Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:03:42]: Jeg er så heldig at jeg bor i en av Norges toppetasjer. Herfra ser jeg langt omkring, også helt til Tigerstaden. Det er her vi ser konsekvensene av regjeringens strukturiver. På de seks første årene som denne regjeringen har hatt styringsvakt, har Oslos fødselstall økt med 59 000, mens tilsvarende tall for Finnmark er skarve 1 300 sjeler.

Regjeringen holder stø kurs. Antall deltakende fartøy skal ned. Konsekvensvurderingen av politikken har regjeringen ikke foretatt. Målet synes å være å strippe Kyst-Norge for arbeidsplasser, og så går folkeforflyttingen til større bysentra av seg selv. Stengingen av fisket via konsesjonsordningene synes å være en sentral del av planen. Fjerningen av rekrutteringsordningen i fisket skal strupe lysten til å føre en av Norges mest lønnsomme næringer videre i de generasjonene som kommer etter oss. Med de få åpne fiskeriene som gjenstår, er det smuler som tilbys de kommende generasjonene. Disse ligger på grensen til sveltihjel. Det må gjøres så dyrt for rekruttene at ingen engang tenker på å starte opp.

Etter Riksrevisjonens oppfatning har innføringen av samfiskeordningen vært en av de mest inngripende endringene i den minste kystflåten i fisket etter torsk. Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at samfiskeordningen har fått virke i mer enn ti år, og i praksis har fungert som en strukturordning.

Formålet med samfiskeordningen var at små fartøy uten tilstrekkelig kapasitet skulle kunne samarbeide om kvoteutnyttelsen. Selv om ordningen ikke har til formål å legge til rette for skjult overføring av kvoter mellom fartøy, var det det som skjedde i stor stil. Når Senterpartiet sier at ordningen må få bestå, er det nettopp for ikke å ødelegge for dem som har kjøpt ny båt og har mannskap ut fra denne bestemmelsen. Ordningen må derfor følges nøye framover, med god kontroll. Når kvotene for den minste flåten får en anstendig økning, må den bort. Senterpartiet vil ikke strukturere kystflåten under 11 meter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:06:59]: Riksrevisjonens rapport er ein knallhard dom over fiskeripolitikken som har vore ført frå 2004 til 2018, men vi veit veldig godt, vi som er i denne salen, at kritikken også gjeld dei to åra som ikkje har vore i undersøkingsområdet til Riksrevisjonen. Den strekkjer seg inn i vår tid. Det er ein knallhard dom. Om ein skulle kaste terning og gi nokre faktorar på det, ville det vore terningkast éin på gjennomføring av fiskeripolitikken ut frå dei føresetnadene Stortinget har gitt.

Nokre snakkar om lønsemd. Fiskeindustrien har tapt. Kystsamfunna har tapt. Ungdomen har tapt. At dei aktørane som no er igjen i flåteleddet, har tent på denne utviklinga, det veit vi, men det er slett ikkje det loven seier skal vere utgangspunktet for fiskeripolitikken. Den skal leggje samfunnsøkonomiske omsyn til grunn, ikkje at nokre få skal tene på dette. Det er dei mange som skal vere utgangspunktet for fiskeripolitikken.

Har fiskeriministeren, dei som står bak dagens politikk – høgresida, Framstegspartiet, regjeringspartia – i det heile sett seg inn i korleis det går med dei fiskerisamfunna som no har tapt, som Riksrevisjonen meiner er svært alvorleg at har tapt, stikk i strid med prinsippa som har vore førande frå Stortinget? Ta f.eks. Loppa kommune. I 2008 hadde dei ein del av torskefisket på 1,5 pst. I dag, ti år etter, er det heilt nede i 0,5 pst. – ein enorm nedgang i del av fisket. Skjervøy kommune hadde litt over 2 pst. del i torskefisket. No er dei på 0,5 pst. Herøy i Nordland er ein av dei kommunane som har tapt alt av fiskemottak og fiskeindustri.

Eg har gått gjennom og sett på korleis det er gått med folka som bur der, folk som kjem frå og bur i fiskeriavhengige samfunn. Det vi ser, er at arbeidsløysa er vesentleg mykje høgare enn i andre delar av landet. Det er langt fleire unge menneske som er uføretrygda, det er mykje lågare forventa levealder, og det er ei opprivande fråflytting og forgubbing. Utviklinga på alle desse indikatorane er negativ. Det er konsekvensen. Vi veit veldig godt korleis det har gått med dei som har tent på dette. Det er berre å sjå på Kapitals liste over kven som er rikast i dette landet. Slik ser vi korleis det har gått med dei. Men korleis det går med vanlege folk i dei fiskeriavhengige samfunna, har ikkje denne regjeringa brydd seg nemneverdig om.

Eg gleder meg til vidare debatt. Oppdraget vi gir til regjeringa, er at dei skal kome tilbake med ei sak og få fiskeripolitikken tilbake på rett kjøl.

Dag Terje Andersen (A) [14:10:15] (komiteens leder): La meg starte med å si at jeg er enig i kritikken fra Riksrevisjonen og de grundige gjennomgangene som har vært av den, av både saksordføreren og andre representanter, i debatten så langt.

Jeg kunne tenke meg å fokusere på det som står i rapporten om at vi nå har gode, bærekraftige bestander. Vi skal ikke veldig mange år tilbake i tid før det ikke var tilfellet i Norge, og vi ser mange steder rundt omkring i verden der f.eks. torskebestander er helt borte. Ulovlig, urapportert og uregulert fiske var – og er kanskje i noen grad fortsatt – en stor utfordring for fiskerisektoren som vi bare har kunnet ta tak i gjennom et omfattende, systematisk arbeid internasjonalt.

Jeg vil løfte fram Helga Pedersen, sende en rose til Tanas ordfører for den jobben hun sammen med gode fagfolk i departementet har gjort for å få dette på plass. For det har nemlig vært en utrolig omfattende innsats, med møter med kollegaer og med andre myndigheter rundt omkring i verden, som resulterte i at Verdens matvareorganisasjon, FAO, til slutt vedtok en internasjonal avtale om havnestatskontroll, sånn at vi kan kontrollere at de reglene som har blitt utviklet, faktisk også følges opp, slik at vi skal få slutt på at en kan få lande ulovlig fanget fisk. I tillegg til det kommer kontroll med utkasting osv. Her er det altså gjort et systematisk arbeid over år, som jeg mener faktisk gjør at Helga Pedersen og hennes gode samarbeidspartnere i Fiskeridepartementet hadde fortjent betegnelsen nasjonale strateger, for det er jo selve forutsetningen for at vi har fordelingsspørsmål og forvaltningsspørsmål om fiskeripolitikken i Norge å diskutere, at vi har bestandsutviklingen på plass, at vi kan høste.

Så vil jeg til slutt nevne et annet punkt, og det er at det foreligger et grunnlovsforslag, det er grunnlovsforslag nr. 9, som gir det neste storting muligheten til å gjøre noe som vil være viktig for fiskeriforvaltningen i Norge. Det er nemlig et grunnlovsforslag om at vi slår fast at de marine frittlevende ressursene skal tilhøre fellesskapet. Grunnen til at det er så viktig, er en høyesterettsdom fra 23. oktober 2013. Den slo riktignok fast statens mulighet til å forvalte kvotene, og at de ikke skulle være evigvarende, men det var altså bare med én stemmes overvekt i Høyesterett. Derfor blir det viktig at det neste stortinget får grunnlovsfestet prinsippet om at fiskeriressursene ikke kan eies av noen til evighet, at de ikke kan privatiseres, men at de skal være fellesskapets.

Tom-Christer Nilsen (H) [14:13:34]: Det er viktig og riktig at Riksrevisjonen undersøker et så sentralt område når det gjelder vår forvaltning av viltlevende ressurser. Jeg registrerer at kanskje noen av representantene velger å snakke om ting som skal komme, men denne rapporten dreier seg om ting som har vært, og jeg vil konsentrere meg om det.

Flere av elementene som Riksrevisjonen tar fram, er også adressert i kvotemeldingen. Riksrevisjonen gir en god beskrivelse av utviklingstrekk i fiskeflåten. Samtidig er det ikke like tydelig å se kausalsammenhengen direkte mellom det som beskrives, og politikken. Jeg mener at noe av det viktigste her er behovet for å konsekvensutrede, som flere har nevnt. Samtidig – for å si det litt uhøytidelig – så tviler jeg på at sentrale aktører ville skiftet mening om politikken, uavhengig av konsekvensutredningen.

Det er ikke Riksrevisjonens rolle å skrive kontrafaktisk historie eller hvis-scenarioer, men det er viktig at vi har blikk for helheten og hva som ville ha skjedd dersom man ikke hadde gjennomført den effektiviseringen av flåten som har skjedd i perioden.

I dag kjenner vi fiskeflåten som lønnsom. Det var imidlertid ikke tilfellet for store deler av flåten i 2008, i starten av den perioden Riksrevisjonen undersøker. Det året var fiskeriene i gjennomsnitt et underskuddsforetak, altså resultat før skatt, ifølge Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse. Og for sjark-gruppen, 15–21-meters gruppen og gruppen stor kyst er det ikke før i 2015, altså året etter at denne Riksrevisjonsrapporten avslutter, at vi får en stabil periode uten gjennomsnittlig underskudd, resultat før skatt. Og i den perioden, fra 2015 og fram til i dag, har det heller ikke vært en vesentlig endring av strukturen i flåtene. Ifølge lønnsomhetsundersøkelsen for 11–15-meters gruppen er det ikke før i 2015 – igjen: året etterpå – at gjennomsnittlig resultat før skatt stabilt overstiger 100 000 kr per fartøy.

Dette er mye tall. Hvorfor er det viktig? Det indikerer for meg at det har vært et behov for produktivitetsøkning i flåten, og at dette er oppnådd gjennom den politikk som ble ført av skiftende regjeringer i perioden. Men det ville skjedd ting også om denne politikken ikke var der. Dersom vi skulle være kontrafaktiske og anta at vi ikke hadde hatt strukturendringer, ville gjennomsnittet i bruttoomsetning og fangst per fartøy i kystgruppen sunket med om lag en fjerdedel. Marginen på resultat før skatt er 14 pst.

