Stortinget - Møte tirsdag den 11. januar 2022

Dato: 11.01.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 11. januar 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kommunal- og distriktsdepartementet (midlertidige endringer i bostøtten, ekstra utbetaling til mottakere av bostøtte som hjelp til å dekke høye strømutgifter i perioden januar til mars, og økt rammetilskudd til kommunene) (Innst. 104 S (2021–2022), jf. Prop. 46 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om å midlertidig øke inntektsgrensen for å søke om bostøtte i perioden 1. januar t.o.m. 31. mars 2022, slik at enda flere kan kvalifisere til å motta bostøtte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 93 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og lignende stønader som har lav inntekt og høye boutgifter, får mulighet til å søke om bostøtte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 82 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

117 000 000

fra kr 14 167 000 000 til kr 14 284 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med

133 000 000

fra kr 33 561 000 000 til kr 33 694 000 000

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble med 55 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2022 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

300 000 000

fra kr 143 680 149 000 til kr 143 980 149 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

851 000 000

fra kr 3 228 588 000 til kr 4 079 588 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 11. januar 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar, Hege Bae Nyholt, Tobias Drevland Lund og Sofie Marhaug om å forby bemanningsbransjen, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og skjerpe arbeidstakerbegreper og arbeidsgiveransvaret (Innst. 88 S (2021–2022), jf. Dokument 8:15 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Mímir Kristjánsson satt fram i alt fire forslag på vegne av Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen registrere utviklingen av innleie fra alle bemanningsforetak og lage statistikk etter næring og fylke, inkludert andelen fra EUs medlemsland, og å legge fram forslag til tiltak som forhindrer at utviklingen man har sett i blant annet bygg- og anleggsbransjen, sprer seg til andre sektorer.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som et strakstiltak innføre et forbud mot innleie av arbeidskraft fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter, på byggeplasser i de tidligere fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 (5).»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som fører til økt grunnbemanning og styrket offentlig arbeidsformidling, slik at virksomheter blir sikret nødvendig arbeidskraft.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot innleie av arbeidskraft fra private virksomheter som ikke er produksjonsbedrifter.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 98 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:15 LS (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar, Hege Bae Nyholt, Tobias Drevland Lund og Sofie Marhaug om å forby bemanningsbransjen, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og skjerpe arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvaret – bokstav B – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 94 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.36)

Votering i sak nr. 3, debattert 11. januar 2022

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar, Hege Bae Nyholt, Tobias Drevland Lund og Sofie Marhaug om å forby bemanningsbransjen, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og skjerpe arbeidstakerbegreper og arbeidsgiveransvaret (Innst. 87 L (2021–2022), jf. Dokument 8:15 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Mímir Kristjánsson satt fram i alt fire forslag på vegne av Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 8-4 skal lyde:

§ 8-4 Informasjon og drøfting i konsern

(1) Når en virksomhet tilhører et konsern som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere, skal det etableres rammer for samarbeid, informasjon og drøfting mellom konsernet og arbeidstakerne i konsernet. Samarbeidsformen skal avtales mellom konsernet og et flertall av dets ansatte, eller mellom konsernet og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet. Det kan etableres et samarbeidsorgan eller en annen tilsvarende samarbeidsform.

(2) Hvis planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger også kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere virksomheter i konsernet, skal konsernledelsen så tidlig som mulig informere om og drøfte disse spørsmål med samarbeidsorganet etter første ledd. Konsernledelsen kan tilkalle representanter for ledelsen innen de virksomheter saken gjelder.

(3) Første og andre ledd kan fravikes i tariffavtale.

§ 14-2 første ledd skal lyde:

(1) Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Tilhører arbeidsgiver et konsern eller en gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, har arbeidstaker i tillegg fortrinnsrett til ny ansettelse i hele konsernet eller gruppen, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Fortrinnsrett etter andre punktum bortfaller hvis arbeidstaker ikke aksepterer tilbud om annet passende arbeid etter § 15-7 andre ledd tredje punktum.

§ 14-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Fortrinnsrett etter § 14-2, med unntak av § 14-2 første ledd andre punktum og andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-8 skal lyde:

§ 1-8 Arbeidstaker og arbeidsgiver

(1) Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende stiller sin arbeidskraft til disposisjon, om det foreligger personlig arbeidsplikt, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Der det er rimelig tvil om klassifiseringen skal arbeidstakerforhold legges til grunn med mindre oppdragsgiver sannsynliggjør at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

(2) Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker, jf. første ledd. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Et annet rettssubjekt enn den som er arbeidsgiver etter første punktum, kan pålegges delt arbeidsgiveransvar dersom det i vesentlig grad har utøvd arbeidsgiverfunksjoner.

Ny § 1-10 skal lyde:

§ 1-10 Omgåelse

(1) Disposisjoner og avtaler som innebærer en omgåelse av loven, kan settes til side av domstolene som ugyldige. I slike tilfeller fastsettes arbeidstakers rettsstilling ved dom.

(2) Ved vurderingen av om det foreligger omgåelse, skal det legges vekt på om disposisjonen eller avtalen helt eller delvis er motivert av, eller har som virkning, at arbeidstaker fratas rettigheter. Det kan også legges vekt på blant annet styrkeforholdet mellom partene og den økonomiske og velferdsmessige betydningen av disposisjonen eller avtalen.

§ 2-2 første ledd skal lyde:

(1) Når andre enn arbeidsgivers egne arbeidstakere, herunder innleide arbeidstakere eller selvstendige oppdragstakere, utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til arbeidsgivers aktivitet eller innretning, skal arbeidsgiver, uavhengig av hvor arbeidet finner sted:

a) sørge for at egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø,

b) samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø,

c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en gjennomskjæringsnorm ved omgåelser i arbeidsmiljøloven § 1-10 og at en gjennomskjæringsnorm skal kunne anvendes av en lavterskel tvistemekanisme, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag om å presisere i arbeidsmiljøloven § 14-2 første ledd at «en gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse» også omfatter konsernlignende virksomheter, kjeder og samvirkelag.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 97 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.17)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:15 LS (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar, Hege Bae Nyholt, Tobias Drevland Lund og Sofie Marhaug om å forby bemanningsbransjen, fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser og skjerpe arbeidstakerbegreper og arbeidsgiveransvaret – bokstav A – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 97 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.01)

Presidenten: Sakene nr. 4–8 er interpellasjoner.