Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 376 S (2020–2021), jf. Dokument 8:149 S (2020–2021) og Dokument 8:172 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [17:00:17]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Sigbjørn Gjelsvik om stans i videre tilpasning til EUs energibyrå ACER og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Liv Signe Navarsete, Sigbjørn Gjelsvik og Ole André Myhrvold om at Norge må trekke seg ut av EUs energibyrå (ACER) (Innst. 376 S (2020–2021), jf. Dokument 8:149 S (2020–2021) og Dokument 8:172 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Espen Barth Eide (A) [] (ordfører for saken): Dette er en debatt vi i energi- og miljøkomiteen har sett fram til lenge. Dette er en gjenganger, en sak som har fulgt komiteen i hele denne perioden, og vi har fått et nært forhold til denne saken gjennom det arbeidet vi har holdt på med nesten siden vi begynte denne perioden.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid, og jeg vil spesielt takke forslagsstillerne bak de to forslagene vi behandler samlet her. Riktignok kommer flertallet til å foreslå at vi avviser begge forslagene, men det er egentlig svært gunstig at vi får anledning nå på slutten av denne stortingsperioden til å gå gjennom det som ble sagt i 2018 om framtiden – altså den framtiden vi befinner oss i nå – målt opp mot realitetene vi nå faktisk kan observere i den reelt eksisterende verden.

Da har jeg lyst til å begynne med å slå fast noe jeg tror det er veldig bred enighet om i denne salen. Det er at norsk kraft skal komme norsk industri og Norges befolkning til gode. Vi vil ha god forsyningssikkerhet hele året rundt og lave strømpriser. Vi vil ha nasjonal kontroll over energipolitikken. Vi skal nå klimamålene. Vi vil ha ordnede og avklarte forhold til våre nærmeste partnere i Norden og Europa.

Vårt samarbeid med EU på energiområdet står ikke i veien for noen av de ovennevnte målsetningene – tvert imot. Det jeg sier nå, slår kanskje beina under en litt utprøvd og etablert argumentasjonsrekke som sier det stikk motsatte, bygget opp gjennom mange år i norsk energipolitikk, og hvor spørsmålene som ble reist, befinner seg på hele skalaen – fra noen viktige spørsmål som burde avklares, til noen misforståelser og et lite knippe med alternative fakta. Sentralt i motstanderens fortelling stod det etter hvert så mytiske lille energibyrået i Ljubljana, som da skulle kunne tvinge oss til å bygge kabler vi ikke ville ha, til land som heller ikke ville ha dem. De skulle vedta at strømmen i Norge ble dyrere, det offentlige eierskapet skulle utfordres, og inntekter fra kortsiktige salg, såkalte flaskehalsinntekter, skulle reserveres utelukkende til å bygge nye mellomlandsforbindelser, for å ta noen av de viktigste eksemplene. Ingen av disse stemte. Dette er faktisk feil.

Jeg tror vi skal bruke denne debatten til å gå litt inn i det. Jeg vil også utfordre dem som kanskje aller tydeligst har framført disse argumentene, på å dokumentere hvordan disse tingene henger sammen. For eksempel påstanden om at EUs ACER arbeider for en likest mulig pris, har vi funnet mange referanser til i Nei til EUs pamfletter, men ingen referanser til i det legale grunnlaget for sammenslutningen ACER. Dette er ting vi nå ønsker å få opplyst i løpet av denne dagens debatt, som jeg tror blir viktig, og vi kommer tilbake med mer på de enkelte punktene.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Vi behandler i dag to Dokument 8-forslag. Det ene er et forslag om å stoppe videre tilpasning til EUs energiregelverk og EUs energibyrå, ACER, og at vi skal avslå enhver behandling av kommende rettsakter med tilknytning til energimarkedspakke 3 eller 4. I det andre forslaget ligger det et forslag om å starte prosessen med å trekke Norge ut av EUs energibyrå.

Fremskrittspartiet kommer til å støtte alle tre forslagene i begge sakene, altså forslag 1, 5 og 6. Vi kommer også til å støtte forslag 2, 3 og 4, som kom underveis i behandlingen av saken i komiteen.

For Fremskrittspartiet er nasjonal selvråderett viktig. Vi har tatt et klart standpunkt om at vi ikke ønsker norsk EU-medlemskap og en ytterligere integrasjon med EU. Vi ønsker at norsk kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. Derfor har vi vært tydelige på at vi heller ikke ønsker at Norge skal være «Europas grønne batteri», som var den rød-grønne regjeringens visjon. Vi har tatt et tydelig standpunkt mot utenlandskabler, og vi fremmer forslag om å si nei til NorthConnect, som i realiteten var en klimakabel til UK, som ville bidra til høyere strømpris i Norge. Lavere strømpris er et av de store konkurransefortrinnene for norsk industri, og det skal det fortsatt være.

I motsetning til mange av de andre partiene har vi også tatt et klart standpunkt mot vindkraft. Vi har til og med på landsmøtet i helgen vedtatt et prinsipielt nei til vindkraft. Som en del av en trepartiregjering i 2018 godtok Fremskrittspartiet en tilpasning til EUs tredje energimarkedspakke. Vi føler oss imidlertid ikke forpliktet til å støtte all politikk som regjeringen har, og det er ikke sånn at Fremskrittspartiet i all framtid kommer til å støtte alt regjeringen har gjort helt fram til vi selv gikk ut i 2020. Vi har derimot vært tydelige på, etter at vi gikk ut av regjering, at vi stemmer for de forslagene vi er for, og mot de forslagene vi er imot.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Et flertall i denne salen vil tilpasse Norge til EU uten blygsel, uten betenkeligheter og uten å ta hensyn til at det norske folk to ganger har avvist norsk medlemskap i EU.

EØS-avtalen ligger til grunn for denne EU-tilpasningen. EØS-avtalen ble aldri gjenstand for verken valgkamp eller folkeavstemning, og konsekvensene har vært mer vidtgående enn det tilhengerne tilbake i 1992 noen gang ville innrømme. Gjennom EØS-avtalen griper EU inn i norsk sjølstyre på stadig nye områder, bit for bit. Energi skulle ikke være en del av EØS, men har blitt det. Det er også utfordringen med EUs energiunion. Det framstilles av tilhengerne som at dette kun er av teknisk karakter. Samtidig er det hevet over enhver tvil at EU ønsker en samordning og et harmonisert strøm- og energimarked. Konsekvensen av et slikt marked er en utvikling av pris med den følge at vi vil kunne få høyere strømpriser, mens de delene av Europa som i dag har høye priser, vil kunne få en tilnærming mot norsk nivå. Slik fungerer markedsmekanismene.

Norge har lang tradisjon for å bruke våre rike naturressurser, bruke vannkraften til å skape arbeidsplasser, bygge gode samfunn rundt om i hele vårt langstrakte land, skape verdier. At vi som en stor energinasjon nå skal underlegges EUs energiunion på viktige områder, er noe Senterpartiet har argumentert sterkt imot, og vi kommer til å fortsette å gjøre det, for vi vet hva den hånda tar når den først har fått lillefingeren.

Som representanten Barth Eide var innom, ble denne saken behandlet i 2018. Jeg hørte at man prøvde å latterliggjøre den motstanden som finnes mot ACER. Ja – det må man bare gjøre. Problemet er vel heller at man tok lett på Grunnlovens krav til myndighetsavståelse, og da mobiliserte de samme kraftfulle kreftene som to ganger har vunnet kampen mot norsk EU-medlemskap. Denne gangen mobiliserte man de kreftene så langt at man gikk rettens vei, og det blir spennende å se hva som blir utfallet av de rettslige prosessene. Uansett utfall bør det være en lærdom at man ikke tar lett på myndighetsavgivelse av norsk sjølråderett, og det er det saken i dag bl.a. handler om.

Jeg er også undrende til at man ikke velger å stille ytterligere tilpasninger til ACER i bero inntil man har fått avklart de rettslige prosessene. Det ville vært naturlig, sakens alvorlighetsgrad tatt i betraktning. Flertallet i Høyesterett har slått fast at «domstolene må kunne prøve om Stortinget har gått frem i samsvar med Grunnlovens bestemmelser» da Stortinget samtykket til innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken. Kjennelsen i Høyesterett reiser spørsmål om hvorvidt dette vedtaket overhodet var konstitusjonelt gyldig. Det ville da vært naturlig om stortingsflertallet gjorde et holdt i EU-tilpasningen inntil en rettslig avklaring forelå. Men den gang ei – innstillingen viser at man fortsetter som om intet har skjedd, og jeg tror folk vil merke seg videre at EU-tilpasning er viktigere enn norske interesser og Grunnlovens intensjon.

Jeg tar opp forslagene fra Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp forslagene han refererte til.

Karin Andersen (SV) []: Norge er et av verdens beste land å leve i. Det skyldes at mange politikere før oss var veldig framsynte, som for over 100 år siden, da de sikret nasjonal kontroll over både eierskapet til og bruken av vannkraften. Konsesjonslovene, som ble vedtatt tidlig på 1900-tallet i Stortinget for å sikre bedre nasjonal kontroll over energiressursene, har vært helt avgjørende, og energiressursene vil være helt avgjørende for Norge også framover. Det har vært svært viktig for utviklingen av både norsk industri og oppbyggingen av den norske velferdsstaten.

Derfor er det fra SVs side utvilsomt i Norges interesse å beholde full suverenitet over landets egne energiressurser og egen energipolitikk. På samme måte som det for 100 år siden var viktig å ha full nasjonal kontroll over bruken av de nasjonale energiressursene, er det heller ikke nå i Norges interesse å la EU regulere norsk strøm ut fra sine interesser og sitt system. Derfor støtter SV at vi trekker oss ut av ACER.

Samtidig vil jeg si at det er enkelte elementer i EUs energipolitikk vi absolutt bør se nærmere på, og som kan tas inn i norsk lov uten at det gjøres som en del av EØS-avtalen. Det har vi jo lov til, med ulike endringer som vi sjøl ønsker, på egen kjøl. Vi trenger ikke å stå utenfor de delene vi sjøl finner er formålstjenlige, og da vil jeg nevne målene og tiltakene i energieffektiviseringsdirektivene og bygningsdirektivene som noe vi i Norge bør ta opp.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg må innrømme at jeg ville nok vært usikker på hvilken fremgangsmåte jeg ville valgt hvis jeg hadde vært enig med det revolusjonære, kommunistiske partiet Rødt – om jeg hadde valgt den forsiktige linjen til Fremskrittspartiet, eller den mer konstaterende linjen til Senterpartiet. Uansett er det to partier man skulle tro sto langt fra et kommunistisk parti, men som her er helt enig og kommer til å stemme sammen med det.

Jeg har lyst til å takke komiteen for samarbeidet og takke saksordføreren for vel gjennomført, og også si at han holdt et godt og – i denne debatten – tydelig innlegg. Vårt kraftsystem, det vi har hatt i mange tiår, er nå modell for Europa. Det er noe vi fra Norden burde være stolte av, Europa kopierer oss.

Hvorfor gjør de det? Jo, fordi de ser at det er bra for forbrukerne, og det er bra for forsyningssikkerheten. Men så er det ekstra bra for Norge – ekstra bra for Norge. Hvorfor det? Jo, bl.a. fordi vi sitter med halvparten av Europas regulerbare kraft – lille Norge sitter med halvparten av Europas regulerbare kraft. Ingen tjener mer på kraftutveksling og kraftsamarbeid enn det vi gjør. Vi selger når det er dyrt, og kjøper og importerer når det er billig – så bra for Norge. Og vi har ikke avgitt noe som helst suverenitet i det hele tatt. Det er rett og slett skremselspropaganda som også er med på å skape en mistillit til noen av landets beste jurister, som faktisk har sittet og vurdert dette fra regjeringens side.

Karin Andersen sa at det var viktig for Sosialistisk Venstreparti å ha nasjonal råderett. Ja, vi har det. Det er grunnen til at dette Stortinget hadde en gjennomgang av konsesjonsvilkårene for vindkraft. Vi diskuterte hva som skal være norsk vindkraftpolitikk, for det er vi som bestemmer. Nå er vi med i ACER. Det betyr at påstandene til representantene Andersen, Myhrvold og Meininger Saudland faller totalt på sin egen urimelighet. Det er Norge som bestemmer om man skal bygge f.eks. NorthConnect, ingen andre. Den konsesjonen er satt i bero. Jeg har ikke sett noe brev fra ACER som sier at det ikke er lov, for ACER kan ikke gjøre det – vi bestemmer.

Vi må være bedre enn dette. Ja, vi skal ha debatter og diskutere med hverandre så busta fyker, men vi må forholde oss til virkeligheten, selv om det nærmer seg valgkamp.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg deler saksordfører Barth Eides innledning om det å dra perspektivene tilbake til 2018 og hva som har skjedd nå. Ingen av de spøkelsene som en trakk opp, har slått til.

Jeg synes at denne debatten egner seg veldig godt i forlengelsen av den debatten vi hadde om de eventyrlige mulighetene vi har i Norge for elektrifisering og industriutvikling, med flytende havvind, bunnfast havvind, med karbonfangst og -lagring, med hydrogen. Alt dette trenger vi elektrisitet til.

Det er da jeg må vende blikket litt tilbake og lure på: Hvor kommer dette enorme engasjementet for noe så teknisk som ACER inn i befolkningen? Jeg skjønner egentlig ingenting, når alternativet til den diskusjonen er ren energi, elektrifisering, industrialisering, grønt skifte – framtidas muligheter for å få bort klimagassutslipp. Det er det jeg ikke helt skjønner. Jeg tror at sosiale medier og Facebook har gått litt i stå på grunn av noen aktører – hvem det er, vet jeg ikke, men dette må være drevet fram av noen aktører som vil skape polarisering og en debatt som er helt meningsløs.

Det handler om å få kabler til å snakke sammen. Det er formålet til ACER, i hovedsak. Når vi skal elektrifisere sokkelen og få Europa til å snakke sammen via disse kablene, er det for å få ned klimagassutslipp. Det trengs virkelig. Og som representanten Heggelund sier: Dette har Norden gått i bresjen for å gjøre sammen. Det var Senterpartiet som gikk i bresjen for det nordiske samarbeidet, og har vært med på å bygge alle utenlandskabler så langt. Og så plutselig: Nei, NorthConnect passer ikke inn i systemet. Vi skal bygge ganske mye elektriske kabler i fortsettelsen for å ta ned det fossile energiforbruket.

Nå er Trump-epoken med polarisering og nasjonalisme over. Jeg håper at vi kommer på sporet og kan diskutere ren energi, elektrifisering og de eventyrlige mulighetene som Norge sitter på for framtida, for å fjerne de fossile utslippene fra industrien og ta i bruk de store elektriske mulighetene som vi heldigvis sitter på, og at vi da aksepterer at vi skal samarbeide i Europa om noe som er så teknisk og så lite politisk.

Tore Storehaug (KrF) []: La meg begynne med å føye meg inn i rekkja som takkar saksordføraren og komiteen for eit godt arbeid i denne saka. Det er eit breitt fleirtal som stiller seg bak ein del av dei merknadane som ligg føre i innstillinga, og som eg meiner passande går gjennom ein del av dei påstandane som er sette fram i denne sal over fleire år, og som fortsatt blir sette fram utan at dei blir grunngjevne eller at ein klarar å grunngje korleis dei faktisk heng saman.

Det er alvorleg i og for seg, men la meg berre kort gjere greie for korfor Kristeleg Folkeparti står inne i det fleirtalet som er no. Då saka blei behandla i 2018, bad Kristeleg Folkeparti Høgsterett om ei utgreiing, til liks som ein hadde gjort då ein behandla finansbyrået nokre år før. Så ser eg at fleire parti heiv seg på den same moglegheita, og no har vi for fyrste gong òg fått ei utgreiing frå Høgsterett om praksisen denne sal har hatt i denne type saker. Som den ansvarlege statsråden i Samferdselsdepartementet sa, er det sjeldan ein får ein samrøystes Høgsterett til å seie at departementet har gjort ein god jobb, men det blei konklusjonen då vi spurde om den utgreiinga.

Det er eit breitt fleirtal i Stortinget som har slutta seg til tredje energimarknadspakke. Det er eit breitt fleirtal i denne sal som har ønskt å byggje vidare på det samarbeidet vi har hatt med våre naboland – ikkje over berre år, men over mange tiår – om utveksling av straum for å sikre vår felles industri og for å sikre at vi klarar å gå gjennom det grøne skiftet vi er nøydde til å gjere. Det må vi gjere vidare.

Vi har hatt tre år med debattar med påstandar som ikkje synest grunngjevne, og med ganske så kreative resonnement. Vi har på den eine sida fått høyre at Stortinget har sagt frå seg ansvar og moglegheit til å påverke utanlandskablar, samtidig som dei same partia som har kome med dei påstandane, har fremja forslag etter forslag i denne sal om behandling av nettopp dei same prosjekta og dei same kablane.

Tida er kanskje komen no til å løfte blikket og sjå framover. Vi skal gjennom ei grøn omstilling. Noreg er ein del av den omstillinga og skal vere eit førande land på den måten vi har vore når vi samarbeider med våre naboland gjennom det nordiske samarbeidet. No er vi del av eit godt samarbeid, som sørgjer for at vi kan utnytte våre ressursar på ein god måte, i tråd med det denne salen ønskjer, og som òg gjer til at vi bidrar til våre naboland. Det bør vi gjere i tida framover òg.

Seher Aydar (R) []: Vi snakket tidligere i dag om at det ikke var oljen alene, men prinsippene som lå til grunn for forvaltningen av olje, som lot rikdommen fra oljen komme fellesskapet til gode. Slik er det også med vannkraften. Faktisk bygger forvaltningen av oljen i stor grad på lærdommene fra vannkraften. Ved å ta nasjonal kontroll over kraften sikret vi at den ble foredlet i Norge, istedenfor å bli eksportert som råvare. Det har gitt arbeidsplasser, verdiskaping og eksportinntekter i milliardklassen. Vi har fått levedyktige lokalsamfunn langs hele kysten og verdens reneste metallindustri. Aluminium produsert i Norge har bare rundt en femtedel av utslippene sammenlignet med gjennomsnittet internasjonalt.

Det er nettopp dette som settes i spill ved å overlate kontrollen over det norske energisystemet til ACER, samtidig som det bygges stadig nye utenlandskabler. Jo mer integrert Norge blir i det europeiske strømmarkedet, jo mer vil våre strømpriser minne om de europeiske. Resultatet blir ikke bare dyrere strøm for folk flest, men at et av de viktigste konkurransefortrinnene forvitrer og med det setter hele den kraftforedlende industrien i fare.

Det vi trenger, er i stedet forutsigbare kraftpriser, og vi trenger muligheten til å regulere norske strømpriser om de blir så høye at folk må velge mellom mat på bordet og varme i huset, som vi har sett i januar i år og vinteren 2019. Det betyr at vi trenger nasjonal selvråderett. Når vi blir med i en energiunion der stadig mer av politikken avgjøres overnasjonalt, er det nettopp denne nasjonale selvråderetten vi mister. Derfor har Nei til EU tatt ACER-saken til rettsvesenet, for å finne ut om maktoverdragelsen er så dramatisk at tilslutningen skulle vært gjort etter Grunnloven § 115, med tre fjerdedels flertall. Den 1. mars fikk Nei til EU medhold i at saken kan prøves for domstolene. Det betyr at det foreløpig er uklart hvorvidt Norges tilslutning til ACER overhodet er konstitusjonelt gyldig.

Norsk tilslutning til ACER har allerede skapt mye frykt i industrimiljøer over hele landet, og store deler av fagbevegelsen er imot. At det nå i tillegg er uavklart om vedtaket overhodet er gyldig, gjør at Rødt mener at vi umiddelbart bør stanse videre tilpasning til ACER.

Statsråd Tina Bru []: Nok en gang er vi samlet i denne sal for å diskutere ACER. Men historiefortellingen til forslagsstillerne blir ikke riktigere selv om den gjentas. Tvert om, den er fortsatt helt feil, den er uriktig.

Energiforsyningen er EUs største kilde til utslipp av klimagasser, og for å nå utslippsmålene i Parisavtalen, jobber EU for en mer klimavennlig og effektiv energiforsyning. De grepene EU tar innenfor kraftmarkedet, bygger på de samme hovedprinsippene vi har hatt i Norge siden 1990-tallet. Og i Norden har vi god erfaring med å utveksle kraft, som vi har gjort i mange tiår. Slik krafthandel har vært til stor nytte både for norske produsenter og forbrukere. Det kommer også norske kommuner, fylkeskommuner og staten til gode gjennom den store andelen offentlig eierskap til kraftressursene.

Når Norden og EU nå jobber for et mer velfungerende kraftmarked, er det all grunn til å delta i dette. Nettopp også av hensyn til norsk industri over hele landet med behov for stabile rammevilkår og uhindret tilgang til europeiske markeder, er det grunn til å støtte opp under EØS-samarbeidet.

Jeg har også merket meg behovet industrien har hatt for å ta til motmæle mot påstandene til Rødt og Senterpartiet. Man skulle jo tro at det gjorde inntrykk, all den tid disse partiene er glad i å skyve industrien foran seg i denne debatten, men nei. For, som industrien selv sier, det er slik at verken tredje energimarkedspakke eller regelverk som er vedtatt i medhold av denne, fratar Norge råderett over egen energipolitikk. Det er norske myndigheter som gir konsesjoner for kraftproduksjon, strømnett og utenlandskabler, og slik skal det selvfølgelig fortsatt være. Behandlingen av den omsøkte strømkabelen NorthConnect viser med all tydelighet at det er norske myndigheter som vurderer om denne typen prosjekter skal gis konsesjon. Her i Stortinget er det også nylig staket ut en ny kurs for vindkraftpolitikken i landet. Det har vi klart helt på egen hånd – helt uten hjelp fra Brussel.

Mange forhold påvirker norske strømpriser. La meg slå fast at det ikke er ACER som styrer disse. Mye kan sies om dette, men noe av det aller viktigste er at det norske kraftsystemet er og blir væravhengig. Det var derfor vi hadde rekordlave strømpriser i fjor, som også var vårt første år som formelt tilsluttet ACER.

Kraftproduksjon og etterspørsel i nabolandene påvirker også prisen i Norge, slik det også har vært lenge før ACER ble etablert. Det hadde vært veldig fint om også Senterpartiet, Rødt og SV snart tok dette innover seg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ole André Myhrvold (Sp) []: I Høyesteretts slutning anfører flertallet at ACER via ESA kan fatte vedtak av betydning for Statnett, og at det er EFTA-domstolen og ikke norske domstoler som kan prøve om en eventuell bøtelegging er i tråd med regelverket. Vi har tidligere i dag hørt at ACER ikke går ut over norsk sjølråderett. Mener statsråden at dette er et eksempel på redusert norsk sjølråderett?

Statsråd Tina Bru []: Det er NVE som har vært norsk reguleringsmyndighet for kraftmarkedet siden 1990-tallet. Det er i samsvar med lover vedtatt av Stortinget. Og selv om RME ikke skal instrueres i enkeltsaker, gjelder norske lover og regler. På avgrensede områder, i visse sakstyper som involverer Norge, skal EFTAs overvåkingsorgan ESA kunne fatte vedtak mot Norge. Dette er viktig for å løse opp i uenighet i tekniske spørsmål om krafthandel mellom land. Jeg har lagt merke til at det er noen som forsøker å fremstille RME som en slags agent for kommisjonen eller for ACER. Det kjenner jeg meg ikke igjen i i det hele tatt. Det er snarere tvert imot. RME er vårt talerør for norske interesser i det arbeidet som pågår mellom EU-landenes myndigheter, og som skjer innenfor energibyrået ACER.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg registrerer at statsråden mener at det å overføre makt til en internasjonal domstol ikke er reduksjon av norsk sjølråderett. Det tar jeg til etterretning.

En av grunnene til at vi står her i dag, er Nei til EUs søksmål. Spørsmålet om hvorvidt Grunnloven § 15 er brutt, skal nå prøves rettslig. Kjennelsen i Høyesterett reiser spørsmål om hvorvidt dette vedtaket overhodet var konstitusjonelt gyldig eller ei. Hvorfor vil ikke statsråden gjøre et holdt i videre tilpasning til ACER inntil det foreligger en rettslig kjennelse?

Statsråd Tina Bru []: Det er riktig at dette spørsmålet skal prøves i domstolene. I forbindelse med den behandlingen kommer staten til å fremholde at Stortingets vedtak var i samsvar med Grunnlovens krav.

Så er det også sånn at Høyesterett nylig har gitt en betenkning til Stortinget, der det blir slått fast at Stortinget kan gi samtykke til innlemmelse av fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen med alminnelig flertall. I betenkningen legges det særlig vekt på at Stortinget i lang tid, og ofte enstemmig, har brutt Grunnloven § 26 annet ledd ved såkalt lite inngripende myndighetsoverføring. Jeg ser ingen grunn til å stoppe det viktige arbeidet med å sørge for at vi har like spilleregler i et marked som vi er helt avhengige av, og som sørger for gode vilkår og forutsigbarhet for norsk industri og norske forbrukere, også i et klimaperspektiv, i påvente av den rettssaken. Jeg mener at Stortinget gjorde et riktig vedtak da vi grundig behandlet dette spørsmålet i 2018.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det blir her fra talerstolen gitt inntrykk av og påstått at Norge kan bestemme fullstendig selv i alle spørsmål knyttet til denne saken, eksempelvis når det gjelder bruk av flaskehalsinntekter. Der har Statnett i sin rapportering til RME, senest 1. mars i år, konkret sagt at når det gjelder flaskehalsinntekter som oppstår, skal de primært benyttes «til å opprettholde/ øke utvekslingskapasiteten mellom landene, mens bruk til tariffreduksjon har fått lavere prioritet enn tidligere». Kan statsråden bekrefte at Norge er bundet av det som Statnett her skriver?

Statsråd Tina Bru []: Vi har fortsatt mulighet til å bruke flaskehalsinntektene på den måten vi tidligere har gjort, nettopp til å redusere nettleien. Det er ingen endring i det. Jeg mener dette spørsmålet er nok et eksempel på at Senterpartiet forsøker å tegne et bilde av at dette er noe annet enn det det er. Uansett hva man mener om regelverksutvikling i EU, som påvirker oss uansett, fordi vi er koblet til landene rundt oss, ikke minst i Norden, men også i Europa, er det i Norges interesse å sitte rundt det bordet og være med på å utvikle det regelverket. Det er ikke sikkert vi alltid vil være enig i alt, på det tekniske, på detaljer, men at Norge har en stemme inn der, at RME er der og ivaretar norske interesser og snakker med vår stemme, er kjempeviktig. Noen ganger lurer jeg på hva det er Senterpartiet egentlig ser for seg. Er det sånn at man vil kutte alle forbindelser til alle land, inkludert Sverige? Hvis det ikke er tilfellet, hvordan ser Senterpartiet for seg at man skal sørge for at alle følger de samme spillereglene, som er i vår interesse i dette markedet som vi er en del av? Eller skal vi ikke være en del av det markedet lenger?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I det som statsråden her sier, er det tydelig uttrykt at det er noen som skal sitte og bestemme. Det er det som ACER gjør. I spørsmål der det er uenighet mellom land, eksempelvis om kostnadsfordeling på kabler, kan ACER gå inn og bestemme, og de har også konkret gjort det i prosjekt.

Det jeg konkret spurte om, gjelder flaskehalsinntekter, der det blir påstått at Norge står fritt på det området. Det jeg leste opp fra, er knyttet til en forordning som Norge har godtatt gjennom EUs tredje energimarkedspakke, og Statnett skriver 1. mars i år at det innebærer at flaskehalsinntekter «primært skal benyttes til å opprettholde/ øke utvekslingskapasiteten mellom landene, mens bruk til tariffreduksjon har fått lavere prioritet enn tidligere». Er statsråden enig eller uenig i det som Statnett her skriver?

Statsråd Tina Bru []: Det som det vises til her, er snakk om i tilfeller hvor det er behov for det i EUs indre marked mellom andre land som er i helt andre situasjoner enn det vi er i. Det betyr ikke at vi er nødt til å bruke inntektene på denne måten. Derfor, som jeg sa i stad, kan vi fortsatt bruke flaskehalsinntekter til å redusere nettleie. Det mener jeg er viktig at vi fortsatt kan, og det er Norges rett å bestemme det.

Så har jeg gjentatt det enda en gang, men det er slik det er.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er også slik at EU har en liste over prioriterte prosjekt, der det er prosjekt, bl.a. NorthConnect-kabelen som har vært nevnt her allerede, som er på den listen. EU har en ambisjon om å fjerne flaskehalser mellom land, dvs. bygge nye forbindelser, og en sier konkret at når det gjelder flaskehalsinntekter, kan de brukes til både å opprettholde og utvikle utvekslingskapasiteten mellom landene, at det skal være prioritert, og at det å redusere tariffer skal ha en lavere prioritet enn før. Det jeg ønsker at statsråden skal bekrefte, er at det som Statnett her beskriver, som er i tråd med EU-forordningen, er Norge bundet av gjennom at en har godtatt ACER og tredje energimarkedspakke.

Statsråd Tina Bru []: Jeg kan forstå forvirringen til Senterpartiet, for nå har Senterpartiet allerede gjentatt mange ganger at de tror at EU kan bestemme at vi skal bygge flere utenlandskabler. Det kan de altså ikke. Derfor er den problemstillingen helt irrelevant. Det vises til hvordan regelverket fungerer, og når det uansett ikke er snakk om at de kan pålegge oss å bygge utenlandskabler, hvordan skal de da pålegge oss å bruke flaskehalsinntektene på den ene eller andre måten – hvis ikke de kan pålegge oss å bygge dem i utgangspunktet? Det er det viktige spørsmålet. Det er dette jeg blir litt opprørt over av Senterpartiet, at de fortsetter å spre historien om at ACER kan bestemme at Norge skal bygge flere kabler. Nei, det kan ikke ACER bestemme. Det er det vi som bestemmer. Det har vi også vist ved at jeg selv har stilt behandlingen av NorthConnect i bero. Det skjer ingenting i den konsesjonen nå fordi det har vi bestemt. – Beklager president, men jeg blir litt opprørt over denne forvrengingen av virkeligheten.

Seher Aydar (R) []: Det har blitt snakket litt om priser her. Både ACER og stadig flere utenlandskabler vil føre til mer utveksling av strøm på tvers av land i EU. En nødvendig konsekvens av dette vil være at prisnivået harmoniseres på tvers av land. Dette er jo også et av hovedformålene med ACER, og da lurer jeg på: Kan statsråden betrygge dem som jobber i industrien og garantere at deres konkurransefortrinn vil ligge fast? Og hvordan kan hun i så fall garantere det når vi ikke vet hvordan f.eks. EU vil endre sitt regelverk eller sine beslutninger?

Statsråd Tina Bru []: Ja, jeg kan betrygge med at industriens konkurransefortrinn ved å være plassert her i Norge kommer til å ivaretas. Jeg vet ikke hvor mye det er behov for det, for industrien har jo selv tidlig vært ute og sagt at de mener at dette regelverket tjener deres interesser. De har tvert om tatt kraftig til motmæle mot de påstandene som er fremmet om at dette ikke er noe Norge burde være en del av, og sagt: Nei, dette er viktig for oss, det er viktig for norske arbeidsplasser, og det er viktig for vår tilgang til markedet og forutsigbarhet hva gjelder kraft.

Men så er det heller ikke slik at ACER eller energiunionen har som mål å få lik strømpris i hele Europa, innforstått at vår strømpris må bli høyere fordi den nå er høyere i Europa og man skal jevne ut. Det handler om at dette er det beste for forbrukere, for klimaet og for forsyningssikkerhet. Så skjønner jeg at EU ønsker seg priser nærmere vårt nivå, fordi vi er så heldige å ha så lave priser i Norge, og det skal vi ta vare på i fremtiden. Det er ingenting i dette som utfordrer det bildet. Men jeg skjønner veldig godt at EU ønsker et mer velfungerende kraftmarked, likt det vi har her i Norden.

Seher Aydar (R) []: Store deler av fagbevegelsen er altså imot ACER. Nå er strømprisene et konkurransefortrinn for norsk industri. Betyr det at statsråden garanterer at sånn skal det også være framover – altså at prisene skal ligge like lavt som de gjør nå?

Statsråd Tina Bru []: Jeg kan ikke garantere hva strømprisen skal ligge på, for den er en del av et marked, og den er også i Norge veldig væravhengig. Når vi har et veldig tørt år, f.eks., vil det påvirke prisene, eller hvis vi har et veldig vått år, vil det påvirke prisene. Men derfor er det jo veldig viktig å være koblet til naboene våre, for da kan vi nettopp sørge for at vi får en jevnest mulig strømpris og ikke får veldige svingninger opp og ned, høyt og lavt, avhengig av værforholdene i Norge.

Men jeg kan betrygge igjen med at jeg kommer aldri til å gjøre noe som setter dette i spill. Jeg kommer aldri til å gjøre noe som setter industriens vilkår eller industriens konkurransefortrinn hva angår at vi har tilgang på rikelig, rimelig ren kraft i Norge, på spill. Det er derfor jeg er så trygg på og kan stå her i dag og si at dette er bra for Norge, for jeg frykter ikke det i det hele tatt. Og så registrerer jeg at Industri Energi har vært ute i dag og sagt at dette er bra, så det er deler av fagbevegelsen som også mener at dette er viktig for fremtiden.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Med Stortingets vedtak om tilslutning til EUs energiunion og medlemskap i ACER har vitale deler av norsk energi- og industripolitikk blitt lagt i EUs hender. Det er helt åpenbart – til tross for hva ulike talere fra regjeringspartiene og, i denne sammenhengen, støttepartiet Arbeiderpartiet forsøker å gi inntrykk av – at ACER og EU har en målsetning om å skape et indre marked for energi, fri flyt av energi og utjevning av strømpriser i Europa.

En av de tingene man kan gjøre, er å gå inn på ACERs egen nettside og se hva de skriver om sitt oppdrag og sitt formål. Der står det bl.a. at ACER i henhold til EUs mål skal sørge for integrasjon av nasjonale energimarkeder. De sier at byrået skal fremme en effektiv energiinfrastruktur og nettverk som gjør det mulig for energi å bevege seg fritt over grensene.

Det er altså tydelig formulert fra ACERs side hva som er ambisjonene med samarbeidet. Her i Stortinget – til tross for at vi har hatt gjentatte debatter om deltakelse i EUs energiunion – kan man ikke engang være med på en virkelighetsbeskrivelse av hva som er EUs ambisjon på dette området. Det er jo derfor man også lager nettutviklingsplaner, prioriterte prosjekter fra EUs side, fordi man skal fjerne flaskehalser mellom land og utjevne strømpriser, noe som over tid innebærer at strømprisene i Norge blir presset oppover.

Så til ACERs eksisterende oppgave. ACER har altså myndighet i saker der det ikke blir enighet mellom land til å avgjøre eksempelvis kostnadsfordeling for utbygging av kabler. Det har jo ACER allerede gjort beslutninger om, som blir bindende for de landene som er med i ACER. Det er helt konkrete beslutninger som gjelder i den saken. I fjerde energimarkedspakke vil ACER gå enda lengre. Statnett vil få i oppdrag å utvikle nettutviklingsplaner som skal vurderes annet hvert år, og reguleringsmyndighet for energi i EU, RME, skal sørge for at man fra norsk side følger de nettutviklingsplanene. Dersom man ikke følger de nettutviklingsplanene, har RME et ansvar for å presse gjennom utbyggingene som står i de planene, i tråd med EUs prosjekter.

Jeg registrerer at en rekke talere fra Arbeiderpartiet har meldt seg etter meg. Det blir spennende å se om noen av de talerne fra Arbeiderpartiet overhodet har tatt inn over seg det vedtaket som landsmøtet i Fellesforbundet har gjort, om å si nei til ACER og reversere Stortingets vedtak om å være medlem av ACER, eller om de bare legger seg i kjølvannet av regjeringen og Miljøpartiet De Grønne i denne saken.

Åsmund Aukrust (A) []: Å diskutere med Fremskrittspartiet er som å skyte på et bevegelig mål. Man vet aldri hva man har å forholde seg til. Det viser nesten alle saker vi diskuterer innenfor energi og klima – om det er vindmøller, om det er elektrifisering, eller om det er utenlandskabler. Til og med om klimaproblemet eksisterer, har Fremskrittspartiet fortsatt et løpende seminar om. Men allikevel tror jeg vi aldri har vært vitne til en snuoperasjon sånn som vi har sett det i denne saken. Medlemskap i ACER ble lagt fram av Terje Søviknes, Fremskrittspartiets nestleder. Dette var ikke et kompromiss, tvert imot. Det var så viktig for Terje Søviknes å få gjennomført dette at han gikk bort fra Fremskrittspartiets privatisering av kabler. Fremskrittspartiet ønsket jo å privatisere kablene for at de skulle få bygget flere, men det var så viktig for Fremskrittspartiet å få gjennomslag for medlemskap i ACER at Terje Søviknes gikk bort fra sin opprinnelige politikk.

La oss se hva han sa i stortingsdebatten i 2018. Da uttalte han:

  • «1. Norske energiressurser skal forbli norske.

  • 2. Norske myndigheter vil fortsatt ha full kontroll og styring med de norske energiressursene og norsk energipolitikk.

  • 3. ACER vil i seg selv ikke bidra til noen økning i strømprisen i Norge.»

Jeg mener Fremskrittspartiet må opp på denne talerstol og svare på om det var løgn. Var det Terje Søviknes sa i 2018, bare løgn? Hvorfor har de ellers kommet på sitt nye standpunkt? Gisle Meininger Saudland kom ikke med ett argument for hvorfor Fremskrittspartiet nå har byttet standpunkt fra det de mente for tre år siden. Jeg ser Terje Halleland sitter i salen. Jeg kan jo lese hva Terje Halleland sa i debatten for tre år siden:

«Likevel har vi falt ned på at Norge har vesentlig større fordeler av å inngå denne avtalen (...). For Fremskrittspartiets del har vår oppmerksomhet vært rettet mot norske interesser, og det er også det som har vært avgjørende for vår posisjon her i dag.»

Han sa videre:

«Skal vi tro på den skremselspropagandaen Senterpartiet har kommet med de siste ukene, skal EU og ACER styre norsk kraftproduksjon, med galopperende strømpriser, og gi konsesjoner for utenlandskabler fra Norge – ingenting med rot i virkeligheten.»

Han inngikk til og med et veddemål med Senterpartiet og sa at han var klar til å betale hele strømregningen til partiet et helt år hvis det viste seg at det nå var EU som hadde overtatt kontrollen. Jeg vet ikke om Terje Halleland i dag betaler strømregningen til Senterpartiet. Trolig gjør han det ikke, for det han sa i 2018, var helt rett. Det de nå sier, er bare tull og viser det komplett useriøse i Fremskrittspartiets politikk.

Dette er drevet fram av Terje Riis-Johansen, Ola Borten Moe, Tord Lien og Terje Søviknes. Senere ble det fulgt opp av Kjell-Børge Freiberg og Sylvi Listhaug. Og det er altså Sylvi Listhaug som nå har presset dette gjennom i Fremskrittspartiets stortingsgruppe to ganger. Det er så sant som det sies fra Tord Lien: Dette er særdeles uklokt. Fremskrittspartiets Ungdom mener at det er reinspikka populisme. Er det dette som skal være Sylvi Listhaugs Fremskrittspartiet, tror jeg vi kan skjønne hvorfor Fremskrittspartiet nå gjør sine dårligste målinger noensinne.

Svein Roald Hansen (A) []: I likhet med representanten Kjenseth lurer også jeg på hva som er formålet med disse gjentatte feilaktige påstandene om ACER og EØS-avtalen. EØS-avtalen er for viktig til å bli brukt til andre politiske formål. Det er en avtale som norske eksportbedrifter er avhengig av – titusenvis av arbeidsplasser i hele landet.

Da britene stemte for å forlate EU, var begeistringen stor hos nei-partiene. Endelig skulle vi få et alternativ som var bedre enn EØS. Nå er fasiten her, og begeistringen for brexit-avtalen synes å ha fortatt seg, både blant nei-partiene og i Storbritannia. Forskjellen på en handelsavtale og EØS er forskjellen på hjemmemarked og bortemarked, særlig for vår viktigste eksportnæring fra fastlandet, fisken. Nå trygler britiske fiskere og matprodusenter regjeringen om å bli en del av veterinærregelverket, slik at de slipper grensekontroll. Og ironisk nok: Britene ville gjerne være med i ACER og i energisamarbeidet. Tror nei-folkene her i salen at det er for å gi fra seg styringen med energipolitikken?

Det mest uforståelige er Senterpartiets, jeg vil si, nesten frenetiske holdning til EØS. For det er to næringer som har den største fordelen av EØS, som burde stå Senterpartiets hjerte nærmest, nemlig landbruket og fiskeriene: fiskeriene fordi avtalen gir adgang til vårt viktigste marked uten grensekontroll – noe toll er det, men alternativene er dårligere – og landbruket fordi EØS-avtalen holder landbruket utenfor det indre marked.

Hva er det Bondelaget nå er bekymret for i forbindelse med forhandlingene med britene? Jo, at presset mellom å beskytte landbruket og bedre markedsadgangen for fisk skal åpne for mye ost og biff fra britene. Det er et krysspress vi slipper i § 19-forhandlingene med EU, for i EØS-avtalen er landbruket beskyttet, og derfor ber også Bondelaget oss om å beskytte EØS-avtalen. Det burde gjøre inntrykk på Senterpartiet.

Det som ligger bak disse gjentatte angrepene på EØS-avtalen, reflekterer det jeg vil kalle en nasjonalpopulisme, og det er alvorlig og villedende. Hvor mange ganger skal påstanden om at Norge gir fra seg styringen med energipolitikken, tilbakevises? Frykten for hva en tilslutning til ACER skulle medføre, har ikke slått til, som saksordfører Espen Barth Eide så glimrende innledet med. Er strømprisene i Norden blitt like? Nei. Den 12. januar i år varierte strømprisene like mye innad i landene som mellom landene. Det vi har vært en del av i flere tiår, et integrert nordisk energimarked, har ikke fratatt oss styringen.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer først til Seher Aydars poeng, men også til Gjelsviks spørsmål, om vi tok inn over oss de synspunkter som ble framført av Fellesforbundet, Industri Energi og LO i denne saken. Ja, til de grader – vi var i en svært inngående dialog over en lang periode om hvordan vi skulle håndtere denne saken. Det som kom fram, og som er blitt bekreftet til og med i dag, er at deres store bekymring var nye kabler som NorthConnect – mye mer enn ACER. Og man advarer faktisk nå mot flere omkamper fordi man har sett at det vi sier, og som vi er omforent om, faktisk er riktig, og at mye av det som ble sagt i 2008, er feil.

Seher Aydar har rett i et poeng, og det skal jeg gi henne rett i. Hvis man bygger mange flere kabler, særlig hvis man bygger dem til land med høyere strømpris, er det riktig at man importerer noe av den prisen til oss. Det er derfor vi er motstander av at man f.eks. skal bygge NorthConnect, og det er derfor vi er opptatt av å beholde kontrollen over kabler.

Men det er et helt frittstående spørsmål, for som flere av oss – også statsråden – har vært inne på: Det er absolutt sant at ACER ikke kan pålegge oss å bygge kabler. Derfor er det absolutt galt å påstå det motsatte.

I denne salen bryter vi meninger, og det er mange legitime syn som står mot hverandre. Det er akkurat like legitimt å være mot EØS som for EØS og for medlemskap i EU. Det er ingen objektive svar på det. Men så finnes det noen spørsmål der svaret rett og slett er enten riktig eller galt. De er digitale. Det er bare to muligheter. Ett av dem er: Kan vi pålegges av ACER å bygge nye kabler? Det kan enten bare være riktig eller galt, og det er altså galt. Det standpunktet er galt.

Et annet standpunkt er at formålet med ACER er like priser i Europa. Da må jo det stå et eller annet sted. Vi har sjekket alle steder – ikke bare på hjemmesiden, men dypt inne i det juridiske grunnlaget. Det står ikke noe sted. Det står helt riktig at det skal være «fully integrated», akkurat som vi har i Norden, og som vi for lengst har oppnådd i Norden. Og som Svein Roald Hansen helt riktig påpekte betyr ikke det at prisene blir identiske. Det betyr at markedet fungerer, og at det er et forhold mellom tilbud og etterspørsel.

Det Nei til EU har hatt mest rett i, er å beskrive denne saken som en EU-tilpassing, men da mener jeg altså med motsatt fortegn, for EU har tilpasset seg til oss. Det EU har gjort, er å lære av Norden. De har faktisk lært av Senterpartiet, for de største integrasjonsbyggerne i Norden på kraftmarkedet, med Eivind Reiten og en lang rekke energiministre i spissen, har vært statsråder i Norge fra Senterpartiet, som virkelig har fått til dette godt integrerte nordiske strømsystemet, som EU nå kopierer slik at det skal bli «fully integrated», men uten å ha noe mål om lik pris, som også er helt umulig fordi tilbud og etterspørsel varierer. Alle som har vært på reise i Europa, vet at varer i Europa ikke koster nøyaktig det samme. Det kommer an på hvor man tilfeldigvis er. Og slik vil det også være med kraft. Vi vil alltid ligge så nær kildene at vi vil ha lav pris uansett.

Ruth Grung (A) []: Som flere har vært inne på, har Norden vært en pioner når det gjelder å utvikle et energisamarbeid, noe Europa har misunt oss, for det er ingen andre land i Europa som har klart å bygge opp et slikt samarbeid på noen andre områder heller enn det vi har på energi. Med den utviklingen vi står foran nå, er tilgang på fornybar energi helt avgjørende. Så det er helt klart at det å lage et effektivt system for hvordan vi skal utveksle fornybar energi er helt avgjørende skal Europa lykkes. Og da er det helt naturlig å se nettopp til hva vi i Norden har lyktes med. Og det er egentlig slik, som flere har vært inne på, at vi har brukt de prinsippene vi har utviklet gjennom det nordiske energisamarbeidet, og løftet det opp til kjøreregler som nå heter ACER.

Og vi har manglet kraft i Norge fram til nå og nytt godt av at vi har hatt mulighet til å utveksle kraft når vi har manglet i Norge. Det har gitt oss lavere priser og økt forutsigbarhet. Og hvis det er noe industrien her er avhengig av, er det nettopp forutsigbarhet og tilgang på kraft.

Så lurer jeg på: Hvordan ser man for seg samarbeidet framover? Jeg har sittet i Nordisk råd med ansvar for energipolitikken. Men hva skjer når våre naboland Finland, Danmark, Sverige samtlige er med i EU og da med i ACER? Hva er da igjen av vårt energisamarbeid og den nordiske modellen når de er med i ACER på den andre siden?

Norge har nytt godt av det at vi har hatt magasinkraft, men det er ikke sikkert at vi beholder den konkurranseposisjonen hvis vi melder oss ut, for nå produseres det fornybar energi veldig mange steder i Europa. Klarer man å utvikle lagringskapasitet, blir det sikkert ikke lenger slik at de sender billig kraft over til Norge. Da vil de klare å foredle den kraften på egenhånd. Og hvis vi melder oss ut av energisamarbeidet, ikke er frampå, i hvilken grad kan vi da forsvare de norske interessene? Er det gitt, hvis vi melder oss ut, at de er interessert i å samarbeide med oss om havnett hvis vi skal selge vindkraft framover? Er det gitt at man da er villig til å benytte gassen vår om vi også klarer å rense den for CO2?

Hvilken risikovurdering er det egentlig nei-partiene her tar? Hvis det er noe vi politikere skal ta ansvar for, er det å sikre Norges interesser i framtiden. Og den endrer seg. Den er ikke slik den har vært, men vi har våre fortrinn, og vi må sikre at vi opprettholder dem også i framtiden. Derfor mener vi et energisamarbeid med gode kjøreregler og åpenhet er rett – og vi er god på å forhandle.

Else-May Norderhus (A) []: Norge har i flere tiår vært en del av et nordisk kraftmarked og har hatt et integrert kraftmarked sammen med våre nordiske naboer. Denne kraftsituasjonen har bidratt til å holde strømprisene nede her hjemme i Norge. Jeg vil understreke at Norge har full nasjonal råderett over kraftpolitikken vår, både før og etter implementeringen av tredje energimarkedspakke. I så måte har vårt kraftsamarbeid vært en modell også for kraftsamarbeidet mellom EU og EØS-landene, som representanten Barth Eide sa.

Senterpartiet foreslår nå atter en gang at vi skal stoppe all tilpasning til EUs energiregelverk og tredje energimarkedspakke. Argumentasjonen står jo i heftet, men det jeg tenker er utrolig viktig å få avklart, er hva som er konsekvensen av Senterpartiets forslag. Hva vil skje? Det står ingenting om konsekvensene av dette, det står bare kritikk av det som er gjort. Så det er jo ingen i Norge som egentlig vet hva som er konsekvensen av Senterpartiets forslag om at man skal stoppe alt av samarbeid. Det er klart det vil ha store konsekvenser for arbeidsplasser, for industriutvikling og for strømsystemet vårt, og jeg vil gjerne at forslagsstillerne forklarer dette.

Jeg må kanskje også skuffe Gjelsvik med tanke på velgergruppen man snakker til, for Industri Energi har fulgt saken nøye og gir i dag Senterpartiet klar melding om at det er nok omkamper nå. Frode Alfheim snakket med utestemme om at totalpakken som Arbeiderpartiet har vært med og framforhandlet i lag med regjeringspartiene, har klare forsikringer om at ACER ikke skal utvikles til noe vi ikke vil ha, og at de er fornøyd. Det sier ganske mye. Og en usannhet blir ikke mer sann jo mer man gjentar den.

Til slutt til snuoperasjonen til Fremskrittspartiet: Representantene fra Fremskrittspartiet var i forrige sak veldig tydelige på at Arbeiderpartiet måtte tydeliggjøre sin politikk. Vær så god – de skal få det i retur, om det er representanten Halleland eller hvem det nå er: Vi er veldig opptatt av å få vite hva som har skjedd i denne saken, siden man nå har kastet seg rundt og gått helt i motsatt retning. Det var tross alt Fremskrittspartiet som hadde statsråden da vi kom til enighet i denne saken. Det ville vært oppklarende å få et svar på dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg har sittet og lyttet nøye til alle de innleggene som nå har blitt holdt fra stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet, for å høre om det var et eneste av de innleggene som viste et snev av at en har tatt inn over seg de kraftige stemmene som har kommet inn fra en rekke aktører i norsk fagbevegelse som har advart mot at Norge skal være en del av EUs energiunion, og være medlem av ACER. Og til referansen til Fellesforbundet – jeg tror det var representanten Barth Eide som viste til Fellesforbundet og den prosessen som har vært der: Vel, Fellesforbundet gjorde et vedtak på sitt landsmøte i 2019. Det var ca. halvannet år etter at vedtaket ble gjort i Stortinget om tilslutning til EUs energiunion, med Arbeiderpartiets stemmer. På det landsmøtet i 2019 vedtok Fellesforbundet bl.a. å si nei til norsk deltakelse i EUs energiunion, ACER.

«Norge må si nei til Norsk deltagelse i EUS energiunion ACER - Stans av all videre utbygging av kabler til andre EU-land. Allerede fattede vedtak om ACER må reverseres, og Fellesforbundet må støtte et faglig initiativ til å utrede om Stortingets vedtak i ACER saken er i strid med grunnloven, det vil si i strid med kravet om 3/4 dels flertall når nasjonal selvråderett skal avstås.»

Dette vedtok altså landsmøtet i Fellesforbundet høsten 2019.

Så til både representanten Norderhus og representanten Grung, om energisamarbeid med EU: Ja, vi har lang tradisjon for å samarbeide med EU-land om energi, og EU importerer og er avhengig av å importere store mengder energi. Det som er interessant, er jo at det eneste store eksportørlandet av energi til EU som er medlem av ACER, er Norge. Alle andre store eksportørland av energi til EU – EU, som er avhengig av å importere omtrent halvparten av sitt energibehov, faktisk mer enn det – er ikke medlemmer av ACER og har heller ikke planer om det.

Og jeg må si: De som sitter og lytter til denne debatten, og som har engasjert seg for at både Arbeiderpartiet og andre partier skulle lytte til deres krav om at Norge bør beholde råderett over vitale deler av energi- og industripolitikken på norske hender og si nei til ACER, men blir møtt med, fra eksempelvis representanten Hansen, at det er snakk om «frenetiske» holdninger og «feilaktige» påstander – til tross for at det blir lagt fram nettopp hva som står fra ACER selv om målsettingene for samarbeidet, når det står hva som gjelder i EUs direktiv om fordeling av flaskehalsinntekter, når det står hva som gjelder i EUs fjerde energimarkedspakke om videre integrasjon og underkastelse når det gjelder norske beslutninger i EU på dette området – bør lytte nøye til det.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Espen Barth Eide (A) []: Til Gjelsviks siste innlegg vil jeg gjenta, som jeg sa sist, at vi har hatt, både da og etterpå, en løpende og god dialog med fagbevegelsen, også de berørte forbundene, og vi føler at vi er godt omforent i den løsningen vi nå fant. Det ble stadig mer klart også for fagbevegelsen at forsøket på å koble tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke til beslutningen om nye utenlandskabler var feilaktig. Men det var jo strategisk ment. Vi vet – og dette er ikke noen hemmelighet, det kan man jo lett finne ut ved å følge litt med på Nei til EU – at det var et bevisst forsøk på å ta en viktig debatt som foregikk i fagbevegelsen, som var helt reell, om et viktig spørsmål: Bør det bygges en ny kabel til Storbritannia i tillegg til den som Ola Borten Moe besluttet skulle bygges, altså North Sea Link? Og synspunktet på det var sterkt nei. Det er jeg enig i, men så forsøkte man å koble det som om dette var to ting som hang sammen.

Da har jeg lyst til å minne om – jeg vet ikke om det har gått opp for alle representantene som har vært på motsatt side her – at Storbritannia er altså ikke med i EU. De har meldt seg ut. Og det tør være kjent allerede i 2018 at Storbritannia var på vei ut, for det hadde de stemt om i 2016. Så påstanden er altså – eller var i hvert fall – at EU skal påføre et land på vei ut av EU, som da ikke ville være i EU, og et annet land, som ikke har vært med i EU, og ikke skal inn i EU med det første, nemlig Norge, å bygge en kabel. Det er en absurd påstand, og den har falt på sin egen urimelighet.

Men så er jeg egentlig litt interessert i å høre, fordi det er ganske mye fokus på Høyesterett og hva Høyesterett mener om alminnelig flertall eller tre fjerdedels flertall: Er det sånn å forstå – det kan jo være interessant å høre representanten Gjelsvik – at hvis Høyesterett skulle komme til samme konklusjon som de kom til angående jernbanepakken, nemlig at Stortinget hadde handlet helt rett, at man da mener at det standpunktet er avklart, og at man derfor frafaller påstandene om at det var noe feil i beslutningsprosessen? For det må jo være den logiske konsekvensen av at man spør Høyesterett. Og i hvert fall sier de grunnlovsjuristene jeg kjenner, at sannsynligheten for at Nei til EU får medhold i Høyesterett, er omtrent like liten som i de lavere rettsinstansene, hvor de tapte hver gang, nemlig at de ikke kommer til å vinne fram med den saken. Jeg er glad for at dette nå kommer til Høyesterett, for da får vi avklart dette. I jernbanepakken var det jo slik at man ikke brukte topilarsystemet i EØS. Det gjør man her, så egentlig gikk jernbanepakken lenger, så jeg vil si at sannsynligheten for det er lav. Men spørsmålet er ikke hva som er det sannsynlige utfallet, men vil man da respektere Høyesteretts beslutning og erkjenne at den påstanden var gal? Det kunne være interessant å få opplyst, ikke minst fra Gjelsviks side.

Else-May Norderhus (A) []: Det er ikke lett å få svarene ut av folk som ikke vil snakke om saken, men heller vil snakke ned andre ting. Men jeg har faktisk ikke tenkt å gi meg, og jeg har et par runder til på meg ennå.

Jeg vil at Senterpartiet skal forklare oss hvilke konsekvenser forslagene som ligger i dette representantforslaget, vil få. De skal forklare hvordan det vil påvirke Norges energisituasjon, industriutvikling, arbeidsplasser osv. Det er utrolig viktig å få det avklart. Jeg mener at Senterpartiet, når det gjelder den posisjonen man tar, har en mye større utfordring enn dem som faktisk har avklart ting og jobbet for å få til en avtale som sikrer en videreføring av noe som er bra, og luket ut alle utfordringene som kom da vi jobbet med denne saken. Alt som kom inn av ting folk var bekymret for, ble sjekket.

Så til slutt, igjen: Fremskrittspartiet, er de her? Jeg ba om et svar, jeg ba om å få en forklaring på hvorfor de har endret syn. Er det noe i sakens gang som har bidratt til at de har endret syn, eller er det noe annet?

Åsmund Aukrust (A) []: I likhet med representanten Norderhus etterlyser også jeg Fremskrittspartiets svar. Det er klart at når de snur så totalt opp ned på hva de sier, da synes jeg nesten at de bør argumentere for det. De burde iallfall si om de tar avstand fra det deres gjenvalgte nestleder Terje Søviknes sa i 2018, hvis det faktisk ikke stemte. Hvis alt det han sto og påsto i 2018, viste seg å være feil, er det jo i så fall en politisk skandale. Jeg synes de må komme med noen argumenter for hvorfor de mente noe annet da enn det de gjør i dag.

Jeg vil også bruke tiden på å komme med en respons til Sigbjørn Gjelsvik. Selv om han påsto at ingen svarte ham, tror jeg nesten alle i Arbeiderpartiet var innom de temaene han tok opp. Men for å si det sånn: Det er ingen i Senterpartiet som behøver å belære Arbeiderpartiet om hva fagbevegelsen mener, for at vi skal forstå hva de sier. Vi snakker med dem hver eneste dag. Jeg ble henvist til et vedtak som ble gjort i 2019. Vel, Arbeiderpartiet har jo snakket med Fellesforbundet nesten hver dag siden 2019, om kraftpolitikk, industripolitikk, klimapolitikk og internasjonalt arbeid.

Så er det av og til uenigheter, det er det jo i en stor bevegelse som arbeiderbevegelsen er – der vil det av og til være ulike meninger. Det lever vi fint med. Også i denne saken er det nok fortsatt noen som ikke er enig i det Arbeiderpartiet mener. Men vi merker jo, på de møtene vi har og de samtalene vi har, at intensiteten er veldig annerledes. Også de som er mest kritiske, ser at nå er det mye av det de var redde for og hadde oppriktige bekymringer for, som ikke har vist seg å slå til.

Det er nok sant som lederen av Industri Energi, som også er et LO-forbund Arbeiderpartiet snakker mye med, sier. Han sier at de har fått et stortingsvedtak, at det viktigste for dem var å stoppe flere utenlandskabler, og at totalpakken som ga klare forsikringer om hva ACER ikke skulle utbygges til, er de fornøyd med. Fortsatte omkamper bidrar ikke til noe annet enn unødvendig støy framfor å sikre kraft til industrien vår. Vi vet at Rødt og Senterpartiet er mot EØS, det er det som er deres hovedmotivasjon. Og det er sant: Det er uenighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om EØS-spørsmål, og derfor har også LOs nye leder, Peggy Følsvik, uttalt seg veldig godt om hvorfor Senterpartiet er et uaktuelt parti for henne å stemme på. Da sa hun:

«Jeg tenker for det første at Sp har en tilnærming til internasjonale spørsmål som ligger veldig langt fra meg. Jeg opplever de som proteksjonistiske. Jeg tror vi, som et lite land i Europa, må forholde oss aktivt til både Europa og resten av verden. Det er kanskje det viktigste for meg.»

Det sier altså den fremste tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen i Norge. Jeg tenker at Senterpartiet, som er så opptatt av hva fagbevegelsen mener i denne saken, også bør lytte til dem når det gjelder Europa-spørsmål og internasjonalt arbeid, og det er altså det som er kjernen i denne saken.

Stefan Heggelund (H) []: Det er flere grunner til at jeg tegnet meg nå. Den ene er at jeg ser at Senterpartiet ikke har tegnet seg til et nytt innlegg for å svare på det helt legitime spørsmålet de har fått. Hvis Høyesterett mener at Stortinget har handlet rett, hva har det da å si for Senterpartiets standpunkt? Det at dette nå skal opp der, er jo et av hovedargumentene til Senterpartiet. Jeg bare venter på at én fra Senterpartiet tegner seg – nå ser jeg at det har skjedd, og da kan jeg gå videre til å si at jeg også er nysgjerrig på Fremskrittspartiet og den snuoperasjonen. Gisle Meininger Saudland sa til NTB for noen dager siden at dette var et kompromiss man gikk med på da man var i regjering. Jeg kan si at det var ikke sånn vi opplevde det. Et svar på hva som har skjedd, hvordan denne saken har utviklet seg, som gjør at Fremskrittspartiet nå er imot, det hadde vært interessant.

Og så til sist: Sosialistisk Venstreparti har vært ganske stille i denne debatten. Det er jo litt pussig med tanke på at de har en leder som har sagt at SV vil gjøre hva som helst for å løse klimaproblemet. Tydeligvis ikke: De vil ikke samarbeide om fornybar energi i Europa, de vil ikke at norsk fornybarnæring skal kunne innovere, utvikle seg og ha større inntjening – noe som er bra for Norge – ved å bidra til å få bruken av kull, bruken av fossil energi, ned i Europa ved at det blir mer fornybar energi i Europa. De som måtte gå rundt og leve i den villfarelsen at SV er et klimaparti, eller at SV er villig til å gjøre hva som helst for å få utslippene ned, de må bare se sannheten i øynene. SV er ikke et klimaparti, SV er ikke villig til å gjøre det som trengs for å få de europeiske utslippene ned – selv ikke når det tjener Norge, er de villig til å gjøre det.

Det er ganske utrolig hvordan denne debatten har utviklet seg, hvordan det er så mange påstander som må gjendrives, gjendrives og gjendrives, og så dukker de bare opp igjen, igjen og igjen. Det er nesten ikke til å tro. Men så er det jo valgkamp i et land som går veldig godt, og noe må man tydeligvis ha å diskutere.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Dette er en debatt med klare fronter, det kan vi i alle fall si. Men jeg reagerer jo på den retorikken som går på å forsøke å få det til at de som er skeptiske til ACER-tilslutning, liksom bygger på feil premisser. Det er sånn at innholdsmessig er vi uenig i saken, hvilken betydning ACER vil ha. Høyesterett har som jeg nevnte i replikkordskiftet her i sted, slått fast at det er EFTA-domstolen som kan overprøve en bøtelegging av aktører i markedet, og det er ACER via ESA som kan fatte vedtak av betydning for Statnett. For meg er det altså en frasigelse av selvråderett. Og så får velgerne avgjøre om de mener det samme. For meg er det ganske klart, det er intet mindre enn en suverenitetsavståelse.

Representanten Svein Roald Hansen snakket om EØS, og han forstår altså ikke motstanden mot ACER. Nei, men dette er også en historie, en historie med EØS som har lært oss hvor dyptgripende EØS-avtalen faktisk stikker. Noen påsto at EØS ikke ville påvirke f.eks. norske tariffavtaler, noen anklaget i partilederdebatten under EØS-debatten på 1990-tallet Senterpartiets leder for løgn. Daværende statsminister, Harlem Brundtland, anklaget Anne Enger Lahnstein for løgn i den direktesendte tv-debatten. Men Transportarbeiderforbundet, som gikk til boikott for å tvinge et transportselskap til å akseptere tariffavtaler, tapte på grunn av EØS-avtalen. Det var Anne Enger Lahnstein som hadde rett. Det er bare ett eksempel på hvor dyptgripende EØS-avtalen er, og det er en frykt vi ser at også ACER – med tredje energimarkedspakke og fjerde energimarkedspakke, som Arbeiderpartiet liker å kalle ren energi-pakken – kommer til å bli. Det er årsaken til skepsisen.

Kraftutveksling er greit, Senterpartiet er ikke imot kraftutveksling, men vi ønsker altså å ha suverenitet over dette selv, og det er som representanten Gjelsvik sa, mange land utenfor EU som eksporterer kraft inn til EU uten å være medlem av ACER. Det fungerer helt greit, og det fungerte helt greit inntil vi ble medlem av ACER – så vidt jeg har fått med meg.

Så kommer representanten Heggelund sedvanlig sent i debatten og spør om hva Senterpartiet mener hvis Høyesterett dømmer mot det som er Senterpartiets standpunkt. Senterpartiet har altså en innholdsmessig motstand mot ACER, som jeg nå har prøvd å forklare. Vi ønsker å beholde suverenitet over norske kraftressurser, og vi frykter at vi her må gi tapt for EU-systemet. Dette vil ta lang tid, og innen denne dommen er falt, vil altså fjerde energimarkedspakke ligge på bordet.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg var i mitt innlegg ganske tydelig på hva som var Fremskrittspartiets standpunkt, hva Fremskrittspartiet mente og mener, men jeg registrerer at debatten – dessverre kanskje – går som forventet, for her skal det harseleres. I stedet for å snakke om sin egen politikk, hva man ønsker, skal man snakke om andres politikk og hva man tror de ønsker. Representanten Aukrust brukte hele sitt innlegg på å snakke om Fremskrittspartiet, han snakket ikke om Arbeiderpartiets politikk en eneste gang – ikke bare i det ene innlegget, men også i det andre. Jeg reagerer faktisk på måten man prøver å latterliggjøre andre representanter i denne salen, hvordan andre representanter i salen ler når noen snakker, osv. Jeg synes faktisk det er en uting som vi burde holde oss for gode til.

Det var en ting vi likevel ble utfordret på som har skjedd i ettertid, en ting som representanten Heggelund tok opp, og som jeg tror gjorde sterkt inntrykk på mange FrP-ere. Det var bl.a. når Norges olje- og energiminister i et brev til Stortinget skrev at EU regulerer kraftmarkedet i Norge for mye både når det gjelder detaljgrad og omfang. Det er klart at det gjør inntrykk når olje- og energiministeren i Norge skriver det i et offisielt brev til Stortinget, hvor man faktisk da advarer og skriver at EU regulerer kraftmarkedet i Norge for mye.

Helt til slutt vil jeg vise til innlegget jeg hadde i begynnelsen, hvor jeg sa at Fremskrittspartiet da vi satt i regjering, også godtok ting som ikke nødvendigvis er vår primærpolitikk – på samme måte som at det heller ikke overrasker noen at Fremskrittspartiet stemmer mot bompenger når vi er ute av regjering. Jeg redegjorde i mitt innlegg for at vi stemmer for de tingene vi er for, og vi stemmer imot de tingene vi er imot. Vi har i løpet av debatten vært tydelig på hva vi mener i denne saken, og det redegjorde jeg for i mitt foregående innlegg.

Karin Andersen (SV) []: SV har ikke endret syn i denne saken.

Jeg må si jeg blir litt forundret når representanter for Høyre sier at all klimapolitikk står og faller på denne saken. Det er ikke riktig. SV har en sterk klimapolitikk og en bedre klimapolitikk enn det Høyre og regjeringen har. Vi kutter mer utslipp i våre forslag. Jeg sa også i mitt innlegg at det er deler av det som er i EUs politikk som er bra, og som vi mener at Norge skal gjøre, bl.a. enøk-tiltakene, som vi har etterlyst at regjeringen skal gjennomføre. De er veldig viktig for energisparing, slik at man kan foreta klimagasskutt andre steder ved å redusere bruk av andre energikilder. Hvor har det blitt av det? Det har vi etterlyst lenge. Jeg vet ikke hvorfor regjeringen somler, men vi trenger altså ikke ACER for å gjøre det.

Jeg vet ikke om det er andre interesser som Høyre egentlig kjemper mer for, f.eks. mindre enøk og mer gasseksport. Det er legitime økonomiske interesser, men god klimapolitikk og enøk-politikk er det ikke.

Det er litt rart å høre dette fra partier, som heller vil kjøpe klimakvoter i EU enn å ta kuttene hjemme og sørge for at vi får industriutvikling, teknologiutvikling, arbeidsplasser og penger tjent i Norge. Det er en klimapolitikk som SV mener er feil. Vi mener at ved å ta kuttene hjemme, reduserer vi utslipp og skaffer oss fortrinn i industri-, teknologi- og kompetanseutvikling, som vi går glipp av hvis vi følger det regjeringen og Høyre sier.

Det rareste er vel kanskje å si at om man er et klimaparti eller ikke, står og faller på denne saken. Det er veldig mange saker i klimapolitikken som vi sikkert også kan diskutere, men det å kutte klimagassutslipp i Norge så mye som vi faktisk trenger, kan vi fint gjøre uten tilslutning til ACER.

Espen Barth Eide (A) []: Jeg skal mot slutten komme litt tilbake til dette spørsmålet til Fremskrittspartiet og Meininger Saudlands svar på det.

I den perioden hvor vi jobbet mye med denne saken, jobbet jeg personlig og vår fraksjon veldig nært med både tidligere statsråd Søviknes og deretter med statsråd Freiberg og med Terje Halleland og gode representanter fra Fremskrittspartiet. Hvis dette var noe de egentlig var imot, vil jeg si at de skjulte det svært godt. Da må jeg si at de har en imponerende evne til å spille entusiastisk i en sak de egentlig var imot på innsiden, for det var veldig vanskelig å se spor av det. Nå vet ikke jeg hva som skjer inne i hodene til folk, men jeg bare vil gi en anerkjennelse til at Fremskrittspartiet da har en utrolig evne til å spille med i en sak som de grunnleggende er imot. Jeg synes nesten at utviklingen synes å være mer kompatibel med at man skal slåss om en bestemt gruppe velgere, enn at man har gjort en ny analytisk gjennomgang, som kom til at alt man sa den gang var feil, men det får de avklare selv.

Jeg har lyst til å si til Karin Andersen at jeg er faktisk enig i at SV har mye god klimapolitikk og også mye god industripolitikk. Spesielt god er den som er den samme som Arbeiderpartiets, og hvor vi er enige. Men jeg har også lagt merke til at i SVs grønne deal, som har mye til felles med Europas grønne giv, er veldig mange av de industriene og næringene som skal utvikles, åpenbart innrettet mot å eksportere til Europa. Det er veldig knyttet til eksport til et hjemmemarked som i første rekke er Europa. Da tror jeg det kan være lurt å tenke gjennom om ikke et avklart forhold til det markedet – i en tid hvor handelspolitikken blir mer krevende ellers, hvor vi ser at tollmurer kommer tilbake – kanskje faktisk er en del av forutsetningen for nettopp det.

Så vil jeg si en ting til: Det er ingen her fra vår side som ønsker å harselere med andres synspunkter. Synspunkter er legitime, og vi har ulike. Det er bra – det er kjernen i et demokrati. Derimot mener jeg at når det er påstander som faktisk kan brytes ned til ja eller nei, og hvor man kan sjekke om det er riktig, da må det være lov å si det. For eksempel: ACER kan pålegge oss kabler – nei, feil. ACER har som mål å få like priser i Europa – det er feil. ACER vil utfordre norsk eierskap – det er feil. ACER vil reservere flaskehalsinntekter utelukkende, for det var påstanden i pamflettene, til mer utbyggingskapasitet – det er også feil. Dette vet vi fordi vi har empirien når vi er med. Jeg tror det er lurt, selv om vi bryter ulike synspunkter, i hvert fall kan bli enige om hva som er fakta. For også i denne sal bør fakta ha makta.

Åsmund Aukrust (A) []: Min kommentar går også til Meininger Saudland. Han etterlyste hva Arbeiderpartiet mente, men jeg tror det har kommet veldig tydelig fram hva Arbeiderpartiet mener om denne saken. Han følte seg latterliggjort. Jeg latterliggjorde ingen. Tvert imot siterte jeg hva Terje Søviknes sa på denne talerstolen – leste opp ordrett hva han har sagt for noe. Da må Fremskrittspartiet tåle å bli møtt med at de har snudd totalt opp ned på hva de sa.

For Arbeiderpartiet er det å ta kraften vår på alvor noe av det viktigste. I motsetning til Fremskrittspartiet, som ønsker å privatisere kraften vår, er det å ha nasjonalt eierskap, offentlig eierskap, over kraften kjernen i det Arbeiderpartiet står for.

Men siden han ikke kommer med ett eneste argument, bortsett fra at han ønsker nasjonal kontroll på kraften, kan vi høre hva Terje Søviknes svarte da han fikk spørsmål om det her på Stortinget. Da svarte han:

«Jeg vil utfordre representanten Slagsvold Vedum eller noen av hans partifeller til å svare på dette og da ikke bare i overordnede termer, men være presise og peke på hvor i de ulike delene av tredje energimarkedspakke man finner holdepunkter for å nøre opp under disse påstandene. De finnes nemlig ikke.»

Det var det Terje Søviknes svarte på de påstandene Meininger Saudland akkurat kom med.

Statsråd Tina Bru []: Siden mitt svar til Stortinget om noen detaljer i regelverksutformingen er det som nå nærmest blir oppgitt som grunn for snuoperasjonen i Fremskrittspartiet, føler jeg behov for å forklare det litt. Og så er det jo hyggelig at Fremskrittspartiet har såpass stor respekt for meg, men jeg mistenker at det ikke kan være akkurat det.

Når jeg karakteriserte EUs regelverk som detaljert og omfattende, skyldes det at jeg ser at det avtalebaserte og ulovfestede samarbeidet som vi har hatt i Norden, nå blir mer formalisert i EØS-relevant regelverk. Så er det mye å si om behovet for det i EU. For oss er denne utviklingen noe vi er nødt til å forholde oss til. Uansett er det slik at hovedprinsippene i EUs regulering er i tråd med det vi er vant med i Norden.

Uansett er ikke den ansvarlige løsningen her å overlate til andre å bestemme hvordan denne utviklingen skal være, men å fortsette å samarbeide. Da må vi også være med i de relevante foraene hvor det er de tekniske og praktiske løsningene for effektiv krafthandel som skal utvikles.

Så er jeg nødt til bare å si: Jeg var jo også i Stortinget da dette ble bestemt i 2018. Jeg jobbet tett og godt med de Fremskrittsparti-statsrådene, både Søviknes og Freiberg, som hadde denne saken, og jeg opplevde det heller ikke slik at de ikke var veldig for dette. Faktisk opplevde jeg det slik at de var så for dette at de selv inngikk en avtale her i Stortinget hvor vi forhandlet vekk noe som har vært et viktig standpunkt for Fremskrittspartiet, som var deres lovendring da denne regjeringen overtok tilbake i 2013, for å åpne for at også andre enn Statnett kunne eie og bygge og drive utenlandskabler. Det forhandlet altså Fremskrittspartiet vekk for å sikre en avtale om at vi fikk ACER. Så viktig var denne saken. Jeg mener det var helt rett, fordi denne saken er nettopp så viktig.

Vi skal selvfølgelig ha gode debatter. Og så er det kanskje noen av oss som har hatt et litt vel høyt engasjement – det har vært temperatur. Men når jeg også har hatt det i dag på talerstolen, er det fordi jeg genuint mener at dette er bra for landet vårt. Det er viktig at vi får det på plass, at vi er med i den utviklingen, og at vi samarbeider om det beste for norsk industri, for norske arbeidsplasser, for den fremtiden vi skal inn i med å bekjempe klimaendringene og kutte utslipp, og hele dette gode samspillet som skjer. Det er det ACER faktisk handler om. Og så kan vi diskutere masse små detaljer, men vi må kunne enes om fakta. Jeg synes Espen Barth Eide sa det veldig godt på talerstolen her i sted, så jeg trenger ikke å gjenta det. Men det må vi som et minimum kunne forholde oss til når vi diskuterer så viktige saker for Norges og Europas fremtid.

Presidenten: Representanten Else-May Norderhus har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Else-May Norderhus (A) []: Vi debatterer to forslag. Det ene er:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stoppe all videre tilpasning til EUs energiregelverk og tilpasning til EUs energibyrå ACER.»

Det andre forslaget er:

«Stortinget ber regjeringen i EØS-komiteen avslå enhver behandling av kommende rettsakter med tilknytning til EUs energimarkedspakke 3 eller 4.»

Jeg vet at Gjelsvik skal opp på talerstolen etterpå, og det er bra, for da er det interessant å spørre: Hva er konsekvensen av de to forslagene? Er det sånn at det er så prematurt at man ikke har et svar på det, eller er det ikke gjennomtenkt, annet enn at man skal gjøre det, og så får man se hva som skjer? Har man en verdiforklaring og en plan for hvordan dette eventuelt skal gjennomføres? Det hadde vært greit om han kunne svare på det. Avtalen vi har samarbeidet om og landet, er veldig åpen, men dette henger i lufta, rett og slett.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: På representanten Norderhus virker det som om det nærmest er et uoverstigelig problem dersom Norge skulle la være å implementere og gå ytterligere tyngre inn i EUs energiunion mens man behandler spørsmålet som Nei til EU har reist når det gjelder tredje energimarkedspakke. Jeg vil minne om at da Stortinget gjorde sitt vedtak om å tilknytte oss tredje energiunion i 2018, var det gått nesten et tiår siden EU vedtok det regelverket. Det er selvsagt ikke noe problem å avvente en videre implementering og i tillegg, som vi foreslår, starte en prosess for å trekke Norge ut.

Så til representanten Aukrust og for så vidt også til representanten Barth Eide, som sier at det viktigste for fagbevegelsen har vært nei til utenlandskabler og nei til NorthConnect: Vel, hvis de lytter sånn til fagbevegelsen, er det veldig merkelig at Arbeiderpartiet ikke har nyttet anledningen som de har hatt i Stortinget, til å sikre flertall mot NorthConnect-kabelen, som en kunne gjort med Arbeiderpartiets stemmer. Istedenfor har man sørget for at regjeringen har lagt fram et forslag som åpner for at NorthConnect fortsatt kan bygges.

Espen Barth Eide (A) []: Noe av det jeg liker dårligst, er folk som kommer opp og sier at de ikke skal forlenge debatten, og så gjør de akkurat det. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan.

Jeg ser fram til debatten om energiloven. Den kommer. Til Gjelsvik – den tar vi når den kommer. Det skal vi gjøre, og da kommer det veldig tydelig fram hva Arbeiderpartiet mener.

Jeg har lyst til at vi nå som vi går inn for landing, har et lite blikk mot framtiden. Jeg vil først si at jeg ble anklaget for å kalle fjerde energimarkedspakke for ren energi-pakken. Grunnen til det er at det er det den heter. Det er det EU har vedtatt. Den heter nøyaktig det. Den het bare «fjerde» i en arbeidsfase, men da den ble vedtatt, het den det fordi den er en del av Europas grønne giv, så det er ikke noe vi har funnet på i Arbeiderpartiet. Vi har rett og slett hørt hva som blir sagt der nede. Det minner meg litt om en debatt i Nei til EF i 1993, da EF hadde blitt til EU. Da var det en diskusjon om hvorvidt Nei til EF burde skifte navn til Nei til EU, og det var da et ikke ubetydelig mindretall som mente at det burde hete Nei til EF, selv om EU kalte seg EU. Men flertallet vant. Så det er naturlig å snakke om en pakke fra EU med sitt rette navn.

Grunnen til at jeg sier dette, er at vi kommer til å ha flere debatter framover. Det er et enormt energiskifte ute i Europa. Mye blir annerledes. Akkurat nå er det fortsatt noe kull igjen i det europeiske energisystemet, men veldig mye mindre enn for ti år siden. I Storbritannia er det nesten ute. Flere land stenger sine siste kullkraftverk. Derfor er CO2-prisen for øyeblikket ganske høy. Men om noen år vil innslaget av fornybar energi også i Europa være veldig annerledes, og da er det ikke lenger noen CO2-pris. Da gjelder ikke ETS, kvotesystemet, på energi.

Det er veldig viktig at vi har en slags åpenhet for en framtid vi ikke helt kjenner, og ikke nå, noen av oss, låser oss fast til standpunkter som vi har inntatt en gang for alle fordi vi vet hvordan dette er. For framtiden blir forskjellig fra fortiden, og det kommer til å gå fortere og fortere i årene framover. Jeg tror det er lurt at vi går ut av denne debatten med en slags bevissthet om det. Det kommer nye problemstillinger, og Norge vil bli sterkt berørt av hva som nå skjer i Europa, mer berørt av det enn noe annet. Det tror jeg det er lurt å ta inn over seg, uansett om en mener vi skal ut av EØS, forbli i EØS eller være med i EU.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se tirsdag 18. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel