Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning
til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får
en taletid på inntil 3 minutter.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:46:18 ] (for sakens ordfører):
Koronakrisen har vært og er en stor utfordring for norsk økonomi,
for bedriftene, for arbeidstakerne og for innbyggerne i hele landet.
Stortinget har
vært særlig opptatt av å sikre arbeidstakernes sosiale rettigheter
og trygghet. Komiteen understreker viktigheten av at ordningene
for inntektssikring ble utvidet tidlig, slik at flere lavtlønnede
kvalifiserte til dagpenger, og at permitterte og ledige fikk kompensert
en større del av sin tapte arbeidsinntekt. Forskuddsordningen for
utbetaling av dagpenger og kompensasjonsordningen for selvstendig
næringsdrivende har hatt en avgjørende betydning for mange.
Vi vil understreke
viktigheten av å motvirke store sosiale forskjeller og økonomisk
ulikhet. En av de store forskjellene i dagens samfunn er mellom
dem som har jobb, og dem som står utenfor – og kriser som dette
kan bidra til å forsterke denne ulikheten. De langsiktige fordelingsvirkningene
henger tett sammen med utviklingen i arbeidsmarkedet. Derfor vil jeg
understreke at vår viktigste oppgave framover blir å legge til rette
for trygge jobber og arbeid til flere.
Norge skal være
et land med små forskjeller også etter koronakrisen, og derfor trenger
vi et godt kunnskapsgrunnlag for å fatte de riktige beslutningene
framover. Regjeringen satte i vår ned ekspertutvalget Norge mot
2025, som skal bidra til nettopp det. De skal vurdere virusutbruddets
konsekvenser for norsk økonomi framover, og mandatet åpner for å
vurdere den økonomiske byrdefordelingen av krisen. De har allerede presentert
en delrapport, og de skal presentere en ny rapport til våren.
Regjeringen har
gjennom hele koronapandemien hatt et godt og viktig samarbeid med
partene i arbeidslivet, både fra arbeidstakersiden og fra arbeidsgiversiden,
og utvalget som er nedsatt, har en referansegruppe som bidrar med
sine erfaringer og perspektiver fra begge sider.
Utvalget får også
innspill fra og har møter med aktører, næringer og grupperinger
som ikke selv er representert i utvalget. Høyres mening er at representantforslaget
fra Rødt imøtekommes gjennom utvalget Norge mot 2025.
Høyre vil skape
muligheter for alle, og vår viktigste oppgave framover for å redusere
ulikheten er derfor å få flere i jobb. Vi klarte det i 2017 etter
oljeprisfallet, og vi skal klare det nå. Etter 2017 var veksten
i kjøpekraften sterkest for den laveste inntektsgruppen, de med
minst fra før, og arbeidsledigheten sank til den laveste på ti år.
Vi kan klare det igjen.
Ingrid Heggø (A) [12:49:15 ] : Eit kjenneteikn på Noreg har
vore små forskjellar og høg tillit. Tilliten er dalande, forskjellane
aukande. Skal vi auka tilliten og minska forskjellane, må vi faktisk
ta grep. Arbeid til alle er jobb nummer éin. Alle må ha ei løn å
leva av, moglegheit for heiltidsstilling, og vi må ha ei sterk fagrørsle.
Dei rikaste må bidra meir til fellesskapet. Dersom ein fjernar formuesskatten,
slik Høgre føreslo på landsmøtet sitt, ville vi fått 30 000 fleire
nullskattytarar. Dei som har store aksjeformuar, har fått store
lettar av regjeringa, medan vanlege arbeidsfolk har fått mindre
å rutta med. Det er å ta landet i feil retning.
Eit anna eksempel:
I første krisepakke meinte regjeringa at den vanlege arbeidstakar
skulle ta rekninga for at bedriftene fekk korta ned arbeidsgjevarperioden.
Det var opposisjonen som sytte for at fellesskapet tok rekninga
ved utvida inntektssikring, som høgare kompensasjonsgrad til dei
permitterte og tidlegare utbetaling. Det er også kjent at det særleg
er tilsette i låglønsgruppene som vart hardt ramma.
Det er på høg
tid at det vert sett grundigare på korleis koronapandemien påverkar
forskjellane i samfunnet, og vurdera tiltak. Etter Arbeidarpartiet
sitt syn ville eit nytt utval gjort at tida går frå oss. Difor føreslår
Arbeidarpartiet å utvida mandatet til det alt nedsette utvalet Norge
mot 2025, utvalet som skal vurdera kva konsekvensar virusutbrotet
får for norsk økonomi framover. Eg er veldig glad for at alle dei
andre opposisjonspartia – unnateke Framstegspartiet – støttar dette, slik
at utvalet får utvida mandatet til spesielt å skulla analysera og
beskriva sosiale og geografiske fordelingsmessige konsekvensar av
pandemien og krisetiltaka. Kvifor er Høgre så redd for det?
Regjeringa har
nok ein gong utnemnt eit ekspertutval og ikkje eit breitt samansett
partsutval. Utvalet er dominert av representantar frå økonomifaga
og finanssektoren på Austlandet. Utvalet burde vore geografisk balansert
med fleire deltakarar frå partane i arbeidslivet og representantar
for yrkesgrupper som er ramma av krisa på arbeidstakarsida – dei
som har følt dette på kroppen – og i tillegg sjølvsagt ha med ekspertise
på ulikskap og skatt. Då ville vi fått eit svar på om dei føreslåtte
tiltaka underbyggjer langsiktige mål om redusert ulikskap og høg
organisasjonsgrad, og vi ville fått eit breitt samansett utval i
arbeid raskt.
Eg tek hermed
opp dei forslaga som Arbeidarpartiet er ein del av.
Presidenten: Representanten
Ingrid Heggø har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:52:43 ] : Hele det norske samfunnet
har blitt dypt berørt av konsekvensene av koronapandemien. Vi ser
også at vi nå dessverre er inne i en ny bølge med smittespredning.
Allerede i løpet
av de første dagene etter at Norge ble stengt ned den 12. mars,
ble det lagt fram forslag for Stortinget. Ikke minst ble det også
gjennom Stortingets behandling vedtatt kraftfulle tiltak for å forsøke
å gjøre situasjonen litt mindre ille for en del personer, bedrifter
og selvstendig næringsdrivende i Norge, gjennom både inntektssikringsordninger
for permitterte, kompensasjonsordninger for bedrifter og en egen
ordning for selvstendig næringsdrivende. Det ble jobbet raskt, og
det kom mange krisepakker på løpende bånd.
Det var en rekke
av de tiltakene som en av tidshensyn ikke fikk finsiktet godt nok,
der det var behov for å komme tilbake senere. I starten hadde en
brede forlik, der en var opptatt av å ivareta alle, både ulike sosiale
grupper og hele Norge. En skulle sørge for at krisen ikke rammet
sosialt og geografisk skjevt – en skulle forsøke å rette opp. Men
en har dessverre over tid sett at en har kommet tilbake til et vant
mønster, der regjeringen, sammen med støttepartiet deres, Fremskrittspartiet,
opprettholder store skjevheter i ordninger som har blitt etablert,
og viderefører dem over tid. I tillegg er det en del ordninger som
blir faset ut, eksempelvis for selvstendig næringsdrivende, som
for noen dager siden fikk lavere dekning gjennom inntektssikringsordningen
for selvstendig næringsdrivende. Og planen er fortsatt at ordningen
skal avvikles fra 1. januar 2021, til tross for at det er en rekke
selvstendig næringsdrivende og frilansere som står i en særdeles
alvorlig situasjon, og som er i næringer som er spesielt hardt rammet
av krisen.
Vi ser også at
denne krisen dessverre kommer til å vare over lang tid – for noen
næringer kanskje i mange år. Når det gjelder flyplassen Gardermoen,
som ligger i mitt valgdistrikt, Akershus, sier en at flytrafikken
kanskje ikke er tilbake på 2019-nivå før om fire–fem års tid. Vi
kommer til å se virkninger av dette for det norske samfunnet over
lang tid. Da er det utrolig viktig at en også er villig til – gjennom
et bredt partssammensatt utvalg – å se på både de sosiale og de
geografiske virkningene for derigjennom å kunne gjennomføre politiske endringer
for å ivareta alle.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:56:17 ] : Da krisen traff oss
i mars, måtte regjeringen ta mange beslutninger på kort tid og på
begrenset grunnlag. Det var viktig at alle partier støttet opp under
disse tiltakene, og gjennom intensive forhandlinger her på huset
fikk vi også på plass brede forlik. Skattekutt ble akkompagnert
av mer sosiale velferdsordninger og mer målrettet mot konjunkturpolitikk.
Det var helt nødvendig. Men etter hvert blir også krisen en slags
normalsituasjon, og for hver krisepakke som Stortinget nå behandler,
ser vi at de politiske forskjellene blir tydeligere. Hele veien
har regjeringen nølt med å innføre tiltak som sikrer folks inntekt,
og som kan dempe noe av den forskjellsveksten vi ser nå.
I oktober så vi
et forslag til statsbudsjett fra den borgerlige regjeringen hvor
det var viktigere å kutte i formuesskatten for de rikeste enn å
videreføre et mer sosialt dagpengeregime som gir de arbeidsløse
litt mer å rutte med. Det vil ikke bare øke forskjellene i Norge;
det er også uklok økonomisk politikk i en krisetid.
Kapitals liste
over Norges 400 rikeste viser at mange av dem, innenfor bl.a. eiendom
og dagligvarer, har økt sine formuer gjennom denne krisen. Likevel
stilles det ikke krav i de statlige støttepakkene om å begrense
bonuser og utbytte eller om at pengene ikke kan gå til selskaper
i skatteparadiser. Jeg frykter at vi vil få en omfordeling fra fellesskapet
til privat rikdom.
Vi må bruke fellesskapets
penger på å trygge folks arbeidsplasser, men vi må også stille krav
om at pengene faktisk går til det og ikke havner i eiernes lommer.
Vi må også bruke penger på at de permitterte og arbeidsløse har
en inntekt som er til å leve av, og en jobb å komme tilbake til.
Da må vi ha gode inntektssikringsordninger, og vi må ha jobbskaping.
Nå ser vi at vi
står i en krise som rammer skjevt, og jeg frykter at de langsiktige
konsekvensene av denne krisen vil bli alvorlige for Norge. Vi ser
at den rammer skjevt økonomisk, men vi ser også at det nå er først
og fremst arbeiderklassen som blir syk av denne pandemien. Jeg frykter
at ungdom vil bli langvarig utenfor arbeidslivet, at flere unger
vil vokse opp i fattige familier, og at arbeidslivet på sikt blir
mer utrygt. Det vil være skadelig for norsk økonomi og for folk.
Derfor trenger
vi også en full gjennomgang av hvordan krisen påvirker ulikheter
i samfunnet. Og vi trenger en ny politikk for å motvirke forskjellsveksten.
Derfor foreslår de rød-grønne partiene i dag at vi får denne gjennomgangen,
og at vi får nye tiltak. Det er skuffende – dog ikke veldig overraskende
– at regjeringspartiene ikke er med oss og støtter det.
Ola Elvestuen (V) [12:59:33 ] : Det er ingen tvil om at vi
er i en veldig alvorlig situasjon, og det ble understreket i statsministerens
tale i dag. Den smittesituasjonen som vi står overfor, gjør at det
er nødvendig å komme med mye sterkere tiltak for å unngå at vi mister
kontrollen. Det er en bestilling at vi alle sammen må være mer hjemme,
og vi må ha mindre sosial kontakt. Det er klart at dette vil få
store økonomiske konsekvenser, også denne gangen.
Vi er midt i en
krise. Vi vet ikke hvor lenge den kommer til å vare, og vi vet heller
ikke hvilke konsekvenser den kommer til å få. Vi var i en liknende
situasjon i vår. Jeg tror måten regjeringen håndterte den situasjonen
på, og også måten Stortinget håndterte den på, er noe som har gitt
en respekt i befolkningen. Det er den vi trenger å følge opp framover.
Når vi ser på
forslagene: Nå har regjeringen tatt et initiativ ved å sette ned
et ekspertutvalg, Norge mot 2025, der de skal vurdere konsekvensene
av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene
og de økonomiske mottiltakene som vil påvirke utviklingen i norsk
økonomi fram mot 2025. Mandatbeskrivelsen, som det står i brevet
fra finansministeren, er bred og åpner for at utvalget også kan
beskrive og vurdere byrdefordelingen som oppsto i forbindelse med
virusutbruddet. Det er klart at dette kommer til å treffe ulike
grupper skjevt, og per nå er det vanskelig å se hvor stor langsiktig
påvirkning det vil få.
Så jeg tror at
slik det er nå, er det viktig at ekspertutvalget som er i gang,
får gjøre sitt arbeid, og så må vi senere se på hvilke andre utredninger
man vil ha behov for, og hvilke andre utvalg som man setter i gang.
Fra Venstres side vil vi ikke støtte at vi nå fra Stortingets side
skal gå inn og endre mandatet og sammensetningen i ekspertutvalget
Norge mot 2025. Vi må nå gjøre våre vurderinger ut fra smittesituasjonen,
og så er det klart at regjeringen må jobbe fram ytterligere tiltak.
Stortinget må jobbe med dem framover for å håndtere den situasjonen
som vi er i, både for å unngå for store konsekvenser av smitteutbruddet
og pandemien og for å unngå for store konsekvenser for den norske
økonomien.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Bjørnar Moxnes (R) [13:02:46 ] : I 2020 har Stortinget bevilget
store milliardbeløp for å bøte på konsekvensene av pandemien. Mye
har blitt brukt på inntektssikring, på støtteordninger for ulike
deler av næringslivet, nødvendige tiltak for å holde liv i arbeidsplasser
og for å hindre økonomisk kollaps for hundretusenvis av mennesker.
Rødt har samtidig
vært veldig kritisk til at det tok så lang tid å få pengene ut til
alle dem som ble permittert. Stortinget stilte altfor få konkrete
krav til eiere av bedrifter og eiendom før de fikk utdelt store
summer i statlig krisehjelp. Det kan ha økt mulighetene for både
misbruk av og privat berikelse på fellesskapets midler.
Tidligere i høst
viste Kapitals milliardærliste at formuen til landets elite knapt
er blitt berørt av den dype økonomiske krisen vi står oppe i. Det
kan ikke være sånn at mens store deler av samfunnet vårt blør, sitter
noen få aktører igjen med en urettmessig statsfinansiert fortjeneste
– det den amerikanske ulikhetsforskeren Chuck Collins treffende
har kalt for pandemisk profitt.
Rødt mener at
det er både i samfunnets, Stortingets og også i bedriftenes interesse
å få undersøkt krisen og krisepolitikken, dens fordelingsmessige
konsekvenser for så å rette opp, om nødvendig, i etterkant. Man
må i hvert fall stille spørsmålet om det, og så er jeg usikker på
om regjeringspartiene egentlig ønsker å vite svaret på det spørsmålet.
Rødt fremmer forslaget
vårt fordi regjeringen åpenbart vegrer seg for å bruke f-ordet,
altså fordeling når de snakker om pandemiens langsiktige konsekvenser,
og det er – underlig nok – ikke en del av det nåværende mandatet
til regjeringens ekspertutvalg å vurdere spørsmålet: Hvem har tapt,
og hvem kan ha tjent på kriseperioden vi er inne i, ikke minst som
følge av krisepakkene fra Stortinget?
Opposisjonen står
samlet bak kravet om å endre både sammensetning og mandat for utvalget.
Vi bør ta med partene i arbeidslivet og også eksperter på sosial
ulikhet og skatt samt representanter for dem som selv har blitt
rammet av krisen. Vi mener dette utvalget også skal undersøke og
vurdere tiltak mot ulikhet og mot urimelig fortjeneste. Det kan
f.eks. gjelde å styrke sikkerhetsnettet i lys av krisen eller ulike
former for særbeskatning på såkalt pandemisk profitt.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:05:59 ] : Representanten Bjørnar
Moxnes fra Rødt stiller det retoriske spørsmålet: Hvem har tapt,
og hvem har tjent på pandemikrisen? Jeg tror det enkle svaret er
at vi alle har tapt. Det er ingen tvil om at den globale pandemien
er en global helsekrise som har gitt en økonomisk krise, som rammer
arbeidsplassene, og som – ja – rammer skjevt. Det er ingen tvil
om at de som har liten utdanning, de som har lav lønn, ungdom, de
som har svak tilknytning til arbeidslivet, og de mange sårbare blant
oss kommer skjevt ut av en krise som dette.
Det er også bakgrunnen
for at regjeringen hele veien har vært opptatt av å se på hva det
er vi kan gjøre for nettopp å løfte de gruppene som rammes hardest.
Det aller viktigste vi kan gjøre, er å stoppe smitten. Det neste
vi kan gjøre – som vi også gjør – er å trygge arbeidsplassene. Det
tredje vi kan gjøre, er å satse på utdanning og kompetanseheving
for dem som har lite utdanning fra før, slik at de kan bruke tiden
de går på dagpenger, til kvalifisering. Det er også – som både storting og
regjering har gjort – å sørge for at vi har enda mer gunstige dagpengeordninger,
ordninger som er bedre enn de er i en normalsituasjon.
Jeg registrerer
at opposisjonen – alle utenom Fremskrittspartiet – konkluderer med
at svaret på den utfordringen man ser, er at man skal endre mandatet
for et utvalg som regjeringen har satt ned. For det første skal
det utvalget se bredt. De har levert sin første rapport, som er
beskrevet i budsjettproposisjonen også, og der er disse problemstillingene
løftet frem. De skal levere en ny rapport som skal være grunnlag
for perspektivmeldingen, som kommer i februar, og de skal levere
en endelig rapport før påske. Det betyr at det er ikke mange månedene
til de skal levere sin endelige innstilling. I utvalget er LO og
NHO representert, og det er en referansegruppe som ledes av YS og
Virke, hvor de øvrige partene er godt representert.
Opposisjonens
konklusjon mener jeg er et slag i luften, men problemstillingen
som reises, tror jeg det ikke er noen uenighet om i denne salen,
verken når det gjelder problemstillingen, eller når det gjelder
hva vi må gjøre for å håndtere den, nemlig sørge for at vi trygger
jobbene og bidrar med utdanning og kompetanse til dem som har svakest
tilknytning til arbeidslivet.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [13:09:15 ] : Små forskjellar og høg tillit
heng saman, og det har vore eit kjenneteikn på det norske samfunnet.
NHO, som regjeringa pleier å lytta til, er bekymra for at tilliten
er såpass sterkt synkande i Noreg.
Spørsmålet mitt
er veldig enkelt: Er det eit mål for regjeringa at forskjellane
skal reduserast?
Statsråd Jan Tore Sanner [13:09:47 ] : Representanten sier
at tilliten i det norske samfunnet er sterkt synkende. Hvor har
representanten det fra? Jeg mener at det at vi har et samfunn med
små forskjeller og stor tillit, er en styrke. Er det noe vi har
opplevd gjennom denne krisen, er det nettopp styrken i den korte
avstanden mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene
og myndighetene. Den gode dialogen det er mellom opposisjon og posisjon
er også en styrke. Men tillit er ikke noe man får i et samfunn for
alltid. Det er noe vi må styrke, jobbe med og gjøre oss fortjent til.
Jeg er bekymret
for at en krise som dette kan bidra til å øke ulikheten i samfunnet
vårt. Det er bakgrunnen for strategien vår for Norges vei ut av
krisen, som handler om at vi må skape mer og inkludere flere.
Ingrid Heggø (A) [13:10:53 ] : Eg vil gjenta spørsmålet mitt,
for eg klarte ikkje å oppfatta at statsråden svarte på det eg spurte
om: Er det eit mål for regjeringa at forskjellane skal reduserast,
eller skal det haldast på dagens nivå?
Statsråd Jan Tore Sanner [13:11:07 ] : Vi har sett at forskjellene
har økt mens de rød-grønne satt i regjering, og vi har sett at det
har vært en utvikling de siste 30 årene. Jeg mener det er viktig
at vi reduserer ulikhetene i samfunnet vårt. Arbeiderpartiet kommer
alltid tilbake til at svaret på det er å øke skattene for dem som
skaper norske arbeidsplasser. Skal vi redusere ulikheten i samfunnet
vårt, mener jeg vi må skape muligheter for alle. Det handler om
utdanning, at ungdom må fullføre videregående skole. Det handler
om inkludering, slik at ikke flere havner varig utenfor arbeidslivet.
Det handler om de mange små og store tiltak som regjeringen har iverksatt
gjennom syv år, og som vi bygger opp under i den krisen vi nå står
i.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:12:06 ] : Statsråden sier i sitt innlegg
at det viktigste er ikke mandatet i et utvalg, men hva slags tiltak
en gjennomfører i krisen. Men problemet er jo nettopp at regjeringen
ikke viser vilje til å rette opp sosiale og geografiske skeivheter
i krisepolitikken. Noen virksomheter får millioner i støtte, andre,
tilsvarende virksomheter får nesten ingenting. Man har ordninger
for selvstendig næringsdrivende som nå først skal trappes ned og
så avvikles, etter de planene som iallfall så langt er kjent. Regjeringen
la i statsbudsjettet fram et forslag om å doble reiselivsmomsen og
gjeninnføre flypassasjeravgiften, midt i en stor krise, noe som
definitivt rammer geografisk og sosialt. Hvorfor viser ikke regjeringen
i det minste vilje til å være med på at det utvalget som er satt
ned, skal se på hvordan koronapandemien og krisetiltakene rammer
sosialt og geografisk?
Statsråd Jan Tore Sanner [13:13:04 ] : Svaret på det siste
er at det gjør utvalget. Det er noe helt nytt i dette stortinget
hvis det er slik at opposisjonen skal begynne å skrive om mandater
til ekspertutvalg som regjeringen setter ned. Jeg har stor respekt
for Senterpartiet og resten av opposisjonen, men maken til manglende
kreativitet – at man begynner å se på sammensetningen av et utvalg
og mandatet for utvalget. Se nå hva utvalget kommer med, da. Les
hva som står i budsjettproposisjonen, hvor man allerede peker på
disse problemstillingene som jeg, statsministeren og regjeringen
har snakket om gjennom hele krisen, nemlig at vi må ha tiltak som
gjør at ikke ungdom blir rammet, eller at de som har svakest tilknytning
til arbeidslivet, blir rammet. Vi må sørge for at de som går på
dagpenger, har mulighet til å få kompetanse. Ikke minst må vi sørge
for at vi trygger jobbene. Det er det aller viktigste vi kan gjøre
for å redusere ulikhet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:14:01 ] : Det som er manglende kreativitet
når det gjelder sammensetning av utvalg, står jo regjeringen for
ved gang etter gang å komme med ekspertutvalg, i stedet for bredt
sammensatte utvalg som representerer og kan fortelle om virkeligheten
ulike steder i Norge, i ulike sosiale grupper, og om hvordan krisen
rammer skeivt. Problemet er nettopp at regjeringen ikke har vist
vilje underveis til å forlenge viktige tiltak som er gjennomført
fra Stortingets side, eller å justere ordninger slik at de treffer bedre.
Næringsdrivende holder på å gå til grunne med sin virksomhet. Personer
står i en særdeles alvorlig situasjon. Det er behov for mange flere
kraftfulle tiltak. Det er behov for en samlet kriseplan, ikke klattvise
ordninger som nå kommer. Hvorfor er man ikke villig til å løfte
blikket og være med på å se at det utvalget som ble satt ned i en
annen tid, må få et annet mandat?
Statsråd Jan Tore Sanner [13:15:06 ] : At representanten igjen
konkluderer med et mandat til et utvalg som regjeringen har satt
ned – jeg trodde Senterpartiet var litt opptatt av forskjell på
regjering og storting. Når regjeringen setter ned et utvalg, er
det regjeringens utvalg. Så legger vi frem konklusjonene fra rapportene
i de meldingene vi legger frem for Stortinget.
Jeg registrerer
at Senterpartiet selvsagt kjemper for Senterpartiets politikk. Men
det er ikke slik at Senterpartiets politikk nødvendigvis er den
eneste rette krisepolitikken. Jeg reiser mye rundt i landet – jeg
har gjort det nå i høst – for å lytte til næringslivet, til bedriftene
og til arbeidstakerne. Det jeg hører, er stor takknemlighet for
den jobben både Stortinget og regjeringen har gjort, for den handlekraften
som er blitt vist, og at dette har bidratt til at krisen har blitt
mindre dyp, og at gjeninnhentingen har kommet raskere.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:16:14 ] : Tidligere i dag redegjorde
statsminister Erna Solberg for regjeringens håndtering av pandemien
og nye smitteverntiltak. SV har i den forbindelse tatt initiativ
til at flere av disse tiltakene må komme til Stortinget, og at Stortinget
må involveres. Det er i pakt med den kulturen, den praksisen, vi
opparbeidet oss i vår, om at vi står sammen i å håndtere den krisen
nasjonen står oppe i. Stortinget har vært med på å ta initiativ
til og har vedtatt mange av de krisetiltakene som gjennomføres nå.
De er ikke bare regjeringens. Derfor har også Stortinget interesse
av og et legitimt ønske om å se på konsekvensene av de tiltakene. De
rød-grønne partienes mening er at mange av de tiltakene som er satt
i verk nå, ikke er tilstrekkelige til å sikre at forskjellene vil
gå ned i årene som kommer. Derfor undrer det meg voldsomt at finansministeren
er motstander av å gjøre det mandatet bredere.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:17:21 ] : Jeg mener at mandatet
er bredt. Sammensetningen er bred. LO og NHO er representert i utvalget.
Vi har satt ned en referansegruppe som ledes av YS og Virke, og
hvor de andre partene er representert. Det er helt åpenbart at når
man skal se på de økonomiske og strukturelle endringene som eventuelt
kommer av pandemien, må man åpenbart også se på hvordan dette slår ut.
Dette har vært en av mine store bekymringer fra dag én i håndteringen
av denne krisen – at det nettopp vil ramme de mest sårbare, at det
vil ramme ungdom, at det vil ramme dem som har svak tilknytning
til arbeidslivet, og mange av dem som jobber i tjenestesektoren,
som har lite utdanning fra før. Derfor har vi iverksatt en rekke
tiltak for å motvirke dette, og for å sørge for at flere kan få
mer utdanning. Også jeg er åpen for at man kan gjøre ting annerledes,
og at man kan gjøre mer. Det er også bakgrunnen for den brede tilnærmingen vi
har hatt i dialogen med Stortinget.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:18:25 ] : Jeg tror det kan være
viktig å ta et skritt tilbake og huske konsekvensene av finanskrisen,
som rammet internasjonalt i 2008–2009. Det vi har sett i ettertid,
er at forskjellene har økt dramatisk i flere land. I enkelte land
har det særlig skyldtes at de på toppen har trukket ifra – også
ved hjelp av statlige redningsaksjoner som ble gjennomført under
finanskrisen – mens folk i vanlige arbeiderklasseyrker har fått
lønnsstagnasjon og henger etter. Det bidrar til sosial uro i mange
av disse landene. Jeg frykter at den samme situasjonen vil kunne
oppstå i Norge. Hvis finansministeren mener at de tiltakene som
er gjennomført så langt, eller som kommer i statsbudsjettet, er
tilstrekkelige til å motvirke de økende forskjellene, tror jeg finansministeren
tar helt feil. Det er klart at man har satt ned et utvalg, der folk
kommer fra ulike steder. Men med respekt å melde er ikke det å ha
mange økonomer fra flere steder det samme som bredde.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:19:28 ] : Nei, men dette er et
utvalg som skal lytte. Det er et utvalg som forholder seg til en
referansegruppe. Det er et utvalg som kommer til å lytte til mange
ulike grupper med ulik bakgrunn forskjellige steder i landet.
Utvalget har fått
ganske kort tidsramme. Noe av grunnen til det er at vi skal legge
frem en perspektivmelding som Stortinget skal få mulighet til å
drøfte i dybden før sommeren 2021. Det mener jeg er viktig.
Jeg tror de fleste
tar inn over seg at denne krisen ikke er over ved nyttår. Den er
heller ikke over til sommeren. Vi kommer til å stå i et langt løp,
nettopp for å bidra til at Norge og våre innbyggere kommer best
mulig ut av krisen.
Bjørnar Moxnes (R) [13:20:33 ] : Statsråden etterlyser litt
mer offensive tiltak enn bare å flikke på et utvalgs mandat og sammensetning.
Det er greit nok. Jeg kan komme med to utfordringer som er i samme
tralten som det vi snakker om nå, nemlig: Situasjonen for de som
har vært langtidsledige, er at de nå blir kastet ut av dagpengeordningen.
8 000 vil kastes ut før nyttår – til sammen 25 000 før sommeren.
De vil stå uten inntektssikring, trolig prisgitt enten en partner
eller eventuelt å søke sosialhjelp i kommunene. Hvorfor blir ikke
dagpengene forlenget for de langtidsledige så lenge krisen pågår?
Det andre er at
når juni kommer, vil mange mennesker i landet vårt få en baksmell,
i og med at de ikke lenger får tjene opp feriepengetillegg på dagpengene.
Det fjernet Sanner og Solbergs regjering i 2015. Hvorfor ikke gjeninnføre
dette feriepengetillegget på dagpengene når så mange mennesker har mistet
jobben, og vil stå med mye mindre penger når juni kommer? Da kommer
også regningene, som vanlig. Strøm skal betales, mat, husleie og
boliglån skal betales. De trenger penger, men får det altså ikke
fordi feriepengetillegget er kuttet.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:21:39 ] : Det aller viktigste
vi kan gjøre for å sikre dem som nå har blitt arbeidsledige, er
at vi trygger jobbene. De tiltakene vi har iverksatt fra mars, men
også før det, handler nettopp om at vi må trygge jobbene til folk.
Heldigvis har antallet permitterte og ledige gått kraftig ned fra
det høyeste nivået, men fortsatt er det for høyt. Det er også bakgrunnen
for at regjeringen har lagt frem omfattende tiltak, som både vil
virke nå i høst, og som vil virke inn i 2021.
Statsministeren
var tidligere i dag i Stortinget og redegjorde for den situasjonen
vi nå står overfor på grunn av økt smitte. Vi har derfor utsatt
tilleggsnummeret til Stortinget til førstkommende tirsdag, fordi
vi også må vurdere de økonomiske sidene ved den videre håndteringen
av krisen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel