Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kari Henriksen (A) [13:52:32 ] (ordfører for saken): Denne
saken handler om Norges deltagelse i Kreativt Europa-programmet.
Det ble oppnådd politisk enighet i EU om programforordningen, og
saken ble vedtatt 19. mai i år. Europaparlaments- og rådsforordningen etablerer
nå dette programmet for 2021–2027, og Stortinget inviteres til å
gi sin tilslutning til at Norge kan bli deltaker i programmet.
Det vil bli opprettet
en egen komité, og i den vil Norge delta med samme rettigheter og
plikter som medlemsstatene, med unntak av stemmerett. Deltakelsen krever
at vi deltar økonomisk. For hele perioden vil det beløpe seg til
om lag 25 mrd. kr i 2021-priser.
EØS-beslutningen
medfører ikke endringer i norske lover. Programmet er en del av
EUs langtidsbudsjett 2021–2027 og kapitlet «Investering i mennesker».
Her inngår andre programmer, f.eks. innenfor utdannings- og sosialområdene.
Kreativt Europa skal i likhet med disse fremme felles europeisk
identitet, samhørighet og mangfold, og det skal styrke politisk
og sivilt engasjement og deltakelse og beskytte grunnleggende verdier og
rettigheter.
Formålet med
Kreativt Europa, EUs program for kultur og audiovisuell sektor,
er todelt: Det skal fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv,
og det skal også fremme økonomisk konkurranseevne i sektoren. Helt
konkret betyr det at aktører innen film, tv, kunst og kultur får
muligheter til å samarbeide internasjonalt og nå ut til et større
marked. Deltakelsen gir store økonomiske gevinster og også kunstnerisk
og kulturell erfaring og kompetanse til norske medlemmer.
Evalueringen,
utført av Menon Economics i 2018, viste at programdeltakelse gir
store gevinster utover prosjektfinansieringen. Programmets mål og
prioriteringer samsvarer med norske nasjonale mål og prioriteringer
nedfelt i kulturmeldinga. Deltakelsen i dette programmet bidrar
derfor også til nasjonal måloppnåelse. Innstillinga har to forslag,
ett om selve innlemmingen og ett om budsjettbevilgningene.
Olav Urbø (Sp) [13:55:15 ] : For Senterpartiet handlar det
i denne saka om det prinsipielle når det gjeld sakshandsaming. Det
er Senterpartiet si klare oppfatning at denne typen saker skal vere
ferdighandsama i EØS-komiteen før dei vert handsama i Stortinget.
Det har diverre ikkje vore tilfellet i ei rekkje EØS-saker som har
vore fremja i denne stortingssesjonen, altså 2021. Difor føreslår
vi å sende saka attende til regjeringa, og forslaget er på denne
måten fremja.
I tillegg – noko
som i og for seg isolert sett ikkje har så mykje med denne saka
å gjere: Senterpartiet er bekymra for den totale summen som vi må
betale inn til EU kvart år, og som etter det eg har forstått, no
er oppe i 4,5 mrd. kr per år.
Presidenten: Da
har representanten Olav Urbø tatt opp forslaget fra Senterpartiet.
Carl-Erik Grimstad (V) [13:56:25 ] : Jeg tar ordet i denne
saken ikke bare for å berømme komiteen for å ha fått inn en riktig
og viktig beslutning, men for å bruke saken om Norges deltakelse
i europaprogrammet Kreativt Europa som en illustrasjon på et særtrekk
ved norsk politikk som jeg synes begynner å nærme seg det parodiske.
Det tør være kjent at særlig ett parti i denne salen har gjort et
nummer av å ligge som gjedden i sivet og vente på at noe skal gå
galt i forbindelse med Norges EØS-avtale og de fordelene det europeiske
samarbeidet har for Norge. Når man ikke kan peke på noe som går galt,
henfaller partiet rutinemessig til enten at prosjektet er for dyrt,
eller at det kan utsettes eller forpurres av ymse administrative,
formelle eller byråkratiske årsaker. Vi ser at alle punktene gjelder
for saken og Senterpartiet i dag.
Jeg våger den
påstand at Kreativt Europa har tilført norsk kulturliv uvurderlige
gevinster i årene som har gått siden Norges deltakelse i 2014. Menon-rapporten fra
2018 peker på en rekke faktorer utover det rent økonomiske som norske
selskaper, institusjoner og organisasjoner har fått tilgang til
gjennom årene. Norge har fått ut mer enn det vi har puttet inn i
det kreative Europa. Jeg skal nøye meg med å vise til et par eksempler.
Norske aktører
har lært betydelig av europeisk kultursektor gjennom disse årene.
Dette har gitt innovasjonskraft, skjerpet oss gjennom konkurranse
med de beste og bidratt til en rekke prosjekter som når høyt opp i
internasjonal sammenheng.
Å søke om midler
i høyt oppdrevet internasjonal konkurranse bidrar til kompetanseheving
i seg selv. Skal norsk kultur og medieuttrykk ha noe å gjøre internasjonalt
i tiden framover, må vi være forberedt på å måle oss med de beste,
og det gir Kreativt Europa oss mulighet til.
I en spørreundersøkelse
i 2018, utført av Menon, svarer 72 pst. av respondentene – der alle
hadde deltatt i programmet – at Kreativt Europa i svært stor grad
eller i stor grad tilbyr muligheter som norske aktører ikke har tilgang
til andre steder.
Dette er det
altså Senterpartiet vil trenere ved å sende saken tilbake til regjeringen.
Årsaken er at man vil ha saken behandlet i EØS-komiteen, for øvrig
en komité jeg jevnlig møter i. Dette vil Senterpartiet til tross
for at det fra Kulturdepartementets side gjøres klinkende klart
at skulle EØS-komiteen gjøre om på vedtaket i sitt møte i juni eller
juli, vil saken bli framlagt for Stortinget på nytt.
Kulturministeren
legger vekt på at det er av betydning at Norge er med i dette nye
programmet fra starten av. Det mener også jeg. Og med det kjennskapet
jeg har til EØS-komiteen, der for øvrig også Senterpartiet er representert,
er det all mulig grunn til å forskuttere en støtte til programdeltagelsen
derfra. Jeg kan derfor ikke oppfatte Senterpartiets merknader i
denne innstillingen som uttrykk for annet enn en ren trenering,
en trenering jeg mener Bodø som kulturhovedstad i 2024 og norsk
kulturliv i sin alminnelighet bør merke seg.
Statsråd Abid Raja [13:59:47 ] : Jeg vil takke familie- og
kulturkomiteen for arbeidet med innstillingen og for tilråding om
Stortingets samtykke til at EUs kulturprogram, Kreativt Europa,
kan innlemmes i EØS-avtalen. Norge får dermed tilgang til den absolutt
største og viktigste samarbeidsplattformen for alle bransjer i hele kultursektoren
i Europa. 40 land deltar i Kreativt Europa-programmet nå – det finnes
ikke noe lignende.
Programmet arbeider
for europeisk kulturelt og språklig mangfold og europeisk kulturarv.
Samtidig fremmer programmet økonomi, konkurranseevne og innovasjon
i kulturell og kreativ sektor i Europa. Programmets mål samsvarer
med våre nasjonale mål og med norsk europapolitikk.
Norge har deltatt
i europeisk kultursamarbeid siden begynnelsen av 1990-tallet med
stort utbytte. Evalueringene viser at norsk kultur- og mediesektor
og norske kulturelle og kreative næringer får kunnskap og innovasjon,
nytt publikum og nye markeder, nye faglige nettverk og ny finansiering.
Kreativt Europa
gir økonomiske tilskudd og tilgang til et europeisk marked for kulturprodukter
som gir inntekter, samarbeid, nettverk og kompetanse. Vi har tjent på
Kreativt Europa, og investeringen lønner seg. Totalt har Norge til
nå hentet ut mer økonomisk støtte enn innbetalt kontingent, og det
er potensial for å hente ut mer i årene framover.
Kreativt Europa
har topp prioritet i EUs langtidsbudsjett for 2021–2027 sammen med
de store høyt profilerte programmene for utdanning, forskning, digitalisering
og helse. Med økt budsjett vil programmet gi særlige bidrag til
gjenoppbygging, jobbskaping, vekst og utvikling etter pandemien.
EU viser med dette at kulturelle og kreative sektorer er avgjørende
for å styrke Europa nedenfra både økonomisk, politisk og kulturelt.
Kreativt Europa-programmet
inngår også i en bredere satsing fra EU med tiltak for å motvirke
desinformasjon og styrke redaksjonelle nyhetsmedier og innholdsmangfold.
Kreativt Europa er også en stadig viktigere europeisk arena for
kulturpolitisk samarbeid, erfaringsutveksling og innovasjon. EUs
kulturministre utvikler agendaer og handlingsplaner som følges opp
i programmet. Norge drar nytte av muligheter og gevinster som skapes
gjennom internasjonalt samarbeid.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:02:53 ] : Det spørsmålet som representanten
Urbø tok opp her i stad, om det prinsipielle rundt hvordan denne
saken blir behandlet, er noe som Stortinget bør legge seg på minnet.
Til representanten
Grimstads beskrivelse av behandlingsformen – som om vi bidrar til
å utsette og forpurre av byråkratiske årsaker: Nei, det handler
om hvordan vi demokratisk, i landets nasjonalforsamling, behandler
spørsmål som omhandler Norges deltakelse i EU-beslutninger som har
økonomiske konsekvenser for Norge over år. I saken her ble det beregnet
til over 600 mill. kr i perioden.
Til representanten
Grimstad, som – når vi viser til at saken ikke er behandlet i EØS-komiteen
– sier at både han selv og representanter fra Senterpartiet møter
i EØS-komiteen stadig vekk, og at det ikke er noe grunnlag for å
tro noe annet enn at en får tilslutning der til dette forslaget:
Da roter representanten Grimstad fullstendig med hva dette handler
om. EØS-komiteen er jo ikke et organ på Stortinget – jeg vet ikke
om det er Europautvalget som representanten Grimstad forsøkte å
vise til. EØS-komiteen er et fellesorgan i EØS-strukturen, mellom
EFTA-landene i EØS på den ene siden og EU på den andre siden, der
de formelle rammene for EFTA-landene i EØS sin deltakelse i ulike
beslutninger blir avklart. Det er først gjennom beslutningen der
at rammene for norsk deltakelse og hva som til sjuende og sist blir
norske forpliktelser gjennom de vedtakene, blir avklart. Det er
nettopp derfor det er viktig at vi gjør ting i riktig rekkefølge.
Senterpartiet
er åpen for å diskutere saken når vi har et grunnlag fra EØS-komiteen
å ta stilling til. Men at en her har en førtidig behandling i Stortinget,
før vi vet hva som er de endelige rammene for den beslutningen som Stortinget
takket ja til, er avklart – det er uklokt. Stortinget bør som landets
nasjonalforsamling vite å behandle saker i riktig rekkefølge og
på en ansvarlig og klok måte.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
Etter ønske fra
arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 17 og 18 behandles under
ett.
Votering, se voteringskapittel