Stortinget - Møte tirsdag den 1. juni 2021

Dato: 01.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 580 S (2020–2021), jf. Meld. St. 15 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:13:30]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020 (Innst. 580 S (2020–2021), jf. Meld. St. 15 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er Dag Terje Andersen, som er ordfører for saken, men presidenten kan ikke se at han er til stede. Nils T. Bjørke får ordet først.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Då får eg starta. Sjølvsagt fylgjer me opp Stortingets vedtak, høyrer ein ofte at statsråden seier i debattane her i salen. I handsaminga av meldinga om oppmodings- og utgreiingsvedtak oppdaga me at dette ikkje er så sjølvsagt. Me har ein rutine der det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som avgjer endeleg om oppmodingsvedtak er godt nok fylgde opp av regjeringa eller ikkje. Denne rutinen fungerer ikkje i praksis. Det er alvorleg for tilhøvet mellom storting og regjering.

I innstillinga peiker me på at fleire departement har for dårlege rutinar for å fylgja opp oppmodingsvedtak frå fleire år tilbake. I meldinga gjev regjeringa att brev frå departementa om at fagkomiteen ikkje har hatt merknader til utkvittering av vedtaka i budsjettproposisjonane i saker der mindretalet i komiteen har hatt merknader til oppfylginga frå regjeringa. Dette er feil påstandar som ikkje skal førekoma.

Eit døme på manglande oppfølging finn me i saka om finansskatten. Den 11. juni 2018 bad Stortinget regjeringa koma attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgjevaravgift vart fjerna. Statsbudsjettet for 2020 er lagt fram, men Stortinget har enno ikkje fått noko framlegg om omlegging av finansskatten. Då er ikkje vedtaket fylgt opp.

Regjeringa la hausten 2019 fram ei omtale om at omlegginga burde utstå til m.a. prosessen overfor ESA knytt til like konkurransevilkår overfor offentlege og private verksemder er avklart. Dette er ikkje å fylgja opp eit klårt vedtak, men å utsetja oppfylginga.

Like eins har me sett at regjeringa i oppfylginga av oppmodingsvedtak knytte til krisetiltak i pandemien har kome tilbake til Stortinget med framlegg. Det har vore usemje i Stortinget om framlegga har vore gode nok. Eit døme på dette er eit vedtak av 19. mars 2020, då Stortinget bad regjeringa om å sikra sjukehusa tilstrekkelege midlar til å planleggja møtet med koronapandemien og til å styrkja intensivkapasiteten. Vedtaket er fylgt opp med midlar og opplæring, men talet på intensivplassar har ikkje auka i løpet av pandemien.

Oppfylging av Stortingets oppmodingsvedtak handlar om viktige samfunnsområde der Stortinget gjer eigne prioriteringar. Då har regjeringa plikt til å gjennomføra vedtaka. Det er forventa at regjeringa framover les ordlyden i desse vedtaka nøye og gjer sitt beste for å gjennomføra dei i tråd med føresetnadene frå Stortinget. Det er ikkje regjeringa si oppgåve å utkvittera vedtak. Det er det kontroll- og konstitusjonskomiteen som gjer.

Om regjeringa meiner at fleirtalet på Stortinget ikkje lenger står bak eit vedtak, må regjeringa leggja fram ei sak med forslag om å oppheva vedtaket. Eg forventar at departementa no har gode rutinar for dette, slik at me ikkje treng å ta opp att denne kritikken i innstillingane framover.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Det er helt i orden at Senterpartiet fikk ordet før meg.

Det er sånn at vi denne gangen, som vi har hatt de siste gangene, har veldig mange anmodningsvedtak til behandling. Jeg vil starte med – ikke å takke saksordføreren, som mange gjør fra denne talerstolen, men med å takke Marianne Seip og Thomas Dam, som har gjort en fantastisk jobb med alle detaljene som denne innstillinga inneholder.

Det er, som jeg sa, mange anmodningsvedtak som er omtalt i denne innstillinga. Det kan skyldes flere ting, men i Harberg-utvalget har vi diskutert situasjonen med den dramatiske økningen som har vært de siste årene i antallet anmodningsvedtak i Stortinget. Jeg må understreke at det ikke bare er opposisjonen som har påført regjeringa anmodningsvedtak, men det er også mange fra regjeringa og deres forhandlinger, bl.a. for at de skal få sine budsjetter igjennom i Stortinget.

Denne gangen er det også preget av at det har vært stor enighet om en del anmodningsvedtak knyttet til pandemien og oppfølging av den. Det er likevel grunn til å bemerke at det er for dårlig oppfølging av anmodningsvedtak fra regjeringas side. Uten å gå i detalj på hvert enkelt er det totalt 567 anmodningsvedtak, og det er 279 som ikke er avsluttet, altså ikke fulgt opp.

Det som er interessant å se, er at det er noen departementer som går igjen. Det er ikke tilfeldig at helseministeren er her. Helsedepartementet er jo et departement som – la meg si – blir utsatt for mange anmodningsvedtak. Det bør kanskje vi i Stortinget tenke igjennom. Det er ikke sånn at vi trenger ett anmodningsvedtak per kroppsdel. På den annen side er det også sånn at oppfølginga er dårlig i Helsedepartementet. Der er det i proposisjonen omtalt 111 anmodningsvedtak, og det er 62 som ikke er avsluttet. Det er også verdt å merke seg at i Klima- og miljøverndepartementet er over halvparten, 29 av 51 anmodningsvedtak, ikke fulgt opp.

Det er alvorlig. Det er alvorlig fordi Stortingets vedtak ikke blir tatt på alvor, men vi erkjenner som sagt også at det er alvorlig at det blir så mange anmodningsvedtak at kraften i dem overfor regjeringa kanskje blir redusert. I tillegg til at det er mange anmodningsvedtak det siste året, har vi anmodningsvedtak helt tilbake til 2012/2013 som ennå ikke er fulgt opp. Det er grunn til å kritisere det.

Jeg begynte med å takke dem som virkelig har nedlagt den store jobben med å få fram denne innstillinga. Den er interessant å lese, men kanskje tung å lese, for det er veldig mange vedtak. Vi har omtalt dem som det er noe spesielt med, og naturlig nok ikke alle anmodningsvedtak. Men da vil jeg peke på at jeg håper det er siste gang vi behandler denne meldinga på dette tidspunktet. For en av anbefalingene fra Harberg-utvalget er at den til enhver tid sittende regjering for framtida bør legge fram denne meldinga samtidig som stortingsproposisjonen legges fram, for anmodningsvedtak blir jo omtalt i den enkelte fagproposisjon. Det ville gjøre det mye mer oversiktlig å behandle de sakene samtidig, for nå består store deler av jobben i å krysslese de forskjellige fagproposisjonene og meldinga, som kommer noen måneder etterpå, og ikke minst også få sjekket hvilke anmodningsvedtak som eventuelt er sjekket ut i mellomtida.

Det gjør bildet veldig komplisert, så jeg håper virkelig at Stortinget i neste periode bestemmer seg for en sånn behandlingsform. Det tror jeg ville være en fordel for regjeringa, det ville være en fordel for Stortingets oversikt i forholdet til regjeringa, og det ville ikke minst gjøre at fagkomiteene fikk en mer direkte, aktiv rolle når det gjelder oppfølging av anmodningsvedtakene. For det er riktig, som representanten Bjørke sa, at det i dag er, og skal fortsatt være, kontroll- og konstitusjonskomiteen som endelig sjekker dem ut.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil også starte med å takke komitélederen, som også er saksordfører, og tilhørende sekretariat for en veldig omfattende og viktig sak. Viktigheten av kontrollen med Stortingets anmodningsvedtak og regjeringens oppfølging av det sier seg selv, så jeg skal ikke bruke noe særlig tid på det i dag.

Det jeg skal nevne, er noen av de litt mer uheldige praksisene vi har sett i saken i år, men også tidligere år. Det er f.eks. verdt å nevne at regjeringen foreslår å utkvittere forslag som ferdig fulgt opp andre steder enn i denne meldingen, uten at det blir sagt i denne meldingen, noe som gjør Stortingets arbeid vanskelig. Vi ser også at regjeringen i denne meldingen sier at det ikke framkommer merknader fra fagkomiteene, men når kontrollkomiteen går inn og sjekker det, ser vi at det finnes eksempler på at det ligger merknader fra mindretall, men også fra flertall, i komiteen, noe som noen ganger har medført at regjeringen har begynt å omtale det som merknader fra stortingsflertallet – det har jeg registrert at enkelte departementer bruker. Det er en vanskelig måte å forholde seg til vedtakene og oppfølgingen av dem på.

