Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til saksordfører, 3 minutter til hver
av de øvrige partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:36:29 ] (ordfører for sakene):
Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om disse sakene.
Vi behandler nå to stykker. Den ene er årsmeldingen for 2020 fra
Sivilombudsmannen, og den andre er årsmeldingen for Sivilombudsmannens
enhet for forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelige eller
nedverdigende behandling. Alle komiteens merknader i begge sakene
er i sin helhet enstemmige, og det er jeg så klart veldig fornøyd
med.
Den første først:
Komiteen understreker den særlig viktige funksjonen som Sivilombudsmannen
har for den enkelte borger og for samfunnet som helhet – som rettssikkerhetsgaranti
for den enkelte i møtet med forvaltningen og som bidrag for å gjøre
forvaltningen bedre i stort. Her vil jeg nevne at ombudet i meldingen
for 2020 har satt opp Sivilombudsmannens gjennomslag i forvaltningen
som et eget tema, og at komiteen påpeker viktigheten av at forvaltningen
følger opp Sivilombudsmannens uttalelser, da disse er grundig utarbeidede
uttalelser gjort som ombud for innbyggerne med mandat fra Stortinget.
Manglende oppfølging over tid vil kunne svekke ombudets mandat og
rolle, så derfor uttrykker komiteen hvor viktig det er at forvaltningen
helt tydelig retter seg etter ombudsmannens uttalelser. Dette vil
jeg understreke fra talerstolen og for min egen regning legge til
at det jo legges merke til hvilke deler av forvaltningen som tilsynelatende
har for vane oftere å ikke følge opp ombudets uttalelser enn andre
deler av forvaltningen.
I fjor mottok
Sivilombudsmannen rekordmange 4 009 klager. Det er jo selvfølgelig
ikke noe positivt i seg selv at flere klager, men i konteksten er
det likevel et godt tegn fordi ombudet har jobbet systematisk med
å gjøre Sivilombudsmannen mer kjent og tilgjengelig for folk. Blant
annet. har de i 2020 hatt møter med en rekke interesseorganisasjoner,
studentforeninger, Advokatforeningen og Pressens Offentlighetsutvalg.
Dette arbeidet har komiteen stilt seg positive til i flere år nå,
og det at sakstilfanget øker, viser at arbeidet bærer frukter.
I årsmeldingen
for i fjor trekker ombudsmannen fram noen særlige temaer, bl.a.
hensynet til barnets beste ved skolebytte, god forvaltningsskikk
og undersøkelser av dispensasjoner i strandsonen.
Jeg skal si litt
om sistnevnte nå. Stortinget har fastsatt et generelt byggeforbud
i strandsonen fordi tilgjengelighet til sjøen er et viktig gode.
Ombudet har av eget tiltak igangsatt en større systematisk undersøkelse
av kommunenes vedtak om dispensasjon for oppføring av tiltak i strandsonen.
Det setter komiteen pris på, og undersøkelsen viser at det samlet
sett er store mangler ved dispensasjonspraksisen i strandsonen i
kommunene som har vært gjenstand for undersøkelsen. Ombudet finner
at det bl.a. gis mange dispensasjoner, og at det er mangelfulle
vurderinger. Komiteen merker seg funnene og støtter anbefalingene
som Sivilombudsmannen gir.
Til slutt til
årsmeldingen fra den forebyggende enheten mot tortur og annen nedverdigende
behandling: Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har i 2020 gjennomført
besøk til institusjoner innen barnevern, psykisk helse for barn
og unge, sykehjem og bofellesskap for mennesker med utviklingshemming
– totalt ti besøk i løpet av et krevende år. Komiteen merker seg
og støtter Sivilombudsmannens oppfølging, anbefalinger og resultater
fra disse besøkene.
Forebyggingsenheten
har respondert på pandemien og viser i årsmeldingen til at de har
hatt en utstrakt kommunikasjon med både nasjonale og internasjonale partnere.
Forebyggingsenheten lanserte en egen nettside, og det ble gjennomført
en større undersøkelse av forholdene i fengsler under pandemien.
Det er bra og viktig.
I årets melding
løftes særlig forebyggingsenheten fram temaene barns rettigheter
i psykisk helsevern og ungdom som bor alene med voksne på barnevernsinstitusjon.
Så noe kort om
det sistnevnte: Forebyggingsenheten har gjennomført 21 besøk i barnevernsinstitusjoner siden
2016, og komiteen setter stor pris på at forebyggingsenheten prioriterer
dette feltet og mener at det er viktig med oppmerksomhet der. Så
peker enheten i årets melding på situasjoner der barn bor alene
med voksne på barnevernsinstitusjon. Da er det viktig å si at barn
ikke skal isoleres. Det å bo alene kan utfordre barns rettssikkerhet.
Derfor deler komiteen den forebyggende enhetens bekymring og forutsetter
at dette følges opp.
Dag Terje Andersen (A) [12:41:45 ] (komiteens leder): Jeg
vil starte med å gi min fulle tilslutning til saksordførerens gjennomgang
av saken.
Dette er jo siste
gang vi behandler en melding fra Sivilombudsmannen. Neste år er
det melding fra Sivilombudet. Vi har akkurat fått en ny lov, og
jeg gratulerer Sivilombudet med det. En av diskusjonene i tilknytning
til det, og det eneste punktet det var uenighet om, var spørsmålet
om Sivilombudets frie innsyn. La meg understreke det som var Harberg-utvalgets
grunnleggende tenkning når det gjelder alle Stortingets organer
som fører tilsyn med regjeringa, og for så vidt Stortingets egen kontrollvirksomhet,
at det må være kontrolløren som definerer innsynsbehovet, ikke den
kontrollerte.
I hvert fall fra
vår side vil Sivilombudet ha full ryggdekning for å videreføre den
offensive linjen Sivilombudet har hatt, og – som jeg sa i den forbindelsen
– som en slags juvel i den demokratiske kronen i Norge. For det
er jo så viktig at vi har det organet som virkelig ivaretar enkeltinnbyggernes
hensyn overfor det maktapparatet som staten har, eller det forvaltningsapparatet
som staten har.
Derfor er det
moro, rett og slett, å lese der det står om saker som er ordnet
under Sivilombudsmannens saksgang. For det beste som kan skje, er
jo at når etater får spørsmål fra Sivilombudet, tenker de seg om
på nytt og kanskje løser saken på den måten den opprinnelig burde
vært løst. Når en ser på sakene som er brukt som eksempler der,
gjelder det alt fra skattefastsetting og avslag på omsorgsstønad
til tillatelse til endring av akvakulturanlegg for matfisk. Det
er altså et veldig bredt spekter av saker der vi har Sivilombudet
som tar saken når noen borgere – i mange tilfeller med rette – har
følt at de har fått f.eks. et feil forvaltningsvedtak. Det er også en
god del eksempler på at forvaltningen retter seg etter Sivilombudsmannens
uttalelse, og det er bra.
Så, de siste minuttene,
kort til det som handler om overvåkningsenheten, det at en skal
ta vare på menneskerettigheter og forebygge tortur og annen grusom umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse.
Også i det dokumentet er det veldig mye interessant lesning. Det
er betryggende å se at sjøl i et pandemiår har Sivilombudet klart
å avlegge en rekke besøk og gjøre påpekninger som ivaretar dem som
kanskje er de mest utsatte i samfunnet, og deres interesser. Det
er betrygget av Sivilombudsmannens – nå Sivilombudets – arbeid.
Bente Stein Mathisen (H) [12:45:08 ] : Aller først takk til
saksordføreren for et godt samarbeid.
Sivilombudsmannen
har en viktig funksjon i samfunnet vårt. I årsmeldingen leser vi
at Sivilombudsmannen mottok og behandlet 4 009 klager i 2020, og
det er ny rekord. Til tross for en stor økning i antall saker har altså
saksbehandlingstiden gått ned, og det er veldig bra.
Som saksordføreren
redegjorde for, har Sivilombudsmannen vært opptatt av noen temaer
i rapporten. Det gjelder bl.a. dispensasjoner i strandsonen, hvor
man dessverre ser at det ofte er store mangler ved dispensasjonspraksisen.
Et annet tema er dette med skolebytte, hvor ombudet påpeker at det
er viktig at det er barnets beste som må legges til grunn ved søknader
og behandling.
Det siste året
har vært et annerledesår også for Sivilombudsmannen. Stortinget
vedtok den 24. mars i fjor den såkalte koronaloven, og Sivilombudsmannen
har kontrollert forvaltningens bruk og oppfølging av loven ved å
iverksette undersøkelser av eget tiltak og behandle klager. Ombudsmannen
har hatt en viktig rolle som kontrollør av forvaltningens oppfølging
av loven og pandemiens konsekvenser for borgerne i møte med forvaltningen.
Arbeid med menneskerettigheter
er en viktig del av Sivilombudsmannens ansvarsområde. Norge vedtok
i 2013 å slutte seg til tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon,
og det ble etablert en forebyggingsenhet hos Sivilombudsmannen som
skulle påse at Norge følger opp sine forpliktelser.
I 2020 ble det
gjennomført en åpen høring om Sivilombudsmannens særskilte melding
til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler.
Norske myndigheter har flere ganger fått internasjonal kritikk for
bruken av isolasjon i fengsel. Særlig gjelder det innsatte med psykiske
helseutfordringer. Å ha kontakt med andre mennesker er et av de
mest grunnleggende behov vi mennesker har, og er en forutsetning
for god psykisk helse. Det gjelder også for mennesker som sitter
i fengsel. Både justisministeren og helseministeren var i høringen
tydelige på at de tok Sivilombudsmannens melding på største alvor.
Å få ned bruken av isolasjon i fengslene er høyt prioritert, og
ifølge forebyggingsenheten var den åpne høringen om isolasjon i
norske fengsler en viktig milepæl i arbeidet med å begrense isolasjon
i norske fengsler. Det er bra.
Pandemien og smitteverntiltakene
har påvirket hverdagen for oss alle, men særlig dem som bor på ulike institusjoner.
Mange har opplevd en mer innskrenket hverdag med mer isolasjon og
med mer ensomhet. I årets melding er det særlig barns rettigheter
i psykisk helsevern og ungdom som bor alene med voksne på barnevernsinstitusjon,
som er løftet frem. I rapporten kommer det frem at rettssikkerheten
til barn som innlegges i det psykiske helsevernet, bør styrkes.
Når barn innlegges på institusjon mot sin vilje, legger det begrensninger
på frihet og mulighet til å bestemme ting selv. Barns meninger skal
tillegges vekt i takt med alder og modenhet.
Ombudsmannens
funn viser til eksempler på steder og virksomheter som har lyktes
godt med å tilby behandling til barn og unge som ivaretar grunnleggende rettigheter,
men det er også eksempler på det motsatte. Det er positivt at institusjonene
og stedene som har hatt besøk, følger opp anbefalingene som kommer,
på en grundig måte. Det viser hvor viktig denne ombudsrollen er.
Nils T. Bjørke (Sp) [12:48:32 ] : Fyrst vil eg takka saksordføraren
og stilla meg fullt ut bak det han sa i innlegget sitt.
Årsmeldinga til
Sivilombodsmannen, som no har vorte Sivilombodet, syner oss nytten
av at Noreg har hatt eit sivilombod sidan 1962. Sivilombodet er
Stortingets kontrollorgan for å verna om rettane til den einskilde
i møtet med ei fagleg sterk forvaltning. Sivilombodets oppgåve er
å vera stemma til einskildmennesket for at forvaltninga sitt syn
ikkje skal verta for sterkt eller urimeleg.
Årsmeldinga syner
oss alle dei områda der denne oppgåva er viktig, i eit vidt utval
saker, slik som barnevern, bruksrett etter jordlova, den einskilde
sitt møte med Nav og mange saker om offentlegheit og innsyn. Dette
er viktige samfunnsområde der forvaltninga skal ta omsyn til den
einskilde og forvalta lova slik ho er vedteken av Stortinget.
Eg vil særleg
trekkja fram det Sivilombodet i meldinga skriv om god forvaltningsskikk:
«God forvaltningsskikk er et sett
med normer som stiller krav til hvordan forvaltningen bør opptre
i møtet med borgerne.»
Sivilombodet har
i mange saker opp gjennom åra framheva at forvaltninga må opptre
sakleg, høfleg og omsynsfullt i møtet med folk. Krava til god forvaltningsskikk
inneber at forvaltninga må erkjenna eventuelle feil og beklaga dei.
Når forvaltninga opptrer i tråd med god forvaltningsskikk, får folk
ei oppleving av at offentlege tenester er til for dei. Eg er difor
glad for at Sivilombodet legg vekt på dette i kontroll.
Eg vil gje ros
til Sivilombodet for evna til å halda verksemda oppe gjennom pandemien.
Fysiske besøk i lukka institusjonar har vorte vanskelege for førebyggingseininga.
Likevel har me fått gode rapportar om isolasjon i fengsel og barn
på lukka barnevernsinstitusjonar. Førebyggingseininga trekkjer fram
at me ikkje har eit godt nok lovverk for å ta vare på rettane til
barn i psykisk helsevern. Når me alle no har vore lenge stengde inne
med oss sjølve, kan det vera lett å gløyma dei som er stengde inne
mot si vilje. Sivilombodets innsats bidreg til at desse ikkje vert
gløymde. Det vil eg takka Sivilombodet for.
Carl-Erik Grimstad (V) [12:51:07 ] : I de fire årene jeg har
vært representant, har jeg hatt stor interesse av å lese årsmeldingene
fra Sivilombudsmannen, og i en bisetning er jeg svært glad for å
ha sittet i det utvalget som nå tar livet av denne kjønnsbestemte
tittelen.
Mange kjenner
til Sivilombudet, men det er også mange som ikke har den fjerneste
anelse om hva ombudet jobber med. I så måte er årsmeldingen svært
viktig, fordi den forklarer og utdyper ombudets arbeidsfelt, særlig
når det gjelder det selvstendige initiativet som ombudet regelmessig
tar. Var det noen som sa at dette er vanskelig lesning? Det synes
jeg slett ikke. Den er godt presentert – og illustrert, for den
saks skyld.
Resultatene fra
ombudets drøftinger kommer. I årsmeldingen fra 2017 hadde Sivilombudsmannen
en omtale av de problematiske sidene ved inndragning av førerkort
ved rapportering om rusutfordringer, uten at den rammede er blitt
tatt for kjøring i beruset tilstand. I behandlingen av rusreformen
om to dager blir dette adressert her i salen.
I årets – det
vil si fjorårets – rapport har jeg spesielt hengt meg opp i undersøkelsen
av dispensasjoner til strandlovens forbud mot bygging i hundremetersbeltet. Undersøkelsen
tok for seg kommunene Mandal, Kragerø og Askøy. Jeg ville selv ha
foreslått min egen kommune, ikke minst fordi det går en voldsom
debatt i lokalsamfunnet i Færder, som er sterkt presset av ressurssterke
aktører. Men funnene fra Sivilombudet er like fullt gyldige i Færder
– den største øykommunen i landet, der alt areal ikke er fastland,
og som ligger innen kort advokat- og arkitektavstand til hovedstaden.
Det utvides, bygges
på terrasser, garasjer anlegges, enorme plener legges til og beplantes,
for dermed å undergrave allemannsretten. Jeg finner spesielt grunn
til å trekke fram de funnene som er gjort. Det gis mange dispensasjoner
til tiltak i strandsonen – 85 pst. av de undersøkte vedtakene er
innvilget. Det er mangelfulle vurderinger av vesentlighetsvilkåret
og mangelfulle vurderinger av fordel-/ulempeproblematikken. Kommunene
begrunner ikke fravikelse fra fagmyndighetenes uttalelser. Det er
manglende vurdering av statlige og regionale rammer og mål, og kommunenes
«kan»-vurdering mangler i alle vedtakene. Dette er problemstillinger
som jeg bokstavelig talt har tett innpå meg.
Denne årsmeldingen
bør leses med lupe i Kommune-Norge, og det er bl.a. Venstres ambisjon
at det skal skje.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.
Votering, se voteringskapittel