Igjen: Dette er mange tall, men det betyr at det er stor sannsynlighet for at det er noen som ville hatt lave resultater eller underskuddsresultater i den perioden, for flåten som helhet. Det ville hatt alvorlige konsekvenser, og det normale i en slik situasjon er at folk trer ut av næringen, enten frivillig eller gjennom konkurs. Det er ett unntak fra dette, og det er ringnot-gruppen. Den har hatt stabil, god lønnsomhet i hele denne perioden. Det er også denne gruppen som ikke har strukturert vesentlig i perioden, nettopp fordi de ikke har hatt behov for det.

Med andre ord: Lønnsomhet er viktig for å beholde flåtestrukturen. Uavhengig av de politiske valgene som er gjort, er det rimelig å anta at vi i perioden ville sett en avskalling av antall fartøy i næringen i hele kystflåten. På pelagisk trål er jeg svært redd for at manglende strukturering sannsynligvis ville ha endt gruppen. Dette understreker at det er viktig å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger. Jeg ser på dem som en anbefaling om å bli enda mer kunnskapsorientert i utformingen av fiskeripolitikken, og det ønsker jeg velkommen. Den viktigste faktoren for å sørge for aktivitet er at vi har en lønnsom og diversifisert flåte.

Steinar Reiten (KrF) [14:16:52]: Riksrevisjonsrapporten om kvotesystemet er en grundig gjennomgang av fiskeripolitikken som er ført i perioden 2004–2018. I løpet av denne perioden på 15 år er det Stoltenberg II-regjeringen som har forvaltet fiskeripolitikken lengst, gjennom en periode på åtte år, fra 2005 til 2013.

I denne perioden ble også noen av de største endringene i kvotesystemet gjennomført. Når en leser flertallsmerknadene i komitéinnstillingen, kan det umiddelbart virke som om kritikken er rettet mot den sittende Solberg-regjeringen. Jeg tillater meg å sitere en av flertallsmerknadene for å illustrere det:

«Flertallet mener det er sterkt kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet ikke i tilstrekkelig grad har utredet konsekvensene i forkant av endringsforslag, og ikke i større grad har vurdert hvordan endringene i kvotesystemet har påvirket fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene etter at de har blitt gjennomført.»

Det kan være grunn til å rekapitulere noen av de omfattende endringene i kvotesystemet som Stoltenberg II-regjeringen gjennomførte i løpet av sin regjeringstid:

• innføring av strukturkvoter med tidsbegrensning for både hav- og kystflåten i 2007

• størrelsesbegrensning endret fra 28 meter til 300 m³ lasterom i kystflåten i 2008, utvidet til 500 m³ i 2010

• dobling av lasteromskapasiteten for ringnot og pelagisk trål fra 2 000 m³ til 4 000 m³ i 2010

• innføring av samfiskeordningen i kystgruppen under 11 meter i 2010, utvidet til samfiske med seg selv i 2011

• hevet kvotetak for konvensjonell havfiskeflåte i 2012 og for kystflåten i 2013

Alle disse tiltakene har utvilsomt bidratt sterkt til den eierkonsentrasjonen som de rød-grønne partiene nå stiller seg sterkt kritiske til. At disse partiene selv tok svært lett på konsekvensutredning før slike omfattende endringer ble gjort, forbigår de i stillhet. Det gjør imidlertid ikke Riksrevisjonen.

Den sittende regjeringen har i forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen fått flertall i Stortinget for at samfiske med seg selv er en ordning som skal opphøre etter en overgangsperiode. Regjeringen har også tatt grep for å stanse glidningen av kvotegrunnlaget mot stadig større fartøy i kystflåten ved å avvikle hjemmelslengde og innføre faktisk lengde som eneste kriterium for lengdegruppetilhørighet.

Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at ikke den sittende regjeringen på et langt tidligere tidspunkt har satt foten ned for disse ordningene som var sentrale elementer i fiskeripolitikken til den rød-grønne Stoltenberg-regjeringen. Det tar vi til etterretning.

Samtidig er det grunn til å understreke at den sittende regjeringen har videreført mye av den fiskeripolitikken som vi arvet fra Stoltenberg-regjeringen. Når Riksrevisjonen nå påpeker at denne politikken over tid har ført til mange utilsiktede og uheldige konsekvenser, er det derfor viktig at vi ikke går i skyttergraven, men arbeider for brede forlik i tiden som kommer. Sammen har vi ansvar for å sikre gode rammevilkår for fiskeri- og fiskeindustri i årene som kommer. Regjeringspartiene inviterte til det i forbindelse med kvotemeldingen, og vi vil gjøre det igjen.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:20:01]: Representanten fra SV gjentok at alle har tapt, og refererte til flere ting. Han nevnte bl.a. at Herøya har veldig stor arbeidsledighet. Jeg vil bare si at etter det jeg kjenner til, har Herøya veldig lav arbeidsledighet, og fiskeriarbeidsplassene er erstattet av havbruk. Når det gjelder Vardø, som også ble nevnt fra SVs side, har de et økt landet volum i dag enn for noen år siden. Utfordringen er å omsette den økte landingen i flere arbeidsplasser. Da trenger man – og da trenger Vardø og andre plasser – folk som vil investere, som har vilje og evne til å satse. Etter det jeg vet, er det ting på gang der som er veldig lovende.

Vi skal selvfølgelig, og må selvfølgelig, ta kritikken fra Riksrevisjonen og ta de utfordringene som er innenfor fiskeripolitikken og i enkelte kystsamfunn, på alvor, men vi trenger også mindre nedsnakking av fiskerinæringen og mer framsnakking av fiskerinæringen, og vi trenger mer investering.

Når det gjelder ungdom, registrerer jeg at det for første gang i historien er kø for å komme inn på fiske- og fangstlinjene rundt omkring på videregående skoler. Det er et godt tegn. Ungdommen ønsker seg inn i næringen, de ser at det går godt, og at man kan tjene gode penger.

Spørsmålet fra representanten Myrseth gjelder egentlig en annen sak enn den vi diskuterer i dag, og er for så vidt også litt utenfor det som er dagens tema. Det som er ute på høring nå, er jo egentlig konsekvensen av at kvotemeldingen bidrar til at kyst får større tilgang på ressurser enn tidligere. Så kommer vi tilbake til den saken etter at høringen er avsluttet.

Jeg har bare lyst til å si at jeg er veldig enig med representanten Reiten, som sier at vi trenger brede forlik. Ting som har med arbeidsplasser og verdiskaping å gjøre, er for viktige. Vi skal i hvert fall ikke drive for mye på med lettvint retorikk rundt det. Arbeidsplasser og verdiskaping er noe av det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre for at folk skal ville bo lenger i Nord-Norge. Vi kan ikke vedta hvor folk skal bo. Ungdommen flytter på seg. Men vi kan legge til rette for flere arbeidsplasser som gjør at folk har lyst til å bli boende i nord.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:22:45]: Riksrevisjonen har kommet med en knusende rapport om kvotesystemet i kyst- og havfisket. Hva den knusende rapporten går ut på? Jo, den går ut på at den politikken som føres, ikke er i tråd med det som Stortinget har uttalt skriftlig skal være formålet, nemlig at en skal ta samfunnsøkonomiske hensyn, og en skal sikre en skikkelig samfunnsutvikling i alle kystsamfunn langs hele kysten.

Hovedfunnene i rapporten er at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret. Eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender. Fartøyene eies i mindre grad av registrerte fiskere. Økt kvotepris har gjort det vanskelig å rekruttere fiskere. Og det siste, som statsråden bør merke seg meget tydelig: Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet.

Det som var det spesielle da jeg overhørte høringen om dette, var spesielt Fiskarlagets uttalelse. Fiskarlaget sa seg helt enig i den knusende rapporten, som innebærer at politikken som Stortinget har vedtatt, ikke blir fulgt opp. Og så kom det spesielle og viktige, nemlig at Fiskarlaget sa: Vi har vært enig i den kursen. Fiskarlaget må slutte å dobbeltkommunisere. En må si tydelig hva en vil. En kan ikke både kritisere det som har skjedd gjennom å støtte riksrevisjonsrapporten, og så si at en er enig i de tiltakene som Riksrevisjonen i virkeligheten kritiserer.

Har departementet og Fiskeridirektoratet vurdert tiltak ut fra gjeldende lovgivning, hvor samfunnsøkonomien i de berørte lokalsamfunn er det sentrale? Nei, det er det som er kritikken. Det har nesten ikke skjedd. Sjølsagt må det være lønnsomhet i alle ledd i fiskeriene, fra fiske til fiskeforedling til salg. Det er det kapitalistiske prinsippet som Senterpartiet bygger på. Men politikken må organiseres sånn at vi sammen med bedriftsøkonomien sikrer samfunnsøkonomien i de berørte samfunn – enten det er i Hasvik, i Måsøy eller i Loppa. Vi kan ikke sitte og se på at disse samfunnene nå blir så svekket som en virkelig konsekvens av fiskeripolitikken. Det nytter ikke at statsråden sier at dette er den generelle samfunnsutviklingen i saken, når Riksrevisjonen har påpekt at det er de virkemidlene som statsråden setter inn gjennom fiskeripolitikken, som forsterker markedskreftene, forsterker sentraliseringen og forsterker svekkelsen av disse samfunnene. Det er essensen i kritikken fra Riksrevisjonen. Det er oppgaven vi nå står overfor og må rette opp.

Nils T. Bjørke (Sp) [14:25:50]: Grunnen til at eg tok ordet, var at det vart fokusert på at det ikkje er påpeika noko lovbrot. Nei, det er vel ikkje så rart når ein snakkar om ei fullmaktslov. Det må vera heile intensjonen, prinsippet i lova, som må fylgjast om ein skal handtera ei slik lov.

Så vert det ein diskusjon om at dette har jo skjedd før. Me har hatt ei regjering som har sete i over sju år, så når det dreiar seg om kva tid det er innført, og kven som har gjort det, skal ikkje eg frikjenna noka tidlegare regjering, det trur eg er heilt feil. Men poenget er at når det er gjort endringar i reglane, bør ein nettopp sjå på konsekvensane og gjera ei konsekvensutgreiing – det manglar. Ein må i alle fall syta for at ein gjer det før ein går vidare med nye endringar.

Ein er nøydd til å syta for at ein veit kva ein vil. Når eg snakkar med foredlinga, og særleg mindre foredlingsbedrifter ute i kystsamfunna, er det nettopp dette med å få rett fisk, rett type fisk, fisk med rett kvalitet og få tilgang til den fisken over størst mogleg del av året som er den store utfordringa. Det er få av dei som snakkar om at det er marknadstilgangen som er utfordringa. Utfordringa er å få sikkerheit for kvaliteten, få sikkerheit for jamn levering, slik at dei kan halda oppe ein fast leveranse til kundane sine.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:27:40]: Tar ein fisken frå fiskeriavhengige samfunn, tar ein eksistensgrunnlaget frå dei. Ein tar grunnlaget for kultur og historia, ein tar grunnlaget for ein kystkultur som eg vil seie er ryggrada i den norske kulturen. Det er det dette handlar om. Her har Stortinget gitt heilt klare føringar til regjering og forvaltning om at fisken skal bidra til kystkultur og felles økonomi – ikkje vere til nokon få.

Da synest eg det er spesielt å bli skulda for ikkje å framsnakke næringa. Dette er framsnakking. Eg snakkar på vegner av alle dei fiskerisamfunna som er fiskeriavhengige, som no har tapt fisken, og som no har blitt effektivt stengde ute frå fiskeria. Det er framsnakking av dei – alle dei folka som no taper på politikken til regjeringa. Eg snakkar ikkje fram dei få som tener på dette, og som blir stadig færre. Det gjer eg ikkje. Men eg framsnakkar fiskerinæringa og alle dei samfunna som er avhengige av ho, der krafta i kystkulturen ligg. Det som har vore utgangspunktet for heile offshore-industrien, fordi vi har kompetanse til å vere på havet, det som har vore utgangspunktet for skipsfarten, som har breidd seg ut i heile verda, den kompetansen som kystbefolkninga har, fordi dei har brukt havet i tusenvis av år – den gjengen og det folket framsnakkar eg. Så ikkje kom til meg og seie at eg ikkje framsnakkar fiskerinæringa – det skal eg ha meg fråbedt – men eg framsnakkar ikkje fiskeripolitikken til regjeringa. Det er to heilt forskjellige ting.

Det er fleire ting ein kunne tatt opp i ein diskusjon som dette, men det som er veldig påfallande med politikken til regjeringa, er at dei aldri har brydd seg om den penge- og prisgaloppen som har skjedd i fiskeria – aldri! Dei vil ikkje eingong lage ei liste eller ei oversikt over det. Dei vil ikkje føre ei oversikt over den auken som det har vore når det gjeld å kjøpe seg inn i det lukka fisket, som har vore galopperande. I løpet av dei siste åtte åra har det vore ein auke i pris på nærmast 1 000 pst. Det er det som har stengt ungdom effektivt ute, for dei klarer ikkje å betale seg inn når ein må kjøpe ein kvote for 3–4 mill. kr før ein har kjøpt ein båt. Kven i all verda har råd til det? Ein har rigga eit system som ikkje er på premissa til kystbefolkninga eller ungdomen, men som er på premissa til dei som sit på mykje kapital og har tilgang til kapital.

Denne rapporten frå Riksrevisjonen er eit knallhardt oppgjer med ein slik kultur. Det er stikk i strid med det som Stortinget har vedtatt, og dette må regjeringa kome tilbake og rydde opp i.

Cecilie Myrseth (A) [14:30:57]: Det er interessant å registrere at vi behandler en sak som handler om Riksrevisjonens knusende kritikk, som viser til at viktige fiskeripolitiske prinsipper er utfordret – det har svekket kystsamfunn, og det har ført til en stor eierkonsentrasjon – mens når man hører debatten og regjeringspartienes folk på talerstolen, skulle man ikke tro at dette var særlig alvorlig eller kritikkverdig. Man maler et rosenrødt bilde av seg selv og er mer opptatt av å frikjenne sin periode, enn man er av å ta inn over seg kritikken og snakke om hva man faktisk skal gjøre med den. Her er det kanskje uenigheter, for det som Arbeiderpartiet påpeker som problematisk, er det ikke sikkert Høyre mener er problematisk. Men da burde man si det i stedet, det er i så fall en ærlig sak.

Det er åpenbart en veldig selvtilfreds regjering som nå er med og behandler denne saken. Men det er ikke særlig sjarmerende å drive med en type «blame game» istedenfor å fortelle hva man skal gjøre. Arbeiderpartiet har styrt fiskeripolitikken i dette landet i mange år. Jeg er stolt over veldig mye av det hva vi har fått til. En av de viktige tingene har vært å sørge for at fiskerne slipper å stå med lua i hånda. Lønnsomhet er selvsagt viktig, det er avgjørende for å kunne leve av dette yrket, men spørsmålet er nå: Hvem er det lønnsomt for? Skal det bare være lønnsomt for noen få store, eller skal vi sørge for lønnsomhet langs hele kysten og ha med oss de små, de mellomstore og de store? Det er viktig for Arbeiderpartiet. I motsetning til regjeringen sier vi fra Arbeiderpartiet at hvis vi har vært med på å gjøre ting som gjør at utviklingen har gått i feil retning, ja, da får vi sørge for å gjøre om på det. Da får vi sørge for å snu utviklingen, fordi vi vet hvor vi vil. Det er noe helt annet enn hva dagens regjering sier.

Så må jeg si at dette er veldig tafatt. Hver gang man får kritikk, er svaret: Man snakker ned en hel næring. Det er med respekt å melde ikke sant. Man kritiserer politikken, man kritiserer retningen, men man kritiserer overhodet ikke næringen, som vi alle sammen verdsetter veldig høyt. Vi har alle et sterkt engasjement for denne fantastiske næringen, men vi vil gå ulike veier.

Jeg må bare si til behandlingen av kvotemeldingen: Representanten Reiten var innom det og snakket om brede forlik, om konsekvensutredning og at nå må vi gå sammen. Ja, da burde man begynt med det, og ikke gjennomføre en skinnprosess av forsøk på forhandling og enighet da man behandlet den viktige kvotemeldingen i april–mai.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:34:19]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noen siste ord, og kanskje jeg ikke bør si det jeg sier nå, men når det gjelder det som skulle ha vært hovedsak nå, og som er hovedsak, har jeg lyst til å komme med noen skildringer fra mine besøk på mange steder. Jeg vet at statsråden som sitter i salen, også har vært på besøk, og også en annen statsråd har vært bl.a. i min kommune. Berlevåg er et sted som har vært totalt avhengig av fiskeriene i lang tid. Jeg hadde for ikke så lenge siden et møte med masse folk i Berlevåg. En dame som har jobbet i industrien der i sikkert 40 år, tror jeg, sier til meg: Hvorfor er det sånn at fisken går forbi og til Tromsø for levering? Hvorfor kommer den ikke inn til Berlevåg, slik at vi får produksjonsarbeidsplasser også her i Berlevåg?

Det vi også ser i Hasvik, som er en ganske stor kommune som fiskerikommune – ikke noe fiskerihovedstad, men vi var nesten på topp for ikke så lenge siden – er at vi har heller ikke helårige fiskeriindustriarbeidsplasser, og det er skremmende å tenke på. Da er vi nær det beste som er av fiskefelt i hele Europa. Det er vanvittig, det som skjer nå. Vi må snu dette. Vi er nødt til å få flere industriarbeidsplasser. Vi må gjøre det enklere for ungdom å komme til, å få kvote eller få tilgang til å få lov å fiske. Det er laget systemer som gjør at er man i åpen gruppe, får man kanskje 10 tonn på en 11 meters båt, 10–11 tonn, jeg vet ikke hva som er det nye nå. Men så har man i tillegg i Finnmark heldigvis en samisk kvote som er på ca. 7 tonn, og da har man 17 tonn. La oss si at man har 20 tonn, da har man ca. 600 000 kr i inntekt på torsk. Det blir for lite å leve av når man skal forsvare ganske store krav til hvordan båten skal sertifiseres, og det er krav alle veier som gjør det nesten umulig for de unge å komme til. En skal ha rike folk rundt seg eller folk med kapital for å kunne klare det.

Så til dette med å framsnakke. Ja, jeg framsnakker Hasvik og Finnmark og Nord-Norge nesten hver dag. Det må alle gjøre, og da må vi se på helheten i dette. Vi kan ikke bare stoppe med at noen tjener godt med penger. Det er noen som tjener godt med penger, det er det også i min kommune. Det er noen som tjener godt med penger, men de er også redd for hva som kommer: Hva vil skje når struktureringen kommer inn for fullt?

Solveig Horne (FrP) [14:37:36]: Jeg har lyst til å takke for en god debatt, men også komme med noen oppsummeringer.

Jeg lurer av og til på, ut fra de innleggene vi har hørt her, om de som sitter i næringskomiteen, virkelig har lest kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling. Det er en samlet komité som er enig i de forholdene som Riksrevisjonen tar opp her, og som også ber statsråden komme tilbake til Stortinget med hvordan dette skal følges opp.

Så har jeg lyst til å lese litt for representantene her, for det blir sagt at det er en knusende kritikk. Jeg har ikke funnet et eneste sted i rapporten fra Riksrevisjonen at det står «knusende kritikk». Det står vel «sterkt kritikkverdig» og «kritikkverdig». I rapporten står det også en forklaring på dette:

«Sterkt kritikkverdig angir forhold som har mindre alvorlige konsekvenser, men gjelder saker med prinsipiell eller stor betydning.»

Og videre:

«Kritikkverdig brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige.» – osv.

Men dette er en viktig rapport som sier mye om en viktig næring. Det er ikke til å stikke under stol at dette er en rapport som gjelder perioden 2004 til 2018, så ingen er feilfrie i denne salen når det gjelder hvordan en har forvaltet dette og innført dette regelverket. Likevel er det sånn at fram til 2000 var lønnsomheten i denne flåten lav. I dag skal vi være glad for at det er økt lønnsomhet, og at næringen er bærekraftig. Vi skal også være glad for at det virkelig er noen som tør å investere og satse.

Så har det vært mye snakk om at vi har sett en nedgang i noen kystsamfunn. På representanten Fylkesnes høres det jo ut som om denne næringen ikke finnes fra russergrensen og ned til Bergen. Men jeg har lyst til å si at denne rapporten også viser veldig tydelig at det er mange kystsamfunn som faktisk har fått økt vekst i denne næringen. Og det er mye som spiller inn for å få folk til å bosette seg i disse kystsamfunnene, det er ikke bare at fisken blir landet i det samfunnet. Det kan være infrastruktur, og det kan også være, som KS var inne på, hvordan kommunene selv framstår attraktive for at folk bosetter seg i de kommunene.

Så jeg er glad for at vi har fått denne rapporten. Jeg ser fram mot at statsråden skal komme tilbake til Stortinget og informere – ikke bare informere, men si hvordan dette skal følges opp. Og så vil jeg si at det er en flott næring, og vi skal være glad for at det er lønnsomhet i denne næringen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:40:40]: Det er ein ganske knusande dom Riksrevisjonen kjem med. Det er heilt openbert. Eg har sete i kontrollkomiteen og har lese mange riksrevisjonsrapportar, og dette er absolutt sterk lesing. Altså: Når ein har hatt ei forvalting og regjeringar i ulike tider som ikkje har følgt opp dei overordna prinsippa i fiskerilovgivinga, og det blir dokumentert på område etter område, og der effektane og konsekvensane av dette er svært negative, det står til og med «negative konsekvenser for kystsamfunn», da er det veldig alvorleg – også når ein ser dette i lys av korleis det no går med desse kommunane og dei fiskeriavhengige kystsamfunna, korleis det går med folka der, og kva som skjer med dei når fisken blir tatt frå dei.

Ein av hovudkonklusjonane her er at det ikkje har vore samfunnsøkonomisk lønsamt. AS Noreg, for å bruke eit slikt forslite omgrep, har ikkje tent på dette. Det er enkeltaktørar, og stadig færre enkeltaktørar, som har tent på dette. Da reknar eg med at Stortinget, når ein har gått saman om alle desse merknadene, stiller seg bak dei konklusjonane og gir marsjordre til regjeringa om å endre kurs.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:42:03]: Det er en samlet komité som er enig med Riksrevisjonen og ber statsråden komme tilbake til hvordan rapporten kan følges opp. Jeg vil berømme komiteen for at den har greid å samle seg om den konklusjonen. Den er veldig sjelden, når en leser hvor sterk kritikken er. Riksrevisjonens språk er dannet, og sterk kritikk er det vi ute kaller for en knusende rapport.

Det er også riktig at det som her blir gjennomgått, er forhold langt tilbake i tid, og det er flere regjeringer. Det er viktig at vi alle tar inn over oss at rapporten påpeker noe som har skjedd over flere regjeringer. Det er flere regjeringer som er ansvarlige – på hver sin måte – for den situasjonen som vi er kommet i.

Det snakkes mye om Nord-Norge, om politikk og nordområdepolitikk. Jeg husker godt under den rød-grønne regjeringa, at fiskeripolitikk i betydningen fiskeribefolkningens og lokalsamfunnene langs kystens tilgang til fisken var ganske fraværende da. Det er jo derfor en bor der, det er det som er basis. Og hvis ikke basis er der, forvitrer det.

Det som da er veldig vesentlig, er at nå har markedskreftene fått forkjørsrett til å bestemme tilgangen til hvem som skal fiske. Det er ikke det som er lovverket. Lovverket sier at en skal ta breiere hensyn. En skal sjølsagt ta hele kysten i bruk; sjølsagt skal en sikre alle de fiskeriavhengige kystsamfunnene som er langs kysten. Det skjer altså ikke.

Så er vi en situasjon når det gjelder fiskeforedling, at det er altfor lite fokus på kvalitet og på fersk fisk og altfor lite fokus på ordnede lønns- og arbeidsforhold innenfor fiskeriindustrien. Det som har kommet fram, er, ut fra min erfaring, bare toppen av isfjellet i en del bedrifter. Det er også seriøse bedrifter som driver godt, men det er for mange som ikke driver bra.

Når det gjelder kontrollen med fisket, kontrollen med landingene og kontrollen med kvotene, blir Fiskeridirektoratet ganske paff når vi i møte med dem kjører på og spør hva de her egentlig har medvirket til: en situasjon hvor det ser sånn og sånn ut, og så er virkeligheten en ganske annen og mye mer problematisk.

Statsråden har en stor oppgave når han skal komme tilbake til Stortinget og fortelle hvor skapet skal stå.

Geir Pollestad (Sp) [14:45:17]: Eg tek ordet berre for å seia at eg synest det er ein uting når saksordføraren frå talarstolen antydar at dei av næringskomiteen sine medlemer som har delteke i debatten, ikkje kan ha lese rapporten. Eg er heilt trygg på at ein har lese rapporten, at ein har lese innstillinga. Mange har følgt høyringa, det har vore eit stort engasjement. Eg antek at denne kritikken er retta til opposisjonen sine medlemer i næringskomiteen, men ein kan vera trygg på at me har følgt denne rapporten med stor interesse.

Det er slik at me har ikkje lese denne rapporten og denne innstillinga i eit vakuum. Me har òg sett på dette arbeidet opp mot den pågåande fiskeripolitiske debatten. Me har lese dette i lys av dei debattane me hadde rundt kvotemeldinga. Me tolkar òg dette ut frå statsråden sin reaksjon på rapporten og funna der. Me les dette i lys av kva saker det er statsråden sender på høyring, kva agenda statsråden har for fiskeripolitikken. Me ser ikkje at statsråden har ei retning der han seier at nei, no må me vri kursen slik at me når dei måla som Stortinget har vedteke for fiskeripolitikken. Ein ser at ein gjer meir av den politikken som har ført oss vekk frå dei måla me har sett, og det er bakgrunnen.

Eg veit at det er eit enkelt triks – og eg har nok gjort det sjølv òg – å antyda at politiske motstandarar ikkje har lese dokumenta. Men ein kan vera heilt trygg på at den kritikken som har kome fram i dag, er ektefølt, og han er bygd på eit engasjement for fiskeripolitikken og ikkje minst for at me skal ha ein fiskeripolitikk som byggjer opp under kysten, ikkje utarmar kystsamfunna.

Solveig Horne (FrP) [14:47:20]: Jeg kan ikke la det stå uimotsagt.

La meg forsikre representanten Pollestad og resten av forsamlingen om at jeg er sikker på at Pollestad har lest Riksrevisjonens rapport. Det jeg prøvde å få fram, er at det i debatten i dag – med så mye kritikk av at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke har tatt denne rapporten alvorlig – har hørt ut som om representanter fra næringskomiteen ikke har lest kontrollkomiteens innstilling. Fellesmerknaden der gjenspeiler ikke innleggene som har vært holdt i denne salen fra opposisjonen. At representanten Pollestad har lest rapporten, er jeg helt sikker på.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [14:48:16]: Jeg ble utfordret av representanten Pollestad om hva som var min agenda i fiskeripolitikken. Min agenda er økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer aktivitet langs kysten. Det er min agenda hver eneste dag. Det er også regjeringens agenda, og det står omtrent ordrett sånn i regjeringsplattformen.

Representanten Pollestad var også bekymret for uro i fiskerinæringen. Er det én ting jeg har lært etter noen måneder i Fiskeridepartementet, er det at uro er ganske normalt innenfor fiskerinæringen. Sånn har det vært i mange titalls år. For det handler både om en kamp om ressurser og om hvordan ressursene skal fordeles. Da er regjeringens politikk at vi i all hovedsak ønsker å videreføre ressursfordelingen som har vært mellom fartøygrupper. Vi ønsker å bygge videre på et godt grunnlag, som vi har i dag, hvor vi har lyktes med å få til lønnsomhet i næringen og få til en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene. Vi har tro på at det er et godt fundament å bygge videre på – steg for steg å forbedre og utvikle.

Så er det interessant å tenke på at når vi snakker om f.eks. tilgang på råstoff til landindustrien eller at folk langs kysten skal ha tilgang på fisken, så handler det om bærekraftig forvaltning. For ikke så veldig mange år siden var torsken borte i 10–12 år. Da var det svart hav, hvis jeg ikke husker feil. Bærekraftig forvaltning handler også om det. Når vi hører omfattende rykter om juks og ulovlig omsetning av fisk, handler det også om tilgang på råstoff til fiskeindustrien fordi de ikke får mulighet til å kjøpe eller konkurrere om å kjøpe den fisken. Derfor ønsker regjeringen, vi vurderer det i hvert fall, at man f.eks. skal ha en plikt om auksjoner på hvitfisksiden.

Jeg synes også at opposisjonen til dels bør ta til seg litt av det saksordføreren sier når det gjelder hvordan man bevisst bruker ord og retorikk. Jeg tror opposisjonen godt skjønner at man bruker ganske sterke ord – knallhard, knusende kritikk, «blame game» og andre uttrykk. Jeg tenker at det er en aktiv politisk retorikk i en tid som går mot valgkamp. Jeg tenker at man må ta litt mer ansvar og kanskje prøve aktivt å søke bredere forlik og større enighet innenfor fiskeripolitikken.

Cecilie Myrseth (A) [14:50:59]: Siste talers og fiskeriministerens ord er ganske oppsiktsvekkende på slutten av en debatt. Når de aller fleste ikke har taletid igjen, sier man at opposisjonen må tenke seg om når det gjelder både hvordan man omtaler denne kritikken, at vi må være forsiktige med ord, og at opposisjonen må ta ansvar og sikre forlik osv. Det burde man kanskje selv tenkt på tidligere. Man sitter jo f.eks. med flertall.

Da man jobbet med kvotemeldingen, var det jo posisjonen som skapte rot, ikke minst på oppløpssiden. Det må ha vært ganske frustrerende for den da nyslåtte fiskeriministeren. Dette er ganske spesielt, noe heller ikke saksordføreren tar inn over seg: Når opposisjonen gjentatte ganger har bedt om å få en oversikt over hvordan regjeringen skal håndtere kritikken, og hva man mener er kritikkverdig, er det ingen svar. Nå sier kontrollkomiteen at statsråden må komme tilbake igjen. Det er ganske tydelig.

Steinar Reiten (KrF) [14:52:13]: Jeg vil bruke denne merknaden til å framsnakke de rød-grønne regjeringspartiene. Mange av grepene de tok i sin regjeringstid, var gode for norske fiskerier. Men de hadde også konsekvenser som vi nå er nødt til å finne en løsning på. Det gjelder særlig det med tilbakefall av strukturkvoter.

Når jeg hører fiskeriministeren, hører jeg ikke en mann som vil provosere. Han ønsker å invitere til brede forlik, slik at Stortinget kan løse floken på en god måte.

Da de rød-grønne innførte det systemet i 2007, kunne det virke som om det var veldig lenge til 2027. Men dette er et problem som må finne sin løsning raskt; vi er der snart. Jeg håper i alle fall at vi kan legge bort krigsretorikken når vi skal finne en løsning på disse problemene, og følge statsrådens oppfordring om å komme fram til brede forlik til beste for næringen.