Presidenten: Etter
ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Eivind Drivenes (Sp) [16:32:25 ] (ordfører for saken): Som
saksordfører vil jeg takke komiteen for et godt arbeid. VTA-arbeidsplasser
– varig tilrettelagte arbeidsplasser – i skjermet eller ordinær
virksomhet er en viktig del av norsk arbeidsliv. Mange mennesker
som har uføretrygd, har fått verdighet i livet med VTA-plasser.
I mange tilfeller er det de som sitter nederst ved bordet, som har
fått dette tilbudet – det å ha en jobb å gå til, føle seg nyttig,
være med på å skape noe og ikke minst det å ha et fellesskap i lunsjen,
noen å dele livets opplevelser med. VTA kom som et resultat av HVPU-reformen
for noen tiår siden. Det å kunne gi denne delen av befolkningen
jobb og et innholdsrikt liv gir mening med det å ha verv som politiker.
I de senere årene
har det blitt et økt antall VTA-plasser, og det er bra. Det denne
saken dreier seg om, er hvor fort antallet VTA-plasser skal øke,
og hvordan oppfølgingen skal skje for dem som er ute i ordinære
virksomheter. Skal den oppfølgingen skje via de ordinære kanalene
innenfor Nav og alle arbeidsmarkedsbedriftene, eller er det andre
måter å gjøre det på? Helt Med, en stiftelse som jobber med tilrettelegging
og oppfølging innenfor de ordinære virksomhetene, er et av forslagene.
I forrige uke
besøkte jeg en arbeidsmarkedsbedrift i Tvedestrand i gamle Aust-Agder
– Lisand, en interkommunal bedrift i østre Agder. Der hadde jeg
gleden av å se og oppleve de fantastiske menneskene som jobber i
den bedriften med bl.a. å veve arbeidskluter og oppvaskkluter. Den
gleden og stoltheten jeg så over de arbeidsoperasjonene de utførte,
og den stoltheten av å gjøre et håndverk, ser vi kanskje ikke så
mange andre plasser enn i den typen bedrifter. Jeg vil si det er
unikt i arbeidslivet.
Da jeg etterpå
hadde samtale med arbeidsveilederne i Lisand, sa de at de kan gjøre
akkurat den samme jobben som Helt Med – og de gjør det for så vidt
for Helt Med mange plasser i landet – men de må bli satt i stand til
det og få muligheten til det gjennom Nav.
Komiteen er enstemmig
på at det er viktig at Nav-veiledere er godt involvert i oppfølgingen
av deltakerne i VTA i ordinære virksomheter, og ikke bare ved oppstart.
Det er viktig at VTA-deltakere som ønsker å arbeide i ordinær virksomhet,
får god oppfølging.
Det er små variasjoner
mellom forslagene i dag. Vi i det som ser ut til å bli mindretallet,
ønsker nok en litt mer utfyllende grunn for og dokumentasjon på
det vi gjør, for det er tross alt kanskje noen av de svakeste i samfunnet
vi skal hjelpe. Vi er opptatt av at vi skal få et godt tilbud til
dem som trenger det i VTA.
Tuva Moflag (A) [16:35:39 ] : I Hurdalsplattformen slår vi
fast at alle som kan og vil jobbe, skal få muligheten til det. I
vårt mål om full sysselsetting ligger det muligheter, men det ligger
også ansvar. Regjeringen legger arbeidslinjen til grunn i velferds-
og arbeidspolitikken, og det er fordi arbeid og velferd henger sammen,
både for enkeltmennesket og for samfunnet. Dette forplikter også
fellesskapet til å stille opp med aktive tiltak for å hjelpe folk
ut i arbeid. Folk med nedsatt funksjonsevne og helsemessige utfordringer
skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende. I Hurdalsplattformen sier
vi at vi skal styrke flere ordninger for å få folk i arbeid, herunder
varig tilrettelagte arbeidsplasser, og gjøre dem tilgjengelig for
flere, noe vi også viste gjennom det første budsjettet som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
la fram i høst.
Regjeringspartienes
medlemmer støtter intensjonene i forslagene som er lagt fram, og
som er til behandling her i dag, men vi mener at det er elementer
i ordlyden som er problematisk. Vi fremmer derfor to løse forslag
i denne saken. De forslagene fremmes på vegne av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. I det første forslaget ber vi regjeringen utrede
behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser i skjermet
og ordinær virksomhet og komme tilbake til Stortinget med dette
på egnet måte. I det andre forslaget ber vi regjeringen sørge for
at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, inspirert
av eksempelvis Helt Med, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte. Tilrettelagt oppfølging av personer med utviklingshemming
i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter.
Det er to årsaker
til at vi her foreslår alternative formuleringer til det som ligger
i innstillingen. For det første ønsker vi å legge opp til en grundigere
prosess enn det man rekker i den tiden man har til rådighet fram
til statsbudsjettet for 2023 presenteres. For det andre er vi litt
bekymret for at en setning som låser det til et omfang av oppfølging
tilsvarende det i Helt Med-modellen, kanskje kan gjøre at man ikke
får den riktige oppfølgingen for alle. Personer med utviklingshemming
er en mangfoldig gruppe med ulike behov og forutsetninger, og noen
av dem kan trenge mer omfattende oppfølging enn det som det legges
opp til i Helt Med-modellen.
Med det tar jeg
opp de to forslagene som er fremmet.
Presidenten: Representanten
Tuva Moflag har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Aleksander Stokkebø (H) [16:38:30 ] : Nedsatt funksjonsevne
er ikke det samme som manglende arbeidsevne, og vårt krystallklare
mål må være at alle de som kan og vil, får jobb – la flere ta del
i fellesskapet, bidra i verdiskapingen og oppleve arbeidsglede.
På Høyres vakt
satte vi inn mange konkrete tiltak, blant dem 3 000 flere varig
tilrettelagte jobber, slik at vi nå gir arbeid til 12 000. Det er
historisk mange, men det er ikke nok. Fortsatt står to av tre med
lettere utviklingshemming utenfor og banker på. Tiltak må til.
For det første
trenger vi flere varig tilrettelagte jobber. Derfor foreslo Høyre
en varig, forpliktende opptrappingsplan med minst 1 500 nye jobber.
Det stemmer dessverre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ned. Men
vi gir oss ikke, og vi kommer til å fortsette å kjempe for flere
plasser i de årlige budsjettene. Heldigvis fikk vi likevel gjennomslag
for at regjeringen allerede i høst skal legge fram en utredning
om behovet nå og framover. Det vil gi oss et godt faktagrunnlag
for en forutsigbar opptrapping i årene som kommer.
I tillegg til
flere varige jobber må vi gi bedre oppfølging. Mange arbeidsgivere
gir ikke folk sjansen fordi de er usikre på om de har ressurser
og kompetanse til å gi god nok oppfølging – og sånn kan vi ikke
ha det. Da må vi tenke nytt. Og Helt Med-modellen er et eksempel
på en sånn nytenking. Der får den ansatte tettere og varig oppfølging
av jobbspesialister. Arbeidsgiveren får bedre støtte sånn at terskelen
for å si ja senkes, og den ansatte blir tryggere og klarer å bli
stående i jobb over tid.
Jeg er veldig
glad for at vi nå skal få bedre modeller for oppfølging av dem som
vil prøve seg i det ordinære arbeidslivet, der også andre aktører
enn Nav skal få bidra. Og jeg vil bare takke for alle som har bidratt,
enten det er Emily, Adam og Johannes og dem i Helt Med, som har
inspirert oss, eller de partier i salen som er med og stemmer for
eller gir støttende bemerkninger. Det er en stor dag for mange med
nedsatt funksjonsevne når vi nå tar et stort skritt for å få flere
i jobb.
Med det tar jeg
opp de forslagene Høyre er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Aleksander Stokkebø tatt opp de forslagene han
refererte til.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [16:41:35 ] : Dette er en gledens
dag, for nå behandler vi en sak som er viktig for tusenvis av mennesker
i Norge, nemlig en opptrappingsplan for varig tilrettelagte arbeidsplasser,
såkalte VTA.
Norge har et
skrikende behov for å inkludere flere i arbeidslivet. Altfor mange
står dessverre utenfor. Dessverre ble forslaget om en forpliktende
opptrappingsplan nedstemt allerede i revidert statsbudsjett i juni, men
vi klarer å få flertall for et kompromissforslag om å utrede behovet
og komme tilbake i løpet av 2022.
I tillegg vedtar
vi at andre aktører enn Nav, f.eks. Helt Med, som gjør en fantastisk
jobb, kan være ansvarlig for oppfølgingen. Dessverre går både Arbeiderpartiet og
Senterpartiet imot dette, men heldigvis er de ikke i flertall, og
det blir sannsynligvis sånn at samtlige andre partier på Stortinget
går sammen for å vedta det. Helt Med er en fantastisk modell. Dessverre
er ikke hele Stortinget helt med, men det er Fremskrittspartiet.
Kirsti Bergstø (SV) [16:43:09 ] (komiteens leder): For litt
siden hadde jeg et veldig hyggelig besøk her på Stortinget. Det
var av en som het Felix. Han var her for å fortelle om jobben sin,
hva den betyr for ham, hvor viktig og fint det er å ha et arbeidsfellesskap,
og også om gleden over å bidra. Det største ønsket til Felix var
at flere skulle få den samme opplevelsen som ham ved å ta del i
ordinært arbeidsliv. For Felix’ del var Helt Med veien inn i arbeidslivet,
og Helt Med jobber for å inkludere mennesker med utviklingshemming
i ordinært arbeidsliv.
Det har blitt
kommentert at det i forslaget vises til enkelte framfor andre, og
at det er en av grunnene til at vi ikke står samlet her i dag, til
tross for at jeg opplever at intensjonen er ganske lik i de ulike
forslagene – og det er viktig å vite.
Hensikten med
å vise til Helt Med er nettopp å vise til et eksempel som kan inspirere,
og også å vise at målet er å inkludere flere i det ordinære arbeidslivet,
men at det trengs bedre metoder for oppfølging, og at det må være
en oppfølging som er forutsigbar, som varer, og som vil være der
så lenge man faktisk er i jobben, noen ganger. Og det må det lages
rom for hvis arbeidslivet skal bli for alle. Det er nettopp et mål
å åpne opp arbeidslivet sånn at flere kan ta del. Da må vi også
finne nye måter å inkludere flere på og sørge for at opplegget tilpasses
den enkelte, framfor omvendt.
Det trengs flere
VTA-plasser, og den gruppen som har behov for varig tilrettelagt
arbeid, er sammensatt og bred. Derfor er det veldig viktig og veldig
bra at det skal gjøres et ordentlig utredningsarbeid nettopp om
behovet for VTA-plasser, med mål om å dekke nettopp dem slik at
enda flere kan få muligheten til å ta del i meningsfulle arbeidshverdager
som er tilpasset nettopp deres situasjon. Derfor er det gledelig
at et flertall har samlet seg så tydelig i dag.
Mímir Kristjánsson (R) [16:46:20 ] : I Norge har vi i mange
år hatt en arbeidslinje som mange i perioder har mistenkt for ikke
å være en arbeidslinje, men en trygdekuttlinje. Målet som ligger
til grunn for arbeidslinjen, er et de aller fleste deler, nemlig
at flest mulig mennesker skal være med og bidra i det norske arbeidslivet.
Det er ikke bare fordi det er bra for samfunnet, men også fordi det
selvfølgelig er bra for den enkelte å kunne være med, bruke seg
selv og utvikle seg selv gjennom arbeid. Da må vi gjøre noe grunnleggende
med arbeidslivet sånn at det får plass til flere. Varig tilrettelagt
arbeid er et av verktøyene vi har for å kunne slippe flere inn i
arbeidslivet når de har ulike utfordringer, nedsatt funksjonsevne
osv.
Jeg er veldig
glad for at det egentlig er helt fullstendig tverrpolitisk enighet
i denne salen om målene for dette, både en varig opptrappingsplan
for varig tilrettelagt arbeid og å se på og slippe til andre aktører,
som f.eks. Helt Med, som er den som er nevnt oftest her. Det er
noen små nyanseforskjeller i regjeringspartienes forslag og opposisjonspartienes
forslag, men de er av en så teknisk art at alle som ikke sitter
i denne salen, måtte ha lest det fire og fem ganger for å skjønne
at det er ulike forslag i det hele tatt, så jeg tror vi kan si at
det er stor grad av enighet.
Når vi i Rødt
har vært opptatt av å trekke fram Helt Med, er det også en erkjennelse
av at Nav, som er en gigant, en mastodont, og som skal løse helt
enormt mange oppgaver i det norske samfunnet, har slitt med å klare
å følge opp en del i varig tilrettelagt arbeid. Vi ønsker selvfølgelig
at Nav skal bli i stand til å kunne følge opp folk på en så skikkelig
og god måte at aktører som Helt Med kanskje blir overflødige, men
der er vi ikke i dag. Derfor har vi behov for å kunne slippe til
ideelle ikke-kommersielle aktører som Helt Med, som har utviklet
egne opplegg som er skreddersydd for deler av disse gruppene, med
en helt annen type spesialisering enn det giganten Nav kan tillate
seg. Det er bakgrunnen for at Rødt i denne saken finner sammen i
verdens lengste hestesko med Høyre, Fremskrittspartiet, SV og alle
andre gode krefter.
Statsråd Hadia Tajik [16:49:14 ] : Varig tilrettelagt arbeid
er ei veldig god ordning som har opna arbeidslivet for mange som
er uføretrygda. Mange har kome ut av isolasjon og inn i eit arbeidsfellesskap.
Éin ting er at det kan vera nyttig for kvar einskild, men i tillegg
er det nyttig for oss som samfunn. Me treng at alle som kan vera
i arbeid, får ein ekte sjanse til faktisk å kunna vera det.
I Hurdalsplattforma
skriv regjeringa at me vil styrkja fleire arbeidsmarknadstiltak
som er retta mot gruppene som står lengst frå arbeidslivet, og at
me ønskjer å gjera dei meir tilgjengelege for fleire. Det gjeld
sjølvsagt bl.a. varig tilrettelagt arbeid.
I tilrådinga
frå arbeids- og sosialkomiteen vert regjeringa bedt om å greia ut
kor mange plassar som trengst i VTA, og koma tilbake til Stortinget
på eigna måte før forslaget til statsbudsjett for 2023. Dette kjem
til å verta ganske kort tid til å gjera ei utgreiing, i alle fall
viss det skal vera ei full utgreiing frå eit uavhengig forskingsmiljø,
som ein f.eks. hadde i 2012, då ein fekk ei utgreiing frå Arbeidsforskningsinstituttet.
Det eg då kjem til å gjera, er å be Arbeids- og velferdsdirektoratet
gjera ei kartlegging av vurderingane til tilsette i arbeids- og
velferdsetaten og sjølvsagt rapportera til Stortinget om resultata dette
gjev, på eigna måte og i medhald av fristane Stortinget set opp.
Om lag éin av
fire av deltakarane i varig tilrettelagt arbeid er òg i ordinær
verksemd, og verksemder i denne ordninga får tilskot til å stilla
med eigne medarbeidarar som fadrar som følgjer opp deltakarane.
I forslaget vert
regjeringa bedt om å utvikla betre modellar for oppfølging i VTA
i ordinære verksemder. Nav har ikkje rapportert om særskilde problem
med ordninga, men eg ønskjer sjølvsagt å sjå på korleis ordninga
kan verta betre. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er for tida
i dialog med Nav om eit forsøk med styrkt oppfølging i VTA i ordinære
verksemder, og forsøket vil bl.a. vera inspirert av Helt Med-modellen.
Samtalane Abeids-
og inkluderingsdepartementet har hatt med Arbeids- og velferdsdirektoratet,
viser at ei ordning med forsterka oppfølging har mange juridiske, finansielle
og organisatoriske sider som må greiast ut nærmare. Det er grunnen
til at departementet ønskjer å starta med eit forsøk. Eg meiner
difor at det er litt uheldig allereie på førehand å konkludera med
korleis ei sånn ordning bør vera innretta, slik som innstillinga legg
opp til, men eg forheld meg sjølvsagt til Stortingets vilje. Eg
registrerer òg at det er to lause forslag til behandling frå regjeringspartia,
og eg vil understreka at dei etter mi oppfatning har ei klok innretting.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) [16:52:20 ] : Dette er en god dag for
mange med nedsatt funksjonsevne som ønsker å bidra i jobb, når vi
skal senke terskelen for arbeidsgivere til å gi folk sjansen og
lage bedre modeller for tett og varig oppfølging for dem som vil
prøve seg i det ordinære arbeidslivet. Så mitt spørsmål er rett
og slett: Deler statsråden begeistringen på vegne av de mange som
nå kan se fram til bedre, tettere og varig oppfølging i arbeidslivet?
Statsråd Hadia Tajik [16:52:51 ] : Ja, eg deler begeistringa
når det er snakk om å trappa opp antalet VTA-plassar, og eg har
begeistring for at ein skal utvikla fleire modellar. Eg må til og
med innrømma at eg er begeistra for at ein skal greia ut nærmare
korleis ein skal gjere alle desse tinga.
Så er det ei
ueinigheit om akkurat korleis ein skal gjera det, men ikkje ueinigheit
om målet som me her skal oppnå. Eg tenkjer då uansett at når Stortingets
fleirtal legg til grunn dei forslaga som dei har gjort, vil sjølvsagt
regjeringa leggja det til grunn for sitt arbeid. Eg synest det er
bra at me på tvers av dei politiske partia deler same målsetting,
sjølv om me har gjort litt ulike vurderingar av akkurat kva for
verkemiddel som bør brukast.
Presidenten: Statsrådens
begeistring gjorde at ingen flere har bedt om replikk, og vi går
da tilbake til den ordinære talerlisten.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Margret Hagerup (H) [16:54:06 ] : Vi er heldige, vi som får
være i arbeidslivet. Vi slipper å være hjemme på sofaen og kjenne
at dagene går inn i hverandre. Denne uken er det vinterferie i Rogaland,
og vi er mange som gleder oss til å komme hjem, men det er ennå
for mange som mangler det viktige skillet mellom hverdag og fridag
– følelsen av helg.
Arbeidet for
å inkludere flere i arbeidslivet er et viktig prosjekt for Høyre
og er en sak jeg brenner ekstra for, for jeg har sett mange komme
fra det såkalte utenforskapet, og som lykkes og blomstrer idet de
får en mulighet og noen slipper dem innenfor. Vi går glipp av mye
viktig og nødvendig arbeidskraft ved ikke å inkludere flere i arbeidslivet.
Vi trenger alle at noen tror på oss og gir oss en sjanse.
For noen år siden
sto Erling hos Nordpolen Industrier på Eidsvolls plass og ba om
flere VTA-plasser. Sammen med Erling kjempet Arbeidssamvirkenes Landsforening,
NHO Arbeid & Inkludering og alle medlemsbedriftene for å kunne
gi mening til flere gjennom muligheten for arbeid. De anerkjente
at regjeringen Solberg hadde gjennomført et betydelig og historisk
løft for varig tilrettelagte arbeidsplasser, og samtidig var de
tydelige på at behovet var stort.
Så kom Helt Med
med sin banebrytende sosiale innovasjon som gir muligheter til langt
flere ved å etablere viktige koblinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker,
som gjør at flere og flere arbeidsgivere nå blir inspirert og engasjert
og melder seg på. Helt Med gir den viktige oppfølgingen som sikrer
at arbeidsforholdet og dermed den enkelte i større grad lykkes.
Kenneth Stien, direktør for NHO Arbeid & Inkludering, har sagt
følgende:
«HELT MED viser vei når det gjelder
arbeidsinkludering av dem som har større bistandsbehov. Erfaringene
fra prosjektet bør være en inspirasjonskilde når offentlig politikk
skal utformes.»
Og professor
Karl Elling Ellingsen omtaler oppfølgingen til Helt Med som det
viktigste som har skjedd på feltet siden HVPU-reformen.
Det er derfor
gledelig å stå her i dag og erkjenne at Høyre er med og går i front
i arbeidet med å inkludere flere og skape bedre modeller for et
inkluderende arbeidsliv. Det er ikke vanskelig for oss politikere
å ha sympati med mange av dem som står utenfor arbeidslivet, men
det krever også at vi gjør grep for å gjøre noe med det.
Flertallet i
denne sal ønsker nå en modernisering som gjør at enda flere kan
komme ut i arbeid og få den tilretteleggingen og oppfølgingen som
gjør at de kan lykkes i arbeidslivet. Det ønsker også Arbeidssamvirkenes
Landsforening klart og tydelig. Målet må være at ulike mennesker
skal ha de samme mulighetene i et samfunn hvor det er behov og plass
for oss alle.
I dag vil jeg
rette en stor takk til alle dem som har gått foran og vist vei.
Erling er ikke alene om å verdsette en jobb, og i dag sikrer Stortinget
at enda flere kan få en jobb, slik som Erling, både i skjermet og
ordinær virksomhet. Det gjør drømmer mulig for enda flere, og det
er ekstra gledelig at det er så stor enighet i denne sal om dette
i dag.
Torbjørn Vereide (A) [16:57:05 ] : Gjennom mange besøk og mange
samtalar er det ikkje vanskeleg å bli begeistra når vi snakkar om
dette temaet. Og noko som kanskje er like viktig, er at det er vanskeleg
å ikkje la seg røre i hjartet, altså kjenne på den sårheita som
det er for dei som ikkje får vere med i ulike ordningar, som VTA-arbeidsplassar
og ulike tiltak i arbeidslivet. For sanninga er jo at for dei fleste
av oss, antakeleg for alle, er det å vere ein del av eit kollegium,
å føle at ein får brukt dei evnene og ressursane ein har ibuande
i seg, noko av det som gjer oss til dei vi er, det som gjer at vi
kan føle oss nyttige for nokon. Eg tenkjer litt på det av og til,
at måten vi snakkar om folk som har evner og ressursar på, der ein
av og til snakkar om det som ein dugnad, at vi skal hjelpe dei,
kanskje ikkje er den rette måten å snakke om menneske på. For sanninga
er at dette er menneske som har mykje å kome med, mykje å bidra
med, ein verdi for oss like mykje som at vi har ein verdi for dei.
Nettopp derfor
er eg òg glad for at denne regjeringa har gjort ord til handling
og auka antalet VTA-plassar. Det betyr noko for alle dei enkeltmenneska.
Og sjølv om dette ikkje er det temaet som blir debattert aller mest
i dei store debattane, betyr det ufatteleg mykje for alle dei enkeltmenneska
som opplever den stoltheita og moglegheita til å vere med i eit
fellesskap, i eit kollegium der ein får bruke evnene sine, og der
ein får vise kva ein er god for. Eg har sett gnisten i auga på fleire
som har fått vere med i dette, og eg unner alle ein plass der ein
kan høyre til.
Vi skal vere
i frontlinja i dette arbeidet. Vår regjering skal levere. Det meiner
eg at vi har fått ein ganske god start på, og det aktar vi å fortsetje
med.
Som representanten
Moflag sa, er jo dette ei mangfaldig gruppe, og dei skal vi alle
sørgje for finn ein plass der dei kan høyre til. Det gler meg veldig
sterkt at vi deler ein felles ambisjon i denne saka, eit engasjementet
som strekkjer seg på tvers av – som Mímir sa det – verdas lengste
hestesko. Akkurat i dette tilfellet kan eg vere med på den hesteskoen.
Det går heilt greitt. Så skal vi levere.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:00:22 ] : Det har vært mange diskusjoner
om varig tilrettelagte arbeidsplasser, VTA. Vi har under Solberg-regjeringa
opplevd at det ble en økning på 3 000. Nå er vi oppe i 12 000. Det skjedde
en bra styrking under Solberg-regjeringas periode. Senterpartiet
gikk systematisk inn for å øke til enda flere. Hvorfor gjorde vi
det? Jo, fordi det var et stort behov, og det var mange som trengte
VTA, som da og nå får det dekket gjennom egen innsats fra de enkelte
kommunene som finansierer det fullt og helt.
Dette er en innstilling
hvor komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,
sier at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet videre økning
av antall VTA-plasser kommende år. Og jeg kan forsikre representanten
Aleksander Stokkebø fra Høyre om at vi i Stortinget vil kjempe for
styrking av VTA i de kommende årlige budsjettene – på akkurat samme måte
som Høyre gjorde da de var i regjeringsposisjon her i Stortinget.
Vi har VTA i
skjermede virksomheter, vi har VTA i ordinær virksomhet, og det
gjelder folk som mottar uføretrygd, eller som i nær framtid vil
få innvilget uføretrygd, og som da samtidig har behov for spesiell
tilrettelegging og tett oppfølging. Det som kommer fram i innstillingen,
er at VTA i ordinært arbeidsliv trenger bedre oppfølging. Nav har
i dag et ansvar, og Nav må gjøre en bedre jobb. Offentlige og ideelle
arbeidsmarkedsbedrifter kan gjøre en god jobb her og bør benyttes
mer omfattende, og det bør også ideelle stiftelser, eksempelvis
Helt Med, som er beskrevet i innstillingen.
De menneskene
det gjelder, får gjennom VTA en mulighet til å komme inn i et arbeidsfellesskap.
En får inntekt, men det aller viktigste: En får en styrket sjølfølelse.
Det er en enstemmig
komité som sier det er nødvendig å få synliggjort behovet for VTA-plasser,
både nasjonalt og fordelt på ulike fylker, og jeg regner med at statsråden
merker seg den enstemmige komitémerknaden, for hittil har vi ikke
fått synliggjort behovet for VTA-plasser nasjonalt og fordelt på
ulike fylker.
Jeg vil bare
si helt avslutningsvis at representanten Moflag sa at elementer
i ordlyden i flertallets forslag var problematisk, og derfor er
det to løse forslag. Når det nå ligger an til at våre løse forslag
blir nedstemt, vil jeg understreke at flertallets forslag har en
god og klar intensjon, som har Senterpartiets fulle støtte – sjøl
om vi nå ikke støtter dem ved å stemme for forslagene fra opposisjonspartiene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se torsdag 3. mars