Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [12:32:54 ] (ordfører for saken): La meg
starte med å takke komiteen for at vi klarer å behandle denne saken
om strømstøtte til frivillige organisasjoner på svært kort tid.
Det viser at vi tverrpolitisk har vært opptatt av å komme med en
viktig håndsrekning til frivilligheten så raskt som mulig, når Stortinget først
fikk en sak om dette.
I saken foreslår
regjeringen å bevilge 250 mill. kr til en midlertidig tilskuddsordning
som følge av ekstraordinære strømpriser. Frivillige organisasjoner
har ikke vært omfattet av ordningene regjeringen har lagt fram tidligere.
Det totale bevilgningsbehovet er basert på estimater på strømforbruk,
gjennomsnittlig strømpris for desember 2021, terminpriser for perioden
januar–mars 2022 og en kompensasjonsgrad på om lag samme nivå som
strømstønadsordningen for husholdninger. Det foreslås at tilskuddet
fordeles til kommunene, som deretter viderefordeler til lag og foreninger
i sin kommune.
Både Norges Idrettsforbund
og Frivillighet Norge har vært tydelige i sine innspill under behandlingen. Oppsummert
har de løftet inn følgende: at alle idrettslagseide anlegg, uansett
eierform og hva lokalene brukes til, kan søke kompensasjon, at alle
organisasjonsledd må inkluderes i ordningen, at det ikke må bli en
øvre begrensning på antall kilowattimer det kan søkes kompensasjon
for, at ordningen må utvides til å inkludere økte kostnader til
bruk av alle typer energikilder, og at terskelverdien for kompensasjonen
senkes til 50 øre/kWh.
Komiteen har også
merket seg at Frivillighet Norge trekker fram viktigheten av at
en oversikt over hvem som søker om støtte, hvem som får tildelt
støtte, og hvor mye støtte den enkelte får, blir offentlig tilgjengelig.
De fleste innspillene
er ivaretatt gjennom merknader fra komiteen. De borgerlige partiene
fremmer imidlertid flere forslag i saken, som det vil bli redegjort
for senere i debatten. Men jeg benytter anledningen nå til å ta opp
de forslagene Høyre står bak, pluss til å si at vi støtter Kristelig
Folkepartis løse forslag nr. 7.
Innstillingen
fremmes av en samlet komité. Vi ber der regjeringen løpende sikre
økte bevilgninger til enkeltkommuner som kan dokumentere at de ikke
har fått tildelt tilstrekkelige midler til å dele ut støtte til
frivillige organisasjoner i sin kommune, med om lag tilsvarende dekningsgrad
som stønadsordningen for private husholdninger, og komme tilbake
med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2022 dersom det blir
behov for økte bevilgninger.
Helt avslutningsvis
vil jeg vise til at komiteen er tydelig på at ordningen må bli ubyråkratisk,
enkel og sikre rask utbetaling til frivilligheten. Denne utålmodigheten forutsetter
vi også at formidles til kommunene som skal forvalte denne ordningen.
Presidenten: Representanten
Tage Pettersen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Torstein Tvedt Solberg (A) [12:35:54 ] : Jeg er stolt av at
en på rekordtid har fått laget en solid støtteordning for idretten
og frivilligheten. Her har det vært effektivt arbeid fra regjeringa
og nå en effektiv behandling i Stortinget. Jeg vil også takke komiteen
for godt og raskt arbeid og takke SV spesielt for de gode samtalene vi
har hatt, som ligger til grunn for den enigheten i saken som Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV her har. Dette betyr at vi raskt får en ordning
opp å stå og ikke minst at vi raskt får pengene ut. Det er viktig,
for behovet der ute er stort.
De økte strømregningene
har truffet idretten og frivilligheten hardt, organisasjoner som
har hatt stram økonomi. Konsekvensene kunne derfor blitt alvorlige. Flere
har snakket om at de hadde måttet kutte i tilbudet, og spesielt
i tilbud til barn og unge. Det hadde betydd mindre aktivitet i en
tid da vi trenger mer aktivitet. Vi er på vei ut av en pandemi der
vi egentlig trenger mer idrett, mer frivillighet og enda flere og
sterkere fellesskap.
Jeg tror også
det er klokt at en – som regjeringa har lagt det opp – får på plass
en ordning på om lag samme nivå som husholdningene, med de samme
prinsippene, og at det er kommunene som skal fordele. De kjenner
de frivillige organisasjonene og idretten i sitt nærmiljø godt.
De får også rom for skjønn, sånn at en får tilpasset til de lokale
forholdene.
Som alltid når
det kommer sånne ordninger, er det litt usikkerhet. Treffer disse
ordningene meg? Treffer de min organisasjon og vårt behov? Derfor
er jeg veldig glad for at det så tydelig er avklart også i enigheten
at dette er ordninger som ikke skal ha makstak, som skal inkludere
fjernvarme – som også er direkte linket til strøm og strømprisen
– og at en ivaretar ulike driftsformer, eierformer og underorganisasjoner,
til og med f.eks. dem som leier bygg. Her er målet å få på plass
en ordning som dekker de økte strømutgiftene. Ordningen skal være
enkel, ubyråkratisk, rettferdig og ikke minst transparent. Målet
nå må være å få pengene ut raskt.
Det er gjort et
grundig arbeid med underlaget for dette estimatet. Det understrekes
av at ingen andre partier har avvikende forslag til bevilgninger.
Det stiller Stortinget seg enstemmig bak. Det er også et samlet
storting som stiller seg bak et forslag som kom på initiativ fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, om at en skal følge situasjonen
nøye og eventuelt komme tilbake i RNB.
Opposisjonen fremmer
også et par forslag for å markere seg – jeg vil i hvert fall kalle
det det – i saker som er avklart i enigheten mellom Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV, omtalt i merknader. Derfor vil det bli noe
ulik avstemning, men jeg håper ikke disse forslagene skaper usikkerhet
der ute om hvem som skal få støtte, og at ordningen raskt må på
plass. Det viktige for oss har vært å unngå forsinkelser med nye
utredninger, og noen av forslagene legger opp til dette. Derfor
vil vi ikke støtte de løse forslagene som har kommet fra Kristelig
Folkeparti i saken.
Olav Urbø (Sp) [12:39:09 ] : I dag handsamar vi stønad for
frivillige organisasjonar med omsyn til høge straumprisar. Frivillige
organisasjonar er på mange måtar det tredje beinet eit samfunn er
bygt på, ved sida av det offentlege og det private. Det vert lagt
ned ein enorm dugnadsinnsats, dei bidreg til kompetanse, læring
og ikkje minst inkludering og møteplassar for folk i alle aldrar.
Frivilligheita
omfattar i ei eller anna form alle i dette landet og er ein del
av identiteten vår. Tilgang på gode lokale er ein føresetnad, å
eige eller leige bygg har ein kostnad, og straumprisen er ikkje
uvesentleg. Å handtere dei straumprisane vi har no, er nesten ikkje
mogleg for mange lag og foreiningar. Høvet til å få dekt dei auka kostnadene
på anna vis er særs avgrensa, og risikoen for redusert aktivitet
er difor stor.
Med korona som
bakteppe er det ikkje mindre aktivitet ein treng no, men så mykje
aktivitet som råd. Her vil frivillige lag og foreiningar spele ei
viktig rolle. Det var difor heilt nødvendig å få på plass ei ordning
så raskt som råd. Det har regjeringa gjort.
Ordninga og kompensasjonsgraden
er på same nivå som for hushald og har ei ramme på 250 mill. kr.
Den skal administrerast av kommunane, og den skal vere enkel, effektiv
og sikre rask utbetaling. Det finst forskjellige typar eigartilhøve
og driftsformer innanfor frivillige organisasjonar. Ordninga skal
ta høgde for det, og i tillegg kan det i særskilde tilfelle utøvast
skjønn. Ordninga skal òg inkludere anlegg som brukar fjernvarme.
Regjeringa har
lagt til rette for at ordninga kan tre i kraft så raskt som råd,
og det er viktig. Straumrekninga kjem kvar månad, og det er alt
krevjande for mange.
Ramma på 250 mill. kr
er basert på eit estimert forbruk av straum, og ikkje dokumentert
forbruk. Det er difor hefta ein del uvisse rundt det. Den uvissa
må handterast for å sikre at frivilligheit kjem like godt ut som
hushald. Difor fremjar ein samla komité forslag om at ein må kome
attende i revidert dersom det viser seg at det trengst auka løyvingar.
Sigbjørn Framnes (FrP) [12:41:25 ] : Vinterens høge straumprisar
har ramma hardt, og dei har ramma breitt. Mykje er sagt om straumkrisa,
men lite er gjort. Regjeringa har endeleg fremja forslag om ordning
for frivillige lag og organisasjonar som er ramma av straumkrisa.
Me i Framstegspartiet har lenge påpeikt at frivilligheita er hardt
ramma, og me har bl.a. sendt inn ei rekkje skriftlege spørsmål.
Desse har statsråden svart kort på utan å ta tilstrekkeleg inn over
seg kor hardt krisa har ramma.
Når regjeringa
endeleg legg fram ei sak, gjer dei det med ei pakke som ikkje er
god nok. Den føreslegne ordninga dekkjer rett og slett ikkje meirkostnadene
som frivilligheita har. Det er tydeleg at regjeringa ikkje lyttar
til frivilligheita eller idretten. Heldigvis gjer me det her på Stortinget.
Eg vil hevde at det var Framstegspartiet, saman med resten av opposisjonen,
som sikra at SV fekk pressa regjeringspartia til ein anstendig avtale.
No får frivilligheita og idretten dekt utgifter til alle bygg dei brukar,
uavhengig av organisasjonsform. No sikrar me at det ikkje skal vere
eit tak på ordninga, og me sikrar at også fjernvarme blir dekt.
Det er ein skuffelse
at posisjonen er for veike til å stemme for forslaga frå opposisjonen.
Det er uforståeleg, all den tid dei hevdar i merknader å stå bak
innhaldet. Framstegspartiet fremja, saman med dei andre borgarlege
partia, forslaget som er i tråd med det SV har pressa regjeringspartia
til å bli med på. Forslaget er meir bindande enn berre merknader.
Eg kan love at
Framstegspartiet kjem til å følgje med argusauge kva regjeringa
leverer. Det vil vere eit svik mot frivilligheita og idretten viss
ein ikkje følgjer opp Stortingets vilje.
Til slutt vil
eg ta opp Framstegspartiets forslag i innstillinga og varsle at
me også kjem til å støtte dei to lause forslaga, nr. 6 og nr. 7,
frå Kristeleg Folkeparti.
Presidenten: Da
har representanten Sigbjørn Framnes tatt opp det forslaget han refererte
til.
Kathy Lie (SV) [12:44:04 ] : Dette har vært en tøff vinter,
og det blir en tøff vår for mange på grunn av de ekstremt høye strømprisene.
Ganske tidlig i vinter fikk vi flere meldinger og medieoppslag om
fortvilte organisasjoner, og da særlig idrettslag, som hadde fått
så høye strømregninger at de ikke visste om de kunne fortsette driften.
I mitt hjemfylke, Buskerud, har vi også sett at åtte år gamle Erle
Gusfre fra Drammen har skrevet brev til statsministeren fordi idrettslaget
hennes måtte avlyse fotballtreningen fordi de ikke hadde råd til
å varme opp kunstgressbanen sin. Flere idrettslag har sagt at de enten
må stenge eller øke deltakeravgiftene. Det er ikke god politikk
for barn og unge.
SV har alltid
vært opptatt av at alle barn og unge skal kunne delta på fritidsaktiviteter,
og spesielt nå, etter at mange tilbud har vært stengt på grunn av
pandemien, er det særlig viktig å opprettholde arenaer for barn
og unges aktivitet. SV er tydelig på at vi har som mål å redusere forskjellene
i samfunnet, og at et viktig tiltak for at barn ikke skal utestenges
på grunn av familiens dårlige økonomi, er lavest mulig deltagerbetaling.
Derfor har det vært svært viktig for oss å få på plass en støtteordning som
kan hjelpe de frivillige organisasjonene som nå sliter med de skyhøye
strømregningene, slik at de kan opprettholde sine tilbud uten at
regningen belastes familiene.
Denne proposisjonen
måtte vi vente på en stund, men da den først kom, har vi hatt god
og effektiv behandling av den i Stortinget. Jeg vil berømme Arbeiderpartiet
og Senterpartiet for gode og konstruktive forhandlinger om saken.
Ordningen er gjort så enkel og ubyråkratisk som mulig for at pengene
skal komme raskest mulig ut til mottagerne, og vi er enige om at
det er den organisasjonen som betaler strømregningen, som skal få
støtte, uavhengig av om de leier eller eier, eller hva eierformen
for anleggene måtte være. Det skal ikke settes makstak på forbruk,
noe som er viktig for å favne frivillige organisasjoner, uavhengig
av størrelsen på anlegget. Alt fra grendehus, haller og bane til
skianlegg er inkludert.
Videre er jeg
glad for at anlegg som benytter fjernvarme, også skal inkluderes
i ordningen, da ganske mange idrettslag er tilknyttet fjernvarme.
SV hadde også et ønske om at anlegg som benytter gass som energikilde, skulle
inkluderes, men det ble vi ikke enige om. Vi forholder oss likevel
til den enigheten vi har, fordi det vi derimot ble enige om, er
noe vi er svært godt fornøyd med, nemlig at regjeringen løpende
skal sikre bevilgninger til kommuner som kan dokumentere at midlene ikke
strekker til, og at eventuelt økte bevilgninger vil bli håndtert
i revidert nasjonalbudsjett.
Med dette forslaget
og vedtak til bevilgning håper jeg Erle og alle andre barn og unge
kan se fram til masse god aktivitet og et viktig fellesskap.
Hege Bae Nyholt (R) [12:47:17 ] : Det er bra at vi diskuterer
en krisepakke til frivilligheten. Strømpriskrisen kommer på toppen
av andre problemer frivilligheten har kjent på de to siste årene.
Det har vært tøft å drive ulike organisasjoner og lag som kor og
korps, frivillighetssentraler og idrettsforeninger, for å nevne
noen av de veldig mange som er en del av frivilligheten, da vi innførte
både en meter og to meter og Teams. Alle som har prøvd å være med
på en korøvelse for små barn på Teams, vet at det er utfordrende.
Øvelser ble flyttet ut i friluft, inn i biler eller over på digitale
flater.
Vi vet at frivilligheten
stilte opp som aldri før under pandemien. De har bemannet hjelpetelefoner,
organisert innkjøp for mennesker i karantene og lånt ut fritidsutstyr
til barn og unge i de periodene hvor det nærmest var det eneste
vi hadde lov til. Folk over hele landet har jobbet på for å finne
kreative løsninger for å holde liv i denne utrolig viktige delen
av samfunnet vårt. Men det har vært tøft. Mange lag og organisasjoner
har kjent på manglende inntekter fra utleie – det er ikke så mange som
har giftet seg eller konfirmert seg de to siste årene – eller at
kontingenten har falt bort fordi folk har sluttet.
Høsten og vinterens
strømpriskrise har vist oss at dagens energimarked ikke fungerer.
Jeg vil derfor vise til Rødts primærstandpunkt i denne saken, som
er at vi må ta politisk styring over energimarkedet og innføre en makspris
på strøm. Vi har foreslått en makspris på 35 øre per kilowattime.
Hvis regjeringen hadde turt å ta den politiske kontrollen over energien,
kunne vi ha sikret ren energi til en fornuftig pris både til husholdninger,
til næringslivet og til frivilligheten. Men når regjeringen ikke
er villig til å ta politisk ansvar og innføre makspris, er det bra
at det kommer en støtteordning. Vi er likevel bekymret for at terskelen
for å få denne støtten er for høy. Rødt foreslår derfor at støtteordningen
slår inn ved strømpris på over 35 øre per kilowattime, ikke 70 øre.
2022 er utropt
til frivillighetsåret. Det er et år hvor vi skal sette søkelys på
alt det gode og viktige – og for noen livsviktige – arbeidet som
gjøres over hele landet av ulike lag og organisasjoner. Det er altså
året hvor vi skal møtes igjen, ansikt til ansikt. For å sitere statsråd
Ola Borten Moe fra et intervju: Vi skal venne oss til hverandre
igjen. For mange er det nettopp gjennom frivilligheten vi gjør det.
Da må det være lunk på panelovnene, varme på kaffetrakteren og lys
i lampene i både haller og ulike lagshus, og de ulike lagene og
organisasjonene må ha en økonomi som ikke er spist opp av skyhøye
strømpriser.
Med det fremmer
jeg Rødts forslag.
Presidenten: Da
har representanten Hege Bae Nyholt tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Sofie Høgestøl (V) [12:50:22 ] : Venstre er glad for at man
endelig har fått på plass strømstøtte til frivilligheten, men like
fullt mener Venstre at regjeringens forslag ikke favner bredt nok.
Mange frivillige lag og foreninger er i dag i en svært krevende
økonomisk situasjon på grunn av pandemien. På toppen av dette skal
ekstraordinært store strømutgifter betales.
Her er et konkret
eksempel fra Lier kommune som viser hvor store disse utgiftene har
blitt: Stoppen Sportsklubb og Sparta/Bragerøen idrettslag betaler
strømutgifter til undervarme på kunstgressbaner. I 2020 betalte de
om lag 107 000 kr for dette. I 2021 kom regningen på over 338 000 kr.
Kostnadene har altså nesten tredoblet seg. Stoppen Sportsklubb betaler
i tillegg strømutgifter for Liungbanen. I november og desember 2021
lå strømregningen over 11 000 kr høyere enn på samme tid i 2020.
Det understreker hvilke kostnadssummer vi nå snakker om.
Venstre viser
til at det er kommunene som skal stå for tildeling av midler til
strømstøtte. I regjeringens opprinnelige forslag var det i utgangspunktet
bare organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret,
som skulle motta denne støtten. En del eierformer medfører imidlertid
at eiere ikke kan være registrert i Frivillighetsregisteret. Dette
kan gjelde private eiere, stiftelser og samvirkeforetak. Likevel
la regjeringen opp til at kommunene bare i særskilte tilfeller skulle
kunne vurdere om det også skal gis tilskudd til sånne private virksomheter,
som da ikke er registrert i Frivillighetsregisteret.
Vi fryktet at
dette var noe som kunne ha bidratt til stor grad av usikkerhet og
ulike lokale fortolkninger. Frivillighet Norge var også bekymret
for at dette kunne gått ut over bredden i frivilligheten. Venstre
delte disse bekymringene og fremmet derfor en del forslag for å
utvide kompensasjonsordningen. Vi registrerer at regjeringspartiene
og SV har inngått et forlik som ivaretar mye av dette, og det er
vi glad for, men vi mener som sagt fortsatt at forslaget slik det
står nå, ikke favner bredt nok. Derfor fremmer Venstre – i samarbeid
med de borgerlige partiene – en rekke forslag for at denne ordningen skal
treffe enda litt bedre.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:52:45 ] : Noen mener at konkurransedrevet
næringsliv er bærebjelken i samfunnet. Andre mener at offentlig
sektor er bærebjelken i samfunnet. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at
ideell sektor og frivilligheten bør anerkjennes som en av de store
bærebjelkene i samfunnet i mye større grad enn det gjøres per i
dag. Vi setter derfor stor pris på at disse tiltakene kommer fra
regjeringen, og vi setter stor pris på arbeidet som er gjort i komiteen
og blant partiene på Stortinget for å få denne ordningen så god
som mulig, og ut så raskt som mulig. Vi forventer at merknadene
følges opp, særlig at fjernvarme også skal inngå i ordningen.
Vi kommer også
til å støtte flere av forslagene fra de blå partiene for å sikre
at ordningen blir så inkluderende som mulig, men vi kommer ikke
til å støtte de forslagene som ønsker å inkludere fossil energi
i tiltakene. Vi forstår utmerket godt behovet, vi forstår intensjonen, men
vi i De Grønne mener det er en bedre løsning heller å bruke penger
på å sørge for alternative oppvarmingsløsninger, enn å sørge for
at de fortsatt blir låst til å benytte seg av fossil energi.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [12:54:12 ] : De høye strømprisene
har skapt store utfordringer for svært mange lag og foreninger.
Flere lag har stått mellom enten å måtte kutte i aktiviteten eller
kreve økte deltakeravgifter for å betale regningene sine. Det kan
ikke skje. Barn og unge har allerede betalt en høy pris for de strenge
koronatiltakene de siste årene. Hvis idrettslagene, menighetene
og frivilligheten nå blir nødt til å kutte aktivitetstilbudet, vil
det gå direkte ut over dem som allerede har betalt en høy pris.
Derfor trenger vi nå en kompensasjonsordning som er rausere, og
som treffer alle strømkunder.
Det er trist at
regjeringen ikke har klart å komme med en god nok kompensasjonsordning
for de idrettslagene, menighetene og alle andre frivillige lag og
organisasjoner som nå lider på grunn av høye strømpriser. Dette
er frivillige lag og organisasjoner som gjør en uvurderlig jobb
for lokalsamfunnet. Det engasjerer å lese om idrettslaget på min
egen hjemplass, Nærbø idrettslag, som har 94 000 kr i økte strømutgifter
på én måned. Det er mye penger som helt klart vil påvirke hvor mye
de ellers vil kunne bruke på aktiviteter i løpet av en måned. Med
en makspris på 50 øre per kilowattime vil vi sikre at idrettslag
og menigheter vil sitte igjen med en bedre kompensasjonsordning.
Forslaget fra
regjeringen involverer ikke friskolene, folkehøyskoler, Den norske
kirke, rusomsorg, barnevern og en rekke ideelle aktører. Dette er
skoler og institusjoner som gjør en uvurderlig jobb, og som burde
vært inkludert i kompensasjonsordningen fra dag én. Flere av skolene
vil kunne bli nødt til å nedbemanne for å kunne betale de høye strømprisene.
Det går ut over kvaliteten, og det går ut over ungene, som taper
på dette.
Regjeringens håndtering
av strømkrisen har båret preg av stadig flikking på ordningene –
litt økning her og litt justering der. Denne ordningen er en del
av dette. Istedenfor å lage en ordning hvor frivilligheten var inkludert
fra starten av, har det blitt laget en ordning som kun treffer noen.
Om denne ordningen treffer godt nok, eller om det blir ytterligere
flikking, vil kun tiden vise.
Kristelig Folkeparti
fremmer forslag om en makspris som sørger for at vi kompenserer
alt over 50 øre for alle strømkunder. Dette gjør vi etter å ha sett
lappeteppet av ordninger fra regjeringen og at de ikke klarer å treffe
sånn som vi hadde ønsket. Kristelig Folkeparti mener det er mye
bedre å lande på en ordning som gir det samme til alle, som er enkel
å forstå, og som er midlertidig for de mest kritiske fasene den
er gitt i. Derfor foreslår vi nå en makspris eller en kompensasjon
for alt over 50 øre fra desember 2021 til mars 2022. Jeg tar opp
Kristelig Folkepartis forslag i saken.
Presidenten: Da
har representanten Hadle Rasmus Bjuland tatt opp de forslagene han
refererte til.
Statsråd Anette Trettebergstuen [12:57:14 ]: De høye strømprisene
rammer nå mange gjennom vinteren og våren, og det rammer spesielt
frivillig sektor hardt – idrettslagene, korpsene, velforeningene,
grendehusene, beredskapsorganisasjonene eller Turistforeningen,
for å nevne noen eksempler. Det skjedde idet vi var på vei ut av
to år med en pandemi som har lagt store begrensninger på frivillige
organisasjoners mulighet til å skape møteplasser og samle folk.
Så skyter altså strømprisene i været.
For et idrettslag
kan valget da stå mellom å stenge idrettshallen eller å kreve mer
egenbetaling fra ungene på håndballaget. Kassa er tom, og det er
lenge til neste cup eller loppemarked som kan gi økte inntekter.
De frivillige er allerede slitne etter to år med pandemi og usikkerhet.
Selv om frivillig
sektor og frivillige organisasjoner ikke er alene om å merke de
økte strømprisene, er de i en særstilling. Det store flertallet
av lag og foreninger har få muligheter til å dekke økte kostnader
på andre måter enn nettopp ved å øke deltakeravgiften eller å redusere aktiviteten.
Ingen av de to alternativene er ønskelige.
Vi er opptatt
av at strømkrisen ikke skal gi et dårligere fritidstilbud, særlig
til barn og unge. Derfor behandler vi i dag tilskuddsordningen til
frivillige organisasjoner. Den skal kompensere om lag samme andel
av strømkostnadene som i ordningene for husholdninger og for landbruket,
men med noen tilpasninger for å gjøre ordningen enkel og ubyråkratisk,
både for organisasjonene som søker, og for kommunene som skal forvalte
ordningen. Vi legger opp til én søknad og én utbetaling for hele perioden
– desember til mars – samlet. Organisasjonene trenger bare oppgi
enkel nøkkelinformasjon om strømforbruket, og så fordeler kommunen
tilskuddet mellom søkerne.
Vi har vært opptatt
av at tilskuddet skal nå fram til dem som sliter med strømregningen
nå. Vi har derfor foreslått en fleksibel ordning som tar høyde for
at frivillig sektor er mangfoldig. Vi har ikke foreslått noe makstak
på forbruk, og vi har heller ikke foreslått strenge avgrensninger
for hvem som kan søke, slik flere har påstått her i dag. Kommunene
har store muligheter til å gjøre lokale tilpasninger slik at ordningen
treffer den lokale frivilligheten i all dens mangfold.
Vi har som sagt
heller ingen forskjellsbehandling av driftsformer eller eierskap.
Poenget er at frivillige lag og foreninger, eller organisasjoner
med stor grad av frivillig innsats, skal få dekket sine strømkostnader.
Det har vi klart med den ordningen vi foreslår her i dag, og det
håper jeg Stortinget støtter.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Turid Kristensen (H) [13:00:29 ] : Statsråden har vært veldig
opptatt av å sikre både idretten og kulturlivet en forutsigbarhet
når det gjelder korona, og kompensasjon og tiltak for det. Nå forstår
jeg at koronatiltak og strømstøttetiltak er to forskjellige ting,
men begge deler handler om en ekstraordinær situasjon, og det handler
om å sikre drift fram til vi er tilbake til det normale. Mange idrettslag
forteller, som kulturlivet, at det vil ta tid; det er ikke bare
å snu seg rundt og få på plass turneringer. Så mitt spørsmål til
statsråden er: Vil statsråden være villig til å komme tilbake til
Stortinget – etter mars – dersom det viser seg at strømprisene fremdeles
er mye høyere enn vanlig? Vi er allerede i midten av februar, så
min bekymring er forutsigbarheten for sektoren.
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:01:16 ] : I første omgang
vil denne ordningen på 250 mill. kr dekke strømforbruket fra desember
og ut mars. Så har regjeringen sagt at når det gjelder de ulike
typer strømstøtteordninger vi nå har laget – for husholdningene,
for studentene, for landbruket, men også for frivilligheten – vil
vi følge med på situasjonen og er ikke fremmed for å komme tilbake,
eller å fortsette ordningene, dersom det er behov for det. Så det
vurderer vi kontinuerlig.
Sigbjørn Framnes (FrP) [13:01:57 ] : Sjølv på denne korte tida
eg har vore inne, har idrettslag teke kontakt. I går kveld ringte
Nordnes Idrettslag meg og var fortvila – ei straumrekning på 72 000 kr,
og no må dei tenkje kreativt for å møte den neste rekninga på 70 000 kr.
Det er ikkje mange inntektskjelder eit idrettslag har, og dei vil nødig
auke medlemskontingentane, då det går ut over dei som har dårlegast
betalingsevne. Spørsmålet dei hadde til meg er: Når blir straumstøtteordninga
utbetalt til dei? For det hastar. Frå desember 2020 til desember
2021 auka straumrekninga deira med 316 pst., sjølv med eit redusert
forbruk på 2 600 kWh.
Kva svar har ministeren
til dei spørsmåla frå idrettslaget, og kva tenkjer ministeren å
gjere overfor kommunane slik at utbetalingane skjer så raskt som
mogleg?
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:02:59 ] : Det er akkurat
på grunn av de bekymringene som representanten har fått, og som
vi også har fått, at vi nå i dag foreslår for Stortinget en enkel
og ubyråkratisk ordning der frivillige lag og foreninger får støtte
via kommunene. Det blir enklere å søke for det enkelte lag, den
enkelte forening. Man skal drive med aktivitet, ikke med byråkrati
og søknader. Vi gir også pengene gjennom kommunene slik at kommunene
også kan utvise skjønn overfor hvilke lag og foreninger som har
såpass stort innslag av frivillig aktivitet at de kvalifiserer for
å få strømstøtte.
Nå fikk Stortinget
denne saken 4. februar. Vi har laget en helt ny ordning som skal
treffe dem som er i frivillighetsregisteret. Den har ikke vært laget
før, og jeg er fornøyd med at vi har fått dette til på veldig kort
tid. Og så fort dette vedtaket er gjort, skal vi få de pengene ut
til kommunene, som kan begynne å betale regningene til lag og foreninger.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [13:04:06 ] : Vi ser nå at deler
av frivilligheten er tvunget inn i en situasjon der de er avhengige
av fossil energi for oppvarming. Det er en uforutsigbar energikilde.
Vi vet jo at deler av årsaken til at strømprisene er så høye, er
at strømprisen er koblet til prisen på fossil energi, som har steget.
Det er altså en uforutsigbar energikilde for framtiden. Hvilke tiltak
ser statsråden for seg at vi kan gjøre for å gjøre frivilligheten
mer uavhengig av denne energikilden?
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:04:39 ] : Hvilke energikilder
frivillige lag og foreninger er avhengige av, er vel like forskjellig
som det store antallet lag og foreninger innenfor frivilligheten.
De fleste har kraftkrevende anlegg eller klubbhus og den type ting,
og veldig mange er avhengige av strøm eller fjernvarme – de fleste
er det. Derfor gir vi også nå strømstøtte til dem som bruker strøm
og fjernvarme.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Turid Kristensen (H) [13:05:32 ] : De ekstraordinære strømprisene
er vanskelige å takle for mange, og det gjelder ikke minst idretten
og frivilligheten. Ropene om hjelp var tydelige da prisene for alvor
ble høye. Uten tilskuddsordningen var beskjeden krystallklar: Enten måtte
organisasjonene sette opp medlemskontingenten, eller så måtte de
ta ned aktiviteten. Begge deler er veldig uheldig. Etter nesten
to år med pandemi er det siste vi trenger at barn og unge blir møtt
med stengte dører. Det må bare ikke skje.
Regjeringspartiene
skryter av at endringen kommer raskt. Det er nok et definisjonsspørsmål.
Høyre og Venstre etterlyste ved flere anledninger tiltak for å hjelpe
frivilligheten. Den 17. desember fremmet vi et forslag hvor vi ba
regjeringen om å vurdere hvilke konsekvenser strømprisene hadde,
og komme tilbake så raskt som mulig med avbøtende tiltak. Det ble
nedstemt. Den 24. januar fremmet vi et forslag om at det skulle
opprettes en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå
frivillige lag og organisasjoner. Dette ble også nedstemt. Regjeringens
svar var hele veien at de hadde forståelse for den vanskelige situasjonen,
og at de fulgte situasjonen nøye. Det hjalp ikke akkurat de som var
rammet, og jeg mener det ikke burde være nødvendig å følge situasjonen
nøye fullt så lenge som de gjorde for å få øye på alvoret.
Vi er imidlertid
veldig glade for at vi i dag omsider får på plass en ordning som
skaper mer forutsigbarhet og ro for en veldig viktig sektor i vårt
samfunn. Jeg er også glad for at vi får på plass en ordning som
er veldig mye bedre enn den som først ble lagt fram av regjeringen
– en ordning som tar opp i seg det aller meste av det Høyre har
ment at ordningen må omfatte, og en ordning som SV helt åpenbart
har vært med på å påvirke og forbedre kraftig. Så en takk til SV
fra meg her i dag.
Vi fremmer i dag
flere forslag om det vi mener har vært nødvendig for å få en god
nok ordning for idretten og frivilligheten. De viktigste endringene
for Høyre er at ordningen må gjelde alle idrettsanlegg, uansett
eierform, alle typer lokaler hvor frivilligheten betaler energiregningen,
alle organisasjonsledd og ulike typer energikilder.
Det beste hadde
utvilsomt vært om regjeringspartiene og SV hadde stemt for forslagene
som fremmes her i dag. De fremmes ikke som en markering, som representanten
Torstein Tvedt Solberg nevnte her på talerstolen. Faktisk la vi
fram våre forslag og våre merknader før enigheten ble oppnådd. Så
om noe er det regjeringspartiene og SV som faktisk har kopiert våre
forslag og det vi mener er nødvendig. Men selv om det ikke blir
vedtatt, regner jeg uansett med at regjeringen vil følge opp, og jeg
forventer at de gjør det, når det først er oppnådd en enighet. Dette
trenger og fortjener idretten og frivilligheten og alle dem som
får glede av den aktiviteten de skaper.
Amalie Gunnufsen (H) [13:08:35 ] : Jeg tror veldig mange av
dere som sitter her, i en eller annen form var med og feiret at
frivillighetens år 2022 var i gang, allerede i desember. Etter 15
måneder med tomme fotballbaner, klubbhus og dansegulv, med usikkerhet,
tap av inntekter og smittevernregler, var det endelig frivillighetens
tur. Men allerede i november var det veldig tydelig at idretten
skulle gå rett fra en helsekrise og inn i en strømkrise. I Lyngdal
idrettslag gikk strømutgiftene fra 15 000 kr de to siste månedene
i 2020 til 93 000 kr de to siste månedene av 2021. Det er en økning
på 600 pst.
Hjemme i Kristiansand
sto det en flunkende ny turnhall klar. De har bygget den etter alle
skikker, slik at det ikke skulle være noe varmetap, men strømregningene
for november og oktober ble allerede et stort sjokk for klubben.
De sa selv at de godt kunne ta ned varmen, men det sier seg selv
at det ikke er lett å øve på flikk flakk med ullodder.
Idretten og frivilligheten
består av mange fantastiske ildsjeler som ønsker å gjøre noe godt
for barn og unge og nærmiljøet sitt. Disse frivillige, som bruker
all sin fritid på å planlegge og tilrettelegge for andre, hadde
fortjent en pause fra uforutsigbarheten etter pandemien. Det er
veldig bra at disse pengene kommer, men allerede da Stortinget behandlet
den ordinære strømstøtten den 17. desember, ble disse pengene og
disse tiltakene etterlyst, mens frivilligheten har vært henvist
til å vente helt fram til 3. februar. Det sier seg selv at det ikke
har vært en pause fra uforutsigbarheten gjennom en kald desember
og kald januar måned.
Helt til slutt:
Frivilligheten er veldig mangfoldig. Lag og idrettsforeninger driver
på forskjellige måter. I går kunne vi lese i Fædrelandsvennen om
Sparebanken Sør Amfi Grimstad. Det er et AS, men det eies av en
friidrettsklubb. I november og desember 2021 hadde de nærmere 200 000 kr
i strømutgifter. Det var en tredobling fra 2020. Selv om vi får
forsikringer i dag, var likevel daglig leder av arenaen ganske bekymret
for om de kom til å gå konkurs, for til tross for at de er et AS,
kan de ikke ha noen inntekter på annen måte fordi de mottar spillemidler.
Jeg synes i hvert fall at det bare skulle mangle at støtten kommer
fram til alle anlegg som har et innslag av frivillighet, helt uavhengig
av eierform.
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:11:32 ] : Det hadde vært
en fordel om opposisjonen faktisk hadde lest proposisjonen vi behandler
i dag. Det har de tydeligvis ikke gjort, for i denne salen kommer
det veldig mange påstander om hva den inneholder og ikke, som er
helt grunnleggende feil. Det er ingenting nytt i forliket mellom
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV utover at vi har presisert
at strømstøtten også gjelder fjernvarme, noe som hele tiden var
intensjonen, men som vi skriver tydelig inn. Det henger sammen med
strømprisen. Vi sier også at vi kommer tilbake til Stortinget dersom
det varslede beløpet på 250 mill. kr ikke er nok.
Alle Høyres, Venstres
og Fremskrittspartiets forslag er ivaretatt i den proposisjonen
som ble fremmet til Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiets
og Kristelig Folkepartis forslag om terskler på antall øre per kilowattime.
Det er altså slik at de forholdene Stortinget og komiteen har vært
opptatt av, har vi også vært opptatt av. Derfor har vi lagt fram
en ordning som har tatt høyde for det. Det er heller ikke slik at
vi avgrenser hvilke frivillige lag og foreninger som kan få strømstøtte
etter eierform osv. Man kan få dersom man er medlem av frivillighetsregisteret,
men vi sier også at den enkelte kommune kan utvise skjønn og gi
til grupperinger som har et stort innslag av frivillighet, men som
ikke er medlem av frivillighetsregisteret.
Vi har her laget
en svært treffsikker, enkel og ubyråkratisk ordning som nettopp
tar høyde for at frivilligheten er mangfoldig, og vi vil ikke at
noen skal falle utenfor, men vi ser ingen grunn til å kompensere
kommunene for de kommunalt eide og driftede anleggene. Der har kommunene
helt andre økonomiske muskler enn frivilligheten, og de kan og bør
ta vare på dette selv.
Vi trenger å produsere
mer strøm og ren energi framover. Den nye regjeringen er allerede
i gang. Det tok oss 100 dager å lansere en offensiv havvindstrategi,
der forrige regjering brukte åtte år på ikke å få ut fingeren.
Tage Pettersen (H) [13:13:57 ] : Jeg tror vi lar havvinddiskusjonen
bli liggende til en annen debatt enn denne.
Veldig kort til
statsrådens bekymringer for hvorfor opposisjonen har fremmet forslag:
De forslagene handler veldig kort sagt om bekymringer som er brakt
videre fra Norges Idrettsforbund og Frivillighet Norge. Det handler
igjen om at den proposisjonen regjeringen har lagt fram, er på i
underkant av én A4-side, med rom for ganske mye tolkning. Det er
den tolkningen de to sentrale organisasjonene i Frivillighets-Norge
har vært opptatt av, og det er det som også er omsatt i forslag
som er fremmet her i dag.
Jeg er glad for
at statsråden sa det hun sa nå, for det var egentlig derfor jeg
tegnet meg. I replikkordskiftet på gulvet sa statsråden at det var
en forutsetning å være registrert i frivillighetsregisteret. Det
ble sagt i replikkordskiftet, og så modererte statsråden seg nå
nettopp i det siste innlegget, og sa det som står i proposisjonen.
Det er jeg veldig glad for. Det er også en av bekymringene som ligger
der, for der ligger det også et rom for tolkning. Hva ligger i formuleringen
«i særskilte tilfeller kan kommunene gjøre» osv.? Det er ikke minst
også en av bekymringene som Frivillighet Norge har trukket fram,
og som jeg oppfatter at en enstemmig komité er enig om, for det
er mange ulike former for eierskap der ute, og vi er derfor bekymret
for at noen ikke skal falle inn under definisjonen «særskilte tilfeller».
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:15:40 ] : Det blir ikke
mer sant at proposisjonen er mangelfull, av at opposisjonen gjentar
det. Nå har vi sagt flere ganger at de forslagene som er fremmet
av opposisjonen, med unntak av forslagene fra Fremskrittspartiet,
Rødt og Kristelig Folkepartis om makstak osv., er ivaretatt i proposisjonen.
Jeg sa ikke i replikkordskiftet at det kun er de som er medlem av
frivillighetsregisteret, som kan få. Vi har nettopp lagt opp til
en fleksibilitet i denne ordningen, fordi kommunene, den enkelte
bygd eller by, kjenner best til sin frivillighet. Derfor lar vi
det nettopp være opp til kommunene å se om det er noen som kanskje
ikke tilhører frivillighetsregisteret, som faller utenfor, men likevel
burde kvalifisere til å få strømstøtte. Dette er en enkel og ubyråkratisk
ordning uten makstak som ivaretar alle bekymringene til opposisjonen. Så
har jeg sagt det krystallklart.
Turid Kristensen (H) [13:16:57 ] : Ting blir heller ikke mer
usanne av at statsråden til stadighet vil påstå at vi kommer med
usannheter. Det er heller ikke sånn at statsråden ikke kan være
helt trygg på at vi har lest de proposisjonene som statsråden legger
fram for komiteen. Noe annet ville være useriøst, og jeg tror faktisk
ikke statsråden tror at vi tar så lemfeldig på behandlingen av viktige
saker i familie- og kulturkomiteen.
Når det er sagt,
er det helt riktig at statsråden har åpnet for at kommunene i særskilte
tilfeller kunne fravike krav om registrering i frivillighetsregisteret,
noe også min gode kollega Tage Pettersen var inne på. Men her ble
det åpnet for en stor usikkerhet, og jeg tror jeg har hørt statsråden
også si her i dag, om ikke tidligere, at noe av det viktigste nå
er at vi fjerner usikkerheten og skaper ro for en viktig sektor
i vårt samfunn.
Det vi nå sier,
er at det ikke skal være bare i særskilte tilfeller. Det skal gjelde
alle anlegg, uavhengig av eierform. Det skal gjelde alle typer lokaler,
uavhengig av hvem som skal bruke dem. Det var i hvert fall vårt
forslag; det har kanskje ikke statsråden og regjeringen gått inn
for. Vi har fremmet en rekke forslag som ville fjernet usikkerhet,
som ville sørget for at alle ble omfattet. Det gjelder også dette
med fjernvarme, og vi foreslo også gass for nettopp å ivareta og
sikre at vi også kan ha alternative energiformer i framtiden.
Jeg håper statsråden
i framtiden vil være trygg på og ha tillit til at representantene
i familie- og kulturkomiteen forbereder seg og går nøye gjennom
og leser de sakene som departementet sender over til komiteen. Det
lover jeg at vi gjør, og så får vi lov til å være uenige. Vi kan ha
ulike tolkninger av ting, men å påstå at noen farer med usannheter,
synes jeg faktisk vi ikke bør gjøre fra denne talerstolen.
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:19:06 ] : Dette er litt
uvanlig. Vi har en proposisjon som er kort og enkel, og det er bra
for at folk skal kunne få med seg dette på en enkel måte, og at
vi klarer å forklare en strømstøtteordning på enkelt vis. Det tror
jeg er en fordel. Men når komiteen har stilt sine spørsmål og skrevet
sine merknader, og vi sier at det er ivaretatt i den ordningen som
er laget, er det litt underlig at opposisjonen fortsatt markerer
seg ved å fremme enkeltforslag som vi også gjennom komiteens behandling
har fått avdekket at slår inn åpne dører og allerede er ivaretatt,
med unntak av – rett skal være rett – Høyres forslag om også å omfatte
gass og disse maksprisforslagene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel