Stortinget - Møte tirsdag den 1. juni 2021

Dato: 01.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 551 S (2020–2021), jf. Prop. 175 S (2020–2021) og Prop. 198 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:03:16]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av og regler for deltakelse og formidling fra Horisont Europa – rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2021–2027) og endringer i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet (Innst. 551 S (2020–2021), jf. Prop. 175 S (2020–2021) og Prop. 198 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Nina Sandberg (A) []: (ordfører for sakene nr. 3 og 4): Som saksordfører for både sak 3 og sak 4 vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om begge innstillingene. Utenriks- og forsvarskomiteen har også hatt begge sakene til uttalelse og slutter seg til utdannings- og forskningskomiteens innstilling.

For begge sakene fremmes tilrådingen av en samlet komité. Når det gjelder Prop. 172 S, om Erasmus+, vil jeg presisere at forordningen ble formelt vedtatt av EU 18. mai, altså for sent til at den kunne synliggjøres i innstillingen. Komiteen viser i innstillingen til Erasmus+’ hovedmålsettinger, midtveisevaluering og at Norge har deltatt i de europeiske utdannings-, opplærings-, ungdoms- og idrettsprogrammene siden 1990-tallet. Komiteen har merket seg at regjeringen framhever Erasmus+ som viktig for å nå nasjonale ambisjoner om studieopphold i utlandet, som uttrykt i stortingsmeldingen om studentmobilitet.

Når det gjelder Prop. 175 S, om Horisont Europa, fremmer jeg som saksordfører et løst forslag på vegne av hele komiteen. Det skyldes at Finansdepartementet oppdaget en liten tallfeil i forslaget til vedtak. I samråd med departementet og komiteen retter vi det opp med dette forslaget.

Forordningen om Horisont Europa ble vedtatt av EU 27. april. Komiteen viser i innstillingen til at Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling siden 1980-tallet. Komiteen mener at norsk deltakelse i EUs rammeprogram Horisont Europa, som viderefører Horisont 2020, vil bidra til å gi norske forskningsmiljøer og bedrifter tilgang til nødvendig kunnskap og nettverk med internasjonale forskere og institusjoner.

Horisont Europa består av tre hoveddeler: fremragende forskning, globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv innovativt i Europa. Komiteen mener at Horisont Europa samsvarer godt med nasjonale forskningsprioriteringer, som økt kvalitet i forskning og innovasjon, økt verdiskaping og kunnskap for å møte store samfunnsutfordringer.

Til slutt understreker komiteen at deltakelse i denne type programmer har stor betydning for norsk forskning.

Presidenten: Da har representanten Nina Sandberg tatt opp det løse forslaget fra utdannings- og forskningskomiteen i sak nr. 4.

Marianne Synnes Emblemsvåg (H) []: Jeg er svært glad for at en samlet komité støtter opp under fortsatt deltakelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa. I Horisont Europa er det satt ned fem «missions» med mål om å levere løsninger på hovedutfordringer i Europa. Kreft er én av disse utfordringene. Målet for «cancer mission» er at man innen 2030 skal ha reddet tre millioner mennesker, oppnådd bedre forståelse av kreft og optimalisert diagnostisering og behandling. Vi har en unik mulighet til å være en aktiv deltaker i Horisont Europa og bidragsyter til «cancer mission». Vi har sterke kreftforskningsmiljøer i Norge som kan bli enda sterkere gjennom offentlig-privat samarbeid. Til tross for store framskritt når det gjelder å knekke den genetiske koden og det biologiske grunnlaget for kreftutvikling, vet vi fremdeles for lite.

Det skjer nesten daglig gjennombrudd i kreftforskningen verden over, og den teknologiske utviklingen gir oss stadig nye verktøy i kampen mot kreft. Men for å utnytte fullt ut vårt fortrinn med sterke kreft- og helseregistre bør vi samarbeide med andre land i samme posisjon og dele data om molekylære kreftprofiler til beste for pasientene.

Nordisk og europeisk samarbeid kan gi en fantastisk mulighet til å realisere potensialet som ligger i flere kloke hoder og mer og bedre infrastruktur. Det vil kreve investeringer i innovativ forskning med stor risiko, men også med stort potensial.

Europakonvensjonens nye handlingsplan mot kreft fokuserer på forebygging, tidlig oppdagelse, diagnostisering og behandling, og på livskvaliteten til kreftpasienter og overlevende. Planen inkluderer også et kunnskapssenter og et kreftregister. Deling av helsedata skal gi pasienter tilgang til forebygging og behandling i andre EU-land. Målet er å forbedre tilgangen til innovativ kreftdiagnose og behandling. Det skal også utvikles nye modeller og teknologi for å undersøke interaksjonene mellom kreft og vert for å identifisere personer som har høy risiko for å utvikle vanlige kreftformer.

I Norge står vi overfor en bred innføring av presisjonsmedisin, der viktige mål er molekylær kreftdiagnostikk og individuell eksperimentell behandling for dem som trenger det. Det vil kreve mye.

Nasjonal kreftstrategi slår fast at Kreftregisteret skal videreutvikles, og at det bør etableres tilknyttede nasjonale kvalitetsregistre for flere kreftformer. Antall kliniske studier skal utvikles.

Vi bør bruke vår deltakelse i Horisont Europa til å styrke samarbeidet med våre naboland for virkelig å kunne nå målet om å levere på presisjonsmedisin innen kreft. Vi trenger ikke å finne opp alt krutt alene. Vi bør utnytte alle tilgjengelige ressurser sammen med våre naboland.

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg er veldig glad for at komiteen enstemmig slutter opp om betydningen av norsk deltakelse i Horisont Europa og i Erasmus+. Dette er viktig fordi internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid er helt avgjørende for å løse både store og små utfordringer.

Jeg takker også for at vi behandler saken før beslutningene i EØS-komiteen foreligger. Dermed kan vi videreføre det tette samarbeidet vi har hatt med EU om forskning og utdanning siden 1980-tallet, og norske aktører kan delta fra de første utlysningene i programmene.

Både Norge og EU satser tungt på forskning, innovasjon, utdanning og ungdom og ser på det som en god investering i fremtiden. Det internasjonale samarbeidet gjennom Horisont Europa og Erasmus+ er avgjørende for at vi når nasjonale kunnskaps- og ungdomspolitiske mål. Det europeiske samarbeidet bidrar til høyere kvalitet i utdanning og forskning, flere fremragende og innovative miljøer og interkulturell kompetanse, og vi får tilgang til ny kunnskap, nettverk og infrastruktur. Det europeiske samarbeidet har også stor betydning for politikkutviklingen i Norge og gir oss mulighet til å påvirke europeisk politikkutvikling.

Deltakelsen i Horisont Europa og Erasmus+ har også stor betydning for samfunnet og økonomien. Samarbeidet om utdanning, forskning og innovasjon står sentralt i arbeidet med å fremme bærekraftig økonomisk vekst, grønn og digital omstilling, nye arbeidsplasser og gjenoppbygging av økonomien etter covid-19-pandemien. Vi kan ikke møte de store samfunnsutfordringene alene. Samarbeidet gjennom Horisont Europa og Erasmus+ gir oss kunnskap og beredskap vi trenger for å løse akutte kriser, slik som helsekrisen vi står i nå, og for å håndtere langsiktige utfordringer som klimaendringer og sosial inkludering og mangfold.

Det er viktig at vi utnytter mulighetene i Horisont Europa og Erasmus+ på en god måte. Regjeringen vil derfor legge frem to strategier, for henholdsvis norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet og norsk deltakelse i det europeiske utdannings-, opplærings-, ungdoms- og idrettssamarbeidet. Strategien skal angi mål og innsatsområder for perioden frem til 2027.

For å nå de høye ambisjonene regjeringen har, må forskere, studenter, bedrifter og andre gripe mulighetene som ligger i programmene. Jeg er glad for å se at det er et stort engasjement for å delta. Vi har etablert gode nasjonale støttetjenester som skal mobilisere og bistå aktuelle deltakere, og som sammen med myndighetene legger til rette for sterk norsk deltakelse. Resultatene fra samarbeidet gjennom Horisont Europa og Erasmus+ vil komme hele Norge til gode, i form av økt kvalitet i forskning, utdanning av høy kvalitet og relevans, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester og et mer konkurransedyktig næringsliv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel