Stortinget - Møte torsdag den 10. desember 2020

Dato: 10.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 142 S (2020–2021), jf. Dokument 8:2 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [12:39:26]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Sylvi Listhaug om obligatorisk testing for covid-19 ved innreise til Norge, samt økt testkapasitet for å sikre effektive og treffsikre karantenebestemmelser (Innst. 142 S (2020–2021), jf. Dokument 8:2 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for en grei runde om dette.

Det ble fremmet tre forslag fra Fremskrittspartiet. Ett av dem får vel flertall. Men et flertall bestående av SV, Senterpartiet og regjeringspartiene er enige om noe annet enn det som er foreslått.

Diskusjonen om testing på grensen er en gjenganger. Hva er riktig, hva skal en gjøre? I spørretimen i går gikk en noen runder på hva obligatorisk testing egentlig er, noe som kan synes uklart. Men i alle fulle fall er flertallet i komiteen av den oppfatning at Stortinget ikke bør detaljregulere testkriteriene i Norge. Det begrunnes mest av alt med frykten for falske negative, noe vi jo ser fra Island at var et problem der tidligere.

Jeg skal ikke dra ut denne debatten med for mange detaljer. Forslagene fra Fremskrittspartiet blir i stor grad ikke vedtatt, men vi har samlet oss om noe der, og samtidig ber et annet flertall regjeringen om å komme tilbake med en oppdatert plan for hvordan en skal sikre testkapasiteten rundt om i landet. Da vil jeg legge til at akkurat nå er ikke testkapasiteten i landet en stor utfordring, men den har jo vært det tidligere i denne pandemien.

Ingvild Kjerkol (A) []: Importsmitte er en av de største risikofaktorene for å skape en ny smittebølge i Norge. Det skrev Helsedirektoratet basert på Folkehelseinstituttets vurderinger i juni, samtidig som regjeringen åpnet opp for å frita arbeidsinnvandrere fra karanteneplikten. Det kunne vi lese om i Aftenposten i dag. Videre skrev Helsedirektoratet:

Det er viktig å vurdere de potensielt positive effektene av å lempe på karantenekrav knyttet til arbeidsreiser opp imot risikopotensialet, ved at dette i sin tur kan bidra til å ramme de samme industriene og samfunnsøkonomien generelt enda hardere dersom Norge går inn i en ny smittebølge.

I industribygda Hyllestad i Sogn holdt det på å gå riktig ille. Vi hadde flaks, sier ordfører Kjell Eide i Hyllestad. Han beskriver karanteneunntaket til regjeringen som risikosport. Arbeiderne går jo på butikken, vi så tidlig at dette ikke var trygt, sier ordføreren. Men når overordnede myndigheter kommer med sånne regler, er det vanskelig for en kommune å si nei.

Siden slutten av juni har nesten 2 000 polakker testet positivt. Polen har vært det største smitteimportlandet til Norge siden midten av august. Tallene viser kun det som oppdages, og Polen har hatt et av de laveste testnivåene i Europa.

Ifølge Helsedirektoratet har fire av fem utenlandspassasjerer gått forbi teststasjonen på Gardermoen siden midten av august. Tall fra Folkehelseinstituttet i september viser at kun 40 pst. overholdt karantenereglene.

Hvis smitteimporten stiger igjen over jul, vil vanlige folks innsats være forgjeves. Assisterende helsedirektør Nakstad har uttalt at det er viktig å ta tak nå. I januar kommer mange av dem som bor i utlandet, men som jobber i Norge, tilbake etter å ha feiret jul. SAS alene har opprettet over 50 ruter i forbindelse med nyttår. Det er naivt å tro at folk ikke vil reise i julen.

Arbeiderpartiet ber derfor regjeringen innføre obligatorisk testing ved viktige grensekryssinger og lufthavner, i kombinasjon med karanteneregler utarbeidet av helsemyndigheter. Alle, både Senterpartiet og regjeringen og SV, kan være etterpåkloke, men det er nå vi kan ta ansvar, før det går så langt.

Vi står inne i et mindretallsforslag i innstillingen, og jeg legger fram det. I tillegg har vi et løst forslag, forslag nr. 3, som jeg også tar opp.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: I sommer åpnet regjeringen for økt reisevirksomhet inn og ut av Norge, og det førte til stor importsmitte. For å legge til rette for at mest mulig aktivitet opprettholdes samtidig som man unngår å spre smitte, mente vi i Fremskrittspartiet at det burde innføres obligatorisk testing for covid-19 ved innreise til Norge og foreslo det i august. Vi mener dette kravet skal gjelde for alle. Vi mener også at hvis man har testet negativt på to koronatester, skal man slippe resten av karantenetiden. NHO har stilt seg positiv til det forslaget, som vil bidra til færre tilfeller hvor friske folk blir satt i helt unødvendig karantene.

I dag er det ikke krav om negativ koronatest ved innreise til Norge for norske statsborgere, for personer som har oppholdstillatelse, eller for personer i transitt. Det gjelder heller ikke for personer som jevnlig kommer til Norge fra Sverige og Finland for å jobbe eller studere, for utlendinger med innreisetillatelse eller for utlendinger som søker asyl.

Heller ikke helsepersonell er nødvendigvis omfattet av en plikt til å avgi negativ koronatest for å jobbe i norsk helsevesen. Administrerende direktør i helseforetakene kan gi helsepersonell unntak fra karantenetid ved kritiske behov, og det har vi sett at de benytter seg av.

Fremskrittspartiet mener det er problematisk med alle disse unntakene. Regjeringen burde ha satt inn effektive tiltak for å hindre importsmitte før den kraftige økningen av smitte i oktober. Da regjeringen åpnet for reiser mellom Norge og Europa 15. juli, fjernet regjeringen samtidig innreisekarantene for land og regioner som etter regjeringens definisjon hadde en tilfredsstillende smittesituasjon. En rekke land og regioner hadde langt høyere smittetall enn Norge på det tidspunktet, og tiltakene førte til økt importsmitte til Norge.

Jeg vil også påpeke den pinlige seansen da hele Norge satt og fulgte med på om flyet fra Spania rakk å lande på Gardermoen før midnatt den 25. juli. Dersom flyet hadde landet ett minutt etter midnatt, ville alle passasjerene måttet gå i karantene. Flyet landet 20 minutter før tidstabellen, så ingen av passasjerene måtte i karantene, men viruset forholder seg ikke til klokken.

Fremskrittspartiet mener det er på tide å innføre obligatorisk testing for alle som kommer til Norge, og med det vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Når det gjelder det løse forslaget som kommer fra Arbeiderpartiet i dag, har jeg litt utfordringer med å se hva som er den reelle forskjellen på det forslaget og det som allerede ligger fra komiteen, forslagene nr. 1 og 2. Fremskrittspartiet har i forslag nr. 2 fremmet et forslag om å gi fritak fra karanteneplikten dersom man har testet negativt for covid-19 på to tester, mens Arbeiderpartiet i sitt forslag foreslår at karanteneregelverket utarbeides av helsemyndighetene. Det er vel den reelle forskjellen. Vi kan godt støtte forslaget subsidiært, men jeg har vanskelig for å se hva den reelle forskjellen er, og om dette forslaget vil få støtte fra noen flere, så det ser i utgangspunktet ikke ut til å være noen hensikt.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Framstegspartiet føreslår obligatorisk testing for covid-19 ved innreise til Noreg, dei ber om ein plan for korleis vi kan sikra auka testkapasitet i heile landet, og dei føreslår å gi fritak frå karanteneplikta for dei som testar negativt for covid-19 på to testar.

Senterpartiet vil ikkje støtta forslag nr. 1, om obligatorisk testing på grensa, og heller ikkje forslag nr. 3, om fritak frå karanteneplikt. Vi står i staden bak fleirtalsforslaget i innstillinga, om å be regjeringa vurdera ein modell for auka testing ved grensa, som saman med innreisekarantene kan bidra til lågare smitte i Noreg, der ein òg tar med erfaringane ifrå Island.

Senterpartiet meiner at krav til innreisekarantene er det viktigaste tiltaket for å handtera importsmitte. Det er grunn til å stilla spørsmål ved om kontrollen med karantenekravet har vore god nok, og ikkje minst, etter å ha lese i dagens Aftenpost om det store karantenefrisleppet og måten det skjedde på, i strid med helsefaglege råd, synest det kritikkverdig. At utanlandske sjåførar med unnatak frå karanteneplikt i tillegg får køyra kabotasjekøyring i Noreg i inntil ei veke, synest eg òg er heilt uforståeleg.

Senterpartiet er ikkje prinsipielt imot obligatorisk testing om det var det som skulle til for å hindra auka smitte i Noreg, sjølvsagt ikkje. Men i denne saka har vi lytta til faglege råd. Skal eit slikt inngripande smittetiltak innførast, må det stå i stil med nytta. Obligatorisk testing har ingen medisinfagleg grunngjeving. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet meiner obligatorisk testing av personar frå raude land ikkje vil vera særleg viktig for smittesituasjonen i Noreg. Negativ test er berre eit augneblinksbilde, personen kan verta smittsam etter kort tid. Målet med slik massetesting ved grensa må jo vera mindre smitte i Noreg, og ikkje berre auka testing. Problemet i dag er det høge talet med falske negative testar som må handterast.

Erfaringane frå Island viser at 25 pst. av dei innreisande med negativ test testar positivt etter fem–seks dagar. Dette viser at negativ test ikkje er tilstrekkeleg. Dersom det vert utvikla nye, meir pålitelege hurtigtestar, kan dette bildet endra seg, men per no meiner vi at dette forslaget ikkje vil vera til stor nytte og faktisk vil kunna føra til meir smitte, ikkje mindre smitte, i Noreg.

Senterpartiet er òg negativ til det Framstegspartiet føreslår om at ein skal kunna testa seg bort ifrå karantenekravet. Eg er glad for at fleirtalet i innstillinga er for å sikra auka testing og auka testkapasitet for risikogrupper, og auka testing av både tilsette og bebuarar på sjukeheimar spesielt, i tråd med faglege råd. Gjennomsnittsalderen for dei som døyr av covid-19, er 82 år. Seks av ti døyr på helseinstitusjonar som f.eks. sjukeheim. Det er for desse vi isolerer oss og gjer tiltak, og dei må sjølvsagt stå i fremste rekke når det gjeld testing og førebygging av smitte. Senterpartiet vil ikkje støtta det nye forslaget frå Arbeidarpartiet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: I Aftenposten i dag har vi sett hvor galt det kan gå når regjeringen baserer sine smittevernråd på lobbyvirksomhet i stedet for på faglige råd fra FHI og Helsedirektoratet. Utenlandske arbeidere, ansatt i useriøse bedrifter, har fått vide unntak fra karantenebestemmelsene. Det har ført til importsmitte.

Vi har nok en gang fått understreket at smittevernreglene er høyst politiske, og vi er derfor glade for at Fremskrittspartiet har fremmet denne saken for Stortinget. Enda bedre hadde det vært om regjeringen hadde gjort det som en norm, og at de også la fram grunnlaget. Nå er vi avhengig av at Aftenposten finleser sms-er mellom rike folk og regjeringsmedlemmene.

Vi støtter likevel ikke alle forslagene. SV støtter ikke forslagene om obligatorisk testing av alle, også fra land uten smitte, eller om fritak fra karantene, som Fremskrittspartiet foreslår. SV vil gjerne teste flere, også dem som skal være i karantene, men SV vil prioritere ressursene for dem som er på sykehjem, og for folk som beveger seg rundt og kan smitte andre, framfor dem som skal være i karantene.

Vi fremmer i stedet forslag om mer og bedre testing og oppfølging av karantene. Karantene er viktigere enn testing for å stoppe smitten. SV er tydelig på at vi skal ha karantene. SV er imot Fremskrittspartiets forslag om frislipp fra karantene etter to negative tester.

Vi er i en pandemi. SV er imot et frislipp, siden vi vet at folk kan få negative testresultater, også hvis de er koronasmittet. Karatene er viktigere enn testing. Testing fjerner ikke smitte. Det er karantene som kan stoppe smitten.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Vi har vent oss til å leve i en stadig mer sammenbundet verden. Blant annet har Schengen-samarbeidet gjort det lett å reise over landegrensene. Men alt dette er jo blitt litt vanskeligere nå, etter at risikoen for å ta med seg koronasmitte til Norge ble stadig økende.

Ulike land i verden har valgt seg ulike strategier for å håndtere viruset i sitt land. I Norge har vi forsøkt å tilpasse kontrollmekanismene etter smittesituasjonen. Etter en sommer med lettere tiltak og kanskje også en følelse av en normal situasjon, kom den andre bølgen over oss utover høsten. Derfor ble det innført strengere regler knyttet til karantene og krav om testing. Men så har vi hatt flere eksempler på at det kan ta litt tid fra man er i kontakt med en som er smittet av korona, før man tester positivt selv, og nettopp derfor er ti dagers karantene så viktig.

Island er blant landene som har tilbudt test til alle som ankommer, og det viser seg at 25 pst. av dem som tester negativt ved ankomst, tester positivt fem-seks dager senere. Å teste seg ved ankomst og få et negativt svar vil derfor for mange være en falsk trygghet. Ti dagers innreisekarantene er mye viktigere for å forhindre at importsmitte sprer seg.

Vi har fortsatt en situasjon med høye smittetall i deler av landet. Gjennom høsten har vi sett at lokale utbrudd kan komme plutselig, og de kan bli store. En god testkapasitet er viktig, men det er også viktig at vi alle fortsetter å huske på at vi holder meteren, at vi må være hjemme ved symptomer, at og vi må teste oss.

Statsråd Bent Høie []: Noen partier i Stortinget ber regjeringen om å innføre obligatorisk testing ved innreise til Norge. Jeg anser obligatorisk testing først og fremst for å være et svært inngripende tiltak. Tiltak etter smittevernloven skal være klart medisinskfaglig begrunnet, være nødvendige av hensyn til smittevernet og framstå som tjenlige etter en helhetsvurdering. I tillegg skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den tiltakene gjelder.

Helsedirektoratet oppfatter ikke at obligatorisk testing har en klar medisinskfaglig begrunnelse eller er nødvendig av hensyn til smittevernet. Innreisekarantene er mindre inngripende og regnes som tilstrekkelig for å forhindre import av smitte. Obligatorisk testing kan føre til falsk trygghet. Det tar vanligvis flere dager før en smittet person har påvisbart virus. Dermed kan personer som tester negativt ved innreise, likevel utvikle sykdom.

Regjeringen har innført flere andre tiltak fra 9. november for å redusere importsmitten. Et ytterligere tiltak med obligatorisk testing kan medføre økt motstand mot de tiltakene som har god oppslutning, og slik virke mot sin hensikt. Jeg mener derfor at Stortinget ikke bør vedta dette nå. Så kan ny kunnskap eller nye testmetoder gjøre at vurderingene kan endre seg.

Siden starten av pandemien har testing vært et av kjernetiltakene i smittevernstrategien. Helsedirektoratet følger testkapasiteten i kommunene og ved laboratoriene. Disse melder nå, med få unntak, at de har kapasitet til å kunne teste i tråd med helsemyndighetenes målkrav. Et eget prosjekt er etablert for å følge opp og sikre tilstrekkelig testkapasitet i hele kjeden fra prøvetaking til besvarelse. Piloten med hurtigtester er evaluert, og testene, som nå er sendt ut i hele landet, bidrar til ytterligere testkapasitet, selv om tilgangen heller ikke her er ubegrenset. Jeg vil se på den samlede testkapasiteten og strategien, bl.a. på bakgrunn av evalueringen av hurtigtestene.

Alle med symptomer på covid-19 bør testes. For beboere i sykehjem bør det være særlig lav terskel for å mistenke covid-19. Ved utbruddssituasjoner i helseinstitusjoner bør også personer uten symptomer testes. Personell ved sykehjem skal alltid ha lav terskel for å teste seg. I kommuner eller bydeler med svært høy smittespredning anbefaler Folkehelseinstituttet, forutsatt tilstrekkelig testkapasitet, at sykehjemmene tilbyr regelmessig screening av personellet før oppstart og deretter hver uke, slik at smitte kan fanges opp. Tilsvarende anbefales test før oppstart og etter syv dager for personell som har vært i områder med svært høy smittespredning de siste ti dagene. Ved høyt smittetrykk i samfunnet kan det også være aktuelt å teste besøkende. Bruken av hurtigtester i sykehjem er et forhold som vil vurderes i forbindelse med gjennomgang av den samlede teststrategien.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Til Aftenposten i dag sier statsråden at importsmitten, som kom etter fritak fra ti ukers karantene for EØS-arbeidere, ikke spredte seg videre til lokalsamfunnet. Det er en ganske bombastisk påstand når vi ser på tallene til Folkehelseinstituttet. Mer enn 2 000 polakker, litauere og andre utenlandske arbeidere har kommet til Norge og deretter testet positivt. Mer enn hundre kommuner har fått smittetilfeller fra Polen. 38 pst. av de 40 største utbruddene startet med gjestearbeidere. Regjeringen åpnet opp for alle, og faktum er at de aller fleste vet vi svært lite om. For 77 pst. av dem som ble smittet i uke 46, aner ikke helsemyndighetene hvor de ble smittet. Mitt spørsmål er om helseministeren fortsatt står inne for sine uttalelser om hvor smitten kommer fra, når tallene viser oss en helt annen virkelighet, og sannheten er at vi vet for lite.

Statsråd Bent Høie []: Det må være flere misforståelser i representantens replikk. For det første er det ikke gitt noen unntak for karantenebestemmelser. Det som er gjort, er at det er gitt en mulighet for å jobbe i karantenetiden – men med fritidskarantene – for personer som har en arbeidsgiver som tar ansvar for et egnet karantenested, tester ved ankomst og etter fem dager. Ved negativ første test kan en jobbe mens en er i fritidskarantene.

Den store gruppen som representanten omtaler i sitt innlegg, er ikke omfattet av dette unntaket, mens for dem som er omfattet av unntaket, ser vi i liten grad smittespredning over i samfunnet. Det kommer også fram i Aftenpostens artikkel, der det nettopp står disse ordene, at det er gledelig å se at denne smitten i liten grad har kommet ut i lokalsamfunnet, og det kom også fram i en av de siste rapportene fra Folkehelseinstituttet. Så den linjen som representanten ønsker å ta fra det begrensede unntaket som en del industribedrifter har fått, og til den smittespredningen som har skjedd i det siste, er det fryktelig vanskelig å trekke.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg skal be statsråden beskrive hva det begrensede unntaket til enkelte industribedrifter er, for det er vel ikke slik at man kan gi unntak for enkelte industribedrifter – man gir det jo for alle. Det kommer også godt fram i Aftenposten-saken.

Så vil jeg si til dette med faglige råd: Helsedirektoratet var faktisk for obligatorisk testing av alle som satt i karantenehotell, selv om regjeringen ikke innførte det. Nå valgte statsråden ikke å lytte til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet da de på det sterkeste advarte mot det nevnte unntaket. Men når helsemyndighetene ikke har kommet til statsråden, har jo statsråden anledning til å be om råd. Burde man ikke i denne saken være mer i forkant, i tråd med sitatene fra assisterende helsedirektør Espen Nakstad i Dagsnytt i forrige uke, der han mente at det var viktig å kunne oppdage smitte ved grensen, og omtalte disse nye spyttprøvene som et viktig supplement?

Statsråd Bent Høie []: Til den første delen av spørsmålet: De som kan bruke dette unntaket, er de som har en arbeidsgiver som både stiller med egnet karantenested og tar ansvar for gjennomføring av det testregimet som jeg beskrev. Dette gjelder ikke alle arbeidsinnvandrere til Norge, som en kunne få inntrykk av i representantens første replikk.

Punkt 2: Hvis man leser de anbefalingene som regjeringen får fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, er det viktig at man ikke bare leser et selektert utvalg, men også leser alle. Det er helt riktig at i en av de første rapportene, da forslaget om karantenehotell ble lagt fram, var det anbefalt testing. Men i den siste rapporten, som ligger til grunn for regjeringens anbefaling, var det ikke anbefalt testing.

Jeg tror jeg har glemt det aller siste spørsmålet til representanten, så det vil jeg gjerne at representanten gjentar.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Regjeringen tillater at arbeidere kan jobbe allerede etter første test hvis den er negativ. Det gjøres også unntak fra test- og karanteneplikten for helsepersonell. Arbeids- og oppdragsgivere kan velge en test som et alternativ til innreisekarantene. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at to negative koronatester på dag syv har en større risiko enn tidagers karantene?

Statsråd Bent Høie []: Det var godt jeg fikk dette spørsmålet, for nå husker jeg også representanten Ingvild Kjerkols siste spørsmål. Disse to tingene henger sammen. Vi er i forkant både når det gjelder testregime, og når det gjelder eventuelle restriksjoner for å redusere importsmitte. En del av de nye tiltakene ble presentert på pressekonferansen i går, og som jeg sa i mitt innlegg, har vi en fullstendig gjennomgang også av testregimet, og ikke minst at vi nå kan ta høyde for at vi faktisk har godkjente hurtigtester.

Den typen spørsmål som representanten tar opp, vil bli vurdert i den sammenhengen. Der har vi ikke tatt noen endelig konklusjon, og derfor mener jeg det er klokt, som flertallet i Stortinget gjør i dag, å ikke gå for noen endelige konklusjoner, men be oss vurdere dette videre. Det kommer vi til å gjøre i tråd med vedtakets I. Det oppdraget er allerede gitt i tråd med det vedtaket som blir gjort i dag, som SV og Senterpartiet også står bak. De vurderingene vil bli foretatt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Nå oppfattet jeg at helseministeren svarte på Kjerkols spørsmål og ikke undertegnedes, så jeg leser det en gang til:

Regjeringen tillater at arbeidere kan jobbe allerede første dag etter en negativ test. Det gis også unntak fra karantenetiden for helsepersonell. Arbeids- og oppdragsgivere kan velge test som et alternativ til innreisekarantene. Mitt spørsmål til statsråden er – og jeg ber helseministeren svare på mitt spørsmål: Mener statsråden at to negative koronatester på dag syv har en større risiko enn tidagers karantene?

Statsråd Bent Høie []: Det var det jeg forsøkte å svare på, men det var kanskje ikke helt tydelig at det var det jeg svarte på. Den typen spørsmål er veldig faglige, og det gjøres det kontinuerlige vurderinger av, ut fra den kunnskap som vi får om de ulike testmetodene. Men når representanten sier at vi i dag har et unntak etter negativ test fra dag én, er det kun knyttet til de landene som er grønne. Sånne land er det ikke i Europa i dag, og det betyr at det unntaket eksisterer ikke lenger nettopp fordi det unntaket representerte, med den smittesituasjonen som vi har nå, en for stor risiko. Helsepersonell vil uansett bli testet og fulgt opp av arbeidsgiver.

Kjersti Toppe (Sp) []: Først har eg lyst til å seia at eg synest det er veldig bra at det no er ein ny praksis med tanke på å testa på sjukeheimar. Det har eg etterlyst. Det er jo eigentleg ein del av det eine romartalsvedtaket i dag – så det er veldig bra.

Eg kunne hatt replikkar på masse, men det er jo eit forslag om obligatorisk testing vi skal diskutera i dag. Statsråden viser i sitt svar til komiteen til Island, som har innført ei ordning der dei kan velja mellom å testa seg og få kortare karantene og å gå i ein lengre karantene.

I forslaget til vedtak i innstillinga viser vi òg til erfaringane frå Island, så eg lurer på om statsråden kunne gjera greie for korleis han tenkjer vi kan dra nytte av erfaringane frå Island.

Statsråd Bent Høie []: Erfaringene fra Island etter den første fasen var at den ordningen en hadde da, ikke var et system som var egnet for å hindre importsmitte på Island.

Så er det også slik at vi stadig får ny erfaring på dette området. Vi får nye testmetoder, og det betyr også at vi får ny testkapasitet. Så jeg mener at intensjonen i det som ligger i vedtakets I, er en veldig god intensjon. Vi har også allerede gitt et sånt oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet og vil, bl.a. basert på internasjonale erfaringer, kunne gjøre denne typen vurderinger.

Men jeg oppfatter at det som ligger her, er noe annet enn obligatorisk testing, for obligatorisk testing vil innebære at man må teste seg for i det hele tatt å komme inn i landet, sånn som jeg iallfall forstår Fremskrittspartiets representant. Representanten fra Arbeiderpartiet snakker om dette på en litt annen måte, for representanten fra Arbeiderpartiet snakker om testing ved de viktigste grensestasjonene, og da kan det ikke være et obligatorisk individuelt krav til testing. For det er noe helt annet enn det som ligger i vedtakets I, der en ser testregimet ved grensen i sammenheng med karantenereglene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil gjerne stilla eit spørsmål om kabotasjekøyring. For eg har vorte opplyst om at ein midt under pandemien framleis tillèt at utanlandske sjåførar som har fritak frå karantenekravet, får drive kabotasjekøyring i Noreg innanlands, akkurat som vanleg, altså inntil tre turar på ei veke. Dette har vi fått ein del tilbakemeldingar på frå folk, som lurer på kor trygt det er. Når vi elles har ganske strenge reglar, bl.a. besøksforbod på sjukeheimar, eller i alle fall besøksavgrensingar, reagerer ein jo på det.

Spørsmålet mitt er: Er dette noko som vert diskutert – om ein framleis skal tillata kabotasjekøyring i Noreg under ein pandemi?

Statsråd Bent Høie []: Nå må jeg innrømme at kabotasjekjøring ikke er min sterke side, men det jeg kan si noe om, er at det er laget noen unntaksregler for varetransport. Det er rett og slett fordi det er en kritisk samfunnsfunksjon, og regler på det området som hadde hindret at varer hadde kommet til Norge, kunne hatt store konsekvenser for liv og helse, men også redusert vår evne til å håndtere pandemien. For eksempel må vi få utstyr, medisiner osv. over grensen.

Hvilke vilkår som er når man gir den typen unntak for eventuelt å ta opp varer i Norge, må jeg nesten be om at representanten eventuelt stiller et skriftlig spørsmål om, for det tar jeg ikke på stående fot.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Nicholas Wilkinson (SV) []: I tillegg til å representere SV representerer jeg også det beste fylket, Akershus. Ullensaker kommune i Akershus har fått flere arbeidsoppgaver på grunn av at Oslo lufthavn ligger i kommunen. SV mener at kommuner som får flere tilreisende, som Ullensaker, bør få bedre hjelp fra regjeringen enn de har fått.

SV har skrevet en viktig merknad i saken, sammen med Senterpartiet, om at kommuner som Ullensaker bør få bedre hjelp. Jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som har og har hatt ordføreren i Ullensaker, ikke har støttet denne merknaden. Hvis de hadde støttet dette, ville merknaden fått flertall. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har altså ikke støttet det. De har sviktet folk i Ullensaker. Denne kommunen har fått flere titalls millioner kroner med flere kostnader. Denne kommunen og andre som får flere tilreisende, bør få bedre hjelp fra regjeringen.

Jeg er også litt glad, for SV har vært opptatt av at det skal være mulig å følge karantenebestemmelsene. Jeg er glad for at regjeringen nå har snudd og følger SV i at også de som leier, skal kunne ha karantene på egnet sted, ikke bare de som eier.

Tuva Moflag (A) []: Jeg må begynne med å bruke representanten Wilkinsons egne ord. Jeg tror han sa han er forundret. I avisen sier han at han er forbauset. I Romerikes Blad kan vi lese at representanten Wilkinson sier at han har fremmet et forslag om at Ullensaker kommune skal få mer penger. Det er feil. Den merknaden som representanten Wilkinson refererer til, er en del av en merknad hvor SV og Senterpartiet forklarer hvorfor de ikke vil være med på obligatorisk testing ved grensen. Så dette gjør meg forbauset og kanskje lite grann forbannet. Dette er feil.

Arbeiderpartiet har tatt til orde for at vi skal ha testing på grensen, og at dette skal skje i statlig regi. Det er det som vil hjelpe Ullensaker kommune.

Nå ser jeg at jeg har brukt ett minutt allerede, så jeg får se om jeg kommer i mål med det jeg egentlig skulle si.

I sommer fikk vi smaken på livet igjen slik det skal være. Vi fikk betalt for den store jobben vi gjorde i vår. Smitten var lav i landet vårt. Det var deilig. Men så begynte det å komme fly fra utlandet, mange fly. I Aftenposten kan vi lese at det fra juli landet nesten 80 fly med bekreftet smittede om bord på norsk flyplasser. Opplegg for testing på grensene var ikke på plass da. Jeg besøkte Gardermoen i Ullensaker kommune og etterlyste hjelp til Ullensaker kommune for å etablere en teststasjon, og at staten måtte ta regningen for det. Jeg stilte flere spørsmål om importsmitte til helseministeren i begynnelsen av august. Jeg skal verken referere spørsmålene eller svarene, men bare ta det helt siste som helseministeren sa i sitt svar:

«Vi følger smittesituasjonen i Europa nøye, og vi iverksetter flere tiltak for å hindre importsmitte til Norge.»

Dette har ikke regjeringen fulgt opp. Det gjør meg skuffet, særlig etter den saken vi kunne lese om i Aftenposten i går, om hvordan man har jobbet for å gi unntak for arbeidere som kom inn til Norge fra røde land.

I løpet av høsten har jeg hatt tre barn som har vært i karantene på grunn av nærkontakt med andre smittede. Det betyr at de har gått glipp av skole, lek med venner og trening. Sammen med mange andre foreldre gikk jeg glipp av følge førsteklassingene mine inn på første skoledag i år. Vi overlever det, men jeg syntes det var ganske trist.

Det er på tide med en obligatorisk testing på grensen, i kombinasjon med et godt karanteneregelverk som gjør at vi igjen får kontroll på smitten i landet vårt, og at vi igjen kan kjenne smaken av det gode livet.

Presidenten: Presidenten har forståelse for at følelsene lever sitt eget liv, men et litt mer parlamentarisk uttrykk enn «forbannet» går det an å finne.

Tellef Inge Mørland (A) []: Spørsmålet om obligatorisk testing er krevende. Men så lever vi jammen meg også i svært krevende tider.

Jeg må si jeg stusser litt på enkelte av de tingene som Høie var innom som helseminister i sitt innlegg.

Det ene han tok opp, var at obligatorisk testing oppleves som et svært inngripende tiltak. Men hva i alle dager har vi da levd under siden begynnelsen av mars? Vi har jo som befolkning levd under svært inngripende tiltak. Da å få en pinne opp i nesen er kanskje ikke det mest inngripende tiltaket i så måte.

Så var Høie innom at obligatorisk testing kan medføre motstand i befolkningen og frykt for synkende oppslutning om tiltakene. Vel, i slutten av oktober hadde Opinion gjennomført en undersøkelse der 93 pst. av befolkningen sa ja til spørsmålet om obligatorisk grensetesting. For min egen del har det føltes litt som om vi som befolkning har sittet i en lekk båt som vi har prøvd å øse fri for koronavirus, samtidig som regjeringen har tillatt at det blir laget nye hull i båten ved at ny smitte kommer over grensene både gjennom unntakene fra karantene som har vært for utenlandske arbeidstakere og gjennom en relativt slapp holdning til spørsmålet om grensetesting.

I sommer var bl.a. Arbeiderpartiet veldig tydelig på banen og sa at vi måtte få etablert teststasjoner ved de store flyplassene og grenseovergangene. Det tok sin tid, men det kom på plass. Nå ser vi det samme i spørsmålet om obligatorisk grensetesting: Helseministeren og regjeringspartiene nøler og drøyer. Jeg tenker at det er uheldig, for det gjør at vi må leve med andre, vel så inngripende, tiltak i resten av befolkningen fordi vi nå har hatt en forhøyet smittesituasjon igjen etter at man slapp opp på dette i sommer. For min del kan jeg ikke se at dette er det mest inngripende tiltaket på noen som helst måte. Tvert imot kan det bidra til å forebygge andre inngripende tiltak.

Så til representanten Bekkevold, som pekte på at det å teste seg ved ankomst vil kunne gi, slik jeg oppfattet det, om lag 25 pst. negative svar. Ja, det er viktig å ta på alvor. Men det tilsier jo også at man ut fra det regnestykket får 75 pst. positive svar.

Man kan legge merke til summen av forslagene Arbeiderpartiet står inne i, for vi ønsker denne testingen i kombinasjon med et karanteneregelverk, ikke som en erstatning.

Vi må også kunne si at det har vært krevende å følge opp om folk følger disse karantenereglene. Derfor er det viktig at vi lener oss mot mer enn bare ett tiltak, og derfor står Arbeiderpartiet inne for en obligatorisk grensetesting i den situasjonen vi nå står oppe i.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Moflag sa at det var vanskelig å støtte denne merknaden fordi den var en del av andre merknader. Det er helt feil. Det står på side 4:

«Disse medlemmer viser til at Ullensaker kommune har fått flere arbeidsoppgaver på grunn av at Oslo lufthavn ligger i kommunen. Disse medlemmer mener at kommuner som får flere tilreisende, bør få bedre hjelp fra regjeringen enn de har fått.»

Vi kunne ha fått flertall hvis Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hadde gått inn i denne merknaden. Senterpartiet og SV er i merknaden, og jeg er usikker på hvorfor dere ikke har støttet dette, for når det er flertall, må regjeringen følge opp hva Stortinget mener. Så jeg er skuffet.

Presidenten: Presidenten ber om at talen rettes til presidenten.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: I replikkordskiftet gjorde helseministeren et poeng ut av at helsepersonell er nødt til å dokumentere negativ koronatest, men det er feil. Helsepersonell kan få unntak fra karanteneplikten, også uten å ha en negativ koronatest. Det slo helseministeren fast den 30. november, og det er ikke veldig lenge siden. Det eneste de trenger, er å dokumentere at arbeidsgivere definerer dem som personell i kritisk samfunnsfunksjon.

Det er det jeg stiller meg undrende til, når vi har erfaringene fra i sommer friskt i minne. I sommer var det flere tilfeller hvor importert helsepersonell tok med seg smitte til norske sykehus, direkte inn til de sårbare gruppene vi har disse tiltakene for å beskytte. Leger og sykepleiere som fikk fritak fra karantene, som var syke da de kom til Norge, begynte å jobbe ved norske sykehus, og det førte til at avdelinger ved norske sykehus ble stengt. Jeg mener det ganske godt viser at vi er nødt til å ha en obligatorisk testing for alle ved grensene.

Jeg lurer på om helseministeren tar importsmitte på alvor. Obligatorisk testing for alle på grensen ville være en effektiv og god løsning for å stoppe importsmitte. Ettersom helseministeren selv erkjenner at test er et godt alternativ til innreisekarantene for arbeidsgivere og oppdragsgivere, synes jeg det er litt rart at han ikke mener at det også kan gjelde for folk flest.

To negative tester på dag 7 må være like treffsikkert som ti dagers karantene, men den økonomiske besparelsen her er enorm. Hvis arbeidstakere i Norge kan teste to ganger negativt på en koronatest i løpet av syv dager, er de friske, og det er unødvendig å la friske mennesker sitte unødvendig lenge i karantene. Derfor har vi i Fremskrittspartiet fremmet et forslag i dag, forslag nr. 2, som vi ser ut til å stå alene om, om at dersom man har testet negativt på to koronatester etter syv dager, slipper man resten av karanteneplikten.

Arbeiderpartiet har fremmet et løst forslag som jeg innledningsvis sa at vi kunne støtte subsidiært. Jeg ser ikke poenget med det. Det dekkes av forslag nr. 1 og 2, som ligger i komiteens innstilling fra før, og ettersom ingen nye partier har valgt å støtte det løse forslaget fra Arbeiderpartiet, står vi fast ved vår egen løsning, som handler om å innføre obligatorisk koronatesting for alle og sørge for at friske mennesker ikke trenger å sitte unødvendig i karantene.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Når befolkningen, i den grad det er noen som sitter og ser på dette hjemme, hører denne debatten, tror jeg ikke det er veldig mange som forstår hva som egentlig foregår her. Vi har i disse månedene – ni måneder er det vel etter hvert blitt – sett en regjering som har håndtert dette med pandemien på en fantastisk måte. Regjeringen har håndtert smittevernråd på en eksemplarisk måte. Man har håndtert informasjonsvirksomheten – som jeg registrerer at Senterpartiet vil kutte i når det gjelder bevilgninger til Helsedirektoratet – på en måte som ikke har vært gjort før i norsk politisk historie. Man har håndtert forholdet mellom faglighet og politisk myndighet på en måte som andre land kan misunne oss. Man har satt i gang tiltak som har hatt unison oppslutning i befolkningen. Det er altså en tillit til regjeringen som veldig sjelden oppstår.

Man har hatt en forsiktig åpning. Ja vel, noen deler av dette kunne kanskje ha vært gjort annerledes – noen av tiltakene kunne kanskje innledningsvis ha vært gjort annerledes hvis man hadde visst det man vet i dag. Man har gjennomgått en testing, og man har nå etter hvert iverksatt en testkapasitet som ser ut til å lykkes når det gjelder bestilling av hurtigtester, som er helt i tråd med det vi kan ønske oss. Vi ligger i forkant når det gjelder vaksine – også globalt, for å ha sagt det. Jeg vet ikke om det finnes noe uttrykk på norsk, men «the proof of the pudding is in the eating», sier engelskmennene.

Resultatet av dette har vært at Norge ligger helt i forkant, både når det gjelder håndtering og når det gjelder tall på hva denne pandemien har betydd. Så sitter man her og hører at noen vil ha en større grad av åpning, og noen vil ha en større grad av lukkethet. Men så manøvrerer regjeringen altså midt i dette på en fornuftig og balansert måte som har stor tillit i befolkningen.

Det er ett uttrykk som enkelte deler av opposisjonen bør merke seg, og det er ordet «forholdsmessighet». Det er ikke forholdsmessig å gjennomføre obligatorisk testing på grensen i det formatet som Fremskrittspartiet vil ha i dag, men det har vel kanskje også partiet forstått i løpet av denne debatten. Vi står godt i det forslaget som ligger på bordet i dag, og som ser ut til å få flertall.

Statsråd Bent Høie []: Det er noen spørsmål som er kommet opp, som jeg synes det er greit å svare ut.

Det første er fra en representant fra Arbeiderpartiet som har en veldig klar mening og stiller spørsmål ved hvorfor en i det hele tatt argumenterer for at obligatorisk testing kan være et for inngripende tiltak. Det er nok det å ikke mene at obligatorisk testing ikke er et inngripende tiltak, som på en måte er det uvanlige å mene. Hvis representanten ønsker en referanse for det, kan en spole tilbake igjen til partilederdebatten fra august, der representantens egen partileder, Jonas Gahr Støre, umiddelbart responderte på dette forslaget med at dette er et altfor inngripende forslag, at helsetester i Norge prinsipielt i all hovedsak bør være frivillige. Det er et veldig viktig prinsipp, og det å fravike det prinsippet er ikke noe enkelt spørsmål, slik en kunne få inntrykk av i representantens innlegg. Jeg mener at hans partileder hadde en veldig god ryggmargsrefleks mot dette forslaget.

Det betyr ikke at vi ikke i noen situasjoner kan gjøre det, men jeg vil allikevel understreke at en bør reflektere over hva det er en legger i ordet «obligatorisk», for når en hører innlegg fra Arbeiderpartiet, snakker en om obligatorisk testing ved noen grensestasjoner. Men det kan jo ikke være obligatorisk testing, for da kan en selv velge hvilken grensestasjon en skal passere. Da er det ikke obligatorisk testing.

Når det er obligatorisk, må det ha en konsekvens. Hvis det f.eks. betyr at en skal nekte norske statsborgere og folk med lovlig opphold i Norge innreise til landet hvis de ikke lar seg teste, tror jeg de fleste vil forstå at da er dette et ekstremt inngripende tiltak. Men hva er det da som skal være reaksjonen hvis en ikke lar seg teste, hvis en beskriver dette som obligatorisk? Dette er veldig grunnleggende og viktige spørsmål, og jeg synes det er litt overraskende når en går så høyt på banen og over så lang tid har argumentert for dette forslaget, at en ikke finner noen refleksjon rundt disse spørsmålene, verken fra Fremskrittspartiet eller fra Arbeiderpartiet.

Når det gjelder helsepersonell, er det riktig at de kan få unntak for negativ test ved ankomst, men det er jo fordi de er omfattet av det regimet som arbeidsgiver har for å teste før en begynner å jobbe, og jobbe med munnbind fram til neste negative test. Dette er ikke generelt for helsepersonell, dette vil være i situasjoner der alternativet er at f.eks. fødeavdelinger stenges eller akuttmottak mangler personell, sånn at det at de ikke kommer inn i landet, kan få negative konsekvenser for vår evne til å gi befolkningen god helsehjelp. De er under et sterkt overvåkingsregime, og de eksemplene som representanten trakk fram for helsepersonell, var eksempler fra før det regimet for helsepersonell som vi har nå.

Når det gjelder disse spørsmålene, er det forskjell på dem som kommer til landet, og som er under kontroll av en arbeidsgiver, og dem som reiser inn og ut av landet på egen hånd.

Kjersti Toppe (Sp) []: I denne debatten er eg både einig og ueinig med representanten Carl-Erik Grimstad når han hyllar regjeringas handtering av pandemien og er imot obligatorisk testing. Regjeringa har gjort mykje bra i handteringa av pandemien, men eg er kritisk til at det er gjort for lite for å avgrensa importsmitten, og særleg er det gjort for lite for å oppretthalda karantenekravet. Det som kom fram i Aftenposten i dag om måten dette skjedde på, synest eg var ganske oppsiktsvekkjande.

Senterpartiet er i denne saka einig med regjeringspartia i at obligatorisk testing ikkje er eit klokt forslag i den situasjonen landet står oppe i no. Eg synest det er rart at vi kan ha ein politisk debatt om noko som faktisk er ganske fagleg, for når Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet seier at dei vurderer at obligatorisk testing av personar frå raude land ikkje vil ha særleg betydning for smittesituasjonen i Noreg, er det litt kunstig å gå veldig hardt ut politisk under ei førestilling om at det er dette som skal avgrensa importsmitten.

Eg er òg kritisk til at dei partia som føreslår dette, ikkje er tydelege på karantenekravet. For meg og for Senterpartiet er karantenekravet det viktige. Vi vil gjerne ha auka testing, men det må kombinerast med karantenekrav, for elles vil det i alle fall ikkje ha nokon verdi. Eg er glad for at det er eit fleirtal for dette forslaget i salen i dag, og at statsråden har lovt at han allereie har begynt ei oppfølging av det som vil kunna få fleirtal.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det er jo ingen tvil om at obligatorisk testing ikke er et enkelt spørsmål. Men nettopp fordi det ikke er et enkelt spørsmål å si ja til, bør det for flertallet i denne salen heller ikke være et enkelt spørsmål å si nei til. Statsråden viser til situasjonen i august. Vi er nå i desember, og det har skjedd ganske mye i smittevernsituasjonen siden august. Jeg kan forsikre helseministeren om at behandlingen av denne saken er godt forankret i vårt parti i så måte.

Det var veldig interessant å høre på representanten fra Venstre. Han leverte en fantastisk søknad til en eventuell post som propagandaminister. Det var ord som «fornuftig», «balansert», «fantastisk», «eksemplarisk», «unison oppslutning i befolkningen» og «helt i tråd med det vi kan ønske oss». Så sa han avslutningsvis at «the proof of the pudding is in the eating». Da vil jeg bare legge til: Husk å ikke bestille en øl til hvis du skal bestille den puddingen her i Oslo, for det er altså sånn at vi fortsatt står i en ganske krevende situasjon.

Mye er gjort riktig, mye er gjort bra i dette landet vårt, men det må altså, forhåpentligvis også for Venstre, være mulig å reflektere over hvor vi kan bli enda bedre til å stoppe smitten i landet vårt. Jeg er overbevist om at spørsmålet rundt grensesmitte er et av de områdene der det faktisk er noe å hente som ikke medfører ytterligere inngripende tiltak for befolkningen her i Norge og her i Oslo, men som kan få ned smitten. Det håper jeg flertallet vil reflektere over mens vi nå nærmer oss muligheten for å ete denne julepuddingen, vel å merke uten alkohol ved Oslos restauranter fordi situasjonen faktisk er såpass alvorlig også i landet vårt.

Sveinung Stensland (H) []: Det er gjerne ordførerens oppgave å oppsummere debatten, og jeg vil oppsummere den så enkelt som at vi skal være glad det er regjeringen som har ansvar for å gjennomføre smitteverntiltakene. Jeg tror vi i helsekomiteen i dag har demonstrert at helsekomiteen ikke skal dra disse debattene for langt ut, og det siste innlegget viser at det her handler veldig mye om semantikk og mye annet.

Ja, representanten Grimstad bruker mange store ord, men jeg er langt på vei enig med ham. Det er jo ikke propaganda å peke på at veldig mye har gått veldig fint. Det er en del vanskelige avveininger som skal tas, men når Arbeiderpartiet ikke engang klarer å fortelle oss hva de mener med obligatorisk, som i hvert fall er noe helt annet enn det Fremskrittspartiet mener med obligatorisk, blir dette nesten en parodi.

Vi må også huske at de som kom inn for å jobbe, gjorde det for å holde hjulene i gang. Det var jo for å holde sykehusene i gang. I likhet med en partileder reiser jeg rundt og drikker kaffe og snakker med folk og ser på dette landet jeg er så glad i. Det jeg ser, er at det bygges oljeplattformer og vindkraftinstallasjoner, det slaktes sauer så vi får pinnekjøtt, og veldig mange av disse arbeidsplassene hadde ikke gått rundt uten at vi hadde hentet inn arbeidskraft.

Wilkinson snakker om rike folk. Det er faktisk nøkkelen til at vi har et arbeidsliv, at bedriftene går rundt, og det er de hensynene regjeringen er pukka nødt – unnskyld, president, det er sikkert ikke et rett uttrykk – til å ta, og også hensyn til samfunnet for øvrig. Hvis en utelukkende ser på smittevern, burde vi stengt ned alt, men hvordan hadde det Norge vi alle er så glad i, vært da? Vi hadde ikke engang hatt noen til å koke kaffen for oss.

Presidenten: Det er visstnok ikke registrert som uparlamentarisk, men det er mulig det blir det nå. Det går an å finne andre ord enn «pukka nødt», vil jeg tro.

Representanten Åshild Bruun-Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg har lyst til å vise til redegjørelsen fra statsministeren om denne situasjonen i Stortinget tidligere i høst, da representanten Marit Arnstad fra Senterpartiet uttalte: «Senterpartiet er enig med dem som har sagt at importsmitten må reduseres, og at en obligatorisk testing ved landegrensene nå er nødvendig.» Det er ikke veldig lenge siden, så jeg lurer litt på hva som har gjort at Senterpartiet har endret standpunkt.

Folk flest støtter Fremskrittspartiets forslag om obligatorisk testing, og det handler om å redusere importsmitten. Jeg har lyst til å presisere at med den testen følger det selvsagt med en karanteneplikt, men ved å ha testet negativt to ganger på en koronatest ved sjuende dag er man altså like sikker som ved å gjennomføre en ti dagers karantene. Men man sørger for at friske folk ikke blir satt i en unødvendig karantene, samtidig som vi hindrer importsmitte, og det har vært det viktigste for Fremskrittspartiet.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg skal prøve å holde meg innenfor den parlamentariske ordbruken, men når representanten Mørland står her og framstiller meg som en slags Komiske Ali på vegne av regjeringen, har jeg bare lyst til å si: Tilliten til regjeringen har vært – nok en ordbruk som representanten gjerne må gjenta fra denne talerstolen – øredøvende. Det er nemlig 80 pst., eller kanskje mer enn 80 pst., som har hatt tillit til regjeringens tiltak i forbindelse med denne pandemikrisen. Det er formidabelt.

Det har vært snakk om kabotasje. Jeg er heller ikke noen ekspert på kabotasje, men tidlig i denne krisen fikk jeg en telefon fra en varaordfører i Nord-Norge som uttrykte bekymring for det store antallet trailere som gikk over grensen fra Finland og fra Sverige for å frakte fisk ut av Norge. Han mente at disse sjåførene brakte med seg smitte. Nå viser det seg altså, for å gjøre en lang historie kort, at dette ikke har hatt særlig betydning for smittesituasjonen i Norge i det hele tatt. Det belyser bare det ordet jeg trakk fram forrige gang, nemlig forholdsmessighet. Det var ikke forholdsmessig å stanse den transporten, for det ville i dobbelt forstand ha stanset hjulene i Norge. Det er et eksempel på hvordan denne regjeringen har håndtert dette. Jeg var i tvil den gang, men jeg mener at regjeringen håndterte dette på en fantastisk fin måte.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Til Framstegspartiet og spørsmålet om at representanten Marit Arnstad uttalte seg positivt om obligatorisk testing ved utgreiinga: Det er heilt sant. Eg var sjølv positivt til det, faktisk – for å vera heilt ærleg, som vi skal vera i Stortinget.

Det er slik at vi set oss inn i sakene, vi jobbar med sakene. Og etter å ha sett kva statsråden uttalte i denne saka, det som står om at 25 pst. av testane er falske negative, Folkehelseinstituttet anbefaler det ikkje, Helsedirektoratet anbefaler det ikkje, og det vil ikkje vere noko særlig nytte av det – da tenkjer vi at det er betre å få eit fleirtalsforslag for auka testing. Og vi har aldri gått inn på at dette skulle kunne svekkje karantenekravet, som ligg som premiss i Framstegspartiets forslag.

Så det er grunnen til det, og eg er veldig fornøgd med det fleirtalsforslaget som er i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel