Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2022

Dato: 19.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 283 S (2021–2022), jf. Prop. 93 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:57:04]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av prosjektet fv. 659 Nordøyvegen i Møre og Romsdal fylkeskommune (Innst. 283 S (2021–2022), jf. Prop. 93 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Frank Edvard Sve (FrP) [] (ordførar for saka): Prop. 93 S for 2021–2022 omhandlar, som vart sagt av presidenten, eit nytt finansieringsopplegg for fv. 659 Nordøyvegen, som går til Nordøyane i Møre og Romsdal, med bakgrunn i ein kostnadsvekst undervegs i anbodsprosessen, som gjorde at ein måtte inn med ein ny bompengeproposisjon.

Når det gjeld finansieringsdelen av prosjektet, er det lagt inn 134 mill. kr ekstra i bompengeandel, og ein har lagt til grunn dagens prisar. Det er eit fleirtal i komiteen, utanom Framstegspartiet, som fremjar framlegget i saka.

Så til sjølve innhaldet og debatten som er rundt Nordøyvegen og finansieringsopplegget. Det som er sikkert, er at Nordøyvegen kan risikere å bli eitt av dei einaste øysamfunna i Noreg utan kutt i ferjebilletten. Liknande øysamfunn i Noreg får no truleg, når RNB vert behandla, gratis ferje på strekningar der det er færre enn 100 000 reisande. Det vil ein ikkje kunne få på Nordøyane. Som det er sagt i ein leiar i Sunnmørsposten: Viss ein kjøper ei vaskemaskin dagen etter at det var sal, var det på mange måtar uflaks. Men dette er ikkje uflaks, her er det politisk vilje det står på, og om ein ønskjer det, har ein moglegheit til å gje også desse øysamfunna det same kuttet i ferjebilletten som små, sårbare øysamfunn i resten av landet får.

Det er det som er grunnlaget for at ein har ein brei debatt i Møre og Romsdal rundt det. Engasjementet blant befolkninga er formidabelt. Folk må betale opp mot 7 000–8 000 kr per månad, kanskje meir enn huslåna sine, for å pendle til og frå øyane, og det var ikkje intensjonen då vi fekk prosjektet, der ein skulle betale ferjebilletten pluss 40 pst. Det var underskrive av alle innbyggjarane og næringslivet, som ønskte bompengar tilsvarande ferjebilletten. Det var aksept rundt det. Det er fylkestinget som har bestilt proposisjonen og aukinga i bompengetaksten, men ein har ikkje gjort det ut frå det som låg til grunn.

Difor har Framstegspartiet eit framlegg om å kutte bompengetakstane tilsvarande ferjebilletten. Vi ser også at det er eit anna framlegg, frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Vi signaliserer at vi støttar det opphavlege lause forslaget frå Høgre, forslag nr. 1, i tillegg til vårt eige lause forslag.

Presidenten: Dermed har representanten Frank Edvard Sve tatt opp det forslaget han refererte til.

Kirsti Leirtrø (A) []: I 2018 vedtok fylkestinget i Møre og Romsdal et nytt finansieringsopplegg for prosjektet Nordøyvegen. Det krever en ny stortingsbehandling. Den sørlige delen av prosjektet er allerede åpnet for trafikk, og siste del av prosjektet forventes åpnet allerede til sommeren.

Fem øysamfunn vil få fastlandsforbindelse. Det betyr utrolig mye, både for næringsliv og ikke minst for innbyggerne.

Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring av bompengeopplegget, som ble ferdig i februar i år. For oss er det viktig at framdriften blir holdt, og at en unntaksvis for dette prosjektet forlenger bompengeperioden til 25 år. Så vil det for nye prosjekter og nye søknader om ferjeavløsning ligge helt andre ferjetakster til grunn når ferjeavløsningsmidler skal beregnes.

Nordøyvegen er snart ferdig. En ny beregning av ferjeavløsningsmidler kan gjøre at kostnadene til f.eks. en undersjøisk tunnel blir et helt annet tall enn da beregningene ble gjort i 2016 og sist Stortinget behandlet saken. Vi ser at det kan føles veldig urettferdig for innbyggerne når bompengenivået ble satt før ferjetakstene ble redusert. Det å få en fastlandsforbindelse vil likevel bety så mye at det å betale bompenger er verdt det. Vi ber derfor om en vurdering av hva som kan være akseptabelt nivå.

Fremskrittspartiet har i et eget Dokument 8-forslag fremmet forslag om å kutte bompengenivået. Det burde vært behandlet samtidig med at vi behandler denne saken. Nå fremmer Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og SV et forslag i denne saken, sånn at det henger sammen med den proposisjonen som blir lagt fram.

Erlend Larsen (H) []: Denne saken dreier seg altså om revidert bompengeopplegg og finansieringskrav for strekningen Skjeltene–Harøya, også kjent som Nordøyvegen, i Ålesund kommune.

Stortinget vedtok bompengefinansiering av utbyggingen for fem–seks år siden, men stor kostnadsøkning førte til at fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune i 2018 vedtok et nytt finansieringsopplegg for prosjektet. De økte kostnadene er foreslått finansiert med fylkeskommunale midler og økte bompengebidrag. Etter at anbudsrunden for hoveddelen av prosjektet var ferdig, viste det seg at tilbudet ble langt dyrere enn forutsatt. Det beste tilbudet på hovedkontrakten var 1,2 mrd. kr høyere enn overslaget som var laget i forveien. I 2020 vedtok fylkesutvalget å øke styrings- og kostnadsrammen for å forsere åpningen av deler av prosjektet.

Den store prisveksten i prosjektet fører til at innkrevingsperioden for bompenger må forlenges. Hovedregelen for innkreving er nedbetaling etter 15 eller 20 år, men i dette prosjektet foreslo departementet en innkrevingsperiode på 25 år for å holde bompengesatsene på et så lavt nivå som mulig. Dette er å anse som en ekstraordinær situasjon. Å utvide innkrevingsperioden vil føre til at en langt større andel av bompengene går til å betale renter på byggelånet. Derfor mener vi at dersom inntektene fra bompenger blir høyere enn forutsatt, må overskuddet brukes til raskere nedbetaling av lånet for å holde rentekostnadene så lave som mulig.

Jeg skulle gjerne ha sett at vi hadde klart å bygge veier uten bompenger, men det er dessverre ikke gjennomførbart. Vi er et lite land i antall innbyggere og et stort land med tanke på antall kilometer vei. Lokalpolitisk enighet er en viktig del av våre vurderinger av om vi skal støtte prosjekter eller ikke, slik det er i denne saken.

Høyre støtter proposisjonen i justering av kostnad for passering av bommene og forlenget innkrevingsperiode. Vi har sendt inn et løst forslag, men dette forslaget tar vi ikke opp. Det er kommet et nytt fellesforslag, som ble nevnt av forrige taler, hvor vårt løse forslag er bakt inn. I forslaget ber vi regjeringen gjøre en vurdering av om statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene til Nordøyvegen bør beregnes på nytt, basert på dagens fergetakster. Vi mener at et eventuelt økt bidrag bør benyttes til å redusere bompengesatsene i prosjektet.

Geir Inge Lien (Sp) []: Møre og Romsdal fylkeskommune gjev i løpet av sommaren Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya, Fjørtofta, Harøya og Finnøya veg, eit fastlandssamband – det er viktig. Prosjektet er no under bygging, og optimismen er stor der ute. Ferjeavløysingsmidlar inngår i finansieringsopplegget til fylkeskommunen. Fylkeskommunen er difor ansvarleg for nødvendig låneopptak og for å finansiere prosjektet uavhengig av storleiken på framtidige tilskot, kompensasjonar og ferjeavløysingsmidlar.

Men ferjene på delar av Nordøyane går framleis, og prosjektet er ikkje heilt ferdigbygd. Dette set prosjektet i ei særstilling. Når regjeringa no har presentert ei storstilt satsing på å redusere ferjeprisar og gratisferje til øysamfunn, er dette noko som øysamfunnet der ute også ønskjer å ta del i – og det er forståeleg. Då er det vanskeleg ikkje å la dei få ta del i det, og difor har vi, Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og SV, fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering av om statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene til Nordøyvegen bør beregnes på nytt basert på dagens fergetakster, og at eventuelt økt bidrag benyttes til å redusere bompengesatsene i prosjektet. Før stortinget får vurderingen tilbake kan bompengeinnkrevingen starte i tråd med vedtatt Prop. 93 S (2021-2022).»

Vi merkar oss prisveksten i prosjektet og at dette medfører eit behov for ein lengre innkrevjingsperiode for bompengar. Hovudregelen for innkrevjing er nedbetaling etter 15–20 år, men i dette prosjektet føreslår departementet ein innkrevjingsperiode på 25 år.

Prosjektet går no betre, og det vert billegare enn planlagt, ut frå dei siste tala, og ein ligg an til å spare om lag 200 mill. kr. Det er gledeleg, og eg håper at det òg kan bidra til å senke takstane meir, slik at pengane kan brukast der.

Presidenten: Da har representanten Geir Inge Lien tatt opp det forslaget han refererte.

Mona Fagerås (SV) []: Dette er en meget spesiell sak, og ingen av oss i komiteen har kunnet unngå å få med seg hvor høye takster øysamfunnene nå har fått. Dette er et øysamfunn som havner mellom to stoler på grunn av en ren tilfeldighet. Hadde det ikke vært for at fylkeskommunen allerede har bygd veien, hadde øyene hatt gratis eller halvert ferjetakst etter vedtatt politikk, noe som hadde gitt større kostnader enn det å øke ferjeavløsningsmidlene noe for å komme den vanskelige situasjonen i møte.

Det er verdt å nevne at SV i Møre og Romsdal fylkesting i utgangspunktet ikke ville bygge denne veien, da den ble behandlet der. Hadde flertallet der fulgt SV, hadde vi ikke sittet i denne vanskelige situasjonen. Men nå er vi der vi er.

Jeg tror ikke at staten risikerer mange andre slike saker, men en risikerer at kostnadene for storsamfunnet kan øke på grunn av at unge familier velger å bosette seg et annet sted om vi ikke får gjort noe – direkte eller indirekte – med takstene. Så la ikke dette bli historien om den veiløse bygda som ble avfolket da de endelig fikk vei, for da hadde de jo fått en vei å dra av gårde på.

Jeg er fornøyd med at partiene – unntatt Fremskrittspartiet, selvfølgelig – i dag tidlig kunne samle seg om et forslag om at regjeringen skal gjøre en vurdering av statens bidrag gjennom fergeavløsningsmidlene på Nordøyvegen. Jeg tror det er viktig for samfunnet i Møre og Romsdal at vi på Stortinget står samlet om dette. Jeg vil også berømme komitéleder Sande for hektisk, men effektiv koordinering tidlig på morgenen i dag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Prop. 93 S gjelder revidert bompengeopplegg og finansieringsplan for fv. 659 på strekningen Skjeltene–Harøya i Ålesund kommune, altså Nordøyvegen, i tidligere Haram og Sandøy kommuner i Møre og Romsdal. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune som har ønsket og fremmer en revidert proposisjon, der de selv har vedtatt å øke bompengetakstene som følge av kostnadsøkningen i prosjektet. Så har jeg merket meg at det i innstillingen er et bredt flertall blant medlemmene i transport- og kommunikasjonskomiteen som stiller seg bak forslaget.

Videre ser vi at det er et flertall bak at vi skal vurdere å gjøre en ny beregning. Det skal vi selvfølgelig gjøre, men det er viktig for meg allerede nå å si at det er ikke gitt at det vil føre til økt statlig bidrag, at det blir større. For her er beregningsmetodikken og teknikalitetene sånn at det ikke er gitt at en slik ny beregning vil tikke ut som et større beløp for dette prosjektet. Videre er det også viktig at man er klar over at en økning i bidrag til Nordøyvegen vil kunne redusere overføringene til resten av fylkeskommunen, fordi dette dekkes innenfor den fylkeskommunale rammen, altså rammetilskuddet.

Men tilbake til dette prosjektet: Nordøyvegen består av tre undersjøiske tunneler, en landtunnel og tre bruer, og vil gi fast veiforbindelse til Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya, Fjørtofta og Harøya/Finnøya. Disse øyene blir også omtalt som Nordøyene. Hovedarbeidet startet tidlig i 2019, og den sørlige delen av prosjektet ble åpnet for trafikk i desember 2021. Siste del av prosjektet er ventet åpnet for trafikk sommeren 2022.

Møre og Romsdal fylkeskommune har bedt om at det blir lagt fram en proposisjon om revidert bompengeopplegg og finansieringsplan for fv. 659, Nordøyvegen. Finansieringen kommer for øvrig fra fylkeskommunale midler og bompengebidrag. Ferjeavløsningsmidler inngår også i fylkeskommunens finansieringsopplegg. Disse ferjeavløsningsmidlene utbetales over rammetilskuddet til fylkeskommunen fra staten og utgjør for dette prosjektet til sammen 4,5 mrd. kr. Dette er mer enn en fordobling sammenlignet med det opprinnelige tilskuddet, som ble beregnet i 2018. Fylkeskommunen er ansvarlig for nødvendige låneopptak for å finansiere framtidige fylkeskommunale tilskudd tilknyttet prosjektet.

Så er det også, som flere har vært inne på allerede, et forslag her om å utvide innkrevingsperioden fra 20 til 25 år. Det innebærer altså at man da vil få innkreving fram til 2047.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Statsråden har sikkert fått med seg at ein har vore veldig tydeleg i Møre og Romsdal på at det å byggje Nordøyvegen er billigare enn å fortsetje med ferje. Fylkeskommunen kan faktisk spare mange titals millionar kroner ved å byggje Nordøyvegen, kontra det å fortsetje med ferjer – med nullutslepp, nye ferjekaiar, straum og kostnadene som er med ferjedrifta generelt. Det er lagt til grunn.

Så er det sånn at regjeringa legg opp til å kutte i ferjetakstane i heile landet, det vert sagt 30 pst. frå 1. januar 2021. Ein skal kutte 100 pst. på mindre øysamfunn. Ser ikkje statsråden at det vert utruleg merkeleg at det einaste prosjektet i Noreg som dett mellom to stolar i det systemet, ikkje får effekt av kutta ferjeprisar og ei heller får effekt av gratis ferje til små øysamfunn? Ser statsråden at dette er djupt urettferdig for befolkninga på Nordøyane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: For det første: Det stemmer at ferjesambandet faller inn under målsettingene i Hurdalsplattformen hva gjelder øyer, men ferjesambandet Brattvåg–Dryna–Fjørtofta–Harøya hadde langt over 100 000 passasjerer i 2019, så det kommer derfor ikke inn under den ordningen med gratis ferje i trafikksvake samband. Det er også viktig å korrigere det inntrykket som skapes i så måte.

Så er det jo sånn med dette prosjektet at det er et fylkeskommunalt prosjekt. Det er tatt et fylkeskommunalt valg om å bygge dette prosjektet, og jeg forutsetter at lokale myndigheter har gjort fullstendige og gode vurderinger av behovet, og at det har vært riktige prioriteringer. Og så har vi nå fått oss forelagt – etter ønske fra Møre og Romsdal – en ny proposisjon for å finansiere det merbehovet som har oppstått. Jeg tenker at lokale politikere må da svare for de tingene som har oppstått, men det er nå sånn at ferjetakster har ingen direkte kobling til disse midlene (presidenten klubber) – ja, jeg kan fortsette i neste runde.

Presidenten: Tiden er ute, men det blir en ny mulighet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Statsråden har heilt rett i at det er eit fylkeskommunalt prosjekt, og ein kan på mange måtar seie at fylket også må ta eit ansvar – dei har søkt om den bompenge-proposisjonen. Men undervegs har det skjedd ting som har gjort at det vert ganske skeivt. Berre frå 2017 til 2021 har AutoPASS-ordninga ført til ein 32 pst. auke for bil. I tillegg auka ein ferjetakstane med to takstsoner i området. Så ein har fått ein ganske kraftig prisvekst på ferjene. Så har kutta kome frå 1. januar 2021, med 30 pst. fram til i dag, og regjeringa har varsla ytterlegare kutt.

Ser ikkje statsråden – uansett korleis han måtte sjå på det – at dette er eit prosjekt som har falle mellom to stolar? Ser statsråden likevel ei moglegheit for å kunne kutte bompengane gjennom å kunne auke ferjeavløysingsmidlane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå får vi en bestilling fra Stortinget, som vi selvfølgelig skal ta på alvor, og vi skal gjøre de vurderingene. Det vil jeg understreke først. Men det er ikke slik at man kan tenke seg at disse ferjeprisene får tilbakevirkende kraft. Det ville vært litt underlig hvis vi hadde en kobling som tilsa at hvis vi hadde vært i motsatt situasjon, at hvis vi hadde hatt sterke prisøkninger, skulle man ha økt bompengetakstene. Så den koblingen er ikke helt logisk, selv om jeg skjønner at man fokuserer på det, for man ser på hva man betaler i dag, og hva man eventuelt må betale i framtiden.

Vi skal gjøre nye vurderinger, men det er, som sagt, heller ikke gitt at en ny beregning vil tilsi at det blir mer penger inn i prosjektet fra statens side med ferjeavløsningsmidler, men det får vi komme tilbake til.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det siste kan det hende at statsråden har rett i, for takstane auka ganske kraftig frå 2017 til 2021, og så har det gått kraftig ned. Det kan fort verte «break even», ganske likt. Det vert spennande å sjå. Uansett har dette samfunnet fått eit fastlandssamband i ein periode når ferjeprisane skal gå ned og ein skal gjere det betre for både øysamfunn og ferjedrift i heile landet. På den bakgrunn må det jo vere rettferdig at ein får ned bompengeprisen, som var intensjonen – ferjebilletten som grunnlag. Det er heile grunnlaget for rettferdsdelen i grunnlaget for Nordøyvegen, der ein må få kutta bompengane.

Ser statsråden at logikken der er til stades?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nei, ikke uten videre. Det må jo være andre gode grunner til å bygge ut et slikt prosjekt. Man har tross alt tatt et valg om å avløse ferjene, og det tror jeg man har gjort på bakgrunn av at det gir merverdier. Det gir selvfølgelig en større grad av samfunnssikkerhet og beredskap. Det gjør, som representanten Orten var inne på tidligere, at man kan transportere ut og inn hele døgnet på disse øyene. Man binder da også disse øysamfunnene tettere sammen med resten av regionen. Det er disse argumentene som til sammen må legges i vektskålen når man har valgt å gjennomføre et slikt prosjekt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Nordøyvegen har vore ein draum for oss øyfolk i over ein mannsalder, vil eg seie. Eg trur nok lite har skapt like mykje engasjement og samla eit heilt øyfolk slik denne saka har gjort. Eg er så heldig at eg er frå Harøya og har fått lov til å vekse opp der. Vi som er derifrå, veit korleis det er å vekse opp på ei øy der ein er avhengig av ferje for å kunne kome seg til og frå fastlandet.

Det har vore ein lang veg for å få realisert Nordøyvegen. Det har vore både mange feiringar og mange skuffelsar på vegen for å kome dit vi er i dag. Difor er det òg på sin plass i denne salen å takke alle dei som har gått vegen føre for å få til det vi gjer i dag. Endeleg er prosjektet nesten ferdig bygd. Eg ser fram til opninga på seinsommaren, når me endeleg kan køyre mellom øyane og til fastlandet utan å måtte bruke fleire timar i ferjekø eller taime alt etter ferjetidene, som eg er ganske van med å gjere.

For folk på øyane betyr dette utruleg mykje. Samtidig har vi eit formidabelt næringsliv ute på øyane som både sikrar arbeidsplassar og eksporterer for enorme verdiar som kjem fellesskapet til gode. Kort sagt er Nordøyvegen gull for både folk og næringsliv.

I mitt forholdsvis korte liv har eg fått vore med på ein del av denne reisa, både som varaordførar i Sandøy kommune, no Ålesund kommune, og no behandlar vi saka her i dag. Alt arbeidet som ligg bak, frå då øyfolket samla seg, tok tak og byrja med ideen til ein nordøyveg og til at vi skal opne han til seinsommaren i år, har vore ei lang reise.

Dette er ei litt spesiell sak, som talarane før meg har teke opp. Vi er utruleg glade for at Nordøyvegen kjem og vi får fastlandsforbindelse, men samtidig er det sjølvsagt dyrt å skulle vere avhengig av å betale bompengar for å kome seg til og frå i det daglege. Difor er eg utruleg glad for at det er vilje i Stortinget – med det forslaget som har fleirtal, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Høgre – til å vurdere om og korleis ein eventuelt kan få redusert bompengesatsane i prosjektet. Det gjer meg fole glad!

Helge Orten (H) []: Det blir fra én øyboer til en annen – riktignok naboøya.

Først og fremst vil jeg si at dette er et utrolig positivt prosjekt for utvikling av disse øysamfunnene. Det å kunne bygge og få 24-timers åpningstid for denne typen øysamfunn betyr ekstremt mye. Det betyr mye for bosetting, det betyr mye for utbygging av næringslivet, og det betyr mye for friheten og muligheten for folk til å bevege seg i hverdagen. Så det er et positivt – et veldig positivt – prosjekt i utgangspunktet.

Så har vi fått noen utfordringer knyttet til finansieringen. Dette er et fylkeskommunalt prosjekt. En stor del av finansieringsgrunnlaget for dette prosjektet er ferjeavløsningsmidler, dvs. at en bruker det vi sparer i ferjesubsidier, til å finansiere store deler av et fastlandssamband – en veldig god ordning som vi har fått etablert, og som er et helt nødvendig grunnlag for at denne typen prosjekter kan realiseres. Og fra ferjeavløsningsmidlene ble beregnet på dette prosjektet og fram til nå, har Stortinget sagt noe om at vi skal redusere ferjeprisene ganske betydelig, og de skal reduseres betydelig gjennom at det finansieres med statlige midler. Det betyr at den statlige subsidieandelen for drift av denne typen ferjesamband øker, fordi vi skal ha ned ferjeprisen. Derfor mener vi at det er fornuftig å ta en ny runde på beregningen av ferjeavløsningsmidlene for å se om det er et potensial der som kan bidra til at grunnlaget kan være noe bedre nå enn det var da beregningen ble gjort, og at det kan være et grunnlag for fylkeskommunen til å redusere bompengeandelen i dette prosjektet, og ikke minst redusere bompengetakstene.

Jeg er veldig glad for at det er et bredt flertall som står bak det, at det faktisk er et flertall bak det, og at også regjeringspartiene har jobbet hektisk i dag tidlig for å bli med på det flertallet. Det synes jeg er flott, for det gir et grunnlag for at vi nå kan få en oppdatert beregning på det.

Så er det nå engang sånn, som også statsråden var inne på: Dette er et fylkeskommunalt prosjekt, så hvis vi ikke finner midler gjennom de etablerte finansieringsordningene, f.eks. gjennom ferjeavløsningsordningen, er det også fylkeskommunens ansvar å sørge for finansieringen. Så alternativet, hvis ikke dette gir et positivt resultat, må være at fylkeskommunen går tilbake og ser på om de kan bidra noe mer til å redusere takstene. Jeg tror vi skal være såpass tydelige på det også fra Stortingets side. Vi kan ikke begynne med, hver gang et prosjekt blir noe dyrere enn det vi forutsatte, å fylle på med penger herfra knyttet til fylkeskommunale prosjekter, for da lager vi en helt ny praksis og en helt annen måte å finansiere denne typen prosjekter på. Det tror jeg vil være et feil signal å gi.

Men for all del, er det flere midler å hente på ferjeavløsningsordningen, synes jeg det er bra at vi nå får et flertall som pålegger regjeringen å beregne det. Hvis ikke håper jeg at fylkeskommunen også kan ta en ny vurdering.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Framstegspartiet ønskjer gratis ferjer. Senterpartiet har signalisert at dei ønskjer gratis ferjer. Arbeidarpartiet snakkar om 50 pst. kutt i ferjeprisane, og ein av representantane frå Møre og Romsdal har til og med ei T-skjorte som viser til dette. Og næringslivet har sagt at viss ein ikkje gjennomfører desse 50 pst., kan det hende ein vert våt. Men vi får sjå.

Men iallfall: Det er ei brei einigheit i dei store partia i Noreg om at ferjetakstane skal ned. Då er det slik at ferjeavløysingsordninga er ei ordning for å avløyse ferjetrafikken med fastlandssamband. Prinsippet med ferjeavløysingar er at det skal finansiere den delen som ferjene kostar, for å få eit fastlandssamband. Då er det logisk at når ferjeprisane går ned, må det også kome ferjeavløysingsprosjekta til gode.

Så høyrer vi kva statsråden seier til det forslaget som fleirtalet no i dag har snikra i hop. Der skal ein altså berre fortsetje med bompengar, ein skal godkjenne proposisjonen – ein skal køyre på med bompengane, og så skal ein vurdere å kutte ferjeavløysingsmidlane. Så når ein ser på tala, er det mykje som tyder på at det ikkje vert det heilt store, og det er jo sikkert det også statsråden har gjort – eg såg at statsråden var ganske lunken i framføringa si av det. Vi får sjå kva som kjem ut av det.

Uansett er det slik at det einaste rette Stortinget kunne ha gjort no, var å kutte i bompengane i behandlinga i dag. Viss ein ikkje gjer det, tek ein ikkje øysamfunnet på Nordøyane på alvor, fordi det vil gå utover hausten, det vil gå til våren, og viss ein må ha stortingsbehandling, vil det kanskje gå endå lengre tid før ein kan få på plass noka ny ordning. Det er uansett tid som innbyggjarane der ute ikkje har.

Så er det riktig at det er eit fylkeskommunalt prosjekt – ja – og det ligg an til at prosjektet vil gå med 200 mill. kr i overskot. Det er openbert at fylkeskommunen må bruke dei midlane til å kutte i ferjetakstane. I tillegg er det slik at fylkeskommunane lever i sus og dus. Dei går med 392 mill. kr i overskot i år, dei har hatt 313 mill. kr i overskot tidligare, og dei har over 1 mrd. kr på bok. Så fylkeskommunen har faktisk moglegheit til å tilføre midlar til sitt eige prosjekt – det har faktisk statsråden rett i. Det er også litt slik at dei må ta ansvaret, dei som har ansvaret, så fylkeskommunen kan gjere noko med det.

Men vi i Stortinget må også vere tydelege når vi har ein slik proposisjon, og difor burde ein ha stemt for Framstegspartiets framlegg om å kutte det ned til det nivået som andre samfunn faktisk kjem til å ha i ferjedrifta framover.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel