Stortinget - Møte torsdag den 10. desember 2020

Dato: 10.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 127 L (2020–2021), jf. Prop. 15 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:08:45]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon) (Innst. 127 L (2020–2021), jf. Prop. 15 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiten vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Forsørgingstillegget ble innført samtidig med folketrygden i 1967, da kvinner i stor grad var hjemmeværende og husholdningene basert på én inntekt. Den gang representerte slike tillegg en sosial grunnsikring og var ved innføring uavhengig av individuell opptjening. Den er nå et inntektsprøvd tillegg i alderspensjonen, som ytes til pensjonsmottakere som forsørger ektefelle og/eller barn under 18 år. Det er i hovedsak eldre menn som har barn, og som har yngre kvinner i arbeidsfør alder, som får dette tillegget.

I dag er hovedregelen at husholdninger med to voksne også har to med pensjonsgivende inntekt, og behovet for forsørgingstillegget er derfor både betydelig redusert og utdatert. Tillegget har gjort det lettere for familier å velge at kvinner i yrkesaktiv alder blir hjemmeværende eller deltidsarbeidende, i stedet for å bli økonomisk selvstendige gjennom eget arbeid. Når tillegget attpåtil er knyttet til mannens alderspensjon, fører dette til at kvinner blir mer avhengige av mannens økonomi – og dermed også mer økonomisk utsatt.

Når dette endres, vil de fleste på sikt komme bedre ut ved å forsørge seg selv gjennom lønnet arbeid og dermed tjene opp til egen pensjon framfor å bli forsørget. For å støtte opp under arbeidsincentivene bør samlet alderspensjon i størst mulig grad være individbasert, og ikke knyttet til forsørgeransvar. Uten en raskere utfasing vil svakhetene i dagens ordning videreføres i lang tid framover og gi uhensiktsmessig store forskjeller i rettighetene til 1962- og 1963-kullet. Det bør bygges videre på innrettingen mot individbaserte ytelser som støtter opp under arbeidslivet og styrker bærekraften i velferdsordningene. En raskere utfasing av forsørgingstilleggene vil også bidra til å forenkle alderspensjonen i folketrygden etter gamle regler.

Komiteen merker seg at de høringsinstansene som har valgt å kommentere forsørgingstillegg i ny alderspensjon, eksplisitt støtter forslaget om at det ikke skal innføres – og dette inkluderer Landsorganisasjonen – LO – NHO og Spekter.

Bare kort til særmerknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti der det foreslås å øke progresjonen på nedtrapping noe i forhold til regjeringens forslag.

Når det gjelder utfasing av ektefelletillegg, vil det lønne seg mer for den enkelte jo tidligere de går inn i pensjonsgivende arbeid. Det samme gjelder barnetillegget, som jo er en form for kontantstøtte.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter endringen, men ønsker en noe raskere utfasing. Jeg tilrår derfor innstillingen.

Lise Christoffersen (A) []: Som presidenten redegjorde for, har komiteen i denne saken valgt et begrenset debattopplegg. Debatten om forsørgingstillegg til alderspensjon følger til en viss grad samme spor som den forrige saken, men med én vesentlig forskjell: Her snakker vi ikke om etterlatte, men vi snakker om par der den ene er pensjonist og den andre fortsatt er i yrkesaktiv alder. Her mener vi at argumentet om å bidra til egen forsørging veier tyngre, selv om det også i denne saken er klare kjønnsforskjeller.

De aller fleste pensjonistene som berøres av regjeringas forslag, og som har forsørgingstillegg for ektefelle, er menn. Og de aller fleste i yrkesaktiv alder som det gis tillegg for, er kvinner. Og som saksordføreren også redegjorde for: Høringsinstansene, både FFO og arbeidslivets organisasjoner, er enig i at forsørgingstillegg for ektefelle i yrkesaktiv alder kan fases ut. Arbeiderpartiet er enig med dem, men mener at de det gjelder, bør få tid til å tilpasse seg. Vi stemmer derfor imot en forsert utfasing av ektefelletillegget.

Når det gjelder barnetillegget, stiller saken seg litt annerledes. Nå er naturen sånn innrettet at det bare er menn som er småbarnsforeldre i så høy alder som vi snakker om her. Det eneste unntaket jeg noen gang har hørt om, finner vi i Første Mosebok i Det gamle testamentet: historien om 100 år gamle Abraham og hans 90 år gamle gravide hustru Sara. Men uansett livssyn er det vel ikke så veldig mange som tror på den beretningen i våre dager. Så vi snakker om eldre menn med små barn. Det gjelder ikke veldig mange, bare 550 familier, og det er barnefamilier med lav inntekt. Så av hensyn til barna – ikke av hensyn til de voksne, men av hensyn til barna – bør barnetillegget beholdes, og Arbeiderpartiet vil stemme imot å avvikle det.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, hvor vi ber regjeringa komme tilbake med lovforslag som sikrer at barnetillegget videreføres i ny alderspensjon.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder): Det er betryggende å høre at representanten Lise Christoffersen kan Bibelen godt.

Også i denne saken har Fremskrittspartiet blitt enig med regjeringen, men vi har lagt til grunn en raskere avvikling enn det regjeringen opprinnelig foreslo. Forsørgingstillegget ble innført i 1967, da kvinner i stor grad var hjemmeværende og familien kun hadde én inntekt til forsørgelse. Som vi debatterte i foregående sak, om etterlatteytelser, er samfunnet betydelig endret siden disse ble opprettet. De langt fleste kvinner i yrkesaktiv alder har egen arbeidsinntekt eller øvrig inntekt og forutsettes å ha det. De opparbeider seg derfor selvstendige rettigheter til pensjon og andre ytelser ved behov.

Forsørgingstillegget til alderspensjonen er i dag inntektsprøvd og gis til alderspensjonister som forsørger ektefelle og/eller barn under 18 år. Alderspensjonister må ha fylt 67 år og motta 100 pst. alderspensjon for å ha rett til forsørgingstillegg. Det er i all hovedsak eldre menn som har barn med yngre kvinner i arbeidsfør alder, som får tillegget. Det siste mener jeg illustrerer godt hvorfor vi i dag vil stemme for en avvikling.

Som jeg sa i foregående sak, er velferdsmodellen vår bygd på forutsetningen om at de som kan stå i arbeid, skal gjøre det og bidra til finansieringen av brede, gode velferdsordninger, bl.a. til dem som faktisk ikke kan arbeide. Da kan vi ikke opprettholde ytelser som bidrar til det motsatte. Det er heller ikke rimelig at arbeidstakere ellers skal finansiere en hjemmeværende ektefelle og deres felles barn, med mindre det ligger klare begrensninger i arbeidsevnen som vanskeliggjør felles forsørgingsansvar for familien. For dem som er bosatt i Norge og må opparbeide rettigheter i folketrygden, vil man være sikret andre inntektssikringsordninger hvis slikt er tilfelle.

Fremskrittspartiet mener derfor at vedtakene vi fatter her i dag, er både rimelige og riktige.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Forsørgingstillegget er et inntektsprøvd tillegg til alderspensjonen. Det ytes til pensjonsmottakere som forsørger ektefelle eller barn under 18 år, og som har en samlet inntekt under et visst nivå. Alderspensjonister må ha fylt 67 år og motta 100 pst. alderspensjon for å få rett til forsørgingstillegget. Det ble innført samtidig med folketrygden i 1967. Utmåling av ytelsen ble med det strengt knyttet opp mot mottakerens og familiens inntektsforhold og befestet at formålet med ytelsen var fordelingshensyn.

Senterpartiet mener at det fortsatt skal kunne gis behovsprøvd barnetillegg til alderspensjonen. Som flere har vært inne på, gjelder det i dag bare 550 mottakere, og Senterpartiet viser til at bekjempelse av barnefattigdom må ha høy prioritet uansett foreldrenes alder og sivile status. Vi skal ikke gå inn og skille på dette. Det kan være ulike meninger om hvordan en innretter seg i livet, men vi må forholde oss til den faktiske virkeligheten.

Senterpartiet viser til at regelverket for forsørgingstillegg ble innført i 1967. Utmåling av ytelsen ble knyttet strengt opp mot mottakerens og familiens inntektsforhold og befestet at formålet med ytelsen er fordelingshensyn. Senterpartiet vil påpeke at årskull født i 1963 og senere, får alderspensjonen fullt ut beregnet etter de nye opptjeningsreglene i folketrygden, og det er ikke gitt regler om forsørgingstillegg til alderspensjonen etter nye opptjeningsregler. Uten lovendring vil derfor forsørgingstilleggene fases ut med full virkning fra 1962-kullet til 1963-kullet. Senterpartiet støtter at det ikke gjøres en lovendring på dette punktet.

Når det så gjelder videre utfasing av forsørgingstillegget, vil Senterpartiet påpeke at forsørgingstillegget til alderspensjonen er forankret i meget sterke fordelingshensyn. Som følge av dette er det derfor sterk stimulans for folk til å forsørge seg sjøl gjennom lønnet arbeid. Her får en inntrykk av at hvis en får disse tilleggene, vil en ikke arbeide. Det er jo en absurd påstand. Det er en drivkraft i retning av inntektsbringende arbeid som er helt enorm, ikke minst for vanlige folk.

Unger av personer med alderspensjon har imidlertid ikke mulighet til å forsørge seg sjøl. Dagens regelverk omfatter få personer, og antallet har vært sterkt fallende. De totale bevilgningene er relativt beskjedne, samtidig som ytelsen til den enkelte utgjør et betydelig beløp for husstandens samlede, knappe økonomi. Senterpartiet går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag om å fase ut forsørgingstillegget til alderspensjonen raskere enn med dagens regler. Vi erfarer nå at det er støtte fra Arbeiderpartiets Lise Christoffersen, og det er veldig hyggelig.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Dette er eit nytt punkt på den lange lista over usosiale kutt som denne regjeringa leverer. Som om me ikkje har nok usosiale kutt for dei fattige i dette landet – her kjem eitt til.

Mykje er allereie sagt om det som ligg i saka. Det er ikkje mange som i dag får dette forsørgingstillegget. Dette tillegget er behovsprøvd mot inntekt og vert ikkje delt ut histen og pisten.

I den anledninga vil eg minna komiteen og spesielt regjeringspartia og støttepartiet om at det i dag lever over 100 000 barn i fattigdom i Noreg, og dette kuttet vil auka det talet. Me er difor med på å fremja eit forslag i denne saka der me ber regjeringa koma tilbake til Stortinget med nødvendige lovforslag som sikrar at dagens reglar for barnetillegg vert vidareført i ny alderspensjon frå folketrygda.

SV støttar ikkje forslaget om ei raskare utfasing som regjeringa her føreslår. Denne regjeringa beviser igjen at dei står for ei svært hard arbeidslinje, der berre dei som jobbar og forsørgjer seg sjølv, fortener å ha eit greitt liv. I SV meiner me at alle fortener eit greitt liv, og at dei som kan jobba, skal jobba, men dei som ikkje kan jobba, skal verta varetekne, dei òg. Det er dette som er eit moderne og sivilisert samfunn.

Statsråd Henrik Asheim []: Lovforslaget som behandles i dag, følger opp spørsmålet om fremtidens ordninger i alderspensjoner som forsørger ektefelle og barn, inkludert spørsmålet om forhøyet minstepensjon til pensjonister som forsørger ektefelle over 60 år. Forslaget følger opp føringene fra Ot.prp. nr. 37 for 2008–2009, der det står at disse spørsmålene skulle vurderes.

Den nye alderspensjonsordningen i folketrygden er innrettet mot individbasert opptjening og gode ordninger for minstesikring. Lovforslaget som behandles i dag, støtter opp om arbeidslinjen og styrker bærekraften i folketrygden.

Regelverket med forsørgingstillegg ble innført samtidig med folketrygden i 1967. Etter gjeldende regler kan alderspensjonister over 67 år som forsørger ektefelle eller barn under 18 år, få et tillegg, altså et ektefelletillegg eller et barnetillegg, til sin pensjon. Reglene har, med unntak av innføringen av inntektsprøving, vært uendret siden 1967, og ordningen er ikke tilpasset en tid der også kvinner jobber og bidrar til å forsørge familien. Ordningen er derfor utdatert.

I juni 2020 var det 2 200 mottakere av forsørgingstillegg til ektefelle og barn. Det er nesten utelukkende menn som mottar forsørgingstillegg. 84 pst. av kvinnene som det i dag mottas ektefelletillegg for, er under 67 år og i arbeidsfør alder. Ordningen med ektefelletillegg og barnetillegg er ikke tilpasset pensjonsreformen og arbeidslinjen, og ordningen kan gjøre at husholdningene velger at kvinnen skal stå helt eller delvis uten arbeid og opptjening til alderspensjon. Det å forsørge seg selv gjennom arbeid eller egen alderspensjon vil for de aller fleste være en bedre løsning og gi større grad av frihet enn å bli forsørget av ektefelle eller samboer.

Regjeringen har derfor foreslått ikke å innføre forsørgingstillegg i ny alderspensjon. Jeg merker meg at ingen av høringsinstansene gikk imot dette forslaget.

Jeg er glad for at komiteens flertall støtter regjeringens forslag om at det ikke skal innføres forsørgingstillegg i ny alderspensjon og forslaget om at dagens forsørgingstillegg avvikles raskere enn med gjeldende regler. Jeg registrerer også at komiteens flertall går inn for en noe raskere avvikling enn det som ble foreslått i proposisjonen. Flertallet i komiteen har innstilt på to justeringer sammenlignet med regjeringens forslag, for det første ved at det ikke skal innvilges nye ektefelletillegg fra og med 1. januar 2022, tilsvarende det som regjeringen har foreslått for barnetillegg. Videre går flertallet inn for en noe raskere utfasing av tilleggene sammenlignet med det proposisjonen la opp til.

Det er naturlig at folketrygdens regelverk må tilpasses den tiden vi lever i. Dette gjelder også regelverket for forsørgingstillegg til alderspensjon. Det er gledelig at et flertall i komiteen støtter prinsippene i lovforslaget, og det er på tide å endre folketrygdens regler på dette området.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel