Stortinget - Møte onsdag den 14. april 2021

Dato: 14.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:30:16]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten.

Endringene var som følger:

Spørsmål nr. 7, fra representanten Arne Nævra til klima- og miljøministeren, er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende.

Spørsmålet må imidlertid utsettes til neste spørretime da landbruks- og matministeren er bortreist.

Spørsmål 1

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: «Det har vært en økning i antall nedlagte skoler denne stortingsperioden. Skoleåret 2019–2020 ble det lagt ned hele 53 grunnskoler. Årsakene til skolenedleggelser er sammensatte. Manglende tilgang på kvalifiserte lærere er én årsak. Overgangsperioden for nye kompetansekrav utløper i 2025 og nyutdannede lærere er en mangelvare, og de har undervisningskompetanse i færre fag enn de tidligere allmennlærerne. Dette vil trolig føre til ytterligere sentralisering.

Er statsråden komfortabel med en slik sentralisering av skoletilbudet?»

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Guri Melby []: Som representanten selv sa, er det som regel sammensatte årsaker til at skoler legges ned, og ofte er lavt elevtall utgangspunktet. Tall som Utdanningsdirektoratet publiserte i fjor, viser at i de siste ti årene hadde de nedlagte skolene i gjennomsnitt 69 elever det siste året de var i drift. Halvparten av skolene hadde under 40 elever. Vi har i dag lite kunnskap som peker på manglende kvalifisering av lærere alene som årsak til nedleggelser, selv om det kan være et av flere forhold som hensyntas når kommunene skal vurdere skolestrukturen sin.

I kommunenes vurderinger er det mange hensyn som skal balanseres opp mot hverandre, bl.a. skolens elevgrunnlag, belastning ved lengre skolevei, kvaliteten på opplæringstilbudet, elevenes sosiale fellesskap og muligheten for å rekruttere kvalifiserte lærere.

Norge har blitt mer sentralisert de siste årene, og tendensen går mot færre og større skoler. Under den sittende regjeringen har det imidlertid i snitt vært noen færre skolenedleggelser hvert år enn årene før.

Ut fra prinsippet om kommunalt selvstyre mener jeg det bør være opp til kommunene selv å finne gode løsninger på skolestrukturen, til det beste for kommunens innbyggere.

Det viktigste for å få en god skole der elevene mestrer og lærer mer, er uansett lærere med solid kompetanse. Jeg mener det må være et mål at alle elever skal møte en kvalifisert lærer med faglig fordypning. Et særlig viktig bidrag for å gjøre opplæringen enda bedre er derfor den store satsingen vi har hatt på videreutdanning.

Siden 2014 har vi gitt rundt 40 000 lærere tilbud om videreutdanning, og stadig flere oppfyller nå kravene for undervisning i norsk, matematikk og engelsk. Fra deltakerundersøkelser vet vi at de lærerne som har tatt videreutdanning, er fornøyd og opplever at de har godt utbytte av utdanningen. De mener at de har blitt bedre til å undervise, og at elevene lærer mer.

Et resultat av satsingen på videreutdanning er at både antall og andel lærere som mangler tilstrekkelig kompetanse, har gått ned for hvert år. Sammenlignet med 2015 har vi i dag 12 000 færre lærere som underviser uten å oppfylle kompetansekravene i de prioriterte fagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. Nedgangen fortsetter, og mange kommuner oppgir at de har planer for å komme i mål til høsten 2025.

Men selv om utviklingen går riktig vei og skolene og kommunene gjør sitt for å nå målene, er det fortsatt et godt stykke igjen, og vi må holde trykket oppe fram mot 2025. Det er skoleeierne lokalt som har ansvar for at lærerne har nødvendig kompetanse. I år bruker vi 1,6 mrd. kr på å gi lærere tilbud om videreutdanning. Alle som søker i fagene norsk, matematikk og engelsk, og som får søknaden godkjent av skoleeier, vil få tilbud om videreutdanning.

Jeg følger selvsagt utviklingen nøye og vil vurdere om det er nødvendig å sette inn tiltak for å sikre at skoleeierne oppfyller kompetansekravene innen 2025.

Jeg vil også peke på at det er etablert flere statlige satsinger for grunnopplæringen som har rekruttering til læreryrket som en av sine målsettinger, bl.a. videreutdanningssatsingen, stipendordningen for PPU, lærerspesialistordningen og ettergivelse av studielån, særlig for GLU 1–7 og dem som tar arbeid i Nord-Norge.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for svar. Gode skoler i lokalmiljøet, med kvalifiserte lærere der folk bor, er av stor verdi, og utover det faglige er det å opprettholde skoler mange steder et spørsmål om å opprettholde bygda, grenda og nærmiljøet.

Skolestruktur er et tema flere plasser, f.eks. i Ringsaker. Skolestrukturen bestemmes lokalt, med rette, men nasjonal politikk setter rammene og utfordrer lokaldemokratiets handlingsrom. Senterpartiet er bekymret for konsekvensen av regjeringens politikk for muligheten til å opprettholde nærskoler. Senterpartiet tror ingen elever eller foreldre ivrer etter å gå på kommunens eller landets største barneskole, men når skolene blir stadig større, kan dette bli skolehverdagen for flere elever.

Kan statsråden vise til faglig belegg for at store skoler er av bedre kvalitet enn mindre, eller ser statsråden at nærskoler har kvaliteter det er viktig å bevare?

Statsråd Guri Melby []: Det er ingen tvil om at nærskolen betyr kjempemye for et lokalsamfunn, og jeg forstår veldig godt at mange kjemper for å beholde nærskolen, for det betyr noe for hva slags livsgrunnlag man opplever at man har i en bygd. Samtidig synes jeg at det representanten antyder, er at vi kanskje da må fire litt på kravene våre til kompetanse for å sikre at det skal være mulig å drive skoler i hver eneste bygd, og det mener jeg også blir feil. Jeg mener at barn som vokser opp på små steder med små skoler, også har rett til at vi stiller akkurat de samme forventningene og akkurat de samme kravene til det opplæringstilbudet de skal bli gitt.

Jeg har selv vokst opp i en liten bygd og gikk på en skole med under 100 elever. Jeg er veldig glad for at det er de samme kravene som gjelder for lærere som jobber på den skolen, som det er på store skoler. Jeg mener fortsatt at dette er vurderinger man må gjøre lokalt. Regjeringen gjør det vi kan for å stille opp og sikre at det er nok kvalifiserte lærere, og vi skal sikre kvalifiserte lærere for barn i både bygd og by.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Senterpartiet opplever at det er et manglende faglig belegg for å forsvare sentralisering av skoler, og hvis det er et krav vi skal fire på, er det definitivt kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, for det underkjenner nettopp erfaring og tidligere utdanninger. Senterpartiet ønsker en utvikling og satsing framfor avvikling og nedlegging. Koronapandemien har vist oss hvor sårbare vi er der det er høyt smittepress med mange mennesker samlet. Mindre grupper av mennesker er eneste løsning for å holde smitten under kontroll. Det har også minnet oss på hvor viktig det er med gode relasjoner, hvor viktig skolen er for barna. Læring er en viktig del av skolehverdagen, men aller viktigst er selvsagt det sosiale samværet med venner og klassekamerater. En trygg hverdag er en forutsetning for å lære og leve.

Ser statsråden at det er mange goder ved å ha en desentralisert skolestruktur med flere nærskoler, og at det er et poeng å satse på både små og store nærskoler i hele landet?

Statsråd Guri Melby []: Det er egentlig interessant dette begrepet nærskole og hva man legger i det. Jeg bor selv kanskje 20 meter unna den skolen jeg håper at mine barn skal gå på. Det er da en nærskole for meg – med 800 elever, så det er en svær skole.

Det er helt riktig som representanten sier, at vi har vel egentlig ikke noe entydig kunnskapsmessig belegg for å si verken det ene eller andre, verken at små skoler gjør det bedre enn store, eller omvendt, at de store skolene gjør det bedre. Det vi vet, er at små skoler ofte kan være ganske sårbare, nettopp fordi man da har veldig mange færre ansatte, det blir færre å spille på, det blir mye mer sårbart og mye mer opp til den enkelte.

Men jeg vil fastholde at det er viktig at kommunene selv får lov til å bestemme hva slags skolestruktur de kan ha. I områder der befolkningsstrukturen endrer seg, altså når folk flytter på seg, må vi faktisk sørge for at velferdstilbudene er der folk bor. Så det vil være en avveining i den enkelte kommune om viktigheten av å opprettholde en mindre skole opp mot andre hensyn.

Spørsmål 2

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Ifølge Brønnøysundregistrene var det i tidligere Asker og Bærum politidistrikt 402 ansatte i 2015. Ved Røyken og Hurum lensmannskontor, som den gang lå i Sør-Øst politidistrikt, var det 37 ansatte i 2015. Per dags dato er det 342 ansatte i Asker og Bærum, mens det er ingen ansatte i Røyken og Hurum.

Hvorfor er det, til tross for befolkningsvekst og ambisjon om et tilstedeværende, kompetent og effektivt nærpoliti der befolkningen bor, sentralisert bort nær ¼ av alle politiansatte fra kommunene Asker og Bærum gjennom nærpolitireformen?»

Statsråd Monica Mæland []: La meg starte med å si at politiet selvsagt ikke utelukkende gjør jobben sin på et kontor. Tvert imot er et av målene med politireformen å ha et synlig politi i befolkningen. Derfor er det litt overraskende at Senterpartiet til stadighet velger å bruke kontoradresse eller oppmøtested som utgangspunkt for debatten i stedet for å diskutere den jobben som faktisk gjøres.

Røyken og Hurum kommune valgte som kjent å gjennomføre en kommunesammenslåing og ble 1. januar 2020 en del av Asker kommune. Det er derfor ingen bemanningskrav for Røyken og Hurum for 2020. For 2015, derimot, kan Politidirektoratet opplyse at Røyken og Hurum lensmannskontor hadde 25 fast ansatte, av disse var 17 politiansatte. Ved sammenslåingen 1. januar 2020 ble samtlige politistillinger ved Røyken og Hurum lensmannskontor overført til Asker politistasjon, som ligger i Enhet vest i Oslo politidistrikt. I tillegg til disse stillingene opprettet Enhet vest egne avsnitt for kriminalitetsforebygging og lokal etterforskning og en patruljeseksjon med døgnkontinuerlig tjeneste i Asker. Vår vurdering er at det har medført en betydelig styrking av tjenesten i Asker, inkludert Røyken og Hurum.

Ifølge Politidirektoratet var det i 2015 totalt 360 årsverk, herunder 223 politiansatte og 19 påtalejurister, i Asker og Bærum politidistrikt. Dette inkluderer alt fra funksjoner som Politiets sikkerhetstjeneste, Utrykningspolitiet, Namsmannen og operasjonssentral til politimesterens administrasjon etc. I dag dekkes disse tjenestene opp av PST og fellesfunksjoner i Oslo politidistrikt. Flere av disse enhetene har også personell stedsplassert i Asker og Bærum.

Politidirektoratet opplyser at Enhet vest i dag, altså i 2021, har ca. 390 ansatte, hvorav 320 er politiårsverk og 30 er påtalejurister. De kommer i tillegg til de årsverkene jeg nevnte knyttet til fellesfunksjonene, som er veldig viktige for alle innbyggere i hele distriktet.

Hovedtyngden av de politiansatte arbeider innenfor patruljetjenester, etterforskning og kriminalitetsforebygging. Jeg mener derfor det ikke er dekning for å si at det har vært en sentralisering av ansatte i politiet vekk fra Asker og Bærum. Tvert imot er Asker og Bærum godt dekket med patruljetjenester, etterforskning og kriminalitetsforebyggende arbeid, samt gjennom fellesfunksjoner i politidistriktet, som er styrket som en følge av politireformen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker for svaret, men den virkelighetsbeskrivelsen som statsråden gir, beskriver en helt annen virkelighet enn den folk som bor i Asker og Bærum, eksempelvis på Hurumlandet, opplever. De opplever ikke at det er blitt et mer tilstedeværende politi gjennom de endringene som er blitt gjort. Tvert imot er det blitt reduserte åpningstider. Røyken og Hurum lensmannskontor er ikke åpent per dags dato, og hva som skjer med det, er fortsatt uavklart. I Asker, en kommune med nesten 100 000 innbyggere, er politikontoret åpent to dager i uken fra kl. 09 til kl. 14. De patruljene som nå betjener Hurumlandet, får vi beskjed om mangler lokalkunnskap. De kommer enten fra Sandvika eller til og med fra Stovner. En mangler den lokale tilstedeværelsen som en hadde med de lokale politifolkene tidligere, som kjente lokalmiljøene sine. Det er borte. Folk mister trygghet, de mister tilstedeværelsen. Hvordan mener statsråden at det har bidratt til å styrke polititjenestene for folk i Asker og Bærum?

Statsråd Monica Mæland []: Her var det mange åpningstider. Det viktigste å spørre om, er kanskje hvordan det går med forebygging av kriminalitet i Oslo politidistrikt, og i Enhet vest, og hvordan det går med kriminalitetsbekjempelsen.

Når det gjelder påstanden om mindre trygghet, stemmer ikke det med de undersøkelsene som Politidirektoratet gjør. Når representanten viser til åpningstiden, er det verdt å merke seg at kriminalitet ikke skjer mellom kl. 09 og kl. 14. Den skjer syv dager i uken, 24 timer i døgnet. Derfor er det så utrolig viktig at vi har et politi som er skodd nettopp for kriminalitet som skjer uavhengig av politiets åpningstider. Det er heller ikke lenger slik at man møter hos politiet for å levere anmeldelser, f.eks. Mye av det gjøres nå på nett. Vitneforklaringer tas opp på et åsted.

Vi har altså innrettet politiet på en ny, framtidsrettet måte – med sterke geografiske enheter, med operasjonssentraler, med fellesfunksjoner, som alt i alt styrker politiet også på Hurumlandet, som representanten spør etter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det politiet selv skriver på sine nettsider, er at hvis en skal levere en anmeldelse, enten det gjelder vold, svindel, trusler eller datakriminalitet, skal det skje ved personlig oppmøte. Det er helt riktig, kriminalitet skjer om kvelden, det skjer i helgene. Hvis det skjer etter kl. 14 en arbeidsdag, og hvis det skjer i helgen, må folk i Asker og Bærum inn til politistasjonen på Grønland for å levere politianmeldelse.

Til det at en styrker de viktige områdene: Vi hadde nettopp en sak i VG som dokumenterer en dessverre negativ utvikling når det gjelder ungdomskriminalitet – 40 pst. økning i voldsanmeldelser blant ungdom under 18 år. I Bærum har de én dedikert etterforsker for ungdomskriminalitet, i Asker har de ingen. I Politidirektoratet har de 15 kommunikasjonsmedarbeidere. Mener statsråden det er en riktig prioritering for å sikre folks trygghet og et mer tilstedeværende politi i Asker og Bærum?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig glad for at vi gjennomførte politireformen. Jeg er veldig glad for at vi har fått sterkere politidistrikt, sterke operasjonssentraler, sterke fellesfunksjoner. Vi har nå forebyggende enheter i alle politidistrikt. Vi har analyseenheter og etterforskningsenheter i alle politidistrikt. Det er ikke knyttet til kontoradresser. Det handler om jobben som gjøres overfor alle innbyggere i et distrikt.

Samlet sett har det vært en historisk satsing på politiet i Norge. Man kommer ikke bort fra at det er styrket med rekordmange mennesker. Det jobber 3 600 flere i politiet i dag enn det gjorde i 2013. Vi har styrket budsjettene med over 4 mrd. kr. Vi har styrket materiell, vi har modernisert politiet, slik at kvaliteten er en helt annen i dag enn det den var for få år siden. Det mener jeg er viktig for innbyggere i alle deler av landet, enten man bor i Asker eller i Alta. Man kommer ikke forbi at vi har et helt annet politi i dag enn det man hadde tidligere. Det er veldig bra, for kriminalitetsbildet i dag er helt annerledes enn det var tidligere.

Spørsmål 3

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: «I Prop. 92 L (2020–2021) foreslår regjeringen følgende straffrie terskelverdier for befatning med narkotika: Heroin: 2 gram. Kokain: 2 gram. Amfetamin: 2 gram. Cannabis: 10 gram. Ifølge rustelefon.no, som er en offentlig veiledningstjeneste rettet mot ungdom, tilsvarer de foreslåtte terskelverdiene 80 brukerdoser kokain, ca. 20 brukerdoser amfetamin, 10 brukerdoser heroin og 50 brukerdoser cannabis.

Mener statsråden at rustelefon.no oppgir feil brukerdoser, slik han ga inntrykk av under Debatten på NRK?»

Statsråd Bent Høie []: Ja, det er et tilbakevendende problem i debatten om rusreformen at det skapes forvirring om de foreslåtte terskelverdiene. Bakgrunnen synes å være en sammenblanding av uttrykkene brukerdose og rusdose.

Rusdose er et uttrykk som bl.a. brukes av Folkehelseinstituttet for å angi mengden av et psykoaktivt stoff som i ren form gir en påvirkningsgrad tilsvarende en alkoholpromille på 1,0 for en voksen normalperson. En tilvent bruker vil trenge langt mer for å oppnå ruseffekten. Gatestoff vil sjelden opptre i ren form, men er ofte betydelig blandet ut. For eksempel hadde beslaglagt amfetamin i 2020 en gjennomsnittlig renhetsgrad på 28 pst. En rusgivende brukerdose kan derfor være langt større enn en rusdose. Dersom rusreformens terskelverdier ukritisk oversettes til rusdoser, vil de framstå som uforholdsmessig høye av den grunn.

RUStelefonen skiller ikke alltid mellom rusdoser og brukerdoser i sin omtale av de ulike stoffene. Departementet har vært i kontakt med seksjonsleder Sturla Naas Johansen ved RUStelefonen. Han kan ikke umiddelbart identifisere hvor på deres nettside representanten har hentet sin informasjon fra, og han er også usikker på hvordan man har regnet seg fram til brukerdosene som representanten oppgir. Han anser det likevel ikke som utenkelig at noen har misforstått, eller ikke har fått med seg at RUStelefonen noen ganger refererer til brukerdoser i rent stoff.

Rusdoser er et hensiktsmessig mål, f.eks. med tanke på ruspåvirket kjøring. Men det er verken meningsfylt eller hensiktsmessig å omregne mengdebegrensninger for straffritt innehav av narkotika til verken rusdoser eller brukerdoser. Terskelverdiene er kun et praktisk verktøy for politiet for – på stedet – å kunne skille mellom hvilke saker som skal ha en sivilrettslig reaksjon, og hvilke saker som skal følges opp i straffesakskjeden.

I den utstrekning RUStelefonen bruker uttrykket brukerdose der de egentlig burde benytte rusdose, er det korte svaret på representantens spørsmål: Ja, da uttrykker de seg feil.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Sist uke hadde jeg et godt møte med en polititjenestemann og en polititjenestekvinne som jobbet med forebyggende arbeid på henholdsvis Manglerud og Stovner politistasjon. De kunne fortelle at allerede nå, på grunn av de nye terskelverdiene, var det vanskeligere å utføre politiarbeid. Denne uken hadde de stoppet en som sto og røyket en joint, og sa at han ikke kunne stå her og røyke. Han hadde på seg brukerdoser tilsvarende det som var terskelverdiene. De visste at han var en dealer, og han sa: Ja, men dette er jo nå lov.

Er statsråd Høie bekymret for at politiet nå sier, med så mange klare tilbakemeldinger, at det blir vanskeligere å slå ned på dealing og handling, og på gjengene? Ser statsråd Høie den bekymringen, eller mener han at de som jobber operativt i hverdagen i Oslo eller andre steder, tar feil?

Statsråd Bent Høie []: Her har de åpenbart tatt feil, for hvis politiet hadde klare formodninger om at dette var en som drev og dealet, er det verken noe i dagens lovverk eller i det lovverket som kommer etter en rusreform, som vil hindre politiet i å reagere mot den personen på den måten en skal gjøre mot mennesker som selger narkotika. Det er viktig å få ut den informasjonen til politiet slik at ikke politiet her misforstår hva som er reglene, eller hva som skal være reglene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Politiet er selvfølgelig fullstendig klar over hva som er reglene – vi har et veldig dyktig politi i Norge med dyktige tjenestekvinner og tjenestemenn, godt og velutdannet. Men de refererer det slik at man på gata allerede begynner å bruke de terskelverdiene, og at de som selger og omsetter narkotika, sørger for at de som dealer, har på seg de brukerdosene, og at det da blir vanskeligere gråsoner hele veien. Men til nå i denne reformen har ikke statsråd Høie klart å forsvare norsk politi nesten én gang.

Kripos sier i sin høringsuttalelse til denne reformen: «Vi oppfatter avkriminalisering som et eksperiment med et høyst usikkert utfall.» Statsrådens eget fagorgan Folkehelseinstituttet sier i sin høringsuttalelse, gjentatt i en kronikk i Aftenposten, at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet. Er statsråd Høie uenig med Folkehelseinstituttet og Kripos, eller er han enig?

Statsråd Bent Høie []: Representanten Slagsvold Vedum har en egen evne til å gjengi Folkehelseinstituttet på en slik måte at han trekker det altfor langt, og det har også gitt grunnlag for nødvendigheten av den artikkelen i Aftenposten som representanten selv refererer til – som nettopp ikke gir grunnlag for å bruke Folkehelseinstituttet på den måten som representanten og Senterpartiet gjør.

Det er de – inkludert representanten selv – som nå hevder og mener at Norge fortsatt skal straffe bruk av narkotika på den måten som vi gjør i dag, som har bevisbyrden, for tyngden av dokumentasjon tyder på at det ikke har noen positiv effekt, men tvert imot mange negative effekter. Og når det gjelder det å straffe mennesker uten at det har en dokumentert effekt: Det er de som vil fortsette med det, som bør finne den vitenskapelige dokumentasjonen for å fortsette med noe som beviselig har vist seg ikke å fungere.

Spørsmål 4

Helge André Njåstad (FrP) []: «Eg viser til svaret på det skriftlege spørsmålet mitt nr. 1277 om eigedomsskatt for historiske hotell, som eg meiner er utydeleg.

Vil statsråden ta initiativ til å gjera unntaka meir kjende, slik at fleire historiske hotell kan få sleppa å betale eigedomsskatt?»

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Njåstad. Dette oppfølgingsspørsmålet har gjort at jeg har gått nærmere inn i hvor utbredt kommunal eiendomsskatt er i distriktene, i hvilken grad det gis fritak for bygninger av historisk verdi, og om distriktene skiller seg fra byene.

Eiendomsskatten er den eneste lokale beskatningsmuligheten for kommunene, som representanten kjenner godt til, og loven gir kommunene stor frihet til å utforme og tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold. Dette omfatter også adgang til å frita nærmere angitte typer eiendom, som bygninger av historisk verdi.

Siden eiendomsskatten er en kommunal skatt, bør det også være opp til kommunene om det skal gis fritak. Derfor har det vært viktig for regjeringen at kommuner som ikke innfører eiendomsskatt, heller ikke skal straffes økonomisk av staten. Regjeringen, også med Fremskrittspartiet i de siste årene, har sørget for god kommuneøkonomi, slik at kommunene kan gi innbyggerne gode tjenester også uten eiendomsskatt. Det har vi lyktes godt med. Det er færre kommuner enn noen gang på ROBEK-listen.

Eiendomsskatteloven gir kommunene mulighet til å frita både fredete og andre bygninger for eiendomsskatt. Av de 318 kommunene som har eiendomsskatt i 2021, rapporterer 219 kommuner at de har gjort vedtak om slike fritak. Det tyder på at de fleste kommuner kjenner til mulighetene til å gi fritak. Dette kan bl.a. skyldes at det finnes aktører som arbeider aktivt med å gjøre fritaksmulighetene kjent, bl.a. Riksantikvaren, som eksempelvis har oppfordret kommunene til å utnytte den muligheten eiendomsskatteloven gir til å frita bygninger med historisk verdi.

Oversikten viser også at distriktskommunene benytter seg av fritak i minst like stor grad som bykommuner. Faktisk er det på sentralitetsnivå 2, altså i de mest sentrale delene av landet utenom Oslo-området, at fritaksmuligheten brukes minst. Kommuner som Sarpsborg, Sandnes og Trondheim er blant byene med eiendomsskatt som oppgir at de ikke gir fritak for bygninger med historisk verdi. Det ser altså ikke ut til å være en spesifikt distriktsrelatert problemstilling.

I utgangspunktet ser ikke jeg som distriktsminister for meg at jeg skal ta initiativ til konkrete tiltak overfor distriktskommunene. Det viktigste er å støtte opp under det gode arbeidet Riksantikvaren gjør for å styrke rammebetingelsene til hoteller og annet næringsliv som holder til i historiske bygninger, og ikke minst, som representanten er inne på, gjøre ordningen kjent. Det bidrar jo representanten Njåstad til gjennom å ta opp denne problemstillingen i Stortinget, som jeg synes er fint.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg innleidde med at eg synest svaret på det skriftlege spørsmålet var litt utydeleg, og så får eg lese opp omtrent akkurat det same svaret ein gong til. Eg blir jo ikkje rolegare av det, for me må skilja mellom historiske bygningar sånn i si alminnelegheit. Eg trur det er veldige mange kommunar som har gjeve fritak for historiske bygningar, men likevel krev inn eigedomsskatt på desse historiske hotella, som ikkje er freda, men som likevel har stor historisk verdi, som har store vedlikehaldskostnader, og ein må i tillegg, som statsråden veit, betala formuesskatt fordi ein eig desse hotella. Det er det som er kjernen, og hadde statsråden eller embetsverket gått inn og vurdert kor mange kommunar som har gjeve slike typar hotell fritak, ville svaret vore noko heilt anna enn 219. Då ville svaret vore veldig få kommunar, for den ordninga er ikkje godt nok kjend. Det er der eg saknar eit engasjement i å gjera det kjent at ein faktisk kan sørgja for at norske familieeigde hotell kan få sleppa den eigedomsskatten. Så vil ein gå ein runde til og finna ut kor mange kommunar som har gjeve fritak til dei?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Regjeringen er opptatt av det kommunale selvstyret, og det er kommunene selv som bestemmer hva skattøren skal være, og setter rammene for unntaket innenfor loven. Slik som jeg oppfatter det, er ordningen godt kjent blant kommunene når vi ser på hvor mange som åpner for dette unntaket, så det hadde vært nyttig også å høre fra representanten hvilke tiltak han eventuelt ser for seg må bli iverksatt for å gjøre ordningen bedre kjent.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er jo interessant at eg får spørsmål tilbake, men eg skal gjerne svara. Hadde eg vore distriktsminister, hadde eg vore meir oppteken av distriktshotella enn av lokalt sjølvstyre, for å vera heilt einig. Då hadde eg gått høgt på banen og sagt at eg oppfordrar alle kommunar til å gje fritak til desse historiske hotella, fordi dei er viktige for Distrikts-Noreg, dei er viktige for arbeidsplassar, og dei er viktige for historia på dei lokale stadene. Eg hadde gått høgt på banen og sørgt for at det hadde vorte kjent og nærmast ei forventning om at ein skal ha gode skatte- og rammevilkår for desse hotella. Dei betaler formuesskatt, som eg sa, dei har ei ulempe samanlikna med svenskeigde og andre utanlandskeigde hotell, og då hadde dei hatt godt av ein distriktsminister som heia på dei og som tok initiativ, gjekk ut i media og sa at no må ein ta eit løft for desse distriktshotella. Det er mitt svar på motspørsmålet, at eg hadde vore langt meir offensiv. Så spørsmålet er: Er dette litt inspirasjon for distriktsministeren, kanskje å tenkja meir på distriktshotella og mindre på lokalt sjølvstyre?

Presidenten: No er det ikkje Njåstad som er distriktsminister, så statsråd Hofstad Helleland skal få svara på dette.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Men jeg registrerer et stort engasjement for de historiske hotellene. Det synes jeg er veldig bra, særlig i den tiden vi står i nå, for nå har hele det norske reiselivet, også distriktsreiselivet, opplevd en veldig vanskelig tid, også de historiske hotellene.

Antallet kommuner med fritak for historiske bygninger øker jo år for år, og det er opp til kommunene selv. De er 100 pst. ansvarlige for å gi dette fritaket, og jeg mener det er feil at jeg som statsråd skal gripe inn og gå veldig langt i å antyde at kommunene er nødt til å gjøre endringer, nettopp på grunn av respekten for det lokale selvstyret.

Det betyr ikke at jeg ikke heier på og ønsker å støtte opp under og gjøre denne ordningen kjent. Jeg vil tro at de hotellene som ønsker et sånt fritak, som næringsaktører tar kontakt med sin kommune og sørger for å se på mulighetene og undersøke om kommunen ønsker å bidra til å være med på dette. Jeg registrerer at det er 99 kommuner som ikke velger å ha fritak, men jeg kan jo ikke se bort fra at det vil være mulig hvis også de får presentert situasjonen som mange av de historiske hotellene står i, og hvordan man mener den situasjonen kan lettes ved å få dette fritaket.

Spørsmål 5

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Spørsmålet mitt til kultur- og likestillingsministeren lyder som følger:

«Kultursektoren har lidd store inntektstap i løpet av koronaåret. Regjeringens avbøtende tiltak har i løpet av denne perioden ikke vært treffsikre og tilstrekkelige. Saksbehandlingstiden hos Kulturrådet er et tilbakevendende tema. Det samme gjelder svar på klager for de som ikke har fått innvilget støtte. Den lange behandlingstiden er nå dramatisk for mange, som fortsatt ikke har fått svar etter flere måneder.

Når kan vi forvente at Kulturrådet vil være à jour med både søknader og klager, og hvordan vil statsråden følge opp dette arbeidet?»

Statsråd Abid Q. Raja []: Kultursektoren er blant sektorene som er hardest rammet av covid-19-krisen. Det er ingen tvil om det. For å hjelpe kultursektoren gjennom krisen har regjeringen opprettet en rekke ulike støtteordninger for både å kompensere for tap og stimulere til aktivitet.

Den første kompensasjonsordningen for kultursektoren ble etablert 3. april i fjor. Ordningen ble i all hovedsak videreført ut 2020, men har blitt endret og justert i ulike etapper.

Kompensasjonsordningen for første halvår 2021 har nettopp vært på høring i sektoren. Ordningen må godkjennes av ESA før den kan iverksettes.

Den første stimuleringsordningen for kultursektoren ble etablert i oktober i fjor, og denne ordningen er videreført, med noen justeringer, i første halvår 2021. Aktører i kultursektoren som ikke har blitt truffet av kompensasjons- og stimuleringsordningene, har blitt hjulpet med stimuleringsmidler via det etablerte virkemiddelapparatet, herunder bl.a. Norsk kulturråd, Kulturfondet, Norsk filminstitutt og KORO.

Helt siden pandemien traff Norge i mars i fjor, mener jeg vi har lyttet til kultursektoren, og vi har justert og tilpasset støtteordningene med tanke på å hjelpe sektoren på best mulig måte. Jeg mener også at støtteordningene stort sett har vært treffsikre og for så vidt også i mange tilfeller tilstrekkelige. De høye søknadstallene til ordningene viser treffsikkerheten. Det er på Kulturdepartementets budsjett for 2020 og 2021 bevilget 8,7 mrd. kr til ulike koronastøtteordninger for kultur, frivillighet og idrett.

Stimulerings- og kompensasjonsordningene for kultursektoren forvaltes av Norsk kulturråd. Kulturrådet har så langt mottatt og behandlet over 6 000 søknader til disse ordningene. Dette arbeidet har vært, og er, svært ressurskrevende.

Saksbehandlingstiden hos Kulturrådet er avhengig av søknadenes kompleksitet. For kompensasjonsordningen i perioden mai–august 2020 var 1 100 av de 1 500 søknadene ferdigbehandlet samme dag som ordningen ble godkjent hos ESA. De resterende 300 søknadene, som alle var på over 1 mill. kr, tok lengre tid å ferdigbehandle. Årsaken til dette var at jeg i høst ba Kulturrådet om å foreta en grundig kontroll av alle søknader til kompensasjonsordningen som var på over 1 mill. kr. Å innhente og gjennomgå ytterligere dokumentasjon fra søkere er tidkrevende arbeid. Den ekstra kontrollen ble gjennomført for å forhindre misbruk av ordningene og at søkere fikk utbetalt kompensasjon fra staten på feilaktig grunnlag.

For kompensasjonsordningen for september var 250 av de 570 innkomne søknadene ferdigbehandlet tre dager etter søknadsfristen, og denne runden er nå nær ferdigbehandlet. Men vedtakene i kompensasjonsordningen for oktober–desember er dessverre forsinket. Det skyldes en uklarhet i tolkningen av forskriften, som nå er ryddet opp i. Avklaringen vil føre til høyere kompensasjon for mange søkere. Det tror jeg er bra.

For stimuleringsordningen 2020 fikk de fleste søkere svar i løpet av noen få dager, så det er ikke slik at saksbehandlingstiden har vært lang på alle områder. De første vedtakene i stimuleringsordningen for 2021 er allerede klare og offentliggjort, og flere vedtak vil komme etter neste søknadsfrist utover våren.

Det er ikke noen tvil om at Kulturrådets kapasitet har blitt utfordret under denne krisen. Samtidig mener jeg at alle har gjort så godt de har kunnet for å saksbehandle de søknadene som er kommet, på grundigst og raskest mulig måte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret.

Mange har ventet over ti måneder på svar. Det framstår egentlig ganske tydelig at man ikke har gjort en god nok jobb med å sikre god nok kapasitet til saksbehandlingen. Det synes jeg er kritikkverdig med tanke på den kritiske økonomiske situasjonen mange i kulturbransjen nå står i, og deres muligheter til å planlegge framtiden sin og aktiviteter for 2021.

På toppen av dette har nå Kulturrådet gitt avslag til over halvparten av søkerne til stimuleringsordningen for første halvår 2021, en ordning som for det første ikke var søkbar før 5. mars, og som plutselig har endret kriterier uten at søkerne er blitt gjort klar over det. Mange av dem som har fått avslag, har allerede avholdt arrangementene sine fordi de trodde at stimuleringsordningen skulle være sånn som den var før jul.

Hvor lang tid vil det ta før disse får klagd på saken sin og får svar på det? Og kan ministeren allerede nå trygge dem på at de vil få positivt svar på klagen sin, siden de har avholdt arrangementer i god tro, i og med at ministeren senest 19. januar sa at det skal lønne seg å gjennomføre arrangementer framfor å avlyse?

Statsråd Abid Q. Raja []: La meg være den første til å si at den situasjonen vi er i akkurat nå, er en fortvilet situasjon for de kulturaktørene som er berørt, som har fått avslag. Det forstår jeg veldig godt. Jeg kjenner på deres frustrasjon, og jeg forstår godt at man vil ha en løsning på plass umiddelbart.

Vi ble for vår del klar over de endelige tallene for dette på fredag som var, altså i forrige uke, for noen dager siden. Jeg har allerede sagt, på mandag, at vi jobber intenst med å forsøke å finne en løsning på dette. Det som er viktig å ha med seg, er at da vi satte rammen for dette i forbindelse med statsbudsjettet i desember 2020, var smittesituasjonen en annen. Så har smittesituasjonen endret seg og blitt forverret, slik at antallet som kan være på arrangementene, har blitt annerledes. Det har også gjort at økonomien i dette er annerledes. Dette kan jeg forsikre representanten og presidenten og Stortinget om at vi jobber med, og straks vi har noen gode løsninger på dette, vil jeg komme tilbake med det.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Det har vært veldig sterke reaksjoner på at kriteriene i stimuleringsordningen har blitt endret etter søknadsfristen, og på at man får avslag selv om man innfrir kriteriene. Hadde søkerne visst at ordningen skulle baseres på så tilfeldig skjønn, hadde de ikke valgt å reise på turné, tilbakekalt permitterte, booket underleverandører eller fått publikum til å kjøpe billetter. Nå avlyser heller mange fordi de har mistet tiltro til denne ordningen.

Dette handler i stor grad om at ministeren selv gang på gang har oppfordret til aktivitet og lovet at han og regjeringen skal stille opp økonomisk. Veldig mange som valgte å tro på det, angrer nå bittert. I media har sikkert også ministeren fått med seg overskrifter som «En kniv i ryggen fra kulturministeren!» og «Kulturministeren har ført kulturlivet bak lyset». Og ennå er ikke kompensasjonsordningen for 2021 klar, enda pengene for lengst er bevilget fra Stortinget.

Kommer kulturministeren til å rydde opp i dette kaoset, slik at kulturbransjen med alle sine arbeidsplasser får de pengene de er ment å få, i tide?

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg vil bare rydde unna en liten misforståelse, for jeg er litt usikker på hvor representanten har det fra at vi har endret kriteriene etter at søknadsportalen var åpnet, og etter at man hadde søkt. Det er jeg i alle fall ikke per nå kjent med at har skjedd, for man legger jo ut forskrifter, man lager en ordning, og så søker man på det.

Det som har skjedd i denne saken, er at den rammen som vi trodde skulle holde etter de anslagene vi hadde, er blitt mindre, rett og slett fordi smittesituasjonen også har endret seg. Hvis vi bare ser litt tilbake, ble rundt 660 mill. kr tildelt i den stimuleringsordningen før januar. Alle som oppfylte vilkårene, fikk tilsagn, fordi det var satt av betraktelig med midler. Så endret smittesituasjonen seg i januar – jeg tror alle har fått med seg det muterte viruset, endrede regler osv.

Jeg forsikrer representanten om at dette jobber jeg på spreng med, og straks vi har noen gode løsninger på plass, vil jeg komme tilbake med dem. Akkurat på dette tidspunktet, i dag – siden dette oppsto på fredag – har jeg ikke en løsning, men vi har klare ideer om hva løsningene skal være, og vi sitter og beregner dette nå.

Spørsmål 6

Freddy André Øvstegård (SV) []: «Kulturorganisasjonene er bekymret for at den nye kompensasjonsordningen for kulturlivet er en innskrenkning av de eksisterende ordningene, og at artister og underleverandører vil måtte bære risiko for avlysning og tapte inntekter. I tillegg viser eksempler fra Kulturdepartementet at det foreslås begrensninger som gjør at en underleverandør med 5 mill. kroner i tapte inntekter kun får utbetalt 1,5 mill. kroner i kompensasjon.

Vil statsråden lytte til kulturfeltet og revurdere innskrenkningen av ordningen for et kulturfelt i krise?»

Statsråd Abid Q. Raja []: Kompensasjonsordningen for kultursektoren som nettopp har vært på høring, har en innretning som på mange områder er lik den ordningen som gjaldt i siste kvartal i 2020. Ordningen skiller i noe større grad mellom arrangører og underleverandører enn tilfellet var tidligere. Skillet er gjort for å treffe hele sektoren så godt som mulig.

For underleverandørene er ordningen innrettet hovedsakelig på samme måte som i siste kvartal 2020. Det er altså ikke snakk om noen innskrenkning sammenliknet med slik kompensasjonsordningen var før nyttår. Jeg opplever at denne ordningen for det meste traff sektoren godt. For arrangørenes del er ordningen endret sammenliknet med det som gjaldt i siste kvartal 2020. Arrangørene skal ikke lenger få kompensert tapte billettinntekter. I stedet gis det kompensasjon basert på arrangørenes unngåelige økonomiske forpliktelser.

Det er flere grunner til dette. Viktigst er at det nå blir bedre samkjøring mellom stimuleringsordningen og kompensasjonsordningen, og vi unngår at det skal lønne seg å avlyse framfor å gjennomføre. Samkjøringen vil dessuten gjøre det lettere for sektoren å forholde seg til ordningene og forenkle saksbehandlingen, ikke minst i Kulturrådet. Regjeringen ønsker at flest mulig skal gjennomføre arrangementer der de er mulig å gjennomføre, og endringen i kompensasjonsordningen for arrangørene legger til rette for dette.

Det er heller ikke slik at ordningen utelukkende innebærer innskrenkninger sammenliknet med 2020-ordningen. For eksempel kan arrangørene nå søke kompensasjonsordningen på grunnlag av nedskalerte arrangementer, ikke bare avlyste arrangementer. Det reduserer risikoen ved å gjennomføre arrangementene betydelig.

Jeg er derfor ikke enig i at arrangørene må bære en uforholdsmessig stor risiko ved å planlegge og gjennomføre covid-vennlige arrangementer. Men slik jeg tror også representanten vil kjenne seg igjen i, er det alltid en viss risiko knyttet til det å arrangere kulturarrangementer, selv i normaltider.

Jeg vil selvfølgelig fortsette å lytte til kultursektoren. Kulturdepartementet har nå mottatt en rekke høringsinnspill, høringsfristen gikk ut rett før helgen. De innspillene jobber vi nå med. Vi skal gå gjennom innspillene som har kommet i forbindelse med høringen, og alle innspill vil selvsagt bli grundig vurdert av departementet og av regjeringen.

La meg understreke at dersom det skulle vise seg at kompensasjonsordningen ikke skulle treffe godt nok, har vi til nå tatt de nødvendige grepene for å justere ordningen, slik at vi kan sikre at denne sektoren kan komme seg gjennom denne pandemien, og at vi har en kultursektor å finne stor glede i, både personlig, som deltakere, og som næring og viktig kulturbærer i Norge, også etter pandemien.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret.

I forslaget som er på høring, er arrangørene dømt til å gå i minus, sånn som det ligger an nå. Det skal kun gis 95 pst. kompensasjon for unngåelige kostnader, som statsråden var inne på. Det er et mye mindre grunnlag enn tidligere. Det innføres også et makstak for kompensasjon på 3,5 mill. kr for hele perioden. Det vil ramme ytterligere.

I tillegg kommer kompensasjonen først nå, ut i april, og stimuleringsmidlene har også kommet først nå nylig, sånn halvveis ut i perioden for kompensasjon. Kombinert med innskrenkningene gjør det at mange festivaler og arrangører er helt tydelige på at de risikerer å gå på store smeller dette halvåret. Så spørsmålet mitt er igjen om statsråden vil fjerne disse innskrenkningene, hvorfor ordningene kommer så sent, og ikke minst: Når skal regjeringen lære å opprette ordninger som varer så lenge det er smittevernrestriksjoner? For brått står kulturlivet igjen i samme situasjon, når disse ordningene utløper til sommeren.

Statsråd Abid Q. Raja []: Ikke bare jeg, men også finansministeren og andre medlemmer av regjeringen har ved en rekke anledninger kommunisert at så lenge vi har koronarestriksjoner, vil vi også stille opp med ulike ordninger. Så er det uklart hva slags innretning ulike ordninger skal ha, for det baserer seg på smittesituasjonen.

Det er riktig, som representanten sier, at vi har ordninger nå. I første omgang har regjeringen skissert ordninger fram til ut august måned. Så har vi sagt at når det gjelder juli og august, er ikke den endelige beregningen klar. Slik statsministeren gjorde rede for forrige onsdag i Stortinget, kommer vi med en plan også for sommeren, tidlig i mai. Det er i den forbindelse vi også vil vite hva antallsbegrensningen vil være til sommeren, og basert på det antallet som vil gjelde, vil man også kunne ha de nøyaktige tallene. Men vi har stilt opp med noen midler for de to månedene for å skape litt forutsigbarhet.

Og til hovedspørsmålet: Jeg vil selvfølgelig lytte til de innspillene som har kommet skriftlig, og vi kommer til å gå grundig igjennom dette og se hva som er mulig å få til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker igjen for svaret.

I oktober i fjor sa kulturministeren på en pressekonferanse: «Jeg som kulturminister, vi som regjering, vi ønsker at du ikke avlyser.» Den 19. januar i år fulgte han opp og sa at «det skal lønne seg å gjennomføre arrangementer framfor å avlyse».

I dag sier mange arrangører, artister og underleverandører som lyttet til kulturministeren, stolte på kulturministeren, at de føler seg dolket i ryggen. NEMAA sier bl.a. i en e-post som er kommet til komiteen, at de føler seg sviktet og bedratt. Før jul fikk alle søknader som oppfylte kriteriene, pengene, men ikke nå lenger. Rundt halvparten av søknadene til stimuleringsordningen er avslått, for rundt 300 mill. kr, også til arrangementer som allerede er gjennomført. Derfor spør jeg hva statsrådens beskjed er til de kulturarrangørene som nå sitter igjen med regningen og kanskje blir nødt til å gi opp fordi de lyttet til det kulturministeren sa, men nå føler seg lurt.

Statsråd Abid Q. Raja []: Representanten er helt riktig inne på at i fjor var det tilstrekkelig med midler i ordningen, slik at alle som oppfylte vilkårene for det, fikk tilsagn, og det ble ikke avkortet fordi det var lite midler i ordningen. Så har jeg sagt at da vi laget innretningen og ordningene for dette i forbindelse med statsbudsjettet i fjor, var smittesituasjonen noe annerledes enn hva den viste seg å være etter at det muterte viruset oppsto. Man har nedskalert antallsbegrensningen fra 200 til 100, og også ned til null i noen tilfeller. Det gjør at presset på ordningen har vært annerledes.

Det er riktig som representanten er inne på, at ca. halvparten som har søkt, har fått avslag. Jeg har allerede sagt, også til forrige spørrer, at vi jobber på spreng i mitt departement, det har vi gjort siden fredag. Tallene ble klare også for oss først på fredag, det har ikke gått mange dagene. Jeg kan forsikre representanten om at både jeg og regjeringen jobber med dette, og straks vi har gjort beregninger og de ulike løsningene er mulig å kommunisere, vil vi komme tilbake til dette spørsmålet.

Spørsmål 7

Fra representanten Arne Nævra til klima- og miljøministeren:

«Skuddpremier på ville arter mener mange biologer er en forhistorisk ordning som verken er økologisk begrunnet eller etisk forsvarlig. Etter at fylkeskommunen nå kan overlate avgjørelsen om å opprette slike premier til kommunene, er dette systemet i vinden igjen. Blant annet har Grane kommune skuddpremier på ravn, kråke, mår og gaupe.

Synes statsråden at skuddpremier er forenlig med moderne, økologisk tankegang, og hvis nei – hva vil han gjøre med det?»

Presidenten: Dette spørsmålet er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkomande, men er utsett til neste spørjetime, då landbruks- og matministeren er bortreist.

Presidenten: Dermed er sak nr. 2, ordinær spørjetime, slutt.

Forrige kapittel
Neste kapittel