Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:26:04 ] (ordfører for saken):
Takk for et godt samarbeid i komiteen. Vi ble i tolvte time gjort
oppmerksom på en liten sak som gjorde det mer komplisert. Jeg skal
forsøke å dra igjennom det etter beste evne.
I proposisjonen
foreslås det at det innføres en plikt for kommunene til å stille
vilkår om norskopplæring dersom manglende norskkunnskaper er årsaken
til at personen ikke er selvhjulpen. Den skal gjelde dem som har
rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet etter lov om
integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid.
Det blir i proposisjonen
pekt på at det er en vedvarende tendens at innvandrerbefolkningen
er mer avhengig av økonomisk sosialhjelp enn befolkningen for øvrig.
Komiteen er samstemt i at språk er essensielt for å bli en viktig
del av det norske samfunnet og arbeidslivet. Derfor er det viktig
at samfunnet tar tak i utfordringene rundt manglende norskferdigheter
når det er en barriere for arbeidsdeltakelse.
Proposisjonen
var på en bred høring høsten 2019. Det var tre måneders høringsfrist.
Høringsinnspillene var varierte, og proposisjonen kommenterer høringsinnspillene
godt.
Så litt historie:
Stortinget vedtok i 2015 å innføre en plikt for kommunene til å
stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad overfor
alle stønadsmottakere. Man skulle ikke iverksette det umiddelbart,
og fra januar 2017 tok man som et første steg å innføre aktivitetsplikt
for mottakere under 30 år. Det betyr at når man innfører plikt for
kommunene til å stille vilkår om norskopplæring, vil det når § 20 a
forsvinner, som Stortinget har vedtatt, gjelde alle.
Som en naturlig
konsekvens av det har Fremskrittspartiet i samråd med Arbeiderpartiet
bestemt å trekke forslaget vårt, altså stor bokstav B i innstillingen,
som vi mener er oppfylt i romertall II. Vi kommer da til å stemme
mot mindretallsforslaget – først for romertall II, deretter for
romertall I, som gjør endringer i en paragraf Stortinget har bestemt
skal opphøre, men som det er fornuftig å gjøre endringer i fram
til § 20 a fjernes.
Fremskrittspartiet
forventer videre at regjeringen følger opp Stortingets vedtak så
fort det lar seg gjøre, og jeg håper statsråden vil knytte noen
kommentarer til hva det er som tar så lang tid.
Det er viktig
at alle deltar i arbeidslivet. Samfunnet skal stille krav, og det
skal ikke være slik i Norge i 2020 at det er manglende norskkunnskaper
som er grunnen til at man ikke er i arbeid.
Arild Grande (A) [11:28:53 ] : Arbeiderpartiet vil ha et mer
rettferdig Norge. Skal vi lykkes med det, må alle bidra – alle må
få muligheten til å bidra.
Regjeringens politikk
er konsekvent kortsiktig og urettferdig. De har innført krav om
aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men uten å stille opp
med ressurser. Vi mener man skal stille krav, men vi mener også
at samfunnet skal stille opp. Dessuten har regjeringspartiene innsnevret
kravet til kun å gjelde dem under 30 år, til tross for at Stortinget
vedtok i 2015 at det skal gjelde alle. Arbeiderpartiet har gjentatte
ganger tatt til orde for at kravet bør gjelde alle, men ikke fått
flertall for det.
Vi støtter at
det skal vurderes å stille vilkår om norskopplæring eller samiskopplæring
dersom manglende norskkunnskap eller samiskkunnskap er årsaken til
at en person ikke er selvhjulpen, og at det skal stilles vilkår
om norskopplæring for dem som har hatt rett og plikt til å delta
i introduksjonsprogrammet. Men heller ikke denne gangen stiller
høyreregjeringen opp med de ressursene som trengs til å gjøre den
jobben. Vi synes også her at det er underlig å avgrense det til
kun å gjelde personer under 30 år.
