Stortinget - Møte torsdag den 17. desember 2020

Dato: 17.12.2020
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 165 S (2020–2021), jf. Prop. 42 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [18:55:34]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Helse- og omsorgsdepartementet (Innst. 165 S (2020–2021), jf. Prop. 42 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg skal ta dette veldig kort. Helse- og omsorgsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om endringer av bevilgningene under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2020. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg de begrunnelsene som er gitt, og gir sin tilslutning til forslagene.

Grunnen til at vi har en debatt om dette nå, er at Senterpartiet og SV har et eget forslag. Jeg regner med at de vil gjøre rede for det selv. Flertallet støtter altså innstillingen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er sant som saksordføraren har sagt allereie, at Senterpartiet i denne saka fremjar eit forslag saman med SV. Det handlar om budsjettet for 2020 og endringar i det.

Det som er bekymringa til Senterpartiet, er at ein skriv i proposisjonen at det har vore eit bortfall av aktivitetsbaserte inntekter i perioden frå juni til desember som regjeringa vurderer til 867 mill. kr, og regjeringa meiner det ikkje skal kompenserast, men skal dekkjast innanfor den auka løyvinga som vart gjord i vår. Det er urovekkjande. Det er veldig usikkert korleis økonomien i helseføretaka eigentleg er no.

I tillegg har vi ein merknad om at sjølv det påviste inntektstapet som var før juni, ikkje vert tilstrekkeleg kompensert i den kompensasjonen som var gitt før juni. Det har vore lovt at helseføretaka skal verta kompenserte for både tapte inntekter og auka utgifter, og da synest vi det som kjem fram i dette forslaget, er urovekkjande. Difor støttar òg Senterpartiet forslaget om å gjera ei endring, slik at vi legg inn igjen ein del av desse pengane – nesten 400 mill. kr – til helseføretaka.

I den førre saka vi behandla, låg det eit forslag frå mindretalet der vi bad om at regjeringa måtte koma tilbake igjen til Stortinget med ei sak våren 2021 med ei utgreiing om den økonomiske situasjonen i helseføretaka for å sjå om dei har nok pengar til både å ta igjen etterslepet av behandlingar og ta hand om dei behandlingane som dei må gjera. Dette forslaget vert altså nedstemt, og det synest eg er uheldig når vi ser det i samanheng med denne saka. Vi fekk òg innspel om det til statsbudsjettet frå Legeforeningen – at det var usikkert korleis økonomien er i helseføretaka under pandemien. Når vi har krisepakke for alle andre næringar, må vi i alle fall sørgja for at økonomien i helseføretaka er solid og trygg.

Med det tar eg opp det forslaget som Senterpartiet er ein del av.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi er inne i en pandemi. Pasientene står i kø, både for operasjoner og for møter med leger. Det gjelder også de som er psykisk syke. Alle venter på å få den behandlingen de trenger.

Da er det viktig at sykehusene får de pengene Stortinget har bestemt skal gå til sykehusene. Sykehusene vil tape minimum 388 mill. kr under pandemien vi er i, med forslaget som regjeringen har sendt til Stortinget. Denne regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre. Regjeringen lurte pressen i vår da de sa at hele helsekrisepakken skulle gå til sykehusene. Summen regjeringen ga til pressen, var ikke riktig, siden ikke hele summen har blitt sendt til sykehusene.

SV foreslo at alle ISF-midlene skulle gå til sykehusene, uansett. Høyrepartiene og Arbeiderpartiet stemte imot forslaget, og nå kan vi se at frykten SV hadde, var riktig, at sykehusene vil tape penger. SV aksepterer ikke dette kuttet og foreslår at alt det man tar fra ISF, skal gis til sykehusene. SV foreslår, sammen med Senterpartiet, 388 mill. kr mer til sykehusene. Posten kan bli brukt i 2021. Det er viktig, for da kan flere pasienter få hjelp, og vi kan redusere køene dette året, men også i 2021.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg trenger ikke å bruke så veldig mye taletid, jeg vil bare gi en stemmeforklaring for Arbeiderpartiet. Vi står ikke inne i forslaget fra mindretallet, partiene Senterpartiet og SV, men vi ønsker å stemme for det når vi kommer til votering.

Statsråd Bent Høie []: Året 2020 er på ingen måte et normalår, og alle aktørene i helse- og omsorgstjenesten har hatt kort tid til å omstille seg for å møte de store utfordringene med koronapandemien. Omstillingen koster i en tid hvor pandemien skal bekjempes samtidig som normal aktivitet skal ivaretas, og sykehusenes økonomi har vært i en krevende situasjon. Det foreslås derfor å kompensere helseregionene med om lag 2,4 mrd. kr nettopp for bortfall av aktivitetsbaserte inntekter.

Høsten har tydelig vist at tilstedeværelse ved landets grenser og tiltak for å begrense importsmitte er viktig for å holde smittetrykket nede. Regjeringen foreslår derfor å videreføre ordningen med testing på relevante grensestasjoner. Vi har også opprettet en ordning med karantenehotell for personer som reiser inn i landet, og som ikke får gjennomført karantene på egnet sted. Kommunene skal tilby også personer i karantenehotell mulighet til å teste seg. Derfor foreslås det å opprette en egen tilskuddsordning til kommunenes testing av beboere i karantenehotell.

Regjeringen fortsetter å styrke Folkehelseinstituttet, med 20 mill. kr til merarbeid i forbindelse med pandemien og 15 mill. kr til anskaffelse av en ny applikasjon for smittesporing. Det foreslås også 0,5 mrd. kr i økte bevilgninger til å inngå forhåndsavtale om levering av vaksine mot covid-19 og innkjøp av vaksinen. Det foreslås også en bevilgningsfullmakt på ytterligere 1 mrd. kr. Gjennom dette er vi godt rustet til å inngå avtaler om vaksine både før og etter årsskiftet.

Den raske omstillingen skyldes bl.a. gode digitaliseringstiltak som var raskt på plass. Imidlertid har det vært krevende for Direktoratet for e-helse å håndtere merutgiftene innenfor sine rammer. Regjeringen foreslår derfor å styrke Direktoratet for e-helse med 10 mill. kr.

Det har vært lav etterspørsel etter investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i 2020. Dette betyr at tilsagnsrammen ikke vil bli benyttet fullt ut i år. Husbanken har anslått at tilsagnsrammen samlet kan reduseres med 1 mrd. kr. Det betyr at bevilgningen i 2020 reduseres med 50 mill. kr i forhold til utbetalingsprofilen i tilskuddet.

Det foreslås også å øke bevilgningen til Sentral fagenhet for tvungen omsorg på Brøset i Helse Midt-Norge med 28 mill. kr i 2020, dette som følge av et merforbruk i ordningen. De som dømmes til særreaksjon etter bestemmelsen i straffeloven, skal utredes på Brøset før tilbakeføring til hjemkommune for gjennomføring av dom.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ifølgje saka er det 867,9 mill. kr som regjeringa etter ei totalvurdering vel ikkje å kompensera sjukehusa for i tapte inntekter som følgje av pandemien. I tillegg vert ein ikkje fullkompensert for det som ein seier ein skal kompensera sjukehusa for, jf. det forslaget som vi har saman med SV.

Det er no stor usikkerheit i fagmiljøa om sjukehusbudsjettet faktisk vert stort nok i den pandemisituasjonen som vi er i. Legeforeningen har spelt inn til komiteen, som vi har fremja som eit forslag i førre sak, at Stortinget i løpet av første halvår får ei utgreiing for om dei regionale helseføretaka har klart å ta igjen helsekøar og etterslep som har oppstått i samband med koronapandemien. No vert det ikkje fleirtal for det forslaget, men vil statsråden sørgja for at vi får ei slik utgreiing i Stortinget?

Statsråd Bent Høie []: Stortinget får jo informasjon om utviklingen i sykehusenes økonomi, og hvis representanten har konkrete spørsmål knyttet til det, vil jeg selvfølgelig svare på det. Men jeg må si at jeg har litt utfordringer med å forstå at en mener sykehusene ikke har fått kompensert for det de har blitt lovet. Tvert imot, nettopp det at vi legger inn om lag 2,4 mrd. kr for å kompensere for inntektstap som følge av mindre aktivitet, er i tråd med det som ble sagt tidligere i år. I de møtene jeg har hatt med helseregionene, oppfatter jeg at de forventningene som var til kompensasjon for 2020, med dette er innfridd.

Når vi ser på den siste gjennomgangen av helseregionenes økonomi for 2020, viser den gode og positive resultater. Det betyr at på tross av de utfordringene som har vært i 2020, er det mye som viser at helseregionene kan opprettholde sin investeringsaktivitet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er kø i hele landet – psykisk syke som venter, folk som trenger operasjoner, som venter, og folk som trenger å møte en lege for å vite hva de skal gjøre. Selvfølgelig er det riktig at vi må stoppe under koronapandemien, men jeg er litt sjokkert over at regjeringen vil ta penger fra sykehusene. ISF-ordningen taper 2,9 mrd. kr, og da trodde og håpet jeg at regjeringen skulle gi samme sum til sykehusene. Men regjeringen foreslår bare 2,55 mrd. kr til sykehusene. Da taper sykehusene 388 mill. kr. Vil regjeringen øke dette og gi disse pengene tilbake til sykehusene etter nyttår?

Statsråd Bent Høie []: Den innsatsstyrte finansieringen blir avregnet hvert år, og når året er slutt, vil det bli omregnet neste år, sånn at en gjør det endelige oppgjøret for 2020 i løpet av 2021. Sykehusene og helseregionene har fått kompensert for inntektstapet som fulgte av mindre aktivitet i de månedene de ble lovet å bli kompensert for før sommeren, så jeg har litt utfordringer med helt å forstå hva representanten mener. Det kan godt tenkes at SV mener at de også skulle ha blitt kompensert for de andre månedene, da de ikke hadde fått signaler om at inntektstapet skulle kompenseres, men det ville i tilfelle ha ført til at sykehusene i en situasjon der vi ønsket å få aktiviteten opp, ikke hadde hatt et økonomisk insentiv til å få aktiviteten opp igjen. Det kunne ført til at de ventetidene som representanten her viste til, hadde vært enda lengre enn dem vi har nå.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har ein replikk om ALIS-ordninga, for det er jo òg ein del av denne saka. Det er eit mindreforbruk på 20,5 mill. kr knytt til at det ikkje har vore søkt på ALIS-avtaler for næringsdrift. Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV har ein merknad der vi meiner at regjeringa må ta initiativ til at desse midlane også kan gå til ALIS-avtaler på fast løn, som ein har gode erfaringar med vil kunna rekruttera unge legar inn i fastlegeordninga.

Spørsmålet mitt er om statsråden vil sørgja for at denne tilskotsordninga òg i framtida vil kunna gå til å rekruttera legar på fast løn, og ikkje berre til ALIS-avtaler for næringsdrift, når det heilt tydeleg er eit større behov for fastlønsavtale enn for avtaler for næringsdrift, når dette vert ubrukte midlar i 2020.

Statsråd Bent Høie []: Vi er veldig opptatt av å forankre virkemidlene i handlingsplanen for fastlegeordning med Legeforeningen. At dette er prioritert mot næringsdrift, er et resultat av de samtalene vi har hatt med Legeforeningen, så vi kommer ikke til å forrykke de prioriteringene som vi er blitt enige med Legeforeningen om i dette arbeidet. Det er vi opptatt av å forankre på den måten, og vi opplever at det fra Legeforeningens side også er en klar prioritering at vi bør fokusere på ALIS-avtaler for næringsdrift.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel