Stortingspresident Masud Gharahkhani [10:08:40]: Presidentskapet legger med dette fram sin innstilling, hvor det tilrås at forslaget framsatt av stortingsrepresentantene Moxnes, Sneve Martinussen, Marhaug, Aydar, Jørgensen, Kristjánsson, Drevland Lund og Bae Nyholt i Dokument 8:34 S for 2021–2022 ikke vedtas.

Representantforslaget går ut på at Stortinget skal be presidentskapet endre regelverket for Stortingets pendlerboliger, slik at

«representanter ikke skal ha tjenestebolig til disposisjon uten dokumentert særskilt behov, dersom man fra før av eier eller disponerer annen bolig mindre enn 40 km kjørelengde fra Stortinget».

Videre foreslås det at Stortinget skal be presidentskapet

«endre regelverket for Stortingets pendlerboliger slik at tjenestebolig ikke stilles vederlagsfritt til disposisjon for representanter som eier mer enn én bolig fra før av, uten dokumentert særskilt behov».

Jeg vil på vegne av et samlet presidentskap bemerke at presidentskapet den 11. desember 2021 vedtok reviderte retningslinjer for tildeling av Stortingets pendlerboliger. De reviderte retningslinjene innebærer tydeliggjøring, og de presiserer og utdyper vilkårene for å ha rett til pendlerbolig, i tråd med gjeldende praksis.

Det heter i de reviderte retningslinjene bl.a. at «behovet for pendlerbolig skal begrunnes og dokumenteres», og at «stortingsrepresentanter som er folkeregistrert, faktisk bosatt eller selv disponerer bolig innenfor 40 km i kjørelengde fra Stortinget har ikke rett til pendlerbolig». Videre presiseres det at formuleringen «disponere bolig» innebærer «at representanten gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til å bruke hele eller deler av en bolig på daglig basis».

Videre står det:

«En representant anses likevel ikke å disponere en enhet som vedkommende eier innenfor 40 km kjørelengde fra Stortinget dersom denne i sin helhet er leid ut. Leieforholdet må være etablert på det tidspunktet det søkes om pendlerbolig.»

Jeg viser videre til at retningslinjene er oppdatert med de kravene til informasjon som blir etterspurt i det årlige rapporteringsskjemaet, og det er presisert at stortingsrepresentantene av eget tiltak skal «umiddelbart informere Stortingets administrasjon om forhold som kan medføre at vilkårene for tildeling ikke lenger er oppfylt». Det er også lagt inn en presisering av ansvaret den enkelte stortingsrepresentant har når det gjelder skattemessig håndtering av pendlerbolig stilt til rådighet av Stortinget.

På vegne av et samlet presidentskap vil jeg også peke på at det ved vedtak i presidentskapet den 9. og 22. september 2021 som kjent ble besluttet å nedsette et utvalg som skal foreta en ekstern gjennomgang av reglene for ordningene med pendlerboliger for stortingsrepresentantene.

Utvalgets mandat ble den 16. desember 2021 utvidet til å omfatte en full gjennomgang av gjeldende regler, retningslinjer og praksis for samtlige økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Utvalget skal med dette vurdere både innretningen og omfanget av pendlerboligordningen og andre økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Dette omfatter også krav til systemer for kontroll og sanksjoner ved brudd på regler for ordningene.

Det følger av mandatet at utvalget ved vurdering av innretning og omfang av de ulike ordningene og det samlede nivået på dem skal legge vekt på følgende:

• at det skal være mulig å utøve vervet som stortingsrepresentant på tilnærmet like vilkår uavhengig av representantenes bakgrunn og bosted

• at ordningene har et formål og en begrunnelse som gir grunnlag for legitimitet i befolkningen

• at ordningene er rimelige sett opp mot tilsvarende ordninger for andre grupper i samfunnet; de skal være rettferdige

Utvalget skal levere endelig rapport til Stortingets presidentskap innen 31. januar 2023, men skal innen 2. mai 2022 avgi delrapport med forslag til overordnede prinsipper for de ulike økonomiske ordningene.

Forslaget som er framsatt i Dokument 8:34 S for 2021–2022, innebærer på noen punkter en innstramming av pendlerboligordningen i forhold til gjeldende praksis. Presidentskapet mener imidlertid at en eventuell endring av pendlerboligordningen nå skal vurderes av det nedsatte utvalget og også ses opp mot øvrige økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene.

Et samlet presidentskap viser til at det eksterne utvalget nå er i gang med fullstendig utredning av alle ordningene, herunder pendlerboliger. Ambisjonen er at vi før sommeren skal få behandlet de overordnede prinsipper for å sikre at alle ordninger er rettferdige, har legitimitet hos folk, og ikke er til å misforstå. Vi er i gang med oppryddingen.

Jeg vil med dette tilrå at Stortinget treffer vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen fra presidentskapet, og dermed at representantforslaget ikke vedtas.

Bjørnar Moxnes (R) [10:13:42]: Det er et lyspunkt i dagens behandling: Innstillingen vi har fått fra presidentskapet, understreker at Rødts forslag først ble nedstemt i juni 2019. Da ville ikke presidentskapet anbefale endringene. Så ble det fremmet på nytt av Rødts stortingsgruppe i et eget forslag som vi la fram i november. I desember vedtok presidentskapet på egen hånd endringer som langt på vei imøtekommer forslag nr. 1, som Rødt fremmet i november. Hadde vi i Stortinget vedtatt forslaget vårt på første forsøk, kunne vi ha klargjort regelverket lenge før mediene løftet en rekke pendlerboligsaker i valgkampen.

Da vi fikk en ny pendlersak med den forrige stortingspresidenten, ble endringen uunngåelig. Dette er et litt gjenkjennelig mønster. Rødt har foreslått innstramninger i en rekke av frynsegodene for stortingsrepresentantene, noe de etablerte partiene ganske gjennomgående finner en unnskyldning eller et påskudd for å gå imot.

Da forslaget vårt ble fremmet i høst, kunne vi samme dag høre Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug på radio gå imot endringene av regelverket for pendlerbolig. Heldigvis kom presidentskapet raskt på bedre tanker. Derfor er det også påfallende når presidentskapet nå mener at det ikke er formålstjenlig med ytterligere endringer i retningslinjene for pendlerbolig før vi får en utredning av ordningen fra utvalget som leverer en delrapport i mai og sin endelige rapport i januar neste år, for det høres litt ut som et ekko fra tidligere runder.

Det har vært en rekke saker hvor representanter eier flere boliger og har inntekter fra utleie, samtidig som de altså får pendlerbolig vederlagsfritt fra Stortinget. Retningslinjene åpner eksplisitt for at man kan eie bolig også innenfor 4-milsgrensen fra Stortinget, leie ut den boligen og deretter søke om pendlerbolig.

Etter vårt syn er det helt urimelig å beholde en sånn praksis hvor stortingsrepresentanter står fritt til å både få dekket egen bolig av Stortinget og hente leieinntekter på boligmarkedet, når veldig mange vanlige folk har store problemer med å betale for et sted å bo, når både boligpriser og strømpriser skyter i været. Dette reiser også en rekke skattemessige spørsmål.

Jeg tar med det opp Rødts forslag om at representanter som eier mer enn én bolig fra før, ikke skal ha rett på pendlerbolig fra Stortinget.