Utgangspunktet for at staten gikk inn for å regulere jordbruket og bøndene – er det egentlig der? Er det noen andre som tjener seg rike?

Vi vil at en større del av ressursene i verdikjeden for mat skal gå til bøndene, næringsmiddelindustrien og forbrukeren. Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av situasjonen i det norske dagligvaremarkedet, og helt siden den forrige rød-grønne regjeringen startet arbeidet med meldingen om dette, har vi vist at det er en sak vi tar på det største alvor. Det er gledelig å se at også partiene på høyresiden har fått øynene opp for at det kan være svakheter i det frie markedet. Så må jeg kommentere at det ikke er rart at Venstre får gjennomslag for sitt vedtak. Det er jo allerede saker som er til behandling, som er satt i verk.

Så vil jeg rose næringsministeren for å være på, for å ta tak i disse problemstillingene, og for at han har lansert en rekke kraftfulle tiltak. I dag gir Stortinget sin tilslutning til mange av disse tiltakene.

Vi snakker mye om pris og at det skal være billigst mulig, men debatten i dag viser at det er bred tverrpolitisk enighet om at konkurransen i dagligvaremarkedet må bli sunnere, friere og mer bærekraftig.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Markedet for norsk dagligvarehandel har endret seg mye de siste årene. Økt internettsalg, ny teknologi i detaljhandelen og aktører i bevegelse over tradisjonelle bransjegrenser er utviklingstrekk vi kjenner fra de siste årene. Det er en utvikling og en endring som vil fortsette å skyte fart i årene som kommer.

For den norske matprodusenten, og spesielt for den norske bonden, er det avgjørende med en velfungerende og ryddig verdikjede på veien til forbrukerne. Derfor mener jeg det er viktig med tiltak i dagligvaresektoren som hindrer dominans, og som legger bedre til rette for en balansert og rettferdig konkurranse.

Det er en rekke offentlige utredninger de siste årene som framhever at makten i verdikjeden er forskjøvet bort fra bonden og matindustrien og over til tre dagligvarekjeder. Disse tre kontrollerer en stadig større del av varestrømmene gjennom egne merkevarer og industri. I tillegg kontrolleres markedet innenfor storhusholdning, kiosk og bensinstasjoner i sterkere grad av de samme kjedene.

Jeg ser i enkelte av høringsinnspillene som komiteen har fått, at den sterke vertikale integrasjonen på enkelte områder beskrives som en sylinder framfor en verdikjede. På grøntsiden er det i hovedsak to slike sylindre, siden Bama står for innkjøp av norske varer og import for både Norgesgruppen og Rema.

I dagligvaremeldingen i 2020 ble det lansert gode tiltak som ble forsterket med merknader her i Stortinget. Nå mener jeg det er klart for handling – hvis ikke kan skjevhet i verdikjeden undergrave de politiske rammevilkårene som landbrukspolitikken legger opp til. Cirka en tredjedel av bondens inntekt kommer fra markedet. Derfor er det avgjørende for norsk matproduksjon at markedet fungerer for å sikre inntekt til bonden.

Det kan ikke være slik at det er dagligvarekjedene som avgjør hvor i landet vi skal ha landbruk, eller hva som skal produseres hvor. Verdien ved å ha et norsk landbruk over hele landet er avgjørende. Bondens totale inntekt er et middel for norsk matsikkerhet og beredskap. Derfor må landbruksnæringen sikres en tydelig og rettmessig plass i verdikjeden. Det er en viktig del av debatten, spesielt i lys av den svært krevende situasjonen som verden står overfor i dag.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Takk for en god debatt. Jeg noterer at det er stor grad av enighet mellom de ulike partiene i saken, og det er nok et godt utgangspunkt for videre progresjon i arbeidet.

Så skal jeg medgi at det på et par punkter i løpet av debatten rant meg i hu et ordtak som moren min har sagt til meg flere ganger, og det var: Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet. Det var nesten så det hørtes ut som at hvis det ikke hadde vært for noen representanter her, hadde det knapt skjedd noe som helst i dagligvarebransjen.

Realiteten er nok at dette har vært en satsing for Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen hele tiden, det har vært et viktig punkt allerede før regjeringen tiltrådte – det er nedfelt i Hurdalsplattformen – og det har vært en rekke initiativ som er lansert av Nærings- og fiskeridepartementet for lengst. Helt overraskende er det nok ikke at det er stor enighet rundt saker som det er varslet at man kommer med.

Så noterer jeg at retorikken nok er justert noe ned på et par uker hos en del – Høyre snakker om moderate grep, og at opposisjonen har valgt å være forsiktig. Det er nok en forholdsvis riktig oppsummering av forslagene som nå er fremmet.

Igjen: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har noen forslag som på visse områder går lenger, og vi håper at litt mer progressive partier kan bidra til flertall for de forslagene. Uansett er det enighet om mye i denne salen, og det er et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Til slutt har jeg lyst til å arrestere et par unøyaktigheter som jeg har notert meg i debatten. Representanten Bjørnstad snakket om at flere har snakket om sendrektighet fra forrige regjering. Den eneste jeg har notert meg som har snakket om det, er representanten Bjørnstad selv. Ingen andre i posisjonen har snakket om det så langt jeg har fått med meg. Den forrige regjeringen satt ikke bare fra dagligvaremeldingen kom til man gikk av, de satt altså i åtte år.

Representanten Bjørlo sa at undertegnede har kritisert opposisjonen. Da tror jeg representanten Bjørlo forveksler meg med en kollega. Jeg har hele tiden vært positiv til at opposisjonen har engasjert seg i saken. Og igjen: Jeg er glad for at vi har et felles utgangspunkt i saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se tirsdag 31. mai