Stortinget - Møte tirsdag den 20. april 2021

Dato: 20.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 321 L (2020–2021), jf. Prop. 53 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:16:32]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. (Innst. 321 L (2020–2021), jf. Prop. 53 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Haukland (H) [] (ordfører for saken): Dette er en gjennomføringsproposisjon av Europaparlamentets råddirektiv 2014/26 om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter og multiterritoriell lisensiering av rettigheter til musikkverk for bruk på nettet i det indre marked.

Direktivet er EØS-relevant, og EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2017 av 22. september 2017 å innlemme direktivet i EØS-avtalen vedlegg XVII, Opphavsrett. Gjennom Prop. 97 S for 2017–2018 ble Stortinget bedt om å fatte vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2018, jf. Innst. 90 S for 2018–2019. Norge vil derfor være forpliktet til å gjennomføre direktivets bestemmelser. I norsk rett er kollektive forvaltningsorganisasjoner ikke særskilt regulert, derfor krever gjennomføringen av direktivet lovendring.

Åndsverkloven gir opphaveren til et åndsverk enerett til å råde over verket ved å framstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, enten ved spredning og visning av eksemplar eller ved offentlig fremføring og overføring av verket til allmennheten. Tilsvarende vern er i stor grad også gitt nærstående rettighetshavere, bl.a. utøvende kunstnere, produsenter av lydopptak og film og kringkastingsselskaper.

Bruk av beskyttet materiale krever som regel avtale fra forskjellige innehavere av opphavsrett og nærstående rettigheter. Normalt kan rettighetshaveren velge mellom å forvalte sine rettigheter selv eller å gjøre det gjennom en organisasjon.

I Norge utøves kollektiv forvaltning av rettigheter av organisasjoner som TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO.

Direktivet har som formål å etablere en rettslig ramme for kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter. Slik forvaltning har som regel grunnlag i fullmakt fra den enkelte rettighetshaveren og/eller forvaltningskontrakt med en organisasjon som representerer rettighetshaveren.

Gjennom loven styrkes rettighetshavernes stilling i situasjoner der disse har overlatt forvaltningen av rettigheter til en kollektiv forvaltningsorganisasjon.

Komiteen avholdt åpen høring om proposisjonen den 22. januar 2021. Komiteens tilslutning fremmes av en samlet komité, der bestemmelsene i denne loven får tilslutning fra alle partiene.

Den eneste uenigheten ved behandlingen av denne loven har vært om Norge kunne valgt en annen tilnærming enn innlemmelse av direktivet, og her er komiteen delt. Jeg viser til de merknadene som regjeringspartiene er med på, og som har fått flertall i innstillingen.

Jeg kommer tilbake til resten i et senere innlegg.

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett. I Norge har vi lang tradisjon for at rettigheter forvaltes gjennom kollektive forvaltningsorganisasjoner. Systemet fungerer stort sett godt.

Med forslaget vil reguleringen av kollektiv rettighetsforvaltning harmoniseres i hele EØS. For Norges del innebærer det at kollektiv rettighetsforvaltning i større grad lovreguleres. Langt på vei er forslaget i samsvar med det som er praksis på området.

Flere av reglene har som formål å styrke rettighetshavernes stilling, bl.a. gjelder dette regler om medbestemmelse, krav til hvor mye organisasjonene kan bruke på administrasjon og prinsippet om at vederlaget i størst mulig grad skal tilbakeføres til den enkelte rettighetshaver, dvs. individuell fordeling.

Enkelte forvaltningsorganisasjoner har kun organisasjoner som medlemmer. Lovforslaget er tilpasset denne etablerte forvaltningsstrukturen i Norge ved at også medlemsorganisasjoner pålegges visse plikter. Dette er gjort for å nå formålet med direktivet, og for å sikre at rettighetshaverne langt på vei får de samme rettighetene som om de hadde vært direkte medlemmer i forvaltningsorganisasjonen.

Mindretallets forslag om å innskrenke lovens virkeområde vil klart svekke rettighetshavernes rettigheter. Det vil være organisasjonsform og struktur som avgjør hvilke rettigheter den enkelte opphaver eller utøvende kunstner får. Det åpner for at man kan organisere seg bort fra de rettighetene og pliktene som ligger i direktivet. Etter regjeringens syn vil det være uheldig.

Jeg vil også kommentere mindretallets forslag om å klargjøre at loven ikke endrer dagens praksis for kollektiv fordeling av vederlagsmidler. Som det framgår av proposisjonen åpner direktivet og loven for kollektiv fordeling, men det forutsetter bl.a. at individuell fordeling er vanskelig eller umulig. En presisering uten forbehold, slik mindretallet ønsker, vil kunne være i strid med Norges direktivforpliktelser.

Videre registrerer jeg også at opposisjonen i innstillingen har en rekke merknader til ulike deler av loven. Flere av disse tror jeg beror på misforståelser. Det har f.eks. ikke vært meningen at gjennomføringen skal endre grunnleggende regler i åndsverkloven, som etter grundig behandling i Stortinget ble enstemmig vedtatt for bare tre år siden. Det er heller ikke vanlig lovteknikk å gjenta bestemmelser som allerede finnes i åndsverkloven i andre lover, for den saks skyld.

Det er viktig at kollektiv forvaltning av opphavsrettigheter og rettighetsklarering skjer på åpen, betryggende og tillitsvekkende måte. Jeg mener den nye loven gir et hensiktsmessig rettslig rammeverk for kollektiv rettighetsforvaltning – et rammeverk som legger til rette for skapende virksomhet og utvikling av nye og innovative tjenester.

Trond Giske (A) []: Vi har jo hatt mange runder på dette i inneværende periode, og det er et viktig arbeid fordi det sikrer grunnleggende inntekter for mange i kulturlivet. Vi har gode organisasjoner som sørger for dette. Vi har hatt et godt system i mange år.

Vi har et mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å begrense virkeområdet til lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. for medlemsorganisasjoner i samsvar med direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning, og å komme tilbake til Stortinget med en klargjøring av at loven ikke endrer på dagens praksis for kollektiv forvaltning av vederlagsmidler, som stipender.»

Statsråden sier at dette er i strid med direktivet, men det står jo helt spesifikt i forslaget at man skal finne en løsning som er «i samsvar med direktivet» for best mulig å kunne tilrettelegge for dagens ordning.

Hermed tar jeg opp forslaget.

Presidenten: Representanten Trond Giske har tatt opp det forslaget han refererte.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marianne Haukland (H) []: Da kommer vi jo egentlig rett til stridens kjerne. Det har vært å se muligheten som opposisjonen snakker om for å kunne gjøre dette i tråd med direktivet. Det mener jeg ikke er mulig, og det mener jeg også at statsråden gjorde rede for her.

Deler av opposisjonen har den oppfatning at det var en mulighet for Norge til å vedta et såkalt minimumskrav ved innlemmelse av denne loven for å holde medlemsorganisasjonene utenfor. Vi er ikke av den samme oppfatning, og henviser til at hele hensikten med proposisjonen er å sikre åpenhet og involvering for rettighetshavere av opphavsrett og nærstående rettigheter, og at det er de enkelte oppgavene som medlemsorganisasjonen utøver, som bestemmer om det skal være omfattet av loven. Forvaltning av rettigheter på vegne av medlemmer og utbetaling av vederlag medfører at man utfører oppgaver som skal være regulert av loven. Det er hensikten med direktivet og sikrer deltakerne rettigheter knyttet til gjennomføring av disse typer oppgaver, nettopp fordi det medfører plikter som skal sikre rettighetshaverne.

Jeg synes det er forunderlig at dette ikke anses som viktig nok av opposisjonen, eller at det er vanskelig for opposisjonen å forstå dette, som står veldig tydelig i proposisjonen. Jeg ser ikke helt hvordan formålet med loven skal kunne bli gjennomført dersom ikke loven og de pliktene som loven skisserer, også gjelder for organisasjoner som forvalter rettigheter på vegne av andre. Jeg prøvde å forstå deler av opposisjonen, som er så sikker i sin sak. Det virker nesten som om de enkelte partiene er mer opptatt av hvordan man skal sikre at medlemsorganisasjonene får mest mulig av midlene, som kan disponeres fritt til stipender, enn av det jeg anser for også å være veldig viktig, at den enkelte rettighetshaver og eier av åndsverk skal få betalt for bruken av sine verk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel