Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:37:48 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for arbeidet med saken.
I denne proposisjonen
foreslås et nytt kapittel 3 A i straffegjennomføringsloven, med
regler som skal bidra til en forsvarlig straffegjennomføring under
utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Departementet har, på
bakgrunn av erfaringene som er høstet gjennom midlertidige regler
for å avhjelpe covid-19-pandemien, nå foreslått en permanent lovfesting,
både fordi pandemien ikke er over, fordi de midlertidige reguleringene må
videreføres, og i erkjennelsen av at det kan komme nye pandemier
som krever tilsvarende virkemidler.
Departementet
anfører at formålet med forslagene i proposisjonen er å ivareta
de behovene for en særskilt regulering av kriminalomsorgen som utbruddet
av covid-19 har medført, også etter 1. juni 2021, og tilsvarende
behov under eventuelle framtidige utbrudd av allmennfarlig smittsom
sykdom. Departementet mener ikke at loven skal favne andre typer
hendelser, og at forslagene i proposisjonen dermed begrenses til
situasjoner med utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom som smitter
ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte.
Så vil jeg redegjøre
litt for Arbeiderpartiets synspunkt i saken. Arbeiderpartiet vil
understreke at vi i utgangspunktet har et åpent sinn til forslaget
om å gjøre midlertidige endringer som har virket, permanente. I denne
proposisjonen, hvor endringene bl.a. inneholder muligheter for isolasjon
av innsatte, har vi likevel valgt å legge særlige forsiktighetsregler
til grunn, særlig fordi tunge høringsinstanser har utvist rimelig
stor grad av skepsis til å gjøre reglene permanente. Blant annet
gjelder dette Folkehelseinstituttet, Riksadvokaten, Dommerforeningens
menneskerettighetsutvalg, Advokatforeningen og Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund. Derfor mener vi at på det nåværende tidspunkt
er det formålstjenlig å videreføre de midlertidige endringene i lovverket
knyttet til pandemien, for så å utarbeide et permanent lovverk når
evalueringen av covid-19-pandemien gir et tilstrekkelig grunnlag
for dette.
Komiteen har måttet
gjøre noen krumspring i behandlingen av saken for å få alt til å
gå opp med datoer. På den måten har det blitt slik at Arbeiderpartiets
forslag kommer inn etter at man vedtar denne loven. Vi foreslår
da at den skal tre i kraft straks, og at den skal oppheves 1. desember
2021.
Frida Melvær (H) [13:40:39 ] : Covid-19-pandemien har over
tid kravd særskilte tiltak for å redusere faren for smittespreiing
i fengsel, og for å ta høgde for redusert kapasitet i kriminalomsorga.
Det har vorte lagt ned ein imponerande innsats av tilsette, og for
så vidt også av innsette, for å forhindre at utbrot av smitte har
kome ut av kontroll i fengselsmiljøa. Mi oppfatning er at kriminalomsorga
så langt har lukkast godt med å handtere og avgrense dei utbrota
som har vore.
Kapittel 3 A i
straffegjennomføringslova inneheld mellombelse reglar om tiltak
for å avhjelpe negative konsekvensar av covid-19. Dei mellombelse
reglane var tidsavgrensa til 1. juni, men vart forlengde til 1. juli
i Stortinget sist veke, for ikkje å skape eit lovtomrom i tida før
handsaminga av dagens sak.
Regjeringa føreslår
i proposisjonen å gjere kapittel 3 A i straffegjennomføringslova
varig. I Høgre meiner vi at dei nye reglane vil styrkje beredskapen
i kriminalomsorga både for covid-19 og for moglege framtidige utbrot
av liknande sjukdomar.
Kriminalomsorga
har over ein relativt lang tidsperiode gjort erfaringar med dei
mellombelse reglane. Desse har også vore gjenstand for fleire høyringar
og revisjonar det siste året og verkar etter vårt syn i dag å vera
relevante både for covid-19-pandemien som er no, og for eventuelle
framtidige allmennfarlege smittsame sjukdomar. Vi er difor einig
med regjeringa i at det er hensiktsmessig å gjere kapittel 3 A i
straffegjennomføringslova varig, og meiner at kriminalomsorga med
dette vil få eit viktig verktøy også for å møte liknande sjukdomsutbrot
i framtida.
Vi vil også understreke
at reglene er avgrensa til å kome i bruk når det har brote ut ein
allmennfarleg smittsam sjukdom som smittar ved indirekte kontakt, dråpesmitte
eller luftboren smitte, og det på grunn av sjukdomsutbrotet er nødvendig
med tiltak etter kapittelet.
Vi har merka oss
at KRUS, Høgskolen og utdanningssenteret til Kriminalomsorga, og
KDI, Kriminalomsorgsdirektoratet, i all hovudsak sluttar seg til
forslaget og ser behovet for varige reglar for å avhjelpe negative
konsekvensar ved eventuelle framtidige ekstraordinære kriser.
Eg tek opp forslaget
frå Høgre.
Presidenten: Representanten
Frida Melvær har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:43:37 ] : Både Stortinget og justiskomiteen
– og jeg oppfatter de fleste partier på Stortinget – har vært imøtekommende
hva gjelder midlertidig lovgivning som følge av koronapandemien.
Men i det alt vesentlige har det vært ut fra en forståelse av at
det er midlertidig lovgivning, den har et opphøringstidspunkt, og
at vi, når vi i ro og mak, forhåpentligvis om ikke lenge, kan sette
i gang de utredninger og de læringsprosesser som vi nødvendigvis
må ha ut fra de erfaringene denne pandemien har gitt oss – og da
også de implikasjonene det vil ha hva gjelder beredskap, hva gjelder
lovgivning – ja, da har vi en stor jobb og en viktig jobb, som må
gjennomføres på mange områder i norsk lovgivning. Det er en viktig
jobb. Den jobben må gjøres skikkelig, den må gjøres grundig, og
det må nødvendigvis brukes noe mer tid enn man gjorde på mye av
den midlertidige lovgivningen som Stortinget har blitt forelagt,
og har akseptert gjennom pandemien.
Derfor velger
Fremskrittspartiet å støtte Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV
i innstillingen, for det er jo det som er flertallet i komiteen,
og dermed også sørge for flertall i Stortinget for at vi vil tidsbegrense
denne lovgivningen. Det kan godt hende at vi på et senere tidspunkt
kommer til å lande på at det er viktig, de vurderingene som gjøres
her, men per nå tror jeg det er veldig fornuftig at man setter som
dato at loven oppheves 1. desember 2021. Jeg tror vi skal komme
tilbake til lovgivning også på dette området hva gjelder tilpasning
til pandemien. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å sørge for
at vi får inn den tidsbegrensningen når vi kommer til voteringen,
for det fremgår ikke av innstillingen – bare sånn at det er klart.
Så tenker jeg
at vi i det videre skal ta oss litt tid. Det vil heller ikke være
problematisk om man kommer i tidsnød og på nytt trenger å videreføre
denne loven. Da har man mulighet til å gjøre det i god tid før 1. desember, og
Stortinget vil sikkert være villig til å stille opp, i den grad
det er behov for det – la oss håpe ikke det. Men la oss utrede godt,
la oss gjøre et grundig arbeid før vi begynner å tilpasse vår lovgivning
en god beredskap hva gjelder pandemi.
Statsråd Monica Mæland [13:46:56 ] : La meg først takke komiteen
for et veldig godt samarbeid, slik at vi ikke risikerte et lovtomt
rom her. Det var veldig bra.
Vi vet at utbruddet
av covid-19 i Norge har hatt betydelige konsekvenser for virksomheten
i kriminalomsorgen. Etaten har lagt stor vekt på å hindre smitte
i fengslene, og på å redusere antall innsatte for å sikre forsvarlige
forhold for dem som fortsatt måtte være der. Jeg er glad for at
kriminalomsorgen har klart å opprettholde et betryggende sikkerhetsnivå
også i denne situasjonen, slik også koronakommisjonen nevner.
Gjennom perioden
med covid-19 er det gitt midlertidige regler om straffegjennomføring,
først en midlertidig forskrift i medhold av koronaloven, deretter
midlertidige lover vedtatt av Stortinget i mai og desember 2020.
Dagens regler – som i utgangspunktet gjaldt til i dag, men etter
Stortingets vedtak de siste dagene gjelder til 1. juli – inneholder
særskilte bestemmelser bl.a. om besøk i fengsel og utelukkelse fra
fellesskap med andre innsatte som et smitteforebyggende tiltak.
Dagens lovsak
gjelder forslag til varige regler, med i hovedsak de samme elementene
som i gjeldende midlertidige lov. Det er slik at covid-19 ikke er
over. Vi trenger disse reglene i den videre håndteringen av denne pandemien.
Ved at forslaget nå inkluderer også andre allmennfarlige sykdommer
som smitter lett, bidrar det dessuten til å styrke beredskapen også
for eventuelle framtidige utbrudd av lignende sykdommer som covid-19.
Vi har skaffet
oss erfaring, vi har fått kunnskap, og jeg mener det ville ha vært
arbeidsbesparende om vi gjorde dette vedtaket, som da bare skal
brukes i helt spesielle tilfeller. Jeg skjønte nå av innlegget fra
Fremskrittspartiets representant at det ikke får flertall, og det
lever vi godt med. Men her kunne man ha unngått dobbeltarbeid i
fall man skulle komme i en situasjon med lignende utbrudd ved en
annen anledning, men det får selvsagt stå til.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:49:23 ] : Kriminalomsorgen er
i stadig utvikling med nye soningsformer, som elektronisk kontroll,
EK, som også stadig er under utvikling. Med de nye digitale løsningene
og de nye metodene ved Agder fengsel, som statsråden kjenner godt til,
kan det tenkes at straffegjennomføringen her til lands kan se ganske
annerledes ut ved en senere eventuell pandemi enn det den gjør i
dag. I tillegg er det naturlig nok ikke gjennomført en endelig evaluering
av kriminalomsorgen i tiden med pandemi.
Er statsråden
bekymret for at Stortinget skulle vedta en permanent lov som kanskje
ikke står seg ved neste utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom,
og som heller ikke er tuftet på grundige evalueringer av situasjonen
vi nå står i? Spørsmålet er: Er statsråden bekymret for at denne
loven kanskje ikke vil treffe så godt?
Statsråd Monica Mæland [13:50:23 ] : Nei, det er jeg ikke.
Jeg hadde ikke fremmet den hvis jeg var bekymret. Dette gjør vi
rett og slett for å kunne spare tid ved en annen tilsvarende anledning.
Det kan skje om 1 år, det kan skje om 10 år, det kan skje om 15 år
– det er helt umulig å vite. Er det noe som er helt sikkert, er
det at ting som skjer framover, vil man selvfølgelig måtte ta inn
over seg i en eventuell tilsvarende situasjon og gjøre justeringer.
Men man vil kunne slippe grunnlagsarbeidet. Og er det én ting denne
situasjonen har lært meg, er det hvor utrolig mye ressurser vi har
måttet bruke på å lage midlertidige lover og forskrifter. Det er
klart at på dette området har vi nå opparbeidet erfaring, vi har
fått kunnskap, og det er gjort korrigeringer, ikke minst, som har
vært veldig viktige.
Jeg tenker at
å få vedtatt en lov nå ville ikke hatt noen betydning hvis den var
utdatert om fem eller ti år, men den kan ha betydning neste år hvis
vi fortsatt har behov for dette ressursmessig.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:51:28 ] : Det er greit nok at
statsråden ikke er bekymret, og jeg forstår argumentasjonen for
å legge fram saken, men FHI, Sivilombudsmannen, Riksadvokaten, Norsk
Fengsels- og Friomsorgsforbund og andre var bekymret for det.
Over til noe annet,
dette med tid. Vil statsråden nå sørge for gode nok rutiner, slik
at vi unngår faren for å ende opp i lovløse rom, sånn som vi gjorde
i denne situasjonen, og hvor vi, også for Arbeiderpartiets del,
så å si ble presset til å forholde oss til et lovverk som vi egentlig ikke
ønsket, for vi ønsket å videreføre et annet, midlertidig lovverk.
Jeg regner med at statsråden ser at det setter Stortinget i en litt
vanskelig situasjon. Vil statsråden nå sørge for gode rutiner, slik
at vi ikke havner i denne situasjonen igjen?
Statsråd Monica Mæland [13:52:21 ] : Ja, det skal jeg gjøre
alt jeg kan for å unngå.
Så må jeg nok
si jeg var litt forbauset da dette oppsto, for jeg tror vi sendte
lovforslaget i slutten av mars, og det sto i andre setning at den
nåværende midlertidighet går ut 1. juni. Jeg trodde nok at med de
tidsperspektivene vi har nå om dagen, var det god nok tid. Vi skulle fremme
det før påske, og det var hele grunnlaget for å fremme det.
Vi har helt andre
tidsrammer – det har vi, og det har Stortinget – enn det vi vanligvis
har, men det er helt klart at når Stortinget nå har besluttet at
dette skal gjelde til 1. desember, kan vi alle håpe på at det også
blir enden på det. Blir det ikke det, skal vi få sendt det i god
tid, slik at Stortinget kan behandle det før 1. desember.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel