Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Ingalill Olsen (A) [13:27:38 ] (ordfører for saken): Saken
gjelder samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning av
15. mars 2021 om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling
av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport.
Saken består av
to proposisjoner. Prop. 90 S ble fremmet av regjeringen 19. februar
2021, og Prop. 106 S ble fremmet 12. mars samme år, med hensikt
å endre forslag til vedtak på bakgrunn av vedtak i EØS-komiteen 15. mars
2021.
Behovet for to
proposisjoner er knyttet til formaliteter, ikke nytt og endret innhold.
Det er allikevel mest ryddig av både regjeringen og Stortinget å
fatte sine vedtak etter behandlingen i EØS-komiteen og med en korrekt
innstilling fra regjeringen.
I sammendraget
i innstillingen står det at
«vedtakelse av EØS-komiteens beslutning
av 15. mars 2021 gjør det nødvendig å endre forslaget til vedtak
i Prop. 90 S (2020–2021), fra et forslag om vedtak om samtykke til
deltakelse i til et vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning.»
Det høres nokså
likt ut, men det er en vesentlig forskjell.
Hensikten med
begge proposisjonene er å sørge for en smidig og god godstransport
i EU og mellom EU og EØS-landene. Det er innført nye tollsikkerhetskrav
som krever justering av protokoll 10.
Behovet for smidig
godstransport ble kraftfullt illustrert da Storbritannia gikk ut
av EU uten at en avtale var på plass. Resultatet var flere dagers
forsinkelser og kaos. Dette illustrerer tydelig behovet for avtalefestede
regler som gjør at gods kan passere uten unødig opphold.
Komiteens tilrådning
er at det samtykkes til EØS-komiteens beslutning av 15. mars 2021
om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll
og formaliteter i forbindelse med godstransport.
Komiteens flertall
består av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre.
Siv Mossleth (Sp) [13:30:24 ] : Senterpartiet mener at det
i denne proposisjonen er uklarheter om konsekvensene av å gå bort
fra nasjonale definisjoner og risikoforvaltning, risikokriterier
og prioriterte kontrollområder i forbindelse med tollsikkerhet.
Dette har også høyere kostnader, altså økonomiske konsekvenser.
Vi mener at sånne vurderinger må komme tydeligere fram før Stortinget
kan samtykke til det, hvor hver part skal definere sine rammer for
risikovurdering, risikokriterier og prioriterte kontrollområder.
Vi viser til at
Island så langt ikke har sett behov for å etablere en felles ordning
med EU på dette området, og at Sveits har en egen ordning med tollsikkerhetstiltak
i en egen avtale mellom Sveits og EU.
Senterpartiet
mener at Stortinget bør utsette denne beslutningen på grunn av disse
uklarhetene, og til etter at rettsapparatet har behandlet saken
om Norges tilknytning til ACER og Stortinget har behandlet EUs fjerde
jernbanepakke.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:31:57 ] : I 2009 inngikk Norge
og EU en tollsikkerhetsavtale for å sikre god vareflyt mellom Norge
og EU. Avtalen ble tatt inn i EØS-avtalen protokoll 10 og sikrer
at Norge ikke anses som et tredjeland under EUs tollsikkerhetsregime.
Gjennom avtalen innlemmes Norge i EUs tollsikkerhetsområde, og varer
som sendes mellom Norge og EU, er derfor unntatt fra kravet om forhåndsvarsling.
Dette er en forenkling for næringslivet, som ellers ville fått økte
kostnader.
For å oppfylle
forpliktelsene i avtalen har Norge etablert tilsvarende regler for
forhåndsvarsling og risikovurdering som EU for varer som sendes
til og fra tredjeland.
I 2016 innførte
EU nye tollsikkerhetsregler for å styrke kontrollen knyttet til
inn- og utførsel av varer som kan utgjøre en trussel mot helse,
miljø og sikkerhet. Dette gir et behov for å endre de norske tollsikkerhetsreglene
tilsvarende. Endringene innebærer enkelte skjerpede rapporteringskrav
for næringsaktører ved vareførsel til og fra tredjeland. Likevel
vil deltakelse i tollsikkerhetsavtalen fortsatt innebære forenklinger
for norsk næringsliv totalt sett.
I tillegg vil
tolletaten få tilgang til mer detaljert informasjon på et tidligere
tidspunkt enn i dag, slik at kvaliteten på tolletatens kontroll
og trusselvurderinger vil øke. Erfaringene er at endringene er en
forutsetning for fortsatt norsk deltakelse i tollsikkerhetsområdet.
På vegne av regjeringen
ber jeg om at Stortinget samtykker i å godkjenne EØS-komiteens beslutning
av 15. mars 2021 om endringer i EØS-avtalen protokoll 10.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel