Kamzy Gunaratnam (A) [11:39:26] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid. I denne saken behandler vi et representantforslag om bekjempelse av vold og gjengkriminalitet. Jeg viser også til brev av 2. februar 2022 med departementets vurdering av forslaget.

Forslagsstillernes utgangspunkt er en rekke alvorlige voldshendelser i Oslo som relateres til en liten gruppe ungdommer som gjennom kriminelle handlinger skaper utrygghet i lokalmiljøet og skader seg selv og andre. Det understrekes i forslaget at majoriteten av barn og unge er lovlydige, men at ungdomskriminaliteten i deler av Oslo utgjør et betydelig større problem enn før. Økningen i registrert og selvrapportert voldskriminalitet omfatter primært vold, mishandling og seksuallovbrudd. Unge gjengangere står for en betydelig andel av lovbruddene.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at politiet i sine rapporter uttrykker en bekymring for flere grove saker knyttet til vold, ran og narkotika samt en økning i antall unge som registreres for gjentatt kriminalitet. Politiet er også ifølge forslagsstillerne særlig bekymret for at flere unge rekrutteres til etablerte kriminelle miljøer. Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Nå vil jeg redegjøre for Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn i saken. Arbeidet mot vold og gjengkriminalitet må være et langsiktig, forebyggende arbeid som ikke får fokus kun når skyteepisoder skjer og tematikken dominerer i media. Jeg vil understreke viktigheten av et langsiktig og helhetlig arbeid med å forebygge vold og gjengkriminalitet. Vi trenger tilstedeværende politi, mer forebyggende arbeid og en bedring av relasjonen mellom politiet og enkelte ungdomsmiljøer, for det er en avgjørende del av arbeidet med å forebygge vold og gjengkriminalitet.

Et viktig tiltak mot vold og gjengkriminalitet er derfor tilleggsbevilgningen på 200 mill. kr til politiet fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Denne bevilgningen skal gå til varig styrking av kriminalitetsbekjempelse, flere politifolk til stede lokalt og bedre forebygging. Satsingen skal bl.a. benyttes til tiltak mot kriminelle gjenger.

Forrige regjering la fram en stortingsmelding etter at Stortinget gikk fra hverandre i juni 2021, med flere tiltak som de samme partiene tidligere hadde stemt ned da Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sin tid fremmet dem på Stortinget. Jeg vil også vise til statsrådens svarbrev, hvor hun bekrefter at departementet allerede er i gang med arbeidet på mange av forslagene representantene fra Høyre fremmer.

En konsentrert og kontinuerlig innsats fra politiets side mot kriminelle gjenger i alle berørte politidistrikter vil være bærebjelken i arbeidet mot alvorlig kriminalitet. Jeg vil likevel understreke at alvorlig gjengkriminalitet ikke oppstår i et vakuum, men skyldes som oftest manglende oppfølging på et tidligere tidspunkt. Vår jobb er å sørge for at alle barna blir fulgt opp i barnehage og skole, slik at de sårbare blir fanget opp. Vår jobb er å sikre en god fellesskole som gir mestringsfølelse uansett hvem man er. Vår jobb er å sikre fritidstilbud og sommerjobb, uavhengig av ens bakgrunn. Vår jobb er å se at alt henger sammen med alt.

Da må vi også ha veier ut av volds- og gjengmiljøene. Unge mennesker som soner for første eller andre gang, kan ikke settes vegg i vegg i fengsel med tunge aktører i gjengmiljøene. Barn skal ikke i fengsel; vi må også utvikle og utvide ungdomsenhetene. Innholdsarbeidet i fengslene må også bli bedre. Det må vi investere i.

Et annet viktig aspekt er familier med mye vold og sammenhengen dette har med de ungdomskriminelle miljøene. Her jobber Oslo-politiet framoverlent. De trenger vår støtte i det langsiktige arbeidet.

Til slutt vil jeg gjerne komme med en invitasjon. Det gjøres mye bra jobb der ute, særlig i Oslo. Et viktig tiltak er en del av SaLTo-arbeidet, hvor de ansatte i bydelene «felter» ute blant ungdom på kveldstid. De forebygger, de lærer, og de koordinerer et viktig arbeid. Dette er ekte oppsøkende arbeid som funker. Jeg vil gjerne invitere justispolitikerne på Stortinget med meg på dette oppsøkende arbeidet, snakke med ungdommen, lære av dem og bringe deres synspunkter tilbake til denne salen.

Sveinung Stensland (H) [11:44:06]: Til det siste, invitasjonen fra Arbeiderpartiet: Det skal vi sikkert få til.

Bakgrunnen for dette forslaget er en rekke alvorlige voldshendelser i Oslo. I perioden fra januar 2020 til mai 2021 ble det anmeldt 175 tilfeller av fysisk vold med stikkvåpen i Oslo. Dette utgjør i gjennomsnitt om lag en anmeldelse hver tredje dag, og bare i løpet av ti uker i fjor høst ble åtte unge menn skutt på offentlig sted i Oslo. Det er grunnen til at vi fremmet dette forslaget.

Overordnet sett er det fortsatt lite barne- og ungdomskriminalitet i Norge, og majoriteten av barn og unge er lovlydige. Det store flertallet av barn og unge begår ikke kriminalitet. Ungdomskriminaliteten er jevnt over redusert de siste 15 årene.

I enkelte ungdomsmiljøer ser vi imidlertid en klar negativ utvikling. En relativt liten gruppe ungdommer står for mye av kriminaliteten, og de skaper utrygghet i lokalmiljøet. De skader seg selv, og de skader andre.

Det må erkjennes at ungdomskriminalitet i deler av Oslo utgjør et betydelig større problem enn før. Det har vært en økning i registrert selvrapportert kriminalitet blant unge under 18 år siden 2016, og økningen omfatter primært lovbruddstypene vold, mishandling og seksuallovbrudd. Hver fjerde siktelse mot unge i aldersgruppen 15 til 17 år i 2019 omhandler disse lovbruddstypene. Unge gjengangere står for en betydelig andel av lovbruddene.

Politiet uttrykker i sine rapporter en bekymring for flere grove saker knyttet til vold, ran og narkotika, samt en økning i antall unge som registreres for gjentatt kriminalitet. Politiet er særlig bekymret for at flere unge rekrutteres til etablerte kriminelle miljøer.

Tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet har gjennom åtte år i regjering vært en viktig prioritering for oss i Høyre. I 2020 ble de daværende regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, enig med Fremskrittspartiet om ni tiltak for å styrke innsatsen mot ungdom og gjengkriminalitet i Norge. Vi la også inn 60 mill. kr til gjennomføring av dette.

I juni la regjeringen Solberg frem stortingsmeldingen Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. I meldingen ble det fremmet flere forslag, som saksordføreren var inne på, til tiltak mot dette, bl.a. styrking av kriminalomsorgen, styrking av konfliktrådene og exit-program for gjengkriminelle. Dette var en av meldingene som regjeringen valgte å trekke, og vi ser at det ikke har lykkes å fremme nye tiltak for å møte utviklingen i gjengkriminalitet. Det var også en grunn til at vi fremmet dette forslaget.

Gjengkonfliktene i Oslo skjer her og nå. Heldigvis har det vært mindre av det i de siste månedene – det har i hvert fall vært mindre oppmerksomhet rundt det – men vi har et vedvarende problem. Derfor må vi også utvikle politikken på området.

Vi har hatt dialog med mange, bl.a. med Politiets Fellesforbund, Norges Politilederlag og Oslo politidistrikt, og disse forslagene som er fremmet nå, og som jeg herved tar opp, er kommet i tett dialog med dem som jobber med dette til daglig. Istedenfor å nøle velger vi å lytte til disse fagfolkene. Vi tar utfordringene på alvor, og vi foreslår da en rekke tiltak. Vi vil altså innføre et våpenamnesti der det gis fritak for straff ved besittelse av ulovlige våpen dersom disse leveres inn til relevante myndigheter i løpet av en fastsatt periode. Jeg håper flere partier kan stemme for det. Det skal ikke så mye til for å ordne et flertall for det.

Vi vil innføre omvendt voldsalarm for gjengkriminelle, vi vil innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle. Vi vil også snu prosessbyrden ved å utvide politiets og påtalemyndighetens mulighet til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud for deler av området, i Oslo, sikre at nye midler til politiet blir benyttet til mannskap og forebygging framfor kontorlokaler, og vi vil innføre en permanent områdebevæpning i utsatte områder av Oslo.

Dessverre ser det ikke ut til at noe av dette får flertall, om ikke noen tar til fornuft i løpet av debatten. Selv om statsråden var veldig positiv i media da jeg lanserte disse forslagene, er svaret vi får nå, at de jobber med saken. Jeg vil si: Det at vi stemte imot noe av det i forrige periode, som de foreslo, betyr ikke at de må stemme imot det samme nå. Sånn kommer vi ikke framover, men det er alltid lov å snu.

Else Marie Rødby (Sp) [11:48:55]: Arbeidet for å bekjempe vold og gjengkriminalitet må bygges stein på stein og settes i en større sammenheng. Det er en maraton og ikke en sprint.

Forslagsstillerne viser til at ungdoms- og gjengkriminalitet har vært en viktig prioritering for Høyre i de åtte årene som partiet satt i regjering. Likevel vises det ikke til noe mer konkret i akkurat denne saken enn ni tiltak, 60 mill. kr og en stortingsmelding idet Høyre var på vei ut av regjeringskontorene – og som representanten Gunaratnam var inne på, en stortingsmelding hvor flere av tiltakene som Høyre hadde stemt ned da Arbeiderpartiet og Senterpartiet la dem fram i Stortinget, var med. Det viser kanskje noe av problemet – det har vært gjort for lite for sent.

Innsatsen mot kriminalitet på alle områder, men kanskje særlig når det gjelder vold og gjengkriminalitet, forutsetter at vi regner med hele bredden av aktører – politi, selvfølgelig, men også kommunen med helse- og sosialtjenester og barnevern er grunnleggende. Langsiktig og godt forebyggende arbeid er også en nøkkelfaktor. Arbeid mot sosiale forskjeller, for utjevning av levekår, trygge lokalmiljøer og gode oppvekstsvilkår er viktig for alle, men kanskje aller viktigst for dem som står i randsonen, både når det gjelder å fullføre utdanning og skaffe seg jobb og få orden på livet. Alt det som er med på å forme oss alle, er kanskje aller viktigst for dem som er mest sårbare for å bli en del av kriminalitetsstatistikken. For bak statistikken finnes alle enkelthistoriene, som ofte er sammensatte og preget av dårlig eller manglende oppfølging lenge før man blir en del av statistikken.

Oslo statsadvokatembeters inspeksjonsrapport av den østlige delen av Oslo politidistrikt kom tidligere i år. Den beskriver en økning i kriminalitet blant dem som er under 15 år. Det etterlyses mer kunnskap om hvem barna er, hvorfor det skjer, og hvordan systemet er satt i stand til å fange opp de barna som begår alvorlig kriminalitet. Og så er det slik at kriminalitet utført av barn og unge ofte har ofre på begge sider av saken. Vi vet også at denne gruppen ofte havner mellom flere stoler når det gjelder hvem som har ansvaret, og hvem som skal følge opp. Er det politi, eller er det barnevern? Ikke minst vet vi at det er utfordringer knyttet til hvilke tiltak som treffer best akkurat denne gruppen. Vi vet også at det er krevende å jobbe i f.eks. barnevernet opp mot denne gruppen, og at mange barnevernsansatte opplever vold og trusler i sin arbeidshverdag. Dette viser egentlig bare hvor sammensatt saken er og hvor viktig det er at vi har et helhetlig blikk når vi skal se på tiltak og løsninger.

Saken vi har til behandling i dag, inneholder en rekke forslag. Så å si alle – går det fram både av komiteens arbeid og av statsrådens svar på brev – er i prosess og/eller under arbeid. Et godt eksempel er forslaget om våpenamnesti, hvor statsråden allerede er godt i gang med arbeidet, og allerede i tilleggsproposisjonen for 2022 la Senterpartiet og Arbeiderpartiet inn 40 mill. kr ekstra til mer tilstedeværende politi i Oslo. Dette viser med all tydelighet at regjeringen, med statsråd Mehl i spissen, tar tematikken på største alvor og prioriterer arbeidet med vold og gjengkriminalitet høyt allerede i starten av perioden.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:52:42] (komiteens leder): I fjor vår ble seks unge menn dømt til mellom 420 timers samfunnstjeneste og 60 dagers fengsel. Den dommen fikk disse seks unge mennene for å ha gjennomført to gruppevoldtekter mot en 15 år gammel jente på Furuset i Oslo. De ble også dømt for å utsette henne for trusler og for vold. Ved to tilfeller gikk flere av dem sammen om å holde henne nede mens hun ble voldtatt. En av dem truet også med å drepe henne, ifølge dommen. Tre av dem ble dømt til 60 dagers ubetinget fengsel pluss samfunnsstraff. De tre øvrige ble dømt til mellom 360 og 417 timers samfunnsstraff. Samtlige er dømt for grov voldtekt etter straffeloven § 293, en bestemmelse som, som kjent, har en strafferamme på 21 års fengsel. Dommen er – takk og lov – ikke rettskraftig.

Man kan spørre seg hvordan dette er mulig. Hvordan går det an at seks unge menn kan få en så mild dom for et så nedrig, alvorlig og avskyelig lovbrudd som det en gruppevoldtekt faktisk er? Man kan spørre, og jeg kan gi svaret. Svaret er at det er ønsket av flertallet i denne salen. Samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet, ønsker at for personer som er under 18 år, og som i lovens forstand da omtales som barn, skal det kun unntaksvis benyttes fengsel når de begår kriminelle handlinger. Det er en ønsket politikk. Det hjelper heller ikke at media er totalt fraværende fra å referere denne typen saker. Det hjelper ikke overhodet. Det er nok en ganske klar oppfatning ute blant folk flest, i folks bevissthet, av hva som er rettferdighet. Det er nok en oppfatning av at dette er altfor lave straffer. Da nytter det heller ikke at man er 17 år gammel når disse voldtektene gjennomføres, for det er det vi snakker om. Dette er ikke barn annet enn i lovens forstand. Dette er ganske godt utvokste ungdommer, for å si det sånn.

Det er merkelig når man diskuterer barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet at man ikke ser implikasjonene av at man i praksis ikke bruker straff i noen særlig grad for de personene dette gjelder. I alle andre sammenhenger vet vi at handlinger må få konsekvenser. Hvis man ikke er villig til å gi de konsekvensene til de personene som begår lovbrudd, har vi en ganske håpløs oppgave dersom vi har forventninger om å kunne bekjempe barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. Det er det første vi må gjøre noe med. Det er der vi må starte. Alle disse andre tiltakene, som vi for så vidt også er tilhengere av, som ligger på bordet i dag, er vel og bra, men dersom vi ikke kan stille disse ungdommene til ansvar for sine handlinger selv når de begår gjengovergrep, gjengvoldtekter – når vi ikke engang da kan ta i bruk strengere straffer enn det vi snakker om her, dvs. samfunnsstraff – har vi en håpløs oppgave.

Det må være jobb nummer én. Det har Fremskrittspartiet foreslått. Det kommer vi til å foreslå på nytt. Vi kommer også til å støtte alle gode tiltak som ligger på bordet i dag som gjør oss bedre egnet til å bekjempe gjengkriminalitet, men vi må starte med å straffe.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:57:51]: Arbeidet mot vold og gjengkriminalitet må være et langsiktig, forebyggende arbeid som ikke kun settes i fokus når skyteepisoder skjer og tematikken dominerer i media. Norge er heldigvis et lavkriminalitetssamfunn, og de aller, aller fleste – unge som gamle – begår ikke kriminalitet. Men selv om de er få, skal vi ta på alvor at gjengkriminalitet er alvorlig, og noe det må jobbes strategisk og langsiktig imot.

Det viktigste og mest effektive vi kan gjøre for å bekjempe kriminalitet, er å hindre at kriminalitet skjer i utgangspunktet. Fellesnevneren for mange av dem som begår kriminelle handlinger, og det gjelder også kriminelle ungdommer og såkalte gjengangere, er at de kommer fra familier med betydelige levekårsutfordringer, dårlig økonomi og ikke minst trangboddhet.

Å forebygge dette handler om å skape et samfunn som er trygt for alle, om trygge og gode lokalmiljøer og oppvekstvilkår, og om å sikre at kriminalitet ikke får prege eller ødelegge hverdagen til folk. Da må vi starte med forebyggende arbeid så tidlig som i barnehage og skole.

Derfor var det viktig for SV nettopp å skape et samfunn med mindre forskjeller og større muligheter for alle. Derfor var det viktig å få på plass gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger, fjerne avkortingen av barnetrygden i sosialhjelpen, styrke barnevernet i Oslo og det statlige barneverntilbudet og forsterke og utvide områdesatsingene i de store byene. Alt dette får vi til fordi vi har en ny regjering i Norge, som er opptatt av å skape et samfunn der alle har muligheten til å lykkes.

Så er vi opptatt av å ha et politi som er til stede i hele byen, og som er en del av lokalsamfunnet og ikke bare kalles inn når kriminaliteten har skjedd – da er det for sent. For å få et politi som nettopp kjenner lokalmiljøet, må man være villig til å bruke penger på det. I samarbeid med regjeringen sikret vi 200 mill. kr til politiet, til bedre lokal tilstedeværelse, økt bemanning og styrket kriminalitetsbekjempelse.

Vi vil bekjempe kriminalitet ved å gi folk en utvei, en meningsfull fritid, jobber til ungdom, fritidsklubber der de kan være sosiale, mulighet til å delta i idrett og kultur – rett og slett muligheten til et meningsfullt liv.

I dag er det flere forslag på bordet som er verdt å diskutere, men jeg vil trekke fram ett, og det er forslaget om våpenamnesti, som nettopp handler om å gi folk en utvei før det er for sent. Det er et godt forslag. Det er et forslag som SV kommer til å stemme for, og med det støtter vi altså forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Statsråd Emilie Mehl [12:01:14]: Jeg deler engasjementet i representantforslaget for å løse de utfordringene vi har med vold og gjengkriminalitet, men det er ikke så mye nytt i tiltakene som legges fram. Flere av tiltakene er allerede vedtatt i Stortinget og ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet nå.

Forslaget om omvendt voldsalarm for gjengkriminelle og om tilstrekkelig hjemmel for å ilegge kriminelle oppholdsforbud over lengre tid i et bestemt geografisk område ble fremmet av Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Innst. 204 S for 2018–2019, fra mars 2019. Senere ble det fremmet på nytt i Innst. 147 S for 2019–2020 og vedtatt av et samlet storting 18. desember 2020. Dette er noe av bakgrunnen for at Justisdepartementet sendte et forslag om utvidet bruk av elektronisk kontroll på høring, med frist 6. desember i fjor. Forslaget er nå til behandling i departementet.

Jeg er enig i at det er viktig at nye midler til politiet skal gå til mannskaper og forebygging for å skape dialog og tillit i lokalmiljøet. Dette er i tråd med anbefalingene i DFØs evaluering av politireformen fra april 2021. Der anbefales det at politiet bør bli mer synlig og tilstedeværende lokalt. Dette er også i samsvar med den regjeringsplattformen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet styrer på.

Hvis vi skal ha noen nye penger å styrke det lokale nivået med, må de bevilges. Det gjorde ikke Høyre i tilstrekkelig grad. Derfor var et av de første tiltakene den nye regjeringen gjorde, å bevilge 200 mill. kr mer til politiet enn det den foregående regjeringen gjorde i sitt budsjett. Midlene skulle gå til flere politifolk, som også vil gi bedre forebygging.

Situasjonen i Oslo er hovedgrunnen bak representantforslaget, og det er verdt å merke seg at 40 mill. kr av tilleggsbevilgningen fra regjeringspartiene, som fikk støtte fra SV i Stortinget, går til nettopp Oslo. Oslo politidistrikt gjennomfører flere tiltak mot gjengkriminalitet, bl.a. en spesiell opplæring av politiet, forebygging gjennom tilstedeværelse av uniformert politi og målrettet etterforskning for å dempe konflikter og stanse voldsspiraler.

Forslaget om å innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle har gode intensjoner, men er lite konkret. En av utfordringene med barne- og ungdomskriminelle er at vi ikke har nok fengselsplasser som er tilpasset denne gruppen. Regjeringen vil derfor utvide kapasiteten på barne- og ungdomsenhetene. Tilstrekkelig kapasitet ved ungdomsenhetene er en forutsetning for å gå videre med utredning av spørsmålet om det kan være hensiktsmessig med en hurtig behandling av straffesaker for lovbrytere under 18 år, som er noe vi vil vurdere.

Våpenamnesti har vi hatt med jevne mellomrom for å få bedre kontroll over uregistrerte våpen. Selv om det er noe usikkerhet rundt treffsikkerheten av tiltaket når det gjelder gjengkriminelle, er våpenamnesti fortsatt et godt tiltak og et egnet virkemiddel for å redusere antallet ulovlige skytevåpen i omløp på generelt grunnlag. Regjeringen har gått inn for at vi skal ha et våpenamnesti, og etter dialog med Politidirektoratet tar vi sikte på at det vil innføres i løpet av 2022.

Spørsmålet om bevæpning faller inn under mandatet til utvalget som regjeringen nå har oppnevnt for å vurdere politiets bruk av maktmidler. Det er allerede i dag adgang til å iverksette både såkalt områdebevæpning, som det foreslås, og punktbevæpning, og det er politiet selv som er nærmest til å vurdere behovet for bevæpning og anmode departementet om samtykke til dette, etter en konkret vurdering.

Avslutningsvis vil jeg understreke at bekjempelse av gjengkriminalitet må løses med virkemidler også utenfor politisporet. Flere av de gjengkriminelle er barn og unge. Regjeringens arbeid mot sosial ulikhet, dårlige levekår, barnefattigdom og utenforskap er derfor også veldig viktig for å forebygge og bekjempe denne kriminaliteten. Jeg viser f.eks. til at regjeringen har gjort tiltak for å sørge for lavere skatter og mer i lommeboka til dem som tjener minst. Det er viktig at vi utjevner sosiale forskjeller i dette arbeidet.