Vi ser også eksempler på at komiteen i forbindelse med behandlingen av budsjettproposisjonene innledningsvis skriver i merknader at her vil det ikke framkomme noen merknader, fordi den kontrollen gjøres i denne saken. Likevel refererer departementene til at det ikke framkommer noen merknader fra en fagkomité, som en del av sin begrunnelse for hvorfor forslag foreslås utkvittert, når det så i denne saken viser seg at både mindretall og flertall i fagkomiteen som er berørt, er uenig i det forslaget til utkvittering når vi behandler denne saken. Det er ikke bra. Det gjør Stortingets kontrollarbeid med et så viktig tema unødvendig vanskelig.

Og så et siste eksempel, som jeg har hengt meg litt opp i i behandlingen av denne saken. Det gjelder et helt konkret anmodningsvedtak som Kulturdepartementet følger opp, der Stortinget ba regjeringen om å innføre DNS-blokkering av ulovlige spillselskapers nettsider. Det forslaget er ikke foreslått utkvittert, men regjeringen sier om oppfølgingen noe jeg bet meg veldig merke i, nemlig at Kulturdepartementet har innført DNS-varsling og senere vil vurdere om det vil gjøre mer inngripende tiltak som DNS-blokkering på et senere tidspunkt. Det er ikke å følge opp Stortingets anmodning. Når Stortingets anmodning er så tydelig i ordlyden, er det en grunn til det, og vi vil helst se at regjeringen følger opp den ordlyden som er valgt.

Statsråd Monica Mæland []: La meg innledningsvis forsikre Stortinget om at Justis- og beredskapsdepartementet tar oppfølgingen av anmodningsvedtak på alvor. På Justis- og beredskapsdepartementets område er det mange anmodningsvedtak. Antallet anmodningsvedtak har økt vesentlig de siste årene, og mange er ressurskrevende å følge opp.

Trygghet og rettssikkerhet for borgerne og landet er grunnleggende hensyn som jeg og departementet selvsagt skal ivareta. Derfor har jeg stor forståelse for at Stortinget interesserer seg for justis- og beredskapsfeltet, og jeg har også stor respekt for at Stortinget pålegger regjeringen å følge opp saker og utredninger på områder som Stortinget finner spesielt viktige.

Det er flere anmodningsvedtak som ikke er tilstrekkelig kvittert ut, eller som fortsatt er under oppfølging i mitt departement. Jeg ser at det kritiseres at det brukes for lang tid på å følge opp enkelte anmodninger. Det er selvsagt en kritikk som jeg tar på alvor. Det er viktig at de ulike anmodningsvedtakene følges opp så raskt som mulig, og at Stortinget får god tilbakemelding på oppfølgingen så raskt som mulig.

En del anmodningsvedtak kan være kompliserte å følge opp. Det er viktig å ivareta krav til blant annet utredning og prosess. I mange tilfeller må forslag til oppfølging av vedtak ut på høring, og i høringsrunden kan det komme nye og viktige momenter som gjør at den videre oppfølgingen tar lengre tid enn forutsatt.

Det er også slik, og det har jeg lyst til å nevne, at det har vært en betydelig reduksjon i antall anmodningsvedtak som ikke er utkvittert, i Justis- og beredskapsdepartementet. I år er det 27, i fjor var det 40, og året før var det 67. Departementet har fått et stort antall nye anmodningsvedtak i inneværende stortingssesjon, og det kan være krevende å følge opp summen av dette, men vi gjør altså så godt vi kan.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 skal vi komme nærmere tilbake til oppfølgingen av de nye anmodningsvedtakene og de enkelte eldre anmodningsvedtakene som ennå ikke er utkvittert.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen følger samvittighetsfullt opp anmodningsvedtakene fra Stortinget og har en høy gjennomføringsgrad. Gjennomføringsgraden henger også sammen med hvordan Stortinget velger å tolke rommet for utkvitterte vedtak. Det opplyses i stortingsmeldingen at det etter behandling av budsjettproposisjonen er 280 vedtak der rapporteringen ikke er avsluttet, noe som utgjør under 15 pst. av anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2012–2013. Dette innebærer en reduksjon på 28 vedtak sammenlignet med tilsvarende tall i fjor, til tross for en betydelig vekst i nye vedtak. Bare i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon er det omtalt 111 anmodningsvedtak. I fjorårets proposisjon ble det omtalt 123 anmodningsvedtak. Det betydelige antallet vedtak kan i seg selv også føre til forskyvninger av ressursbruk fra andre prioriterte områder.

Noen eksempler på anmodningsvedtak på Helse- og omsorgsdepartementets område som innebærer store utredninger, er stortingsmeldinger m.v., f.eks. med utredning av offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten, å utrede basestrukturer og å legge fram egen stortingsmelding om prehospitale tjenester. Dette illustrerer hvordan oppfølging av vedtakene legger beslag på en betydelig kapasitet i departementene.

I innstillingen peker komiteen på at årets rapportering på anmodningsvedtak stort sett gir gode svar på oppfølgingen, men skriver samtidig at i flere departementer synes det å være for dårlige rutiner for å følge opp og kvittere ut anmodningsvedtak som stammer fra flere år tilbake. Videre understreker også komiteen statsrådens plikt til å følge opp Stortingets vedtak og mener at departementet må følge opp raskere og tydeligere enn i dag.

Jeg vil gjerne knytte et par kommentarer til denne kritikken. Mange av vedtakene krever vesentlig tid for gjennomføring, og regjeringen legger til grunn at utredningsinstruksen og forvaltningsloven må følges, og at saker skal utredes og høres på vanlig måte, og det har også tidligere vært lagt til grunn av komiteen. Det er derfor også naturlig og nødvendig at noen vedtak vil ha oppfølging over flere år.

Det er også slik at en stor mengde vedtak, som vi har sett de siste årene, i seg selv medfører at oppfølgingen kan ta lengre tid. Det er en utfordring at det i enkelte av anmodningsvedtakene bes om en konkret løsning eller bruk av virkemiddel uten at dette er utredet. Dermed melder det seg en problemstilling knyttet til forholdet mellom anmodningsvedtaket og utredningsinstruksen, de økonomiske konsekvensene av anmodningsvedtaket og kravene til budsjettprosessene. Oppsummert er det mange årsaker til at det fortsatt er mange vedtak som ikke er fulgt opp, og en av de viktigste årsakene er selvfølgelig antallet nye vedtak og tiden det tar for å følge opp de ulike vedtakene.

Regjeringen har brukt store ressurser på å forbedre rapporteringen til Stortinget når det gjelder anmodningsvedtak, og i budsjettproposisjonen gis det nå en fullstendig liste over gjenstående vedtak, med en tydelig tilbakemelding om videre prosess.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil vise til et anmodningsvedtak som Stortinget tidligere har fattet, som faktisk er et enstemmig vedtak i Stortinget om omlegging av finansskatten. Det vedtaket registrerer jeg at man fra regjeringens side mener er fulgt opp, fordi man skal ha en prosess opp mot ESA. Men etter det har det ikke skjedd noe som helst nytt fra regjeringen inn mot Stortinget. Det er altså nå over tre år siden et samlet storting ba om at man skulle få en omlegging av en innretning på finansskatten som ikke minst rammer mange små sparebanker rundt omkring i Norge gjennom at man har en ekstra arbeidsgiveravgift på finansskatten.

Etter at bl.a. Senterpartiet over tid hadde argumentert for at det var behov for å endre finansskatten, sluttet et enstemmig storting seg til at det skulle man be regjeringen om å gjøre. Så meldte regjeringen tilbake i ettertid at her hadde man en pågående prosess opp mot EU, man trengte mer tid, og etter det har som sagt ikke Stortinget fått seg forelagt noen endring. Det at man da bare konkluderer med at vedtaket er fulgt opp, fordi man har sagt til Stortinget at man har en videre prosess, uten at saken har fått sin endelige avklaring, mener vi fra Senterpartiets side klart er utilstrekkelig oppfølging av det anmodningsvedtaket. Det som er avgjørende, er jo selvsagt at vedtaket blir fulgt opp gjennom materielle endringer som gjør at finansskatten faktisk blir endret, sånn at man kan bidra til å gi en bedre hverdag til små sparebanker rundt omkring i Norge.

Derfor vil jeg absolutt anmode om at det anmodningsvedtaket som et samlet storting tidligere har kommet med, faktisk blir fulgt opp, og at den anmerkningen som ligger i saken, blir tatt til følge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil sakene nr. 6 og 7 behandles under ett.

Votering, se voteringskapittel