Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:24:13 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Først en takk til komiteen for godt arbeid
på relativt kort tid. Jeg er glad for at det er enighet om muligheten
for unntak, men at vi også står sammen om presiseringene rundt at
det bør begrenses dersom det ikke er behov.
Norge står fortsatt
midt i en pandemi som preger hverdagen for alle. Dette er den alvorligste
krisen for Norge siden andre verdenskrig, og vi har fortsatt de strenge
tiltakene som ble innført tidlig i november. Det finnes ingen garanti
for at det ikke vil være behov for lignende tiltak også gjennom
den vinteren og våren som ligger foran oss. Det er dette bakteppet
som gjør at forslaget om forlengelse av unntaksbestemmelsene i helseberedskapsloven
videreføres til 1. juni 2021.
Det er viktig
at det legges til rette for å sikre tilgangen på medisinsk utstyr
og personlig verneutstyr. For å sikre dem som trenger det mest ved
behandling for covid-19, vil det, dersom smitten blusser veldig
opp og situasjonen blir alvorlig, være behov for at helsetjenesten gjør
sine prioriteringer på en best mulig måte. For at det skal være
mulig, kan det være behov for tilpasninger eller unntak fra noen
av bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven.
Jeg vil understreke
at selv om vi nå viderefører disse unntakene, er det viktig, så
langt det lar seg gjøre, at det er den normale lovgivningen som
følges. Jeg er glad for at en enstemmig komité forutsetter at det
holdes oversikt over pasienter med utsatt behandling som fortsatt venter,
og at disse kan prioriteres ut fra alvorlighetsgrad så fort kapasiteten
er tilbake på normalt nivå.
Vi går snart inn
i en annerledes jul med smitteverntiltak og begrensinger på selskaper
og slike ting, men heldigvis er vaksinelyset i enden av tunnelen
stadig lysere. Med det i sikte håper jeg – og sikkert alle – at
2021 blir et år da vi vender tilbake til normalsituasjonen, og at dette
også gjelder pasientrettigheter og situasjonen i helsevesenet.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:26:48 ] : Regjeringen foreslår
– og har Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet på
lag – å fjerne retten til brukerstyrt personlig assistanse, BPA,
midlertidig til 1. juni 2021.
SV er imot å fjerne
denne viktige rettigheten. Jeg fremmer derfor forslag nr. 2, som
sier at regjeringen umiddelbart må komme tilbake til Stortinget
for å sikre retten til BPA og verne paragrafen om særlig tyngende omsorgsarbeid.
Økt smittetrykk
kan medføre overbelastning av helsetjenesten, spesielt ved sykehusene.
Mer smitte og flere alvorlig syke kan kreve endringer av prioriteringene
i helsetjenesten, både andre plikter og færre rettigheter for oss.
SV er enig i at vi må ha denne loven for å trygge landet vårt, men
er uenig i at retten til BPA skal fjernes.
BPA er en likestillingsordning
for dem som trenger hjelp for å leve et godt og aktivt liv. Mange
av brukerne trenger hjelp til å spise, hjelp til å kle på seg og
hjelp til å kunne møte venner ute. Min venn Siri trenger BPA hele tiden.
Hvis staten bestemmer at Siri ikke kan ha sine BPA-folk på grunn
av mer smitte, kan ikke Siri leve hjemme. Da må hun sendes til sykehjem,
og sykepleiere og helsefagarbeidere vil måtte bruke mer tid på Siri
enn på dem som trenger helsehjelp på grunn av korona.
BPA er viktig
for dem som trenger det, men også viktig for helsevesenet, siden
BPA avlaster helsesektoren. Helseansatte bør kjempe imot pandemien,
ikke ta over BPA-ordningen.
SV stemmer for
å begrense rettigheter under pandemien, men stemmer imot å fjerne
retten til BPA og foreslår å verne paragrafen om særlig tyngende
omsorgsarbeid.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har teke opp det forslaget han viste til.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [12:29:58 ] : Fremskrittspartiet
har forståelse for at regjeringen trenger mandat til å kunne gjøre
ulike tilpasninger i pasientrettighetene under koronapandemien,
som vi fortsatt står i. Dette skal altså kun brukes ved unntak,
og vi kjenner alle til at smittesituasjonen kan endre seg raskt.
Men Fremskrittspartiet
støtter ikke regjeringens ønske om å få mandat til å avvikle fritt
behandlingsvalg. Forrige gang regjeringen avviklet fritt behandlingsvalg, førte
det til unødvendig lange ventetider og utsatte operasjoner. Det
var frustrerende å se hvordan regjeringen nektet å ta imot en hjelpende
hånd fra private aktører som ønsket å avhjelpe det offentlige helsevesenet,
og pasienter som opplevde at sine konsultasjoner og operasjoner
ble utsatt. LHL-sykehuset måtte f.eks. nedskalere sin drift fordi
de ikke fikk pasienter. Fremskrittspartiet satte store spørsmålstegn
ved dette da, og vi gjør det fortsatt. De private sykehusene er
en del av løsningen også under koronapandemien.
Fremskrittspartiet
mener fritt behandlingsvalg er avgjørende for å kunne ta unna de
helsekøene som har bygd seg opp under denne pandemien, og vi har
fått gjennomslag i statsbudsjettet for 2021 for å kjøpe enda mer
kapasitet fra private aktører. Den linjen ønsker vi å stå fast ved.
Det er viktig for pasientene for å sørge for at de får den behandlingen
de har behov for, og som de fortjener. Det er viktig å sørge for
at helsekøene går ned. Derfor fremmer vi forslag om at regjeringen
ikke skal få lov til å avvikle fritt behandlingsvalg etter sin egen
innfallsmetode. Den dagen det eventuelt blir tvingende nødvendig,
får regjeringen heller komme tilbake til Stortinget med det.
Jeg vil med det
ta opp det forslaget Fremskrittspartiet står bak.
Presidenten: Då
har representanten Åshild Bruun-Gundersen teke opp det forslaget
Framstegspartiet har fremja.
Statsråd Bent Høie [12:31:54 ] : Vi er nå inne i den andre
bølgen av pandemien. Selv om vi nå så vidt kan ane lys i tunnelen,
er jeg redd for at vi også det neste halvåret må leve med smitte
i samfunnet og dermed også med risikoen for en oppblomstring av
smitten. Derfor mener jeg det er behov for å forlenge de midlertidige
hjemlene i helseberedskapsloven fram til 1. juni 2021, og jeg vil
begrunne hvorfor.
En viktig grunn
er behovet for å ivareta tilgangen til medisinsk utstyr, personlig
verneutstyr og medisinske næringsmidler. Norge er avhengig av import
for å dekke behovet for slike produkter. Tilgangen til medisinsk
utstyr og personlig verneutstyr har vist seg å være svært krevende
som følge av covid-19. En rekke land har nå svært høye smittetall,
og vi har erfart uforutsigbarhet i smittetallene også i Norge. Vi
går inn i en periode med økt mobilitet og mer sosial kontakt. Dermed
øker faren for smitteoppblomstring over hele verden. Økt smitte og
usikkerhet påvirker etterspørselen etter medisinsk utstyr og personlig
verneutstyr. Det er en fare for begrenset tilgang til slike produkter,
og det kan bli nødvendig med restriksjoner knyttet til rasjonering
og eksport. Det vil også være behov for å unnta slikt utstyr fra
gjeldende krav til markedsføring og bruk.
Videre er det
behov for å forlenge hjemmelen til å kunne fravike pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2
og tilhørende pliktbestemmelser. Pasient- og brukerrettighetsloven
gir pasienter og brukere en rekke rettigheter. Det er bra, men i
en krisesituasjon begrenses helsetjenestens muligheter til å gjøre
hensiktsmessige prioriteringer. Jeg vil presisere at det er et vilkår
at unntakene er nødvendige for å bidra til likeverdig tilgang til nødvendige
helse- og omsorgstjenester og til forsvarlig og effektiv utnyttelse
av tilgjengelige ressurser. Dette betyr at det må foretas en vurdering
av om unntakene er nødvendige, og videre om de er forholdsmessige
ut fra en situasjon i helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke adgang
til å gjøre unntak fra den grunnleggende retten til nødvendig helsehjelp
innen forsvarlig tid.
Vi er i en situasjon
der det er høy smitte, og det er fare for oppblomstring av smitten
også i tiden framover. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall
har sluttet seg til lovforslaget som regjeringen har fremmet.
Så vil jeg avslutningsvis
bare understreke at det er ingen planer om å fjerne retten til brukerstyrt
personlig assistanse. Tvert imot – det er en ordning som fungerer veldig
godt, spesielt under en pandemi, der det er et begrenset antall
mennesker en får assistanse fra. Jeg vil på det sterkeste understreke
at ingen som lytter til denne debatten, etter SVs innlegg nå må
bli bekymret for at dette er en rettighet som forsvinner som følge
at det Stortinget vedtar i dag. Jeg tror kanskje en bør tenke at en
i denne debatten ikke bidrar til å skape unødvendig frykt i en krevende
situasjon for mange mennesker.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:34:53 ] : Jeg har fått mange meldinger
og e-poster fra dem som bruker BPA. Statsråden sa veldig tydelig
at de ikke ville fjerne bruken av BPA. Hvis det er helt riktig,
hvorfor ville regjeringen fjerne paragrafen om BPA midlertidig?
Statsråd Bent Høie [12:35:22 ] : Det vil vi ikke. Det denne
loven gir, er en mulighet til å ta vekk noen pasientrettigheter
i en veldig krevende situasjon. Men vi har ikke gått igjennom hver
enkelt av de rettighetene, rett og slett fordi det ville kreve en
forholdsmessighetsvurdering i den situasjonen vi er i nå. Men jeg
har behov for å si at hvis noen er bekymret for at vi skal ta fra folk
retten til brukerstyrt personlig assistanse generelt, er det ikke
noe jeg ser for meg vil være et veldig egnet tiltak under en pandemi,
der nettopp det å begrense antallet en får assistanse fra, vil være
det motsatte, nemlig et godt egnet tiltak for å redusere risikoen
for smitte.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:36:07 ] : Så bra. Nå er jeg litt
mer glad, etter at statsråden sa det. Men da er det veldig rart
at regjeringen ikke har foreslått å verne denne paragrafen, for
nesten alle som jobber med BPA, er ikke helsepersonell.
Hvorfor trenger
vi å fjerne denne rettigheten? Det bør ikke gå ut over å bruke disse
personene, for de bør ikke jobbe på sykehjem eller sykehus og hjelpe
folk som er smittet av korona. De bør være sammen med de personene
som trenger hjelp. Da kan de også avlaste helsevesenet.
Så hvorfor har
regjeringen ikke vernet denne paragrafen?
Statsråd Bent Høie [12:36:57 ] : Det er ikke noe forslag om
å fjerne denne paragrafen. Det som denne saken handler om, er å
gi regjeringen mulighet til å ta vekk noen pasientrettigheter i
en konkret situasjon, f.eks. hvis det er en kraftig smitteoppblomstring,
og der helsetjenesten vil ha kapasitetsproblemer med å håndtere
enten en vurdering av rettigheter eller en gjennomføring av rettigheter.
Vi har som sagt ikke gått igjennom hver enkelt paragraf og gjort
den vurderingen nå. Da ville vi ha måttet ta utgangspunkt i hva
som er situasjonen, og det har vi ikke gjort. Men det betyr ikke
at mennesker som har BPA, etter SVs innlegg skal være bekymret for
å miste denne rettigheten. Det mener jeg det er veldig viktig å
gi uttrykk for hvis det er noen som er bekymret for dette, og hvis
noen er blitt enda mer bekymret etter SVs innlegg.
Nicholas Wilkinson (SV) [12:37:47 ] : Det var fint at statsråden
snakket om hele loven, men jeg vil ha svar på spørsmålet om denne
paragrafen. Jeg husker ikke riktig ordet statsråden brukte, men
jeg håper de har lest hele paragrafen. Statsråden skal følge paragrafen.
Når Helse- og omsorgsdepartementet og regjeringen foreslår å fjerne
noen rettigheter, håper jeg at de har lest den nøye.
Jeg vil ha et
konkret svar på hvorfor denne paragrafen skal bli midlertidig fjernet.
Statsråd Bent Høie [12:38:28 ] : Den skal ikke bli midlertidig
fjernet. Denne saken handler om å gi regjeringen hjemmel til å kunne
fravike pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2. Den paragrafen
som representanten er opptatt av, er under det kapittelet, men det
betyr ikke at alle paragrafene under det kapittelet vil bli suspendert
under en pandemi. Det vil da bli gjort en konkret vurdering av hver
enkelt rettighet, og hver enkelt rettighet som eventuelt skal settes
på vent, må ha en helt konkret begrunnelse. Personlig brukerstyrt assistanse
er, som jeg sier, nettopp en ordning som sannsynligvis bidrar til
å redusere risikoen for smittespredning, så det er veldig lite sannsynlig
at det vil være forholdsmessig å fjerne den rettigheten, og da vil
den heller ikke bli fjernet.
Presidenten: Presidenten
vurderer det slik at spørsmålet då er tilstrekkeleg opplyst, så
me avsluttar replikkordskiftet.
Fleire har heller
ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel