Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2022

Dato: 19.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 287L (2021–2022), jf. Prop. 74 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [15:03:09]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (endring av NOKUTs oppgaver, studentrettigheter mv.) (Innst. 287L (2021–2022), jf. Prop. 74 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Selnes (A) [] (ordfører for saken): Først av alt, takk for samarbeidet i komiteen, i en svært hektisk hverdag.

I denne proposisjonen er det forslag til viktige endringer som har betydning for institusjoner, for studenter og for forvaltning, og komiteen deler syn på store deler av det lovforslaget vi nå skal diskutere. Flere av de endringene som kommer fram i denne innstillingen, ble varslet allerede i Prop. 111 L for 2020–2021. Noe av det som løftes fram her, er NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, og komiteen er opptatt av at NOKUT har en avgjørende rolle, og det er viktig at de fortsatt skal være en uavhengig aktør for akkreditering og tilsyn i høyere utdanning. Dette sikrer at samfunnet har tillit til akkrediteringstiltak, kvalitetstiltak og det faglige tilsynet.

Et viktig moment som løftes i denne proposisjonen, er den generelle retten til permisjon fra studier. For komiteen er det også viktig å påpeke at studenter som er valgt til et folkevalgt organ, eller til studentpolitiske organer, skal ha rett til permisjon fra sine studier. Dette gjelder også toppidrettsutøvere.

Universell utforming: Denne innstillingen utvider plikten til universell utforming, både institusjonenes fysiske omgivelser, informasjon og kommunikasjonsteknologi og det digitale læringsmiljøet.

Komiteen har imidlertid løftet fram et moment som ikke var foreslått, og det er studenters utdanningsplaner. Utdanningsplaner er et viktig verktøy for dialog mellom studenter og institusjoner, og Norsk studentorganisasjon har også løftet dette fram som et viktig moment. Komiteen ønsker at det skal være en plikt også for institusjonene å involvere studentene når det gjelder utarbeidelse av utdanningsplaner.

Komiteens medlemmer er opptatt av at studentene skal ha den trygge oppfølgingen, men jeg vil også påpeke at når det gjelder studenters læringsmiljø, vil det bli behandlet i sin helhet i forbindelse med ny universitets- og høyskolelov.

En ting som det er uenighet om i denne behandlingen, er utsettelsen av kravet om to sensorer. Der deler komiteen seg. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at dette skal utsettes, selv om vi har stemt for at det skal være en tosensorordning. Dette handler om å ha en god og trygg gjennomføring av to sensor-ordningen, og at vi får en grundig høring av dette før det iverksettes.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Høy kvalitet i universiteter, høyskoler og høyere yrkesfaglig utdanning er svært viktig for samfunnet. Derfor er det viktig at NOKUT er faglig uavhengig i håndteringen knyttet til kvalitetssikring. Det er viktig for Høyre at NOKUTs rolle blir godt ivaretatt, og at de har forsvarlige rammevilkår, slik at de er i stand til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte og innenfor rimelige tidsrammer. Godkjenning av nye utdanningstilbud er viktig for at næringslivet og samfunnet til enhver tid skal ha tilgang på riktig kompetanse.

På samme måte som at Norsk studentorganisasjon mener det er viktig at utdanningsplanene blir utarbeidet sammen med studentene, slik at de til enhver tid vet hva som trengs for å kunne gjennomføre studieløpet, mener Høyre at involvering og inkludering av studentene i arbeidet med utdanningsplan er viktig. Vi er derfor glade for at flertallet mener at utdanningsplanene skal være et fleksibelt verktøy som sikrer studentenes behov og mulighet til individuell tilpassing, bidrar til målsettingen om å sikre progresjon og gjennomføring, og at dette bør være synliggjort i lovteksten.

Høyre er opptatt av studentenes rettsikkerhet og viktigheten av rettferdig vurdering av eksamen. Derfor fremmer vi forslag om å be regjeringen sørge for at lovkrav om to sensorer ved alle eksamener, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-9 andre ledd, trer i kraft 1. august 2022. Innføringen av kravet om to sensorer ved alle vurderinger som skal graderes med karakterskalaen A til F, ble foreslått av Aune-utvalget, satt ned av Solberg-regjeringen, som skulle se på UH-loven, universitets- og høyskoleloven. Vi mener at innføringen av et krav om to sensorer vil bidra til bedre karakterfastsettelse og en mer nøytral og uavhengig vurdering, og at det er en viktig forbedring av studentenes trygghet og rettssikkerhet.

Innføringen av en tosensorordning vil kreve menneskelige ressurser. I Stortingets vedtak ble det lagt opp til at den ene sensoren ikke nødvendigvis måtte være fra en annen institusjon, kun uten tilknytning til den delen av utdanningen de skulle være sensor på. Ikrafttredelsen ble satt til 1. august 2022. Vi mener innføringen av krav om to sensorer er viktig for studentenes rettssikkerhet, og at fristen har vært tilstrekkelig for å gjøre nødvendige vurderinger og tilpasninger, og støtter ikke regjeringens forslag om utsettelse av ikrafttredelse.

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen flere endringer som følger opp Aune-utvalget og behandlingen av Prop. 111 L for 2020–2021. Det er forslag vi støtter.

Med det har jeg tatt opp forslaget Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Kari-Anne Jønnes har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Maren Grøthe (Sp) []: Lovendringene i opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven, som er presentert her i dag, er en del av den videre oppfølgingen av NOU-en som ble lagt fram i 2020, som omhandler forslaget til ny universitets- og høyskolelov. Det dreier seg om endringer i NOKUTs oppgaver, bestemmelser knyttet til læringsmiljøet og en presisering av flere studentrettigheter.

En av de rettighetene som nå blir lovfestet, er en generell og overordnet adgang til permisjon fra studiet. Det er bra, for denne våren har det kommet fram flere historier i media om studenter som har blitt møtt ulikt av ulike universiteter i spørsmålet om permisjon, f.eks. når det gjelder muligheten til å være borte fra timer på studiet for å delta i kommunestyremøter. Det er viktig at studentene våre i sånne situasjoner blir møtt likt, uavhengig av hvilket universitet de går på. Og det er viktig at universitetene også har gode retningslinjer for hvordan de skal håndtere sånne permisjonssøknader. Derfor er jeg glad for at en enstemmig komité nå, i merknads form, slår fast at studenter som er valgt til folkevalgte eller studentpolitiske organer, og toppidrettsutøvere, skal ha rett til permisjon fra studiene. Det krever at universitetene og studentene nå må samarbeide godt, både for at man skal kunne ivareta denne oppfølgingen, og for at man skal kunne holde studieprogresjonen sin oppe på veien. Denne stadfestingen er utrolig viktig for at også disse innbyggerne våre skal kunne ta del i og være representert i demokratiet vårt.

Utover det er jo dette begynnelsen på det større arbeidet med en ny universitets- og høyskolelov. Jeg registrerer at kritikken fra Høyre bl.a. dreier seg om at vi utsetter ikrafttredelsen av en tosensorordning. Vi mener at dette er en viktig fot i bakken å ta. I lys av tilbakemeldingene fra sektoren, men også fra flere og flere studentorganisasjoner er det viktig at vi tar oss tid til å se på hvilke utilsiktede konsekvenser dette kan ha, og hvilke tiltak vi må gjøre for å bøte på det.

Ellers er det også flere av de momentene som har blitt trukket fram i debatten og i den offentlige utredningen, som vi må se nærmere på, og vi ser fram til det videre arbeidet med dette framover, i lag med sektoren.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er mye bra i denne proposisjonen, og jeg skal derfor være kort i innlegget mitt.

Vi står også bak forslaget om tosensorordningen, som Høyre har tatt opp. Så har vi et par andre forslag fra Fremskrittspartiet som jeg ønsker å ta opp på nytt, som bl.a. går på permisjon, som enkelte har vært inne på i dag, men også å styrke rettighetene for studentene hva gjelder hva man kan bli stilt til ansvar for av kostnader ved tap av studierett som skyldes ting utenfor egen kontroll. Vi har også noen forslag som går på fagskoleutdanning, hva gjelder trafikkflygere, osv. Jeg vil gjerne ta opp disse forslagene på nytt.

Presidenten: Da har representanten Himanshu Gulati tatt opp de forslagene han viste til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Denne saken tar for seg forskjellige endringer, og mer vil bli fulgt opp i den helhetlige gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven.

Noe av det SV er opptatt av i den generelle utviklingen av ny lov, er studentenes rettigheter og læringsmiljøene på institusjonene. Derfor fremmer SV flere forslag i denne saken – om sterkere rettigheter for studenter, tydeligere plikter knyttet til læringsmiljøet og tydeligere forpliktelser knyttet til universell utforming.

Vi er glad for at flertallet vil at samarbeidet og dialogen mellom studentene og institusjonen om utdanningsplanene skal være synliggjort og tydeligere på plass i loven, og hele komiteen har stilt seg bak å styrke loven på det punktet. Mange av de andre forslagene SV tar til orde for i denne saken, kommer vi til å komme tilbake til i behandlingen av ny, helhetlig lov.

Så foreslår regjeringen å utsette innføringen av krav om to sensorer ved vurderinger til den helhetlige gjennomgangen av ny universitets- og høyskolelov er klar. SV kommer ikke til å stemme imot det, fordi vi mener at departementet har lagt opp en god prosess for å se på helheten i sluttvurderingene. Vi mener det vil være klokt med et grundig utredningsarbeid på det spesifikt, fordi det har skjedd mye innen vurderinger de siste årene, og da bør også kravene være tilpasset det.

Så tar jeg opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Abid Raja (V) []: Det er mye bra i denne proposisjonen, som følger opp elementer fra Aune-utvalget, og vi kommer også til å komme tilbake til flere av forslagene fra utvalget når vi behandler ny universitets- og høyskolelov. Jeg vil derfor her kun peke på to områder, der Venstre har hatt et annet syn.

For det første støtter Venstre innføring av tosensorordningen slik den opprinnelig var planlagt – med støtte fra et enstemmig storting. To sensor-ordningen er viktig for rettssikkerheten til studentene og sørger for at studenter får en riktigere karaktersetting på eksamener som bruker vurderingsgraden A til F.

Vi har dessverre sett for mange eksempler på at studenter som klager på eksamenskarakterer, går opp både en, to og tre karakterer. Da er det en sårbarhet i systemet vårt, og det kan undergrave vurderingene.

Jeg har stor forståelse for at institusjonene har utfordringer med innføringen, og spesielt på de minste fagene, men å utsette hele implementeringen er ikke bra for studentene, og derfor går vi imot dette.

Videre er Venstre en del av flertallet som opprettholder dagens ordlyd om at studentene skal samarbeide om sin egen utdanningsplan. Det er viktig at utdanningsplanene blir utarbeidet sammen med studentene, slik at de til enhver tid vet hva som trengs for å kunne gjennomføre studieløpet. Utdanningsplanene skal være et fleksibelt verktøy som sikrer studentenes behov og mulighet til individuell tilpasning, og bidrar til målsettingen om å sikre progresjon og gjennomføring.

Statsråd Ola Borten Moe []: Aune-utvalget la i 2020 fram forslag til ny universitets- og høyskolelov i NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler. Utredningen ble fulgt opp med enkelte lovendringer i 2021.

I lovproposisjonen som skal behandles i dag, følger jeg opp flere av utvalgets forslag som berører studentenes rettigheter. Jeg ønsker med disse endringene å bedre studentenes situasjon ved å rydde, tydeliggjøre og styrke rettighetene i lovverket.

For å rendyrke NOKUT som et uavhengig akkrediterings- og tilsynsorgan foreslår jeg i den samme proposisjonen at oppgavene knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning flyttes ut av NOKUT. Dette legger til rette for at disse forvaltningsoppgavene kan bli utført av det nyopprettede Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir. Der kan vi få et slagkraftig og samordnet fagmiljø for godkjenningssakene. Jeg foreslår også å legge til rette for å opprette en felles nasjonal klagenemnd for alle godkjenningsordningene innenfor utenlandsk utdanning og opplæring

De siste årene har nemndene som behandler klager for institusjonene, hatt en stor økning i antall saker. For å få ned saksbehandlingstiden foreslår jeg at institusjonene som ønsker det, kan opprette flere nemnder.

Tilbake til endringene som gjelder studentenes rettigheter: Her foreslår jeg bl.a. å tydeliggjøre formålet med utdanningsplaner, oppdatere bestemmelsene om universell utforming slik at de er i tråd med bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven, tydeliggjøre studentenes rett til tilrettelegging og innføre ny generell regel for permisjon. Jeg foreslår også å gi studentene ved private og offentlige institusjoner samme rettigheter til valg av norsk skriftspråk ved eksamen. Jeg foreslår også å utsette ikrafttredelsen av tosensorordningen. Jeg er bekymret for at den foreslåtte ordningen kan føre til at studentenes rettigheter blir svekket istedenfor styrket. Regjeringen vil se samlet på bestemmelsene om vurdering, eksamen og sensur i forslaget til ny universitets- og høyskolelov, som planlegges lagt fram neste år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg lurer på om statsråden kan si noe om hva slags arbeid og hvilke vurderinger departementet har tenkt å gjøre nå hva gjelder innføringen av kravet om to sensorer ved vurdering. Det skjer jo mye på feltet. Det er slett ikke sånn at en eksamen på universitetene eller høyskolene lenger er kun en fire–fem timers skriftlig eksamen. Det er mange forskjellige varianter, og krav om rettssikkerhet osv. må tilpasses det.

Kan statsråden si noe om hva slags hensyn regjeringen og departementet vekter i den helhetlige gjennomgangen som nå skal gjennomføres?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg mener det er flere variabler og hensyn som vi er nødt til å gå nøye gjennom. For det første er dette et ganske omfattende forslag som ikke minst sektoren selv har reagert relativt kraftig på ut fra et ressurshensyn. Man har anslått ekstrakostnader på hundrevis av millioner kroner. Det mener jeg i hvert fall er noe som Stortinget bør ha et forhold til, og selvsagt også regjeringen, i en tid der ressursene blir vanskeligere tilgjengelig.

Det andre er knyttet til om man kan få uheldige tilpasninger ved at dette er foreslått kun for eksamener som har bokstavkarakter A–F, altså at man kan få inn et større innslag av andre vurderingsformer, av typen bestått/ikke bestått. Det er også verdt en refleksjon.

Endelig: Vi trenger å tenke nøye gjennom forutsetningen for forslaget, nemlig at dette i seg selv er nok til at en øker rettssikkerheten til den enkelte student. Jeg mener i det hele tatt at det er god grunn til å gå nøye gjennom dette i forbindelse med ny universitets- og høyskolelov.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se tirsdag 24. mai