Presidenten: Etter
ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vert det
ikkje gjeve høve til replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Ingjerd Schou (H) [18:59:10 ] : (ordfører for sakene): Jeg
skal uttale meg som saksordfører for to saker som behandles samlet.
Det er rapporten fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd om virksomheten
i året som gikk, altså 2020, og stortingsmeldingen om det nordiske samarbeidet,
også i 2020.
Det er ingen
tvil om at det nordiske samarbeidet er helt avgjørende for oss.
I Norden finner vi våre nærmeste samarbeidspartnere, med delt historie
og sterke kulturelle bånd. 2020 var likevel et svært spesielt år
for alt internasjonalt samarbeid, også det nordiske. Som det fremgår
av stortingsmeldingen, har det gjennom hele 2020 pågått et intenst
arbeid for å håndtere den pågående pandemien. Antall møter og kontakter
på embetsnivå og politisk nivå har vært rekordhøyt gjennom hele fjoråret.
Nordiske helsemyndigheter har fortløpende også delt informasjon
på helseområdet og vurderinger av pandemien.
La meg nevne
noen eksempler: Fra norsk side har regjeringen bistått Sverige med
smittevernutstyr og også avløst Sverige i europeisk brannskadeberedskap når
den svenske helsetjenesten har hatt stor pågang av koronapasienter.
Sverige påtok seg på sin side å formidle vaksiner fra EU til Island
og Norge. Et annet område hvor Norden har samarbeidet tett og effektivt,
er ved tilretteleggelse for retur av nordiske borgere som var strandet
i utlandet da pandemien brøt løs. Flere tusen nordiske borgere fikk
hjelp til å komme seg hjem ved at landene samordnet tilbudet om
returflygninger.
Jeg vil si noen
ord om rapporten fra virksomheten i Nordisk råd. Også dette arbeidet
har vært sterkt preget av pandemien. På tross av reiserestriksjoner
ble det avholdt flere møter i Nordisk råd enn noensinne før. De fleste
møtene ble avholdt digitalt. Det er verdt å merke seg at presidiet
agerte som plenum gjennom fjoråret og behandlet saker som vanligvis
ville vært gjenstand for behandling i plenarforsamlingen i Nordisk
råd. Et hovedanliggende for presidiet i 2020 var hvordan de nordiske
landene håndterte pandemien og konsekvenser for det nordiske samarbeidet,
spesielt i grenseområdene. Effektene av koronapandemien står også
sentralt under utvalgenes behandling av sakene i 2020.
Jeg er sikker
på at jeg snakker på vegne av alle våre nordiske kolleger når jeg
sier at vi ser frem til ordinær besøksvirksomhet våre land imellom.
Et sterkt og samlet Norden er et gode for hvert av våre land og
for Europa.
Martin Kolberg (A) [19:02:16 ] : Jeg har bedt om ordet to ganger,
for jeg har behov for å bruke litt tid, både på delegasjonen og
på Ministerrådet. Jeg begynner med delegasjonen, i egenskap av å
være leder av den.
Årets rapport
fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd er omfattende og viser
stor aktivitet på mange områder. Delegasjonen har valgt fem møter
i rapporteringsperioden, og det har vært omfattende digital møtevirksomhet
i samtlige av Nordisk råds ulike utvalg. Jeg vil si her at det har
vært et godt samarbeid i delegasjonen. Delegasjonen har som kollektiv
arbeidet godt, og jeg takker delegasjonens medlemmer for samarbeidet.
Presidiets arbeid
har i 2020, slik representanten Schou nettopp sa, vært veldig sterkt
preget av koronapandemien og konsekvensene av ulik håndtering i
landene i det nordiske samarbeidet. Jeg skal komme nærmere tilbake
til det senere i debatten.
Videre har dialogen
om budsjettet for 2021 mellom Nordisk ministerråd og presidiet i
stor grad dreid seg om rådets innflytelse på prosessen og resultatet.
Ikke minst har Ministerrådets motstand mot å gjennomføre Nordisk
råds enstemmige vedtak om å opprette et eget ministerråd for transport
skapt frustrasjon og aggresjon. Presidiet har som ansvarlig for
Nordisk råds internasjonale samarbeid også i 2020 hatt utstrakt
kontakt med bl.a. Baltisk forsamling og gjennom deltakelsen i østersjøsamarbeidet.
Norge har formannskapet
i to av fagutvalgene. Utvalget for et bærekraftig Norden, under
ledelse av Ketil Kjenseth, har satt en rekke viktige temaer på dagsordenen.
Mikroplast i kroppen, forskning på forurensning av havet og felles
innsats mot matsvinn er eksempler på dette. I velferdsutvalget,
som Bente Stein Mathisen har ansvaret for, har arbeidet for psykisk
helse blant unge, selvmordsforebygging og antibiotikaresistens gitt
gode innspill til den politiske debatten. Utvalget for vekst og utvikling
har bidratt på viktige områder, som byggeregler og byggestandarder
og opprettelsen av et transportministerium, mens utvalget for kunnskap
og kultur bl.a. har fokusert på konsekvensene for elever av nedstengning
av skoler på grunn av koronaepidemien og tiltak for bedre forhold
for hørselshemmede.
Til slutt vil
jeg understreke at det er delegasjonens sterke oppfatning at Ruth
Grung har gjort en utmerket jobb som leder av Nordisk råds kontrollkomité
i denne perioden. Jeg viser for øvrig til den meget omfattende rapporten
som foreligger i sakens anledning.
Statsråd Jan Tore Sanner [19:05:34 ] : I Norden har vi et av
de mest omfattende regionale samarbeid i verden. Det nordiske fellesskapet
er helt unikt; vi deler grunnleggende verdier og interesser og nyter
tillit til hverandre. Årtier med tett samarbeid har vist at vi sammen
kan utrette mer – ikke bare for å styrke egne samfunn, men også
gjennom å ta felles internasjonalt ansvar. Dette samarbeidet er
grundig dokumentert i meldingen som debatteres i dag.
Det er ingen
tvil om at 2020 og 2021 så langt har vært krevende år også for Norden.
De nasjonale smitteverntiltakene rammer den frie mobiliteten i våre
land og mellom våre land hardt. Som jeg har understreket tidligere:
Til tross for ulike beslutninger har vi i Norden informert og hjulpet
hverandre. Sterke samarbeidstradisjoner har gitt merverdi. Til tross
for pandemien har Nordisk ministerråd arbeidet målbevisst med gjennomføringen
av Visjon 2030 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og
integrerte region. Jeg er imponert over at de nordiske hjulene har
blitt holdt så godt i gang i en så krevende tid. Samtidig må vi
diskutere hvordan vi kan styrke samarbeidet i krisesituasjoner og
lære av erfaringene fra pandemien. Dette er vi i gang med i Nordisk
ministerråd.
Visjon 2030 og
gjennomføringen av den tilhørende handlingsplanen står øverst på
den nordiske dagsordenen og vil være retningsgivende for det norske
formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022. Det blir i tillegg viktig
for det norske formannskapet å bidra til en veldrevet organisasjon
og god økonomistyring i Nordisk ministerråds sekretariat. Som jeg
har nevnt tidligere, er det utfordringer på dette området som det
ryddes opp i.
I år fyller Nordisk
ministerråd 50 år. Det fortjener å feires. Det nordiske samarbeidet
er sterkere enn noen pandemi; det fremkommer i meldingen som debatteres i
dag. Jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid med Stortinget,
ikke minst under formannskapet i Ministerrådet neste år.
Ingalill Olsen (A) [19:08:24 ] : Jeg har hatt den glede å være
medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk råd i inneværende periode,
hvor jeg sitter i utvalget Holdbart Norden og Grensehindergruppen.
Selv er jeg beboer
på Nordkalotten og har alltid følt at folket på Nordkalotten er
tilnærmet ett – ikke nasjonalt, for vi bor i flere land, ikke språklig,
for området rommer flere språk, og heller ikke etnisk, for vi er
ulike folkegrupper også. Vi har beveget oss over grensene i nord
i mange år nesten uten å tenke på at det er grenser mellom oss.
Det samiske folk lever i alle de nordiske land og også i Russland.
Det er et annet vektig argument for mest mulig friksjonsfritt samvær
og for at også muligheten for kommunikasjon mellom Norden og Russland
er viktig.
Vi har hatt et
godt fungerende bo- og arbeidsmarked, helt til koronaepidemien kom
og gjorde oss oppmerksom på at også vi har begrensninger, også våre grenser
kan stenges mellom broderfolk. Mange grenseboere og arbeidstakere
som jobber på andre siden av grensen, fikk problemer da grensen
ble stengt og dermed også veien til arbeidsplassen. De nordiske
landene opplevde grensehinder vi knapt hadde tenkt fantes før, fordi
vi har kunnet operere så sømløst som vi har gjort i mange, mange
år.
Det vi bør trekke
som lærdom av denne epidemien, er at stengte grenser øyeblikkelig
fører til at Norden ikke lenger kan nå målsettingen om å være verdens
best integrerte region, hvis vi ikke gjør noe med det. Arbeidsmarkedet
fungerer ikke, velferdssamfunnet fungerer ikke når læreren eller
sykepleieren er utestengt fra arbeidet sitt på grunn av en stengt
grense. Et integrert Norden krever åpne grenser.
Et av de andre
møtepunktene jeg virkelig satte pris på, var da vi i Nordisk råd
hadde et digitalt møte med FNs generalsekretær António Guterres
om koronakrisen. Vi vet at koronaen har truffet verden ulikt, vi
vet at forskjellene øker mellom velstående land og fattige land,
og at koronaen ytterligere forsterker det faktum. Den nordiske modellen
sørger ikke bare for at den økonomiske velferden i de nordiske landene
er god. Den gir oss også god helsehjelp, den sørger for gratis vaksiner
til alle, og den håndterer nasjonale kriser.
Nordisk råd er
en del av internasjonal politikk, og ikke bare begrenset til Norden.
Vi ser det i grenseoverskridende prosjekt som eksempelvis de spennende
planene for en togstrekning fra Rovaniemi i Finland via Kirkenes
og over til Russland. Hadde dette blitt realisert, ville det gitt
Nordkalotten et nytt, innovativt tilbud med mulighet for planlegging
og økt kontakt med Russland. Det er dessverre ikke en realitet nå.
Bente Stein Mathisen (H) [19:11:42 ] : Nordisk samarbeid er
viktigere enn noen gang. Pandemien har vist oss hvor sårbare vi
er, og som saksordføreren redegjorde for, har det vært et utstrakt
samarbeid på tvers av de nordiske land i løpet av den tiden vi har
hatt denne pandemien. Det har nok også vært mye som vi må ta lærdom
av, og som vi kan dele noen erfaringer om etterpå, sånn at vi er
mer forberedt neste gang vi rammes av noe lignende, for det gjør
vi helt sikkert igjen.
Jeg har gleden
av å være leder for utvalget for velferd i Norden, og jeg vil trekke
frem et par temaer som vi har brukt en del tid på, og som har nordisk
merverdi når det gjelder samarbeid.
Det gjelder å
legge bedre til rette for samarbeid innenfor forskning og helsenæring.
Det er et stort potensial som ligger i de nordiske helseregistrene,
og som er helt unike i global sammenheng. Det er også god forskningsinfrastruktur
i Norden, og befolkningen vår er faktisk villig til å delta i undersøkelser
og ta i bruk ny teknologi. Norden med sine 27 millioner innbyggere omtrent
er en perfekt befolkningsstørrelse som gjør oss attraktive for kliniske
studier, og her er det faktisk store muligheter.
Så er det kampen
mot antibiotikaresistens. Utvalget har i flere år jobbet med dette
og var med og forberedte en konferanse om temaet i samarbeid med
EU-parlamentet den 3. mars tidligere nå i år. Pandemien har vist oss
også her hvor viktig dette arbeidet er, og hvor viktig det er å
utvikle ny antibiotikamedisin. Utvalget har utarbeidet en felles
nordisk interpellasjon, spørsmål, til de nordiske helseministrene,
hvor de utfordres til å lage en felles nordisk handlingsplan mot
antibiotikaresistens og et tettere samarbeid rundt forskning, vaksine-
og legemiddelproduksjon. Interpellasjonen er allerede sendt til
de nordiske parlamentene. Kanskje kan vi sammen være bedre forberedt
neste gang en pandemi rammer oss på dette området.
Det siste temaet
jeg vil nevne, er psykisk helse og selvmordsforebyggende tiltak.
Vi har ikke hatt fysiske møter det siste året, men vi har hatt gode
digitale møter, og vi har hatt flere av ministrene inne som innledere.
Da vi behandlet medlemsforslaget om selvmordsforebygging, hadde
utvalget møte med den finske familie- og omsorgsministeren Krista
Kiuru og vår egen helseminister Bent Høie. Utvalget vedtok i etterkant
et forslag om at Nordisk råd skulle arrangere en nordisk toppkonferanse
om psykisk helse og selvmord i 2021. I tillegg vedtok utvalget å
arbeide for en nordisk handlingsplan med mål om å minske antallet
selvmord med 25 pst. innen 2025, og målet på sikt er en nullvisjon.
Utvalget er samstemt
i at selvmordsforebygging er en felles nordisk utfordring som vi
må samarbeide mer rundt og ta på det største alvor. Vi lever i verdens
beste land, men likevel tar ti mennesker livet av seg hver dag i Norden.
Det er seks ganger flere enn de som dør i trafikken. Det er en utrolig
trist statistikk som vi er nødt til å gjøre noe med.
Jeg er glad for
at Nordisk råd i plenum vedtok utvalgets forslag om en nullvisjon
når det gjelder selvmord, og et toppmøte om psykisk helse i 2021,
et tema som er mer aktuelt enn noen gang med pandemien som bakteppe.
Ruth Grung (A) [19:14:57 ] : I likhet med de andre ønsker jeg
å løfte fram det som omgir oss i det nordiske samarbeidet, og det
er at globalt opplever vi økt polarisering både mellom land og internt
i landene. Vi ser at rettsstaten er under angrep i flere land, og
at pandemien har vist hvor sårbare vi er. Da blir egentlig det nordiske
samarbeidet enda viktigere, både for å ta grep om den grønne omstillingen,
hvor vi kan ta en ledende posisjon, og digitalisering – det er få
land som har tatt det så aktivt i bruk som de nordiske landene har
gjort. Og vi har en unik modell på velferdssamfunnet som vi må videreutvikle
slik at det møter framtiden, og ikke minst sikre demokratiet og
rettsstatens prinsipper.
Når det skjer
så store endringer i verden, blir faktisk det nordiske samarbeidet
helt avgjørende, og det har vært utrolig inspirerende å jobbe. For
meg personlig har det nesten vært et politisk verksted, for vi har
veldig mye felles, samtidig som vi er ulike. Dermed får man ideer om
hvordan andre land har løst det, og hvorfor de har løst det, for
det er akkurat nok fellesskap og nok ulikhet.
Men som jeg også
sier, som leder av kontrollkomiteen har det vært et spesielt år.
Ministerrådet har ikke hatt kontroll over økonomistyringen. Det
har vært utrolig alvorlig, og det er veldig spesielt at det ikke
har vært oppdaget tidligere. Vi har heller ikke fått oversikt over
de 700 prosjektene som Ministerrådet har, og Nordisk råd og Nordisk
kulturfond har de samme regnskaps- og økonomisystemene og er bundet
opp av det samme. Vi er helt avhengige – dette er fellesskapets
midler – av at vi har transparente systemer som er etterprøvbare
når det gjelder hvordan vi bruker fellesskapets midler. Det forventes
nå at vi får kontroll. Der må jeg bare si at den danske riksrevisjonen
har vært unik og virkelig har prioritert dette for å få til et godt
samarbeid og for å få dette på skinner, og jeg forventer at man
kan levere godkjente regnskaper før sommeren iallfall.
Jeg har også
hatt ansvar for energipolitikken, og som statsråden var inne på,
er det kanskje et av de områdene der vi skiller oss mest ut, i det
unike, for det er ingen land som har vært så tidlig ute med å inngå
et samarbeid som det vi har gjort i Norden. Tilgang på fornybar
energi er helt avgjørende i skiftet, så her må vi samarbeide både om
grønn hydrogen, ammoniakk, solkraft og bioenergi, som de andre nordiske
landene er bedre på enn det vi er.
Så ønsker jeg
også å løfte opp beredskap, produksjon av vaksiner. Jeg har sendt
skriftlig spørsmål til statsråden om det, for det er et område som
vi virkelig kan prioritere. Jeg må også nevne fiskeripolitikk. Det
er et av de områdene hvor det har vært uenighet, og det er utrolig
viktig at vi også der klarer å finne enighet.
Avslutningsvis
vil jeg takke finansministeren for at han tok på seg det å være
samarbeidsminister. Det er veldig viktig for oss å ha en så viktig
og engasjert minister på samordning.
Nina Sandberg (A) [19:18:19 ] : Koronakrisen førte til stengte
grenser, men den har også vist at grenseoverskridende samarbeid
er viktigere enn noen gang. Siden mars i fjor tror jeg de fleste
i denne salen har erfart hvor viktig det er at demokratiet fungerer
godt i en krise. De som trodde at Stortinget skulle abdisere, tok
feil.
Den parlamentariske
aktiviteten har gått på høygir under hele pandemien, og min erfaring
som parlamentariker i Nordisk råd er egentlig tilsvarende. Nedstengning
og fryst mobilitet har ikke stanset det internasjonale samarbeidet.
Når historien skal skrives, hører det faktisk med at omleggingen
til digitale møter har betydd at vi har kunnet møtes oftere og på
noen felt har intensivert samarbeidet. Det har vært langt fra optimalt.
La meg løfte fram én dimensjon som kan synes triviell, men som jeg
mener er helt fundamental: Vennskapet, forbrødringen, selve grunnlaget
for det nordiske samarbeidet næres ikke like godt av digitale møter.
Den vedvarende
helsekrisen har enorme menneskelige konsekvenser, og de nordiske
landene har håndtert krisen ulikt. Ingen kjenner fasiten. Men jeg er
sikker på at vi bør erkjenne at hvert nordisk land har gjort det
de kan for å sikre liv, helse og arbeidsplasser innenfor sine nasjonale
rammer.
Initiativtakerne
til et utvidet nordisk samarbeid i kunnskapssektoren etter koronaen,
«Mobilising the Nordics» kalles det, har kanskje rett når de hevder
at nordiske verdier som tillit, åpenhet, vilje til samarbeid, tro
på kunnskap, tiltro til demokratiske løsninger og sterke fagmiljøer
har gjort at de nordiske landene har vært blant de beste til å håndtere
krisen og begrense skadevirkningene av den. De erfaringene vi har
gjort oss i Norden, bør de enkelte land handle på grunnlag av. Vi bør
lære av hverandres håndtering, kunnskap og beste praksis før neste
krise rammer.
Sosialdemokratene
i Norden er opptatt av å styrke den nordiske modellen. Krisen skal
ikke skape større forskjeller og heller ikke svekke samholdet i
Norden. Vi mener krisen har vært en syretest for sosialdemokratiske
løsninger. Den har vist hvor avgjørende det er med sterke fellesskap
og en sterk offentlig velferdsstat.
Sosialdemokratene
i Norden ser framover til tiden etter koronaen, hvor vi kan dra
enda bedre nytte av det gode naboskapet og skape et bedre og mer
rettferdig Norden, sammen. Vi fortsetter jobben for Norden som verdens
mest bærekraftige og integrerte region.
Martin Kolberg (A) [19:11:43 ] : Jeg går over til å snakke
mer konkret om Ministerrådets årsmelding til Stortinget. Det er
en god melding som viser at det har vært bred enighet og arbeidet
godt i Ministerrådet, slik som det framkommer.
Jeg vil likevel
anføre at fra Nordisk råds side er det imidlertid skuffende at heller
ikke årets melding i særlig grad trekker med seg innspillene fra
Nordisk råd. Bare i ett tilfelle omtales Nordisk råds virksomhet
som innspill med politisk substans, nemlig Nordisk råds strategi for
samfunnssikkerhet. Alle de andre rekommandasjonene som Nordisk råd
har vedtatt i 2020, 17 i alt, er forbigått med taushet i meldingen
til Stortinget. Heller ingen av de 22 medlemsforslagene som Nordisk
råd behandlet i 2019, har de ansett å nevne.
Dette sier jeg
på denne måten, fordi dette viser utfordringen i det nordiske samarbeidet.
Det er stor enighet om behovet for nordisk samarbeid, stor enighet
om den betydningen som det representanten Sandberg nettopp nevnte,
har, nemlig vennskapet. Men det fungerer politisk ikke som det burde,
etter min mening, og pandemien har vist fram, ganske tydelig, forskjellene
i måten å håndtere utfordringene på.
Jeg vil ikke
legge skjul på at når jeg står her for siste gang som leder for
delegasjonen, at det har vært en ganske tydelig utfordring, som
vi har opplevd i arbeidet i Nordisk råd, mellom delegasjonene og
forståelsen av hvordan krisen skal løses. De utfordringene vi har
hatt i tilknytning til forholdet mellom Norge og Sverige, har vært
veldig tydelige, og jeg kan ikke si noe annet om det enn at jeg
skulle ønske at det ikke var slik. Jeg skulle ønske det var et tettere
og mer reelt politisk samarbeid mellom de nordiske regjeringene,
i sin alminnelighet og under krisen i særdeleshet, fordi pandemien
har helt tydelig vist oss at behovet for et annet og mer tillitsfullt samarbeid
absolutt er nødvendig og riktig.
Derfor er mine
siste ord at hvis det nordiske samarbeidet skal beholde sin politiske
kraft, må Ministerrådet i sterkere grad respektere Nordisk råds
politiske vedtak. Det aktive, faktiske samarbeidet mellom regjeringene
i Norden bør forsterkes betydelig, slik at vi unngår de utfordringene
som pandemien har skapt.
Jorodd Asphjell (A) [19:25:07 ] : Jeg må takke delegasjonslederen
for det siste møtet her, det er viktig.
Etter flere år
som medlem av Nordisk råd og utvalget for kultur og utdanning har
jeg fått langt større forståelse, innsikt og kunnskap om de nordiske
landene og det fellesskapet vi har gjennom felles historie, kultur, språk
og verdier.
I 2017 ble det
gjennomført en befolkningsundersøkelse i Norden om viktigheten av
nordisk samarbeid. Over 90 pst. av befolkningen syntes nordisk samarbeid var
viktig. I den spesielle situasjonen vi er i og står overfor hver
for oss under denne pandemien, er det nordiske samarbeidet og samholdet
viktigere enn noen gang. Vi samarbeider på tvers av landegrenser
og på svært mange samfunnsområder. Vi jobber for et stadig tettere
samarbeid mellom de nordiske landene for å tilrettelegge for praktiske
løsninger for innbyggerne i Norden. Målet er at folk skal kunne
leve, jobbe og forflytte seg uhindret over landegrensene.
Tidligere i dag
har vi behandlet fullføringsreformen. Hvordan skal framtidens skole
sørge for at barn og unge opplever mestring og glede, slik at de
gjennomfører videregående opplæring, og at elevene ender opp med studiekompetanse
eller som fagarbeidere? Er det noe vi i Norden, som verdens mest
integrerte region, bør og må samarbeide om i framtiden, er det akkurat
dette: å utdanne flere fagarbeidere som forsterker konkurransekraften
i næringslivet og kvaliteten på velferdstjenestene og styrker den
nordiske arbeids- og velferdsmodellen.
Sosialdemokratene
i utvalget for kunnskap og kultur har nettopp fått flertall for
en felles nordisk konferanse, som skal ha frafall i skolen, yrkesfag,
lærlinger og fagarbeidere som tema i løpet av 2021. Det vil være
en viktig møteplass.
Som mangeårig
medlem av utvalget for kunnskap og kultur, som jeg sa, og nå som
styreleder i Nordisk kulturfond vil jeg understreke viktigheten
av et enda tettere nordisk samarbeid om idrett, friluftsliv, frivillighet
og kultur, noe som binder folk og land sammen og oss som region
i et tettere samarbeid, spesielt ungdom og nye generasjoner.
Når vi opplever
at Ministerrådet kutter i viktige tilbud og institusjoner – som
f.eks. Nordisk kulturfond, og et annet eksempel er avviklingen av
støtten til Nordisk Panorama, som er en viktig plattform for å vise
fram, pleie og utvide nettverk og ikke minst finansiere nordisk film
– så er det feil.
Helt til slutt
vil jeg understreke det demokratiske dilemmaet, som Kolberg også
var inne på, ved det nordiske samarbeidet, at det som Nordisk råd
som nordisk parlament vedtar, ikke blir fulgt opp av Nordisk ministerråd
som regjering. Dette undergraver det nordiske samarbeidet og det
parlamentariske samarbeidet på tvers av landegrensene i Norden.
Her har vi et felles ansvar for å sørge for at det som blir besluttet
her i Stortinget og i Nordisk råd, blir fulgt opp av de regjeringene som
har ansvaret.
Michael Tetzschner (H) [19:28:28 ] : Det er blitt sagt mye
riktig, så man kan lure på hvorfor jeg har behov for å si noe mer.
Men jeg synes ikke vi skal gå fra hverandre og ha diskutert nordisk
samarbeid uten å gjøre oppmerksom på hvilken mulighet vi har til
å få det nordiske samarbeidet enda mer forpliktende. Med det mener jeg
at det er en ulempe også for det nordiske samarbeidet at vi har
valgt forskjellige allianseløsninger. Vi har NORDEFCO, som heldigvis
er blitt et forum etter at det igjen var lov å snakke sammen om
forsvars- og utenrikspolitikk. Det var skyggen fra først Sovjet
som lå over Nordisk råd. Jeg er glad vi er kommet langt.
Så er det EU.
De som nå hyller den nordiske enhet og integrasjon, bør være klar
over at hvis vi svekker EØS-avtalen, svekker vi også den automatiske
integreringen vi får gjennom den rettsenheten som vi får enten gjennom direktiver
eller forordninger. Vi er med i det indre markedet, så vi begynner
også å operere i Europa med det vi har vært vant til fra Norden
fra begynnelsen, nemlig grenseløst. Men de som vil svekke EØS, vil
svekke det nordiske samarbeidet. De som vil svekke NATO, vil også svekke
det nordiske samholdet.
Det er ikke bare
en kraftig felles politisk arv som har fått oss i Norden nærmere
hverandre. Det er også trykket av hvordan vi skal te oss i den store
verden, og der andre har hjulpet oss til samordning. Men nå er jeg
er glad for at alle priser resultatene. La oss da komme nærmere hverandre.
Jeg har lyst
til å fortelle at Antony Blinken, USAs nye utenriksminister, ble
spurt om hvorfor han kom til Danmark som det eneste av de nordiske
land. Han sa: Jeg skal delta på Arktisk råd, det er jubileum, jeg
vil da kunne snakke med Danmark. Jeg skal ta opp NATO-spørsmål,
jeg kan snakke med Danmark. Og Danmark er også med i EU. Det er
det eneste landet som har en tredobbelt forsikring. Det synes jeg
vi skal legge oss på sinne.
Så vil jeg avslutte
med å si, nå er det jo risikofritt å rose politiske konkurrenter
og samarbeidsparter, for jeg vil ikke la det være usagt fra denne
talerstol, at det er en fornøyelse å samarbeide med Martin Kolberg.
Han er fair. Han er presis. Han brenner for det nordiske. Og han har
etterlatt et godt inntrykk hos våre nordiske naboer. Det skal Stortinget
være stolt av.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet i sakene nr. 18 og 19.
Votering, se onsdag 2. juni