Så har vi gått
noen runder med Stortingets kontor for å finne ut hvordan vi kan
støtte intensjonen i det som legges fram fra regjeringen, men samtidig
uttrykke vår holdning om at kravene bør gjelde alle og ikke bare folk
under 30 år. Aldersbegrensningen er regulert i § 20 a, men akkurat
den paragrafen ble av Stortinget i 2015 vedtatt fjernet. Regjeringen
har ikke fulgt opp det, men heller innført en 30-årsbegrensning
i paragrafen. Løsningen vi har funnet, er i tråd med det saksordføreren
gjorde rede for: For ikke å få en altfor komplisert votering med
alternative forslag vil vi stemme for romertall II, da vi mener
at både aktivitetsplikten og dette med norskopplæring eller samiskopplæring
skal gjelde for alle i yrkesaktiv alder. Så stemmer vi subsidiært
for romertall I, men understreker at vi mener at regjeringen må
sørge for at opphevelsen av § 20 a trer i kraft i henhold til lov
24. april 2015 nr. 20 så snart som praktisk mulig. Dermed faller
aldersbegrensningen på 30 år bort, altså både for aktivitetsplikten
og for vilkåret om norsk- eller samiskopplæring, og § 20 er da det
vi vedtar i romertall II, som blir stående igjen i loven. Dermed
er vår intensjon i forslaget til B ivaretatt og kan trekkes for
vår del.
For øvrig vil
Arbeiderpartiet stemme for mindretallsforslagene nr. 1–3.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:32:13 ] : Da Solberg-regjeringen
innførte aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år fra
2017, var målet å styrke den enkeltes muligheter for overgang til
arbeid eller utdanning.
Noe av det største
vi opplever som mennesker, er følelsen av å bli sett av andre. Å
bli stilt krav til er å føle at noen bryr seg. Et behov for midlertidig
støtte skal gi muligheter, ikke bare passivt livsopphold. Derfor
var det viktig for oss i Høyre å ha et aktivitetskrav som forplikter mottakeren,
men også kommunen til å stille opp med tilbud. Vi skal stille krav,
men vi skal også stille opp. Vi merker oss at Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet den gang var imot det.
Regjeringen har
lenge prioritert å forebygge varig utenforskap for unge under 30 år
gjennom forsterket innsats, men jeg tror også at denne gruppen har
bedre muligheter for overgang til arbeid eller utdanning enn mange
andre og derfor raskest kan dra nytte av oppfølgingen plikten gir.
La meg også da korrigere en inkurie i Høyre og Kristelig Folkepartis
merknader, der det står at plikten skal utvides også for dem som
ikke er i målgruppen for introduksjonsprogrammet. Det riktige skal
selvsagt være at vi støtter proposisjonens innhold, som er å utvide
aktivitetstilbudet ytterligere med språkopplæring for dem som har
hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, men ikke
fått fotfeste i arbeidsmarkedet.
Språk er identifisert
som et særlig hinder for å få arbeid og er ikke en del av aktivitetstilbudet
i dag. Grunnen til at vi i denne omgang innfører dette for dem under
30 år, er som sagt at vi tror forsterket innsats her ganske raskt
vil føre til gode resultater for den gruppen det gjelder.
Når det gjelder
forslaget om å utvide plikten til å delta på norskkurs for å få
stønad til livsopphold, er Høyre egentlig litt overrasket over at
Arbeiderpartiet, som var imot aktivitetsplikt for unge under 30 år,
nå ønsker å kunne holde tilbake sosialhjelp til eldre flyktninger
og innvandrere dersom de ikke møter kravet om norskopplæring. For
oss har det nemlig vært viktig å sørge for å få aktivitetsplikten
til å fungere, gi kommunene anledning til å tilpasse seg kravet
om tilbud og sørge for at dette målrettes mot den gruppen som har
mest utbytte, først – før vi utvider aktivitetsplikten til dem over 30 år.
Aktivitetsplikten går jo som kjent begge veier: plikt for kommunen
til å stille opp med tilbud, og krav til mottakeren om å delta.
Høyre er altså
for å utvide aktivitetsplikten til dem over 30 år, men mener det
er riktig å prioritere forsterket innsats til den gruppen som allerede
har aktivitetsplikt. Vi tror nok andre aldersgrupper vil ha litt
andre behov, kanskje også for andre tiltak. Vi ønsker at de tiltakene
skal tilpasses så de får mest effekt, altså faktisk hjelper dem
de er ment å hjelpe, og ikke bare blir en tellekant i Nav.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:35:06 ] : Først vil jeg ta opp
de forslagene som Senterpartiet har sammen med SV.
Senterpartiet
stemmer for romertall I og II under forslag A i innstillingen og
er imot forslag B. Vi er altså for at dette skal gjelde for personer
som er under 30 år.
Sosialhjelp skal
være en midlertidig ytelse for folk som er i en kritisk økonomisk
situasjon, altså en ordning som er siste økonomiske skanse for å
hjelpe folk. Senterpartiet er en varm tilhenger av prinsippet «gjør din
plikt, krev din rett», men mange personer som får sosialhjelp, har
i praksis en veldig vanskelig situasjon med liten evne til å gjøre
mer enn å forsøke å klare seg sjøl. Noen er imidlertid i en bedre
situasjon.
Senterpartiet
er uenig i at man skal innføre plikter for sosialhjelp uten at det
gir sosialhjelpsmottakerne rett til å utføre pliktene med offentlig
bistand. Hele poenget med plikter og retter er at folk skal komme
litt bedre ut av sitt uføre.
Det foreliggende
forslaget gjelder dem som er dårlige i norsk språk, derfor gjelder
det i praksis flyktninger eller innvandrere i første eller andre
generasjon. Regjeringa drøfter norskopplærings- og vurderingsplikten svært
omfattende – og det vil jeg be Stortinget legge merke til: en svært
omfattende drøfting – som følge av at en rekke høringsinstanser
er kritiske.
Sosialhjelpsmottakerne
er en uensartet gruppe som kan ha sammensatte behov, og kommunene
skal alltid foreta individuelle vurderinger basert på en kartlegging av
det behovet stønadsmottakerne har. Senterpartiet legger til grunn
at lovendringene kan praktiseres i samsvar med våre internasjonale
forpliktelser. Det er nøye drøftet, og det setter vi stor pris på.
Senterpartiet
forstår regjeringens forslag slik at det bygger på en vurderingsplikt,
altså å vurdere om det er riktig å pålegge plikter, og videre om
norskopplæring skal stilles som krav, altså norskopplæringsplikt.
Senterpartiet vil understreke at lovendringen ikke skal bryte med
den grunnleggende verdien at alle, uansett, må sikres midler til
et helt nødvendig livsopphold.
Saken gjelder
språkopplæring, og poenget er å komme ut av en isolasjon som hittil
ikke har ført til nødvendige norskferdigheter for å kunne delta
i det norske samfunnslivet. Senterpartiet vurderer det slik at kun bruk
av tvang vil gi svært begrensede resultater. En er nødt til å kombinere
tvang med rettigheter til den enkelte, slik at en i praksis kommer
ut av det og får mulighet til å oppfylle pliktene.
Hvordan dette
kan gjøres, må ses på ut fra de lokale forholdene. I noen kommuner
kan kommunenes kvalifiseringsprogram være aktuelt, i andre tilfeller
kan det være hensiktsmessig med andre tilbud. Dette må vurderes
ved de ulike Nav-kontorene ut fra de lokale forholdene. Men vi vil
fra Senterpartiets side understreke at kommunenes ekstra utgifter
til å følge opp dette tiltaket, som vil gi bedre integrering i det
norske samfunnet, må finansieres gjennom øremerkede – og jeg understreker øremerkede
– bevilgninger til kommunene.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [11:38:13 ] : Sosialhjelp er eit sikkerheitsnett
og ei minsteyting som vert gjeven frå Nav til folk som av ulike
grunnar ikkje er i stand til å forsørgja seg sjølve. Sosialhjelpa
skal sørgja for at folk kan klara seg og ha ei økonomisk sikkerheit
i ein avgrensa periode. Det er eit absolutt minimum å klara seg på
for dei som allereie er blant dei mest vanskelegstilte i samfunnet
vårt.
SV er ikkje imot
å stilla krav til folk. Norskopplæring er utruleg viktig for at
folk både skal læra seg språket, verta ein del av samfunnet og koma
seg inn i arbeidslivet. I denne proposisjonen vert det ikkje fremja
forslag som forpliktar til at norskopplæringstilbodet vert betre ute
i kommunane. Det vert derimot fremja forslag som gjev moglegheiter
for Nav til å kutta i det minimumet folk har å leva av når dei får
sosialhjelp, dersom folk med dårlege norskferdigheiter ikkje har
klart å læra seg språket. Det står i forslaget at stønaden ikkje
kan reduserast til eit uforsvarleg lågt nivå. Men kva er eit uforsvarleg lågt
nivå? Skal det vera opp til den enkelte kommunen sjølv å definera
det?
I sosialtenestelova
er det allereie i dag moglegheit til å stilla krav om opplæring
som følgje av aktivitetsplikta for mottakarar under 30 år. Det ligg
altså allereie ei moglegheit der til å stilla krav. Storleiken på
sosialhjelpa og kva hjelp og oppfølging ein kan få, skal vurderast
individuelt og skjønsmessig ut frå kva behov den enkelte har. SV
meiner det heller burde vera ei oppfølgingsplikt ute i kommunane
som sikrar tett og tilstrekkeleg oppfølging for mottakarar av sosialhjelp
med behov for norskopplæring, og fremjar derfor forslag om det.
SV sluttar seg
til fleire av høyringsinnspela som tek opp at det er viktig å sørgja
for auka norskkunnskap, men at verkemidla som vert føreslegne her,
er feil. Rett verkemiddel burde heller vera tettare oppfølging og norskopplæring
som fungerer og kvalifiserer til deltaking i det norske samfunnet
og arbeidslivet, sånn som f.eks. Jobbsjansen og Kvalifiseringsprogrammet.
Eg tek opp dei
forslaga SV er ein del av.
Presidenten: Representanten
Solfrid Lerbrekk har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [11:41:16 ] : Regjeringa har føreslått
å styrkja norskopplæringa for innvandrarar som tek imot sosialstønad.
Bakgrunnen for forslaget er at personar som ikkje er norskfødde,
dominerer sosialhjelpstatistikken, og dette vert bl.a. sett i samanheng med
manglande norskkunnskap.
I 2015 vart det
innført aktivitetsplikt, men vi ser framleis at dei same gruppene
fell utanfor arbeidslivet. Det er ofte samansette årsaker til at
personar vert avhengige av sosialhjelp, men utan å kunna norsk vert
det vanskelegare å orientera seg og verta kjend med eit nytt land
og ein ny kultur.
For å styrkja
integreringa ynskjer regjeringa å påleggja kommunane vurderingsplikt
i kvart enkelt tilfelle. Språk er ein uvurderleg faktor når det
gjeld å få innpass i eit nytt samfunn og i arbeidslivet. Forslaget
inneber at det for kvar mottakar under 30 år skal vurderast om det er
mangel på norskkunnskap som gjer at han eller ho står utanfor arbeidslivet.
Finn kommunen at det er tilfellet, skal det stillast vilkår om norskopplæring.
Unnataket er viss vedkomande har tungtvegande grunner for å sleppa
eller utsetja det. Det kan t.d. vera tilfellet ved somatisk eller
psykisk sjukdom.
Det er viktig
å få unge i aktivitet med skule, idrett og andre fritidsaktivitetar.
Det er også integrerande og sosialiserande å vera saman med vener
i eit pulserande ungdomsmiljø. Dei unge som kjem, ynskjer seg ei
lysande framtid og vil ha stor nytte av god opplæring. Kommunane
vert ved dette forslaget pålagde å sikra norskopplæringa til kvar
enkelt og at opplæringa er god nok for dei som er kvalifiserte til
introduksjonsprogrammet. Denne forpliktinga vert forsterka i dette
forslaget, som også gjev heimel for sanksjonar dersom aktivitetsplikta ikkje
vert overhalden.
Utan tilstrekkelege
norskkunnskapar vert mange ståande utanfor arbeidslivet. Korkje
den enkelte eller samfunnet er tent med det. Kristeleg Folkeparti
meiner at presiseringa av ansvaret og moglegheita til å reagera ved
brot på plikta er eit steg i riktig retning for å få fleire ut i
arbeid. Det å stilla vilkår for å gje sosialtrygd vil bidra til
ei erkjenning av kor viktig deltaking i arbeidslivet er, samstundes
som fleire kjenner seg innlemma i fellesskapet og det norske samfunnet.
Kommunane vil
på sikt med litt ekstra innsats ha moglegheit til innsparingar,
med reduksjon i stønadsutbetalingar og auka skatteinntekter. Det
vert vinn-vinn for alle.
Kristeleg Folkeparti
vil stemma for forslag A, romartal I og II.
Statsråd Henrik Asheim [11:44:25 ] : For vellykket integrering
er det viktig at de som skal bo i Norge, lærer seg norsk. Språk
er avgjørende for å komme i jobb eller ta en utdanning. Tilstrekkelige
språkkunnskaper er en nøkkel til varig tilknytning til arbeidslivet.
Lovforslaget som
behandles i dag, vil kunne bidra til å øke språkkunnskapene til
personer som ikke er økonomisk selvhjulpne, og forhindre tilbakefall
til mottak av økonomisk sosialstønad. Endringene i sosialtjenesteloven
som regjeringen har foreslått, innebærer at det innføres en plikt
for kommunene til å stille vilkår om norskopplæring dersom manglende
norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen
og personen har hatt rett og plikt til å delta på introduksjonsprogrammet.
Forslaget innebærer
også en plikt for kommunene til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring
for alle andre mottakere av økonomisk sosialhjelp der de ikke er
selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Begge endringene er i første
omgang foreslått å skulle gjelde stønadsmottakere under 30 år.
Forslaget om innføring
av norskopplærings- og vurderingsplikt må ses i sammenheng med ny
integreringslov, som Stortinget vedtok 20. oktober 2020. Det er
viktig at kommunene også i sosialtjenesteloven får en tydelig forpliktelse
til å følge opp manglende norskferdigheter når dette er en barriere
for arbeidsdeltakelse for personer som er i målgruppen for introduksjonsprogrammet.
Aktivitetsplikt
i sosialtjenesteloven for stønadsmottakere under 30 år ble innført
i 2017. Også innenfor rammene av aktivitetsplikten har kommunene
mulighet til å stille vilkår om vedtak om økonomisk sosialstønad
i form av deltakelse i språkopplæring. Tilsyn med de kommunale tjenestene
etter sosialtjenesteloven har imidlertid vist at det er utfordringer
knyttet til kartleggingen av den enkeltes behov og individuell tilpasning av
tilbudet som gis til stønadsmottakerne.
Lovendringene
knyttet til språkopplæring skal bidra til å sikre at kommunene stiller
vilkår om deltakelse i språkopplæring overfor de personene som er
forhindret fra å delta i arbeidslivet på grunn av svake norskkunnskaper,
og at kommunene tilbyr tilstrekkelig språkopplæring for å få denne
målgruppen i arbeid. Ved vurderingen av hvilket nivå av språkkunnskaper
som er tilstrekkelig for den enkelte, vil det bl.a. ha betydning
hvilken type arbeid eller utdanning kommunen finner realistisk for
den enkelte stønadsmottaker. Hvilket språknivå en stønadsmottaker
må nå for å bli selvhjulpen, vil variere. Det må vurderes konkret
av kommunen i samarbeid med stønadsmottakeren selv. Hvilke former for
språkopplæring som vil bli gitt i den enkelte kommune, vil avhenge
av hvilke tiltak den enkelte kommune tilbyr.
Det er ulike årsaker
til at folk i dag står utenfor arbeid. For noen er manglende norskferdigheter
årsaken til at de møter stengte dører i arbeidslivet. Vi styrker
derfor aktivitetsplikten for å sikre at flere får krav om aktivitet
som ruster dem til arbeidslivet.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Arild Grande (A) [11:47:28 ] : Jeg merker meg at statsråden
i sitt innlegg sier at kravet om at det skal gjelde bare for dem
under 30 år, gjelder i første omgang, og jeg hører at ambisjonen
er at det skal utvides etter hvert. Vi mener det er unaturlig at
man har en grense på 30 år – vi har ingen å miste i arbeidslivet,
vi har ingen å miste i samfunnet vårt, og vi ser dessverre at altfor mange
står utenfor fordi de f.eks. ikke har grunnleggende språkferdigheter.
Alt som kan gjøres for å bidra til det, er Arbeiderpartiet for.
Men da mener jeg at vi også må sette kommunene i stand til å levere
et godt tilbud – tett oppfølging. Det har ikke regjeringspartiene
vært villige til så langt. Vil statsråden både vurdere snarest mulig
å oppheve denne aldersbegrensningen og fremme forslag for Stortinget
om bevilgninger som sikrer at kommunene er i stand til å gi tett
og god oppfølging av dem som er omfattet av kravet?
Statsråd Henrik Asheim [11:48:35 ] : La meg først begrunne
denne ulikheten når det gjelder over og under 30 år. Det er slik
at aktivitetsplikten i dag går opp til 30 år. Jeg synes det er krevende
å skulle lage ett bestemt aktivitetspliktnivå for én bestemt gruppe
– for dem under 30 år – men ikke for de andre. Det er allikevel
slik at det er en forutsetning at kommunene fortsatt skal vurdere
om man skal tilby dette eller forlange det på en eller annen måte.
Når man snakker om det innenfor aktivitetsplikten, mener jeg det
er riktig at hele aldersgrensen økes hvis man skal pålegge nye ordninger.
Som jeg viste
til i mitt innlegg, har vi helt nylig vedtatt en ny integreringslov.
Vi har også laget et integreringsløft, som innebærer at man også
i kommunene skal kunne gi f.eks. god språkopplæring. Det er klart
at noe av grunnen til at vi også peker på kommunene, er, som jeg sa
i mitt innlegg, at det er store lokale forskjeller, f.eks. når det
gjelder hvilket arbeidsliv det er mulig å rekruttere til, hvilket
språkbehov det er. Derfor mener jeg det er viktig at kommunene har
et visst ansvar for hvordan de skal tilby ulike tjenester.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:49:45 ] : For Fremskrittspartiet
er det viktig at alle lærer seg norsk, at man deltar i arbeidslivet,
og at samfunnet stiller krav om aktivitet for dem som mottar sosialhjelp.
Stortinget har vedtatt å innføre aktivitetsplikt for alle, men den
er foreløpig begrenset til å gjelde dem under 30 år. Når vil statsråden
følge opp Stortingets vedtak om å innføre aktivitetsplikt for alle,
inkludert vilkår om norskopplæring også for dem over 30 år?
Statsråd Henrik Asheim [11:50:17 ] : Det er riktig at Stortinget
i 2015 vedtok en generell aktivitetsplikt. Det kjenner representanten
godt til, for jeg tror representantens parti var tungt involvert
i det arbeidet. Så vedtok man i 2016 – gjeldende fra 2017 – at den
skulle gjelde til 30 år. Jeg har ikke nå en dato for når man eventuelt
skal utvide dette, nå styrer vi på en regjeringsplattform som representantens
parti ikke lenger anser seg som bundet av, men den sier vel at man
skal øke til 40 år. Dette er et arbeid som pågår, men jeg har ikke
nå noen dato til representanten for når det vil gjøres.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:40:57 ] : Jeg vil understreke
at i den kommunale ordningen sosialstøtte bygger på, skal det være
en vurderingsplikt, det skal være en vurderingsplikt om norskopplæringsplikt.
Og vi må ikke glemme den grunnleggende verdien av at alle uansett
må sikres midler til helt nødvendig livsopphold. Det er viktig å
slå fast fra Senterpartiets side.
Så er det videre
slik at bare bruk av tvang vil gi begrensede resultater. Vi må kombinere
tvang med rettigheter – og rettigheter slik at folk får bedre kunnskap
om norsk, vil koste penger. Etter vår vurdering vil det netto koste
penger i hvert fall i en startfase, for her skal vi gjøre en jobb
for de mange sosialhjelpsmottakerne under 30 år som ikke er gode
i norsk, og det koster penger. Så er spørsmålet hvordan kommunene
skal finansiere det. Er statsråden enig i at det er naturlig å øremerke
bevilgninger fra staten på dette området?
Statsråd Henrik Asheim (H) [11:42:01 ] : La meg bare først
gi en rask støtte til nettopp dette at plikter skal følges av rettigheter,
ellers blir det bare en jakt på mennesker – hvis man ikke også sørger
for å ha et apparat som kan følge opp.
Jeg er nok mer
kritisk enn representanten til å øremerke penger til kommunene Jeg
tror det er bedre å gi frie inntekter, slik at de kan tilpasses
tilbudet lokalt. Det er rett og slett fordi det vil være ulike behov
og ulike måter å gjøre dette på. Jeg tror at lokalt ute i ulike
kommuner kan man se forskjellige måter å gjøre dette på. Derfor mener
jeg det skal være gitt gjennom frie inntekter, ikke gjennom øremerkede
tilskudd.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel