Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Aleksander Stokkebø (H) [13:11:23 ] (ordfører for saken):
Gratulerer! I år er det 25 år siden det første innskuddet i oljefondet
og 20 år siden handlingsregelen kom til verden. Ansvarlighet i gode
tider har gitt oss muskler når det trengs, og takket være disse
to 20-åringene kommer AS Norge gjeldfri gjennom krisen.
Det var en tydelig
finansminister Skauge fra Høyre som i sin tid ga marsjordre for
oppstarten. Det sorte gullet, hentet opp av våre hverdagshelter
i kjeledress, skulle foreviges til fellesskapets beste. Over 11 000 milliarder senere
– og med en dobling siden 2013 – kan vi trygt slå fast at det har
vært en suksess. Finansmarkedene svinger, men trenden er klar, og
med avkastning over referanseindeksen er det også på sin plass å
takke de dyktige folkene som forvalter verdiene i oljefondet, men
selvfølgelig også i Statens pensjonsfond Norge – så tusen takk.
Formålet med oljefondet
er å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor
denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig. Avkastning og ansvarlighet
henger tett sammen. Ansvarlighet og et etisk rammeverk handler i
bunn og grunn om grunnleggende anstendighet, om at vi som verdens
største statlige investeringsfond opptrer ryddig og respekterer
menneskerettigheter, men det er også helt avgjørende for tilliten
til fondet både i den norske befolkningen og de miljøene vi opererer
og investerer i, og det er viktig for å redusere eksponering mot
finansiell risiko. Mange vil nok være enig i at ansvarlighet er
den beste måten for å sikre solid avkastning over tid.
Etikkutvalget
sa det godt: Å forvalte fondet med sikte på varig verdiskaping for
nålevende og framtidige generasjoner er i seg selv en etisk forpliktelse.
Samtidig er enkelte produkter og noen typer adferd av en slik karakter
at vi av etiske grunner ikke skal være investert i slike virksomheter,
og det er også en etisk forpliktelse.
Disse to etiske
forpliktelsene hviler tungt på våre skuldre, og det tar vi på største
alvor. Det var derfor vi i sin tid – med Høyre-, Kristelig Folkeparti-
og Venstre-regjeringen – innførte Etikkrådet og opprettet de etiske retningslinjene
for fondet, og det er derfor vi med årets melding tar nok et skritt
i ansvarlig retning.
I årets melding
slutter vi oss til uttrekkskriteriet for cannabis, og vi understreker
behovet for å få på plass et uttrekkskriterium for autonome våpen.
Vi jobber med hvordan klimarisiko påvirker fondets totalrisiko,
og hvilke lønnsomme investeringsmuligheter det gir. Det skjer samtidig
som oljefondet nå utvider aktsomhetsvurderingene i forkant av investeringene,
slik at vi både får mer lønnsomme og mer ansvarlige investeringer.
I fjorårets behandling
foreslo vi å utvide korrupsjonskriteriet til også å omfatte annen
grov økonomisk kriminalitet, som regjeringen nå leverer på, og i
behandlingen slår vi tydelig fast at retningslinjene skal forstås slik
at også hvitvasking, skatteunndragelser og tilrettelegging er omfattende.
Vi gjør en rekke
grep som styrker ansvarligheten. For øvrig viser jeg til merknadene
og de presiseringene vi gjør for enkelte av kriteriene. Ingenting
mer nevnt, ingenting glemt.
Jeg vil takke
komiteen for et godt samarbeid, og jeg tenker at det er en veldig
stor styrke at vi finner sammen om en langsiktig forvaltning av
fellesskapets verdier. Og så er jeg veldig sikker på at 25-åringen
vår setter pris på noen ansvarlige råd og retningslinjer på veien
videre i livet, slik vi forsøker å gi i vår innstilling, slik at
den kan tjene Norge godt i fortsettelsen og i takt med alderen bli både
mer lønnsom og mer ansvarlig.
Svein Roald Hansen (A) [13:16:15 ] : Saksordføreren har redegjort
godt for innstillingen, hvor det er bred enighet om skjerping av
de etiske retningslinjene, glede over et usedvanlig solid resultat
i fjor og enighet om en justering av investeringsstrategien. Det
er fortsatt enighet om målet for pensjonsfondet, høyest mulig avkastning
innenfor en akseptabel risiko. De etiske retningslinjene skjerpes
etter et grundig forarbeid via Etikkutvalget, bred høring og nå:
konkret oppfølging. Dette er en tydeligere politisk styring av fondet,
slik Arbeiderpartiet har tatt til orde for, og som finansministeren
i høringene med komiteen bekreftet at det er.
Jeg skal konsentrere
meg om noen utfordringer som fortsatt er i prosess. Først til klimautfordringene:
Komiteen gir støtte til det arbeidet som er igangsatt av departementet,
og som skal munne ut i konkrete tiltak i neste års melding. Det
er en prosess som er nyttig, og som gir oss et solid grunnlag for
å vurdere konkrete tiltak.
Noen, både i og
utenfor denne sal, ønsker å gå fortere fram og ønsker allerede nå
å vedta at investeringsporteføljen og referanseindeksen skal være
i tråd med målene i Parisavtalen. Jeg er usikker på hva dette ville innebære
operativt for fondets investeringer. Det er kanskje mulig å oppnå
en karbonnøytral portefølje ved å gå ut av investeringer med høyt
karbonavtrykk og inn i dem uten, men vil verdens klimautslipp bli
lavere av det? Nå har fondet forventningsdokumenter på klima, hvor
det reises krav om rapportering og om hvordan selskapene tilpasser
seg framtidens utslippskrav. Det bør gi effekt på selskapenes utslippsavtrykk.
Selskaper som ikke forstår framtidens krav, er det risikabelt å
ha sparepengene våre i. Det er nok å minne om film- og kameraprodusenten
Kodaks skjebne. Jeg ser fram til en god analyse av disse problemstillingene
og – forhåpentligvis – gode, operative forslag i neste års melding.
Det andre jeg
vil kommentere, gjelder investeringer på okkupert område. Etter
råd fra Etikkrådet har fondet også nylig gått ut av to selskaper
som opererer i israelske bosettinger på Vestbredden. Begrunnelsen
ligger i menneskerettighetskriteriet. Selskapene bidrar til en folkerettsstridig
okkupasjon. Nå ligger et forslag i saken som å endre atferdskriteriet
for å sikre at SPU trekker seg ut av selskaper som er «knyttet til
folkerettsstridig okkupasjon» og andre folkerettsbrudd. Dagens atferdskriterium
omfatter altså folkerettsstridig okkupasjon. Utfordringen ligger
i begrepet «knyttet til» og avgrensningen mot at fondet skal bli
et utenrikspolitisk redskap for å bekjempe okkupasjonen, hvor fristende
det enn kan være. Derfor må fondets etiske regelverk rette seg mot selskapenes
aktiviteter, ikke mot land eller regimer. Hvis fondet blir oppfattet
som et utenrikspolitisk redskap, blir det sårbart for politiske
mottiltak. Det tror jeg det er bred enighet om at vi må unngå. Men
det kan være god grunn til at Etikkrådet gjennomgår fondets investeringer
i slike høyrisikoområder med en forhøyet grad av aktsomhet overfor
selskapenes menneskerettighetsbrudd, slik bl.a. Norsk Folkehjelp
peker på i høringen til denne meldingen.
Det tredje jeg
vil kommentere, er risikobasert forhåndsfiltrering i land med avvikende
normer, som komiteen ba om en vurdering av i forrige melding. Både Etikkrådet,
Norges Bank og departementet mener det ville være et lite egnet
virkemiddel, bl.a. i mangel av egnede indekser, men i høringen opplyste
NBIM-sjefen at de legger opp til endring. Mens man til nå har gått
inn i nye selskaper etter hvert som de tas inn i indeksen, 500–600
selskaper i året, vil man nå foreta en risikobasert forhåndsfiltrering
av de nye selskapene. Jeg regner med at det skjer på grunnlag av
fondets etiske regelverk og generell finansiell risiko. Jeg tror
det er en klok tilnærming, som sammen med en mer periodevis vurdering
av om fondet skal gå inn i nye markeder, gir en bedre risikostyring.
Det er også tilslutning
til forslaget om å redusere antall selskaper fondet skal være i.
Det betyr lite for spredningen av risiko, men styrker mulighetene
for å påvirke selskapenes oppførsel gjennom god eierdialog.
Jeg tar opp de
forslagene som Arbeiderpartiet står inne i.
Presidenten: Da
har representanten Svein Roald Hansen tatt opp de forslagene han
refererte til.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:21:21 ] : Statens pensjonsfond
utland har tjent Norge godt og verdien er nå på 11 000 mrd. kr.
Jeg tror det er få som vet hvor mye penger dette egentlig er, og
det er nok få som kunne sett for seg denne størrelsen på fondet
da det først ble opprettet. Særlig gjennom pandemien, som vi har
hatt i over et år, ser vi viktigheten av fondet. At vi har kunnet bruke
oljepenger for å holde hjulene i gang, har vært enormt viktig. Mange
har blitt permittert, mistet jobben og mange har slitt for å redde
bedriften sin. Selv om vi ikke er i mål, har viljen i denne sal
til å bruke oljepenger hjulpet enormt.
Fondets forvaltere
er dyktige og profesjonelle, og de driver med lave kostnader sammenlignet
med andre fond.
Med et fond på
over 11 000 milliarder er det ikke overraskende at mange ønsker
å benytte seg av det for å fremme sin politikk. Jeg tror de fleste
i denne sal har blitt kontaktet av enkeltpersoner eller interesseorganisasjoner
som ønsker å påvirke hva fondet skal eller ikke skal kunne investere
i. Mange kan ha målsettinger som en kan være enig i, men det må
slås ettertrykkelig fast at fondet ikke skal være et klima- eller
utenrikspolitisk virkemiddel. Målsettingen må være høyest mulig
avkastning til en akseptabel risiko. Fremskrittspartiet er skeptisk
til at det stadig foreslås nye produktkriterier for lovlige varer.
Vi er bekymret for at dette på sikt skal føre til lavere avkastning
og at fondet kan bli oppfattet som et politisk virkemiddel.
Fondet tilhører
ikke staten, men alle norske borgere, og det er viktig at både nålevende
og framtidige generasjoner får nyte godt av det. Men framtidige
generasjoner nyter ikke bare godt av å ha penger på bok; de vil også
nyte godt av infrastruktur som gode veier, skikkelige sykehus, en
godt utdannet befolkning og et skattesystem som gjør det lettere
å starte bedrifter og skape arbeidsplasser. Det er forskjell på
drift og investeringer.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:23:55 ] : Fra saksordføreren
– som for øvrig har gjort en god jobb med denne innstillingen –
var det en noe ufullstendig historiebeskrivelse av utviklingen av
de etiske retningslinjene. SV tok til orde for det første gang i
1999. Da ble vi ganske latterliggjort av et samlet politisk miljø
og de samlede politiske partiene. Så ble det likevel en utvikling
der Stortinget til slutt ga et flertall for å utrede det, som igjen
førte til at det ble innført i 2004. Det har vært veldig viktig
for utviklingen av oljefondet.
Oljefondet har
nettopp på den bakgrunn lenge vært i front i verden med en ansvarlig
og langsiktig investeringsstrategi. Men nå ser vi også en utvikling
hvor stadig flere internasjonale pensjons- og investeringsfond går lenger
enn oljefondet i å ta hensyn til hvordan dagens investeringer påvirker
den økonomiske utviklingen på sikt. Vi ser at Labour Party i Storbritannia
går inn for å pålegge alle landets pensjonsfond å bli karbonnøytrale innen
2050, staten New Yorks største pensjonsfond har forpliktet seg til
klimanøytralitet allerede innen 2040, og New Zealands statseide
investeringsfond viser at det er mulig for statseide fond å kombinere
ambisiøse klimamål med høy avkastning.
I motsetning til
New Zealands investeringsfond har ikke oljefondet konkrete utslippsmål,
og det fokuserer primært på klimarisiko, ikke klimaeffekt. Men mange store
pensjonsfond og forsikringsselskaper har nå langt mer ambisiøse
klimamål enn det oljefondet har, og 33 av dem har gjennom FN-initiativet
Net Zero Asset Owner Alliance forpliktet seg til netto nullutslipp
av klimagasser fra sine porteføljer innen 2050. Flere av disse medlemmene,
som et par forsikringsgiganter, har lignende mengder kapital under
sin forvaltning som oljefondet har. Ifølge analysefirmaet Proxy
Insight er oljefondet, eller NBIM, blant de investorene som gir
minst støtte til miljørelaterte vedtak for sine porteføljeselskaper.
Med denne bakgrunnen
er jeg veldig glad for at komiteen stort sett står samlet i å vise
til Net Zero Asset Owner Alliance og be regjeringen vurdere om også
oljefondet skal få konkrete utslippsmål. Samtidig går ikke flertallet
her langt nok i det. Vi vet at sammensetningen av oljefondet i dag,
selv om den indeksen vi følger, er justert på geografiske kriterier
– der kull og også en del av petroleumssektoren er ekskludert fra
investeringsuniverset – likevel ikke er justert for verken de internasjonale
klimamålene eller klimarisiko. Tvert imot gjenspeiler den indeksen
dagens verden, en verden som er på vei til en gjennomsnittlig global
oppvarming på minst 3,2 grader.
Så vi investerer
ikke for å nå klimamålene, tvert imot setter vi pengene i dem som
tjener på at vi ikke gjør det i dag. Derfor foreslår SV også i denne
innstillingen at Parisavtalen blir en overbygning for fondets utslippsmål,
og at det må innebære at oljefondet må være utslippsfritt senest
innen 2050.
Videre ble arbeidet
knyttet til forhåndsfiltrering godt gjennomgått fra representanten
Svein Roald Hansens side, men SV konkluderer annerledes enn det
Arbeiderpartiet gjør her. Vi mener at det er synd at regjeringen
ikke har utredet en forhåndsfiltrering, slik både vi og sivilsamfunnet
har tatt til orde for, men heller en såkalt mekanisk forhåndsfiltrering.
Vi er også bekymret for den utviklingen som fondet selv og NBIM
selv tar til orde for, der de skal drive en privatpraktiserende
form for forhåndsfiltrering, der kriteriene ikke er gjort kjent for
verken Stortinget eller sivilsamfunnet der ute, og der vi risikerer
at finansielle hensyn kommer foran miljømessige og samfunnsmessige
forhold. Vi er rett og slett redd for at man her åpner for at det
blir et smutthull for at kortsiktige finansielle og omdømmemessige
hensyn får forrang når fondet vurderer miljømessig og samfunnsmessig
risiko. Jeg imøteser finansministerens redegjørelse knyttet til
dette.
Helt til slutt
har jeg bare lyst til å understreke at fondet i dag er investert
i 64 selskaper som har virksomhet på det okkuperte palestinske området,
hvorav over halvparten driver med aktivitet som er uforenlig med folkeretten
og FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv. Vi mener
at fondet bør trekkes ut av denne typen virksomheter.
Med det tar jeg
opp forslagene nr. 5–8, fra SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt,
og forslagene nr. 9–11, fra SV og Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:29:23 ] : Statens pensjonsfonds
resultater i 2020 er ekstremt gode. Komiteen viser til at det er
en netto realavkastning på SPU i 2020 på 10,2 pst. målt i fondets
valutakurve. Det gir økte fondsverdier i løpet av 2020 på 825 mrd. kr,
til 10 908 mrd. kr etter fradrag for kostnader. Årsaken er sjølsagt
den internasjonale økonomien, hvor lave renter medvirker til at
finansielle verdier går opp.
Det er noen veldig
krevende dilemmaer vi nå står oppe i, for den geopolitiske situasjonen
er ganske usikker, og det er mange usikre punkter innenfor internasjonal
økonomi. Derfor står de som har ansvaret for forvaltningen og vi
som storting overfor vanskelige avveininger i det som heter høyest
mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Hva er «akseptabel
risiko» i en sånn situasjon?
Fra Senterpartiets
side er vi historisk opptatt av realverdier, og i den grad vi her
greier å investere i realverdier, er det vår vurdering at det vil
kunne dempe risikoen noe. Men dette er et tema som bør diskuteres
omfattende og grundig, for det er en av de største utfordringene
vi står overfor i forvaltningen av det norske pensjonsfondet framover.
Det står i innstillinga at en vurderer det slik at veksten i SPU
framover primært vil komme fra den finansielle avkastningen, og
det vil ytterligere understreke det jeg nå har sagt.
Innstillinga omfatter
også Statens pensjonsfond Norge. Vi har også der en stor kapitalstyrke.
Det er viktig at staten bruker sin kapitalstyrke til å medvirke
til en omstilling av norsk næringsliv, så en sammen med private
kan greie å få en langsiktighet over investeringene og et nøkternt
krav til avkastning, sånn at vi kan greie ikke minst å få en produksjon
og en foredling av våre fornybare naturressurser innenfor fisk,
innenfor annen mat og innenfor tømmer, så vi kan utnytte vår naturressursstyrke
kombinert med vår finansielle styrke.
Senterpartiet
har også tatt opp i innstillinga behovet for å vurdere og se på
om ikke Statens pensjonsfond Norge kan operere med en mer desentralisert
modell for statlig kapitalforvaltning, sånn som det eksempelvis er
i Sverige. Det er kommet henvendelser fra næringsforeningene både
i Bergen og Trondheim om at en bør se på en sånn omorganisering.
Det er noe Senterpartiet lenge har tatt opp. Vi må få flere aktive
finansmiljøer i Norge, sånn at vi dermed kan få ulike vurderinger,
og at vi bygger kunnskap i større deler av landet.
Til slutt vil
jeg ta opp Senterpartiets forslag, som vi har sammen med Rødt.
Presidenten: Da
har representanten Lundteigen tatt opp de forslagene han refererte
til.
Ola Elvestuen (V) [13:33:32 ] : Saksordføreren ga oss en god
historiefortelling om oljefondets 25-årige historie, og dets betydning
for Norge i dag, med sine 11 000 mrd. kr, kunne neppe vært tydeligere
vist fram enn i koronaåret og under den koronapandemien vi har nå.
Fondet har gjennom
hele sin historie vært ledet med tydelige politiske rammer og har
hatt en god forvaltning. Og som det understrekes også i denne saken, skal
det ikke være et politisk virkemiddel. Samtidig er det ingen tvil
om at et fond på en slik størrelse har en egen finansiell interesse
av at bedrifter tar klima- og naturhensyn. Vi er i en klima- og
naturkrise, og det påvirker også Statens pensjonsfond utland. Dette
må en aktivt forholde seg til. Det er en selvfølge at et fond på
en slik størrelse også forholder seg til menneskerettigheter og
etiske spørsmål.
Fra min side er
jeg også veldig fornøyd med at det i denne fondsmeldingen for første
gang er en beskrivelse av fondets rolle opp mot FNs bærekraftsmål.
Det er også viktig det arbeidet Finansdepartementet har satt i gang, med
en egen ekspertgruppe som ser på klimaendringer, klimapolitikk,
det grønne skiftet og hvordan det vil påvirke Statens pensjonsfond
utland. Dette vil, sammen med klimarisiko, bli et viktig tema for
fondsmeldingen i 2022.
Jeg er også veldig
godt fornøyd med det som står i saken om et nytt forventningsdokument
for biologisk mangfold. Jeg tror det er helt nødvendig at det supplerer de
andre forventningsdokumentene, også for å se hvordan fondet skal
forholde seg til biologisk mangfold.
Det er beregnet
at investeringene i Statens pensjonsfond utland har utslipp tilsvarende 92 millioner tonn
CO2 -ekvivalenter hvert år.
Det er en betydelig størrelse. I dag kom utslippstallene for Norge
i 2020, og de var på 50 millioner tonn. Det vil bli en viktig vurdering
i neste års fondsmelding hvorvidt SPU også bør sette mål og delmål
for utslippsreduksjon. Det er viktig å ta en seriøs vurdering av
om SPU også bør bli en del av alliansen for nullmål utledet av FN,
altså Net-Zero Asset Owner Alliance. Fra Venstres side ser vi helt
klart at det som må gjøres, er et arbeid som bør ende opp i en slik
vurdering, altså gjerne med det resultat at vi tilslutter oss den
alliansen.
Ifølge fondsmeldingen
følger vi opp de fleste av Etikkutvalgets anbefalinger:
Eierskapsutøvelsen
skal være aktiv når det gjelder skatt og åpenhet. I fjor skjedde
det første nedsalget der skatterisikoen ble vurdert som for stor.
Det
gjøres endringer når det gjelder leveringsplattformer for kjernevåpen.
Det
arbeides fortsatt med spørsmålet om å innføre et kriterium for dødelige
autonome våpen.
Korrupsjonskriteriet
utvides.
Alt dette er positivt.
Det har vært en
diskusjon omkring dyrevelferd. Det er viktig at SPU, ved Etikkutvalget
og Etikkrådet, også gjør vurderinger der det er grove brudd på dyrevelferd. Så
er spørsmålet: Bør det være et eget kriterium for dyrevelferd? Fra
Venstres side mener vi det er i forbindelse med andre, særlig grove
brudd på grunnleggende etiske normer at dyrevelferd bør vurderes,
samtidig som også investeringer i kjøttproduksjon må være en del
av den generelle vurderingen av hvordan man skal forholde seg til
klimarisiko og klimagassutslipp i årene framover.
Helt til slutt
om diskusjonen om land med et annet normgrunnlag, som i praksis
vil si autoritære stater: Vi er positive til og fornøyde med at
lederen av NBIM vurderer det slik at man skal ha risikobaserte nedsalg
med forhåndsvurderinger, og dette skal fortløpende videreutvikles.
Men fra Venstres side mener vi nok at det i framtiden også vil bli
behov for mekanisk forhåndsfiltrering av disse landene.
Tore Storehaug (KrF) [13:38:52 ] : Innstillinga som vi diskuterer
no, og behandlinga av denne fondsmeldinga viser at det er ei brei
einigheit om forvaltninga av og linjene i forvaltninga rundt Statens
pensjonsfond utland. Formålet med fondet er å ha høgast mogleg avkasting
innanfor ein akseptabel risiko og innanfor eit ansvarleg rammeverk,
der det òg er viktig at forvaltninga her blir gjort på ein måte
som er innanfor etiske reglar. Det er eit gode, og det er noko vi
har all grunn til å vere takknemlege for overfor dei som har vore
med på å byggje opp fondet. Og det er noko vi ikkje må ta som sjølvsagt,
men som vi må jobbe vidare for at faktisk står seg, for ein er ikkje
meir enn eit politisk vedtak unna at den tradisjonen blir broten.
Når det gjeld
den meldinga som ligg føre no, er det mange som har takka saksordføraren
og andre i komiteen for eit godt arbeid, og det er eg einig i. Det
er ei fondsmelding som fortset tradisjonen med ikkje nødvendigvis
å vere ein revolusjon, men å vere ein evolusjon – der ein byggjer
vidare på det mandatet ein har hatt, og styrkjer og oppdaterer den
forvaltninga ein har, inn i ein situasjon som er tilpassa den verda
som fondet opererer i, og dei rammene som den globale økonomien
set for det, og ikkje minst korleis vi heile vegen må utvikle det
etiske rammeverket. Når fondet har investert og har eigedelar i
meir enn 9 000 selskap i over 70 land, er det klart at dette er
problemstillingar som det er viktig at ein har ei kontinuerleg utbetring
av, at ein kontinuerleg tek det vidare, slik som denne fondsmeldinga
gjer. For som saksordføraren så godt var inne på: Rammeverket her
viser at vi har to etiske forpliktingar. Fondet skal forvaltast med
tanke på varig verdiskaping, fordi det er ikkje noko som vi eig,
men noko vi forvaltar på vegner av framtidige generasjonar. Samtidig
må ein sørgje for at ein gjer det på ein måte der ein investerer
i verksemder som medverkar til – eller i alle fall er med på å operere
innanfor – dei grunnleggjande etiske normene vi har bygd samfunnet
vårt på.
Når vi ser den
innstillinga som ligg føre, og debatten om fondsmeldinga no, er
jo dei store grepa som skjer her, knytte til oppfølginga av Etikkutvalet,
som blei sett ned av regjeringa. Der har ein fått ein god og solid
gjennomgang av den etiske innramminga som fondet opererer innanfor.
Regjeringa følgjer opp dette og får no òg tilslutning til måten
ein følgjer opp store delar av det som kom frå det utvalet, på.
Det handlar om viktige spørsmål som våpenkriterium og kanskje spesielt
kriteriet om grov økonomisk kriminalitet. Men ein av dei viktige
tinga er openbert at ein no skjerper inn og får eit eige kriterium
om narkotiske stoff til rusformål, at det er ein type produkt som
ikkje er innanfor det etiske verdigrunnlaget som fondet skal operere
i. Det meiner eg er ei god innramming, som fondet kjem til å få
vidare. Det hadde vore eit stort paradoks om ein hadde eit fond som
hadde eit produktkriterium for tobakk, men som meinte at det var
greitt å tene pengar på cannabisproduksjon.
Når vi no ser
framover på korleis vi skal ta denne forvaltninga vidare – som eg
var inne på i starten av innlegget mitt – er det openbert at vi
no står i ein situasjon der måten fondet må operere på, og verda
rundt fondet, forandrar seg mykje. Vi har hatt ei stor tilstrømming
inn i fondet av friske pengar frå norsk sokkel. Den situasjonen
vil forandre seg. Det betyr at risikobiletet vårt endrar seg, og
at ein går frå å ha ein oljerisiko til å ha ein meir finansiell
risiko. Det er den eine store utfordringa. Men vi ser òg at dei
samansette marknadene som fondet er nøydd til å operere i fordi
det er så stort, ja, dei endrar seg. Ein veit òg at det er krevjande
politiske omgivnader rundt det. Og ikkje minst er det eit grunnleggjande spørsmål
som går igjen i alle politiske debatter i denne salen, nemleg at
vi er nøydde til å framheve klimaet og den berekraftsutviklinga
som verda er nøydd til å gå igjennom.
Alle desse tre
faktorane kjem til å vere heilt grunnleggjande for korleis vi skal
forvalte fondet vidare. Det er eit breitt fleirtal i komiteen og
eit breitt fleirtal i salen her som peiker på at det nokre gonger
er nyttig å ha ein større gjennomgang av korleis vi driv forvaltninga
av dette fondet, og peiker framover på at ein ønskjer seg det. Det
viser at ein òg har teke det ansvaret det er, ikkje berre å sjå
tilbake på kva som har vore bra, men òg sørgje for at vi tek vare
på dette fondet for framtidige generasjonar på ein etisk forsvarleg
måte.
Seher Aydar (R) [13:44:10 ] : Etter at Israel først forsøkte
å kaste ut palestinere fra bydelen Sheikh Jarrah i Jerusalem, gikk
Israel nok en gang til angrep mot Gaza, som førte til flere hundre
drepte og skadde. Dette er det foreløpig siste i en lang rekke overgrep
mot sivilbefolkningen som bryter med folkeretten.
I en slik situasjon
må Norge gjøre det som står i vår makt for å stanse overgrepene
og den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina. Men det gjør
ikke regjeringen i sin utenrikspolitikk, og heller ikke i styringen
av Statens pensjonsfond, som per i dag har investert mer enn 165 mrd. kr
i et 60-talls selskaper som knyttes til den folkerettsstridige okkupasjonen
av Palestina. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norsk Folkehjelp og
Fagforbundet.
Det har egentlig
etter hvert blitt et mønster hver gang krigen blusser opp i Palestina
at regjeringen rykker ut og sier at de skal gjøre det de kan. Men
hvorfor velger de da ikke å bruke hele verktøykassen? Her har vi
et konkret tiltak som viser at Norge tar klart avstand fra en folkerettsstridig
okkupasjon. Det burde være en selvfølge for ethvert parti som anser
seg selv som venner av palestinere, som venner av freden – ja, også
venner av israelere som ønsker fred og forsoning med sine palestinske naboer,
å støtte dette forslaget.
Okkupasjonen må
ta slutt, og det burde være tydelig for de fleste nå at den linjen
regjeringen har lagt seg på i alle år, ikke fungerer. Derfor må
vi ta i bruk sterkere virkemidler, og investeringsporteføljen til
oljefondet er nøyaktig et slikt verktøy. Men dette er også et prinsipielt og
etisk spørsmål: Er det virkelig slik vi skal bruke våre felles sparepenger,
altså investere pengene i selskaper som er involvert i okkupasjonen?
Nei – jeg tror ikke folk flest ønsker at vi skal tjene opp vår pensjonsformue
på den slags. Det kan ikke betegnes som noe annet enn moralsk forkastelig.
Derfor har Rødt
fremmet forslag om at Stortinget skal be regjeringen endre atferdskriteriet
for observasjon og utelukkelse av selskaper, for å sikre at Statens pensjonsfond
utland trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig
okkupasjon og andre folkerettsbrudd, og ikke bare i Israel, men
også alle andre steder i verden. Det skulle egentlig bare mangle.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:46:58 ] : Statens pensjonsfond
er en suksesshistorie, som også saksordføreren understreket i sitt
innlegg. Det gjelder både investeringsstrategien, forvaltningen
og resultatene. Det er over tid tatt riktige og viktige valg. At
fondet har en finansiell målsetting og ikke er et politisk verktøy,
har vært viktig.
Gjennom handlingsregelen
og en langsiktig og ansvarlig forvaltning har kloke politikere fra
flere partier bidratt til at vi nå har over 11 000 mrd. kr på bok.
En stadig større
del av velferden vår finansieres med avkastningen av midlene i Statens
pensjonsfond utland. I tiden vi har bak oss, har vi satt store beløp
inn i fondet. Fremover vil fondsverdien i større grad avhenge av
utviklingen i de globale finansmarkedene. Det går fra oljerisiko
til finansiell risiko.
Stortingets behandling
av fondsmeldingen bidrar til åpenhet om og forankring av forvaltningen
av våre felles sparepenger. Det er viktig av flere grunner, men særlig
viktig for å kunne holde fast ved den langsiktige investeringsstrategien.
Strategien er å utvikle gradvis. Endringene er basert på faglige
utredninger og praktiske erfaringer. Det er lagt stor vekt på at
strategien tilpasses fondets formål og særtrekk. Dette må vi fortsette
med.
I årets melding
er det lagt opp til flere endringer for SPU. Vi foreslår å forenkle
aksjeindeksen ved å ta ut de minste selskapene og ikke inkludere
flere fremvoksende markeder nå. Det vil redusere kompleksiteten
i forvaltningen og kan lette arbeidet med ansvarlig forvaltning. Vi
har igangsatt et omfattende arbeid for ytterligere å øke kunnskapen
om hvordan det grønne skiftet vil påvirke investorer som SPU. Dette
kommer vi tilbake til i neste års fondsmelding.
Jeg er glad for
at komiteen uttrykker støtte til justeringene vi foreslår, og til
det videre arbeidet med klimarisiko. Jeg har også merket meg at
flertallet i komiteen ønsker en vurdering med noen års mellomrom
av sentrale langsiktige utviklingstrekk og hvilke konsekvenser disse
vil ha for styring og forvaltning av SPU.
Innenfor den finansielle
målsettingen skal Statens pensjonsfond forvaltes ansvarlig. Norges
Bank og Folketrygdfondet bruker en rekke virkemidler, som bl.a.
dialog og stemmegivning, for å fremme langsiktig verdiskaping og
bærekraft i selskapene fondet har investert i. Enkelte selskaper
ønsker vi av etiske grunner ikke å eie. Det etiske rammeverket for
fondet styrkes nå ytterligere. Vi vil komme tilbake til bl.a. dødelige
autonome våpen og bankens aktsomhetsvurderinger. Det er samtidig
bred enighet om at terskelen for å utelukke selskaper fra fondet
skal være høy. Ledende standarder innen særlig ansvarlig forvaltning
har ikke som formål å filtrere bort eller utelukke selskaper, men
gjennom påvirkning å bidra til et mer ansvarlig næringsliv. Antallet
utelukkede selskaper er ikke en målsetting for hvor ansvarlig forvaltningen
er.
Til slutt: Komiteens
innstilling viser bred støtte til strategien og rammeverket for
fondet. Det er jeg glad for. Å forvalte fondet med sikte på varig
verdiskaping for dagens generasjon og fremtidige generasjoner er,
som saksordføreren også understreket, i seg selv en etisk forpliktelse.
Særlig viktig er derfor den brede politiske enigheten om fondets
finansielle formål.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [13:51:26 ] : Det er enighet om endringer
i forvaltningsstrategien – færre selskaper og færre nye markeder,
altså ingen automatikk i det – og en forhåndsfiltrering av nye selskaper
som årlig kommer til i indeksen vi er i. Indeksen er der først og fremst
for å måle avkastningen – om vi gjør det bra, eller om vi gjør det
dårlig. Jeg ser for meg at når vi får den nye strategien, altså
med færre selskaper og færre markeder, vil avstanden til indeksen
bli noe større. I dag er det en ganske trang ramme for avvik fra
indeksen som styret kan operere innenfor. Vil dette gi behov for
å øke avviket fra indeksen, slik at styret og fondet ikke får altfor
trange rammer å bevege seg innenfor?
Statsråd Jan Tore Sanner [13:52:24 ] : Det er et spørsmål som
jeg mener i første omgang Norges Bank og SPU må vurdere, før Finansdepartementet
i så fall vil gi en anbefaling til Stortinget. Jeg mener det har
vært en styrke at vi ikke foretar raske eller brå endringer i strategien
for fondet, men at vi baserer oss på gode utredninger og erfaring.
Hvis det skulle oppstå et slikt behov, vil det selvsagt være et
spørsmål som vi både vil bruke tid på og sørge for at blir forankret
i Stortinget.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:53:19 ] : I innlegget mitt var
jeg så vidt innom den nye praksisen som fondet skal ha knyttet til
en form for forhåndsvurdering av selskaper før de kommer inn i indeksen.
Jeg problematiserte at det ikke vil være gjort kjent, verken for
Stortinget – og det er overhodet ikke omtalt i stortingsmeldingen
– eller for sivilsamfunnet hvilke kriterier som NBIM legger til
grunn for den filtreringen. Det vil potensielt være med basis i
de forventningsdokumentene som NBIM har lagt fram, men noe mer vet
vi ikke om det. Vil finansministeren, i tråd med den praksisen som vi
har hatt med forvaltningen av fondet, og der fondet er verdensledende,
legge til rette for åpenhet knyttet til de kriteriene og til hvilke
selskaper som filtreres vekk?
Statsråd Jan Tore Sanner [13:54:20 ] : Dette er ingen filtrering.
Det er forskjell på det SV har tatt til orde for, nemlig en mekanisk
filtrering hvor man overlater til andre kommersielle selskaper å
ta de beslutningene, og den faglige vurderingen som skal foretas
i Norges Bank og i SPU. Det som er redegjort for, er at man i større
grad vil foreta en aktsomhetsvurdering. Det er helt i tråd med de
signalene og de føringene som ligger i meldingen, som jeg også har
redegjort for i et utfyllende brev til komiteen. Det er slik at
Norges Bank allerede i dag foretar en systematisk overvåkning av
fondets risiko knyttet til bærekraft og ESG-forhold. Jeg mener at
denne ansvarlige forvaltningen bygger opp under fondets finansielle
formål.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:55:21 ] : Det er fortsatt sånn
at det verken for storting eller sivilsamfunn er gjort kjent hvilke
kriterier som ligger til grunn. Det som rommes innenfor begrep som
«bærekraft» og «ESG», kan være så mangt. Man overlater her til banken
å gjøre de vurderingene. Det kan være riktig, men det må være åpenhet
om kriteriene som legges til grunn. Jeg er forundret over at finansministeren
fortsetter å gjenta at SV har tatt til orde for en mekanisk forhåndsfiltrering
som settes ut til eksterne. Det er ikke det SV har tatt til orde for.
Tvert imot har vi sagt at dette skal det være banken selv som gjennomfører,
men at man kombinerer informasjonen som man får fra andre leverandører,
bl.a. indeksleverandør eller andre. Det høres for meg ganske likt
ut som den vurderingen som banken legger opp til å gjøre i dag.
Den eneste forskjellen er at vi tar til orde for at det skal være
åpenhet om de kriteriene som ligger i bunnen for det arbeidet, og
jeg er forundret over at ikke finansministeren mener det er riktig.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:56:25 ] : Jeg er glad for at SV,
som representanten sier, ikke går inn for en mekanisk forhåndsfiltrering,
men at man legger vekt på fondets og Norges Banks vurderinger. Den
aktsomhetsvurderingen som Norges Bank og SPU foretar, er basert på
de forventningsdokumentene som SPU har, og som jeg pekte på, er
de knyttet til både bærekraft og ESG-forhold. Dette er ikke noe
lukket system. Det er åpenhet rundt de faktorene som Norges Bank
og SPU legger vekt på i den ansvarlige forvaltningen. Det er viktig
at SPU har et langsiktig perspektiv på sine investeringer, og det betyr
at man legger vekt på et ansvarlig næringsliv, et næringsliv som
legger vekt på bærekraft, og hvor også klimarisiko og investeringsmuligheter
er en viktig vurderingsfaktor.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:57:33 ] : Jeg takker for svaret
og synes det er bra at vi fikk klargjort, også fra finansministeren,
at NBIM skal bruke forventningsdokumentene i sitt arbeid. Jeg vil
tro at dette er et tema vi kommer tilbake til, for kriteriene er
fortsatt ikke klare.
Jeg vil over til
et annet tema. Det er at Stortinget har vedtatt å trekke oljefondet
ut av rene oppstrømsselskaper i olje- og gassektoren for å redusere
samlet oljeprisrisiko i norsk økonomi. Det har i etterkant vist
seg at dette nedsalget har vært gjennomført veldig begrenset på grunn
av justeringer i definisjonen fra indeksleverandør. Der det egentlig
var meningen å trekke fondet ut av rene oppstrømsselskaper, har
man endt opp med bare å trekke det ut av selskaper som kun driver
på land i USA, mens man har økt eierandeler i et rent oppstrømsselskap
som Lundin. Spørsmålet mitt er om finansministeren vil ettergå hva
som har skjedd, om man kan følge opp Stortingets vedtak reelt sett,
og om man evaluerer hvordan salget har påvirket Norges eksponering
mot oljesektoren.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:58:38 ] : Ja, vi følger selvsagt
opp Stortingets vedtak og vil også komme tilbake i neste års fondsmelding
med en vurdering av hvordan dette er fulgt opp. Det som er realiteten,
er at indeksforvalteren har ulike underklasser som selskapene klassifiseres
i. Når det gjelder den største, som er råolje, er man for alle praktiske
formål ute av de selskapene. I en annen underklasse, som er offshore,
boring og andre tjenester – som er en veldig liten underklasse med
veldig få selskaper – er det mer krevende å definere om det er oppstrømsselskaper,
eller hvordan de selskapene er posisjonert. Vi vil som sagt komme
tilbake til en vurdering av dette – hvordan Stortingets vedtak er
fulgt opp. Selvsagt skal vi gjøre det. Det var et fornuftig vedtak
som ble gjort den gangen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Sakene nr. 8 og
9 vil bli behandlet under ett.
Votering, se voteringskapittel