Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Ingunn Foss (H) [10:53:58 ] (ordfører for saken): Først vil
jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, som er et representantforslag
fra SV om rettslig amnesti mot anmeldelse og straffeforfølgelse
for egne brukerdoser til personer som yter assistanse til rusbrukere
hvor det er fare for liv og helse.
Komiteen oppfatter forslagsstillerne dit hen
at det i påvente av rusreformen ønskes et rettslig amnesti for dem
som yter hjelp til rusbrukere som trenger helsehjelp, slik at disse
ikke risikerer å bli straffeforfulgt av politiet for besittelse
av egne brukerdoser av narkotika. Forslagsstillerne mener dette
vil bidra til at flere rusmisbrukere kan få raskere og bedre helsehjelp,
og at terskelen for å kontakte politi og helsevesen blir lavere.
Jeg er enig i at problemstillingen om straffeforfølging
som hinder for å oppsøke helsehjelp for narkotikaproblemer skal
tas på alvor, og viser i den anledning til regjeringens ønske om
å gjennomføre en rusreform. I påvente av reformen er likevel rettstilstanden
slik at Riksadvokaten i rundskriv 2/2014 om narkotikasaker har vært
tydelig på at politiet skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene.
Vi har forståelse for at Riksadvokatens rundskriv ikke
nødvendigvis er kjent blant gruppen av rusmisbrukere representantforslaget
retter seg mot, men understreker at dette skal være gjeldende praksis
hos politiet, slik det er instruert fra øverste påtalemyndighet.
I statsrådens brev til komiteen vises det også
til at dette har vært gjeldende praksis siden 2014, og at oppfatningen
er at politiet ikke anmelder personer som har bistått i en nødssituasjon.
En kan imidlertid ikke utelukke at slike tilfeller unntaksvis har
forekommet.
Som sagt er jeg enig i at problemstillingen
må tas på alvor, men jeg er også enig med statsråden i at det vil være
både unødvendig og ressurskrevende å igangsette et lovarbeid knyttet
til dette, når problemstillingen ser ut til å være ganske liten
og regjeringen likevel skal komme til Stortinget med forslag til
vedtak og lovendringer i tilknytning til rusreformen.
Solveig Schytz (V) [10:56:27 ] : Allerede da Odd Einar Dørum
var justisminister, for snart 20 år siden, ble det understreket
at politiet ikke skulle grave i lommene til rusavhengige mennesker
etter brukerdoser, men heller prioritere alvorlige narkotikaforbrytelser.
Riksadvokaten understreket også i sitt rundskriv fra 2014 at politiet
skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene, og det
er gitt klar instruks fra øverste påtalemyndighet om at politiet
ikke skal prioritere straffeforfølging av mennesker med alvorlige
narkotikaproblemer.
Spørsmålet om straffeforfølging er til hinder
for å oppsøke helsehjelp for narkotikaproblemer, må tas på alvor.
Selv om det trolig forekommer sjelden, ser vi imidlertid av og til
tilfeller der politiet anmelder personer som er ruspåvirket og trenger
helsehjelp. Jeg forstår at det kan føre til at færre ønsker å ta
kontakt når de trenger hjelp, og det er alvorlig.
Det er derfor regjeringen nå skal legge fram
en rusreform, fordi mennesker som har rusproblemer, skal få hjelp
og ikke straff, og fordi det må bli lettere å søke hjelp og få hjelp
uten å måtte være redd for å bli straffet. Det gjelder både dem
som har alvorlige rusproblemer, dem som akkurat har innsett at de
er i ferd med å få et rusproblem, eller har innsett at de har det,
eller pårørende som er bekymret for noen som ennå ikke forstår at
de er i ferd med å få et rusproblem. De må kunne søke hjelp uten
å måtte frykte straff.
Det vil være både ressurskrevende og unødvendig
å sette i gang et eget lovarbeid om de spesifikke problemstillingene
som forslagsstillerne reiser her, når vi vet at regjeringen nå arbeider
med å legge fram for Stortinget en rusreform med en rekke forslag
til lovendringer på dette området. Jeg ser fram til at regjeringen
legger fram sitt forslag til rusreform, og jeg håper at det ikke
er lenge til den kommer til Stortinget.
Presidenten: Neste taler er representanten
Petter Eide.
Petter Eide (SV) [10:58:36 ] : Tusen takk, president, og god
formiddag!
Vi i SV legger her fram et forslag til en midlertidig
lov i påvente av rusreformen. Vi er kjent med det forhold at rusavhengige
i byene våre, som gjerne er sprøytenarkomane, av og til observerer
risiko for død og trussel mot helse, gjerne også overdose. Vi mener
– og har også observert – at flere av dem er engstelige for å ta
kontakt med helsevesenet av redsel for selv å bli straffeforfulgt.
I sommer var jeg ute på gata i Oslo sammen
med noen representanter for organisasjonene som jobber med dette,
og jeg påtraff en gruppe med sprøyteavhengige. Mens jeg var der,
fikk den ene personen en sprøyte i halsen og fikk et alvorlig krampaktig
anfall mens hun lå der. Selvfølgelig var vi som var rundt dem, veldig,
veldig engstelige for at det kunne skje noe, men hun kom heldigvis
til hektene veldig fort etterpå. Det er nettopp i denne typen situasjoner
vi ønsker å tilby en form for rettslig amnesti for dem som observerer
slike ting i gata.
Norge er på overdosetoppen i Europa. Vi har
260 overdoser i Norge i året, og vi tror at dette kunne vært redusert
hvis vi hadde greid å redusere frykten blant de andre rusavhengige,
slik at de lettere kunne ta kontakt. Forslaget vårt legger opp til
at det skal være en rettslig beskyttelse for dem som tar kontakt,
slik at de selv ikke trenger å være engstelige for å tilkalle helsevesenet.
Så ser jeg at det i merknadene fra de andre
partiene, fra regjeringspartiene osv., og også Arbeiderpartiet,
henvises til et rundskriv fra Riksadvokaten, som har instruert politiet
om ikke å straffeforfølge denne type hendelser. Det er helt riktig,
og det er vel og bra at det er slik. Men det er altså ikke slik
at de rusavhengige på gata i Oslo leser rundskriv fra Riksadvokaten
– de gjør faktisk ikke det. Uavhengig av hva som er beskjeden fra
Riksadvokaten til politiet, er det sånn at den frykten er der. Det er
en opplevelse av en frykt som de har. Mange av de rusavhengige i
byene våre har vært rusavhengige og levd i det miljøet i mange,
mange år, og de har opplevd politiet som en fiende i mange år. De
opplever ikke at de nødvendigvis får den beskyttelsen de trenger
hvis de varsler i denne typen saker.
En amnestilov, som vi er kjent med fra andre
land, vil på en helt annen måte sende et tydelig signal til denne
gruppen om at de trygt kan varsle, de kan ringe nødtelefonnummeret
eller kontakte ambulanse hvis de opplever at dette er nødvendig.
Jeg mener at det er helt nødvendig at vi gjør dette nå for å beskytte
denne gruppen.
Så er det også sånn at vi skal behandle deler
av dette når vi skal behandle rusreformen. Det er usikkert når den
kommer til Stortinget, og det kan gå mange liv tapt før Stortinget
får vedtatt en rusreform.
Vårt forslag i denne saken er at vi ber Justisdepartementet
om å lage en midlertidig lov. Det trenger ikke å være et stort og
omfattende lovarbeid, for det skal være midlertidig og gjelde fram
til vi får en gjeldende rusreform, som kanskje – og forhåpentligvis
– også vil gi denne form for rettslig beskyttelse.
Med dette legger jeg fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten Petter
Eide har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Bent Høie [11:02:52 ] : Regjeringen arbeider med en
rusreform der straff for bruk av narkotika skal erstattes med hjelp,
behandling og oppfølging. Representantene tar opp en viktig problemstilling,
og jeg vet at det er gjort undersøkelser, der det framkommer at
noen kan vegre seg for å tilkalle hjelp av frykt for å bli anmeldt
for egen bruk. Dette er selvsagt problematisk. Jeg er imidlertid
svært usikker på om omfanget er så stort at det tilsier at noe må
gjøres med dette nå, i påvente av rusreformen. Det såkalte opportunitetsprinsippet
lar polititjenestepersoner bruke et visst skjønn ved tjenesteutøvelse,
bl.a. om hvorvidt det i en gitt situasjon foreligger en plikt til
å inngi anmeldelse på alle straffbare forhold som vedkommende måtte
ha iakttatt. Det gjelder også for en persons antatte bruk eller besittelse
av narkotika i en nødsituasjon der vedkommende har tilkalt politiet.
Å skulle regulere dette skjønn i form av et
slikt amnesti som foreslås for narkotikaovertredelser alene, vil også
kunne være problematisk. Det kan tenkes at tilsvarende tilfeller
kan oppstå der andre straffbare forhold enn bruk og besittelse kan
avdekkes. Det vil da bli et spørsmål om en slik bestemmelse burde
gjelde generelt ved nødsituasjoner, noe som igjen kan by på andre rettslige
utfordringer. Påtalemyndigheten skal også i sin tur vurdere hvorvidt
det er hensiktsmessig å påtale forhold eller om det bør gis påtaleunnlatelse.
Min konklusjon er derfor at en slik bestemmelse verken
framstår som hensiktsmessig eller nødvendig nå når vi er i gang
med arbeidet med en ny rusreform, noe som vil være et stort og viktig
arbeid som også vil møte denne problemstillingen.
På samme måte som Riksadvokaten har vært klar
i sin tale om hvordan politiet skal forholde seg til personer i
det åpne rusmiljø, er det min oppfatning at dette heller er et spørsmål
om føringer fra øverste påtalemyndighet om hvordan polititjenestepersoner
skal prioritere å utøve sitt skjønn i slike tilfeller.
Jeg mener at det å sette i gang et stort lovarbeid
om dette nå når egentlig vår hovedoppmerksomhet er på å legge fram
lovgrunnlaget for en rusreform før sommeren, ikke vil være en riktig
prioritering.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Petter Eide (SV) [11:05:38 ] : Det er kjent at helseministeren
og SV er på samme side i denne saken. Vi ønsker en rusreform, og
vi ønsker selvsagt også at rusavhengige ikke skal være engstelige
for å ta kontakt med helsevesenet hvis de observerer farlige situasjoner. Uenigheten
her handler egentlig om behovet for å lage et lovarbeid akkurat
nå, eller om vi kan vente på rusreformen.
Mitt spørsmål til helseministeren er: I påvente
av rusreformen, hvilke initiativ kan han ta for nettopp å beskytte
denne gruppen på en enkel måte? Vi har tydelige indikasjoner, også
fra rusavhengiges egne organisasjoner, om at dette er en utfordring.
Jeg etterlyser en aktiv og litt pågående holdning fra helseministeren
om hvilke tiltak han vil gjøre nå for å komme dette problemet i møte,
i påvente av lovarbeidet med rusreformen senere.
Statsråd Bent Høie [11:06:41 ] : For det første vil jeg veldig
sterkt understreke at alle kan ta kontakt med helsevesenet uten
å være redd for å bli anmeldt eller få reaksjoner. Det som mer er
problemstillingen her, er om politiet kommer til stedet og hva de
gjør. Her mener jeg det ligger veldig klare føringer fra den øverste
påtalemyndigheten i denne type spørsmål, så jeg tror det handler
vel så mye om at vi alle sammen bidrar til å trygge miljøet, at
det er holdningen. Representanten har helt rett i at rusavhengige
veldig sjelden leser rundskriv fra Riksadvokaten, det tror jeg vi
alle skal erkjenne, men å få ut den type informasjon og skape trygghet om
at det er praksisen, tror jeg vi alle sammen kan bidra til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:07:53 ] : Vår jobb er å hjelpe
folk. Vår jobb er å lage lover og regler for at flere kan få hjelpen
de trenger. Forslaget fra oss i SV er for å hjelpe folk. Forslaget
er at de som vil hjelpe, ikke skal være redde for å snakke med politiet
eller rope om hjelp. Nå vet vi at mange er redde, siden de som bruker ulovlige
rusmidler, kan bli sperret inne hvis de roper om hjelp og prøver
å kontakte politiet. Vi har sett forferdelige saker om personer
som kunne ha blitt reddet hvis de, eller folk rundt dem, visste
at de ikke ville bli straffedømt da de ringte offentlige myndigheter.
Mange, mange land har en eller annen form for «Good
Samaritan law»: Australia, Belgia, Canada, Kina, Finland, Tyskland,
India, Irland, Israel, Romania, USA og Storbritannia.
Vi kan ikke vente. Vi bør handle nå. Da kan
vi redde flere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 3.
Etter ønske fra justiskomiteen vil sakene nr. 4
og 5 behandles under ett.
Votering, se voteringskapittel