Stortinget - Møte tirsdag den 24. mai 2022

Dato: 24.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 308 L (2021–2022), jf. Prop. 62 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:33:40]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i naturskadeforsikringsloven mv. (etablering av naturskadekapital i Norsk Naturskadepool mv.) (Innst. 308 L (2021–2022), jf. Prop. 62 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke medlemmene i komiteen og komitésekretæren for samarbeidet ved behandlingen av denne saken. Jeg vil også takke høringsinstansene, som har bidratt med viktige og konstruktive innspill.

Ting som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av en annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes en naturulykke. Norge har i dag har to ordninger for dekning av økonomisk tap ved naturskade. Ordningene er ment å utfylle hverandre. Det overordnede formålet med naturskadeordningene er å sørge for at skadelidte mottar et økonomisk oppgjør etter at en naturskade har inntruffet. Forsikringsselskaper som erstatter naturskade, skal være medlemmer av en felles skadepool. Denne er i dag regulert gjennom forskrift.

Bakgrunnen for lovforslaget er at enkelte sider ved naturskadeforsikringsordningen har vært kritisert. Fra forsikringskundesiden har det blitt pekt på at naturskadeforsikringspremien over tid har vært for høy, og at forsikringsselskapene dermed har bygget opp betydelig naturskadekapital i sine selskaper, i strid med forutsetningene for ordningen. Komiteen viser også til at det innad i forsikringsnæringen har blitt rettet kritikk mot organiseringen av ordningen og de økonomiske forholdene.

Det har blitt avholdt høring i saken, hvor flere høringsinstanser har deltatt. Flere av aktørene som deltok på høringen, mente at framtidige premier ville øke, andre mente at de ville minske, mens Forbrukerrådet mente at de ville ligge fast. I tillegg til denne usikkerheten satte flere høringsinstanser spørsmålstegn ved om saken er godt nok utredet, både knyttet til forutsigbarhet for næringen og knyttet til vurdering av klima- og naturskaderisiko og forebygging og tilpassing opp mot dette.

Stortinget har et stort ansvar for at vedtakene fattes med alle fakta og argumenter på bordet, og regjeringen har ansvar for at lovforslagene er godt utredet og grundig belyst fra alle innfallsvinkler. Komiteens flertalls tilrådning er at naturskadeforsikringsloven sendes tilbake til regjeringen.

I proposisjonen fremmes det også forslag til rettelser i andre lover. Dette er endringer som kun er av teknisk art, og som gjøres for å rette opp i inkurier. Disse forslagene er bare omtalt i merknadene til de enkelte bestemmelsene i proposisjonen. Komiteen har ingen merknader til disse endringene og støtter forslagene.

Jeg legger til grunn at forslagsstillerne og hvert av de andre partiene vil redegjøre for sitt syn i saken. Jeg går dermed over på mitt innlegg.

Det kan ikke lenger være noen tvil om at menneskeskapte klimaendringer er ekte, og at de påvirker oss. De påvirker oss i form av økt ekstremvær, flom, ras, storm mv. Enkelte steder i landet er mer utsatt for naturulykker enn andre, noe som igjen påvirker boliger, infrastruktur og tingene våre. Natur- og værskader har de siste ti årene ført til erstatninger på over 28 mrd. kr for bygninger og innbo.

I min kystnære hjemby, Mandal, påvirkes vi av flom. Jeg skjønner at jeg ikke helt kan sammenligne det med andre steder hvor naturkonsekvensene kanskje er enda større, men like fullt er det en del av klimaendringene som vi ser i praksis. For et par år siden fikk jeg hjelp av kommunen til å merke opp hvor høy vannstanden kommer til å være ved neste 200-årsflom. Etter beregninger fra NVE betyr det for Mandal at mens man i 2004 ventet at en 200-årsflom ville bety 1,8 meter høyere vannstand ved bybroa, er den nå beregnet til 2,7 meter. Det er forskjellen på bare 18 år.

Klimaendringene fører til flere og mer omfattende naturskader. Venstre mener at det ikke er tatt stor nok høyde for framtidig klimarisiko i regjeringens forslag til ny naturskadeforsikringslov, og at det ikke er godt nok utredet, også knyttet til insentiver for klimatilpasning og forebygging.

Beboelige områder er viktige. Naturskadeforsikringsordningen er solidarisk for privatpersoner og bedrifter ved at premien er lik uansett hvor i landet man bor. Dermed er det et viktig virkemiddel for å sørge for at man kan bo og drive næringsvirksomhet i hele landet. Derfor mener jeg at vi gjennom lovverket må legge til rette for det.

Venstre stemmer derfor for komiteens innstilling om at lovproposisjonen må sendes tilbake til regjeringen for nærmere utredning av klima- og miljørisiko, og for det løse forslaget fra Rødt.

Odd Harald Hovland (A) []: Saka og proposisjonen er ei oppfølging av NOU 2019: 4, Organisering av naturskadeforsikring – Om Norsk Naturskadepool. Proposisjonen følgjer opp forslag til endringar i naturskadeforsikringsordninga, som vart fremja av eit fleirtal i det nedsette utvalet. Utvalet vart nedsett og fekk mandatet sitt av Solberg-regjeringa.

Utfordringane ved organiseringa av naturskadeforsikringsordninga og dei økonomiske sidene ved ho har vorte belyste gjennom fleire tidlegare evalueringar av ordninga og no seinast gjennom arbeidet til eit breitt samansett offentleg lovutval, medrekna relevante menneskerettslege og EØS-rettslege problemstillingar. Forslaget er godt greidd ut, og det ligg no føre eit forslag til behandling som det er all grunn til å gå vidare med.

Forslaget vil bidra til å sikre at naturskadekapitalen som vert bygd opp, og ikkje minst avkastninga som vert generert, faktisk vert brukt til å dekkje naturskadar. Avkastninga går i dag rett til forsikringsselskapa, mens det med lovforslaget vil verte slik at avkastninga på naturskadekapitalen vil inngå i det nye, felles naturskadefondet. Det vil etter vårt syn kome forsikringskundane til gode.

Finans Norge og dei meir etablerte forsikringsselskapa med betydeleg naturskadekapital har søkt å avgrense betydinga av den konkurransefordelen naturskadekapitalen utgjer, gjennom å hevde at han er vesentleg lågare enn det departementet og fleirtalet i det nedsette utvalet har lagt til grunn. Dette vert gjort gjennom å presentere ein alternativ måte å berekne naturskadekapitalen i selskapa på, ein metode som fleirtalet i det nedsette utvalet, departementet og Finanstilsynet meiner er feil.

Det er brei einigheit om at naturskadeforsikringsordninga fungerer godt for allmenta og forsikringskundane og sikrar god kriseberedskap ved naturskadar. Det er viktig å understreke at det ikkje er føreslått grunnleggjande endringar i ordninga. For forsikringskundane vil ordninga fortsetje akkurat som i dag. Målet er å gjere ordninga betre for kundane og meir rettferdig.

Eg vil understreke at skadeførebygging knytt til naturskadar er viktig, og at me er opptekne av dette. Denne saka handlar likevel ikkje om skadeførebygging, men har eit anna innhald og føremål. Det er ingen motstrid mellom å følgje opp dette lovforslaget og å arbeide vidare med førebygging og god kriseberedskap òg i framtida. Føremålet med lovforslaget er å imøtekome det som er vurdert som ein rettmessig kritikk knytt til enkelte avgrensa sider ved ordninga. Samtidig ser me behovet for å sjå nærmare på utfordringane knytt til naturskadar som følgje av klimaendringar. Dette er noko me må ta omsyn til og utforme tiltak for.

Solidaritetsprinsippet er ein av dei viktigaste grunnane til at naturskadeforsikringsordninga fungerer så godt som ho gjer, og sikrar at alle som eig fast eigedom i Noreg, har tilgang til naturskadeforsikring til ein rimeleg pris. Me ser likevel at det kan vere grunn til å sjå på om naturskadeforsikringsordninga kan innrettast på ein sånn måte at ho betre varetar omsynet til førebygging.

På den bakgrunnen har Arbeidarpartiet og Senterpartiet eit forslag der vi ber regjeringa om å «innrette naturskadeforsikringsordningen slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging, men likevel slik at dette ikke går på bekostning av prinsippet om en solidarisk og lik premiefastsettelse for forsikringskunder i hele landet». Me er altså eit mindretal i komiteen som òg går inn for å gjere dei endringane som ligg i proposisjonen. Dermed tek eg opp forslaga nr. 1 og 2, frå mindretalet.

Presidenten: Representanten Odd Harald Hovland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Else Marie Rødby (Sp) []: Som nevnt av foregående representant er det bred enighet om at naturskadeforsikringsordningen på mange måter fungerer godt, og at den sikrer god kriseberedskap ved naturskader. Det er likevel slik at enkelte sider ved ordningen over tid har vært gjenstand for kritikk, noe som særlig handler om at naturskadeforsikringspremien har vært satt for høyt over tid, og at de etablerte forsikringsselskapene som har vært lenge i dette markedet, med det har opparbeidet seg en betydelig naturskadekapital. Dette utgjør en konkurranseulempe for nye forsikringsselskaper i markedet og selskaper i vekst. En annen side av dette er hensynet til forbrukerne, altså kundene – folks tilgang på rimelige og gode forsikringsprodukter, som også er viktig i denne sammenheng.

Som det er nevnt: Det var Solberg-regjeringen som satte ned utvalget som leverte NOU 2019: 4 om organisering av norsk naturskadeforsikring. Det var også Solberg-regjeringen som utarbeidet mandatet for arbeidet. Det er grunn til å understreke at det store flertall, med unntak av Finans Norges representant, fant sammen om forslagene som danner utgangspunktet for denne loven. At denne saken ikke har vært tilstrekkelig utredet, slik komiteens flertall har lagt til grunn i innstillingen, er med respekt å melde en litt underlig påstand. Saken har – som representanten Hovland også redegjorde for – vært gjenstand for bred behandling, og den har også vært på høring i to omganger før den nå kom til Stortinget. Den er altså en direkte oppfølging av arbeid og anbefalinger som ble gitt av utvalget som utarbeidet NOU-en.

Flertallet i komiteen legger videre til grunn at det særlig er framtidig klimarisiko og naturskader som burde vært utredet. Da er det i så fall litt nye toner fra de tidligere regjeringspartiene, som holdt en hånd over denne saken helt fram til oktober i fjor. Klima- og forebyggingsaspektet har hele tiden ligget utenfor mandatet som ble gitt av Solberg-regjeringen til utvalget som leverte NOU-en. Det er fullt mulig å håndtere dette spørsmålet på en forsvarlig måte i etterkant, selv om loven skulle bli vedtatt. Det store forskriftsarbeidet som regjeringen vil måtte gjøre dersom loven vedtas, gir gode muligheter for å bygge inn insentiver for klimatilpasning i ordningen.

Naturskadeforsikringen er bygget på et solidaritetsprinsipp, og det er en av årsakene til at den fungerer så bra som den gjør. Det er derfor lagt inn et forslag – som referert fra representanten Hovland – som bør ivareta hensynet til forebyggingsperspektivet på en god måte, slik komiteens flertall har vært opptatt av.

Sakens kjerne er at ordningen i dag gir de etablerte forsikringsselskapene – som hadde store markedsandeler i en tid hvor premiene var høye og utbetalingene lave – en stor konkurransefordel. NOU 2019: 4 peker på at dette har ført til at de fire største forsikringsselskapene sitter med 65 pst. av markedet og hele 90 pst. av kapitalen i ordningen. Det denne saken handler om, er om avkastningen på opptjent naturskadekapital bør tilfalle kundene gjennom kapitaloppbygging gjennom skadepoolen i den foreslåtte ordningen, eller om den skal tilfalle forsikringsselskapene. Dette er snakk om penger du og jeg har betalt inn til en lovpålagt ordning, og som deretter brukes av forsikringsselskapene til å skape utbytte for eierne sine. Grunngrepet i lovforslaget er altså å flytte kapital som tidligere har gått til selskapene, over i en ordning forvaltet av det offentlige hvor avkastningen kommer folk til gode. At dette har ført til motstand mot lovforslaget, særlig fra forsikringsselskapene, som nevnt, er for så vidt like forutsigbart som det er forståelig. Derfor sto Finans Norge – med de fire store forsikringsselskapene i ryggen – alene i et mindretall i NOU 2019: 4 når det gjaldt punktene om framtidig finansiering av naturskadekapitalen. Derfor argumenterer de naturlig nok mot loven nå. Det er noe vi folkevalgte må klare å se forbi.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har som mål å utjevne geografiske og sosiale forskjeller mellom folk i Norge. Denne lovendringen er et steg på den veien, hvor vi flytter penger fra store private selskaper til det offentlige og til fellesskapet. Jeg håper fortsatt på et flertall for regjeringens forslag, slik at vi som forsikringskunder i framtiden kan få litt mer igjen for hver krone vi betaler inn i naturskadeordningen.

Sveinung Stensland (H) []: Representanten Rødby sa i sitt innlegg at den forrige regjeringen holdt sin hånd over denne saken frem til oktober i fjor. Ja, den holdt sin hånd over denne saken i en sånn grad at den aldri ble fremmet. Det var heller ikke uttrykk for noe særlig politisk behandling av den forrige regjeringen. Dette er en sak som er fremmet av sittende regjering, basert på en NOU der det var en viss uenighet om det. Så er det nå Stortinget skal ta stilling til om vi skal vedta denne lovendringen. Det må jeg få si at jeg reagerer litt på: Selv om dette utvalget ble nedsatt av den forrige regjeringen, er det nå vi har saken til behandling. Det er nå vi folkevalgte har anledning til å diskutere denne saken, og det er i dag vi skal ta stilling til om denne loven skal vedtas. Da er det helt irrelevant hvem som satt i regjering i fjor.

Det gleder meg at den samme representanten peker på forskriftsarbeidet, for noe av det jeg mener er svakt i denne saken, er at det står at forskriftene ikke trenger å sendes på høring fordi de er så nøye utredet i NOU-en. Jeg håper virkelig det er et signal om at forskriften skal på høring likevel, hvis dette blir vedtatt. Det kan jo statsråden få lov til å bekrefte etterpå.

Det som var hovedtemaet i høringen, sånn jeg ser det, var følgende: Blir det bedre for forsikringskundene? Blir det rimeligere for forsikringskundene? Får vi en mer fleksibel ordning for forsikringskundene? Det var det jeg var opptatt av, og det var ganske delte meninger om alle disse tingene. Representanten fra selskapet Fremtind, som jo har mange kunder, sa at hvis denne endringen kom, ville de ikke være i stand til å håndtere masseskader, som på Gjerdrum, på en like god måte som de har gjort. Distriktsargumentet som kommer, forstår jeg heller ikke, for en av de tingene som ble fremført i høringen, var at det som er bra med ordningen i dag, er at denne virker veldig godt i hele landet.

Så blir det lagt veldig vekt på at Finans Norge er imot dette. Det gjelder ikke bare Finans Norge. Det var faktisk alle som kom til høring, unntatt representanten fra de minste forsikringsselskapene. Og så var det Forbrukerrådet, eller hvem det var, som ikke engang kunne svare på hvordan dette vil slå ut for kunden. Alle som kom på den høringen, var kritiske. Jeg har vært på Stortinget i ni år, og jeg har aldri hørt en sak bli så sablet ned i stortingshøringen. Så det er ikke sånn at Finans Norge står alene her.

Da står vi igjen med en sak vi mener er for dårlig utredet. Klimarisikoen er for lite ivaretatt. Det har skjedd veldig mye fra NOU-en ble lagt frem, til saken ble fremmet, og da er det ansvarlige vi kan gjøre som folkevalgt forsamling, å sende den tilbake.

Jeg må si at jeg er overrasket over hvor lite ydmyke regjeringspartiene er overfor innspillene som er kommet under stortingsbehandlingen. Stortinget er ikke et ekspedisjonskontor. Stortinget er et sted hvor vi skal diskutere realiteten i de endringene som vi vedtar, og jeg vil bli litt lei meg på vegne av forsikringskundene i Norge hvis dette blir vedtatt med en så slapp behandling i Stortinget.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Hver eneste representant som har vært oppe på denne talerstol i løpet av denne debatten – så langt, i hvert fall – har ikke gjort noe annet enn å skryte av den norske naturskadeordningen fordi den har tjent oss godt, den har fungert bra, den har tjent forsikringskundene, og opplevelsen er også at de som har levert tjenestene på den andre siden, skryter av den samme ordningen. Så vi har en god naturskadeordning. Det høres bra ut å kunne slå fast.

Det er derfor litt underlig at man er så opptatt av å gjøre endringer i den samme naturskadeordningen raskt og basert på det som ifølge flere er dårlig utredning. Ja, det er riktig, det lå en NOU til grunn, men det betyr ikke nødvendigvis at man har oversikt over hvordan dette vil slå ut i praksis. Og det er helt riktig, som Høyres representant påpekte i forrige innlegg, at det kom sterke innvendinger i høringen justiskomiteen gjennomførte – veldig sterke innvendinger og mange sterke innvendinger. Og det er litt uvanlig at det er såpass ensidig som jeg opplevde at det var i den høringen. Når vi vet at vi har en god ordning, og det advares om at det er uforutsigbart og kan få utilsiktede konsekvenser å vedta den proposisjonen som regjeringen har lagt fram for Stortinget, da er det svært vanskelig, mener jeg – og det bør være vanskelig – for enhver stortingsrepresentant å vedta disse endringene.

Det er flere ting man kan stille spørsmål om. Én ting er at vi har en økning i antall naturskadehendelser – av ulike årsaker – og at man da, samtidig som man opplever det, altså skal bygge ned naturskadekapitalen. Det gjøres et poeng av at Finans Norge mente det, men det var ikke bare Finans Norge: Stort sett alle de større aktørene i forsikringsbransjen advarte mot at denne proposisjonen skal vedtas. Da er det Stortingets rolle å utvise den ansvarlighet at man sender proposisjonen tilbake til regjeringen og ber regjeringen vurdere det nærmere før man eventuelt kommer med andre forslag til Stortinget, eventuelt en ny proposisjon. Da kan man ta med seg de forslagene som de samme regjeringspartiene fremmer i forbindelse med denne saken, dra det inn og vurdere om man skal justere ned naturskadekapitalen, vurdere om den nye organiseringen er hensiktsmessig og fungerer for næringen. Da er det vår oppgave å sende den tilbake.

Så hører jeg at det er en diskusjon rundt hva regjeringen gjorde i forrige periode, og at man prøver å gjøre et poeng av at det var en NOU som var nedsatt og utarbeidet under den forrige regjeringen. Men det som ser rart ut i denne saken, er at man forsøker å løse et problem jeg ikke opplever det har vært reist en politisk problembeskrivelse av. For meg ser det ut som om dette er en sak som har oppstått gjennom byråkratiet, gjennom saksbehandlere i departementet, uten at det har vært noen politisk styring rundt det. Da har jeg en viss forståelse for at forrige regjering ikke ønsket å fremme denne proposisjonen, men det stiller enda større spørsmål ved hvorfor den sittende regjeringen valgte å fremme denne proposisjonen.

Men uansett: Jeg håper konklusjonen blir at den sendes tilbake, og at vi en gang i fremtiden kanskje får en bedre utredet sak hvor man også har større enighet om forståelsen av hva man eventuelt vedtar, og at man da også kan gjennomføre en høring, at man ønsker disse forandringene og ikke bare sabler det ned, slik jeg opplevde at man gjorde i høringen til justiskomiteen.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Vi lever i et langstrakt land med mye natur og krevende klima. Det vi vet, er at været blir villere og våtere – og det som en konsekvens av klimaendringene. Da trenger vi systemer og forsikringsordninger som tilstrekkelig ivaretar dem som blir utsatt for en naturkatastrofe, og sørger for at det skjer på en effektiv måte. Vi trenger systemer som stimulerer til klimatilpasning og sikrer insentiver til å forebygge naturskader.

Dagens ordning med naturskadeforsikring er ikke perfekt, og det er gode grunner for at man må se på oppdateringer av ordningen. Men når vi vet at været blir villere og våtere, er det et stort hull i lovarbeidet at klimarisiko ikke var et tema i proposisjonen. Selv om det opprinnelige mandatet til utvalget ikke fokuserte på dette, har det skjedd veldig mye de siste årene på området for klimaet og forebygging, og nettopp derfor er behovet sterkere i dag for at dette må inn i et helhetlig lovforslag, når regjeringen da først fremmet et slikt forslag.

Representanter fra regjeringspartiene har stått på talerstolen og sagt at dette er godt utredet. Man kan spørre seg om vi var til stede i den samme høringen, der alle aktørene, med ett unntak, advarte mot å vedta denne loven. Lovforslaget fikk sterk kritikk i høringen av en rekke aktører. Høringsinstansene påpekte manglende konsekvensutredninger og svakheten i at det er uenigheter i premissene og faktagrunnlaget som ligger til grunn for dette lovforslaget. Dette gjelder også aktører som har spilt inn i skriftlige høringer, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Huseiernes Landsforbund, Regelrådet og LO.

Det er mange argumenter for hvorfor vi bør oppdatere naturskadeforsikringen i Norge, men det er prematurt å gjøre en stor omlegging uten at man har tatt inn over seg klimarisikoaspektet. I likhet med f.eks. LO mener vi at en fornyelse av naturskadeordningen må inneholde insentiver til økt bruk av ressurser for klimatilpassing og skadeforebygging, og LO sier at en kan ikke se at dette er ivaretatt i den ordningen som nå foreslås.

I likhet med en rekke aktører, som bl.a. LO, ber vi om at forslaget sendes tilbake for bearbeiding av faktaunderlaget, og at det gjennomføres en konsekvensutredning av selskapets håndtering av naturskadesituasjoner. Representanten fra Arbeiderpartiet sa at det har kommet kritikk av deler av ordningen. Det er ikke bare deler av ordningen det har kommet kritikk av. Det har kommet kritikk av hele ordningen. Det er stor uenighet om hvordan denne ordningen faktisk vil slå ut for forbrukere i Norge. Man er uenig om det vil bli dyrere, om det vil koste det samme som i dag, eller om det vil bli billigere.

Så er det uenighet og stor kritikk av at man ikke tar inn over seg klimaproblemet, og vi har en regjering som, så vidt jeg vet, mener at klimaproblemet er vår tids aller største utfordring. De skriver i merknadene at det kan være behov for å se på dette, uten at det nevnes ett eneste tiltak på hvordan man ønsker å arbeide videre med dette. Vi skal bare gi en blankofullmakt til at dette er i trygge hender hos regjeringen. Det er ikke godt nok. Derfor støtter vi, i likhet med mange i høringen, at dette lovforslaget sendes tilbake og sikrer at man får en skikkelig vurdering av klima og naturrisiko, sånn at det får den oppmerksomheten det fortjener.

Så vil jeg si at Rødt har fremmet et verbalforslag som ivaretar intensjonen bedre enn det som ligger inne fra regjeringen, så det ønsker vi subsidiært å støtte.

Tobias Drevland Lund (R) []: Rødt støtter lovforslaget i Prop. 62 L. Vi mener at det er på høy tid at vi får et nytt naturskadefond, som er under offentlig eie og kontroll. Dette er jo fellesskapets midler og bør avsettes i et eget fond, ikke midler som bør settes av til å styrke bunnlinja til de store forsikringsselskapene i markedet.

Det er derimot ingen tvil om at klimautfordringene, som kommer til å øke raskt framover, må sikres på en god måte. Vi mener likevel at det ikke er grunn til å utsette loven i påvente av en enda lengre utredningsrunde, som kan forsinke en ny lov i enda flere år. Lovendringene i forslaget handler om å flytte forsikringskundenes penger og avkastning av disse til en naturskadepool som forvaltes av fellesskapet, og vekk fra forsikringsselskapene. Disse midlene er øremerket naturskader, og det er på høy tid at dette fondet blir en realitet, som også er styrt av det offentlige, men at vi også må inkludere klima- og miljøaspektene i den nye naturskadelovgivningen.

Avslutningsvis vil jeg derfor vise til det løse forslaget, nr. 3, der Rødt fremmer forslag om at regjeringen må utrede klimaspørsmålet i naturskadeforsikringsloven og «komme tilbake til Stortinget innenfor rimelig tid». Dette mener vi vil både ivareta klimaspørsmålet og sikre at fellesskapets midler for framtiden forvaltes av fellesskapet, ikke de store forsikringsselskapene.

Presidenten: Representanten Tobias Drevland Lund har teke opp det forslaget han viste til.

Statsråd Emilie Mehl []: I motsetning til hva man kan få inntrykk av gjennom å høre på debatten, og særlig flertallet i justiskomiteen, handler dette forslaget om hvordan vi skal forvalte overskuddet i naturskadeforsikringsordningen framover – og om hvordan den naturskadekapitalen som de store og etablerte forsikringsselskapene allerede har opparbeidet seg over tid fordi de har tatt for høye premier fra forsikringskundene, skal forvaltes.

I forskriften om instruks for Norsk Naturskadepool forutsettes det at ordningen ikke skal gå med overskudd. Til tross for det har forsikringsselskapene i flere tiår tatt så høye naturskadeforsikringspremier at den samlede naturskadekapitalen i selskapene i dag er på godt over 8 mrd. kr. Forsikringskundene, private og næringsdrivende har altså betalt over 8 mrd. kr for mye.

I dag, med den fortsatte ordningen som justiskomiteens flertall går inn for, tilfaller dette beløpet forsikringsselskapene. Regjeringens forslag om å opprette et fond vil sikre at overskuddet i ordningen, og dermed også avkastningen, faktisk blir brukt til å dekke naturskader – til beste for forsikringskundene. I tillegg vil den foreslåtte overgangsordningen bidra til mer likeverdige konkurransevilkår mellom forsikringsselskapene.

Jeg synes det er underlig at flertallet i justiskomiteen dessverre har gitt etter for de økonomiske interessene til de store og etablerte forsikringsselskapene. Det er ikke overraskende at disse selskapene ønsker å beholde ordningen slik den er i dag. Hensynet til utfordrerselskaper som har en stor konkurranseulempe, og til forsikringskundene som har betalt for høye premier, har flertallet sett helt bort fra.

Flertallet i komiteen har reist spørsmål ved om det er klokt å endre dagens velfungerende ordning. Jeg kan berolige flertallet med at det i dette lovforslaget ikke foreslås noen endringer som vil svekke naturskadeforsikringsordningen for forsikringskundene. Lovforslaget er begrenset til et godt og presist svar på de utfordringene som forsikringskundene og utfordrerselskapene har pekt på over tid, og som Solberg-regjeringen i 2017 bestemte skulle utredes.

Så har representanten Stensland helt rett i at det er denne regjeringen som fremmer proposisjonen, for vi mener at det var et godt forslag å bidra til mer rettferdig fordeling, og at fellesskapets midler kommer fellesskapet til gode. Men jeg synes det er rart at man bruker så mye energi på å angripe bakgrunnen for saken, og utredningen. Det var et utvalg som ble satt ned av Solberg-regjeringen, mandatet ble besluttet av Solberg-regjeringen, og det ble også utvalgets medlemmer. Så det er synd at det gjøres polemikk ut av dette.

Jeg vil også gjerne være tydelig på at forslaget ikke kommer til å medføre økte forsikringspremier for kundene. Å påstå at utenlandske selskaper med dette forslaget vil kunne operere gratis i det norske markedet, er å snu ting fullstendig på hodet. Det er de etablerte selskapene som har stor naturskadekapital etter å ha tatt for høy forsikringspremie, som her har fått en tilfeldig fordel ved at de i underskuddsår kan trekke på den kapitalen, mens andre forsikringsselskaper ikke har denne muligheten.

Etter mitt syn er saken grundig utredet og vurdert i et bredt sammensatt og faglig kompetent utvalg, og i departementet, og jeg setter slik sett pris på den innsatsen forrige regjering la ned for å få sett på de delene av ordningen som det er grunn til å se på, selv om også jeg slutter meg til den brede enigheten som er i salen om at naturskadeforsikringsordningen har vært god og velfungerende for Norge. Det er dessverre ikke helt uvanlig at høringsinstanser som har interesser i at et lovforslag ikke blir vedtatt, angriper lovprosessen, men jeg mener helt klart at dette ikke er et hastverksarbeid.

Vi må også vurdere å arbeide med klimarisiko, behovet for klimatilpasning og insentiver for forebygging av naturskade. Det er regjeringen også veldig opptatt av. Men dette lovforslaget har et annet innhold og et annet formål. Det er mange gode hensyn og tiltak som ikke oppnås med akkurat dette lovforslaget, men man kan ikke gå imot lovforslaget av den grunn.

Avslutningsvis vil jeg peke på at det er om mulig enda vanskeligere å forstå at justiskomiteens flertall går imot forslaget om å klargjøre forsikringskundenes rett til erstatning ved skader som skyldes flodbølger og meteorittnedslag. Det er et forslag som har fått full støtte i høringen, og som burde være ukontroversielt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg skal ikke legge opp til noen polemikk her, men det jeg angrep i mitt innlegg, var ikke NOU-en, det var proposisjonen vi i dag behandler, og noe av det som var hovedinnvendingen, var nettopp at ting ikke er godt nok utredet, overgangsordningene er ikke på plass, og det er ganske mye usikkerhet rundt dette. Og det var ikke sånn at det bare var finansbransjen som var negativ, det var veldig mange andre.

Hvis en hører på representanten Sjalg Unneland, høres det ikke ut som om han går i tog for forsikringsbransjen, han er opptatt av andre sider av denne saken – der jeg også deler hans oppfatning.

En av de tingene det er uro rundt, er forskriftene til denne loven. I prop-en står det at det ikke er nødvendig å ha forskriftene på høring fordi dette er godt nok utredet i NOU-en. Men kan statsråden bekrefte at forskriftene til denne loven skal på høring før de blir fastsatt?

Statsråd Emilie Mehl []: Hvis lovforslaget skulle få flertall, vil regjeringen vurdere det, på lik linje med at vi i alle andre saker vurderer hvordan behandlingsmåten skal være i departementet.

Så kan jeg bemerke at hvis det var det som var problemet, kunne jeg ønske meg at man fremmet et tilleggsforslag om akkurat den problemstillingen istedenfor å sende hele saken tilbake, som justiskomiteens flertall foreslår.

Sveinung Stensland (H) []: Vi ønsker å sende loven tilbake fordi den rett og slett ikke er godt nok bearbeidet. Det er mange spørsmål. Dette var ett av spørsmålene jeg hadde, og selv det kunne ikke statsråden svare konkret på.

Noe av det som var tema i høringen, var om dette vil bli dyrere, billigere eller likt for kundene. Statsråden var i sitt innlegg inne på at kundene hadde betalt for mye i naturskadepremie, sånn jeg forsto det. Men kan hun si noe om hvordan et eventuelt lovendringsvedtak i dag vil slå ut for norske forsikringskunder? Vil det gi en mer fleksibel naturskadeordning, eller vil den bli mindre fleksibel? Vil det gi høyere premier, eller vil det gi lavere premier?

Det er også interessant å høre hvordan en snakker om hvor disse pengene blir plassert. Det er ikke sånn at disse pengene tilfaller forsikringsselskapene, at de kan ta dem ut. De er faktisk avsatt i regnskapene for å gi oss større sikkerhet for naturskade. Faktum er at man med dette tapper selskapets evne til å håndtere naturskader. Jeg vil gjerne ha svar på det også.

Statsråd Emilie Mehl []: Forslaget skal ikke gi høyere premier.

I forskriften som gjelder instruks for norsk naturskadepool, forutsettes det at ordningen ikke skal gå med overskudd. Og dette er kjernen i saken: Til tross for det, dvs. at selskapene ikke skal tjene på det, er det nettopp det som har skjedd, ved at kundene har betalt for høye premier over tid. Da har det blitt en stor mengde penger, 8 mrd. kr, som ligger som kapital i selskapene – det aller meste i et fåtall av de største forsikringsselskapene vi har.

Forslaget i dag går ut på å overføre disse midlene fra selskapene til et fond som vil sikre at pengene som har blitt innbetalt for mye av folk og næringsliv i Norge, forvaltes av fellesskapet og går til å dekke naturskade, og ikke til utbytte for selskapseierne.

Sveinung Stensland (H) []: Når jeg hører dette svaret, er jeg nødt til å spørre statsråden: Betyr det at statsråden da vil regulere ned naturskadepremien, ettersom statsråden her anfører at den er for høy? Skal statsråden med dette skru ned naturskadedelen av forsikringen?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener det er viktig at vi viderefører prinsippet om at disse ordningene ikke skal gå med overskudd, og hvis det skjer i framtiden, må også det overskuddet som skyldes naturskadeforsikringspremien, overføres til fondet. Det mener jeg er en god løsning, som vil bidra til mer rettferdig fordeling.

Solidaritetsprinsippet i naturskadeforsikring står sterkt – det var ikke en del av mandatet til utredningen – og det er at det skal være lik premie uavhengig av bosted og risiko. Det er viktig. Det er viktig at vi sørger for at folk rundt i hele Norge er beskyttet mot naturskader. Vi har et land der veldig mange er utsatt for den risikoen. Med klimaendringene øker også risikoen, og det kan potensielt bli større skader og hyppigere skadeforekomst i framtiden.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det har blitt sagt mye i denne debatten, og ministeren sa at her er det aktører inne som er opptatt av fortjenesten sin. Jeg går ikke med på et narrativ der de som nå er skeptisk til dette lovforslaget, kun er det fordi vi tenker på interessene og fortjenesten til enkelte firmaer. Man kan lure på om man vil klassifisere aktører som LO, f.eks., som ikke ønsker denne typen ordning, som at de gjør det kun for å beskytte fortjenesten til disse forsikringsbedriftene. Det kunne vært interessant å høre ministerens tanker om det.

Men dette er snakk om den største endringen i ordningens levetid, det ble det klassifisert som i høringen. Kan vi få et tydelig svar på noe som ministeren har vært inne på, kan man garantere at den nye ordningen ikke blir dyrere?

Statsråd Emilie Mehl []: Det vil være et potensielt tap for de største forsikringsselskapene, som ikke lenger kan få avkastning på den forsikringspremien som vanlige folk har betalt inn, fordi det skal over i et fond og forvaltes der. Det er ikke noen grunn til at forslaget skal føre til økte forsikringspremier for kundene. Med dette lovforslaget vil avkastningen inngå i det felles fondet. Det vil komme forsikringskundene til gode, i motsetning til i dag, hvor avkastningen tilfaller forsikringsselskapet. Så sånn vi ser det, kan det at avkastningen inngår i fondet, tvert imot føre til at man over tid vil kunne få lavere premier.

Lovforslaget kan innebære noen økte kostnader som følge av at administrasjonen av poolen vil få noen nye oppgaver knyttet til å forvalte den. Den kostnaden er anslått til årlig mellom 3 og 4,2 mill. kr, men med et beløp som nå er på over 8 mrd. kr, er det en liten pris for et godt system.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er mye i dette forslaget som er bra. Jeg elsker det offentlige, jeg, så flere fond i det offentlige hadde vært helt fantastisk. Men vi står overfor de største endringene av en ordning, og vi står oppe i en klimakrise som blir mer dramatisk for hver eneste dag som går. Regjeringen kan gjemme seg bak at den forrige regjeringen ikke hadde dette i mandatet, men det synes jeg er en ansvarsfraskrivelse som ikke er god nok.

Regjeringen peker i merknadene på at det vil være behov for å vurdere ulike tiltak, og da er mitt spørsmål til ministeren: Hvilke tiltak vil man utforme for å styrke klimatilpasningen?

Statsråd Emilie Mehl []: Her er vi egentlig helt enige. Vi er helt enige om at klimarisikoen er økende, og at å jobbe med forebygging av naturskade er kjempeviktig både for enkeltpersoner, som kan risikere å få skade på sine eiendommer eller eiendeler, og også for samfunnet. Dette er noe regjeringen er opptatt av. Vi har en egen klimaminister som jobber intenst med dette, og det er stor oppmerksomhet på dette i alle departementer.

Men dette lovforslaget handler om noe annet. Det har et annet innhold, det har et annet formål, og det er mange gode hensyn og intensjoner som ikke kommer til å oppnås hvis dette lovforslaget blir vedtatt. Det betyr ikke at regjeringen ikke er opptatt av andre problemstillinger.

Jeg håper at det blir flertall for forslaget i dag, sånn at vi får en mer rettferdig fordeling av overskuddet på naturskadeforsikringspremien.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel