André N. Skjelstad (V) [09:19:01] (ordfører for saken): Jeg takker for samarbeidet i saken.

Komiteen viser bl.a. til at dagens minerallov har vært i kraft i om lag ti år, og i løpet av de årene har både Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard gjort seg erfaringer. Det har kommet tilbakemeldinger fra næringen og fra organisasjonene om en rekke forbedringspunkter. Det prøver vi å fange opp i saken.

Vi viser til at mineralnæringen kan bli Norges nye vekstnæring, fordi mineraler har en svært viktig plass i det grønne skiftet. Komiteen mener også at næringen trenger langsiktige og forutsigbare vilkår. I dag står næringen overfor en rekke utfordringer som er en brems for videre satsing, f.eks. lange og omstendelige søknadsprosesser for å få tildelt konsesjoner.

En merker seg videre at målet med endringene som foreslås i denne proposisjonen, er forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til dette regelverket. Dette kan gi redusert saksbehandlingstid, og det er et mål for å øke forutsigbarheten for næringen.

Ellers har det for så vidt vært noen inkurier og noen glipper der regjeringspartiene skulle ha vært inne. Det gjelder ikke minst at vi kommer til å gå inn for det forslaget som foreligger fra de andre partiene, og da blir det fremmet av en enstemmig komité. Det gjelder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»

Her går altså også regjeringspartiene inn.

Vi vil også gå inn på forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og jeg refererer:

«Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.»

Så også regjeringspartiene går inn for de to forslagene.

Terje Aasland (A) [09:21:21]: Mineraler er et spennende område, som en historisk kanskje har utnyttet på en god måte, men også en grov måte. Det er mange etterlatenskaper som er – skal vi si – krevende etter mineralske aktiviteter rundt omkring i landet, og som vi rydder opp i nå, men det er samtidig mange betydelige framtidsmuligheter her.

Et av de områdene som har potensial i mitt eget hjemfylke, Telemark, er Fensfeltet, med stort innslag av sjeldne jordarter, som det er – hvis det stemmer – betydelige verdier knyttet til, og som kanskje også kan måle seg opp mot verdiene som mange felt representerer ute på norsk sokkel innen olje- og gassaktiviteten. Så det er absolutt spennende muligheter.

Det er samtidig også, tror jeg, både en etisk og moralsk plikt å ta ansvar for utviklingen av mineralnæringen. Vi støtter oss i altfor stor grad til import av kritiske mineraler for vår egen velferd.

Når saksordføreren nå redegjorde for hvordan regjeringspartiene nå går inn for de to forslagene, er jeg veldig glad for det. Jeg setter stor pris på at det blir en enstemmig komité på dette. Arbeiderpartiet kommer også til å stemme for forslag nr. 4, slik regjeringspartiene gjør.

Vi kommer til å gå ut av «unntatt § 43 andre ledd andre punktum», som det står i innstillingen, «som fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti». Vi skal også ut fra den delen av innstillingen, så vi blir plassert riktig i den sammenhengen.

Så kommer antakelig SV til å fremme et forslag om opprettelsen av et statlig mineralselskap. Vi mener at det er naturlig at en får vurdert det, kanskje spesielt opp mot det forslaget som handler om en mineralstrategi knyttet til kritiske mineraler og metaller. Men vi er ikke beredt til å vedta det her og nå. Det bør utredes og vurderes i den forbindelse om det kan være fornuftig med et statlig eierskap eller et statlig medeierskap i utviklingen av den type mineraler.

Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:24:03]: Dagens minerallov har, som nevnt, vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse ti årene har man gjort seg en del erfaringer, og det har kommet mange tilbakemeldinger fra næringen og arbeidslivsorganisasjoner mfl. om forbedringspunkter i loven. Målet med endringen som foreslås i proposisjonen, er forbedringer og forenklinger for næringen, DMF og andre offentlige instanser som forholder seg til dette regelverket. Det skal forhåpentligvis igjen gi redusert saksbehandlingstid, og det er også et mål å øke forutsigbarheten for næringen. Det er intensjoner som Fremskrittspartiet stiller seg fullt og helt bak.

Imidlertid har det kommet en del bekymring fra aktører i mineralnæringen knyttet til forslaget om innføring av et rekkefølgekrav, som innebærer at før søknaden om driftskonsesjon tas opp til behandling, skal driftsområdet være avklart for råstoffutvinning i vedtak etter plan- og bygningsloven. Jeg er veldig glad for at det nå ser ut til at vi får flertall for forslaget om å sende det punktet om rekkefølgekrav tilbake til regjeringen, og at man da skal se det i sammenheng med minerallovutvalgets arbeid, og at det følges opp der.

Med det tar jeg opp forslaget som Fremskrittspartiet er en del av, og jeg signaliserer også at vi kommer til å støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Geir Pollestad (Sp) [09:26:01] (leiar i komiteen): Senterpartiet har i denne saka vore litt i tvil om me skulle støtta SVs forslag om å senda saka tilbake til regjeringa, men i høyringa var dette eit ganske tydeleg krav, og det har òg vore dialog med bransjen i ettertid. Forslag nr. 4 er eit betre krav, og det er dette med rekkjefølgjekravet som er det avgjerande. Senterpartiet er òg glad for at fleire parti støttar forslag nr. 4, og eg vil anta at det då har innverknad på kva ein støttar vidare i innstillinga.

Så er eg berre litt usikker når det i innstillinga er vist til at det er § 43 andre ledd andre punktum som vert fremja av Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, og som dei no går ut av. Eller er det sånn at rekkjefølgjekravet eigentleg er forankra i § 43 andre ledd nytt sjette punktum, og at det eigentleg er det ein ikkje skal støtta? Det meiner eg at ein bør få avklart før voteringa, sånn at me stemmer rett.

Senterpartiet støttar òg forslaget som me trur SV vil fremja om å oppretta eit statleg mineralselskap, og me oppfattar formuleringa om at ein ber regjeringa føreslå oppretting av eit statleg mineralselskap, som ei bestilling på at dette skal greiast ut og leggjast fram for Stortinget, som så står fritt til å ta stilling til det. Så me har ikkje noko problem med å gå inn for det i dag.

Så er det freistande å vie litt merksemd til § 4 nytt tredje ledd. For landsmøtet i Senterpartiet, som me skal ha i dag, og der regionreforma garantert vert eit tema, er det ganske fornøyeleg at me skal lovfesta dette:

«Med Finnmark menes i denne loven det området som frem til sammenslåingen med Troms utgjorde Finnmark fylke.»

Ein skulle jo tru at regionreforma hadde eit resultat som òg kunna passa inn i minerallova, men den gong ei.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:28:39]: Først som sist vil eg berre ta opp forslaget frå SV, og eg tar gjerne ein diskusjon om å gjere justeringar på forslaget om etablering av statlege mineralselskap, viss det kan sikre at fleire parti vil stå bak det.

Willoch sa på 1980-talet at i næringar som er viktige for nasjonen, skal staten ha ein betydeleg eigarskap. Det var altså kongen av jappetida, Kåre Willoch, som uttalte det. Mykje vatn har runne under den brua sidan den gongen, og no kan ein lure på kvar Kåre Willochs ånd er og høyrer heime. Men iallfall: Vi har lagt fram dette forslaget om at vi skal gjere mineralnæringa til ei viktig næring, og at det statlege engasjementet blir avgjerande viss vi skal få det til. Realitetane er at det er kanadiske, australske og kinesiske gigantar som dominerer dette feltet globalt. Så ein mineralstrategi som legg opp til meir utvinning i Noreg, og der det utelukkande er desse selskapa som skal få gevinsten av det, i ei næring der grunnrenteskattlegginga er marginal, det er – for å seie det slik – ein elendig strategi viss målet er å skape verdiar til Noreg, med utgangspunkt i dei ressursane vi har i Noreg. Så der hadde Willoch eit veldig godt poeng.

Mineralnæringa – eller gruvenæringa, som vi ville ha sagt viss vi spola 30 år tilbake i tid – er ei heilt avgjerande næring for alt. Vi kan berre sjå kor mykje mineralsk vi har rundt oss: i det vi har på oss, det vi omgir oss med, det vi har i lomma, og det vi sit og glanar på – alt har mineralsk opphav. Framover må strategiane endrast. Vi skal erstatte det som er ikkje-fornybart, med det som er fornybart, for på fleire viktige område begynner det å bli mangelvare av det globalt, og på lengre sikt vil det openbert bli det. Vi må erstatte det i prosjekt der ein erstattar innsatsfaktorar som i dag er ikkje-fornybare, med fornybare innsatsfaktorar, som f.eks. at ein bruker lignin til å utvikle biobaserte batteri. Det er absolutt framtida. Så i framtida kan det lukte skog eller fisk av mobiltelefonane vi omgir oss med.

I mellomtida må vi ha ein aktiv mineralpolitikk, og den mineralpolitikken skal ikkje berre avgrense seg til gruver, han må òg ta utgangspunkt i avfall. Internasjonalt ser vi òg no tilløp til det som blir kalla «urban mining», der ein faktisk finn større førekomstar av sjeldne metall i søppel enn det ein finn i dei beste gruvene. Så dette er eit felt der det er viktig å ha ein betre strategi som nasjon.

Statsråd Iselin Nybø [09:32:00]: Mineralnæringen er en viktig næring for Norge, og regjeringen vil satse på å legge til rette for vekst i denne næringen. I tillegg til å bidra til det overordnede målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi er mineralnæringen også helt avgjørende for det grønne skiftet. Mange miljøteknologier forutsetter bruk av mineraler, altså elektriske biler, vindturbiner og solceller – bare for å nevne noen. Det er derfor helt sentralt at vi har en kompetent næring som bidrar til å utvinne mineraler og til å dekke det behovet vi selv og verden for øvrig har. Samtidig er regjeringen opptatt av at utvinningen skjer på en bærekraftig måte.

Denne lovproposisjonen er et konkret tiltak for å følge opp Granavolden-erklæringen, der det framgår at regjeringen vil bedre rammevilkårene for mineralnæringen og evaluere mineralloven med sikte på bærekraftig ressursutvikling. Dagens minerallov har vært i kraft i om lag ti år. I løpet av disse årene har departementet og Direktoratet for mineralforvaltning, DMF, gjort seg erfaringer. Vi har også mottatt tilbakemeldinger fra næringen, arbeidslivsorganisasjoner og andre om forbedringspunkter i loven. Målet med endringene som foreslås, er justeringer og forenklinger for næringen, direktoratet og andre offentlige instanser som forholder seg til denne loven. Det er et mål å redusere saksbehandlingstiden og gi mer forutsigbarhet til næringen. De viktigste endringene i proposisjonen er at det innføres et generelt kvalifikasjonskrav for all mineralvirksomhet. Dette vil bidra til mer forsvarlig drift og er et tiltak som begrenser adgangen for ikke-profesjonelle aktører. Det er også foreslått at man innenfor visse rammer kan overdra driftskonsesjoner. Dette er et forenklingstiltak for næringslivet og vil bidra til raskere saksbehandling hos DMF.

Videre er det foreslått å innføre et rekkefølgekrav. Dette innebærer at det må foreligge en avklaring etter plan- og bygningsloven før søknad om driftskonsesjon tas til behandling. Forslaget er ment å bidra til å forhindre uklarheter knyttet til arealavklaring når konsesjonen er innvilget. Nå forstår jeg det sånn at det blir flertall for å skyve på dette temaet og behandle det sammen med resten av loven, og jeg forstår det sånn at også regjeringspartiene vil slutte seg til det.

Dette er det første steget i et større reguleringsarbeid. Regjeringen har nedsatt et NOU-utvalg som ser på utfordringer med regelverket som krever ytterligere utredning, og det inkluderer blant annet spørsmål knyttet til folkeretten og samiske interesser. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling i desember, og dette er sånn sett en sak som Stortinget også skal få anledning til å diskutere senere.

Geir Pollestad (Sp) [09:35:21]: Eg tek ordet berre for å koma litt tilbake til det som er komiteens tilråding, no når forslag nr. 4 ser ut til å få eit stort fleirtal. Det står i tilrådinga frå komiteen at ein har støtte til alt unnateke § 43 andre ledd andre punktum. Det skal nok, no når fleire parti har gått inn i det, og me har konferert litt her, vera slik at det er § 43 andre ledd sjette punktum som går ut som følgje av at forslag nr. 4 vert vedteke. Men eg tenkjer at statsråden og hennar folk kan sjekka det og gje ei tilbakemelding før votering i saka.