Geir Inge Lien (Sp) [10:10:29] (ordførar for saka): Som saksordførar vil eg takke komiteen for engasjement, arbeid og samarbeid i saka.

Bakgrunnen for saka er eit representantforslag frå Framstegspartiet der ein ber regjeringa sørgje for at det vert utarbeidd nødvendige instruksar til Statens vegvesen, Tolletaten og politiet for å sikre at lovheimel for tilbakehald av vogntog inntil gebyr er betalt og manglar er retta opp, vert nytta i dei tilfella der kontroll avdekkjer at køyretøyet ikkje har tilfredsstillande vinterutrusting eller er i ein teknisk stand som utfordrar trafikksikkerheita. Ein ber òg regjeringa greie ut utvida moglegheit til å innføre mellombels køyreforbod for toaksla trekkvogner når vêr og føreforhold i vinterperioden tilseier det.

Så vil eg gå over til å knyte nokre kommentarar til saka som komitémedlem.

Dette er ei viktig sak som omhandlar tryggleik for dei som ferdast langs vegane våre. Like konkurransevilkår er viktig. Senterpartiet og Arbeidarpartiet har i fellesskap og gjennom Hurdalsplattforma forankra viktige grep for å få ei seriøs og god transportnæring.

I dag har Statens vegvesen og politiet heimel til å forby bruk av køyretøy som ikkje har køyreeigenskapar som gjev tilstrekkeleg veggrep for føret. Slike forbod vert gjevne etter ei heilskapsvurdering, der vêr og føreforhold, antal akslingar og vektfordeling er relevante moment. Det er ikkje automatikk i at toaksla trekkvogner har dårlegare veggrep enn dei med fleire akslingar så lenge dei har riktig vektfordeling og eigna vinterutrusting. Ein føresetnad for best mogleg framkome er tilstrekkeleg vekt på drivhjul i forhold til totalvekta på vogntoget. Trekkvogner med drift på fleire akslingar vil likevel ofte kunne ha betre framkome på norske vintervegar.

I regjeringa jobbar ein no med ein handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren – ein plan som er omtalt i Hurdalsplattforma. Senterpartiet og Arbeidarpartiet er tilfreds med at det vert lagt til rette for ei brei involvering i dette arbeidet, bl.a. gjennom innspelsmøte med næringa sjølv. Ein slik plan vil ikkje berre ha betyding for arbeidsvilkåra til dei tilsette og for å sikre ein rettferdig konkurranse, men det vil òg kunne bidra til å skape ein endå meir seriøs bransje med aktørar som tek på alvor ansvaret for å etterleve regelverket.

Låglønspress, lovbrot og rein sosial dumping er i ferd med å gjere sjåføryrket lite attraktivt for norske ungdomar. Det er viktig å slå ring rundt norske yrkessjåførar og sikre at sjåføryrket har gode arbeids- og lønsvilkår, slik at norsk ungdom kan vere trygge på at dei vil få ein god og trygg jobb dersom dei vel å utdanne seg til yrkessjåfør. Regelverket og kontrollen må strammast inn, slik at lovbrot og sosial dumping vert avslørt og låglønspress vert redusert. Velferdstilbodet langs vegane må òg betrast. Dette vil igjen styrkje trafikktryggleiken, då planen òg vil omfatte tiltak på område som ein trur gjev gode trafikkgevinstar, bl.a. å styrkje tilsyn og kontrollverksemd, informasjonstiltak og informasjonsutveksling, styrkje trepartssamarbeidet og samarbeid mellom etatar og styrkje kompetanseheving i transportnæringa.

Med dette meiner vi i Senterpartiet at det i framtida vil vere viktigare med ei styrking av rammene til tilsynsmyndigheitene, slik at vi kan ha fleire kontrollar og avdekkje feil og manglar på vogntog på norske vegar, enn å kome med nye pålegg.

Kirsti Leirtrø (A) [10:15:15]: Det er prisverdig av forslagsstillerne å ta opp behovet for effektiv tungbilkontroll for tryggere veier. Dette er noe Arbeiderpartiet har fremmet flere forslag om de siste årene, både for å bedre trafikksikkerheten og for å hjelpe de seriøse i transportbransjen med like konkurransevilkår og det å hindre sosial dumping. Det er svært viktig for trafikksikkerhet og framkommelighet at kjøretøy er i god teknisk stand og utrustet riktig etter regelverket – kanskje spesielt på vinterføre.

I dag kan kjøretøyet holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyr. Vi behandlet en endring i veitrafikkloven og yrkestransportloven i Stortinget i desember 2020, da undertegnede var saksordfører. Da hadde vi i flere år etterlyst en hjemmel for å stanse og tilbakeholde kjøretøy som bryter norsk lovverk. Statens vegvesen og politiet har altså allerede den hjemmelen til å forby bruk av kjøretøy som ikke har kjøreegenskaper som gir tilstrekkelig veigrep for føret. Et sånt forbud skal gis etter en helhetsvurdering hvor vær og føreforhold, antall akslinger og vektfordeling er relevant.

Utfordringen har vært at det ikke har vært satt av nok ressurser på tvers av sektorene til tungbilkontroll, kanskje spesielt det å følge opp funnene i kontrollene, f.eks. ved Arbeidstilsynet. Dette har regjeringen allerede i inneværende budsjettår gjort noe med, bl.a. ved å øke ressursene til Arbeidstilsynet. Bruk av stadig flere digitale og intelligente løsninger gjør det mulig å ha mer effektive og kostnadsbesparende kjøretøykontroller.

Nå kommer det noen faktatall: I 2021 ble det gjennomført nesten 80 000 tungbilkontroller i Norge. Det ble avdekket feil og mangler i 43 000 av kontrollene. Det tilsvarer 54 pst. Men det betyr ikke at det er feil og mangler ved over halvparten av vogntogene på veiene i Norge. De aller fleste tungbilene som kjører på norske veier, har alt i orden. At det er så mange feil og mangler på så mange av dem som blir plukket ut for kontroll, viser at en blir stadig flinkere og bedre på å plukke ut de rette kjøretøyene og førerne.

Nå er regjeringen vår i gang med en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. Det er lagt opp til en bred involvering i dette arbeidet gjennom innspillsmøter med næringen. Dette vil også øke og styrke trafikksikkerheten, da planen vil omfatte tiltak og områder som antas å gi god trafikksikkerhetsgevinst, bl.a. styrket tilsyns- og kontrollvirksomhet, informasjonstiltak og informasjonsutveksling, styrket trepartssamarbeid og samarbeid mellom etater og kompetanseheving i transportnæringen.

Erlend Larsen (H) [10:19:07]: Trafikksikkerhet skal alltid sitte i høysetet; vi skal alltid strekke oss så langt vi kan for å øke sikkerheten på veiene. Vi har kommet langt på mange områder. Samtidig er det enkelte områder hvor det er nødvendig å justere på kursen eller stramme litt inn, slik at vi korrigerer og forbedrer vedtak som allerede er fattet. Dette er en slik sak. Den tar utgangspunkt i at det er gjort mye bra, men at en i ettertid ser at det er mulig å korrigere kursen.

I Høyre erkjenner vi at Statens vegvesen og politiet allerede har hjemmel til å forby bruk av kjøretøy som ikke har kjøreegenskaper som gir tilstrekkelig veigrep for føret. Bestemmelsene som åpner for å holde tilbake kjøretøy for å sikre at gebyrene blir betalt, ble endret i 2020, under Solberg-regjeringen. De aller fleste vogntog er i god teknisk stand og forholder seg til regelverket som de skal. Solberg-regjeringen sørget for at det ble gjennomført flere kontroller langs veiene, og antall kontroller av utenlandske vogntog langs grensene økte markert. Når vi i ettertid får tilbakemeldinger om at vogntog med dårlige dekk eller som mangler kjettinger, får kjøre videre – kun ilagt gebyr dersom det er greie kjøreforhold på kontrollstedet – må vi stramme inn reglene noe mer.

Sjåfører med opphav i land med mildere klima sør for oss kan lett glemme å ta med kjetting når de reiser fra land med høst og rustbrune farger i trærne til et land med vinter og snødekke på bakken. Lange avstander og ulike kjøreforhold er ingen unnskyldning for å fortsette uten kjetting. Da må det kunne gis kjøreforbud. Det kan ikke være slik at en lastebil får kjøre videre fordi det er gode kjøreforhold på stedet kontrollen foregår, når kontrollørene vet at traileren skal inn på veinett med dårlige kjøreforhold. På korte avstander kan det være store forskjeller på veikvalitet, veigrep og vinterføre. Dette må regelverket ta inn over seg.

Vi er enig med Fremskrittspartiet i at det er hensiktsmessig og riktig å utrede om Statens vegvesen skal gis utvidede muligheter til å innføre midlertidig bruksforbud for toakslede trekkvogner på vinterstid. Utredningen – det er utredningen vi snakker om, ikke et forbud – er også vedtatt gjennomført i Sverige og er absolutt interessant. Det ser ikke ut til at forslagene får flertall i denne sal; det forundrer meg at regjeringspartiene og SV stemmer imot et representantforslag som styrker trafikksikkerheten. Det forundrer meg at trafikksikkerhet skal inn i en kommende sak fra regjeringen som omhandler sosial dumping. En sak som styrker arbeidstakernes rettigheter, vil jeg anta inneholder andre elementer enn en sak som dette, som går så direkte på trafikksikkerhet. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvordan en sak om sosial dumping skal ta inn over seg disse forslagene, som går så direkte på trafikksikkerhet.

Erlend Larsen (H) [10:21:52]: Det er vel Fremskrittspartiet … Ja, da tar jeg opp forslag. Beklager, jeg antok at Fremskrittspartiet ville ta dem opp.

Bård Hoksrud (FrP) [10:22:08]: Det var raust av foregående representant å la Fremskrittspartiet få ta opp de flotte, gode forslagene. Det er vi veldig glade for.

Det er altså sånn at det til enkelte tider i dette landet ligger vogntog strødd rundt omkring i grøfta, og det er en stor utfordring. Jeg synes det er overraskende at flertallet i denne salen ikke vil være med på forslagene, når vi vet at kontrollørene som står her på Østlandet, vet at vogntoget skal over til Vestlandet på en skikkelig dårlig værdag. Det er helt greit å stå her på Østlandet fordi føret er akkurat sånn at det er greit å kjøre med en vanlig bil. Men i det øyeblikket du kommer over Haukeli og videre over mot Vestlandet, er det kø, kork og kaos. Mange av de bilene ligger i grøfta fordi de ikke er utrustet for å kjøre på de veiene. Jeg synes synd på den kontrolløren som står der og vet hvor den bilen skal, og som vet at det er en risiko for alle andre som kjører på den samme veien, fordi bilen eller utstyret ikke er rustet for å kjøre der.

Det er i tillegg spesielt når noen sier at vi skal komme tilbake til dette når vi skal diskutere sosial dumping. Jeg er enig i at det er viktig å diskutere sosial dumping, men vi kan ikke vente med dette, sånn Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør. Jeg tør minne om at representanten fra Arbeiderpartiet står på denne talerstolen og sier at de har vært for dette før, men at de stemmer det ned i dag. Det er tullete, synes i hvert fall jeg. Det er kanskje farlig å si tullete, men det er litt sånn det føles. Senterpartiet var også ute i 2019 og sa at vi må rydde opp i dette, og at vi må sørge for å gjøre noe med dette. Og så sitter man i denne salen i dag og stemmer imot – sannsynligvis fordi det er et annen parti som fremmet forslag, som alle i salen egentlig er helt enig i.

Noen prøver å late som med hensyn til en toakslet bil – hvis vekten bare er fordelt sånn og sånn, osv. Det er noe helt annet å kjøre på skikkelig dårlig vinterføre. Da er den bilen dårligere og har dårligere framkommelighet fordi det utgjør en forskjell om det er en toakslet eller treakslet bil – dette blir litt teknisk, men det er kanskje fordi jeg har jobbet mye med denne problematikken. Derfor vet vi – jeg tror nesten du kan spørre enhver vogntogsjåfør i dette landet som kjører på disse veiene – at en treakslet bil har en mye bedre forutsetning for å komme over fjelloverganger enn det en toakslet bil har, fordi man kan senke dekk osv., noe som gjør at man får bedre grep på veien. Det er ikke verre enn det, det er ikke mer hokuspokus enn det.

Jeg hadde håpet – når flertallet egentlig er enig og har uttalt seg i bøtter og spann rundt omkring om hvor viktig det er å gjøre noe med dette – at det ikke var sånn at man mener at man ikke kan stemme for det fordi man sitter i regjering. Jeg er overrasket også, fordi jeg har vært i mange debatter i denne salen hvor trafikksikkerhet har vært helt på toppen av agendaen over hva som har vært viktig. Dette er trafikksikkerhet.

Og så hører jeg man sier at de fleste vogntog som kjører rundt i dette landet, er godt utrustet. Ja, heldigvis – de fleste norske transportørene kjører med godt utstyr, og det er også utenlandske transportører som kjører med godt utstyr. Men det er jammen meg mange utenlandske vogntog rundt omkring i dette landet som ikke burde kjørt her, og som burde vært stoppet, men som de stakkarene som står og skal kontrollerer dette, må la gå videre fordi de ikke har dette som de trenger.

Det er altså en grunn til at vi fremmer dette forslaget. Det er ikke fordi vi har sittet på et kontor her på huset og tenkt ut at dette er smart. Vi har gjort det fordi vi har pratet med folk som er kontrollører rundt omkring i landet og som føler at de ikke har de verktøyene som de trenger for å kunne holde tilbake – for å kunne sikre at det er trygt å ferdes også for alle andre som kjører på veien. Det er det dette handler om, på samme måte som at vi må komme mye raskere i gang med å få på plass at vi gir gebyrer istedenfor bøter, fordi bøter gjør at man kan sette i gang mølla og byråkratiet og sørge for at man kan stikke av. Hvis man gir gebyrer, må man betale dem der og da. Da blir i hvert fall diskusjonen litt annerledes, for det er én ting de useriøse skjønner: penger. Da må vi sørge for at incitamentet for å drive på sånn som de gjør, blir mindre – at det blir mindre lukrativt – nettopp for å sikre at vi har en god og ryddig bransje.

Jeg vet at det er lov å snu i tide, og jeg håper at flertallet ser at det å stemme ned disse forslagene er utrolig dumt. Så jeg håper at man snur – for det er mulig å snu i tide. Det vil være veldig bra for norsk transportbransje, og det vil være veldig bra for trafikksikkerheten til alle dem som kjører på veiene våre hver eneste dag.

Mona Fagerås (SV) [10:27:30]: Jeg skulle ønske at dette representantforslaget hadde dreid seg mer om en av de virkelig store utfordringene i tungtransportbransjen: sosial dumping. Vi må sikre sjåførene en god arbeidshverdag og de næringsdrivende like konkurransevilkår.

Til representantene Bård Hoksrud og Erlend Larsen vil jeg si: Det er en klar sammenheng mellom trafikksikkerhet, ulykker og lønns- og arbeidsvilkår i bransjen. Dette henger sammen, og derfor må det gjøres mye mer for å bekjempe sosial dumping i transportbransjen. Dette er en veldig alvorlig side ved norsk samferdsel og hele den norske transportnæringen på vei.

Som flere har vært inne på, ser vi ofte overskrifter om store vogntog som står på tvers av veien vinterstid – dårlig utrustede vogntog og dårlig opplærte sjåfører. Men det er bare toppen av isfjellet. Jeg skulle ønske at dette representantforslaget hadde handlet om arbeidsforholdene for sjåførene, brudd på kabotasjeregelverket og til dels også kjøre- og hviletidsbestemmelser. Det vi snakker om her, er for det første forskjellene i kår mellom utenlandske og norske transportører og sjåfører innen grensekryssende transport. Da må vi snakke om lønns- og arbeidsforhold, men også om konkurranseforholdene for norske transportbedrifter, for det er også ganske vesentlig.

Det andre punktet er selvfølgelig miljøspørsmålet. Mer og mer gods går på gummihjul, mens gods på skinner og kjøl er tapere. Mens ni av ti handlevogner jeg kjørte hjem fra dagligvarebutikken for bare noen få år siden kom med Ofotbanen, er det bare sju av ti handlevogner som kommer via jernbanen i dag. Jernbanen blir taperen her.

Punkt tre handler om sikkerhetsspørsmål, som er knyttet til dårlig skodde utenlandske vogntog og manglende kjøreferdigheter hos utenlandske sjåfører, med det resultat at veiene blir utrygge. Vi har sett en kolossal økning av utenlandske vogntog på norske veier. SV har tidligere tatt opp dårlig kontroll av utenlandske vogntog i Norge. Et av de store problemene er at vi ikke har full oversikt over hvor mange vogntog som er her i landet, hva de gjør, og slett ikke om de overholder lover og forskrifter. Vi har ikke oversikt. Første bud når det gjelder alle vedtak i all forvaltning, uansett område, er at vi må ha kunnskap. Vi må vite hva vi snakker om, og det vet vi ikke. SV har gjentatte ganger fremmet forslag om et digitalt transportregister. Jeg kjenner til at transportnæringens organisasjoner nå begynner å bli temmelig utålmodige.

Til slutt vil SV peke på muligheten man har for streng tilbakeholdsrett ved overtredelse av lovverk og forskrifter. Det er kanskje det sterkeste virkemiddelet vi har ved brudd på gjeldende regelverk – det kan være både kabotasjeregelverk og andre regelverk – at man kan stoppe vogntogene fra å kjøre videre før kortet er dradd, altså før eventuelle skyldige gebyr og tidligere gjeld er betalt. Så kjøretøy kan holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer. Statens vegvesen og politiet har allerede hjemmel til å forby bruk av kjøretøy som ikke har de kjøreegenskapene som gir tilstrekkelig veigrep for føret. Men de må kanskje ha de rette instrumentene og kanskje også flere ressurser for å håndheve regelverket.

Dette innlegget handlet kanskje mer om hva representantforslaget fra Fremskrittspartiet burde ha inneholdt, enn hva det faktisk inneholder, men det er grunnen til at SV ikke støtter forslagene.

Geir Jørgensen (R) [10:32:20]: Vi har ingen å miste på veiene – ikke vi som sitter her i salen og har denne debatten, og heller ikke de som er på utsiden her. Dessverre er det slik at hvert eneste år mister vi folk – barn og familier – i trafikken, og når den største tonnasjen som er ute på veiene, er innblandet i ulykker, blir utfallet ofte fatalt.

Rødt skal støtte det forslaget som Fremskrittspartiet har lagt fram i dag. Det er selvfølgelig enkelt å føre en debatt om hva dette forslaget ikke inneholder, men det er noe helt annet. Vi ser på dette forslaget som en innstramming av noe som er viktig også for oss i Rødt: å få kontroll og få forsterket innsatsen mot de mest useriøse på veiene. Jeg ser ikke noen grunn til at en slik innstramming skulle være problematisk for noen partier.

I tillegg til det tragiske utfallet slike ulykker kan få, vet vi at dette også ellers har store kostnader for samfunnet og for landet. I den landsdelen jeg kommer fra, er det slik at hvis én vei er sperret, er det ikke noen omkjøringsvei. Hvis man kjører på Kvænangsfjellet eller andre steder, må øvrig trafikk geleides gjennom Finland for å komme fram. Vi vet at enten det er fersk fisk eller hva det er som skal av gårde, har man det travelt, og på mange steder i landet er det slik at når E6 er sperret, er det ikke noen andre muligheter.

Det er også lett å gå seg bort i teknikaliteter, tekniske krav og spesifikasjoner. De aller viktigste tiltakene for å forhindre flere ulykker og få sikrede veier er å fokusere på den som sitter bak rattet. Det er den viktigste komponenten i det hele.

Vi støtter altså dette forslaget fra Fremskrittspartiet i dag, og så ser vi fram til støtte senere når forholdene for sjåførene skal opp og belyses bredt i denne sal. Vi vet jo hva som har vært utviklingen i denne sektoren. Her sitter det folk og styrer disse tunge vogntogene under de aller dårligste arbeidsvilkår, og dette er vel så viktig. Vi ser fram til å få en større debatt om det senere, men jeg vil bare signalisere at vi støtter dette forslaget.

Ola Elvestuen (V) [10:35:46]: Som flere har påpekt, er de fleste vogntog i Norge i god teknisk stand, og det skal de være. Likevel er det hvert år eksempler på vogntog som ikke oppfyller de nødvendige tekniske krav og krav til vinterutrustning.

Jeg vil begynne med å berømme Fremskrittspartiet som forslagsstiller, som gjennom mange år har hatt et engasjement for å bedre trafikksikkerheten innenfor tungtransport. Venstre har også hatt gleden av å kunne være med på mange av de tiltakene, både i budsjettenigheter og i regjering.

Det er gjort mye. Det har vært en bra utvikling de siste årene. Det er blitt flere kontrollører, det er nye kontrollstasjoner, det er større satsing på grensekontroller, og antallet kontroller er, som det også påpekes, mangedoblet – i tillegg til at tilbakeholdsretten ble utredet med endringer i veitrafikkloven og yrkestransportloven i 2020.

Jeg skal ikke holde noe langt innlegg. Jeg ser på disse forslagene som en forsterkning av mange av tiltakene som er gjort de siste årene, og Venstre vil stemme for Høyre og Fremskrittspartiets forslag nr. 1, om å forsterke instruksen som skal følge opp lovendringene som ble vedtatt i 2020.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:37:38]: Jeg er enig med representantene i at det er svært viktig for trafikksikkerheten og framkommeligheten at kjøretøy på vinterføre er i god teknisk stand, og at de er utrustet riktig etter regelverket.

Heldigvis er det sånn at de fleste i transportnæringen også er opptatt av trygg transport og tar ansvaret for å følge regelverket på alvor. Der regelverket ikke følges, er det viktig av hensyn til både trafikksikkerhet og framkommelighet at bruddene oppdages og håndheves effektivt. Det er selvfølgelig min klare forventning at det skjer.

Jeg vil bemerke at bruksforbud og tilbakeholdsrett er to ulike virkemidler med ulike formål. Bruksforbud skal sikre at kjøretøy som kan utgjøre en fare i trafikken, ikke får kjøre videre. Tilbakeholdsrett brukes for å sikre at den som har fått en bot eller et overtredelsesgebyr for brudd på regelverket, faktisk betaler.

Et kjøretøy kan holdes tilbake der det er nødvendig for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer. Denne tilbakeholdsretten styrker sanksjonenes preventive effekt ved at sjansen for å kunne unndra seg betaling blir redusert. Statens vegvesen opplyser at de fleste overtredelsesgebyrer som ilegges for mangel på vinterutrustning, blir betalt. Tilbakeholdsretten kan bare benyttes der det er nødvendig, altså der det er grunn til å tro at den som har fått boten eller overtredelsesgebyret, ikke vil betale. Kjøretøyet kan også bare holdes tilbake dersom det anses som forholdsmessig.

Statens vegvesen har allerede en kontrollinstruks hvor håndheving av dette regelverket er veldig klart beskrevet. Denne ble oppdatert etter lovendringen i 2020, og derfor kan ikke jeg se at det er behov for en ny instruks til kontrollmyndigheten, slik mindretallet her foreslår.

Når det gjelder mindretallets forslag nr. 2 og 3, viser jeg til at Vegvesenet og politiet i dag kan forby videre kjøring med bruk av kjøretøy som ikke har tilfredsstillende utrustning for kjøring på vinterføre. Et slikt bruksforbud har umiddelbar effekt for trafikksikkerheten og framkommeligheten ved at kjøretøy som ikke er i forsvarlig stand, eller som ikke er sikret tilstrekkelig veigrep, ikke får kjøre videre.

Jeg har fått opplyst fra Statens vegvesen at det ikke er noen automatikk i at toakslede trekkvogner alltid har dårligere veigrep enn de med flere akslinger, så lenge de har riktig vektfordeling og egnet vinterutrustning. Bruksforbud gis etter en helhetsvurdering hvor vær og føreforhold, antall akslinger og vektfordeling er relevante momenter. Vegvesenets personell har svært god kompetanse på å gjøre slike vurderinger, og jeg forutsetter selvfølgelig at det skjønnet utøves aktivt.

Jeg mener det ikke er behov for å utrede utvidede muligheter for å innføre midlertidig bruksforbud for toakslede trekkvogner, da kontrollmyndigheten allerede har god nok hjemmel til dette. Hvis kontrollørene oppdager mindre alvorlige overtredelser på vei uten is og snø, gis det et overtredelsesgebyr og f.eks. et pålegg om å skifte dekk. Hvis føret på stedet tilsier det, kan kjøretøyet få kjøre videre til verksted for å skifte dekk. Statens vegvesen informerer om at alle kjøretøy som blir stoppet med alvorlige tekniske feil, får bruksforbud til manglene og feilene er rettet.

En utvidet bruk av bruksforbud der det avdekkes feil og mangler uavhengig av føre og uten en vurdering av de trafikksikkerhetsmessige hensynene og betydningen av feilen, vil få en urimelig følge for hele transportbransjen.

Som nevnt har Statens vegvesen og politiet allerede hjemler til å forby bruk av kjøretøy som ikke har kjøreegenskaper som gir tilstrekkelig veigrep på føret, bl.a. ved manglende bruk av kjetting. Det følger av dagens veitrafikklov § 36 at det kan ilegges bruksforbud når kjøretøyets hjul ikke er sikret tilstrekkelig veigrep ved bruk av pigger, kjettinger e.l. når føreforhold gjør dette nødvendig. Jeg ser derfor ingen grunn til å fremme forslag om en hjemmel for bruksforbud for vogntog som ikke tilfredsstiller kravet om kjetting på vinterstid.

Jeg vil avslutningsvis få vise til det arbeidet som flere har vært innom her i dag, med en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, noe som også er omtalt i Hurdalsplattformen. Vi vil sørge for en bred involvering i dette arbeidet, bl.a. gjennom innspillsmøter med næringen. En slik plan vil ikke bare ha betydning for ansattes arbeidsvilkår og for å sikre en mer rettferdig konkurranse, men vil også bidra til å skape en mer seriøs bransje med aktører som tar sitt ansvar for etterlevelse av regelverket på alvor. Det vil også bidra til å styrke trafikksikkerheten.

Trond Helleland (H) [10:50:47]: Dette virker som en sak som det burde være mulig å bli enige om, men så har da posisjonspartiene holdt innlegg der de sier at egentlig burde ikke denne saken handle om det den handler om, den burde handlet om sosial dumping, den burde handlet om noe helt annet. Det er jo merkelig – det er vel ingen som egentlig er imot å bedre trafikksikkerheten.

Statsråden har gitt svar til Stortinget på dette, der han skriver:

«Det er ikke automatikk i at toakslede trekkvogner har dårligere veggrep enn de med flere akslinger (…)».

Og så skriver han videre:

«Trekkvogner med drift på flere aksler vil likevel ofte kunne ha bedre fremkommelighet på vinterføre.»

Så leser jeg litt hos Norges Lastebileier-Forbund og andre, som sier at når en kjører i motbakker og er en dårlig sjåfør eller en dårlig øvet sjåfør på vinterføre, sitter en mye fortere fast med toakslede vogntog, en skaper kø, en skaper kaos, en skaper trafikkfarlige situasjoner. Det er jo noe av bakgrunnen for det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet, og som Høyre støtter. Det er i hvert fall noe som statsråden burde kunne se på.

Spørsmålet til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er om de er uenig i forslagene, eller om de har gått i den klassiske fella: Vi er enige, men siden det kommer fra opposisjonen, stemmer vi imot og fremmer forslagene senere på egen hånd.

Så sier statsråden at han skal legge fram en handlingsplan mot sosial dumping i transportbransjen. Da er spørsmålet: Blir det en handlingsplan som utformes av regjeringen uten å behandles i Stortinget, eller blir det en proposisjon, som Stortinget kan få lov å vise sitt engasjement for? Vi vet jo at det er gjort veldig mye de siste årene når det gjelder sosial dumping – ikke minst i EU er det gjort et godt arbeid med kabotasjekjøring og andre ting, som begynner å gi, forhåpentligvis, gode resultater. Det hadde vært fint om statsråden kunne bekrefte at denne handlingsplanen er noe han ønsker å involvere Stortinget i, og ikke bare en plan som utformes på statsrådens kontor, og som ikke går innom Stortinget.

Det er åpenbart et stort engasjement – det hørte vi også fra Rødt og SV her – for dette med sosial dumping innenfor transportnæringen. Vi er beredt til å delta i den debatten, men nå har vi altså en debatt om trafikksikkerhet og ikke om sosial dumping.

Bård Hoksrud (FrP) [10:53:46]: Jeg kan ikke dy meg når representanten Mona Fagerås var på talerstolen og pratet om at hun gjerne skulle sett noe til alt det som ikke var i dette forslaget, og at man var mer opptatt av sosial dumping og arbeidsforhold i transportbransjen. Ja, men dette er jo ting som også omhandler arbeidsforhold og sosial dumping i transportsektoren. Derfor er det et merkelig innlegg – å være mot dette fordi det liksom ikke er en del av det. Jo, det er definitivt en del av det. Dette er viktig, og det handler om at når man begynner å rydde opp, begynner de useriøse å skjønne at hit er det ikke smart å reise, fordi det faktisk får noen konsekvenser.

Når statsråden sier det han sier, og viser til svaret fra Statens vegvesen, er greia at vi har vært i kontakt med to utekontrollstasjoner. De kan ilegge gebyr, men ikke hvis kontrollen foregår på et sted hvor det er svart asfalt og vogntogene skal kjøre over hvit snø på veien. Da kan man altså ikke holde igjen det kjøretøyet, på tross av at alle ser, og kontrolløren ser det veldig godt, at det vogntoget ikke burde få lov å kjøre over til Vestlandet eller rundt i Nord-Norge der man vet at de skal over fjelloverganger hvor dette er et problem. Da er det litt rart med hele denne debatten.

Gjennom alle de årene jeg satt i transportkomiteen, så jeg alle oppslagene om dette temaet. Da vi satt i regjering, gjorde vi mye for å bedre disse forholdene, men så ser man at det fortsatt er ting som burde vært bedre. Det var et hylekor fra opposisjonen den gangen, men nå sitter de i regjering, og nå stemmer de det ned – det de har pratet varmt om mange ganger før.

Man sier at man skal komme tilbake med en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidsforhold i transportsektoren. Ja, det er alle enige om, men dette handler jo bare om en liten del av det. Det går helt konkret og spesifikt på ting som vil bety enormt mye for trafikksikkerheten, for dem som skal kjøre, og når det gjelder å sørge for at de som ikke skal få lov å kjøre, blir stående igjen. Da er det trygt også for alle de andre som ferdes på disse veiene. Dette er virkelig å gjøre noe med sosial dumping, og det er å gjøre noe med arbeidsforholdene for alle de andre som også er på veien.

Derfor håper jeg som sagt at regjeringspartiene tar seg sammen. De vet hva de har stemt før, hva de har tatt opp i denne salen mange ganger før. Derfor håper jeg de stemmer i tråd med det, og at de stemmer i tråd med hjertet sitt og ikke fordi de sitter i regjeringskontorene. Det ville vært bra, og det ville betydd mye for mange av dem som er vogntogsjåfører og driver i Norge, og som er opptatt av dette.

Kirsti Leirtrø (A) [10:56:50]: En skulle tro at Høyre og Fremskrittspartiet ikke lytter til det som blir sagt fra talerstolen. I desember 2020 ble yrkestransportloven endret, så de forslagene som ligger på bordet i dag, er allerede vedtatt. Det gjelder håndhevelse, og dette var i desember 2020. Det har vært en pandemi. Det har manglet noe tverrsektorielt når det gjelder å få stanset eller få bort de useriøse, for det er også en viktig del av trafikksikkerheten. I dag kan det stenges med hjullås. Forskriftene har så vidt begynt å virke. Det er ikke slik at vi stemmer imot når vi er for, men vi trenger ikke å stemme for noe som allerede er bestemt.

Mona Fagerås (SV) [10:58:05]: Det var representanten Trond Hellelands belæring om den klassiske fella som fikk meg til å gå på talerstolen, som – ifølge Helleland – er at vi er enig, men siden det kommer fra opposisjonen, stemmer vi imot. Jeg må få lov til å bemerke tørt: Dette må være noe som representanten Helleland kjenner godt fra de siste åtte år. Jeg var der de fire siste, og jeg vet godt hvordan de selv holdt på.

Så må jeg minne representanten Bård Hoksrud om at kjøretøy kan holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer, og Statens vegvesen og politiet har allerede hjemmel for å forby bruk av kjøretøy som ikke har kjøretøyegenskaper som gir tilstrekkelig veigrep.

Og jeg er nødt til å spørre representanten Hoksrud: Hvorfor ble ikke dette ordnet opp i i forrige periode, da Fremskrittspartiet satt med statsråden i syv av de siste åtte årene, hvis dette er så viktig å få på plass omgående? Det kan man jo bare spørre seg om. Jeg vet ikke om representanten har et svar.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:59:42]: Vi har sagt at vi skal lage en handlingsplan mot sosial dumping. Og i utgangspunktet er det en handlingsplan som vi utarbeider i regjering, men det betyr ikke at det skjer på mitt kontor. Jeg sa i mitt innlegg at vi skal ha med oss partsrepresentanter, vi har allerede fått mange innspill, vi har møter med arbeidstakerorganisasjonene, og poenget er at dette skal gå ganske raskt. Men det kan jo være at det i denne prosessen kommer behov for regelverksendringer, endringer i lovverk etc., så jeg skal ikke utelukke at det også vil bli behandling i Stortinget. Men i utgangspunktet er det ikke tenkt sånn.

Så vil jeg bare gjenta det flere har sagt gjentatte ganger: Lovhjemlene er der. Kontrollinstansene har muligheten og hjemmelen som skal til. De har kompetansen som skal til, og det er fullt mulig å oppnå det som forslagsstillerne ønsker seg, med det som er der allerede per i dag. Og med referanse til å gå i feller håper jeg heller ikke at opposisjonen går i den fella at man fremmer forslag som strengt tatt ikke er nødvendig for å framstå som handlekraftig.

Bård Hoksrud (FrP) [11:01:04]: Det er gøy at jeg får lov til å komme på, for etter åtte år med rød-grønt skjedde det ingen verdens ting på dette området. Noe av det første vi satte i gang, var å sørge for flere kontroller, sørge for at man kan holde igjen kjøretøy, sette på klammer osv. Vi har sørget for en kraftig økning av kontrollene. Når det fortsatt er en del å rydde opp i, bør man gjøre det. Og når jeg hører statsråden si at vi har lovhjemmelen, vi kan gjøre dette, ja, så er han i hvert uenig med dem som møter dette hver eneste dag på veien, og som skal sørge for å håndheve dette. De har bedt om det vi i Fremskrittspartiet nå har fremmet forslag om, og derfor er det selv for statsråden ikke dumt av og til å lytte og se om man kanskje bør endre noe, slik at regjeringspartiene støtter forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet nå fremmer. Det vil bety noe for trafikksikkerheten, det vil bety noe for alle dem som kjører på veiene, og det vil sørge for å bidra til at man luker ut useriøse transportører, som ikke skal få lov til å kjøre videre i Norge.