Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Kari Eskeland (H) [15:45:27 ] (ordførar for saka): Me
handsamar i dag innstillinga frå komiteen om endringar i vassressurslova
og energilova – administrative reaksjonar og sanksjonar.
Først har eg lyst
til å takka komiteen for eit svært godt og smidig samarbeid i saka,
spesielt inn mot slutthandsaminga, der det vart oppdaga forhold
som burde vore varetekne gjennom arbeidet, og som me fekk innlemma
på ein god og smidig måte i komiteen sitt arbeid.
Så til proposisjonen,
som inneheld framlegg til endringar i fem lover på energi- og vassdragsområdet. Det
vert føreslått nye og endra avgjerder om administrative reaksjonar
og sanksjonar i vassressurslova, vassdragsreguleringslova, energilova,
lov om elsertifikat og havenergilova i tråd med føringar i Prop. 62 L
for 2015–2016 og endringane i forvaltningslova i 2016.
Det vert føreslått
heimel til å gje forskrift om ei øvre ramme for individuell utmåling
av gebyr og om faste satsar i enklare saker. For ilegging av gebyr
for føretak vert det føreslått eit tilnærma objektivt ansvar i tråd med
forvaltningslova. Det vert òg føreslått ein ny heimel for administrativ
inndraging av ulovleg utbytte ved brot på vassressurslova, vassdragsreguleringslova,
energilova og havenergilova. Det vert vidare føreslått nye avgjerder om
fem års forelding av tilgangen til å ileggja gebyr og inndraging
av ulovleg utbytte og klargjering i reglane om tilbaketrekking av
konsesjon. Det vert òg føreslått auka og harmoniserte strafferammer
i lovene og heimel for straff ved brot på havenergilova. Saka har
vore på høyring, og komiteen har fått skriftlege høyringsinnspel.
Utnyttinga av
vassressursane ved produksjon av fornybar energi er ein viktig samfunnsverdi.
Det gjev fornybar kraft, og vasskrafta vert ein stadig viktigare
ressurs i balansering av kraftsystemet, der ny produksjon ofte ikkje
er regulerbar, som sol og vind.
Kraftverkseigarane
vil til kvar tid søkja å drifta kraftverka med omsyn til dei krava
som gjeld, men store, naturlege og uføreseielege variasjonar i driftsvilkåra
kan gjera at dette vert krevjande, og det vil i mange tilfelle føre
til eit etter forholda for stort tap av kraftproduksjon om ein på
alle nivå må imøtekoma moglege ekstreme hendingar i framtida, som
t.d. flaum og tørke. Me har difor presisert i merknadene at eit
objektivt ansvar skal gjerast gjeldande ved særleg grove og aktlause
brot på regelverket.
Det er eit breitt
fleirtal som no legg fram innstillinga, og eg ser fram til gode
innlegg i salen i dag.
Ole André Myhrvold (Sp) [15:48:31 ] : Senterpartiet ser behovet
for samordning av bestemmelsene om reaksjoner og sanksjoner på dette
området, i tråd med endringene i forvaltningsloven, og mener forslaget
til endring stort sett er uproblematisk.
Men det er likevel
ingen enkel sak. Senterpartiet merker seg og deler det prinsipielle
synet som er fremmet av flere av høringsinstansene i denne saken.
Særlig er man kritisk til å øke adgangen til å ilegge reaksjoner og
sanksjoner når man samtidig senker terskelen for når disse kan ilegges.
Senterpartiet
er også skeptisk til den administrative adgangen til inndragning
som er foreslått, som tilsynelatende allerede er tilfredsstillende
hjemlet i annen relevant lovgivning. Senterpartiet støtter for øvrig
også høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som påpeker at energiproduksjon,
energitransport og annen virksomhet innen energi- og vassdragssektoren
er virksomheter som i betydelig grad er utsatt for påvirkning fra
ekstremvær og naturhendelser. Det en i praksis foreslår, er å sette
terskelen for ansvarsfrihet urimelig høyt. Avbrudd som følge av
naturhendelser, utover det anleggene med rimelighet kan forventes
å være dimensjonert for, bør ikke medføre overtredelsesgebyr. Senterpartiet
deler det synet.
Senterpartiet
er videre kritisk til at sanksjonsmidlene foreslås skjerpet eller
utvidet, samtidig som det foreslås å lette på kravet til utvist
skyld for å kunne sanksjonere regelstridig adferd. Dette gjelder
særlig for overtredelser foretatt av foretak, hvor det foreslås
at overtredelsesgebyret skal kunne ilegges på objektivt grunnlag
uten at det stilles krav til uaktsom eller forsettlig opptreden. De
foreslåtte lovendringene legger med andre ord og samlet sett opp
til en utvikling i retning av strengere sanksjoner, men også lavere
terskel for å ilegge disse.
Det er en utvikling
vi i Senterpartiet er kritisk til, og vi har derfor konkludert med
at vi ikke støtter de konkrete lovendringene som foreslås i proposisjonen,
selv om vi anerkjenner behovet for en samordning.
Statsråd Tina Bru [15:50:40 ] : Lovverket på energi- og vassdragsområdet
skal ivareta tungtveiende interesser av både allmenn og privat art.
Konsesjoner og andre vedtak skal ivareta og sikre balansen mellom
hensyn til miljø, arealbruk og klima, forsyningssikkerhet, samfunnsøkonomi
m.m. Allmennpreventive hensyn tilsier at brudd på regelverket må
kunne møtes med effektive sanksjoner mot den ansvarlige. Et velfungerende
sanksjonssystem vil også motvirke konkurransevridninger som kan
oppstå når aktører kan spare kostnader ved å bryte regelverket.
Ved endringen i forvaltningsloven i 2016 ble det gitt en del føringer
og anbefalinger om hvordan regelverket om administrative reaksjoner
i særlovgivningen bør utformes. I tråd med disse lovendringene og
forarbeidene har departementet gjennomgått bestemmelsene om reaksjoner
og sanksjoner i fem av lovene på energi- og vassdragsområdet.
Regjeringen foreslår
endringer i bestemmelsen om overtredelsesgebyr ved brudd på energi-
og vassdragslovgivningen. I tråd med forvaltningsloven skal individuelle
utmålinger av gebyr gjøres innenfor en øvre ramme som blir fastsatt
i lov eller forskrift. I tillegg gir lovforslaget hjemmel til å
sette faste satser på overtredelsesgebyr i forskrift der gebyret
ikke fastsettes individuelt. Dette bidrar til økt klarhet og forutsigbarhet
for denne reaksjonsformen. I tråd med forvaltningsloven foreslås det
et tilnærmet objektivt ansvar for foretak for ileggelse av overtredelsesgebyr.
Dette gjør reaksjonsformen mer effektiv.
Det er også foreslått
ny hjemmel for administrativ inndragning av ulovlig utbytte fra
en overtredelse. Dette supplerer reglene om overtredelsesgebyr og
benyttes også i lovverk på sammenlignbare områder. Slike hjemler
er foreslått for vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven
og havenergiloven. Det foreslås noen mindre endringer i bestemmelse
om tvangsmulkt og i bestemmelser om straff ved brudd på vannressursloven,
vassdragsreguleringsloven, energiloven og lov om elsertifikater.
Regjeringen foreslår en økning og harmonisering av strafferammene
ut fra en sammenligning av straffenivået på tilsvarende rettsområder.
Det foreslås en ny bestemmelse om straff ved brudd på havenergiloven.
I alle lovene
er det foreslått en tydeligere angivelse av hvilke pliktbestemmelser
som kan medføre overtredelsesgebyr, straff og inndragning. Dette
gir større grad av konkretisering av hvilke lovbrudd som kan medføre slike
reaksjoner.
Lovforslaget har
vært på høring. Som det fremgår av proposisjonen, var de fleste
høringsinstansene positive til en klargjøring og mer samordning
av bestemmelsene om reaksjoner for brudd på bestemmelsene i de aktuelle
lovene med de nye bestemmelsene i forvaltningsloven. Flere er positive
til en mer enhetlig og mer forutsigbar behandling av saker om administrative
reaksjoner. Noen var kritiske til at sanksjonsmidlene foreslås skjerpet
eller utvidet, at det lettes på kravet til utvist skyld, til overtredelsesgebyrer
for foretak og til en ny hjemmel for administrativ inndragning.
Jeg merker meg
samtidig at forslaget har fått god støtte i innstillingen fra energi-
og miljøkomiteen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se tirsdag 24. november