Votering i sak nr. 13, debattert
8. april 2021
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Klimaplan
for 2021–2030 (Innst. 325 S (2020–2021), jf. Meld. St. 13 (2020–2021))
Debatt i sak nr. 13, torsdag 8. april
Presidenten: Åsmund
Aukrust har bedt om ordet til en stemmeforklaring før vi går til
votering.
Åsmund Aukrust (A) [15:06:02 ]: Fra Arbeiderpartiet melder
vi fra om to ting. Det ene er at forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, ser ut til ikke å få flertall, derfor kommer Arbeiderpartiet
også til å stemme for forslag nr. 186, som er tilnærmet det samme.
Så gjelder det
forslag nr. 63, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne. Det er et forslag som har fått en del misvisende
tolkninger i media, så jeg vil bare presisere også fra Stortingets
talerstol før vi går til votering, at når det står «private parkeringsarealer»,
er det selvsagt snakk om offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg,
i tråd med bl.a. det som har vært KS’ storbynettverk, og det er
en presisering fra alle de tre partier som står bak forslaget.
Presidenten: Under
debatten er det satt fram i alt 329 forslag. Det er
forslagene
nr. 1–3, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti
forslagene
nr. 4–10, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene
nr. 11–138, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag
nr. 139, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti
forslagene
nr. 140–151, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene
nr. 152–154, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet
og Senterpartiet
forslagene
nr. 155–162, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene
nr. 163–165, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti
forslagene
nr. 166–188, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene
nr. 189–201, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet
forslagene
nr. 202–324, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne
forslagene
nr. 325–328, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag
nr. 329, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Ved en inkurie
har Arbeiderpartiet blitt stående som medforslagsstiller til forslag
nr. 48.
Det voteres over
forslag nr. 329, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
sektorvise klimaplaner som utreder hvilke tiltak som må gjennomføres
for å redusere klimagassutslippene med 80 pst. innen 2030 sammenlignet
med 1990.»
Votering:
Forslaget fra
Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 2 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.08.06)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 325, 327 og 328, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 325
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 komme tilbake til
Stortinget med forslag om en grønn folkebonus. Det skal tas utgangspunkt
i at folkebonusen skal utbetales til folk med lave og vanlige inntekter
og at samlet utbetalt beløp skal tilsvare økningen i CO2 -avgiften.»
Forslag nr. 327
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at inntektene fra økningen i CO2 -avgiftene,
med unntak av økningen for petroleumssektoren, motsvares av et minst
like stort beløp på statsbudsjettets utgiftsside til en grønn folkebonus.»
Forslag nr. 328
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en plan for hvordan utslippene fra sokkelen
skal reduseres med minst 50 pst. sammenlignet med utslippene i 1990.
Planen skal også inkludere en strategi for hvordan man kan bygge
opp en havvindproduksjon som på sikt produserer minst like mye strøm
som kreves for å elektrifisere sokkelen. Havvindproduksjonen må
også knyttes til strømnettet på land slik at det kan komme til nytte
når plattformene fases ut.»
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 5 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.08.49)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 326, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i de
årlige budsjettene vurdere kompenserende tiltak for grupper som særlig
rammes av økningen i CO2 -avgift.»
Rødt har varslet
støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.09.06)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 304, 313 og 322, fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 304
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget med forslag om en produksjonsavgift
for oljeselskapene i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Produksjonsavgiften
skal bidra til finansiering av nullutslippsteknologi som havvind.»
Forslag nr. 313
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en modell for å sikre lønnsom utbygging av storskala flytende havvind.»
Forslag nr. 322
lyder:
«Stortinget ber regjeringen bidra
til risikoavlastning og forutsigbare inntekter for havvindselskapene,
for eksempel basert på den vellykkede britiske modellen med differansekontrakter
som deler risiko og gevinst mellom industrien og staten.»
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot
6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.09.23)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 298–303, 305–312, 314–321, 323 og 324,
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 298
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav til CO2 -kompensasjonsordningen
som stimulerer til energieffektivisering, reduksjon i klimautslipp
og omstilling til klimavennlige prosesser.»
Forslag nr. 299
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om Norges Bank
og pengevesenet, slik at klimaomstilling blir en del av formålet
til Norges Bank. Sentralbanken skal pålegges å bidra til at klimamålene
Norge er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler nås, og gjennomføre
fortløpende vurderinger av hvordan klimaendringene, og de økonomiske
og politiske endringene dette medfører, påvirker norsk økonomi.»
Forslag nr. 300
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
rammevilkårene og reguleringen av finansbransjen slik at de fremmer
omstilling og klimakutt, ved å sikre at det tas hensyn til klima
og klimarisiko i kredittprosessen.»
Forslag nr. 301
lyder:
«Stortinget ber regjeringen forhindre
grønnvasking gjennom å utvikle eller ta i bruk klare standarder
for produkter som grønne boliglån og forby markedsføring av ‘grønne’
finansprodukter som ikke reelt sett er grønne.»
Forslag nr. 302
lyder:
«Stortinget ber regjeringen se
på mulighetene for at Norge forsterker EUs definisjoner på grønne investeringer.»
Forslag nr. 303
lyder:
«Stortinget ber regjeringen arbeide
for at kommunale og fylkeskommunale pensjonspenger og andre fondsmidler
trekkes ut av fossil energi innen 2024.»
Forslag nr. 305
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avlyse
TFO 2021 og 25. konsesjonsrunde, og ikke tildele noen nye lete- eller
utvinningstillatelser.»
Forslag nr. 306
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
om nye oljelisenser er i tråd med 1,5-gradersmålet og avvise lisenser
som kan stride mot 1,5-gradersmålet.»
Forslag nr. 307
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
om Norges planer for framtidig oljeproduksjon er i tråd med 1,5-gradersmålet
og hvordan oljeproduksjonen bør utvikle seg framover om verden skal
ha en god sjanse for å nå 1,5-gradersmålet. Utredningen bes vurdere
både Norges historiske ansvar, muligheten for globale utslippskutt
ved redusert norsk oljeutvinning og realismen i ulike 1,5-gradersscenarioer.»
Forslag nr. 308
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
strengere klimakrav i plan for utbygging og drift (PUD) enn det som
gjøres i dag, for eksempel et krav om utredning av eksporterte utslipp.»
Forslag nr. 309
lyder:
«Stortinget ber regjeringen synliggjøre
eksporterte utslipp fra norsk olje- og gass i utslippsregnskapet
og rapportere tilbake om dette til Stortinget i forbindelse med
fremleggingen av fremtidige statsbudsjett og klimaplaner.»
Forslag nr. 310
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativ til en avtale mellom olje- og gassproduserende land om
frivillig redusert produksjon og eksport som et supplement til Parisavtalen,
for å redusere karbonlekkasje. Norge må gå foran med å kutte sin
produksjon.»
Forslag nr. 311
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
skattefordelene oljeindustrien har sammenlignet med andre næringer,
og komme tilbake til Stortinget med forslag til nøytralt petroleumskattesystem.»
Forslag nr. 312
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til klimaavtaler mellom ulike deler
av industrien (både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri)
og myndighetene, etter modell fra NOx -fondet,
hvor industrien som deltar forplikter seg til å kutte utslippene
ned mot null innen 2030.»
Forslag nr. 314
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og opprette et fond som skal sikre produksjon, distribusjon og bruk
av hydrogen i Norge.»
Forslag nr. 315
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan man kan fjerne utslippene fra alle store punktutslipp innen
2030 gjennom en storstilt satsing på karbonfangst- og lagring (CCS),
hydrogen fra fornybare energikilder, avfallsbasert biogass, fornybart råstoff
og brensel i industrien, samt CCS på store avfallsforbrenningsanlegg.»
Forslag nr. 316
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for insentiver som forsterker lønnsomheten av CCS på avfallsforbrenning,
inkludert kreditering av karbonfangst på biogene CO2 -utslipp.»
Forslag nr. 317
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for nasjonale rammebetingelser for avfallsforbrenning som gjør at
forbrenning med CCS får et fortrinn foran forbrenning uten CCS,
samtidig som man iverksetter tiltak for å hindre at avfallet blir
eksportert til billigere forbrenning i utlandet.»
Forslag nr. 318
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et forbruksbasert klimaregnskap som omfatter utslipp som følge av
vårt forbruk av importerte varer.»
Forslag nr. 319
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
krav til CO2 -merking av
forbrukerprodukter.»
Forslag nr. 320
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en lovfestet rett til reparasjon for forbrukeren og plikt til reparasjon
for forhandlere.»
Forslag nr. 321
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og iverksette tiltak for å øke tings levetid.»
Forslag nr. 323
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en egen stortingsmelding om Norges klimafinansiering internasjonalt,
slik at man får et mer helhetlig bilde av Norges totale klimainnsats,
hvor økt karbonlagring i jord her hjemme og i land som mottar norsk
bistand og klimafinansiering, bør sees i sammenheng og følge samme
prinsipper.»
Forslag nr. 324
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at drivstoffstasjoner som får støtte gjennom Merkur-programmet,
pålegges å etablere hurtiglader for elbil.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot
7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.09.48)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 279–282 og 296, fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 279
lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne
for at næringslivet som et alternativ til økt CO2 -avgift kan inngå sektorvise
avtaler med staten, etter modell fra Næringslivets NOx -fond, der de forplikter
seg til å kutte minst like mye utslipp som en avgiftsøkning vil
gi.»
Forslag nr. 280
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at økningen i CO2 -avgift
ikke kompenseres med lavere veibruksavgift, noe som vil drastisk
redusere utslippseffekten.»
Forslag nr. 281
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det ikke gis avgiftslettelser som reduserer miljøvirkningen av den
økte CO2 -avgiften.»
Forslag nr. 282
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en naturavgift på arealbruk for å begrense nedbygging av norsk natur,
og komme tilbake til Stortinget med et forslag i forbindelse med
statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 296
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre forbud mot bruk av all fossil energi i industrien.»
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot
6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.10.08)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 283–295 og 297, fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 283
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en klimatoll på varer som importeres til Norge og følge prosessen
i EU.»
Forslag nr. 284
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre veiprising på tungtransport, som en alternativ form for
innkreving av drivstoffavgifter.»
Forslag nr. 285
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
mulighet for å pålegge klimaavgifter på flyvning i norsk luftrom og
skipsfart i norske farvann og melde tilbake til Stortinget i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2022.»
Forslag nr. 286
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn at opptrappingen av CO2 -avgiften
fram mot 2030 skal skje minst i samme takt som legges til grunn
for effektberegningene i regjeringens klimaplan.»
Forslag nr. 287
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav til at alle offentlige utredninger bruker en karbonpris på
minimum 2 000 kroner per tonn CO2 -ekvivalenter
for å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene av klimagassutslipp.»
Forslag nr. 288
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alle kommuner skal utarbeide et klimabudsjett etter modell
fra blant andre Oslo kommune, som har som mål å kutte utslippene
med minst 60 pst. innen 2030.»
Forslag nr. 289
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det utarbeides klimaregnskap for alle statlige virksomheter fra 2022
og at det planlegges med mål om nullutslipp i 2030.»
Forslag nr. 290
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og inngå flere forpliktende samarbeidsavtaler med ulike sektorer
i næringslivet for å redusere utslippene av klimagasser i tråd med
Parisavtalen, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med
statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 291
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
kommunenes mulighet til å gi dispensasjon fra nydyrking av myr.»
Forslag nr. 292
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en strategi for å redusere nedbygginga
av skog, myr og jordbruksareal.»
Forslag nr. 293
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag om forbud mot nedbygging av
myr i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 294
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
et nasjonalt klimabudsjett, og komme tilbake til Stortinget med forslag
til klimabudsjett i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 295
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og forby bruk av all fossil energi på byggeplasser og til oppvarming
og kjøling.»
Forslag nr. 297
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
en tydelig standard for klimaregnskap som på sikt gjøres til en obligatorisk
del av årsregnskapet for alle regnskapspliktige virksomheter.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot
7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.10.27)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 262 og 274, fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 262
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre en premiering av de mest miljøvennlige leverandørene
til oppdrag for det offentlige, og komme tilbake til Stortinget
med forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»
Forslag nr. 274
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til tiltak for å redusere forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt
til det nivået kostholdsrådene anbefaler.»
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot
6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.10.45)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 261, 263–273 og 275–278, fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 261
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at staten må ta en lederrolle, og tidfeste mål for når statens egen
virksomhet skal være utslippsfri. Dette bidrar både til å utvikle
ny teknologi og nye løsninger og til å sette eksempel.»
Forslag nr. 263
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om utslippsfri kollektivtransport for alle kommende anbud i
løpet av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 264
lyder:
«Stortinget ber regjeringen bruke
innkjøpsmakten til det offentlige for å påskynde utviklingen av
lav- og nullutslippsløsninger.»
Forslag nr. 265
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre krav om fossilfrie og etter hvert utslippsfrie anleggsplasser
fra 2023, og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med
revidert budsjett.»
Forslag nr. 266
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
premiering av fangst og lagring av biogent CO2 i påvente av en eventuell
endring av internasjonale bokføringsprinsipper.»
Forslag nr. 267
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en eksportavgift på avfall, på samme nivå som en eventuell CO2 -avgift på avfall.»
Forslag nr. 268
lyder:
«Stortinget ber regjeringen prioritere
økt statlig finansiering av avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud
og komme tilbake med forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2021.»
Forslag nr. 269
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
det nasjonale jordvernet, og innføre en nullvisjon for nedbygging av
dyrka og dyrkbar mark, og at regjeringen i jordbruksoppgjøret må
komme tilbake med en virkemiddelpakke for å sikre dette.»
Forslag nr. 270
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en proteinplan etter modell fra Sverige og Frankrike, som staker
ut veien til økt produksjon og konsum av planteproteiner i Norge,
både direkte til folk og som innsatsfaktor i husdyrholdet.»
Forslag nr. 271
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
og innføre obligatorisk, kvalitetssikret merking som gjengir det
totale miljøfotavtrykket til en matvare.»
Forslag nr. 272
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre tilskudd for å få folk til å spise mer plantebasert mat, etter
modell fra tilskudd til sjømattiltak.»
Forslag nr. 273
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en kommisjon for kosthold og jordbruk. Kommisjonen skal utrede hvordan
norsk jordbruk kan hjelpes til en positiv omstilling i takt med
at kjøttforbruket går ned, og hvordan norsk selvforsyning kan sikres
ved at vår egen produksjon gis ønsket konkurranseevne sammenlignet
med importerte plantebaserte råvare.»
Forslag nr. 275
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn at kjøttforbruket reduseres til det nivået kostholdsrådene
anbefaler, og innrette jordbrukspolitikken på en måte som styrker
distriktslandbruket samt sikrer reduserte klimagassutslipp, god
ressursbruk og ivaretakelse av biomangfold, og komme tilbake til
Stortinget med et forslag i forbindelse med behandlingen av jordbruksavtalen
for 2021–2022.»
Forslag nr. 276
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ved
fremleggingen av hvert statsbudsjett vurdere om det er behov for ytterligere
økning i CO2 -avgiften for
å nå de til enhver tid gjeldende klimamålene.»
Forslag nr. 277
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for en årlig lineær kronemessig opptrapping av CO2 -avgiften.»
Forslag nr. 278
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en ordning der ikke-kvotepliktige bedrifter får anledning til å avsette
beløpet som utgjør forskjellen mellom kvotepris i EU og CO2 -avgift i Norge, i et internt
Klimafond. Klimafondet skal brukes til å finansiere klimatiltak
i bedriftens egen verdikjede, fra innhenting av råvarer, egen produksjon
og distribusjon frem til kunde.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot
7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.11.06)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 243–260, fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 243
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en nasjonal regel om at elvarebiler får fritak i bom fram til de
utgjør 25 pst. av varebilpasseringene i det aktuelle bomsnitt.»
Forslag nr. 244
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
rabatten på CO2 -komponenten
i engangsavgiften for nyttekjøretøy med forbrenningsmotor slik at
man øker andelen elvarebiler.»
Forslag nr. 245
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
nullutslippsløsninger på de gjenværende dieseltogstrekningene i
Norge og innføre en prøveordning med hydrogentog fra samme år.»
Forslag nr. 246
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om utslippsfri kollektivtransport for alle kommende anbud i
løpet av 2021 og nullutslipp fra alle eksisterende anbud fra 2025.»
Forslag nr. 247
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre redusert fartsgrense på motorveier som et klimatiltak.»
Forslag nr. 248
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav til nullutslippstransport i leveranser til det offentlige fra 2022,
for all transport der nullutslipp kjøretøyer er tilgjengelig.»
Forslag nr. 249
lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
revidere regelverket for effekttariffer i nettleien med sikte på
å gjøre hurtiglading kommersielt lønnsomt i hele landet. Dette kan
gjøres gjennom å fastsette en ny nettleiestruktur som gjør at ladetilbud
med årlig forbruk inntil 400 000 kWh kan energiavregnes, og at et
eventuelt inntektsbortfall for nettselskapene kompenseres gjennom
økt energiledd.»
Forslag nr. 250
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
omsetningskrav for bruk av biodrivstoff i anleggsdiesel og sjøfart
fra 2022.»
Forslag nr. 251
lyder:
«Stortinget ber regjeringen trappe
opp omsetningskravet til avansert biodrivstoff i anleggsdiesel til
100 pst. i 2030.»
Forslag nr. 252
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
et mål om 10 TWh årlig biogassproduksjon i 2030 og legge frem en
forpliktende handlingsplan for biogass med snarlig opptrapping av
produksjonen.»
Forslag nr. 253
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en modell for produksjons- og leveringsstøtte til biogassanlegg for
å sikre flere større anlegg.»
Forslag nr. 254
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
ned et utvalg som gjennomgår rammevilkår for biogassproduksjon i
Norden, med sikte på å legge til rette for økt konkurransekraft
og likeverdige rammevilkår for produsenter i Norge som i resten
av Norden. Utvalget bør være bredt sammensatt, og ha deltakere fra både
norske kommersielle biogassprodusenter, samt internasjonale fagmiljø.»
Forslag nr. 255
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å sikre snarlig utbygging av fyllestasjoner for biogass langs de
viktigste transportkorridorene i landet og komme tilbake til Stortinget
med forslag til tiltak for å utløse investeringer i infrastruktur
for dette.»
Forslag nr. 256
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en klimalov for kommunene. En slik lov kan bygges etter samme lest
som dagens klimalov, men med stedlig virkeområde for kommuner og
fylkeskommuner.»
Forslag nr. 257
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at alle kommuner og fylkeskommuner må ha et eget forpliktende,
politisk vedtatt klimabudsjett som styringsdokument.»
Forslag nr. 258
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
et forslag til en egen klimalov for kommunene. Loven skal tydeliggjøre
kommunens ansvar for klimakutt, og gi kommunen styringsverktøy for
å sikre utslippsreduksjon i tråd med klimamålene, der klimaeffekten av
alle større beslutninger må vurderes.»
Forslag nr. 259
lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
kommunene å synliggjøre og vurdere klimakonsekvensene i alle relevante
saker til politisk behandling.»
Forslag nr. 260
lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
kommunene å fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen
2025.»
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot
7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.11.24)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 205, 235, 239, 240 og 242, fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 205
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og foreslå en modell for såkalt karbonavgift til fordeling, der
provenyet fra den økte CO2 -avgiften
på bensin og diesel betales ut igjen til alle innbyggere som en klimabelønning.
Det skal tas geografiske og sosiale fordelingshensyn i graderingen
av utbetalingen.»
Forslag nr. 235
lyder:
«Stortinget ber regjeringen løfte
byenes rolle som en av hovedprioritetene i det internasjonale klimaarbeidet
sammen med bevaring av regnskog og fornybar energi.»
Forslag nr. 239
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om endring av vegtrafikkloven
§ 7, slik at kommunene kan etablere nullutsleppssoner av hensyn
til klimaet.»
Forslag nr. 240
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en ordning med støtte til kjøp, bildeling eller leasing av elbiler for
husholdninger med lav inntekt.»
Forslag nr. 242
lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
elbilfordelene på en slik måte at elbil blir stadig mer konkurransedyktig
sammenlignet med fossilbil i alle kategorier.»
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot
6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.11.59)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 222–234, 236–238 og 241, fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 222
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav til nullenergi eller plusshus i byggeforskriftene innen 2030.»
Forslag nr. 223
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
et mål om at trafikken i de store byene reduseres med minst 40 pst.
innen 2030.»
Forslag nr. 224
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at prosjektene i NTP bidrar til raske utslippskutt og miljøforbedringer
og baseres på kunnskap om blant annet nyskapt trafikk og klimakonsekvenser
av bygging og arealbruksendringer.»
Forslag nr. 225
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en egen handlingsplan for nullutslipp i lufta og rapportere tilbake
til Stortinget innen statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 226
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse
Avinors bonusordninger til nye langdistanseruter og flyselskap som
har passasjervekst, og i stedet bruker disse pengene på elfly-satsing
og belønning av de selskapene som vil delta i utvikling av dette.»
Forslag nr. 227
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
ordninger som subsidierer flyselskapene, slik som taxfree.»
Forslag nr. 228
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
lojalitetsprogrammer som bonuspoeng.»
Forslag nr. 229
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Avinors mandat må tydeliggjøres slik at selskapet ikke skal jobbe
for trafikkvekst.»
Forslag nr. 230
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
passasjeravgiften til en flyseteavgift, så det blir mer lønnsomt
å fylle alle flyets seter.»
Forslag nr. 231
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget med forslag om en progressiv flypassasjeravgift
som øker jo flere flyvninger man tar i året. Nødvendige flyvninger
på kortbanenettet skal skjermes.»
Forslag nr. 232
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
virkemidler for å gjøre luksusforbruk av klimagassutslipp dyrere,
slik som å innføre høy CO2 -avgift
på drivstoff til yachter og bruk av privatfly.»
Forslag nr. 233
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en flyavløsningsavgift på strekninger med togtilbud og der toginvesteringer
kan erstatte fly fullstendig, etter modell fra ferjeavløsningsavgift.»
Forslag nr. 234
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget med forslag om økt flypassasjeravgift
på flygninger mellom de store byene i Sør-Norge hvor det finnes
gode alternativer til fly.»
Forslag nr. 236
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
parkeringsavgift for ansatte på alle statlige arbeidsplasser, som høyere
utdanningsinstitusjoner.»
Forslag nr. 237
lyder:
«Stortinget ber presidentskapet
innføre parkeringsavgift for parkering i Stortingsgarasjen.»
Forslag nr. 238
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
vilkårene for lavutslippssoner, slik at de kan opprettes med klimabegrunnelse.»
Forslag nr. 241
lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak for å redusere kollektivprisene med 20 prosent i hele landet.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot
7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.12.22)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 202–204 og 206–221, fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 202
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn at CO2 -avgiften
på sokkelen skal økes til minst samme nivå som den generelle CO2 -avgiften, uavhengig av kvoteprisen.»
Forslag nr. 203
lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke
klimamålet til å redusere Norges totale utslipp med minst 60 prosent
innen 2030, sammenlignet med 1990.»
Forslag nr. 204
lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke
klimamålet til at Norge skal være fossilfritt innen 2040, og legge fram
en plan som viser hvordan vi kan oppnå negative utslipp innen 2040.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til oppdatert
utslippsbudsjett i tråd med Stortingets vedtak om klimamål.»
Forslag nr. 206
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for en forutsigbar opptrapping av miljøavgifter, og en bruk av inntektene
fra avgiften, som sikrer nødvendig effekt og samtidig oppslutning
i befolkningen til miljøavgifter som klimapolitisk virkemiddel,
og som oppleves sosialt og geografisk rettferdig.»
Forslag nr. 207
lyder:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
utslipp fra bunntråling i Norge, og komme tilbake til Stortinget
med forslag til tiltak for å redusere disse utslippene i forbindelse
med nasjonalbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 208
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
fortgang i utredningen av konkrete krav til utslippskutt fra havbruksfartøy,
offshorefartøy og fraktefartøy, som fremdeles er likelydende med
handlingsplanen for grønn skipsfart fra 2019, og rapportere tilbake
til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett 2021.»
Forslag nr. 209
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi
svært begrenset mulighet til unntak fra utslippskravene for havbruksfartøy,
offshorefartøy og fraktefartøy.»
Forslag nr. 210
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om full elektrifisering eller bruk av fornybart drivstoff i
nye konsesjoner til oppdrettsnæringen.»
Forslag nr. 211
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å utrede og innføre CO2 -avgift
på bruk av drivstoff i all konsesjonsbelagt virksomhet (petroleumsrelatert
virksomhet, havbruk og fiske), samt all annen skipsfart i norske farvann.
Det gis mulighet for næringen til å inngå en avtale med staten,
etter modell fra Næringslivets NOx -fond
som et alternativ til en slik CO2 -avgift.»
Forslag nr. 212
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene
innføres så raskt som mulig, slik at næringen får tid å omstille
seg til kravet trer i kraft senest innen 2026.»
Forslag nr. 213
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for utvidelse av kravene om nullutslipp av klimagasser også
til andre norske fjorder, i tråd med stortingsvedtaket fra 2018
om utslippskrav for alle fjorder.»
Forslag nr. 214
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at krav om lav- og nullutslipp for ferger og hurtigbåter forskriftsfestes,
med svært begrenset mulighet til unntak fra kravene. For ferger
bør kravet være nullutslipp. Kravene bør innføres så raskt som mulig,
senest i hhv 2023 og 2025, som foreslått i klimameldingen (Meld. St. 13
(2020–2021)).»
Forslag nr. 215
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at krav om lav- og nullutslippsløsninger i offentlige innkjøp av
sjøtransporttjenester forskriftsfestes og innføres senest i 2023.»
Forslag nr. 216
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
dokumentavgiften ved totalrehabilitering og når deler av bygget består.»
Forslag nr. 217
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvite sertifikater eller energispareforpliktelser, som er grønne sertifikater
for energisparing.»
Forslag nr. 218
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre et eget energispareprogram i sameier og borettslag og for
lavinntekts familier og leietakere. Utredningen skal vurdere økonomisk
støtte og energilån for å gjennomføre enøktiltak.»
Forslag nr. 219
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en belønningsordning for kommunene etter hvor mange kWh de har spart
i egen bygningsmasse. Ordningen må være enkel og ubyråkratisk og
også belønne de kommuner som tidligere har gjennomført energitiltak.»
Forslag nr. 220
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
egnet prøveprosjekt der man i et område gjennomfører energi- og
effektreduserende tiltak som alternativ til oppgradering av lokal
trafo og linjenett. Dette kan redusere energiutgiftene for den enkelte
husholdningen, og samtidig redusere nettleien for alle husholdninger.»
Forslag nr. 221
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav til nesten nullenerginivå i byggeforskriftene i 2021 hvor krav
til energibruk reduseres med 40–60 prosent sammenlignet med dagens
kravsnivå.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot
7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.12.45)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 189, 191, 195 og 197–201, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 189
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ved
oppdatering av klimaloven legge fram en vurdering av hvilke konsekvenser
det vil ha at Norges mål for 2050 er et mål om et ‘lavutslippssamfunn’
framfor et ‘klimanøytralt samfunn’, samt et forslag til hvordan
opptak i skog- og landarealer kan inkluderes i Norges klimamål for
2030 og 2050.»
Forslag nr. 191
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en avtalebasert ordning for reduksjon av klimagassutslippene fra
norske skip, hvor rederne forplikter seg til å halvere utslippene
av klimagasser innen 2030 i forhold til utslippene i 2005 og hvor
CO2 -avgiften settes lik
EUs kvotepris når avtalen trer i kraft.»
Forslag nr. 195
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
beregningsmetoder ved rapportering av våre utslippsforpliktelser
som skiller mellom utslipp av kortlivede og langlivede klimagasser.»
Forslag nr. 197
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for hvordan skogen i større grad kan brukes i klimasammenheng,
og presentere tiltak for kraftig økning av det langsiktige opptaket
av karbon på norske skogarealer, skogplanting på nye arealer og hvordan
råstoff fra skogen kan bidra til å kutte klimautslipp i andre sektorer.
Planen må innebære en utredning av hvilke verdiskapingstiltak og
konkrete klimatiltak som gjør at skogen utnyttes optimalt for å
nå våre langsiktige klimamål, og hvordan disse kan settes i verk.»
Forslag nr. 198
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en tilskuddsordning for planting av skog i klimasammenheng, for
å øke skogens CO2 -opptak.»
Forslag nr. 199
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvise
et generelt mål om å tredoble CO2 -avgiften
innen 2030. Innretning og eventuell økning av CO2 -avgift og kompenserende
tiltak bestemmes i de årlige budsjettene.»
Forslag nr. 200
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gå
i dialog med aktuelle næringer og komme frem til konkrete løsninger
og realistiske målsetninger basert på tilgjengelige virkemidler
for de enkelte sektorene.»
Forslag nr. 201
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å forhandle fram og inngå avtaler med ulike sektorer med mål og
virkemidler tilsvarende som for landbruket, der dette er hensiktsmessig.»
Votering:
Forslagene fra
Senterpartiet ble med 77 mot 9 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.13.06)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 190, 192–194 og 196, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 190
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å redegjøre for hvordan de ulike endringene i strukturen i EUs klimaregelverk
vil kunne påvirke de norske klimamålene og gjennomføringen av disse.»
Forslag nr. 192
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for bygging av 10 000 hurtigladere over hele landet innen
2030, og innen utgangen av 2022 ha en plan for utrulling av fyllestasjoner
for hydrogen og biogass.»
Forslag nr. 193
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det er rom for overgangsordninger når det stilles krav om utslippsfrie
løsninger i offentlige ferger og hurtigbåtanbud, og at merkostnader
i den forbindelse dekkes av staten.»
Forslag nr. 194
lyder:
«Stortinget ber regjeringen føre
en klimapolitikk som balanserer Parisavtalens målsetninger om å
redusere klimautslipp, og forutsetningen om at dette ikke skal gå
på bekostning av matproduksjon og målet om matsikkerhet og bekjempelse
av sult.»
Forslag nr. 196
lyder:
«Stortinget ber regjeringen inkludere
tiltak for å redusere klimagassutslipp eller øke opptak av karbon
i jord i regjeringens årlige rapportering til Stortinget dersom
tiltakene har vitenskapelig dokumenterbar klimaeffekt. Dette gjelder
også tiltak som foreløpig ikke har en ferdigutviklet bokføringsmetodikk
i Norges offisielle klimaregnskap.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Senterpartiet ble med 76 mot 10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.13.29)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 166–170, 172, 175, 176, 178–183, 185,
187 og 188, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 166
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at det skal dokumenteres for hvert enkelt tiltak som har klima som begrunnelse
hvor store utslippskuttene vil være.»
Forslag nr. 167
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å følge prinsippet om å prioritere de tiltakene som gir størst utslippskutt
til lavest mulig pris i gjennomføringen av klimapolitikken.»
Forslag nr. 168
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at det legges til rette for å kunne bruke kvotefleksibiliteten når
det etter en kost/nytte analyse er mer lønnsomt enn å gjennomføre
tiltak i Norge.»
Forslag nr. 169
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å harmonisere verdien av stående skog med EU.»
Forslag nr. 170
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
i gang et påskogingsprosjekt som gjør at Norge innen 2030 kan bokføre
maksimalt tillatt karbonopptak fra nyplanting i tråd med regelverket
i LULUCF.»
Forslag nr. 172
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at bilen skal være et attraktivt transportmiddel for folk
i både by og bygd.»
Forslag nr. 175
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at drivstoffavgift for varebil og tungtransport, der det ikke finnes
lavutslippsalternativ, harmoniseres med avgifter innen EØS området.»
Forslag nr. 176
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastslå
at økninger i CO2 -avgiften
kompenseres gjennom redusert veibruksavgift slik at avgiftsbyrden
på drivstoff ikke øker.»
Forslag nr. 178
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
drivstoff til eldre biler ved at det innføres 98E0 som sikringsstandard
for bensin.»
Forslag nr. 179
lyder:
«Stortinget ber regjeringen være
teknologinøytrale i utformingen av virkemiddelapparatet.»
Forslag nr. 180
lyder:
«Stortinget ber regjeringen kompensere
for eventuelle økt CO2 -avgift
på flybilletter på innenlands flytrafikk.»
Forslag nr. 181
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
reduksjonsplikt som en teknologinøytral metode for å redusere klimagassutslipp
fra veitrafikken.»
Forslag nr. 182
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å sette teknologinøytrale mål og ikke favorisere enkelte teknologier.»
Forslag nr. 183
lyder:
«Stortinget ber regjeringen føre
en offensiv skogbrukspolitikk der man benytter skog fullt ut for å
oppnå Norges forpliktelser om klimagassutslipp.»
Forslag nr. 185
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
ikke å redusere innhold av rødt kjøtt fra offentlig innkjøp av mat
og serveringstilbud.»
Forslag nr. 187
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for en CO2 -pris som ikke
overstiger kvoteprisen i markedet på noe tidspunkt, men heller har
som mål å harmonisere med kvoteprisen.»
Forslag nr. 188
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en miljøavtale med berørte næringer for etablering av et CO2 -fond.»
Votering:
Forslagene fra
Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.13.55)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 177, fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
ikke å innføre skattlegging på private parkeringsplasser eller fordel
av tilgang på parkeringsplass hos arbeidsgiver.»
Senterpartiet
har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Fremskrittspartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.14.13)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 171, 173, 174 og 184, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 171
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
med forslag om hvordan sektorer eller næringer som ikke har mulighet
for å skifte til alternativ teknologi kan skjermes for økt CO2 -avgift.»
Forslag nr. 173
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det ikke innføres forbud mot import av bensin- og dieselbiler, verken
nye eller brukte.»
Forslag nr. 174
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
ikke å innføre krav til nullutslippsbiler i offentlige innkjøp av
person- og varebiler.»
Forslag nr. 184
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at vitenskapelig dokumenterbar effekt som bidrar til å redusere
utslipp av klimagasser eller øke opptak av karbon i jord skal synliggjøres
i regjeringens årlige rapportering til Stortinget.»
Senterpartiet
har varslet subsidiær støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Fremskrittspartiet ble med 61 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.14.36)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 186, fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen slå
fast at økt skattelegging av norsk kjøttproduksjon ikke skal gjennomføres
som en del av klimapolitikken.»
Arbeiderpartiet,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Senterpartiet
har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Fremskrittspartiet ble bifalt med 77 mot 9 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.15.02)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 163–165, fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.
Forslag nr. 163
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et grønt investeringselskap som skal bidra til strategiske investeringer
og langsiktige lån i selskap som satser på klimavennlige løsninger
og produkter, basert på grønt fornybart karbon.»
Forslag nr. 164
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en melding for hvordan man kan sikre beredskapen i et samfunn
som i stadig større grad skal elektrifiseres.»
Forslag nr. 165
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et «Bionova», et klimafond på 10 mrd. kroner for landbruket, hvor
utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift slik
at klimautslippene reduseres per produsert enhet. Fondet skal også
bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i skog og jord.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 15 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.15.24)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 155–162, fra Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 155
lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke
reklamasjonsretten på ny bolig fra fem til ti år i bustadsoppføringslova
for å sikre lengre holdbarhet på materialer.»
Forslag nr. 156
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
insentiv i byggeforskriftene til å bruke varmepumper til oppvarming
og komme tilbake til Stortinget med forslag.»
Forslag nr. 157
lyder:
«Stortinget ber regjeringen inngå
et forpliktende samarbeid med aktørene innenfor næringstransport
for å få på plass løsninger som gir muligheter innenfor tungtransport,
og ta opp igjen forhandlingene om et CO2 -fond for næringstransporten.»
Forslag nr. 158
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med en plan for å elektrifisere, innføre hydrogentog eller hybridløsninger
på alle jernbanestrekninger der det i dag går dieseltog.»
Forslag nr. 159
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en plan for hvordan vi skal nå målet om at 30 pst. av godstransporten
med lastebil over 300 km skal flyttes til sjø og bane innen 2030.
Planen skal legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2022.»
Forslag nr. 160
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativ til å reforhandle Chicago-konvensjonen, slik at det blir mulig
å øke avgiftene på internasjonal luftfart.»
Forslag nr. 161
lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
iverksette det vedtatte fritaket i bomringen for tunge kjøretøy på
biogass og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert
budsjett.»
Forslag nr. 162
lyder:
«Stortinget ber regjeringen redusere
importkvotene på landbruksvarer.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 70 mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.15.45)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 153 og 154, fra Fremskrittspartiet og
Senterpartiet.
Forslag nr. 153
lyder:
«Stortinget ber regjeringen jobbe
for at norsk nærskipsfart har like konkurransevilkår som andre land
i EU, og ber om at de kommer tilbake med forslag på hvordan vi kan
sikre at CO2 -avgiften ikke
på noe tidspunkt overstiger kvoteprisen i EU.»
Forslag nr. 154
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastslå
at det ikke skal være nullutslippssoner som hindrer folk å kjøre sin
bensin- eller dieselbil i deler av norske byer.»
Votering:
Forslagene fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 24 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.16.05)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 152, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen få
på plass og iverksette kondemneringsordningen for utrangerte offshorefartøy.»
Rødt har varslet
støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.16.24)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 140, 141, 146 og 150, fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 140
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for å bygge ut vindkraft på steder der det er gode vindforhold
og lokal aksept, i tråd med våre posisjoner i vindkraftmeldingen
fra høsten 2020, og ha en storsatsing på flytende havvind.»
Forslag nr. 141
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at konsesjonssystemet er dimensjonert for å levere miljømessig gode
konsesjoner for sol- vann- og vindkraftprosjekter i takt med forventet
forbruksutvikling.»
Forslag nr. 146
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for utbygging av mer ren energi og infrastruktur gjennom en
samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft og andre energiutbygginger
som krever konsesjon.»
Forslag nr. 150
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for i samarbeid med næringen, sikre at utslippene fra
olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent
innen 2030 og til netto null i 2050, målt mot 2005.»
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet ble med 60 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.16.43)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 142–145, 147–149 og 151, fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 142
lyder:
«Stortinget ber regjeringen inngå
forpliktende klimapartnerskap med særskilt utsatte næringer. Disse
avtalene skal være på plass tidlig og før CO2 -avgiften trappes opp.
Disse klimaavtalene skal med en opptrappingsplan ta hensyn til industriens
konkurransekraft.»
Forslag nr. 143
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at tiltakene i klimapartnerskapene skal stå i forhold
til det næringene bidrar med, og skal ta hensyn til det som trengs
for å kutte utslipp av klimagasser, bevare arbeidsplasser og drive
fram ny teknologi. Tiltakene finansieres over de årlige statsbudsjettene.»
Forslag nr. 144
lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
kompensasjonsordningen for fiskerinæringen til det foreligger tilfredsstillende
alternative løsninger eller forpliktende avtaler.»
Forslag nr. 145
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs med strenge krav
til bærekraft og sameksistens mellom ulike næringer til havs.»
Forslag nr. 147
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gradvis
redusere fordelene på de dyreste elbilene, og øke CO2 -komponenten for nye bensin-
og dieselbiler for å nå målet om at det bare skal selges nullutslippsbiler
innen 2025.»
Forslag nr. 148
lyder:
«Stortinget ber regjeringen redusere
veibruksavgift med en geografisk differensiering, slik at bensin-
og dieselprisen har liten eller ingen økning i distriktene, men
noe større i sentrale strøk hvor det finnes bedre utbygd kollektivtransport. Avgiftsøkningen
vil ikke være lineær, men være lavere i starten av perioden og øke
etterhvert som utslippsfrie biler blir mer aktuelle alternativer
over hele landet.»
Forslag nr. 149
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å legge til grunn at behovet og virkningsgraden av kompensasjonsordninger
for CO2 -avgiften skal evalueres
innen 2025 for å måle effekten av utslippsreduksjon.»
Forslag nr. 151
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at elektrifisering på norsk sokkel skal så langt som
mulig, skje med havvind, balansert med kraft fra (og til) land.
Det bør være et langsiktig mål at det produseres like mye kraft
på sokkelen som sokkelen selv bruker. Dette må imidlertid ikke forsinke
arbeidet med elektrifisering.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet ble med 59 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.17.07)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 139, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at petroleumsselskapene integrerer klimarisiko i sine investeringsbeslutninger
og i sin ordinære virksomhet og rapporterer på dette.»
Rødt har varslet
støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 32 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.17.28)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 136, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et system med årlige konsesjonsutlysninger for havvind etter havenergiloven,
basert på kartlegging av både naturpåvirkning og vindforhold.»
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.17.49)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 116–135, 137 og 138, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 116
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en strategi med delmål og virkemidler for ulike sektorer og naturtyper,
der både arealforvaltning, tiltak i skog- og jordbruk, og restaurering
av natur inngår.»
Forslag nr. 117
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å utarbeide en naturkur som en omfattende utredning som gir beslutningsgrunnlaget
vi trenger for å sikre karbonlagrene i norsk natur. Utredningen
bør sammenstille kunnskap og foreslå løsninger som ser klima og
naturmangfold i sammenheng, og fremmer begge.»
Forslag nr. 118
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at naturbaserte løsninger på klimakrisen økes, blant annet
ved å bevare og forbedre naturlige karbonlagre som myrer og våtmarker,
øke karbonlagringen i matjorda, reetablere tareskog og øke rotasjonstiden i
skogbruket.»
Forslag nr. 119
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en konkret strategi innen utgangen av 2022, med nødvendige
juridiske begrensninger, for å hindre nedbygging av myr.»
Forslag nr. 120
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
kommunenes rolle og kompetanse i natur- og klimaarbeidet, med særlig
vekt på bærekraftig arealforvaltning.»
Forslag nr. 121
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at effekten av karbonlagring og -opptak for hele økosystemet legges
til grunn når klimanytten av tiltak i skog og andre økosystemer
vurderes, og at den totale effekten for klima og naturmangfold skal
være positiv for at de skal iverksettes. Og at det legges til grunn
for tiltak med faglig uenighet rundt klimanytten og negativ effekt
på naturmangfoldet, at føre-var-prinsippet skal gjelde, og at utvikling
av kunnskapsgrunnlaget må prioriteres.»
Forslag nr. 122
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
mekanismer som gjør at utbyggere som bygger ned skog, jord eller
annen natur, skal kompensere for det ved å restaurere natur andre
steder gjennom et såkalt naturbidrag og komme tilbake til Stortinget
med et forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 123
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et belønningssystem i skog- og jordbruket som gjør det lønnsomt
for bønder og skogeiere å drive på en måte som gjør at den naturlige
karbonlagringen i jordsmonnet øker.»
Forslag nr. 124
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en utredning av naturrisiko for norsk økonomi etter modell fra Klimarisikoutvalget.»
Forslag nr. 125
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal plan for å opprettholde og restaurere natur i tråd med
internasjonale forpliktelser.»
Forslag nr. 126
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan norske statlig eide selskaper skal redusere naturrisiko
for sin virksomhet, i tråd med FNs bærekraftsmål.»
Forslag nr. 127
lyder:
«Stortinget ber regjeringen intensivere
arbeidet med å redde truede norske arter og naturtyper.»
Forslag nr. 128
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
rapporteringsrutiner slik at kommunal rapportering gjennom KOSTRA
inkluderer arealregnskap og oversikt over eventuell konvertering
av natur, samt at det utarbeides et nasjonalt naturbudsjett basert
på innrapporterte data.»
Forslag nr. 129
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å utarbeide en konkret plan for opptrapping av CO2 -avgiften fram mot 2030
for å sikre forutsigbarhet.»
Forslag nr. 130
lyder:
«Stortinget ber regjeringen på
egnet måte stille tydelige forventninger til kommunene om å fullt
ut utnytte mulighetene til å stille klimakrav i reguleringsplaner.»
Forslag nr. 131
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om eget klimamål for skogens
CO2 -opptak slik at dette
ikke svekker arbeidet med å kutte fossil energibruk.»
Forslag nr. 132
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en klimaplan for offentlig sektor, med forslag til hvordan man skal
kutte utslipp fra politi, brannvesen, sykehus, Nav, fengsler osv.»
Forslag nr. 133
lyder:
«Stortinget ber regjeringen håndheve
forbudet mot fakling og andre utslipp (som NMVOC) og iverksette
tiltak for å sikre dette og rapportere tilbake til Stortinget på
egnet måte.»
Forslag nr. 134
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og etablere et system for differansekontrakter, som et supplement
til Enova.»
Forslag nr. 135
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
Statnetts mandat til også å legge til rette for elektrifisering
og næringsutvikling.»
Forslag nr. 137
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
kartleggingen av havbunnen gjennom MAREANO, spesielt i de områdene
i Nordsjøen som er egnet for bunnfast havvind.»
Forslag nr. 138
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
overvåkningen og kartleggingen av sjøfugl i områder som er aktuelle
for havvindutbygging gjennom SEAPOP/SEATRACK-programmet.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.18.15)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 83 og forslagene nr. 98–100, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 83
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
kommunenes mulighet til å innføre egne klimatiltak i transportsektoren,
som for eksempel nullutslippssoner og større lokalt selvstyre i
parkeringspolitikken.»
Forslag nr. 98
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide
og styrke produsentansvaret slik at produsentene betaler en større
andel av kostnadene for håndtering av plastavfall og komme tilbake
med forslag til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.»
Forslag nr. 99
lyder:
«Stortinget ber regjeringen som
ledd i arbeidet med varslet ny strategi for sirkulær økonomi særlig vurdere
tiltak og virkemidler som kan øke materialgjenvinning av plast og
redusere mengden plast i restavfallet.»
Forslag nr. 100
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å utrede avgift på plastemballasje som ikke gjenvinnes, tilsvarende
avgiften som er innført i EU. Avgiften bør stimulere bruk av resirkulert
og fornybart plastråstoff.»
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 53 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.18.35)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 101–104, 106–108 og 110–115, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 101
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre virkemidler som stimulerer til en mer bærekraftig kjøttproduksjon
basert på bruk av lokale ressurser, og rapportere tilbake til Stortinget
i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»
Forslag nr. 102
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å komme tilbake til Stortinget med forslag til støtteordninger for
å stimulere til mer grøntproduksjon i Norge i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»
Forslag nr. 103
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene
med forslag til vridning av støtteordninger fra importerte fôrråstoffer
til økt bruk av utmarksbeite.»
Forslag nr. 104
lyder:
«Stortinget ber regjeringen forbedre
utslippsregnskapet for jordbruket.»
Forslag nr. 106
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at råstoff prioriteres til fôr der det er mulig, og at råstoff som
ikke kan brukes til fôr blir brukt til energiproduksjon, og komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»
Forslag nr. 107
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
føringer i produksjons- og detaljistledd som får ned matsvinnet
hos forbruker, slik som bedre emballasjeløsninger og mindre forpakninger.»
Forslag nr. 108
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre virkemidler for å redusere bruken av soya og komme tilbake
til Stortinget med forslag i forbindelse med statsbudsjettet.»
Forslag nr. 110
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at matkasteloven som regjeringen utarbeider forplikter hele verdikjeden
til å forebygge matsvinn, og at deltagelse i bransjeavtalen for
matsvinn gjøres obligatorisk for alle relevante deler av bransjen.»
Forslag nr. 111
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at tiltak i landbrukssektoren som bidrar til energieffektivisering
og redusere utslipp i bygg og landbruksmaskiner skal få støtte over
Enova.»
Forslag nr. 112
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
bedre bærekraft i landbruket gjennom økt tilskudd til bruk av utmarksbeite,
setring, klimatilpasning og investering i jord.»
Forslag nr. 113
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
gode ordninger for industrielle lån, tilskudd og risikoavlastning innen
bioøkonomi.»
Forslag nr. 114
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for skogkulturtiltak for å sikre fornying, karbonbinding og
et fremtidig ressursgrunnlag for industrien og utarbeide et belønningssystem
som gjør det lønnsomt for bønder og skogeiere å drive slik at den naturlige
karbonlagringen i jordsmonnet øker.»
Forslag nr. 115
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et nasjonalt mål og en strategi for å øke den naturlige karbonlagringen
i alle sektorer, norsk natur og landskap.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.18.59)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 105 og 109, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 105
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
belønningssystemer for økt karbonlagring på det enkelte gårdsbruk
i Norge, for å mobilisere bønder som ønsker å bidra, og komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»
Forslag nr. 109
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en årlig rapport for Stortinget om tiltak for utslippskutt
i jordbrukssektoren, som inkluderer tiltak som ikke fanges opp av
det offisielle utslippsregnskapet.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Senterpartiet
har varslet subsidiær støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.19.23)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 79–82 og 84–97, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 79
lyder:
«Stortinget ber om at regjeringen
sørger for at kommuner tillegger klimahensyn stor vekt i kommunal
virksomhet.»
Forslag nr. 80
lyder:
«Stortinget ber om at regjeringen
utarbeider metoder og verktøy som gjør det enkelt for kommuner å
vurdere og gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere utslipp.»
Forslag nr. 81
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det kommunefordelte klimagassregnskapet videreutvikles til
et enda bedre verktøy for kommune.»
Forslag nr. 82
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at kommunene kan utvikle klimabudsjett slik at de kan
sette seg konkrete og forpliktende klimamål og utvikle bedre ordninger
for å rapportere utslipp.»
Forslag nr. 84
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette gjennom regelverket at kommunene sikrer at grønne og trivelige
gater og byrom bidrar til overvannshåndtering i møte med klimaendringer.»
Forslag nr. 85
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
en mer treffsikker klimastatistikk for kommunene, som publiseres
påfølgende kalenderår.»
Forslag nr. 86
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at tilskuddsordningen Klimasats videreføres fram til 2030, på minst
samme nivå som i 2020.»
Forslag nr. 87
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at hensynet til natur og klima tillegges større vekt i plan-
og bygningsloven.»
Forslag nr. 88
lyder:
«Stortinget ber regjeringen på
egnet måte stille tydelige forventninger til kommunene om å fullt
ut utnytte mulighetene til å stille klimakrav i reguleringsplaner
for blant annet å sikre fossilfrie og etter hvert utslippsfrie bygge-
og anleggsplasser.»
Forslag nr. 89
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om at all statlig bygg- og transportvirksomhet m.m. skal bli
fossilfri.»
Forslag nr. 90
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i handlingsplanen for
økt andel klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp, innføre krav
om at all statlig virksomhet skal være fossilfri, og tidfeste mål
for når statens egen virksomhet skal være utslippsfri. Planen må
innrettes slik at de mest miljøvennlige leverandørene premieres
i konkurranse om oppdrag for det offentlige.»
Forslag nr. 91
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
merkeordning av alle komponenter i bygg slik at det bli mulig å
gjenbruke komponentene.»
Forslag nr. 92
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å revurdere kommunens hjemmel til å stille krav om fossilfri og utslippsfri
byggeplass, og dersom det likevel ikke er en hjemmel, gjøre nødvendige
justeringer av plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille
et slikt krav.»
Forslag nr. 93
lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
piloter også på utslippsfrie byggeplasser i transportsektoren.»
Forslag nr. 94
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at staten inngår avtaler med næringslivet med egne årlige prosentmål
for reduksjon av nye råmaterialer.»
Forslag nr. 95
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer
og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til
at byggeplasser blir utslippsfrie.»
Forslag nr. 96
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser
som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp av klimagasser
det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan arbeidsforholdene er
for de som lager produktene.»
Forslag nr. 97
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
konkrete virkemidler for hvordan Norge kan realisere 8–10 nye fangstanlegg
innen 2030.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.19.46)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 59–78, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 59
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
tiltakene som legger til rette for nullutslippskjøretøy i hele landet og
at lademulighetene styrkes for dem uten fast parkering i byene.»
Forslag nr. 60
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonal budsjett 2021 komme med forslag til hvordan
vi kan øke salget av elbåter i fritidssegmentet.»
Forslag nr. 61
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det kommunefordelte klimagassregnskapet videreutvikles til
et enda bedre verktøy for kommunene.»
Forslag nr. 62
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
og styrke plan- og bygningsloven og underliggende forskrifter som
klimaverktøy, og oppfordre kommuner til å stille klimakrav i reguleringsplaner.»
Forslag nr. 63
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at kommuner som ønsker det, får hjemmel til å pålegge betaling også
på private parkeringsarealer.»
Forslag nr. 64
lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et nytt målrettet samarbeidsprogram mellom staten og storbyene om
bruk og utvikling av nye virkemidler for å få ned klimagassutslippene.»
Forslag nr. 65
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en nasjonal elektrisk transportplan for å legge til rette for at
virkemidlene blir forutsigbare og målrettet, slik at ladeinfrastruktur,
produksjon- og nettkapasitet, og kostnader bidrar til å nå målet
om elektrifisering av transportsektoren.»
Forslag nr. 66
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
regelverket for leasing for å sikre at ulike skatteregler i personbilmarkedet
og næringsmarkedet ikke er et hinder for å nå målet om at nybilsalget
skal være nullutslipp i 2025.»
Forslag nr. 67
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om at det offentlige kjøper nullutslippsbiler og mindre varebiler
fra senest 2022 og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 68
lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
revidere regelverket for effekttariffer i nettleien og anleggsbidrag
med sikte på å gjøre hurtiglading kommersielt lønnsomt i hele landet.»
Forslag nr. 69
lyder:
«Stortinget ber
regjeringen innfri løftene og få på plass en nasjonal støtteordning
for lading i borettslag og sameier.»
Forslag nr. 70
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en konkret plan for omstilling til nullutslipp på tyngre kjøretøy.»
Forslag nr. 71
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og iverksette tiltak for å øke bruken av elektriske varebiler og
lastebiler.»
Forslag nr. 72
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav som sikrer nullutslipp i offentlige kjøp av personbiler og lette
varebiler fra 2022.»
Forslag nr. 73
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativ til et samarbeide med de største byene for å legge til
rette for at de innfører krav til nullutslippstransport i leveranser
fra 2022, for all transport der nullutslipp kjøretøy er tilgjengelig.»
Forslag nr. 74
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å sikre at palmeolje og soya og andre råstoffer med høy avskogingsrisiko
utelukkes fra norsk biodrivstoffpolitikk.»
Forslag nr. 75
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en helhetlig plan for bruk av de knappe bioressursene våre, som
viser hvor mye som kan høstes på bærekraftig vis, uten at det svekker
naturens opptak og lagring av CO2 .»
Forslag nr. 76
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at all bruk av biodrivstoff skal være avansert biodrivstoff,
og ikke bare ‘i hovedsak’. I tråd med dette avskaffes dobbelttelling
av avansert biodrivstoff.»
Forslag nr. 77
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommuner tillegger klimahensyn stor vekt i kommunal virksomhet.»
Forslag nr. 78
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
metoder og verktøy som gjør det enkelt for kommuner å vurdere og
gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere utslipp.»
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.20.08)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 51 og 52, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 51
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
midlertidig fritak fra alle flyplassavgifter for elfly.»
Forslag nr. 52
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at elfly får fritak fra passasjeravgiften.»
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.20.30)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 48, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
myndigheten til å opprette og bestemme størrelsen på nullutslippssoner
til kommunene, uavhengig av om veiene er kommunale, fylkeskommunale
eller statlige. Sonene skal opprettes i tett dialog med næringsliv og
innbyggere, samt Statens vegvesen og fylkeskommuner i de tilfeller
hvor statlig og fylkeskommunalt veinett blir berørt.»
Votering:
Forslaget fra
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot
6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.20.50)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 41–47, 49, 50 og 53–58, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 41
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for smart energibruk ved å stille krav om å utnytte ulike typer
varmekilder og energilagringsløsninger, som fjernvarme, spillvarme,
batteri og ulike typer termiske løsninger, der det ligger til rette
for det.»
Forslag nr. 42
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram planen for hvordan vi skal frigjøre 10 TWh i bygg innen 2030,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»
Forslag nr. 43
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
et mål om å halvere energibruken i bygg innen 2050, og iverksette
tiltak for å nå denne målsettingen.»
Forslag nr. 44
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at minimum 300 mill. kroner blir utbetalt til energitiltak i husholdningene
gjennom Enova, frem til en konkret nedtrappingsplan for energibruken
i bygg er utarbeidet og godkjent av Stortinget.»
Forslag nr. 45
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at all bynær busstrafikk skal gå på nullutslippsløsninger eller
biogass innen 2028.»
Forslag nr. 46
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en nasjonal plan for elektrifisering av transportsektoren med målrettede
virkemidler som bidrar til forutsigbarhet og effektive utslippskutt.»
Forslag nr. 47
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal elektrisk transportplan og elektrifiseringsstrategi,
som en del av Nasjonal transportplan.»
Forslag nr. 49
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav til at utenlandske kjøretøy som utfører kommersiell godstransport
på vei må fylle kravene til eurostandard 5 som et minimum, som også
vil gjelde for norskregistrerte biler.»
Forslag nr. 50
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at det blir lønnsomt og attraktivt å frakte gods med
utslippsfrie lastebiler, og rapportere tilbake til Stortinget på
egnet vis.»
Forslag nr. 53
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Enova og Avinor utarbeider en plan som vil sikre at flyplassene
på kortbanenettet er ladeklare innen 2025.»
Forslag nr. 54
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at fylkeskommunene som nå har ansvaret for kortbanenettet, får
mulighet til å stille krav om bruk av lav og nullutslippsteknologi
på kortbanenettet når teknologien er på plass.»
Forslag nr. 55
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre et krav til energieffektivitet og nullutslipp ved alle
offentlig innkjøp av flystrekninger. Det benyttes utviklingskontrakter
for å bidra til å utvikle nullutslippsløsninger, som i fergesektoren.»
Forslag nr. 56
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og innføre CO2 -avgift på
bruk av drivstoff i norsk luftrom og mellom norske flyplasser.»
Forslag nr. 57
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
et opptrappingskrav til bruk av 100 pst. biodrivstoff i all flytransport
i Norge i 2030.»
Forslag nr. 58
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at forpliktende avtaler på tvers av forvaltningsnivåer også innføres for
mindre og mellomstore byområder og tettsteder og ber om at dette
må følges opp i kommende Nasjonal transportplan.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.21.13)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 16 og 28, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 16
lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke
støtten til satsinger som karbonfangst- og lagring, havvind, hydrogen,
batteriteknologi og grønn skipsfart, blant annet ved å gjennomføre
en skattereform slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige
næringer.»
Forslag nr. 28
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer
satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk, attraktive
rammebetingelser for investeringer og et tett samarbeid mellom Norge
og EU.»
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.21.33)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 22–27, 29–32, 34 og 36–40, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 22
lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle
trafikklyssystemet i havbruksnæringen med flere miljøindikatorer,
både lusenivå, rømming og fiskehelse, og vurdere eventuelle endringer
i systemet for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.»
Forslag nr. 23
lyder:
«Stortinget ber regjeringen arbeide
i IMO for å sikre nullutslipp i global skipsfart.»
Forslag nr. 24
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav til at offentlig innkjøp sikrer utnyttelse av sjøtransportens miljømessige
fordeler.»
Forslag nr. 25
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at fylkeskommunene har forutsigbar støtte for ekstrakostnader ved
å stille lav- og nullutslippskrav i ferge- og hurtigbåt- og bussanbud.
Kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene må innrettes
slik at de dekker de reelle kostnadene for lav- og nullutslipp for
kollektivtrafikk i fylkene.»
Forslag nr. 26
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram et forslag til endring i regelverk for nettariffer, slik at
det blir lønnsomt å bruke landstrøm for skip i norske havner.»
Forslag nr. 27
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for at solkraft, vannkraft, havvind, vindkraft og biogass
sees i sammenheng med behov for opprusting av kraftnettet i en samlet
plan for fornybarutbygging.»
Forslag nr. 29
lyder:
«Stortinget ber regjeringen bidra
til et forutsigbart og aktivt eierskap slik at Statkraft blir en
spydspiss i utviklingen av fornybar energi i Norge og internasjonalt,
og blir en industriell utvikler innen grønn hydrogen- og batterivirksomhet
og trekker med seg norsk leverandørindustri til utlandet.»
Forslag nr. 30
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det utvikle modulbaserte bygg- og vedlikeholdsprodukter, og stille
krav om at en større andel byggematerialer er modulbaserte løsninger
som enkelt kan demonteres og gjenbrukes.»
Forslag nr. 31
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
systemer for å benytte eksisterende bygg som materialbanker.»
Forslag nr. 32
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
klimakrav til materialer i teknisk forskrift, basert på livssyklusanalyser.»
Forslag nr. 34
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova i sin
helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene
gjennom Enova.»
Forslag nr. 36
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
plusskundeordning hvor flerbolighus kan bruke egenprodusert strøm,
senest innen fremleggelse av statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 37
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
regulatoriske hindre for solkraft og lokalt produsert strøm.»
Forslag nr. 38
lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppheve
begrensninger på plusshus, borettslag og nabolagsstrøm.»
Forslag nr. 39
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering i industri og
transport.»
Forslag nr. 40
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
et kompetanseløft i byggenæringen for å ta ut potensialet for energieffektivisering
i bygg ved å:
styrke fagutdanningen
utrede hvorvidt flere yrker bør
lovreguleres, og om det må stilles tydeligere krav til fagkompetanse
utrede hvor godt dagens ordning
med utstrakt bruk av egenkontroll fungerer, og om det er hensiktsmessig
med mer bruk av uavhengig tredjepartskontroll»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.21.58)
Presidenten: Det
voteres over forslag nr. 35, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en strategi med mål om at alle offentlige anbud på bygg- og anleggsplasser
i alle byggeprosjekter skal være utslippsfrie innen 2025. Strategien
må ta opp i seg en løsning til kostnadsfordeling eller finansieringsmodell
mellom stat og kommune for eventuelle merkostnader og innebære et
virkemiddelapparat som ivaretar et bredt spekter av entreprenører.»
Senterpartiet
og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.22.48)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 11–15, 17–21 og 33, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 11
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at klimamålene nås gjennom nasjonale utslippskutt, uten kjøp
av kvoter fra EU.»
Forslag nr. 12
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
ikke å benytte muligheten til å gjennomføre engangsoverføringen på
om lag 6 millioner tonn utslippsenheter fra kvotepliktig til ikke-kvotepliktig
sektor.»
Forslag nr. 13
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avstå
fra å ta i bruk bilaterale avtaler om kjøp av utslippsenheter for ikke-kvotepliktig
sektor i EU-land som erstatning for utslippsreduksjoner i Norge.»
Forslag nr. 14
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
virkemiddelbruken i klimaplanen undervegs, og justere den ved behov,
sett i lys av hvordan Norge ligger an til å nå klimamålet for 2030.»
Forslag nr. 15
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at all energibruk i Norge avkarboniseres. Det som
kan elektrifiseres, skal elektrifiseres og annen energibruk skal
bli utslippsfri gjennom for eksempel hydrogen, ammoniakk eller biomasse.»
Forslag nr. 17
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at etater som NVE og Miljødirektoratet kommer i gang med reformene
av konsesjonssystemet for vindkraft slik at behovet for redusert
miljøavtrykk og sterkere lokal forankring ivaretas.»
Forslag nr. 18
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn forurenser-betaler-prinsippet og at behovet for effektive
utslippskutt av klimagasser skal ledsages av tiltak for høyest mulig
sosial og geografisk rettferdighet for privatpersoner, samt tiltak
som styrker konkurranseevnen til norsk næringsliv.»
Forslag nr. 19
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan eksportbedrifter i ikke-kvotepliktig sektor kan få tilrettelagte
støttetiltak for omstilling for å kompensere for eventuelle ulemper
med ikke å være i kvotepliktig sektor, og for å sikre at eksportbedrifter
i ikke-kvotepliktig sektor reduserer utslipp samtidig som de opprettholder
sin konkurransekraft ift. bedrifter i kvotepliktig sektor.»
Forslag nr. 20
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
inn målrettede tiltak mot skipene med de største innenriks CO2 -utslippene.»
Forslag nr. 21
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
bærekraftindikatorer i havbruksnæringen som stimulerer til lavere
miljø- og klimaavtrykk fra fôr.»
Forslag nr. 33
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om maskinlesbar produktinformasjon og tilpasse forskrifter
(DOK/TEK) til de standardiserte produktdatamalene.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.23.13)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 5–7, 9 og 10, fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet.
Forslag nr. 5
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en plan for hvordan installasjoner på norsk sokkel kan være elektrifisert,
ha et system for fangst og lagring av CO2 eller andre former for
karbonnøytral produksjon.»
Forslag nr. 6
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff
i transportsektoren, og legge frem en plan for en helhetlig og industriell
verdikjede for bruk av norske bioressurser.»
Forslag nr. 7
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og legge frem en plan for hvordan øke satsingen på karbonlagring i
jord og skog. Aktiv skogsdrift, beiting og bruk av grasressursene,
økt bruk av fangvekster og biokull som jordforbedring må prioriteres
i en slik plan.»
Forslag nr. 9
lyder:
«Stortinget ber
regjeringen om ikke å innføre avgift på mineralgjødsel.»
Forslag nr. 10
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
tilskudd for uttak av hogstavfall som stimulans til produksjon av
biodiesel og bioenergi.»
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 51 mot 35 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.23.36)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 4 og 8, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 4
lyder:
«Stortinget ber regjeringen inngå
forpliktende avtale med Sjømatnæringen etter modell fra landbrukets
klimaavtale for å redusere klimagassutslipp og miljøfotavtrykket,
og samtidig bidra til å skape flere jobber langs norskekysten.»
Forslag nr. 8
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
ikke å innføre avgift på norsk kjøtt som klimatiltak.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 36 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.23.56)
Presidenten: Det
voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en oversikt over hvilke muligheter som
ligger i å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige
rammebetingelser for nye, store investeringer i klimavennlig industri.»
Forslag nr. 2
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at tariffmodellene for kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte,
og at rimelig og ren norsk kraft gjør det attraktivt å etablere
ny kraftforedlende industri i Norge.»
Rødt har varslet
støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.24.15)
Det voteres over forslag nr. 3,
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en strategi for elektrifisering og komme tilbake til Stortinget med
denne.»
Miljøpartiet
De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble
med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.24.42)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget
å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for nye grønne verdikjeder gjennom sektoroverskridende
satsinger på områder som karbonfangst, -lagring og -bruk, og produksjon,
distribusjon og bruk av hydrogen.
II
Stortinget ber
regjeringen utarbeide en plan for energieffektivisering på 10twh
i bygg for å frigjøre energi til å utfase fossile energikilder i
bl.a industrien.
III
Stortinget ber
regjeringen sikre en videreføring av CO2 -kompensasjonsordningen
for å sikre at bærekraftig industri ikke flytter ut av Norge.
IV
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for en storstilt satsing på havvind.
Det må lages en konkret havvindstrategi og handlingsplan for utvikling
av en norsk havvindindustri der hovedmålene må være å skape norske
arbeidsplasser, øke eksportpotensialet for norsk næringsliv, kutte
klimagassutslipp og realisere potensialet i naturressurser i Norge.
V
Stortinget ber
regjeringen sørge for forutsigbare rammevilkår, sikker krafttilgang
og bærekraftig vekst i prosessindustrien.
VI
Stortinget ber
regjeringen endre Enova-avtalen slik at Enova kan støtte reduksjon
i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktige utslipp.
VII
Stortinget ber
regjeringen endre virkemiddelapparatet slik at det tilpasses omstilling.
VIII
Stortinget ber
regjeringen satse på karbonfangst- og lagring og stimulere til raskere
utvikling og implementering av fangstteknologi på flere anlegg og
utvikle ny industri i tilknytning til lagring.
IX
Stortinget ber
regjeringen legge frem en plan med tilhørende konkrete virkemidler
for utrulling av en verdikjede for hydrogen.
X
Stortinget ber
regjeringen gjøre solenergi til en del av energimiksen ved å sette
et konkret produksjonsmål fram til 2030.
XI
Stortinget ber
regjeringen øke støtten til solcelleanlegg og legge bedre til rette
for produksjon av solcelleanlegg i Norge.
XII
Stortinget ber
regjeringen bidra til at to fullskala CCS-anlegg blir utviklet før
2025, og komme tilbake til Stortinget med en strategi for utvikling
av ytterligere CCS-anlegg ved norske avfallsforbrenningsanlegg og
andre industribedrifter som ikke har alternativ teknologi.
XIII
Stortinget ber
regjeringen sikre ENOVA rammebetingelser som bidrar til realisering
av lavutslippsteknologi og ren produksjonsteknologi innen alle de
viktigste industrigrenene.
XIV
Stortinget ber
regjeringen gjennomføre en evaluering av ENOVAs mandat med sikte
på å endre dette for i større grad å bidra til å støtte investering
i klimateknologi som muliggjør overgang til utslippsfrie løsninger.
XV
Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 styrke ENOVAs
bevilgninger betydelig med mål om økte investeringer i ny klimateknologi.
XVI
Stortinget ber
regjeringen utrede hvordan arbeidslivets parter kan involveres tett
i planlegging, utforming og gjennomføring av omstilling slik at
arbeidstakere blir godt ivaretatt, og komme tilbake til Stortinget
med forslag til tiltak for å sikre dette.
XVII
Stortinget ber
regjeringen sikre at arbeidslivets parter får plass i ekspertutvalget
som skal følge opp Stortingets oppmodning om å se på de samlede
rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.
XVIII
Stortinget ber
regjeringen formalisere og systematisere arbeidslivets påvirkning
i nasjonalt klimaarbeid i klimaloven og komme tilbake til Stortinget
med forslag om dette.
XIX
Stortinget ber
regjeringen vurdere tiltak som styrker vareeiers ansvar for miljøavtrykket
ved transport.
XX
Stortinget ber
regjeringen sørge for at statlige anbud på transport av varer vektlegger
det totale miljøavtrykket, slik at fordelene med sjøtransport ivaretas.
XXI
Stortinget ber
regjeringen i samarbeid med fiskerinæringen utvikle tiltak som reduserer
miljøavtrykket og at mer fisk blir landet i Norge.
XXII
Stortinget ber
regjeringen stimulere til økt bearbeiding av laks og ørret i Norge
for å redusere miljøavtrykket ved eksport og bidra til økt verdiskaping
og sysselsetting.
XXIII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for økt innenlands bearbeiding, blant
annet ved å øke tilgangen på restråstoff som grunnlag for utvikling
av ny norsk industri.
XXIV
Stortinget ber
regjeringen øke forskningen og stimulere til økt satsing på tang
og tare og på nye marine ressurser.
XXV
Stortinget ber
regjeringen utarbeidet et eget program for produksjon av bærekraftig
fôr til oppdrett av fisk.
XXVI
Stortinget ber
regjeringen legge frem en plan for ladeinfrastruktur, med mål om
at alle norske havner har lademuligheter fra 2030.
XXVII
Stortinget ber
regjeringen legge frem en egen klimaplan med tilhørende tiltakspakke
for grønn nærskipsfart.
XXVIII
Stortinget ber
regjeringen legge frem en egen strategi for å flytte gods fra vei
til sjø og bane.
XXIX
Stortinget ber
regjeringen utrede krav om at alle nye supplyskip fra 2024 har teknologi
som minst halverer utslippene.
XXX
Stortinget ber
regjeringen gå i dialog med havbruks- og fiskerinæringen med mål
om en forpliktende avtale om reduksjon av klimagassutslipp frem
til 2030.
XXXI
Stortinget ber
regjeringen legge frem en ordning som bedre legger til rette for
miljøvennlige nybygg og tilpasninger/forbedringer på eksisterende
fartøy.
XXXII
Stortinget ber
regjeringen se på og forbedre ordninger som kan bidra til å utvikle
lettere og mer energieffektive fiskeredskaper.
XXXIII
Stortinget ber
regjeringen legge frem et eget industriprogram for utvikling og
oppskalering av fiskefôrråvarer med lave miljøfotavtrykk.
XXXIV
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for økt bearbeiding av fisk i Norge
med sikte på å redusere det samlede transportbehovet.
XXXV
Stortinget ber
regjeringen etablere effektive og forutsigbare ordninger som stimulerer
til teknologi for videre vekst av havbruksnæringen i sjø for å sikre
at fisken produseres med lavest mulig bruk av energi.
XXXVI
Stortinget ber
regjeringen utrede insentiver til ombygging og nybygg av utslippsfrie
løsninger i kystfiskeflåten og komme tilbake til Stortinget med
forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.
XXXVII
Stortinget ber
regjeringen prioritere arbeidet med en helhetlig strategi som svarer
på hvordan energisystemet skal utvikles for å nå klimamålene vi
har satt oss i 2030 og 2050.
XXXVIII
Stortinget ber
regjeringen øke norsk vannkraftproduksjon, gjennom å legge til rette
for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg,
for å unngå kraftunderskudd og økte kraftpriser.
XXXIX
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for økt lokal solenergiproduksjon på
kommersielt grunnlag.
XL
Stortinget ber
regjeringen utarbeide en elektrifiseringsplan som ser Norges samlede
kraftbehov fram mot 2030 basert på mål om utslippskutt, energieffektivisering
og grønn næringsutvikling.
XLI
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for storskala battericelleproduksjon
i Norge, blant annet gjennom gode arealplaner og tilgang til ren
og rimelig energi.
XLII
Stortinget ber
regjeringen endre TEK og lage en nasjonal veileder slik at det blir
enklere å rehabilitere og unngå riving og stille klimakrav og krav
til sirkularitet i TEK.
XLIII
Stortinget ber
regjeringen avklare og justere regelverket knyttet til anvendelse
og til kjøp og salg av brukte byggevarer. Stortinget ber regjeringen
snarlig utarbeide en veiledning for generelle dokumentasjonskrav
rettet mot brukte byggevarer, uavhengig om de skal omsettes eller
ikke.
XLIV
Stortinget ber
regjeringen sørge for teknologinøytrale rammevilkår og at regelverket
tilpasses ny teknologi for nullutslippsbygg, ulike former for nabolagstrøm og
lokalt produsert strøm som solkraft, biogass, fjernvarme, bergvarme
og andre relevante energikilder.
XLV
Stortinget ber
regjeringen legge frem en plan for hvordan man skal realisere 10
TWh energisparing i bygg innen 2030 fra dagens nivå på 80 TWh i
tråd med Stortingets vedtak fra 30. mai 2017. Planen må inneholde
en konkret nedtrappingsplan for energibruk og en virkemiddelpakke
med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.
XLVI
Stortinget ber
regjeringen videreføre nåværende støtteordninger for yrkesbygg og
boligblokker gjennom Enova, frem til en konkret nedtrappingsplan
i bygg blir lagt fram for Stortinget.
XLVII
Stortinget ber
regjeringen i statsbudsjett for 2022 sette av egne midler i Enova
til energieffektivisering, egenproduksjon av strøm, ladeinfrastruktur
og smarte styringssystemer i borettslag og sameier.
XLVIII
Stortinget ber
regjeringen bidra til mer effektiv bruk av energi i næringslivet
og husholdninger gjennom støtteordninger, økt kompetanse og offentlige
krav og at dette blir en del av mandatet til Enova.
XLIX
Stortinget ber
regjeringen endre byggeteknisk forskrift slik at den i større grad
vektlegger klimavennlige løsninger i bygg.
L
Stortinget ber
regjeringen innføre krav om at miljø og klima skal vektes minst
30 prosent i offentlige anskaffelser der innkjøpene har miljø- og
klimapåvirkning.
LI
Stortinget ber
regjeringen innføre klimaberegninger i større byggeprosjekter i
offentlig regi.
LII
Stortinget ber
regjeringen snarest følge opp stortingsvedtak nr. 714, 30. mai 2017,
om å legge frem en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing
i bygg innen 2030.
LIII
Stortinget ber
regjeringen utrede hvordan man kan stille krav om synliggjøring
av livsløpskostnader i offentlige innkjøp, med mål om sterkere vektlegging
av varighet, kvalitet, mulighet for ombruk og vedlikehold.
LIV
Stortinget ber
regjeringen styrke og utvikle støtteordninger for oppgradering og
rehabilitering av boliger og forlenge levetiden på bygg, gjennom
ENOVA og Enøk-tilskudd.
LV
Stortinget ber
regjeringen sikre at borettslag og sameier slipper å betale nettleie
og elavgift for bruk av egenprodusert strøm og rapportere tilbake
til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2021.
LVI
Stortinget ber
regjeringen utarbeide en Nasjonal handlingsplan for solkraft.
LVII
Stortinget ber
regjeringen sørge for at Enova opprettholder støtten til energisparing
i husholdninger, yrkesbygg og boligblokker fram til Stortinget har
behandlet planen for redusert energibruk i bygg.
LVIII
Stortinget ber
regjeringen sørge for at de midlene Enova stiller til disposisjon
til energitiltak i husholdningene, faktisk utbetales i støtte.
LIX
Stortinget ber
regjeringen om å videreføre nåværende støtteordninger for yrkesbygg
og boligblokker gjennom Enova, frem til en konkret nedtrappingsplan
i bygg er utarbeidet og godkjent av Stortinget.
LX
Stortinget ber
regjeringen bygge ut ladestasjoner for elbil i hele landet.
LXI
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at tilknytningskostnader til overføringsnettet
bidrar til å nå målet om elektrifisering av transportsektoren på
vei og sjø.
LXII
Stortinget ber
regjeringen utvikle nye og forbedrede modeller for kollektivtilbud
i områder med spredt bosetting.
LXIII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for hel- eller delelektrifisering, eller
bruk av annen teknologi, for å redusere utslipp fra gjenværende
dieselstrekninger på jernbanen.
LXIV
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at innkjøpsmakten i stat og kommune
brukes for å utvikle og ta i bruk ny teknologi for klimavennlig
maritim transport, og legge til rette for overføring av gods fra
vei til sjø.
LXV
Stortinget ber
regjeringen bygge ut godsterminaler, kryssingsspor og annen nødvendig
infrastruktur på jernbanen, slik at mer gods kan overføres fra vei
til bane.
LXVI
Stortinget ber
regjeringen etablere landstrøm ved de største havnene, og åpne for
differensiert havneavgift for å stimulere skip til å gjøre nødvendige
investeringer for å kunne benytte landstrøm.
LXVII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at klimavennlige energibærere som
hydrogen og ammoniakk utvikles for tungtransport og store skip.
LXVIII
Stortinget ber
regjeringen sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null-
og lavutslippskjøretøy.
LXIX
Stortinget ber
regjeringen tilrettelegge støtteordninger for etablering av nødvendig
infrastruktur for realisering av flere teknologier innen person-
og godstransport.
LXX
Stortinget ber
regjeringen etablere offentlige pilotprosjekter for el-fly og andre
null- og lavutslippsløsninger, i ulike deler av landet, med mål
om at de første innenriks ruteflygningene med nullutslipp bør skje innen
2030.
LXXI
Stortinget ber
regjeringen sørge for fortgang i sertifiseringsprosessene for å
sikre snarlig sertifisering av elektriske fly for kommersiell luftfart.
LXXII
Stortinget ber
regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi. Strategien
må sikre nok utbygging av ladeinfrastruktur i tråd med den opptrappingen
Norge planlegger av elbil, sikre bedre koordinering mellom offentlige
myndigheter og bidra til at infrastrukturen kommer på plass til
lavest mulig kostnad. Ladestrategien må også sikre god forbrukerpolitikk
for at det skal være enkelt å lade.
LXXIII
Stortinget ber
regjeringen vurdere nærmere om det bør etableres en utjevnings/tilskuddsordning
for høye anleggsbidragsutgifter i de tilfellene der manglende tilgang
på grunnleggende el-infrastruktur er til hinder for utbyggingen
av ladetilbud.
LXXIV
Stortinget ber
regjeringen sørge for at offentlige byggherrer i større grad sørger
for samordning slik at infrastruktur for etablering av ladetilbud
etableres parallelt med utbygging/rehabilitering av annen infrastruktur
på vei-området.
LXXV
Stortinget ber
regjeringen sørge for at det blir enklere å få innvilget søknader
om plassering/bruk av skilt 609 Hurtiglading av motorvogn i tilknytning
til ladetilbud etablert langs riks- og fylkesveier.
LXXVI
Stortinget ber
regjeringen i samråd med relevante næringsaktører og forskningsmiljø
utarbeide et veikart for biogassbransjen for å utvikle nye bedrifter
og arbeidsplasser i en bransje i vekst som representerer fremtidens
klimavennlige sirkulære samfunn.
LXXVII
Stortinget ber
regjeringen på egnet måte sørge for at høyinnblandet avansert biodrivstoff
som anskaffes spesifikt, ikke skal telle med som en del av det generelle
omsetningskravet.
LXXVIII
Stortinget ber
regjeringen sørge for at biodrivstoff som anskaffes spesifikt ikke
skal telle med som en del av det generelle omsetningskravet.
LXXIX
Stortinget ber
regjeringen legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2021 et forslag
om at omsetning av avansert biodrivstoff ut over omsetningskravet
fritas for veibruksavgift.
LXXX
Stortinget ber
regjeringen sørge for at økt bruk av biodrivstoff skal skje uten
bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.
LXXXI
Stortinget ber
regjeringen legge frem en opptrappingsplan for biodrivstoff i forslag
til statsbudsjett for 2022, som fastsetter årlig omsetningskrav
frem mot 2030.
LXXXII
Stortinget ber
regjeringen legge frem en helhetlig handlingsplan for bruk av biogass
som innebærer forslag til tilskuddsordninger og forskningsmidler
til produksjon og verdikjeder for biogass.
LXXXIII
Stortinget ber
regjeringen sette ned en arbeidsgruppe, bestående av både norsk
og internasjonal ekspertise, for å oppdatere Norges anslag for hvilket
potensial som eksisterer for biogassproduksjon i Norge.
LXXXIV
Stortinget ber
regjeringen se på Enovas støtteordninger for bygging av fyllestasjoner,
og revidere og styrke disse.
LXXXV
Stortinget ber
regjeringen utrede og legge frem en plan for hvordan biogass kan
sidestilles med el og hydrogen i offentlige innkjøp.
LXXXVI
Stortinget ber
regjeringen legge fram en handlingsplan for biogass, og etablere
et mål om å produsere opp til 10 TWh biogass årlig i Norge.
LXXXVII
Stortinget ber
regjeringen sikre at stat, fylkeskommuner og kommuner gjennom sine
offentlige anskaffelser sidestiller biogass med elektrisitet- og
hydrogenalternativene knyttet til miljø- og klimahensyn.
LXXXVIII
Stortinget ber
regjeringen gjøre Klimasats til en varig ordning fram mot 2030,
med årlig opptrapping.
LXXXIX
Stortinget ber
regjeringen i samarbeid med kommunesektoren legge fram en strategi
med klare mål og verktøy for kutt av klimagassutslipp i norske kommuner.
XC
Stortinget ber
regjeringen sørge for en raskere opprusting og rehabilitering av
vann og avløpsnettet.
XCI
Stortinget ber
regjeringen sørge for at tilskuddsordningen Klimasats gjøres permanent
og trappes opp.
XCII
Stortinget ber
regjeringen forlenge NOx -avtalen med
næringslivet for en ny periode fram til 2027.
XCIII
Stortinget ber
regjeringen utrede opprettelsen av en grønn statlig investeringsbank.
XCIV
Stortinget ber
regjeringen innføre krav til økt andel klima- og miljøvennlige offentlige
innkjøp.
XCV
Stortinget ber
regjeringen i handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige
offentlige innkjøp, innføre krav om nullutslippsteknologi der denne
er tilgjengelig, og lavest mulige tilgjengelige direkte og indirekte
utslipp der nullutslippsalternativer ikke finnes.
XCVI
Stortinget ber
regjeringen opprette materialdatabaser for en sirkulær bygg- og
industriproduksjon.
XCVII
Stortinget ber
regjeringen stille krav om ombruk og bruk av resirkulert materiale
ved offentlige anskaffelser og komme tilbake til Stortinget med
forslag til endring av loven om offentlige anskaffelser som sørger
for dette.
XCVIII
Stortinget ber
regjeringen stille strengere krav til utsortering av treavfall,
samt at det offentlige etterspør treprodukter laget av resirkulert
materiale.
XCIX
Stortinget ber
regjeringen som ledd i arbeidet med varslet ny strategi for sirkulær
økonomi særlig vurdere tiltak og virkemidler som kan øke materialgjenvinning av
plast og redusere mengden plast i restavfallet.
C
Stortinget ber
regjeringen stille strengere krav til garantitid og at produsenter
har deler på lager.
CI
Stortinget ber
regjeringen stille krav om at produkter designes for å vare lenger,
gjenbrukes, repareres og resirkuleres.
CII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for å utvikle markeder for restråstoff
og sirkulære produkter gjennom krav i offentlige innkjøp.
CIII
Stortinget ber
regjeringen skjerpe kravene til avfallshåndtering, slik at avfallet
sorteres, videreforedles og brukes på nytt som råstoff.
CIV
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for CO2 -fangst
og -lagring på større forbrenningsanlegg, og utnytting av CO2 og CO i industriell produksjon.
CV
Stortinget ber
regjeringen utrede avgift på fossil plast, innføre en ordning med
produsentansvar og sporing av plast og gjenvinne halvparten av plastemballasjen
i Norge innen 2025.
CVI
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at alle batterier som skal brukes
i Norge, skal kunne resirkuleres.
CVII
Stortinget ber
regjeringen sikre at avfall i størst mulig grad håndteres og gjenvinnes
lokalt eller regionalt heller enn å bli transportert over større
avstander.
CVIII
Stortinget ber
regjeringen utarbeide et veikart for biogassbransjen for å utvikle
nye bedrifter og arbeidsplasser i en bransje i vekst som representerer
fremtidens klimavennlige sirkulære samfunn.
CIX
Stortinget ber
regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere
i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og
for å håndtere avfallet i Norge.
CX
Stortinget ber
regjeringen innføre krav om synliggjøring av livsløpskostnader i
offentlige innkjøp, med mål om sterkere vektlegging av varighet,
kvalitet, mulighet for ombruk og vedlikehold.
CXI
Stortinget ber
regjeringen styrke og utvikle støtteordninger for oppgradering og
rehabilitering av boliger og forlenge levetiden på bygg, gjennom
ENOVA og Enøk-tilskudd.
CXII
Stortinget ber
regjeringen stille krav om resirkulerte råvarer i offentlige innkjøp.
CXIII
Stortinget ber
regjeringen innføre en belønningsordning for bruk av resirkulert
plast i produkter og for andel av produkt som faktisk lar seg resirkulere.
CXIV
Stortinget ber
regjeringen om å utvide produsentansvarsordningen til å omfatte
et krav om bruk av fornybar og resirkulert plast i emballasje som
selges i Norge.
CXV
Stortinget ber
regjeringen stille krav om bruk av resirkulert plast i offentlig
byggeprosjekter.
CXVI
Stortinget ber
regjeringen sørge for insentiver som forsterker lønnsomheten av
CCS på avfallsforbrenning, inkludert kreditering av karbonfangst
på biogene CO2 - utslipp,
dvs. for forbrenning av organisk materiale.
CXVII
Stortinget ber
regjeringen opprette en ordning for finansiering av klimarådgivning
på gårdsnivå i samarbeid med Landbrukets klimaselskap.
CXVIII
Stortinget ber
regjeringen styrke og utvikle statlige ordninger som legger til
rette for at landbruket kan bidra til energiproduksjon ved hjelp
av bioenergi, småkraft og solcelleanlegg.
CXIX
Stortinget ber
regjeringen gjennomgå støtteordningene for grøfting og drenering
slik at de er tilpasset målsettingene om klimakutt og klimatilpasning.
CXX
Stortinget ber
regjeringen innføre tydeligere matmerking av importprodukter i varegruppene
kjøtt, meierivarer, samt frukt og grønt.
CXXI
Stortinget ber
regjeringen øke satsingen på forskning og utdanning for å ta i bruk
ny kunnskap om mer klimasmart matproduksjon.
CXXII
Stortinget ber
regjeringen utrede hvordan Enovas virkemidler i større grad kan
målrettes for å utløse tiltak som reduserer klimagassutslipp og
øke karbonopptaket i jordbrukssektoren, og komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
CXXIII
Stortinget ber
regjeringen stille krav til tydelig merking av hvor maten er produsert
samt det totale miljøavtrykket til matvaren.
CXXIV
Stortinget ber
regjeringen innføre et mål om at det offentlige skal etterspørre
sunn, bærekraftig mat produsert i Norge og på norske ressurser.
CXXV
Stortinget ber
regjeringen reversere grepene som ble gjort i 2014 med blant annet
fjerning av tak på tilskudd, slik at landbrukspolitikken kan legge
til rette for en mer bærekraftig grøntproduksjon i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
CXXVI
Stortinget ber
regjeringen sikre at finansiering av klimatiltak ikke går på bekostning
av inntektsvekst hos bonden, og rapportere tilbake til Stortinget
i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
CXXVII
Stortinget ber
regjeringen utrede virkemidler for å øke karbonbinding i jord og
komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler i forbindelse
med jordbruksforhandlingene.
CXXVIII
Stortinget ber
regjeringen etablere en tiltakspakke for grønn landbruksteknologi,
og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
CXXIX
Stortinget ber
regjeringen sikre at de begrensede jordbruksarealene Norge har til
disposisjon skal utnyttes til matproduksjon. Jord som er egnet til
det brukes til matvekster. Regjeringen bes rapportere tilbake til
Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene 2021.
CXXX
Stortinget ber
regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med jordbruksforhandlingene med forslag til tiltak for å øke andelen
norskproduserte fôrråvarer.
CXXXI
Stortinget ber
regjeringen legge fram forslag om økt støtte til klimatiltak i jordbruket,
både i og utenfor jordbruksoppgjøret.
CXXXII
Stortinget ber
regjeringen legge fram et forslag til matkastelov i løpet av vårsesjonen
2021.
CXXXIII
Stortinget ber
regjeringen legge Landbrukets klimaplan til grunn for klimaarbeidet
i sektoren.
CXXXIV
Stortinget ber
regjeringen opprette et klimafond for landbruket etter modell fra
skogbruket med utsatt skatt.
CXXXV
Stortinget ber
regjeringen følge opp og utarbeide en matkastelov i tråd med Stortingets
vedtak fra 2018, som sikrer at butikker og restauranter ikke kaster
spisbar mat.
CXXXVI
Stortinget ber
regjeringen etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig
fornying av bygg.
CXXXVII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for et anlegg for gjenvinning av brukt
tremateriale fra bygg, som sikrer at materialet kan brukes til nye
industriprodukter for å øke sysselsettingen og verdiskapingen.
CXXXVIII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at offentlig innkjøp, herunder Statsbygg,
styrker etterspørselen etter produkter basert på norsk skog.
CXXXIX
Stortinget ber
regjeringen gjøre nødvendige grep slik at norsk tre som byggemateriale
blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig,
både ved nybygg og renovering.
CXL
Stortinget ber
regjeringen forlenge avtalen om NOX -fondet
til 2027.
CXLI
Stortinget ber
regjeringen snarest mulig lansere sin veileder for konsesjon for
havvind.
CXLII
Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig strategi
for batteriutvikling i Norge.
CXLIII
Stortinget ber
regjeringen stille krav til bruk av spillvarme fra industri, avfallsforbrenning,
datasentre og hydrogenproduksjon.
CXLIV
Stortinget ber
regjeringen utrede merkeordninger som opplyser om produkters levetid
og reparerbarhet så det blir enklere for forbrukere å redusere bruk
og kast.
CXLV
Stortinget ber
regjeringen utrede en utvidelse av produsentansvaret slik at det
gis insentiver til lengst mulig levetid av produktene, til størst
mulig ombruk og egnethet for materialgjenvinning og til å redusere
innhold av helse- og miljøfarlige forbindelser i produktene.
CXLVI
Stortinget ber
regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om norsk klimafinansiering
i utviklingsland, saken skal inkludere en forpliktende opptrappingsplan.
CXLVII
Meld. St. 13
(2020–2021) – om Klimaplan for 2021–2030 – vedlegges protokollen.
Presidenten: Det
voteres først over IV.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 45 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.25.09)
Presidenten: Det
voteres over I-III og V–XVII.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.25.30)
Presidenten: Det
voteres over XVIII–XXXIV.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.26.24)
Presidenten: Det
voteres over XXXV.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.26.52)
Presidenten: Det
voteres over XXXVII–LV.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.27.18)
Presidenten: Det
voteres over LVI–LXVII og LXX–LXXIII.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.27.40)
Presidenten: Det
voteres over LXXVII–LXXIX og LXXXI.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 44 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.28.02)
Presidenten: Det
voteres over LXXIV–LXXVI og LXXX–XCII.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.28.24)
Presidenten: Det
voteres over XCIII–CVIII og CX–CXIII.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.29.21)
Presidenten: Det
voteres over CXIV–CXXXIII.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.29.45)
Presidenten: Det
voteres over CXXXIV–CXXXIX og CXLII–CXLVI.
Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift
kl. 15.30.10)
Presidenten: Det
voteres over LXVIII, LXIX og CXL.
Votering:
Komiteens innstilling
ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det
voteres over CIX.
Høyre, Venstre,
Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de
vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.31.10)
Presidenten: Det
voteres over CXLI.
Høyre, Venstre,
Kristelig Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling
ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift
kl. 15.31.36)
Presidenten: Det
voteres over CXLVII.
Votering:
Komiteens innstilling
ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Sak
nr. 14 var redegjørelse.