Stortinget - Møte tirsdag den 24. mai 2022

Dato: 24.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 300 S (2021–2022), jf. Dokument 8:97 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:31:48]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om å sikre ureturnerbare asylsøkeres rett til å ta lønnet arbeid samt retten til grunnleggende helsehjelp for alle som oppholder seg i Norge (Innst. 300 S (2021–2022), jf. Dokument 8:97 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Grete Wold (SV) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken også. Det vi behandler nå, er et representantforslag der det foreslås lovendringer som sikrer asylsøkere som ikke har godkjente reisedokumenter eller tilsvarende, muligheten for arbeid. Videre er det et forslag om tilgang til helsehjelp til personer uten fast oppholdstillatelse i Norge, slik at de sikres primærhelsetjenester på lik linje med andre borgere. Det er det vi behandler i denne saken.

SV har alltid fokusert på denne gruppen, og vi stiller oss helhjertet bak forslagsstillerne her. Retten til arbeid og til å forsørge seg selv er et bærende prinsipp som komiteen stiller seg bak. Det er viktig for den enkelte, men det er også et gode for samfunnet. Men etter en praksisendring for drøyt ti år siden får ikke lenger ureturnerbare asylsøkere lov til å jobbe. Det får konsekvenser for den enkelte, men det kommer også med en økt sannsynlighet for kriminalitet, svart arbeid og sosial nød.

På et tidspunkt må vi som samfunn erkjenne at det er mennesker som ikke har et valg om å bli eller reise. De har et liv her, og de forsøker å integrere seg i samfunnet.

Dette gjelder også retten til nødvendig helsehjelp. Det er en gruppe mennesker som bor her, som ikke får dekket nødvendige behov for helsehjelp. Kritikken fra FN er ikke fulgt opp. Det er fortsatt mange helseproblemer og sykdommer som ikke faller inn under dagens lovverk og unntak. SV har fremmet forslag – det er også behandlet et forslag om dette – som ville gjort en forskjell for dem det gjelder. Men dette fikk heller ikke flertall, dessverre.

Også i denne saken er høringsinstansene klare på at her bør vi som politikere ha en mer human og solidarisk praksis. Selv om det nok er unntaksvis at dette rammer små barn, er det likevel noe som rammer barn som pårørende, og det skaper et utenforskap vi som samfunn ikke ønsker å ha. Det er grupper som lever på siden av våre systemer, og som ikke omfattes av den velferdsstaten vi har lyktes med å bygge opp. Det fører ikke til noe godt – tvert imot skaper det mistillit, et samfunn med økte forskjeller og miljøer som ikke opplever å være en del av fellesskapet.

De få stedene som tilbyr denne helsehjelpen, er drevet av frivilligheten. Ikke et vondt ord om det arbeidet de gjør, men dette er et tilbud vi skulle kunne tilby i hele landet, og som vi må ta et offentlig ansvar for. Historiene og realiteten beskrives av nettopp dem som møter disse menneskene, og den uretten som begås. Det er derfor beklagelig at forslagene ikke får flertall denne gangen heller.

Med dette tar jeg likevel opp de forslagene SV er en del av.

Presidenten: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mari Holm Lønseth (H) []: Denne saken handler om hvilke rettigheter personer som har fått avslag på søknad om beskyttelse, og som derfor har plikt til å forlate landet, skal ha. Det er viktig at personer som ikke har fått beskyttelse, faktisk forlater landet i samsvar med den plikten de har. Det er også sånn at de aller fleste mennesker har full anledning til å forlate landet – altså returnere til sitt opprinnelsesland – dersom de samarbeider. Dersom vi skal beholde tilliten til asylsystemet, er det veldig viktig at personer som ikke har krav på beskyttelse, respekterer vedtaket om å forlate landet. Hvis man lager et system hvor man i praksis opparbeider seg mange rettigheter – f.eks. gir dem tilsvarende rettigheter som folk som har lov til å være i Norge – motarbeider man norske myndigheters vedtak. Man åpner i praksis for å undergrave hele asylinstituttet og utlendingsmyndighetenes vedtak. Det vil også undergrave målet om å ha en regulert migrasjon til Norge.

Det er viktig for meg å understreke at alle som oppholder seg i Norge – uavhengig av om de er her som turister eller har fått avslag på en asylsøknad – har rett på øyeblikkelig helsehjelp. Det gjelder selv om man har en plikt til å forlate landet. I dag er det allerede er en åpning for å kunne ta arbeid, men det er selvfølgelig svært strengt regulert.

Jeg mener at denne saken også må ses i sammenheng med at det er viktig at vi har et effektivt returarbeid. Om det er mange som oppholder seg ulovlig i Norge over tid, risikerer vi at det blir en framvekst av f.eks. svart arbeid. Jeg mener at det også vil svekke tilliten til asylsystemet på lang sikt. Dersom vi ikke klarer å følge opp vedtakene som er lovlig fattet og i henhold til det som er Stortingets vilje, vil det kunne svekke tilliten over tid.

Det er over 80 millioner mennesker som er på flukt i verden. Vi har et ansvar for å hjelpe dem som har krav på beskyttelse. Det skal vi gjøre på mange måter. En av dem handler om å ta imot dem som faktisk trenger beskyttelse i Norge. Da er det viktig at vi bruker ressursene på det, og at vi sørger for å returnere dem som ikke har krav på beskyttelse.

Heidi Greni (Sp) []: Vi behandler her to forslag fra representantene Ulstein og Bollestad. Det ene går på arbeidstillatelse fram til vedtak om opphold er avklart, og det andre går på at personer som er uten oppholdstillatelse, skal ha lik tilgang på helsehjelp som dem som faktisk har oppholdstillatelse.

For å ta det siste først: La meg understreke at alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp både fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Det omfatter også rett til helsehjelp i situasjoner der det er mest sannsynlig at det i løpet av kort tid vil oppstå behov for øyeblikkelig hjelp, rett til svangerskaps- og fødselsomsorg, psykisk ustabile personer har rett til hjelp hvis de utgjør en fare for seg selv eller andre, og det omfatter rett til svangerskapsavbrudd etter abortloven og rett til smittevernhjelp etter smittevernloven. Det gjelder uavhengig av om vedkommende oppholder seg lovlig eller ulovlig i Norge.

Regelverket på dette området innfrir våre internasjonale forpliktelser. Tilbakemeldinger tyder imidlertid på at det i noen tilfeller kan være dårlig kompetanse på hva slags rettigheter til helsehjelp ulovlige innvandrere faktisk har. Regjeringspartiene er derfor glad for at regjeringen vil foreta en gjennomgang for å sikre at rettighetene til papirløse praktiseres etter intensjonen.

Personer uten lovlig opphold i Norge har ikke forholdt seg til vedtak om å reise ut av landet. Å gi personer som oppholder seg her ulovlig, samme rett til helsehjelp som dem som faktisk har oppholdstillatelse, vil kunne føre til at flere kommer til Norge for å få gratis helsehjelp. Det vil være veldig uheldig.

Kristelig Folkeparti har også forslag om at asylsøkere som ikke har godkjent reisedokument, skal gis arbeidstillatelse. Utlendingsloven åpner allerede i dag for å gi midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere, men det er et vilkår for en slik tillatelse at det ikke er tvil om søkers identitet. Som hovedregel må de ha nasjonalt ID-kort eller godkjente reisedokument. Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig og riktig å stille dette kravet. Det er et stort samfunnsproblem hvis det oppholder seg personer i Norge på falsk identitet, og det må være et helt klart mål at alle asylsøkere gir korrekte opplysninger og framlegger nødvendig dokumentasjon.

Når det gjelder ukrainske flyktninger, er nå tiden fra de blir registrert til de faktisk får oppholdstillatelse og dermed arbeidstillatelse så kort at det å få på plass et nytt system faktisk ville føre til økt behandlingstid i disse sakene.

Erlend Wiborg (FrP) []: Mye har vært sagt, og heldigvis er dette forslag som avvises. Men som flere har vært inne på, er det viktig å være tydelig på at i Norge har alle som oppholder seg i landet, rett til øyeblikkelig helsehjelp, helt uavhengig av hvilken oppholdsstatus man har. Det tror jeg det er viktig at man er tydelig på.

Det jeg reagerer på, både i representantforslaget og også i enkelte innlegg fra talerstolen her, er at det brukes begreper som er direkte feilaktige, og som bidrar til å skape en debatt på delvis feil premisser. Det brukes begreper som ureturnerbar eller papirløs. For det første er det ikke snakk om personer som er papirløse i Norge. Den gruppen man reelt sett snakker om, er personer som har kommet til Norge, som gjerne har søkt om asyl, men fått avslag på sin søknad, som så har anket og igjen fått avslag, og som gjerne har fått prøvd saken flere ganger etter det. Da er det, som vi diskuterte i en sak tidligere i dag, slik at når man får endelig avslag på sin søknad, har man ikke behov for beskyttelse i Norge, man har ikke rett til opphold i Norge, og man har en plikt til å forlate riket.

Så har vi en gruppe som allikevel velger å ikke gjøre det, som ønsker å sette seg over de vedtak og regler denne sal fatter. Det er ikke noe vi kan akseptere. Det er derfor vi, i de tilfeller der personer nekter å følge de vedtak de faktisk får, kan uttransportere noen med makt. Men det betinger at Norge har en returavtale med landet personen kommer fra. Det er noen land vi ikke har returavtale med, og da er man i stor grad avhengig av at personen selv bidrar til å forlate riket.

Men vi kan da ikke gjøre som Kristelig Folkeparti, Rødt og Sosialistisk Venstreparti osv. ønsker, og belønne dem som motsetter seg lovlig fattede vedtak, og som mener at de skal være hevet over loven. Det er ikke akseptabelt. Fremskrittspartiet har lenge ment at personer som får endelig avslag på sin søknad, i utgangspunktet bør være i lukket mottak frem til man får uttransportert personen. Det å begynne å belønne personer som oppholder seg ulovlig i Norge, er en farlig vei å gå. Derfor er jeg glad for at det forslaget blir nedstemt i dag.

Tobias Drevland Lund (R) []: Her i Norge er retten til arbeid en helt sentral rettighet som står sterkt i samfunnet vårt, og heldigvis er det også en sentral menneskerett nedfelt i både vår egen grunnlov og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. I politikken er arbeid og arbeidslivspolitikk en prioritet hos samtlige partier. Ofte hører vi slagord som «arbeid til alle», «alle skal med» osv., men det stemmer ikke – ikke for alle.

Alle skal ikke med, og alle skal ikke i arbeid. Alle har ikke rett til arbeid her til lands. Er man papirløs asylsøker eller ureturnerbar flyktning, faller man utenfor på en brutal måte. Det er en skam. Arbeid og deltakelse i arbeidslivet er positivt på en rekke måter, både for individer og for samfunnet som helhet. Det gir mestring, innhold i hverdagen og livsglede til den enkelte. Det er positivt for både fysisk og mental helse, for ikke å snakke om at det kanskje er den viktigste nøkkelen til å bli integrert i et samfunn.

Rødt vil ikke akseptere at en gruppe som på mange måter er sårbar i seg selv, holdes utenfor retten til arbeid, slik det er i dag. Det samme gjelder også retten til helsehjelp. Det hører rett og slett ikke hjemme i Norge i 2022, mener vi, at en gruppe mennesker nektes retten til helt grunnleggende helsehjelp, som for resten av dem som bor her, er en ren selvfølge. Helsehjelp er også en menneskerettighet, og den skal gjelde alle til enhver tid og bør ikke la seg begrense av byråkrati og papirer.

Skal vi ikke lytte til Legeforeningen, Psykologforeningen og Sykepleierforbundet, som tar til orde for å gi papirløse reell tilgang på helsehjelp? Man skulle tro det, men akk, nei. Her er altså de såkalte innvandringsregulerende hensyn nok en gang det viktigste for partiene og politikerne i denne salen. Dette er en sammensatt gruppe mennesker, og mange har store helseutfordringer som de ikke får hjelp med. Kun akutte problemer får de hjelp med, noe som betyr at de må på legevakten for å få hjelp.

De som flykter, gjør det fordi de flykter fra noe, ikke til noe. Mange flykter fra krig, forfølgelse, ting som kan sette deres eget liv og sikkerhet i fare. Mennesker flykter ikke fordi de vil; de flykter fordi de må. Det tror i hvert fall vi i Rødt. De flykter ikke med motivasjon om gratis helsehjelp eller arbeidstillatelse. Å argumentere med at dersom vi gir papirløse helt grunnleggende helsehjelp eller arbeid, vil det i neste rekke føre til at flere vil ta seg hit, tror jeg er grunnløst og feil, og jeg skulle gjerne ønske at de representantene kunne vise til forskning som understøtter det. Det minste vi som land kan gjøre, er å møte disse menneskene med verdighet og gi dem tilgang til helt fundamentale rettigheter, noe som burde vært en selvfølge. Med det viser jeg til forslagene Rødt er en del av.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg skjønner at ikke alle mener at det er en viktig sak, men jeg mener at det er en viktig sak som gir et grunnleggende syn på hva en tufter et samfunn på. Jeg er enig i at vi må være en nødhavn, men det er rimelig illiberalt fra denne talerstolen å si at vi ikke skal gi helsehjelp til dem som faktisk trenger det, annet enn bare øyeblikkelig hjelp. Det er ganske spesielt å høre det fra denne talerstolen, spesielt med det bakteppet vi har i dag i Europa, et bakteppe som vi fort kan se i resten av verden etter hvert. Øyeblikkelig helsehjelp dekker jo ikke de underliggende plagene, selv om en skal bevege seg til hjemlandet etter at en har vært her, og har et klart avslag på søknaden.

Jeg må si at det er så illiberalt å høre. Det er ikke en snev av refleksjon rundt dette. Derimot kommer «systemforherligerne» fra Senterpartiet, med Heidi Greni, og sier at vi må følge systemet til enhver tid – uten i det hele tatt å spørre seg selv om det er noe galt med systemene innimellom. Det er ingen som er uenige om at den som har fått et avslag, skal ut, men det burde etter mitt syn ikke være noen uenighet om å gi grunnleggende helsehjelp, som det er stor sannsynlighet for at mange av dem som har vært her i kanskje en periode, har behov for. Jeg bare lurer: Er det så stor «systemforherligelse» i Senterpartiet at det ikke går an å se at det finnes noen systemer som det går an å gjøre noe med. Jeg bare spør.

Uansett: Vi står inne i de forslagene som vi er en del av, og vil støtte dem.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er enig med komiteen i at retten til arbeid er et viktig prinsipp. Samtidig er det en viktig og grunnleggende forutsetning for å sikre asylinstituttets legitimitet at asylsøkere som får endelig avslag, forlater Norge, i utgangspunktet av eget tiltak og for egen regning innen fristen som er fastsatt av norske myndigheter.

Jeg mener det er helt sentralt at vi fastholder denne plikten til å rette seg etter et lovlig fattet avslag. Hvis utlendinger som ikke samarbeider om retur, gis adgang til å ta lønnet arbeid i Norge, vil det bidra til at færre respekterer plikten til å reise. Det kan også bidra til at personer uten behov for beskyttelse søker asyl kun fordi dette kan gi dem en mulighet til å arbeide og tjene penger i Norge. Det vil undergrave asylinstituttet, og det vil undergrave en regulert innvandring til Norge.

De aller fleste asylsøkere som får endelig avslag, kan returnere til hjemlandet dersom de samarbeider om hjemreisen og om identitetsavklaring. Dersom retur ikke kan skje, til tross for at asylsøkeren har samarbeidet, åpner utlendingsforskriften for at det kan gis oppholdstillatelse, som gir rett til å ta arbeid.

Representantforslaget omhandler, slik jeg forstår det, også oppmyking av regelverket for adgang til å arbeide mens asylsøknaden er til behandling. For å få slik tillatelse må det etter gjeldende regelverk ikke være tvil om søkerens identitet, og som hovedregel må identiteten dokumenteres. Dette kravet stimulerer til framleggelse av ID-dokumenter og forebygger at det kan oppholde seg mennesker i Norge på mulig falsk identitet.

Når det gjelder representantenes forslag om tilgang til helsehjelp for personer uten fast oppholdstillatelse i Norge, vil jeg understreke at dette spørsmålet faller inn under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde. Jeg viser derfor til at helse- og omsorgsministeren i sitt innlegg under en debatt i Stortinget om samme tema 21. april sa at hun ikke så behov for generelle utvidelser av rettighetene som personer uten fast opphold i Norge har til helsetjenester. Hun mente likevel at det er behov for en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres etter intensjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det var et godt innlegg fra statsråden, og jeg er glad for at statsråden er tydelig i dette spørsmålet, for jeg mener det er ganske grunnleggende for hele asylinstituttet – og for hele innvandringssystemet til Norge – at vi er klare på at de som får endelig avslag på sin søknad, faktisk skal forlate landet.

Men jeg har lyst til å utfordre statsråden på én ting jeg var innom i mitt innlegg, og det er begrepsbruken her, for å sørge for at man benytter riktige begreper. Jeg har tatt til orde for at begreper som «ureturnerbar» og «papirløs» er direkte misvisende og feilaktige begreper. Er statsråden enig i at «ureturnerbar» og «papirløs» er misvisende begreper?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er i realiteten svært få personer som ikke kan returnere frivillig eller returneres av myndighetene hvis de ikke samarbeider. Så finnes det noen veldig få som ikke kan returneres, og dem har vi egne ordninger for.

Uansett hva man skal kalle barnet, tror jeg det sentrale her er at vi har gode kontrollsystemer i innvandringspolitikken, at vi har et asylinstitutt som gir oss mulighet til å hjelpe dem som faktisk trenger hjelp, gjennom å gi beskyttelse i Norge – sånn som vi nå, f.eks., gjør i stort monn etter Ukraina-krigen – men som også har noen klare rammer, sånn at ikke asylinstituttet vannes ut og dermed får mindre tillit i befolkningen, noe som gjør det vanskeligere å hjelpe.

Grete Wold (SV) []: Det kan synes som om man har litt ulik forståelse av og ulikt blikk på hva som er situasjonen for papirløse, kanskje spesielt når det gjelder tilbudet om helsehjelp. Det er flere unntaksbestemmelser som kan brukes, som man også henviser til, men allikevel får vi tilbakemeldinger på at det er mange som enten ikke har tilstrekkelig informasjon eller ikke har muligheten til å få den hjelpen som de faktisk trenger. Jeg har forståelse for at statsråden ikke jobber på helsefeltet og sånn sett kanskje har litt begrensede muligheter på dette feltet, men det handler tross alt også om et lovverk.

Når helsesentrene formidler at det er mange mennesker, sågar mennesker med dødelige sykdommer, som ikke får tilstrekkelig hjelp, tror statsråden på det helsepersonellet som formidler dette, og vil ikke det være grunn nok til å se på lovverket?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har tillit til at helse- og omsorgsministeren håndterer dette på en god måte. Som jeg viste til i mitt innlegg, ser ikke regjeringen nå noe behov for å utvide eller endre rettighetene. Men det er viktig at vi går igjennom hvordan det praktiseres, og at det er god informasjon ute blant helsepersonell, sånn at de har gode forutsetninger for å kunne vite hvor grensene går for hva man skal hjelpe med.

Grete Wold (SV) []: Jeg har forståelse for at man velger å fortsette en modell som man har per i dag, hvor man har to helsesentre, ett i Oslo og ett i Bergen. Det sier seg selv at det er store deler av landet som ikke blir dekket med dette frivillige tilbudet. Tenker statsråden det kunne være en idé å utvide tilbudet og samarbeide med de frivillige, slik at flere i denne situasjonen kan få tilbud som de som gis i Oslo og i Bergen?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan ikke gå inn på spørsmål som ligger under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde. På et generelt grunnlag mener regjeringen at det er viktig at vi har et godt og omsorgsfullt tilbud til dem som har rett til å være i Norge, at vi tar vare på dem vi skal beskytte, og at vi ikke har ordninger som gjør at det blir incentiver for å oppholde seg lenger i Norge enn det man har rett til.

Tobias Drevland Lund (R) []: I desember i fjor kunne vi lese om den papirløse iranske kurderen Heidar Ahmadi som bor på gaten og må varme seg på puber og gå hvileløst rundt i Oslo for å holde varmen om vinteren. Ahmadi er iransk kurder. I 2003 søkte han asyl i Norge fordi han fryktet forfølgelse på grunn av prokurdisk politisk aktivitet. Norske utlendingsmyndigheter trodde ikke på asylhistorien hans og ga ham endelig avslag med vedtak om utvisning i 2006. Politiet har derimot ikke lyktes med å returnere ham, og hans egne forsøk på å returnere, bl.a. gjennom IOM, har ikke ført fram. Han har ikke tillatelse til å bo og ikke tillatelse til å jobbe. Han har heller ikke ID-papirer. Han er det vi kaller en papirløs og ureturnerbar.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hva tenker hun om disse menneskene og hva de skal gjøre når ingen stat vil ha dem, og de verken har mulighet til å jobbe, bo eller få tilgang på helsehjelp når de trenger det? Hvorfor vil hun ikke gi dem tilgang til å leve et mer normalt liv enn grenseløs vandring ute i gatene?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil igjen understreke at jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker. Det er en fordel om representanten legger opp spørsmålene sånn at det blir enklere å svare på uten å måtte gjøre det.

På generelt grunnlag er det sånn at de aller, aller fleste som får avslag, kan enten returnere frivillig eller returneres av myndighetene dersom de ikke selv vil bidra til retur. For de veldig, veldig få som faktisk ikke kan returneres, har vi bestemmelser i utlendingsloven for å komme det i møte, og jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene følger opp det på en god og riktig måte og praktiserer det i tråd med gjeldende regelverk.

Tobias Drevland Lund (R) []: Sett bort fra det konkrete eksemplet mitt, som bare var for å eksemplifisere det virkelige liv der ute, er det likevel i noen tilfeller slik som i det jeg nevnte, at man på tross av at man selv har prøvd å returnere, ikke lykkes med det og ikke får til det. Hva skal man da gjøre som papirløs, ureturnerbar flyktning i dette tilfellet?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er utlendingsmyndighetene som har ansvar for å følge opp og behandle asylsaker i tråd med regelverket, og det er også mulig for dem som ikke er enig i vedtaket man får, å gå videre med saken sin til domstolene. Så jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene følger gjeldende lov- og regelverk og de rammene som vi har satt, både de som er satt i Stortinget, og de rammene som følger av våre menneskerettslige forpliktelser og annet internasjonalt regelverk.

André N. Skjelstad (V) []: Vi har i hvert fall fått avklart noe i løpet av den runden vi har hatt i Stortinget i dag. At kjærligheten til systemet i hvert fall er stor i Senterpartiet, er det ikke så mye tvil om.

Representanten Greni kom med en påstand som jeg har lyst til å spørre statsråden om. Hvor mange helseimmigranter er det egentlig vi har? Den påstanden kom i dag, om at hvis vi åpner opp for et bedre helsetilbud til dem som har fått avslag, vil det gjøre at vi får flere helseimmigranter inn til Norge. Er det belegg for å kunne si det, eller er det statistikk som statsråden har, som er tydelig på at det er gjeldende? Dette må jo også kunne være gjeldende innenfor hennes departement, uten å se til Helsedepartementet.

Statsråd Emilie Mehl []: Når det gjelder norske velferdstilbud og tjenestetilbud, er det klart at de er langt bedre enn i en god del land hvor folk bor ellers i verden. På generelt grunnlag er det også sånn at vi må finne balansen mellom å være et land som tar imot dem som faktisk trenger hjelp, og også ha klare regelverk som ikke stimulerer til økt innvandring.

Når det gjelder f.eks. det å skulle gi arbeidstillatelse til personer som har fått avslag på retur, ville det, som jeg sa i mitt innlegg, vært uheldig, bl.a. fordi det kan gi incentiver til at man reiser ut uten at man har en reell begrunnelse for å søke asyl – nettopp for å få et avslag, fordi det vil kunne gi en rett til å jobbe i Norge. Så det er ganske klart at det er ulike forhold ved både asylregelverket og det norske velferdstilbudet som kan ha innvirkning på hvor attraktivt det vil være å reise til Norge, uten at man nødvendigvis har en beskyttelsesgrunn for det.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel