Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 167 S (2021–2022), jf. Dokument 3:12 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:09:01]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Utenriksdepartementets tildeling av tilskudd til International Peace Institute (IPI) (Innst. 167 S (2021–2022), jf. Dokument 3:12 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Audun Lysbakken (SV) [] (ordfører for saken): Komiteen har arbeidet med en alvorlig sak. Med utgangspunkt i Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til International Peace Institute, IPI, har vi gått gjennom den kritikk som er fremmet av Riksrevisjonen. Jeg skal gå gjennom noen sider ved den, men komiteens viktigste budskap er at vi slutter oss til den kritikken Riksrevisjonen har kommet med, på punkt etter punkt. Det er svært viktig at Utenriksdepartementet tar til seg den og sørger for at den kritikken som har kommet fram, får konsekvenser for rutiner framover.

Det Riksrevisjonen har sett på, er altså spesielt tilskuddene for perioden 2007–2012, hvor det ble inngått to treårige rammeavtaler med International Peace Institute. Riksrevisjonen har avdekket betydelige svakheter i saksbehandling, i kontroll og i oppfølging av tilskuddene til IPI. Det trekkes også fram at det mangler reviderte prosjekt- og sluttregnskaper for alle årene i perioden. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Utenriksdepartementets oppfølging og kontroll har så betydelige svakheter. Det slutter komiteen seg til. Det er f.eks. også sånn at departementet ikke opplyste IPI om grensen for administrasjonskostnader før i 2012, ifølge undersøkelsen.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen konkluderer med at Utenriksdepartementet ikke sørget for at nødvendige habilitetsvurderinger ble gjennomført. Oppfatningen til Riksrevisjonen er at tilskuddsforvaltningen i den perioden de har undersøkt, bærer preg av at habilitetsspørsmål rett og slett ikke ble tatt tilstrekkelig på alvor.

Vi viser i innstillingen til at rettsavdelingen i departementet foretok habilitetsvurderinger av både politisk ledelse og ansatte i departementet i forbindelse med tilskuddsutbetalinger for 2012, og at avdelingen da mente det var forhold som talte for inhabilitet. Derfor merker vi oss at Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Utenriksdepartementets oppfølging og kontroll har betydelige svakheter, at det er sterkt kritikkverdig at tilskuddsmidler er brukt til å dekke IPIs administrasjonskostnader utover det som følger av Utenriksdepartementets retningslinjer, og at det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke sørget for at nødvendige habilitetsvurderinger ble gjennomført og dokumentert ved behandling av tilskudd til IPI.

Det viktige å si for oss er at komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk, og at vi er opptatt av at de anbefalinger som har kommet, følges opp. Det handler om å påse at dagens kontrollsystem er tilstrekkelig for å sikre tillit til dem som fatter beslutninger ved tildeling av tilskudd, og det handler om at tilskudd følges opp på en sånn måte at departementet har sikkerhet for at tilskuddet brukes i tråd med forutsetningene, og at tiltenkte mål nås.

Vi peker videre på at Riksrevisjonen anbefaler Utenriksdepartementet å sikre kontinuitet og stabilitet i saksbehandlingen over tid, samt å sikre at det blir gjennomført nødvendige habilitetsvurderinger av personer som er involvert i departementets tilskuddsforvaltning. Vi stiller oss også bak det Riksrevisjonen peker på knyttet til funn og anbefalinger rundt forbedring av tilskuddssystemer og etterlevelse av krav og regler, samt styrking av dokumentasjonen av de vurderingene som er foretatt.

Vi har stilt oss bak Riksrevisjonens anbefalinger og ber også Riksrevisjonen følge Utenriksdepartementets videre arbeid. Det er en enstemmig komité som står bak dette, og så vil enkeltpartier redegjøre for særmerknader og forslag.

Svein Harberg (H) []: Takk til saksordføreren for et ryddig og godt arbeid og tilsvarende innlegg rundt saken. Dette blir ikke et innlegg i motsetning til det saksordføreren har sagt, det blir mer for å bygge opp under og understreke det samme.

Det er ikke så ofte vi får rapporter fra Riksrevisjonen som tar for seg kritikkverdige forhold som går 10–15 år bakover i tid, men i denne saken valgte altså Riksrevisjonen å se nærmere på perioden 2007–2012, etter tips og opplysninger som indikerte at det var svakheter ved eller feil i saksbehandlingen av tilskudd til International Peace Institute, og mangler ved habilitetsvurderinger. Riksrevisjonen har undersøkt både saksbehandling, oppfølging og kontroll av tilskuddene.

International Peace Institute er en organisasjon som arbeider godt, som arbeider for å fremme fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling, og som har vært en god og uformell møteplass utenfor FN der FN-relevante problemstillinger kunne drøftes. Riksrevisjonens undersøkelser har avdekket tre sider av denne saken som gir grunn til bekymring:

Først er det at departementet hadde betydelige svakheter ved saksbehandlingen, samt at de førte manglende kontroll og oppfølging av om tilskuddsmidlene ble brukt til måloppnåelse i henhold til søknaden, og om reglene for bruk av tilskuddet ble fulgt. Det er skremmende når slike summer utbetales over tid.

Videre avslører rapporten manglende rutiner og oppfølging hos tilskuddsmottageren, av en art som skulle tilsi at dette ble oppdaget langt tidligere. Riksrevisjonen trekker fram at det er svært kritikkverdig at tilskuddsmidler til IPI er brukt i strid med Utenriksdepartementets interne retningslinjer. Dette gjelder i hovedsak andelen av midlene som har gått til administrasjonsbidrag. Denne kritikken stiller en samlet komité seg bak, og konsekvensene av dette er – som Riksrevisjonen påpeker – at penger som skulle ha gått til andre formål, har gått til den daglige driften av IPI.

Sist, men ikke minst: Utenriksdepartementet sørget ikke for at de nødvendige habilitetsvurderinger ble gjennomført. Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig, noe også komiteen er enig i. Departementets rettsavdeling har i habilitetsvurderingen som ble foretatt i forbindelse med tilskuddsutbetalingen for 2012, selv pekt på at det var forhold som talte for at ansvarlig ekspedisjonssjef kunne være inhabil.

Tilskuddspraksisen i departementet var ikke i tråd med Stortingets føringer eller departementets egne retningslinjer. Derfor er det betryggende å lese svaret fra tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som beskriver at det fra 2013 ble innført en rekke tiltak for å styrke kontrollen av og kvaliteten på tilskuddsforvaltningen. Godt er det også at bevisstheten om habilitet i departementet har økt.

Det er en enstemmig komité som understreker at Utenriksdepartementet må bruke Riksrevisjonens funn og anbefalinger til å arbeide videre med forbedringer og etterlevelsen av krav og regler, noe også Søreide bekrefter.

Det er to mindretallsforslag i saken. Høyre støtter ikke disse, men viser til at en samlet komité i en merknad ber Riksrevisjonen følge Utenriksdepartementets videre arbeid med å forbedre tilskuddsforvaltningen.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Departementet har gjeve tilskot for å oppnå mål på saksfelta dei har ansvar for. Desse måla sluttar me i Stortinget oss til kvart år når me vedtek budsjettet. Tilskot skal ikkje nyttast til å fremja interessene til ein eller fleire som arbeider i eit departement. Tilskot skal nyttast til å fremja mål for fellesskapen.

Dei krava me har til sakshandsaming, oppfølging og kontroll av tilskot, skal sikra at departementet arbeider for å oppnå dei måla som Stortinget har slutta seg til. Likeins gjeld for krava til habilitet.

Utanriksdepartementet gav 58,2 mill. kr i tilskot til IPI i perioden 2007–2012. Utanriksdepartementet kontrollerte ikkje korleis International Peace Institute nytta pengane. Departementet braut reglane for sakshandsaming og tok ikkje habilitetsspørsmål på alvor. Ekspedisjonssjefen i avdelinga som tildelte midlar i perioden 2008–2012, vart i 2010 medlem av IPIs internasjonale råd. Han var tidlegare samarbeidspartnar av Terje Rød-Larsen, som var president i IPI, og dagleg leiar av sekretariatet frå januar 2005 til oktober 2020.

Eg vil retta ei sterk oppmoding til Utanriksdepartementet om å ta på alvor tilrådinga frå Riksrevisjonen. Departementet skal sjå til at kontrollsystemet for handsaming av tilskot er godt nok til å sikra tillit til dei som avgjer kven som får tildelingar.

Arbeidet i embetsverket skal byggja på fagleg integritet og rettstryggleik. Difor skulle det ikkje vera naudsynt med ei tilråding frå Riksrevisjonen til Utanriksdepartementet for å gjera dette. Det var naudsynt at den tidlegare utanriksministeren sette i verk ei rekkje tiltak for å betra handsaminga av tilskot i departementet. Desse må den nye ministeren fylgja opp. Slik vonar eg at me ikkje får ei slik sak til til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Carl I. Hagen (FrP) []: Denne saken dreier seg om over 40 mill. kr i tilskudd til International Peace Institute, altså internasjonalt fredsinstitutt, og jeg må innrømme at jeg finner det vanskelig i dag – første møtedag etter det brutale angrepet på Ukraina, forkastelig, motbydelig – å diskutere hva som skjedde for 10–15 år siden. Jeg synes det hadde vært mer naturlig å drøfte 1959-vedtaket, eller eventuelt tillegg eller opphevelse av det vedtaket, på denne dag.

Jeg har omfattende merknader i komitéinnstillingen. Jeg håper at Utenriksdepartementet vil vurdere eventuelle mulige straffbare forhold når det gjelder embetsmenn i Utenriksdepartementet, hvor det etter min oppfatning er åpenbar inhabilitet til stede, nære vennskap med en som har mottatt betydelige beløp gjennom mange, mange år. Dette er en forkastelig praksis, som det er veldig fint at ble stoppet.

Men jeg finner det vanskelig i dag, i det første møtet etter det som er skjedd, å gå nærmere inn på det. Så jeg velger å avslutte og tar opp de forslag som er kommet fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Da har representanten Carl I. Hagen tatt opp de forslagene han refererte til.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Stortinget vil få anledning til å diskutere situasjonen i Ukraina og hvilke konsekvenser det vil få for norsk politikk, når statsministeren kommer til Stortinget for å redegjøre senere denne uka.

Riksrevisjonen har gjort en grundig og nyttig gjennomgang av tilskuddene til IPI. Utenriksdepartementet har ikke bevilget støtte til IPI siden 2018. Vi har heller ingen intensjoner om ytterligere støtte. Utenriksdepartementet har i mange år hatt samarbeid med IPI, selv om vi ikke har gitt tilskudd de siste årene.

Når det gjelder Utenriksdepartementets samarbeid med IPI, har skiftende regjeringer i flere tiår støttet denne organisasjonen. Denne støtten har vært basert på faglige vurderinger, og de har vært sett på som gode. IPI har levert finansielle rapporter og opprettholdt sine forpliktelser i henhold til de avtalene som er inngått med Utenriksdepartementet.

Det har skjedd endringer i Utenriksdepartementets arbeid med tildelinger de siste årene. IPI- saken var en sak som førte til læring og endring, og vi har redusert antall avtaler for å få bedre kontroll og styring.

Riksrevisjonen har gått igjennom tildelingene, og Utenriksdepartementet har samarbeidet godt med Riksrevisjonen for å få dette best mulig belyst. Konklusjonen i Riksrevisjonens rapport gjelder forhold som ligger tilbake i tid, og tilskuddssystemene har blitt betydelig styrket og forbedret siden 2012. Vi vil likevel vurdere om det fortsatt er områder hvor vi bør forbedre oss.

Tilskuddsforvaltningen, det å gi økonomisk støtte til organisasjoner som skal bidra til å gjennomføre Utenriksdepartementets strategiske mål, er en av de mest sentrale oppgavene Utenriksdepartementet har. Det er viktig at alle i og utenfor Utenriksdepartementet har tillit til dette arbeidet – at det gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak, og at det gjennomføres i tråd med gjeldende lover og regler, interne retningslinjer og avtaler som inngås mellom Utenriksdepartementet og dem som mottar midler. Det skal være og er i dag stor åpenhet rundt Utenriksdepartementets tilskuddsforvaltning.

Norske tilskuddsmidler skal brukes i henhold til avtaler. Dersom midler er brukt i strid med avtaler, skal dette følges opp. Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annen misbruk av fellesskapets midler. Nulltoleransepolitikken følges opp gjennom Utenriksdepartementets retningslinjer for praktisering av nulltoleranse for økonomiske misligheter.

Utenriksdepartementet har siden 2013 gjennomført en rekke tiltak som skal bidra til å styrke systemene og løfte kvaliteten på tilskuddsforvaltningen i Utenriksdepartementet. Det handler bl.a. om veilederen for tilskuddsforvaltning, som ble tatt i bruk i 2013. Det ble innført nye og enhetlige regler for tilskuddsforvaltning for Utenriksdepartementet og Norad, noe som skal sikre bedre etterlevelse av lovpålagte og interne krav. Saksbehandlerne finner dermed all informasjon om tilskuddsforvaltning på ett sted, og det skal være klart nå hvilke regler som gjelder. Dette er i dag et digitalt veiledningssystem som er tilgjengelig for saksbehandlere i hele utenrikstjenesten, og som oppdateres og vedlikeholdes fortløpende.

Forvaltningen ble ytterligere styrket gjennom opprettelse av en seksjon for tilskuddsforvaltning i 2014, som etablerte et tverrfaglig fag- og kontrollmiljø for tilskuddsforvaltning i Utenriksdepartementet. Seksjonen inngår i Utenriksdepartementets internkontroll og jobber med systemutvikling, rådgivning, opplæring og etterlevelse av regler og kvalitetssikring.

For å styrke systemene ytterligere har Utenriksdepartementet nedsatt en egen arbeidsgruppe som har sett på Utenriksdepartementets praktisering av nulltoleranseprinsippet for økonomisk mislighet. De har nå levert en rapport til departementsledelsen, og Utenriksdepartementet vil gjennomgå funnene og anbefalingene i rapporten og implementere eventuelle nødvendige tiltak. Målet er hele tida å ha bedre kontroll med bruken av tilskuddsmidler.

I denne rapporten pekes det spesielt på betydningen av habilitetsvurderinger. Det er den enkelte selv som må gjøre vurderinger av sin egen habilitet, og når det er tvil, skal det løftes opp til diskusjon og eventuell vurdering i rettsavdelingen i Utenriksdepartementet eller i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingjerd Schou (H) []: Jeg har lyst til å understreke at jeg imøteser statsministerens redegjørelse om Ukraina, hvilket er et tema som opptar oss alle, og at han kommer hit senere i uken.

Riksrevisjonen skriver at det er sterkt kritikkverdig hvordan tilskuddsmidler blir brukt til å dekke International Peace Institutes administrasjonskostnader utover det som har vært Utenriksdepartementets retningslinjer. Dette er en kritikk av Utenriksdepartementet, hvis jobb det er – på vegne av oss alle i denne forsamlingen, og folket – å kontrollere hvordan tilskuddsmidler blir brukt.

I perioden 2007–2012 inngikk departementet to treårige tilskuddsavtaler med IPI, uten å stille krav om informasjon som ville ha gjort det mulig å sjekke om tilskuddet nådde de tiltenkte mål og resultater. Riksrevisjonen hadde fått tips og informasjon om at det var noe som skurret i utbetalingene i denne perioden – og det var det.

Det Riksrevisjonen har avdekket, framstår som og henleder tankene til kameraderi og manglende kontroll av hvordan tildelingsmidlene, som er folks skattepenger, er blitt brukt. Dette er skadelig for tilliten til departementet, til regjeringen, til tilskuddsforvaltningen og ikke minst til oss som folkevalgte.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke kontrollerte hvordan pengene ble brukt, og at departementet brøt reglene for saksbehandling og ikke tok habilitetsspørsmålet på alvor. Penger som skulle ha gått til andre formål, har gått til den daglige driften av IPI, fordi departementet ikke har fulgt opp de oppblåste administrasjonsbidragene til nettopp IPI.

Jeg vil dvele ved Utenriksdepartementets manglende habilitetsvurdering. Først i 2012, fire år etter, vurderte daværende utenriksminister Støre sin habilitet til IPI. Departementets rettsavdeling foretok habilitetsvurderinger av politisk ledelse og ansatte i departementet i forbindelse med tilskuddsutbetalingene til nettopp IPI i 2012. Denne vurderingen viste at forhold talte for at ekspedisjonssjefen kunne være inhabil. Ekspedisjonssjefen var en del av saksbehandlingen for tilskudd til IPI i hele Riksrevisjonens undersøkelsesperiode.

Utenriksdepartementet har styrket både systemer og etterlevelse av krav og regler betraktelig de seneste årene. Denne saken viser at det har vært helt nødvendig.

Jeg merker meg at Riksrevisjonen fortsatt mener det er behov for tiltak, og at departementet skal påse at dagens kontrollsystemer og tilskuddene brukes i tråd med målene som er satt. Jeg merker meg også at regjeringen ved utenriksministeren sier at denne saken følges opp på en god måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel