Stortinget - Møte tirsdag den 24. mai 2022

Dato: 24.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 307 S (2021–2022), jf. Dokument 8:134 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [15:56:23]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Kathy Lie, Marian Hussein og Andreas Sjalg Unneland om å styrke kampen mot voldtekt gjennom å nedsette en voldtektskommisjon (Innst. 307 S (2021–2022), jf. Dokument 8:134 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kamzy Gunaratnam (A) [] (ordfører for saken): Jeg viser til representantforslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å styrke kampen mot voldtekt gjennom å nedsette en voldtektskommisjon. Jeg viser også til Justis- og beredskapsdepartementets uttalelse til dette forslaget. Så vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om et innmari viktig tema.

Komiteen mener at et liv uten vold er en menneskerett, og at samfunnet har et ansvar for både å forebygge vold og overgrep og å vise oppmerksomhet overfor og gi tilbud til alle som blir utsatt for dette. Det er skremmende og veldig høye tall, og det understreker viktigheten av at dette blir tatt på alvor også i det forebyggende arbeidet.

Nå skal jeg redegjøre for Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn i saken. Voldtekt er grov, integritetskrenkende kriminalitet som kan gi omfattende helseskader og store belastninger for den enkelte. Jeg vil gjerne vise til Hurdalsplattformen, der regjeringen varsler at bekjempelse av seksuelle overgrep skal prioriteres høyere i hele straffesakskjeden. I tillegg er det behov for langt større bevissthet, både i politiet og i hjelpeapparatet, om konsekvensene som voldtekt har for den som er blitt utsatt for det.

Vi ser en rekke bekymringsfulle tall og trender, f.eks. nasjonale omfangsstudier som forteller oss at nesten hver tiende norske kvinner har blitt voldtatt, halvparten før fylte 18 år. Av disse politianmeldte om lag 10 pst. overgrepet, og en tredjedel fortalte aldri noen om hva de hadde vært utsatt for. En rapport fra Oslo legevakt viser at enkelte grupper i meget liten utstrekning oppsøker hjelpeapparatet etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette gjelder personer med ulike typer funksjonshemninger, menn, ungdom og personer med minoritetsbakgrunn.

Dersom den lave anmeldelsestilbøyeligheten bunner i redsel for ikke å bli møtt på en respektfull måte av politiet og rettsapparatet eller frykt for å bli utsatt for en ny krenkelse ved ikke å bli trodd, er dette svært bekymringsfullt. Det er en forutsetning for en rettsstat at borgerne har tillit til myndighetenes vilje og evne til å håndtere anmeldelser av kriminelle forhold effektivt og på en måte som ivaretar offeret.

Jeg er også bekymret for politiets tall om at det har vært en økning i antall saker om seksuallovbrudd de senere årene. Antallet anmeldelser av voldtekt økte med nesten 12 pst. fra 2020 til 2021. Voldtekt av barn under 14 år utgjorde 893 av sakene i 2021. For alle seksuallovbrudd var økningen på nær 17 pst. i samme periode.

Økningen i antallet anmeldte saker er sannsynligvis et resultat av flere faktorer. Det har blitt større åpenhet og bevissthet rundt det å anmelde seksuelle overgrep til politiet. Dette gjelder også overgrep som har funnet sted tilbake i tid. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gjennomfører på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet en landsomfattende omfangsundersøkelse basert på de samme spørsmålene som ble benyttet i en tilsvarende undersøkelse i 2014. Undersøkelsen ferdigstilles i 2022 og vil kunne gi oss et bedre grunnlag for å forstå utviklingen.

I år går handlingsplanen mot voldtekt inn i sitt siste år. Planen inneholder flere tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet. Det er imidlertid ikke foretatt noen evaluering av effekten av disse tiltakene. I likhet med forslagsstillerne mener vi derfor det i første omgang er behov for å evaluere de forebyggende tiltakene som allerede er igangsatt, for å sikre målrettet innsats.

Norge har ved flere anledninger fått kritikk fra internasjonale overvåkningskomiteer, som FNs kvinnekomité, for utformingen av bestemmelsen om voldtekt. Disse medlemmer, altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser også til at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler at det skal utredes hvordan det skal innføres en endring i straffeloven, slik at ordlyden speiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt. Straffelovrådet er nå i gang med en helhetlig gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, inkludert straffebudet om voldtekt. Rådet skal se hen til utviklingen internasjonalt, som har gått i retning av å tillegge manglende samtykke større vekt ved utforming av definisjonen av voldtekt. Jeg vil også vise til at utredningen fra straffelovrådet skal avgis 15. desember i år, og arbeidet med å følge opp utredningen vil bli høyt prioritert av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser at det kan være behov for en mer samlet gjennomgang, slik det foreslås i representantforslaget. Vi vil imidlertid avvente en nærmere vurdering av oppstart av et slikt arbeid til nevnte omfangsundersøkelse og straffelovrådets innstilling foreligger og etter en evaluering av handlingsplanen mot voldtekt. Med andre ord: Vi er positive til en voldtektskommisjon, vi kommer til å stemme for en voldtektskommisjon her i dag, men det er noen steg man skal gå først. Det er jeg sikker på at resten av salen er med på.

Ingunn Foss (H) []: Et liv uten vold og overgrep er en menneskerett, og samfunnet har et ansvar for å forebygge at dette skjer. Men til tross for gode intensjoner har norske myndigheter ikke i tilstrekkelig grad greid å forebygge, forhindre og straffeforfølge voldtekt. Nasjonal trygghetsundersøkelse fra 2020 viser at 1 av 20 unge kvinner mellom 16 og 24 år er blitt voldtatt. Dette er alarmerende og skremmende høye tall. Voldtekt er en grov integritetskrenkende kriminalitet som kan gi omfattende helseskader og store belastninger for den enkelte. Derfor er jeg veldig glad for at SV har fremmet dette forslaget om en bredt sammensatt voldtektskommisjon som bl.a. skal undersøke hvorfor forekomsten av voldtekt er så høy i Norge, evaluere tiltakene som finnes i dag og foreslå nye, undersøke hva som er årsaken til den høye henleggelsesprosenten, og vurdere om straffeutmålingen kan påvirke antall fellende dommer.

Vold og overgrep er et område Høyre er veldig opptatt av, og som vi arbeidet mye med i regjering. I 2019 la vi fram en handlingsplan mot voldtekt, som nå er inne i sitt siste år. Det vil være naturlig at en slik kommisjon evaluerer effekten av både handlingsplanen og andre forebyggende tiltak. Høyre i regjering satte også ned et ekspertutvalg som skulle gjennomgå saker om drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner, og gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge slike drap i framtida. Forslagene fra partnerdrapsutvalget ble fulgt opp av Solberg-regjeringen i handlingsplanen «Frihet fra vold» i august 2021.

Regjeringen har bebudet en opptrappingsplan på feltet, uten at vi vet noe om når dette vil skje. Statsråden svarer i sitt brev til komiteen at det kan være behov for en gjennomgang, men at statsråden vil avvente en nærmere vurdering av oppstart av et slikt arbeid til omfangsundersøkelsen og straffelovrådets innstilling foreligger.

Vi mener tvert imot at det haster og må gjøres så fort som mulig. Et slikt arbeid fra en bredt sammensatt kommisjon vil være et viktig bidrag til arbeidet som pågår, og den varslede opptrappingsplanen for dette feltet.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Et liv uten vold er en menneskerett. Vi som samfunn har et ansvar for å forebygge vold og overgrep og sikre et tilbud til menneskene som opplever slike forferdelige hendelser. Én av ti kvinner opplever voldtekt i løpet av livet, halvparten før de fyller 18 år. Det er skremmende høye tall. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 0,03 pst. av den norske befolkningen som anmeldte voldtekt i 2020. Det betyr at en stor andel av de mest alvorlige seksuallovbruddene fremdeles skjer ustraffet, noe som svekker både den generelle rettstryggheten i samfunnet og den individuelle og allmennpreventive effekten av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd.

I Riksrevisjonens gjennomgang av politiets måloppnåelse kommer de med sterk kritikk, særlig fordi oppklaringsprosenten i saker om seksuallovbrudd gikk ned fra 64 til 57 pst. mellom 2016 og 2020. Det er en utvikling som går feil vei. Til tross for gode intensjoner, tidligere handlingsplaner og gode rettsinstitusjoner i Norge har ikke norske myndigheter i tilstrekkelig grad greid å forebygge, forhindre og straffeforfølge voldtekt. Det er derfor behov for å utvikle nye tiltak som kan forhindre voldtekt og sikre rettssikkerhet for ofrene, bedre straffeforfølgelsen av gjerningspersoner og evaluere og vurdere tiltakene man allerede har i dag.

Det er 14 år siden den siste store gjennomgangen av voldtekt i Norge, som resulterte i NOU 2000: 84, Fra ord til handling – bekjempelse av voldtekt krever handling. Regjeringen Solberg la fram en handlingsplan mot voldtekt som gjelder ut 2022. I løpet av 2022 leverer også straffelovrådet sin gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Dette er imidlertid et utvalg som har juridisk kompetanse. En voldtektskommisjon må være bredt sammensatt av ulike typer kompetanse innenfor både pedagogikk, psykologi, sosialfag, politifag og juss. Det er positivt at Stortinget nå samler seg om å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag, og at vi får en NOU som peker på nye tiltak vi politikere kan implementere.

Jeg må si jeg blir litt bekymret når Arbeiderpartiets representant allerede nå sier fra talerstolen at de vil vente med dette arbeidet eller skyve på det. Jeg er helt enig med representanten fra Høyre; vi i SV er krystallklare på at dette haster. Det er derfor jeg er glad for at Stortinget helt eksplisitt i sitt vedtak sier at dette skal leveres innen september 2023. Jeg håper virkelig ikke regjeringen har planer om å bryte den tidsfristen før forslaget er vedtatt.

Voldtekt er noe som skaper forargelse, og det er forståelig at Stortinget tidligere har vedtatt en høy minstestraff for voldtekt. Av og til kan gode intensjoner stå i veien for det overordnede målet: å sørge for at flere blir dømt for seksuallovbrudd, slik at den preventive effekten til loven styrkes. Når en rekke aktører har tatt til orde for å se på minstestraffen, er det ut fra en erkjennelse om at dagens strafferammer kan føre til færre domfellelser for seksuallovbrudd. Derfor er det positivt at Stortinget nå ber straffelovrådet foreta en helhetlig gjennomgang av straffenivåene for straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, og får en skikkelig vurdering av minstestraffbestemmelsene.

Ikke alle repriser er like gode, men dette er en god reprise. I 1963 ble minstestraffen redusert etter å ha vært i bruk fra 1927, bl.a. etter initiativ fra Norske Kvinners Nasjonalråd fordi de mente at de høye minstestraffene førte til frifinnelser. Det er mye av den samme argumentasjonen vi ser i dag.

Det vi gjør her i dag, er viktig. Det er en erkjennelse av at kampen for et samfunn uten voldtekt krever at vi hele tiden spør oss selv om vi kjemper med de riktige våpnene, om vi har de riktige verktøyene i verktøykassen, og om vi bruker dem riktig. I dag sier Stortinget at vi ikke har gjort nok, og at vi trenger nye tiltak og ny kunnskap. Jeg er glad for at Stortinget samler seg rundt vårt forslag; det tror jeg veldig mange er.

Hege Bae Nyholt (R) []: På Dagsrevyen i går fortalte Rannveig Kvifte Andresen fra Dixi Ressurssenter oss at mellom 8 000 og 16 000 kvinner blir voldtatt hvert år. Det kan bety flere titalls kvinner om dagen. Hvis flere titalls mennesker hadde blitt utsatt for grov vold på åpen gate hver dag, ville vi ha gjort mye mer – og mye tidligere. Men denne volden skjer i mørket, bak lukkede dører, i senga, i hjemmet, på nachspiel, ved festivaltelt. Denne volden etterlater ikke alltid synlige sår eller blåmerker, men derimot ofte skam, depresjon, tvil og redsel og er derfor lettere å gjemme bort i gråsonene. Det er vår jobb å gjøre disse gråsonene mindre og gi denne voldsstatistikken færre steder å gjemme seg. Jeg er glad for at Stortinget velger å ta et viktig skritt på den veien i dag, og Rødt er glad for dette forslaget.

Rødt er også glad for at forslagsstillerne i likhet med oss er utålmodige og vil sette en relativt kort tidsfrist for kommisjonens arbeid. Vi kan ikke år etter år forholde oss til dette samfunnsproblemet som en brysom og bekymringsverdig statistisk størrelse – disse krenkelsene som får enorme konsekvenser for den enkeltes liv, i den grad vi i det hele tatt får høre om dem som parenteser i vår offentlige debatt.

Kvinnens rett til å sette grenser for og bestemme over egen kropp er – overraskende nok, også godt ut på 2000-tallet, i vår relativt liberale del av verden – et stadig tilbakevendende politisk tema. I første omgang tenker man kanskje på abortdebatten som slagmarken for denne kampen, men det var også retten til kroppslig suverenitet man sa nei til i denne sal, sist i 2018, da man valgte å stemme ned en samtykkelov. I Sverige kjenner man effekten av en tydelig samtykkelovgivning. Der økte dommer i voldtektssaker med 75 pst. på to år etter innføringen.

Vi må merke oss at det å skape tillit er en viktig del av arbeidet med å kaste lys over gråsonene som voldsmidlet voldtekt får operere i – tillit til oss, til lovgiverne, og ikke minst til det lovverket som skal være til hjelp for dem som blir utsatt for det. En samtykkelov gir den enkelte rettslig lov til å definere sine grenser, og samfunnet muligheten til å sanksjonere dem som tråkker over de grensene, på en helt annen måte enn de bestemmelsene vi har i dag. Det er tillitvekkende.

Statistikken fra Sverige er tillitvekkende. Vi trenger samtykkelovgivningen. Å nedsette en kommisjon høres alvorlig ut, og det er alvorlig, men det reflekterer ikke på langt nær alvorlighetsgraden i denne problemstillingen. Det er det resultatene av kommisjonens arbeid og de påfølgende politiske vedtakene som skal gjøre. Det må være vedtak som tar inn over seg

  • at den enkelte overgrepsutsatte ikke har tilstrekkelig rettssikkerhet i Norge

  • at Norge har høstet internasjonal kritikk for mangelfull lovgivning og for at vi ikke oppfyller Istanbulkonvensjonen, som Stortinget selv har ratifisert

  • at et overveldende antall kvinner ikke engang rapporterer overgrep de har vært utsatt for, fordi de ikke stoler på at de blir hørt

  • at den enkelte overgrepsutsatte har opplevd å få sine voldtektsanmeldelser henlagt samme dag som de leverte dem

Rødt skal hjelpe til med dette arbeidet. Men skal vi få gjort noe som virkelig fungerer, må den politiske viljen vi ser i salen nå, følge kvinnene helt fram til mål.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil starte med å uttrykke min fulle støtte til representantforslaget om å styrke kampen mot voldtekt gjennom å nedsette en voldtektskommisjon. Dessverre er det altfor mange i det norske samfunnet som blir utsatt for voldtekt, og aller hardest rammer det unge kvinner. Tallene fra Nasjonal trygghetsundersøkelse tilsier at 1 av 20 unge kvinner ble voldtatt i 2020 – 1 av 20. Det tallet er altfor høyt.

Samfunnet har et ansvar for å forebygge vold og overgrep og for å gi et tilbud til voldtektsofre. Vi som politikere har et særlig ansvar for å komme opp med løsninger for å få bukt med den høye forekomsten av voldtekter. Så langt har vi sviktet. Til tross for gode intensjoner, handlingsplaner, lovendringer og et solid domstolsapparat har vi ikke i tilstrekkelig grad maktet å forebygge, forhindre og straffeforfølge voldtekt. Vi er nødt til å tenke nytt. Vi må utvikle nye tiltak som kan forhindre voldtekt, sikre voldtektsofres rettssikkerhet og bedre straffeforfølgelsen av gjerningspersonene. Vi må også evaluere og vurdere dagens tiltak. Derfor støtter Venstre at det settes ned en voldtektskommisjon med mål om å redusere forekomsten.

Det er 14 år siden den siste store gjennomgangen av voldtekt i Norge. Regjeringen Solberg la fram en handlingsplan mot voldtekt som gjelder ut 2022. l løpet av året leverer også straffelovrådet sin gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Straffelovrådet har fått i oppgave å vurdere jussen, men vi kan ikke bekjempe dette kun ved å bruke jussen alene. Det er snakk om sammensatte årsaker, og derfor er det riktig å nedsette en kommisjon som er bredt sammensatt av personer med ulik kompetanse.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 0,03 pst. av den norske befolkningen som anmeldte voldtekt i 2020. Sett opp mot tallene som jeg viste til i stad, betyr det at en stor andel av de mest alvorlige seksuallovbruddene fortsatt skjer ustraffet. Det er svært bekymringsverdig. Hvorfor melder ikke folk ifra om voldtektene de er utsatt for? Er det knyttet til stigma ved å fortelle hva som har skjedd? Er ikke mottaksapparatet godt nok? Er det den høye henleggelsesprosenten som er utslagsgivende? Er det måten voldtektsbestemmelsen er utformet på? Er det det lave antallet fellende dommer? Skremmer minstestraffen dommere fra å dømme overgriperne? Dette er bare noen av spørsmålene voldtektskommisjonen bør se nærmere på.

Straffelovrådet er allerede i gang med å utrede de materielle sidene ved seksuallovbruddene i straffeloven. De bør få i oppdrag å utarbeide en tilleggsutredning av straffenivåene for bestemmelsene om seksuallovbrudd.

I de juridiske fagmiljøene har det blitt tatt til orde for en helhetlig gjennomgang av straffenivåene hvor proporsjonaliteten mellom handling og straffenivå blir vurdert. Fra juridisk hold har det også blitt argumentert mot minstestraffen for voldtekt fordi den kan virke mot sin hensikt og føre til færre domfellelser. En høy minimumsstraff kan føre til flere frifinnelser fordi det kan avgjøre skyldspørsmålet hvis man kvier seg for domfellelse. Selv om voldtekter er veldig alvorlige straffbare handlinger, kan forholdene i det enkelte tilfellet tilsi en mildere reaksjon enn minimumsrammen. Da er veien kort til å foretrekke en frifinnelse. Lekdommere kvier seg ekstra mye for domfellelse, men også fagdommere ønsker seg et sterkere juridisk dommerskjønn for å utmåle passende straffer i et vanskelig navigerbart juridisk farvann.

Norge har tidligere fått kritikk fra FNs kvinnekommisjon for sin praksis i behandlingen av voldtektssaker. Kritikken går bl.a. ut på at det er en svært liten del av anmeldte voldtekter som resulterer i domfellelse. Voldtektskommisjonen bør derfor vurdere om det å endre straffeutmålingen, inkludert minstestraffen, kan påvirke antall fellende dommer.

Hvis en stor andel av voldtektene fortsetter å gå ustraffet hen, vil det svekke både den generelle rettstryggheten i samfunnet og den individuelle og allmennpreventive effekten av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Jeg har lyttet og har en positiv tilbakemelding på de innleggene som har vært fremført fra talerstolen i dag i denne saken, som handler om en voldtektskommisjon. Jeg tror det er riktig. Det er bra at Stortinget enstemmig vedtar det, og jeg tror det er nødvendig, for det handler om mange sider i forbindelse med seksuallovbrudd, voldtekt, som er nødvendig å ta opp og se nærmere på.

Jeg kan si meg veldig enig i mange av de problemstillingene som har blitt trukket frem i flere av innleggene i dag. Det handler både om alle dem som aldri anmelder, om alle de sakene som ikke blir oppklart, og om alle de sakene hvor man kan se en slags urimelighet i straffeutmålingen. Det opplever jeg også at flere har vært inne på i dag, problemstillinger rundt minstestraff. Det er veldig bra å kunne registrere at alle er enige om at det må være en del av det som skal ses nærmere på av en slik kommisjon, for jeg vil si at vi har sett en del eksempler på svært uheldige utslag. Eksempelvis trekker lagdommer Rune Bård Hansen i Agder lagmannsrett frem en del spørsmål i forbindelse med en artikkel i Lov og Rett 2022, sidene 59–62, hvor han viser til konkrete dommer som fremstår, skal vi si, mildt sagt urimelige – hvor den ene er en mann og den andre er en kvinne, som har begått seksuallovbrudd, og hvor utmålingen av straff fremstår som svært uforståelig sett i forhold til hverandre. Det kan godt hende at man ikke skal redusere på straff, men man må i hvert fall harmonisere, for vi har en del grelle eksempler som bør tas opp. Jeg synes det er nødvendig å si det fra talerstolen, og det må være en del av det arbeidet som kommisjonen skal gjøre.

Det er mange problemstillinger her, og jeg tror det er et riktig tidspunkt å opprette en slik kommisjon på, slik at man kan komme tilbake med konkrete og gode råd om hvordan dette kan håndteres enda bedre for fremtiden. For det er ingen tvil om at det er mye ugjort på dette området. Vi er på ingen måte i mål – vi er langt fra å være i mål – og da må man også tenke litt nytt, være åpen for nye forslag. At Stortinget er litt ydmyke overfor det, tror jeg er veldig bra, og så er det bra at dette blir et enstemmig vedtak.

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har siden første dag vært opptatt av at vi skal prioritere forebygging og bekjempelse av vold og seksuallovbrudd høyt. Jeg er også veldig glad for etter å ha lyttet til debatten å høre at det er bred politisk enighet om viktigheten av dette arbeidet.

Voldtekt er grov integritetskrenkende kriminalitet som kan gi omfattende helseskader og store belastninger for den enkelte. Vi har utvilsomt gjenstående utfordringer på dette feltet. Det er behov for å utvikle tiltak som kan forhindre voldtekt. Å forebygge er kanskje noe av det aller viktigste vi driver med, og å sikre ofrenes rettssikkerhet er også helt avgjørende hvis vi skal kunne påberope oss å være en verdig og god rettsstat som ser svake og sårbare i samfunnet vårt. Vi må ha en effektiv straffeforfølging, og sist, men ikke minst, må vi styrke ivaretakelsen av dem som har vært utsatt.

Jeg har forståelse for at komiteens flertall mener at det haster å iverksette tiltak på dette området, og det er jeg enig i. Jeg tror aldri vi kommer til et punkt der det ikke er flere tiltak vi kan iverksette, og hvor det ikke haster med å komme videre. Det er derfor også regjeringen var opptatt av å være offensiv på dette området i Hurdalsplattformen – det var noe av det viktige vi nedfelte der, bl.a. at vi skulle ha en opptrappingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn.

Når justiskomiteens flertall nå vil sette ned en voldtektskommisjon, tenker jeg at det kan komme mye positivt ut av det. Samtidig er det veldig viktig at kommisjonen har et så godt kunnskapsgrunnlag som overhodet mulig. Omfangsundersøkelsen om vold og overgrep fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, som ferdigstilles i løpet av 2022, er f.eks. et viktig bidrag. I tillegg vil evalueringen av handlingsplanen mot voldtekt, som gjaldt fra 2019 til 2022, bidra til å kartlegge de gjenstående utfordringene, slik at innsatsen vi skal legge ned framover, kan målrettes i størst mulig grad. Jeg vil også advare mot at man har så mye hastverk at vi ikke klarer å gjøre arbeidet godt nok og grundig nok.

I debatten her i dag har vi pekt på og vært innom flere ting som handler om vold og overgrep, som å styrke politiet og deres mulighet til å arbeide forebyggende, følge opp voldsofre og avdekke og etterforske saker; det er også helt avgjørende for at vi skal kunne påtale og få flere domfellelser i disse sakene. Det å jobbe sammen med andre samfunnsområder, som barn og ungdom, grensesetting og forebygging, er også helt avgjørende for at vi skal kunne redusere forekomsten av voldtekt i samfunnet.

Jeg er enig med justiskomiteen i at det er behov for å se nærmere på straffenivåene for ulike seksuallovbrudd. Straffelovrådet foretar nå en samlet gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuelle krenkelser. Det er et arbeid som forrige regjering satte i gang, og som denne regjeringen følger opp videre. Rådet er bedt om å identifisere eventuelle mangler ved gjeldende regulering og foreslå endringer. Det er mangler som både kan knytte seg til gjerningsbeskrivelsene og til strafferammene. Det er også viktig at alle de straffebudene som er om seksuallovbrudd i straffeloven, nå ses i sammenheng, slik at vi kan fange opp eventuelle rettstomme rom.

Straffelovrådet skal avgi utredningen sin den 15. desember, og den vil – på vanlig måte – bli sendt på høring. Jeg forventer at utredningen og høringsuttalelsene vil gi et godt grunnlag for å vurdere behovet for endringer, ikke bare i gjerningsbeskrivelsen, men også i strafferammene og straffenivåene for voldtekt og andre seksuelle krenkelser.

Så vil jeg si på slutten at det er Stortinget som har gitt føringer for domstolenes praktisering av straffeutmåling, og jeg mener at det også for framtiden – uavhengig av hva straffelovrådet kommer fram til og anbefaler – må være opp til regjeringen og Stortinget som lovgiver å fastsette de endelige rammene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Takk til justisministeren for redegjørelsen.

Jeg er veldig glad for at Stortinget samler seg rundt forslaget om en voldtektskommisjon. Og så ble jeg litt bekymret da jeg hørte representanten fra Arbeiderpartiet snakke om dette arbeidet og gi uttrykk for ønsket til mindretallet i justiskomiteen om at man skal avvente oppstarten av arbeidet litt. Men flertallet i komiteen setter en tydelig tidsfrist i sitt vedtak, som regjeringspartiene også har varslet at de vil stemme for. Det kommer tydelig fram i flertallsmerknadene at justiskomiteen mener at arbeidet haster, og at det må startes opp så raskt som overhodet mulig.

Jeg ble litt bekymret i stad og håper justisministeren kan fjerne den bekymringen ved å si tydelig at man vil forholde seg lojalt til det flertallet i justiskomiteen så tydelig sier.

Statsråd Emilie Mehl []: Sånn som jeg forstår forslaget, ligger det en tidsangivelse der. Det er selvfølgelig noe departementet vil følge opp. Som jeg også sa fra talerstolen, er vi opptatt av at vi får gjort dette arbeidet grundig og skikkelig, og at det er en del ting som ligger litt foran oss i løypa, og som vil være et godt grunnlagsmateriale å ha med seg inn i arbeidet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg håper ministeren kan svare enda tydeligere på spørsmålet. Justiskomiteens flertall setter helt uttrykkelig en tydelig tidsfrist til departementets svar i utgangspunktet, som sier at de vil avvente oppstarten av den typen kommisjon. Jeg er glad for at regjeringspartiene snudde og støtter SVs forslag, men når flertallet er så tydelig på at det ikke er noen grunn til å vente med denne typen arbeid: Kan justisministeren si helt tydelig at de vil forholde seg til det som Stortinget nå ber dem om å gjøre?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror jeg sa ganske ordrett i mitt forrige svar at jeg vil forholde meg til det vedtaket Stortinget gjør nå. Og så er det bare å erkjenne – for meg i hvert fall, og kanskje for representanten også – at det på dette området er en rekke ting som det er viktig å gjøre. Departementet forholder seg til føringene som kommer fra Stortinget, og legger opp arbeidet etter beste evne for at vi skal få gjennomført mest mulig god politikk på en mest mulig effektiv måte, sånn at sakene vi kommer tilbake til Stortinget med – eller legger fram for offentligheten – er grundig og godt faglig fundert, noe regjeringen mener er viktig også politisk.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Å lytte til de debattene vi har hatt her i dag, gir meg en trang og lyst til å heve blikket lite grann, for det er ganske underlig å følge Høyre i disse debattene. I opposisjon er Høyre høyt og lavt om omvendt voldsalarm og arbeidet mot vold i nære relasjoner, men hvor i all verden var denne holdningen alle de årene de satt i regjering?

Det har vært mye ord, men i Høyres handlingsplan var det svært lite handling. Den var verken forpliktende eller finansiert. År etter år sto Arbeiderpartiet på denne talerstolen og fremmet konkrete, forpliktende og finansierte forslag. Vi har etterlyst spørsmål knyttet til omvendt voldsalarm gang etter gang. Derfor er jeg stolt av og glad for at vi nå har en ny regjering som sier klart ifra at vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, og som vil handle. At det nå blir flertall for mange gode forslag som styrker dette viktige arbeidet, skyldes at vi har en Arbeiderparti-ledet regjering med en handlekraftig justisminister. For disse sakene fikk aldri flertall med de blå-blå i regjering. Da ble det kun mye prat.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se mandag 30. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel