Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [13:43:04 ] (ordførar for saka): Covid-19-pandemien
har aktualisert behovet for tilstrekkeleg intensivkapasitet. Noreg
har omtrent det same talet på intensivplassar som for ti år sidan.
Regional intensivutredning seier bl.a. at behovet for intensivsenger
vil auka med 25–30 pst. fram mot 2040, men at det er fleire usikkerheitsfaktorar
i denne berekninga. Utgreiinga viser at Noreg i dag har lågare tal
for intensivsenger enn land som det er naturleg å samanlikna seg
med.
I representantforslaget
vert det fremja fleire forslag om å auka intensivkapasiteten i Noreg
for å vareta beredskapen både i ein normal situasjon og ved framtidige pandemiar
og andre helsekriser. Forslaga omhandlar både utdanning og rekruttering
av helsepersonell til intensivmedisin, ein nasjonal oversikt og
ein forpliktande opptrappingsplan, og ein gjennomgang av finansordning
for sjukehus for å sikra intensivkapasitet og sikra at nye sjukehus
vert bygde store nok, med areal til å auka intensivkapasiteten,
tilgjengeleg informasjon om intensivkapasitet og beredskap, og sikra
ei heilskapleg organisering av intensivmedisin i norske sjukehus.
Personellmangel
vert i dag sett på som ein større mangel enn mangel på utstyr når
det gjeld intensivberedskap. I dag vert 40 pst. av ferdige spesialistar
i anestesi importert frå utlandet, og det er òg stort behov for
vidareutdanning innan intensivsjukepleie.
Regjeringspartia
og Framstegspartiet står bak fleirtalsforslag om å be regjeringa
gjennomgå alle forhold rundt intensivkapasiteten til sjukehusa i
etterkant av covid-19-pandemien, herunder også dei private, slik
at helsetenesta er forberedt på krisesituasjonar som inneber auka
pasienttilstrøyming.
For Senterpartiet
sin del synest vi at dette er eit veldig defensivt forslag. At regjeringspartia
og Framstegspartiet enno ikkje klarar å formulera eit mål om å byggja ut
intensivkapasiteten i landet, men berre vil ha ein gjennomgang,
er for svakt. Representantforslaget og forslaga der vil få Senterpartiet
sin solide støtte.
Ingen fagmiljø
er i tvil: Intensivkapasitet og beredskap må styrkast. Fagmiljøa
er fortvilte over at nye sjukehus vert bygde med for knapt areal,
slik at smittevernarbeidet vert vanskeleg. Ein er bekymra for mangel
på norsk utdanning av spesialistar. Ein er bekymra for struktur
og organisering, manglande statistikk og oversikt over talet på
plassar som ein faktisk har. Som kjent måtte jo helseministeren
i mai koma tilbake til Stortinget etter å ha feilinformert om kor
mange intensivplassar som er tilgjengelege.
Senterpartiet
støttar altså alle dei framlagte forslaga, og med det tar eg opp
dei forslaga som Senterpartiet er ein del av.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Ingvild Kjerkol (A) [13:46:32 ] : Norsk intensivkapasitet har
stått på stedet hvil i mange år. Vi har altså det samme tallet på
intensivplasser som for ti år siden, til tross for at etterspørselen
etter helsetjenester og intensivtjenester har økt. Som også saksordføreren
påpekte, er behovet for intensivsenger økende. Det er beregnet til
å være en økning på mellom 25 og 30 pst. fram mot 2040. Vi har,
som det også ble påpekt, et lavere tall på intensivsenger per 100 000
innbyggere enn land det er naturlig å sammenligne seg med.
Man skulle tro
at en pandemi som utfordrer intensivkapasiteten vår, var nok til
å få regjeringen til å våkne, men selv ikke en pandemi har en sånn
effekt, siden de nå avviser disse forslagene om å øke intensivkapasiteten i
vår felles offentlige helsetjeneste. Regjeringen og Fremskrittspartiet
vil ikke ta inn over seg at flere spesialister må utdannes, og at
flere senger må være tilgjengelige, for krisetid så vel som for
normaltid.
I dag ligger det
omtrent 240 pasienter på norske intensivavdelinger. 40 av disse
har fått påvist covid-19. Å øke kapasiteten i intensivbehandlingen
handler ikke bare om beredskap, det handler om trygghet for vanlige folk
og deres pårørende også når vi ikke driver med akutt pandemiberedskap.
Man skulle ikke
tro det var nødvendig å understreke det, men intensivbehandling
kan verken utføres av hvem som helst eller hvor som helst. Selv
Fremskrittspartiets ideologiske utgangspunkt kan ikke gjøre noe med
det.
Forslaget til
Fremskrittspartiet er direkte uforsvarlig. Intensivkapasitet krever
et helt sykehus med spesialsykepleiere, anestesileger, indremedisinere
og helsefagarbeidere. De private leverandørene av helsetjenester
er ikke rigget for å hjelpe til med å øke norsk intensivkapasitet.
Intensivbehandling er dyrt, det krever tilstedeværelse av spesialisert
intensivpersonell døgnet rundt, tung infrastruktur og spesialisert
utstyr. Å overføre ansvaret til en privat aktør gir ikke en eneste
ny intensivsykepleier, for utdanning av disse er det det offentlige
som tar seg av, så det kommer ikke til å bidra til å løse utfordringene
for framtiden.
Det er nå på tide
å lytte til fagfolkene som har ropt varsko lenge. Det haster med
å iverksette tiltak for å øke intensivkapasiteten. Siden saksordføreren
fremmet forslagene i innstillingen, fremmet hun også Arbeiderpartiets
forslag.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [13:49:45 ] : Selvfølgelig må
Norge utdanne flere sykepleiere. Det har Fremskrittspartiet påpekt
i årevis. Norske universiteter og høyskoler svikter fullstendig
samfunnsoppdraget sitt når de ikke er i stand til å prioritere nok
studieplasser innen de studiene arbeidslivet og næringslivet har behov
for.
I stedet står
vi i den situasjonen vi gjør i dag, med stor sykepleiermangel over
hele landet. Selve grunnmuren i norsk helsevesen er basert på import
av helsepersonell – med de utfordringene det medfører. Fremskrittspartiet
er ikke uenig i at antall studieplasser innen sykepleie og spesialsykepleie
må øke, men det er nesten 300 000 studenter ved norske universiteter
og høyskoler i dag. Disse studieplassene må prioriteres bedre. Framfor
bare å øke og øke studietilbudene mener vi i Fremskrittspartiet
at norske universiteter og høyskoler må prioritere studietilbud
som svarer til arbeidslivets behov. Det øret har verken Høyre eller
Arbeiderpartiet lyttet på. Gjør vi ikke noe med dette, vil vi fortsatt
være fullstendig avhengig av import i framtiden. Det er meningsløst,
ettersom tusenvis av norsk ungdom søker seg til disse utdanningene,
men blir i dag avvist på grunn av manglende studieplasser.
Fremskrittspartiet
mener regjeringen må gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet
og beredskap og sørge for at den er god nok. Men her må også de
private vurderes. Dersom det er behov for å utbedre intensivkapasiteten,
må det vurderes om det er oppgaver private sykehus kan bistå med,
eller om det er for avansert per i dag eller neste år. Det registrerer
jeg at det har falt Arbeiderpartiet tungt for brystet at jeg mener.
Jeg viser derfor
til at LHL-sykehuset allerede 7. februar i år informerte Folkehelseinstituttet
om at de var klare for å tømme sykehuset og gjøre det om til et koronasykehus
dersom det var behov for det. Sykehuset hadde 13 intensivplasser
og kunne bygge om til flere for å frigjøre kapasitet til koronapasienter.
I mars bygde LHL-sykehuset på Gardermoen opp et koronasykehus på
grunn av stor pågang av reisende på Oslo lufthavn. I løpet av ni
timer klarte det private sykehuset å etablere en fullverdig smittesikker
avdeling med 68 rom for isolat av reisende med influensasymptomer
ved Oslo lufthavn. Det er imponerende.
LHL-sykehuset
sa selv at de var klare til å bistå også hvis helsevesenet hadde
behov for intensiv behandling, og bli med i koronadugnaden. Jeg
synes ikke man skal være så redd for private aktører og alt det
de kan bidra med. Man kan rett og slett ikke ha så ideologiske skylapper
at man nekter for at private kan bidra med mer i framtiden.
Med det vil jeg
anbefale tilrådingen fra komiteens flertall. Vi er enig i mange
av målene i representantforslaget, men ikke nødvendigvis veien dit.
Presidenten: Da
har representanten Åshild Bruun-Gundersen tydeliggjort Fremskrittspartiets
posisjoner.
Stortinget tar
da en pause i debatten for å votere.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten: Stortinget
går da tilbake til behandlingen av dagens kart og debatten i sak
nr. 9. Neste taler er Nicholas Wilkinson.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:48:07 ] : De tre rød-grønne partiene,
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, fremmer sju forslag sammen.
Vi foreslår
tilbud
om fulle utdanningsløp for spesialsykepleiere
en
opptrappingsplan for utdanning for spesialsykepleiere og andre
bedre
beredskap for framtidige pandemier
å
gjennomgå finansieringsordningen for ikke å redusere intensivkapasiteten
å
øke intensivkapasiteten ved nye sykehusbygg
å
få en nasjonal oversikt for intensivkapasitet og beredskap
å
utrede en enhetlig organisering av intensivmedisin i norske sykehus
Høyrepartiene
og støttepartiet Fremskrittspartiet har sagt at de vil stemme imot
alle forslagene. Det er en viktig beskjed til velgerne til neste
år. For å få større intensivkapasitet må vi ha flere folk i helsevesenet.
Vi har en bemanningskrise etter nesten åtte år med borgerlig regjering.
Vi trenger flere sykepleiere, leger og helsefagarbeidere med hele,
faste stillinger.
Fremskrittspartiet
vil også at de private skal løse krisen for å få intensivplasser.
Det er ønsketenkning. Jeg skulle også ønske at vi kunne sende en
regning som på magisk vis kunne trylle fram intensivplasser. Så
enkelt er det ikke. Intensivplasser er dyre, og det er vanskelig.
De private kommersielle
aktørene utdanner ikke intensivsykepleiere. De har ikke leger i
spesialisering og bidrar ikke til forskning på intensivmedisin og
-sykepleie. Å overføre ansvar til en privat aktør gir ikke en eneste
ny intensivsykepleier og kommer ikke til å bidra til å løse utfordringene
for framtiden.
SV vil bygge
opp vår offentlige helsetjeneste. Pengene skal gå til behandling
av de syke, ikke til profitt.
Statsråd Bent Høie [14:51:18 ] : Intensivbehandling handler
om å behandle og overvåke kritisk syke pasienter. Dette innebærer
bruk av avansert medisinsk-teknisk utstyr, men den viktigste ressursen
er leger og sykepleiere med spesialkompetanse. Koronapandemien har
vist at ingen land har en intensivkapasitet som er stor nok til
å møte et høyt volum av alvorlig syke covid-19-pasienter, hvis ikke
smitten holdes under kontroll. Det gjelder også Norge.
Helseregionene
kartla intensivkapasiteten allerede i mars. Kartleggingen viste
at vi har 289 etablerte intensivplasser for å møte behovet i en
normalsituasjon. For å møte et potensielt behov som følge av pandemien
har vi kjøpt inn flere respiratorer og annet viktig utstyr, og over
3 000 ansatte har gjennomført opplæring i intensivbehandling ved
covid-19-sykdom. Helseregionene har videre utarbeidet konkrete planer
for å kunne møte en situasjon med behov for opptil 1 200 intensivpasienter.
Norge har en
intensivkapasitet som er på nivå med de andre nordiske landene.
Intensivsenger er svært ressurskrevende. Vi kan derfor ikke ha mange
tomme intensivsenger og ansatte uten arbeidsoppgaver som tilpasses
deres kompetanse i en normalsituasjon. Men vi må ha gode planer
som gjør at vi kan mobilisere raskt hvis vi får behov for økt intensivkapasitet.
Koronapandemien
har understreket at det haster med å bygge opp god tilgang til sykepleiere
med intensivkompetanse. For å styrke kompetanse og kapasitet på lengre
sikt skal helseregionene i 2021 få tre nye oppdrag:
Det
skal utdannes flere intensivsykepleiere, og det skal opprettes 100
nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie i tillegg til dem som
allerede eksisterer.
Det
stilles krav om å styrke arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde
intensivsykepleiere i sykehusene på kort, mellomlang og lang sikt.
De
regionale helseforetakene skal utrede det framtidige og helhetlige
behovet for intensivkapasitet i sykehusene
I revidert nasjonalbudsjett
for 2020 bevilget regjeringen midler til om lag 1 100 nye studieplasser
i helse- og sosialfagutdanningene. Det ble bevilget 250 nye studieplasser
til bachelorutdanning av sykepleiere og 200 nye studieplasser til
videreutdanning av sykepleiere. Vi har også opprettet 100 nye LIS1-stillinger,
slik at enda flere ferdig utdannede leger kan starte spesialiseringsløpet.
Vi er midt i
en pandemi som har utfordret samfunnet vårt på mange måter, også
med hensyn til intensivkapasitet. Det framtidige behovet for intensivkapasitet skal
som nevnt utredes. Med tiltakene som iverksettes nå, vil vi på sikt
få høyere intensivkapasitet også i en normalsituasjon.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [14:54:29 ] : Under første bølge av covid-19-pandemien
ble det klart at intensivkapasiteten i norske sykehus lett kunne
bli sprengt. Allerede den 2. april skrev magasinet Sykepleien at
det på Ahus var omtrent helt fullt. De regionale helseforetakenes kartlegging
og opptelling viste at det var 289 etablerte intensivplasser til
sammen i helseforetakene, som helseministeren også var inne på i
sitt innlegg.
Rolf-André Oxholm,
intensivsykepleier og medlem i forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund,
skrev et innlegg i Dagbladet denne uken der han sier:
«I dag ligger omtrent 240 pasienter
på norske intensivavdelinger, hvorav rett under 40 har påvist covid-19.»
Mener statsråden
at 289 plasser er en god nok kapasitet til vanlig, når vi har så
lite til overs? Hvordan kan man si at dette er en god nok beredskap
i møte med en pandemi?
Statsråd Bent Høie [14:55:32 ] : Nei, jeg er veldig usikker
på om det er en god nok beredskap. Det sa jeg også ganske tidlig
under pandemien. Noe av det jeg er sikker på at evalueringen kommer
til å vise, er at vi sannsynligvis har behov for en større intensivkapasitet også
i normale tider og som en del av beredskapen. Men det kommer nok
ikke til å være den eneste løsningen for å ha tilstrekkelig intensivkapasitet
også i en helt unormal situasjon. Det er også bakgrunnen for det
oppdraget som nå blir gitt til helseregionene. Det oppdraget gjøres
nå. Selv om dette sikkert også kommer til å bli et tema i Kvinnsland-utvalget,
har vi likevel tenkt at det er naturlig at dette oppdraget gis allerede
fra januar.
Kjersti Toppe (Sp) [14:56:33 ] : Det har vore litt usikkerheit
om kor mange intensivplassar vi har i Noreg i ein krisesituasjon.
Den 20. mars i år opplyste statsråden at norske sjukehus har 1 200–1 400
intensivplassar i ein krisesituasjon. Så vart det justert ned til
950 etter at fagmiljøa stilte spørsmål ved det reknestykket. I haust
uttalte statsministeren den 5. november:
«Når det gjelder intensivkapasitet,
er det slik at som ekstraordinære tiltak planlegger man for 1 200 intensivplasser
(…)»
Å planleggja
for noko er ikkje det same som at ein faktisk kan ha det. Eg vil
spørja statsråden, sidan det har vore så mange tal her og usikkerheit
om kva ein faktisk meiner, om kor mange intensivplassar det faktisk
er i Noreg i dag. Og no er vi i ei krise.
Statsråd Bent Høie [14:57:34 ] : Det er de tallene som jeg
refererte i innlegget mitt, som er normalkapasiteten. Så er det
en skalering av dette opp mot 1 200 intensivpasienter som en kan
håndtere. Men som jeg for så vidt har gjentatt i replikkvekslinger
med representanten om dette samme temaet, er de 1 200 plassene ikke plasser
som har det samme innholdet som de ordinære plassene. Dette vil
være i en ekstremsituasjon, der dette vil oppleves som veldig krevende
for de ansatte, der det er en lavere bemanningsfaktor per pasient
enn det en har i en normalsituasjon. De planene er etablert og kan skaleres.
Dette er plasser som kan skaleres opp, men de må ikke forveksles
med intensivplasser med den normale kvalitet og bemanning som vi
har i en normalsituasjon.
Kjersti Toppe (Sp) [14:58:30 ] : Eg kunne tenkt meg å ha sett
den oversikta over kva slags plassar vi da snakkar om, for eg har
høyrt gjentatte gonger at statsråden har sagt at dette ikkje er
ordinære intensivplassar. Det kan eg òg forstå, men det går jo ei
grense for når ein i det heile kan snakka om at det er ein intensivplass,
eller ei vanleg, forsterka sjukehusseng. Eg ville ha sett desse planane.
Kva slags bemanning er det ein snakkar om, kor dårlege pasientar
kan liggja der, og er fagmiljøet med på at dette kan kallast intensivplassar,
med den lågare bemanninga som statsråden skisserer? Eg synest likevel
at dette er uklart. Vi har spurt om det mange gonger.
Kva slags bemanning
skal det vera på plassane, kor sjuke pasientar kan liggja der, og
kor fort kan dagens helseteneste skalera opp til dei 1 200 plassane
som kan planleggjast?
Statsråd Bent Høie [14:59:33 ] : Dette har jeg også svart på,
hvis jeg ikke husker feil, i en rekke skriftlige spørsmål fra representanten.
De spørsmålene representanten her tar opp, er svart ut, bl.a. det
som gjelder bemanningsfaktor og den typen spørsmål. Dette er planer som
er ute i de enkelte helseregioner og helseforetak – konkrete planer,
sykehus for sykehus, helseregion for helseregion, som oppsummerer
seg til dette. Det kan skaleres relativt raskt hvis utviklingen
skjer i den retningen, men heldigvis har vi i Norge en beredskap
for smitteverntiltak som gjør at hvis vi ser at normalsituasjonen
knyttet til intensivkapasitet er i ferd med å bli sprengt, sånn
som den var i april, vil vi sette inn strenge tiltak for å unngå
å måtte utløse denne kapasiteten. Jeg håper virkelig ikke at vi
får behov for å mobilisere denne kapasiteten.
Nicholas Wilkinson (SV) [15:00:49 ] : Nye sykehus blir bygd
for små, f.eks. Kalnes eller Hammerfest, som blir planlagt nå. Jeg
håper at statsråden er enig i at f.eks. Kalnes har blitt bygd for
lite. SV er imot å rive Ullevål sykehus, men hvis regjeringen skal
bygge Gaustad sykehus, som vi kaller «smittetårnet», vil jeg gjerne
spørre: Vil regjeringen sikre at det nye sykehuset skal ha flere intensivrom,
hvis de skal bygge Gaustad?
Statsråd Bent Høie [15:01:40 ] : Vi skal jo ikke bare bygge
Gaustad. Vi skal også bygge Aker sykehus, og det er den samlede
kapasiteten i Oslo som blir bedre med den nye utbyggingen. De erfaringene
som en har fra Kalnes når det gjelder kapasitet, er nå brukt av
Helse Sør-Øst for å legge andre beregninger til grunn. Det gjør at
en nå bygger sykehusene i Helse Sør-Øst større, bl.a. basert på
de erfaringene som en har fra Kalnes, der alle er enige om at det
spesielt på noen områder ble bygd for lite areal.
Presidenten: Presidenten
beklager at jeg på grunn av en misforståelse avviste en replikk
fra representanten Tuva Moflag. Hun kan få en sjanse til å ta den
nå hvis hun vil.
Det ønsker ikke
representanten, og replikkordskiftet er med det omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Tuva Moflag (A) [15:02:45 ] : Jeg holdt på å si at nå kan det
være det samme, president, men jeg går til innlegget – det var jo
min tur likevel.
I går skrev intensivsykepleier
Rolf-André Oxholm i Dagbladet. Han brukte så kloke ord at jeg låner
dem her i dag:
«Norske intensivavdelinger var
godt besøkt allerede før coronapandemien. En av årsakene til at
vi ikke har en rekke ledige plasser på intensiv er at Norge mangler
sykepleiere både med og uten spesialisering i intensivsykepleie.
Mangelen kommer til å øke, corona eller ikke. Derfor blir vi intensivsykepleiere
svært glade for at mangel på kompetent personell adresseres. Vi
har varslet lenge.»
Det er ikke bare
intensivsykepleierne som har varslet. Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap har påpekt at en pandemi er det mest sannsynlige beredskapsscenarioet
som vil treffe Norge, og mangelen på intensivplasser, utstyr og
kompetanse til å håndtere en pandemi har vært påpekt i flere rapporter.
Likevel har antall intensivplasser ligget omtrent på samme nivå de
siste ti årene. Vi har færre intensivsenger per 100 000 innbyggere
enn land det er naturlig å sammenligne seg med.
Den regionale
intensivutredningen som ble ferdigstilt i desember 2019, anslår
at behovet for intensivplasser vil øke med 25–30 pst. fram mot 2040.
Og siden desember i fjor vet vi jo alle hva som har skjedd. Vi har
blitt truffet av det mest sannsynlige beredskapsscenarioet, og behovet
for å styrke norsk intensivkapasitet er blitt høyaktualisert.
Intensivkapasiteten
er spydspissen i vår offentlige helsetjeneste. Her behandles de
aller sykeste pasientene av høykompetent personell med høyteknologisk
utstyr. Da passer det fint å sitere Oxholm igjen:
«De private, kommersielle aktørene
utdanner ikke intensivsykepleiere, har ikke leger i spesialisering,
og bidrar ikke til forskning på intensivmedisin og -sykepleie. Å
overføre ansvar til en privat aktør gir ikke en eneste ny intensivsykepleier,
og kommer ikke til å bidra til å løse utfordringene for framtida.»
Med dette bakteppet
er det skuffende at regjeringspartiene stemmer ned forslagene som
er fremmet. Det holder ikke med en ny gjennomgang nå. Nå trengs
det handling for å sørge for at Norge er bedre rustet neste gang
vi blir truffet av det mest sannsynlige beredskapsscenarioet.
Nicholas Wilkinson (SV) [15:05:36 ] : Bruun-Gundersen snakket
om flere plasser på høyere utdanning. Det er fint å si det, men
det er veldig feil medisin. Mange sykepleierstudenter får ikke praksisplass,
og utdanningsløpet stopper dermed opp. Hvis vi får flere plasser på
høyskolene uten at studentene får flere praksisplasser, får vi ingen
nye sykepleiere på plass, det fører bare til enda større kø. Det
første steget for å få flere sykepleiere er å få gode, kvalitetssikrede
praksisplasser. Det foreslår SV i helsebudsjettet. Det Fremskrittspartiet ikke
har forstått, er at det er praksisplasser som er problemet. Hvis
vi får flere praksisplasser, kan vi utdanne flere. Da kan vi få
større intensivkapasitet.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [15:06:55 ] : Jeg kan betrygge
representanten Wilkinson fra SV med at Fremskrittspartiet i høyeste
grad anerkjenner behovet for praksisplasser. Derfor har Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslått å inngå en forpliktende samarbeidsavtale
mellom universiteter og høyskoler og kommunene om å sikre nok praksisplasser.
Det er faktisk veldig viktig å få det på plass. Men det løser i
seg selv ikke utfordringen vi har med at det ikke utdannes nok sykepleiere.
Vi er nødt til å tenke begge løp parallelt. Norske universiteter
og høyskoler er nødt til å prioritere de helseutdanningene som vårt
arbeidsliv og helsevesen er helt avhengige av.
I dag er grunnmuren
i norsk helsevesen basert på import av helsepersonell fra andre
land eller import av studieplasser fra andre land. 40 pst. av fastlegene
i Norge har nå sin utdannelse fra et annet land. Det er hyggelig
at norske studenter ønsker å reise ut for å ta seg utdannelse, det
håper jeg de fortsetter med, men vi kan ikke som et selvstendig
land basere grunnmuren i helsevesenet vårt på en import. Derfor
har Fremskrittspartiet også i sitt alternative budsjett foreslått
at det skal utdannes flere i Norge.
Den problemstillingen
SV aldri tar inn over seg, er at løsningen hele tiden skal være
å utvide offentlig sektor, utvide studietilbudet på universiteter
og høyskoler. Det er altså 300 000 studenter på norske universiteter
og høyskoler i dag. Hvor langt mener SV at den kapasiteten skal
økes?
Fremskrittspartiet
har en klar prioritering og en klar forventning om at norske universiteter
og høyskoler må ta sitt samfunnsoppdrag og utdanne det helsepersonellet
Norge selv har behov for. I tillegg skal vi selvsagt følge opp dette
med praksisplasser, som blir et viktig element i det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se fredag 11. desember