Votering i sak nr. 13,
debattert 8. april 2021
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Klimaplan
for 2021–2030 (Innst. 325 S (2020–2021), jf. Meld. St. 13 (2020–2021))
Debatt i sak nr. 13, torsdag 8. april
Presidenten: Åsmund Aukrust har bedt
om ordet til en stemmeforklaring før vi går til votering.
Åsmund Aukrust (A) [15:06:02 ]: Fra Arbeiderpartiet melder
vi fra om to ting. Det ene er at forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, ser ut til ikke å få flertall, derfor kommer Arbeiderpartiet
også til å stemme for forslag nr. 186, som er tilnærmet det samme.
Så gjelder det forslag nr. 63, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Det er et forslag
som har fått en del misvisende tolkninger i media, så jeg vil bare
presisere også fra Stortingets talerstol før vi går til votering,
at når det står «private parkeringsarealer», er det selvsagt snakk
om offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg, i tråd med bl.a. det
som har vært KS’ storbynettverk, og det er en presisering fra alle de
tre partier som står bak forslaget.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram i alt 329 forslag. Det er
forslagene nr. 1–3, fra Åsmund Aukrust
på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 4–10, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet
forslagene nr. 11–138, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 139, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 140–151, fra Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 152–154, fra Terje Halleland på vegne av
Fremskrittspartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 155–162, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 163–165, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 166–188, fra Terje Halleland på vegne av
Fremskrittspartiet
forslagene nr. 189–201, fra Sandra Borch på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 202–324, fra Lars Haltbrekken på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 325–328, fra Lars Haltbrekken på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 329, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet
De Grønne
Ved en inkurie har Arbeiderpartiet blitt stående som
medforslagsstiller til forslag nr. 48.
Det voteres over forslag nr. 329, fra Miljøpartiet
De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide sektorvise klimaplaner som utreder hvilke tiltak som må gjennomføres
for å redusere klimagassutslippene med 80 pst. innen 2030 sammenlignet
med 1990.»
Votering:
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med
83 mot 2 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.06)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 325, 327 og 328, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 325 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 komme tilbake til Stortinget
med forslag om en grønn folkebonus. Det skal tas utgangspunkt i
at folkebonusen skal utbetales til folk med lave og vanlige inntekter
og at samlet utbetalt beløp skal tilsvare økningen i CO2 -avgiften.»
Forslag nr. 327 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at inntektene fra økningen i CO2 -avgiftene, med unntak
av økningen for petroleumssektoren, motsvares av et minst like stort
beløp på statsbudsjettets utgiftsside til en grønn folkebonus.»
Forslag nr. 328 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en plan for hvordan utslippene fra sokkelen skal
reduseres med minst 50 pst. sammenlignet med utslippene i 1990.
Planen skal også inkludere en strategi for hvordan man kan bygge
opp en havvindproduksjon som på sikt produserer minst like mye strøm
som kreves for å elektrifisere sokkelen. Havvindproduksjonen må
også knyttes til strømnettet på land slik at det kan komme til nytte
når plattformene fases ut.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble
med 81 mot 5 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.49)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 326, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i de årlige
budsjettene vurdere kompenserende tiltak for grupper som særlig
rammes av økningen i CO2 -avgift.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble
med 79 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.06)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 304, 313 og 322, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne.
Forslag nr. 304 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme tilbake til Stortinget med forslag om en produksjonsavgift
for oljeselskapene i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Produksjonsavgiften
skal bidra til finansiering av nullutslippsteknologi som havvind.»
Forslag nr. 313 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en modell for å sikre lønnsom utbygging av storskala flytende havvind.»
Forslag nr. 322 lyder:
«Stortinget ber regjeringen bidra til
risikoavlastning og forutsigbare inntekter for havvindselskapene,
for eksempel basert på den vellykkede britiske modellen med differansekontrakter
som deler risiko og gevinst mellom industrien og staten.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.23)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 298–303, 305–312, 314–321, 323 og 324, fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 298 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
til CO2 -kompensasjonsordningen som stimulerer til energieffektivisering,
reduksjon i klimautslipp og omstilling til klimavennlige prosesser.»
Forslag nr. 299 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag til lovendring om Norges Bank og pengevesenet,
slik at klimaomstilling blir en del av formålet til Norges Bank.
Sentralbanken skal pålegges å bidra til at klimamålene Norge er forpliktet
til gjennom internasjonale avtaler nås, og gjennomføre fortløpende
vurderinger av hvordan klimaendringene, og de økonomiske og politiske endringene
dette medfører, påvirker norsk økonomi.»
Forslag nr. 300 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre rammevilkårene
og reguleringen av finansbransjen slik at de fremmer omstilling
og klimakutt, ved å sikre at det tas hensyn til klima og klimarisiko
i kredittprosessen.»
Forslag nr. 301 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forhindre
grønnvasking gjennom å utvikle eller ta i bruk klare standarder
for produkter som grønne boliglån og forby markedsføring av ‘grønne’
finansprodukter som ikke reelt sett er grønne.»
Forslag nr. 302 lyder:
«Stortinget ber regjeringen se på mulighetene for
at Norge forsterker EUs definisjoner på grønne investeringer.»
Forslag nr. 303 lyder:
«Stortinget ber regjeringen arbeide
for at kommunale og fylkeskommunale pensjonspenger og andre fondsmidler
trekkes ut av fossil energi innen 2024.»
Forslag nr. 305 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avlyse TFO 2021
og 25. konsesjonsrunde, og ikke tildele noen nye lete- eller utvinningstillatelser.»
Forslag nr. 306 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede om
nye oljelisenser er i tråd med 1,5-gradersmålet og avvise lisenser
som kan stride mot 1,5-gradersmålet.»
Forslag nr. 307 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede om
Norges planer for framtidig oljeproduksjon er i tråd med 1,5-gradersmålet
og hvordan oljeproduksjonen bør utvikle seg framover om verden skal
ha en god sjanse for å nå 1,5-gradersmålet. Utredningen bes vurdere
både Norges historiske ansvar, muligheten for globale utslippskutt
ved redusert norsk oljeutvinning og realismen i ulike 1,5-gradersscenarioer.»
Forslag nr. 308 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille strengere
klimakrav i plan for utbygging og drift (PUD) enn det som gjøres
i dag, for eksempel et krav om utredning av eksporterte utslipp.»
Forslag nr. 309 lyder:
«Stortinget ber regjeringen synliggjøre
eksporterte utslipp fra norsk olje- og gass i utslippsregnskapet
og rapportere tilbake om dette til Stortinget i forbindelse med
fremleggingen av fremtidige statsbudsjett og klimaplaner.»
Forslag nr. 310 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til en avtale mellom olje- og gassproduserende land om frivillig
redusert produksjon og eksport som et supplement til Parisavtalen,
for å redusere karbonlekkasje. Norge må gå foran med å kutte sin
produksjon.»
Forslag nr. 311 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne skattefordelene
oljeindustrien har sammenlignet med andre næringer, og komme tilbake
til Stortinget med forslag til nøytralt petroleumskattesystem.»
Forslag nr. 312 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag til klimaavtaler mellom ulike deler av
industrien (både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri) og
myndighetene, etter modell fra NOx -fondet, hvor industrien
som deltar forplikter seg til å kutte utslippene ned mot null innen 2030.»
Forslag nr. 314 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
opprette et fond som skal sikre produksjon, distribusjon og bruk
av hydrogen i Norge.»
Forslag nr. 315 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man
kan fjerne utslippene fra alle store punktutslipp innen 2030 gjennom
en storstilt satsing på karbonfangst- og lagring (CCS), hydrogen
fra fornybare energikilder, avfallsbasert biogass, fornybart råstoff
og brensel i industrien, samt CCS på store avfallsforbrenningsanlegg.»
Forslag nr. 316 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
insentiver som forsterker lønnsomheten av CCS på avfallsforbrenning,
inkludert kreditering av karbonfangst på biogene CO2 -utslipp.»
Forslag nr. 317 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
nasjonale rammebetingelser for avfallsforbrenning som gjør at forbrenning
med CCS får et fortrinn foran forbrenning uten CCS, samtidig som
man iverksetter tiltak for å hindre at avfallet blir eksportert
til billigere forbrenning i utlandet.»
Forslag nr. 318 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et forbruksbasert klimaregnskap som omfatter utslipp som følge av
vårt forbruk av importerte varer.»
Forslag nr. 319 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede krav
til CO2 -merking av forbrukerprodukter.»
Forslag nr. 320 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
lovfestet rett til reparasjon for forbrukeren og plikt til reparasjon
for forhandlere.»
Forslag nr. 321 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
iverksette tiltak for å øke tings levetid.»
Forslag nr. 323 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
en egen stortingsmelding om Norges klimafinansiering internasjonalt,
slik at man får et mer helhetlig bilde av Norges totale klimainnsats,
hvor økt karbonlagring i jord her hjemme og i land som mottar norsk
bistand og klimafinansiering, bør sees i sammenheng og følge samme
prinsipper.»
Forslag nr. 324 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at drivstoffstasjoner som får støtte gjennom Merkur-programmet,
pålegges å etablere hurtiglader for elbil.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.48)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 279–282 og 296, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne.
Forslag nr. 279 lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne for
at næringslivet som et alternativ til økt CO2 -avgift
kan inngå sektorvise avtaler med staten, etter modell fra Næringslivets
NOx -fond, der de forplikter seg til å kutte minst like
mye utslipp som en avgiftsøkning vil gi.»
Forslag nr. 280 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at økningen i CO2 -avgift ikke kompenseres med lavere
veibruksavgift, noe som vil drastisk redusere utslippseffekten.»
Forslag nr. 281 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
det ikke gis avgiftslettelser som reduserer miljøvirkningen av den
økte CO2 -avgiften.»
Forslag nr. 282 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
naturavgift på arealbruk for å begrense nedbygging av norsk natur,
og komme tilbake til Stortinget med et forslag i forbindelse med
statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 296 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre forbud mot bruk av all fossil energi i industrien.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.08)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 283–295 og 297, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne.
Forslag nr. 283 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
klimatoll på varer som importeres til Norge og følge prosessen i
EU.»
Forslag nr. 284 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre veiprising på tungtransport, som en alternativ form for
innkreving av drivstoffavgifter.»
Forslag nr. 285 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulighet
for å pålegge klimaavgifter på flyvning i norsk luftrom og skipsfart
i norske farvann og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2022.»
Forslag nr. 286 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
grunn at opptrappingen av CO2 -avgiften fram mot 2030
skal skje minst i samme takt som legges til grunn for effektberegningene
i regjeringens klimaplan.»
Forslag nr. 287 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
til at alle offentlige utredninger bruker en karbonpris på minimum
2 000 kroner per tonn CO2 -ekvivalenter for å anslå de
samfunnsøkonomiske kostnadene av klimagassutslipp.»
Forslag nr. 288 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om at alle kommuner skal utarbeide et klimabudsjett etter modell
fra blant andre Oslo kommune, som har som mål å kutte utslippene
med minst 60 pst. innen 2030.»
Forslag nr. 289 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
det utarbeides klimaregnskap for alle statlige virksomheter fra 2022
og at det planlegges med mål om nullutslipp i 2030.»
Forslag nr. 290 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
inngå flere forpliktende samarbeidsavtaler med ulike sektorer i
næringslivet for å redusere utslippene av klimagasser i tråd med
Parisavtalen, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med
statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 291 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne kommunenes mulighet
til å gi dispensasjon fra nydyrking av myr.»
Forslag nr. 292 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en strategi for å redusere nedbygginga av skog,
myr og jordbruksareal.»
Forslag nr. 293 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med et forslag om forbud mot nedbygging av myr i
forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 294 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
et nasjonalt klimabudsjett, og komme tilbake til Stortinget med forslag
til klimabudsjett i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 295 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
forby bruk av all fossil energi på byggeplasser og til oppvarming
og kjøling.»
Forslag nr. 297 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
en tydelig standard for klimaregnskap som på sikt gjøres til en obligatorisk
del av årsregnskapet for alle regnskapspliktige virksomheter.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.27)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 262 og 274, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 262 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre en premiering av de mest miljøvennlige leverandørene til
oppdrag for det offentlige, og komme tilbake til Stortinget med
forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»
Forslag nr. 274 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag til tiltak for å redusere forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt
til det nivået kostholdsrådene anbefaler.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.45)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 261, 263–273 og 275–278, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne.
Forslag nr. 261 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at staten må ta en lederrolle, og tidfeste mål for når statens egen
virksomhet skal være utslippsfri. Dette bidrar både til å utvikle
ny teknologi og nye løsninger og til å sette eksempel.»
Forslag nr. 263 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om utslippsfri kollektivtransport for alle kommende anbud i løpet
av 2021 og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 264 lyder:
«Stortinget ber regjeringen bruke innkjøpsmakten
til det offentlige for å påskynde utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger.»
Forslag nr. 265 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre krav om fossilfrie og etter hvert utslippsfrie anleggsplasser
fra 2023, og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med
revidert budsjett.»
Forslag nr. 266 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede premiering av
fangst og lagring av biogent CO2 i påvente av en eventuell
endring av internasjonale bokføringsprinsipper.»
Forslag nr. 267 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en eksportavgift på avfall, på samme nivå som en eventuell CO2 -avgift
på avfall.»
Forslag nr. 268 lyder:
«Stortinget ber regjeringen prioritere
økt statlig finansiering av avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud
og komme tilbake med forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2021.»
Forslag nr. 269 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke det
nasjonale jordvernet, og innføre en nullvisjon for nedbygging av
dyrka og dyrkbar mark, og at regjeringen i jordbruksoppgjøret må
komme tilbake med en virkemiddelpakke for å sikre dette.»
Forslag nr. 270 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en proteinplan etter modell fra Sverige og Frankrike, som staker
ut veien til økt produksjon og konsum av planteproteiner i Norge,
både direkte til folk og som innsatsfaktor i husdyrholdet.»
Forslag nr. 271 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
og innføre obligatorisk, kvalitetssikret merking som gjengir det
totale miljøfotavtrykket til en matvare.»
Forslag nr. 272 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre tilskudd for å få folk til å spise mer plantebasert mat, etter
modell fra tilskudd til sjømattiltak.»
Forslag nr. 273 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en kommisjon for kosthold og jordbruk. Kommisjonen skal utrede hvordan
norsk jordbruk kan hjelpes til en positiv omstilling i takt med
at kjøttforbruket går ned, og hvordan norsk selvforsyning kan sikres
ved at vår egen produksjon gis ønsket konkurranseevne sammenlignet
med importerte plantebaserte råvare.»
Forslag nr. 275 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
grunn at kjøttforbruket reduseres til det nivået kostholdsrådene
anbefaler, og innrette jordbrukspolitikken på en måte som styrker
distriktslandbruket samt sikrer reduserte klimagassutslipp, god
ressursbruk og ivaretakelse av biomangfold, og komme tilbake til
Stortinget med et forslag i forbindelse med behandlingen av jordbruksavtalen
for 2021–2022.»
Forslag nr. 276 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ved fremleggingen av
hvert statsbudsjett vurdere om det er behov for ytterligere økning
i CO2 -avgiften for å nå de til enhver tid gjeldende klimamålene.»
Forslag nr. 277 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
en årlig lineær kronemessig opptrapping av CO2 -avgiften.»
Forslag nr. 278 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
ordning der ikke-kvotepliktige bedrifter får anledning til å avsette
beløpet som utgjør forskjellen mellom kvotepris i EU og CO2 -avgift
i Norge, i et internt Klimafond. Klimafondet skal brukes til å finansiere klimatiltak
i bedriftens egen verdikjede, fra innhenting av råvarer, egen produksjon
og distribusjon frem til kunde.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.06)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 243–260, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 243 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en nasjonal regel om at elvarebiler får fritak i bom fram til de
utgjør 25 pst. av varebilpasseringene i det aktuelle bomsnitt.»
Forslag nr. 244 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne rabatten
på CO2 -komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøy
med forbrenningsmotor slik at man øker andelen elvarebiler.»
Forslag nr. 245 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre nullutslippsløsninger
på de gjenværende dieseltogstrekningene i Norge og innføre en prøveordning
med hydrogentog fra samme år.»
Forslag nr. 246 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om utslippsfri kollektivtransport for alle kommende anbud i løpet
av 2021 og nullutslipp fra alle eksisterende anbud fra 2025.»
Forslag nr. 247 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre redusert fartsgrense på motorveier som et klimatiltak.»
Forslag nr. 248 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav til nullutslippstransport i leveranser til det offentlige fra 2022,
for all transport der nullutslipp kjøretøyer er tilgjengelig.»
Forslag nr. 249 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
revidere regelverket for effekttariffer i nettleien med sikte på
å gjøre hurtiglading kommersielt lønnsomt i hele landet. Dette kan
gjøres gjennom å fastsette en ny nettleiestruktur som gjør at ladetilbud
med årlig forbruk inntil 400 000 kWh kan energiavregnes, og at et
eventuelt inntektsbortfall for nettselskapene kompenseres gjennom
økt energiledd.»
Forslag nr. 250 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
omsetningskrav for bruk av biodrivstoff i anleggsdiesel og sjøfart
fra 2022.»
Forslag nr. 251 lyder:
«Stortinget ber regjeringen trappe opp
omsetningskravet til avansert biodrivstoff i anleggsdiesel til 100 pst.
i 2030.»
Forslag nr. 252 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
et mål om 10 TWh årlig biogassproduksjon i 2030 og legge frem en
forpliktende handlingsplan for biogass med snarlig opptrapping av
produksjonen.»
Forslag nr. 253 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
modell for produksjons- og leveringsstøtte til biogassanlegg for
å sikre flere større anlegg.»
Forslag nr. 254 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette ned
et utvalg som gjennomgår rammevilkår for biogassproduksjon i Norden,
med sikte på å legge til rette for økt konkurransekraft og likeverdige
rammevilkår for produsenter i Norge som i resten av Norden. Utvalget
bør være bredt sammensatt, og ha deltakere fra både norske kommersielle
biogassprodusenter, samt internasjonale fagmiljø.»
Forslag nr. 255 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å sikre
snarlig utbygging av fyllestasjoner for biogass langs de viktigste
transportkorridorene i landet og komme tilbake til Stortinget med
forslag til tiltak for å utløse investeringer i infrastruktur for
dette.»
Forslag nr. 256 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
klimalov for kommunene. En slik lov kan bygges etter samme lest
som dagens klimalov, men med stedlig virkeområde for kommuner og
fylkeskommuner.»
Forslag nr. 257 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at alle kommuner og fylkeskommuner må ha et eget forpliktende, politisk
vedtatt klimabudsjett som styringsdokument.»
Forslag nr. 258 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme et
forslag til en egen klimalov for kommunene. Loven skal tydeliggjøre
kommunens ansvar for klimakutt, og gi kommunen styringsverktøy for
å sikre utslippsreduksjon i tråd med klimamålene, der klimaeffekten av
alle større beslutninger må vurderes.»
Forslag nr. 259 lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
kommunene å synliggjøre og vurdere klimakonsekvensene i alle relevante
saker til politisk behandling.»
Forslag nr. 260 lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
kommunene å fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen
2025.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.24)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 205, 235, 239, 240 og 242, fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 205 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
foreslå en modell for såkalt karbonavgift til fordeling, der provenyet
fra den økte CO2 -avgiften på bensin og diesel betales
ut igjen til alle innbyggere som en klimabelønning. Det skal tas
geografiske og sosiale fordelingshensyn i graderingen av utbetalingen.»
Forslag nr. 235 lyder:
«Stortinget ber regjeringen løfte byenes
rolle som en av hovedprioritetene i det internasjonale klimaarbeidet
sammen med bevaring av regnskog og fornybar energi.»
Forslag nr. 239 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om endring av vegtrafikkloven § 7, slik
at kommunene kan etablere nullutsleppssoner av hensyn til klimaet.»
Forslag nr. 240 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
ordning med støtte til kjøp, bildeling eller leasing av elbiler for
husholdninger med lav inntekt.»
Forslag nr. 242 lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
elbilfordelene på en slik måte at elbil blir stadig mer konkurransedyktig
sammenlignet med fossilbil i alle kategorier.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.59)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 222–234, 236–238 og 241, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne.
Forslag nr. 222 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav til nullenergi eller plusshus i byggeforskriftene innen 2030.»
Forslag nr. 223 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
et mål om at trafikken i de store byene reduseres med minst 40 pst.
innen 2030.»
Forslag nr. 224 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
prosjektene i NTP bidrar til raske utslippskutt og miljøforbedringer
og baseres på kunnskap om blant annet nyskapt trafikk og klimakonsekvenser
av bygging og arealbruksendringer.»
Forslag nr. 225 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en egen handlingsplan for nullutslipp i lufta og rapportere tilbake
til Stortinget innen statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 226 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse Avinors
bonusordninger til nye langdistanseruter og flyselskap som har passasjervekst,
og i stedet bruker disse pengene på elfly-satsing og belønning av
de selskapene som vil delta i utvikling av dette.»
Forslag nr. 227 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
ordninger som subsidierer flyselskapene, slik som taxfree.»
Forslag nr. 228 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
lojalitetsprogrammer som bonuspoeng.»
Forslag nr. 229 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at Avinors mandat må tydeliggjøres slik at selskapet ikke skal jobbe
for trafikkvekst.»
Forslag nr. 230 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre passasjeravgiften
til en flyseteavgift, så det blir mer lønnsomt å fylle alle flyets
seter.»
Forslag nr. 231 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme tilbake til Stortinget med forslag om en progressiv flypassasjeravgift
som øker jo flere flyvninger man tar i året. Nødvendige flyvninger
på kortbanenettet skal skjermes.»
Forslag nr. 232 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for
å gjøre luksusforbruk av klimagassutslipp dyrere, slik som å innføre
høy CO2 -avgift på drivstoff til yachter og bruk av privatfly.»
Forslag nr. 233 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
flyavløsningsavgift på strekninger med togtilbud og der toginvesteringer
kan erstatte fly fullstendig, etter modell fra ferjeavløsningsavgift.»
Forslag nr. 234 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
komme tilbake til Stortinget med forslag om økt flypassasjeravgift
på flygninger mellom de store byene i Sør-Norge hvor det finnes
gode alternativer til fly.»
Forslag nr. 236 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
parkeringsavgift for ansatte på alle statlige arbeidsplasser, som høyere
utdanningsinstitusjoner.»
Forslag nr. 237 lyder:
«Stortinget ber presidentskapet innføre
parkeringsavgift for parkering i Stortingsgarasjen.»
Forslag nr. 238 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene
for lavutslippssoner, slik at de kan opprettes med klimabegrunnelse.»
Forslag nr. 241 lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak for å redusere kollektivprisene med 20 prosent i hele landet.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.22)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 202–204 og 206–221, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne.
Forslag nr. 202 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
grunn at CO2 -avgiften på sokkelen skal økes til minst
samme nivå som den generelle CO2 -avgiften, uavhengig
av kvoteprisen.»
Forslag nr. 203 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke klimamålet
til å redusere Norges totale utslipp med minst 60 prosent innen
2030, sammenlignet med 1990.»
Forslag nr. 204 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke klimamålet
til at Norge skal være fossilfritt innen 2040, og legge fram en
plan som viser hvordan vi kan oppnå negative utslipp innen 2040.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til oppdatert
utslippsbudsjett i tråd med Stortingets vedtak om klimamål.»
Forslag nr. 206 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
en forutsigbar opptrapping av miljøavgifter, og en bruk av inntektene
fra avgiften, som sikrer nødvendig effekt og samtidig oppslutning
i befolkningen til miljøavgifter som klimapolitisk virkemiddel,
og som oppleves sosialt og geografisk rettferdig.»
Forslag nr. 207 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
utslipp fra bunntråling i Norge, og komme tilbake til Stortinget
med forslag til tiltak for å redusere disse utslippene i forbindelse
med nasjonalbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 208 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre fortgang
i utredningen av konkrete krav til utslippskutt fra havbruksfartøy,
offshorefartøy og fraktefartøy, som fremdeles er likelydende med
handlingsplanen for grønn skipsfart fra 2019, og rapportere tilbake
til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett 2021.»
Forslag nr. 209 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gi svært
begrenset mulighet til unntak fra utslippskravene for havbruksfartøy,
offshorefartøy og fraktefartøy.»
Forslag nr. 210 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om full elektrifisering eller bruk av fornybart drivstoff i
nye konsesjoner til oppdrettsnæringen.»
Forslag nr. 211 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede
og innføre CO2 -avgift på bruk av drivstoff i all konsesjonsbelagt
virksomhet (petroleumsrelatert virksomhet, havbruk og fiske), samt
all annen skipsfart i norske farvann. Det gis mulighet for næringen
til å inngå en avtale med staten, etter modell fra Næringslivets NOx -fond
som et alternativ til en slik CO2 -avgift.»
Forslag nr. 212 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at krav
om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene innføres
så raskt som mulig, slik at næringen får tid å omstille seg til
kravet trer i kraft senest innen 2026.»
Forslag nr. 213 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for utvidelse av kravene om nullutslipp av klimagasser også
til andre norske fjorder, i tråd med stortingsvedtaket fra 2018
om utslippskrav for alle fjorder.»
Forslag nr. 214 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at krav
om lav- og nullutslipp for ferger og hurtigbåter forskriftsfestes,
med svært begrenset mulighet til unntak fra kravene. For ferger
bør kravet være nullutslipp. Kravene bør innføres så raskt som mulig,
senest i hhv 2023 og 2025, som foreslått i klimameldingen (Meld. St. 13
(2020–2021)).»
Forslag nr. 215 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at krav
om lav- og nullutslippsløsninger i offentlige innkjøp av sjøtransporttjenester
forskriftsfestes og innføres senest i 2023.»
Forslag nr. 216 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne dokumentavgiften
ved totalrehabilitering og når deler av bygget består.»
Forslag nr. 217 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvite
sertifikater eller energispareforpliktelser, som er grønne sertifikater
for energisparing.»
Forslag nr. 218 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre et eget energispareprogram i sameier og borettslag og for
lavinntekts familier og leietakere. Utredningen skal vurdere økonomisk
støtte og energilån for å gjennomføre enøktiltak.»
Forslag nr. 219 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
belønningsordning for kommunene etter hvor mange kWh de har spart
i egen bygningsmasse. Ordningen må være enkel og ubyråkratisk og
også belønne de kommuner som tidligere har gjennomført energitiltak.»
Forslag nr. 220 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
egnet prøveprosjekt der man i et område gjennomfører energi- og
effektreduserende tiltak som alternativ til oppgradering av lokal
trafo og linjenett. Dette kan redusere energiutgiftene for den enkelte
husholdningen, og samtidig redusere nettleien for alle husholdninger.»
Forslag nr. 221 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav til nesten nullenerginivå i byggeforskriftene i 2021 hvor krav
til energibruk reduseres med 40–60 prosent sammenlignet med dagens
kravsnivå.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.45)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 189, 191, 195 og 197–201, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 189 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ved oppdatering
av klimaloven legge fram en vurdering av hvilke konsekvenser det
vil ha at Norges mål for 2050 er et mål om et ‘lavutslippssamfunn’
framfor et ‘klimanøytralt samfunn’, samt et forslag til hvordan
opptak i skog- og landarealer kan inkluderes i Norges klimamål for
2030 og 2050.»
Forslag nr. 191 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
avtalebasert ordning for reduksjon av klimagassutslippene fra norske
skip, hvor rederne forplikter seg til å halvere utslippene av klimagasser
innen 2030 i forhold til utslippene i 2005 og hvor CO2 -avgiften
settes lik EUs kvotepris når avtalen trer i kraft.»
Forslag nr. 195 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
beregningsmetoder ved rapportering av våre utslippsforpliktelser
som skiller mellom utslipp av kortlivede og langlivede klimagasser.»
Forslag nr. 197 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for hvordan skogen i større grad kan brukes i klimasammenheng,
og presentere tiltak for kraftig økning av det langsiktige opptaket
av karbon på norske skogarealer, skogplanting på nye arealer og hvordan
råstoff fra skogen kan bidra til å kutte klimautslipp i andre sektorer.
Planen må innebære en utredning av hvilke verdiskapingstiltak og
konkrete klimatiltak som gjør at skogen utnyttes optimalt for å
nå våre langsiktige klimamål, og hvordan disse kan settes i verk.»
Forslag nr. 198 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en tilskuddsordning for planting av skog i klimasammenheng, for
å øke skogens CO2 -opptak.»
Forslag nr. 199 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvise et
generelt mål om å tredoble CO2 -avgiften innen 2030. Innretning
og eventuell økning av CO2 -avgift og kompenserende tiltak
bestemmes i de årlige budsjettene.»
Forslag nr. 200 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gå i dialog
med aktuelle næringer og komme frem til konkrete løsninger og realistiske
målsetninger basert på tilgjengelige virkemidler for de enkelte
sektorene.»
Forslag nr. 201 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å forhandle fram
og inngå avtaler med ulike sektorer med mål og virkemidler tilsvarende
som for landbruket, der dette er hensiktsmessig.»
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet ble med 77 mot
9 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.06)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 190, 192–194 og 196, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 190 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å redegjøre
for hvordan de ulike endringene i strukturen i EUs klimaregelverk
vil kunne påvirke de norske klimamålene og gjennomføringen av disse.»
Forslag nr. 192 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for bygging av 10 000 hurtigladere over hele landet innen
2030, og innen utgangen av 2022 ha en plan for utrulling av fyllestasjoner
for hydrogen og biogass.»
Forslag nr. 193 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at det er rom for overgangsordninger når det stilles krav om utslippsfrie
løsninger i offentlige ferger og hurtigbåtanbud, og at merkostnader
i den forbindelse dekkes av staten.»
Forslag nr. 194 lyder:
«Stortinget ber regjeringen føre en
klimapolitikk som balanserer Parisavtalens målsetninger om å redusere
klimautslipp, og forutsetningen om at dette ikke skal gå på bekostning
av matproduksjon og målet om matsikkerhet og bekjempelse av sult.»
Forslag nr. 196 lyder:
«Stortinget ber regjeringen inkludere
tiltak for å redusere klimagassutslipp eller øke opptak av karbon
i jord i regjeringens årlige rapportering til Stortinget dersom
tiltakene har vitenskapelig dokumenterbar klimaeffekt. Dette gjelder
også tiltak som foreløpig ikke har en ferdigutviklet bokføringsmetodikk
i Norges offisielle klimaregnskap.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet ble med 76 mot
10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.29)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 166–170, 172, 175, 176, 178–183, 185, 187 og 188, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 166 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at det
skal dokumenteres for hvert enkelt tiltak som har klima som begrunnelse
hvor store utslippskuttene vil være.»
Forslag nr. 167 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å følge
prinsippet om å prioritere de tiltakene som gir størst utslippskutt
til lavest mulig pris i gjennomføringen av klimapolitikken.»
Forslag nr. 168 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at det
legges til rette for å kunne bruke kvotefleksibiliteten når det etter
en kost/nytte analyse er mer lønnsomt enn å gjennomføre tiltak i
Norge.»
Forslag nr. 169 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å harmonisere verdien
av stående skog med EU.»
Forslag nr. 170 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette i
gang et påskogingsprosjekt som gjør at Norge innen 2030 kan bokføre
maksimalt tillatt karbonopptak fra nyplanting i tråd med regelverket
i LULUCF.»
Forslag nr. 172 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at bilen skal være et attraktivt transportmiddel for folk
i både by og bygd.»
Forslag nr. 175 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at drivstoffavgift for
varebil og tungtransport, der det ikke finnes lavutslippsalternativ,
harmoniseres med avgifter innen EØS området.»
Forslag nr. 176 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastslå
at økninger i CO2 -avgiften kompenseres gjennom redusert
veibruksavgift slik at avgiftsbyrden på drivstoff ikke øker.»
Forslag nr. 178 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre drivstoff
til eldre biler ved at det innføres 98E0 som sikringsstandard for
bensin.»
Forslag nr. 179 lyder:
«Stortinget ber regjeringen være teknologinøytrale
i utformingen av virkemiddelapparatet.»
Forslag nr. 180 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kompensere
for eventuelle økt CO2 -avgift på flybilletter på innenlands
flytrafikk.»
Forslag nr. 181 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede reduksjonsplikt
som en teknologinøytral metode for å redusere klimagassutslipp fra
veitrafikken.»
Forslag nr. 182 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å sette
teknologinøytrale mål og ikke favorisere enkelte teknologier.»
Forslag nr. 183 lyder:
«Stortinget ber regjeringen føre en
offensiv skogbrukspolitikk der man benytter skog fullt ut for å
oppnå Norges forpliktelser om klimagassutslipp.»
Forslag nr. 185 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om ikke
å redusere innhold av rødt kjøtt fra offentlig innkjøp av mat og serveringstilbud.»
Forslag nr. 187 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
en CO2 -pris som ikke overstiger kvoteprisen i markedet
på noe tidspunkt, men heller har som mål å harmonisere med kvoteprisen.»
Forslag nr. 188 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en miljøavtale med berørte næringer for etablering av et CO2 -fond.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.55)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 177, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen om ikke
å innføre skattlegging på private parkeringsplasser eller fordel
av tilgang på parkeringsplass hos arbeidsgiver.»
Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61
mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.13)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 171, 173, 174 og 184, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 171 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme med
forslag om hvordan sektorer eller næringer som ikke har mulighet
for å skifte til alternativ teknologi kan skjermes for økt CO2 -avgift.»
Forslag nr. 173 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
det ikke innføres forbud mot import av bensin- og dieselbiler, verken
nye eller brukte.»
Forslag nr. 174 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om ikke
å innføre krav til nullutslippsbiler i offentlige innkjøp av person-
og varebiler.»
Forslag nr. 184 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at vitenskapelig dokumenterbar
effekt som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser eller øke
opptak av karbon i jord skal synliggjøres i regjeringens årlige
rapportering til Stortinget.»
Senterpartiet har varslet subsidiær støtte
til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 61
mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.36)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 186, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen slå fast
at økt skattelegging av norsk kjøttproduksjon ikke skal gjennomføres
som en del av klimapolitikken.»
Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Senterpartiet har varslet subsidiær støtte
til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble bifalt
med 77 mot 9 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.02)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 163–165, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 163 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et grønt investeringselskap som skal bidra til strategiske investeringer
og langsiktige lån i selskap som satser på klimavennlige løsninger
og produkter, basert på grønt fornybart karbon.»
Forslag nr. 164 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
en melding for hvordan man kan sikre beredskapen i et samfunn som
i stadig større grad skal elektrifiseres.»
Forslag nr. 165 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et «Bionova», et klimafond på 10 mrd. kroner for landbruket, hvor
utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift slik
at klimautslippene reduseres per produsert enhet. Fondet skal også
bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i
skog og jord.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.24)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 155–162, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne.
Forslag nr. 155 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke reklamasjonsretten
på ny bolig fra fem til ti år i bustadsoppføringslova for å sikre
lengre holdbarhet på materialer.»
Forslag nr. 156 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede insentiv
i byggeforskriftene til å bruke varmepumper til oppvarming og komme
tilbake til Stortinget med forslag.»
Forslag nr. 157 lyder:
«Stortinget ber regjeringen inngå et
forpliktende samarbeid med aktørene innenfor næringstransport for
å få på plass løsninger som gir muligheter innenfor tungtransport,
og ta opp igjen forhandlingene om et CO2 -fond for næringstransporten.»
Forslag nr. 158 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
med en plan for å elektrifisere, innføre hydrogentog eller hybridløsninger
på alle jernbanestrekninger der det i dag går dieseltog.»
Forslag nr. 159 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
en plan for hvordan vi skal nå målet om at 30 pst. av godstransporten
med lastebil over 300 km skal flyttes til sjø og bane innen 2030.
Planen skal legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2022.»
Forslag nr. 160 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å reforhandle Chicago-konvensjonen, slik at det blir mulig å
øke avgiftene på internasjonal luftfart.»
Forslag nr. 161 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
iverksette det vedtatte fritaket i bomringen for tunge kjøretøy på
biogass og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert
budsjett.»
Forslag nr. 162 lyder:
«Stortinget ber regjeringen redusere
importkvotene på landbruksvarer.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 70 mot 16 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.45)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 153 og 154, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 153 lyder:
«Stortinget ber regjeringen jobbe for
at norsk nærskipsfart har like konkurransevilkår som andre land
i EU, og ber om at de kommer tilbake med forslag på hvordan vi kan
sikre at CO2 -avgiften ikke på noe tidspunkt overstiger
kvoteprisen i EU.»
Forslag nr. 154 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastslå
at det ikke skal være nullutslippssoner som hindrer folk å kjøre sin
bensin- eller dieselbil i deler av norske byer.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble
med 62 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.05)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 152, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen få på plass
og iverksette kondemneringsordningen for utrangerte offshorefartøy.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet
ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.24)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 140, 141, 146 og 150, fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 140 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for å bygge ut vindkraft på steder der det er gode vindforhold
og lokal aksept, i tråd med våre posisjoner i vindkraftmeldingen
fra høsten 2020, og ha en storsatsing på flytende havvind.»
Forslag nr. 141 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
konsesjonssystemet er dimensjonert for å levere miljømessig gode
konsesjoner for sol- vann- og vindkraftprosjekter i takt med forventet
forbruksutvikling.»
Forslag nr. 146 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for utbygging av mer ren energi og infrastruktur gjennom en
samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft og andre energiutbygginger
som krever konsesjon.»
Forslag nr. 150 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for i samarbeid med næringen, sikre at utslippene fra olje-
og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen
2030 og til netto null i 2050, målt mot 2005.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot
26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.43)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 142–145, 147–149 og 151, fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 142 lyder:
«Stortinget ber regjeringen inngå forpliktende klimapartnerskap
med særskilt utsatte næringer. Disse avtalene skal være på plass
tidlig og før CO2 -avgiften trappes opp. Disse klimaavtalene
skal med en opptrappingsplan ta hensyn til industriens konkurransekraft.»
Forslag nr. 143 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at tiltakene i klimapartnerskapene skal stå i forhold
til det næringene bidrar med, og skal ta hensyn til det som trengs
for å kutte utslipp av klimagasser, bevare arbeidsplasser og drive
fram ny teknologi. Tiltakene finansieres over de årlige statsbudsjettene.»
Forslag nr. 144 lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
kompensasjonsordningen for fiskerinæringen til det foreligger tilfredsstillende
alternative løsninger eller forpliktende avtaler.»
Forslag nr. 145 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs med strenge krav
til bærekraft og sameksistens mellom ulike næringer til havs.»
Forslag nr. 147 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gradvis
redusere fordelene på de dyreste elbilene, og øke CO2 -komponenten
for nye bensin- og dieselbiler for å nå målet om at det bare skal
selges nullutslippsbiler innen 2025.»
Forslag nr. 148 lyder:
«Stortinget ber regjeringen redusere
veibruksavgift med en geografisk differensiering, slik at bensin-
og dieselprisen har liten eller ingen økning i distriktene, men
noe større i sentrale strøk hvor det finnes bedre utbygd kollektivtransport. Avgiftsøkningen
vil ikke være lineær, men være lavere i starten av perioden og øke
etterhvert som utslippsfrie biler blir mer aktuelle alternativer
over hele landet.»
Forslag nr. 149 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å legge
til grunn at behovet og virkningsgraden av kompensasjonsordninger
for CO2 -avgiften skal evalueres innen 2025 for å måle
effekten av utslippsreduksjon.»
Forslag nr. 151 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at elektrifisering på norsk sokkel skal så langt som mulig,
skje med havvind, balansert med kraft fra (og til) land. Det bør
være et langsiktig mål at det produseres like mye kraft på sokkelen
som sokkelen selv bruker. Dette må imidlertid ikke forsinke arbeidet med
elektrifisering.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot
27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.07)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 139, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at petroleumsselskapene integrerer klimarisiko i sine investeringsbeslutninger
og i sin ordinære virksomhet og rapporterer på dette.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti ble med 53 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.28)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 136, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et system med årlige konsesjonsutlysninger for havvind etter havenergiloven,
basert på kartlegging av både naturpåvirkning og vindforhold.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 32 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.49)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 116–135, 137 og 138, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 116 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en strategi med delmål og virkemidler for ulike sektorer og naturtyper,
der både arealforvaltning, tiltak i skog- og jordbruk, og restaurering
av natur inngår.»
Forslag nr. 117 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide
en naturkur som en omfattende utredning som gir beslutningsgrunnlaget
vi trenger for å sikre karbonlagrene i norsk natur. Utredningen
bør sammenstille kunnskap og foreslå løsninger som ser klima og
naturmangfold i sammenheng, og fremmer begge.»
Forslag nr. 118 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at naturbaserte løsninger på klimakrisen økes, blant annet
ved å bevare og forbedre naturlige karbonlagre som myrer og våtmarker,
øke karbonlagringen i matjorda, reetablere tareskog og øke rotasjonstiden i
skogbruket.»
Forslag nr. 119 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
en konkret strategi innen utgangen av 2022, med nødvendige juridiske
begrensninger, for å hindre nedbygging av myr.»
Forslag nr. 120 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes
rolle og kompetanse i natur- og klimaarbeidet, med særlig vekt på
bærekraftig arealforvaltning.»
Forslag nr. 121 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at effekten
av karbonlagring og -opptak for hele økosystemet legges til grunn
når klimanytten av tiltak i skog og andre økosystemer vurderes,
og at den totale effekten for klima og naturmangfold skal være positiv
for at de skal iverksettes. Og at det legges til grunn for tiltak
med faglig uenighet rundt klimanytten og negativ effekt på naturmangfoldet,
at føre-var-prinsippet skal gjelde, og at utvikling av kunnskapsgrunnlaget
må prioriteres.»
Forslag nr. 122 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
mekanismer som gjør at utbyggere som bygger ned skog, jord eller
annen natur, skal kompensere for det ved å restaurere natur andre
steder gjennom et såkalt naturbidrag og komme tilbake til Stortinget
med et forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 123 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et belønningssystem i skog- og jordbruket som gjør det lønnsomt
for bønder og skogeiere å drive på en måte som gjør at den naturlige
karbonlagringen i jordsmonnet øker.»
Forslag nr. 124 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en utredning av naturrisiko for norsk økonomi etter modell fra Klimarisikoutvalget.»
Forslag nr. 125 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal plan for å opprettholde og restaurere natur i tråd med
internasjonale forpliktelser.»
Forslag nr. 126 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norske
statlig eide selskaper skal redusere naturrisiko for sin virksomhet,
i tråd med FNs bærekraftsmål.»
Forslag nr. 127 lyder:
«Stortinget ber regjeringen intensivere
arbeidet med å redde truede norske arter og naturtyper.»
Forslag nr. 128 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
rapporteringsrutiner slik at kommunal rapportering gjennom KOSTRA
inkluderer arealregnskap og oversikt over eventuell konvertering
av natur, samt at det utarbeides et nasjonalt naturbudsjett basert
på innrapporterte data.»
Forslag nr. 129 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide
en konkret plan for opptrapping av CO2 -avgiften fram mot
2030 for å sikre forutsigbarhet.»
Forslag nr. 130 lyder:
«Stortinget ber regjeringen på egnet
måte stille tydelige forventninger til kommunene om å fullt ut utnytte
mulighetene til å stille klimakrav i reguleringsplaner.»
Forslag nr. 131 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag om eget klimamål for skogens CO2 -opptak
slik at dette ikke svekker arbeidet med å kutte fossil energibruk.»
Forslag nr. 132 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
klimaplan for offentlig sektor, med forslag til hvordan man skal
kutte utslipp fra politi, brannvesen, sykehus, Nav, fengsler osv.»
Forslag nr. 133 lyder:
«Stortinget ber regjeringen håndheve
forbudet mot fakling og andre utslipp (som NMVOC) og iverksette
tiltak for å sikre dette og rapportere tilbake til Stortinget på
egnet måte.»
Forslag nr. 134 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
etablere et system for differansekontrakter, som et supplement til
Enova.»
Forslag nr. 135 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre Statnetts mandat
til også å legge til rette for elektrifisering og næringsutvikling.»
Forslag nr. 137 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke kartleggingen
av havbunnen gjennom MAREANO, spesielt i de områdene i Nordsjøen
som er egnet for bunnfast havvind.»
Forslag nr. 138 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke overvåkningen
og kartleggingen av sjøfugl i områder som er aktuelle for havvindutbygging
gjennom SEAPOP/SEATRACK-programmet.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.15)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 83 og forslagene nr. 98–100, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 83 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke kommunenes
mulighet til å innføre egne klimatiltak i transportsektoren, som
for eksempel nullutslippssoner og større lokalt selvstyre i parkeringspolitikken.»
Forslag nr. 98 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide og
styrke produsentansvaret slik at produsentene betaler en større
andel av kostnadene for håndtering av plastavfall og komme tilbake
med forslag til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.»
Forslag nr. 99 lyder:
«Stortinget ber regjeringen som ledd
i arbeidet med varslet ny strategi for sirkulær økonomi særlig vurdere
tiltak og virkemidler som kan øke materialgjenvinning av plast og
redusere mengden plast i restavfallet.»
Forslag nr. 100 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede
avgift på plastemballasje som ikke gjenvinnes, tilsvarende avgiften
som er innført i EU. Avgiften bør stimulere bruk av resirkulert
og fornybart plastråstoff.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 32 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.35)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 101–104, 106–108 og 110–115, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 101 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre virkemidler som stimulerer til en mer bærekraftig kjøttproduksjon
basert på bruk av lokale ressurser, og rapportere tilbake til Stortinget
i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»
Forslag nr. 102 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å komme
tilbake til Stortinget med forslag til støtteordninger for å stimulere
til mer grøntproduksjon i Norge i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»
Forslag nr. 103 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene med forslag
til vridning av støtteordninger fra importerte fôrråstoffer til
økt bruk av utmarksbeite.»
Forslag nr. 104 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forbedre
utslippsregnskapet for jordbruket.»
Forslag nr. 106 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
råstoff prioriteres til fôr der det er mulig, og at råstoff som
ikke kan brukes til fôr blir brukt til energiproduksjon, og komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.»
Forslag nr. 107 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
føringer i produksjons- og detaljistledd som får ned matsvinnet
hos forbruker, slik som bedre emballasjeløsninger og mindre forpakninger.»
Forslag nr. 108 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre virkemidler for å redusere bruken av soya og komme tilbake
til Stortinget med forslag i forbindelse med statsbudsjettet.»
Forslag nr. 110 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
matkasteloven som regjeringen utarbeider forplikter hele verdikjeden
til å forebygge matsvinn, og at deltagelse i bransjeavtalen for
matsvinn gjøres obligatorisk for alle relevante deler av bransjen.»
Forslag nr. 111 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at tiltak i landbrukssektoren som bidrar til energieffektivisering
og redusere utslipp i bygg og landbruksmaskiner skal få støtte over
Enova.»
Forslag nr. 112 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre bedre
bærekraft i landbruket gjennom økt tilskudd til bruk av utmarksbeite,
setring, klimatilpasning og investering i jord.»
Forslag nr. 113 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre gode
ordninger for industrielle lån, tilskudd og risikoavlastning innen
bioøkonomi.»
Forslag nr. 114 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for skogkulturtiltak for å sikre fornying, karbonbinding og
et fremtidig ressursgrunnlag for industrien og utarbeide et belønningssystem
som gjør det lønnsomt for bønder og skogeiere å drive slik at den naturlige
karbonlagringen i jordsmonnet øker.»
Forslag nr. 115 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et nasjonalt mål og en strategi for å øke den naturlige karbonlagringen
i alle sektorer, norsk natur og landskap.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.59)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 105 og 109, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne.
Forslag nr. 105 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede belønningssystemer
for økt karbonlagring på det enkelte gårdsbruk i Norge, for å mobilisere
bønder som ønsker å bidra, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med jordbruksforhandlingene.»
Forslag nr. 109 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
en årlig rapport for Stortinget om tiltak for utslippskutt i jordbrukssektoren,
som inkluderer tiltak som ikke fanges opp av det offisielle utslippsregnskapet.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Senterpartiet har varslet subsidiær støtte
til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 44 mot 41 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.19.23)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 79–82 og 84–97, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 79 lyder:
«Stortinget ber om at regjeringen sørger
for at kommuner tillegger klimahensyn stor vekt i kommunal virksomhet.»
Forslag nr. 80 lyder:
«Stortinget ber om at regjeringen utarbeider metoder
og verktøy som gjør det enkelt for kommuner å vurdere og gjennomføre
tiltak som bidrar til å redusere utslipp.»
Forslag nr. 81 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at det kommunefordelte klimagassregnskapet videreutvikles til et
enda bedre verktøy for kommune.»
Forslag nr. 82 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at kommunene kan utvikle klimabudsjett slik at de kan
sette seg konkrete og forpliktende klimamål og utvikle bedre ordninger
for å rapportere utslipp.»
Forslag nr. 84 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette gjennom regelverket at kommunene sikrer at grønne og trivelige
gater og byrom bidrar til overvannshåndtering i møte med klimaendringer.»
Forslag nr. 85 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre en
mer treffsikker klimastatistikk for kommunene, som publiseres påfølgende
kalenderår.»
Forslag nr. 86 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at tilskuddsordningen
Klimasats videreføres fram til 2030, på minst samme nivå som i 2020.»
Forslag nr. 87 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at hensynet til natur og klima tillegges større vekt i plan- og bygningsloven.»
Forslag nr. 88 lyder:
«Stortinget ber regjeringen på egnet
måte stille tydelige forventninger til kommunene om å fullt ut utnytte
mulighetene til å stille klimakrav i reguleringsplaner for blant
annet å sikre fossilfrie og etter hvert utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.»
Forslag nr. 89 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om at all statlig bygg- og transportvirksomhet m.m. skal bli
fossilfri.»
Forslag nr. 90 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i handlingsplanen for
økt andel klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp, innføre krav
om at all statlig virksomhet skal være fossilfri, og tidfeste mål
for når statens egen virksomhet skal være utslippsfri. Planen må
innrettes slik at de mest miljøvennlige leverandørene premieres
i konkurranse om oppdrag for det offentlige.»
Forslag nr. 91 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
merkeordning av alle komponenter i bygg slik at det bli mulig å
gjenbruke komponentene.»
Forslag nr. 92 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å revurdere kommunens
hjemmel til å stille krav om fossilfri og utslippsfri byggeplass,
og dersom det likevel ikke er en hjemmel, gjøre nødvendige justeringer
av plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille et slikt krav.»
Forslag nr. 93 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette
piloter også på utslippsfrie byggeplasser i transportsektoren.»
Forslag nr. 94 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at staten inngår avtaler med næringslivet med egne årlige prosentmål
for reduksjon av nye råmaterialer.»
Forslag nr. 95 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og
designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til at
byggeplasser blir utslippsfrie.»
Forslag nr. 96 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser
som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp av klimagasser
det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan arbeidsforholdene er
for de som lager produktene.»
Forslag nr. 97 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede konkrete
virkemidler for hvordan Norge kan realisere 8–10 nye fangstanlegg
innen 2030.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.19.46)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 59–78, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne.
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke tiltakene
som legger til rette for nullutslippskjøretøy i hele landet og at
lademulighetene styrkes for dem uten fast parkering i byene.»
Forslag nr. 60 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonal budsjett 2021 komme med forslag til hvordan
vi kan øke salget av elbåter i fritidssegmentet.»
Forslag nr. 61 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at det kommunefordelte klimagassregnskapet videreutvikles til et
enda bedre verktøy for kommunene.»
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
og styrke plan- og bygningsloven og underliggende forskrifter som
klimaverktøy, og oppfordre kommuner til å stille klimakrav i reguleringsplaner.»
Forslag nr. 63 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
kommuner som ønsker det, får hjemmel til å pålegge betaling også
på private parkeringsarealer.»
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et nytt målrettet samarbeidsprogram mellom staten og storbyene om
bruk og utvikling av nye virkemidler for å få ned klimagassutslippene.»
Forslag nr. 65 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
nasjonal elektrisk transportplan for å legge til rette for at virkemidlene
blir forutsigbare og målrettet, slik at ladeinfrastruktur, produksjon-
og nettkapasitet, og kostnader bidrar til å nå målet om elektrifisering
av transportsektoren.»
Forslag nr. 66 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
regelverket for leasing for å sikre at ulike skatteregler i personbilmarkedet
og næringsmarkedet ikke er et hinder for å nå målet om at nybilsalget
skal være nullutslipp i 2025.»
Forslag nr. 67 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om at det offentlige kjøper nullutslippsbiler og mindre varebiler
fra senest 2022 og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
revidere regelverket for effekttariffer i nettleien og anleggsbidrag
med sikte på å gjøre hurtiglading kommersielt lønnsomt i hele landet.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innfri løftene
og få på plass en nasjonal støtteordning for lading i borettslag
og sameier.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en konkret plan for omstilling til nullutslipp på tyngre kjøretøy.»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
iverksette tiltak for å øke bruken av elektriske varebiler og lastebiler.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav som sikrer nullutslipp i offentlige kjøp av personbiler og lette
varebiler fra 2022.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et samarbeide med de største byene for å legge til rette for
at de innfører krav til nullutslippstransport i leveranser fra 2022,
for all transport der nullutslipp kjøretøy er tilgjengelig.»
Forslag nr. 74 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å sikre
at palmeolje og soya og andre råstoffer med høy avskogingsrisiko
utelukkes fra norsk biodrivstoffpolitikk.»
Forslag nr. 75 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en helhetlig plan for bruk av de knappe bioressursene våre, som
viser hvor mye som kan høstes på bærekraftig vis, uten at det svekker
naturens opptak og lagring av CO2 .»
Forslag nr. 76 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at all bruk av biodrivstoff skal være avansert biodrivstoff, og ikke
bare ‘i hovedsak’. I tråd med dette avskaffes dobbelttelling av
avansert biodrivstoff.»
Forslag nr. 77 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at kommuner tillegger klimahensyn stor vekt i kommunal virksomhet.»
Forslag nr. 78 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
metoder og verktøy som gjør det enkelt for kommuner å vurdere og
gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere utslipp.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.08)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 51 og 52, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
midlertidig fritak fra alle flyplassavgifter for elfly.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at elfly får fritak fra passasjeravgiften.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 32 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.30)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 48, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge myndigheten til
å opprette og bestemme størrelsen på nullutslippssoner til kommunene,
uavhengig av om veiene er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. Sonene
skal opprettes i tett dialog med næringsliv og innbyggere, samt
Statens vegvesen og fylkeskommuner i de tilfeller hvor statlig og
fylkeskommunalt veinett blir berørt.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.50)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 41–47, 49, 50 og 53–58, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for smart energibruk ved å stille krav om å utnytte ulike typer
varmekilder og energilagringsløsninger, som fjernvarme, spillvarme,
batteri og ulike typer termiske løsninger, der det ligger til rette
for det.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
planen for hvordan vi skal frigjøre 10 TWh i bygg innen 2030, senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette et
mål om å halvere energibruken i bygg innen 2050, og iverksette tiltak
for å nå denne målsettingen.»
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
minimum 300 mill. kroner blir utbetalt til energitiltak i husholdningene
gjennom Enova, frem til en konkret nedtrappingsplan for energibruken
i bygg er utarbeidet og godkjent av Stortinget.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om at all bynær busstrafikk skal gå på nullutslippsløsninger eller
biogass innen 2028.»
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en
nasjonal plan for elektrifisering av transportsektoren med målrettede
virkemidler som bidrar til forutsigbarhet og effektive utslippskutt.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal elektrisk transportplan og elektrifiseringsstrategi,
som en del av Nasjonal transportplan.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
til at utenlandske kjøretøy som utfører kommersiell godstransport
på vei må fylle kravene til eurostandard 5 som et minimum, som også
vil gjelde for norskregistrerte biler.»
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at det blir lønnsomt og attraktivt å frakte gods med utslippsfrie
lastebiler, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet vis.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at Enova og Avinor utarbeider en plan som vil sikre at flyplassene
på kortbanenettet er ladeklare innen 2025.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at fylkeskommunene som nå har ansvaret for kortbanenettet, får mulighet
til å stille krav om bruk av lav og nullutslippsteknologi på kortbanenettet
når teknologien er på plass.»
Forslag nr. 55 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre et krav til energieffektivitet og nullutslipp ved alle offentlig
innkjøp av flystrekninger. Det benyttes utviklingskontrakter for
å bidra til å utvikle nullutslippsløsninger, som i fergesektoren.»
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
innføre CO2 -avgift på bruk av drivstoff i norsk luftrom
og mellom norske flyplasser.»
Forslag nr. 57 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede et
opptrappingskrav til bruk av 100 pst. biodrivstoff i all flytransport
i Norge i 2030.»
Forslag nr. 58 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at forpliktende avtaler
på tvers av forvaltningsnivåer også innføres for mindre og mellomstore
byområder og tettsteder og ber om at dette må følges opp i kommende Nasjonal
transportplan.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.13)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 16 og 28, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke støtten
til satsinger som karbonfangst- og lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi
og grønn skipsfart, blant annet ved å gjennomføre en skattereform
slik at det blir mer attraktivt å investere i klimavennlige næringer.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer
satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk, attraktive
rammebetingelser for investeringer og et tett samarbeid mellom Norge
og EU.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 32 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.33)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 22–27, 29–32, 34 og 36–40, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle
trafikklyssystemet i havbruksnæringen med flere miljøindikatorer,
både lusenivå, rømming og fiskehelse, og vurdere eventuelle endringer
i systemet for å sikre at det er miljømessig forsvarlig.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen arbeide
i IMO for å sikre nullutslipp i global skipsfart.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
til at offentlig innkjøp sikrer utnyttelse av sjøtransportens miljømessige
fordeler.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
fylkeskommunene har forutsigbar støtte for ekstrakostnader ved å
stille lav- og nullutslippskrav i ferge- og hurtigbåt- og bussanbud.
Kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene må innrettes
slik at de dekker de reelle kostnadene for lav- og nullutslipp for
kollektivtrafikk i fylkene.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
et forslag til endring i regelverk for nettariffer, slik at det
blir lønnsomt å bruke landstrøm for skip i norske havner.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en plan for at solkraft, vannkraft, havvind, vindkraft og biogass
sees i sammenheng med behov for opprusting av kraftnettet i en samlet
plan for fornybarutbygging.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber regjeringen bidra til
et forutsigbart og aktivt eierskap slik at Statkraft blir en spydspiss
i utviklingen av fornybar energi i Norge og internasjonalt, og blir
en industriell utvikler innen grønn hydrogen- og batterivirksomhet
og trekker med seg norsk leverandørindustri til utlandet.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
det utvikle modulbaserte bygg- og vedlikeholdsprodukter, og stille
krav om at en større andel byggematerialer er modulbaserte løsninger
som enkelt kan demonteres og gjenbrukes.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
systemer for å benytte eksisterende bygg som materialbanker.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
klimakrav til materialer i teknisk forskrift, basert på livssyklusanalyser.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova i sin helhet blir
gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene gjennom Enova.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
plusskundeordning hvor flerbolighus kan bruke egenprodusert strøm,
senest innen fremleggelse av statsbudsjettet for 2022.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne regulatoriske hindre
for solkraft og lokalt produsert strøm.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppheve
begrensninger på plusshus, borettslag og nabolagsstrøm.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering i industri og
transport.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre et
kompetanseløft i byggenæringen for å ta ut potensialet for energieffektivisering
i bygg ved å:
styrke fagutdanningen
utrede hvorvidt flere yrker bør lovreguleres, og om det må stilles
tydeligere krav til fagkompetanse
utrede hvor godt dagens ordning med utstrakt bruk av egenkontroll
fungerer, og om det er hensiktsmessig med mer bruk av uavhengig
tredjepartskontroll»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.58)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 35, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
en strategi med mål om at alle offentlige anbud på bygg- og anleggsplasser
i alle byggeprosjekter skal være utslippsfrie innen 2025. Strategien
må ta opp i seg en løsning til kostnadsfordeling eller finansieringsmodell
mellom stat og kommune for eventuelle merkostnader og innebære et
virkemiddelapparat som ivaretar et bredt spekter av entreprenører.»
Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til
forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 44 mot 42 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.48)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 11–15, 17–21 og 33, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at klimamålene nås gjennom nasjonale utslippskutt, uten kjøp av
kvoter fra EU.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om ikke
å benytte muligheten til å gjennomføre engangsoverføringen på om
lag 6 millioner tonn utslippsenheter fra kvotepliktig til ikke-kvotepliktig
sektor.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avstå fra
å ta i bruk bilaterale avtaler om kjøp av utslippsenheter for ikke-kvotepliktig
sektor i EU-land som erstatning for utslippsreduksjoner i Norge.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
virkemiddelbruken i klimaplanen undervegs, og justere den ved behov,
sett i lys av hvordan Norge ligger an til å nå klimamålet for 2030.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
rette for at all energibruk i Norge avkarboniseres. Det som kan elektrifiseres,
skal elektrifiseres og annen energibruk skal bli utslippsfri gjennom
for eksempel hydrogen, ammoniakk eller biomasse.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
etater som NVE og Miljødirektoratet kommer i gang med reformene
av konsesjonssystemet for vindkraft slik at behovet for redusert
miljøavtrykk og sterkere lokal forankring ivaretas.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til
grunn forurenser-betaler-prinsippet og at behovet for effektive
utslippskutt av klimagasser skal ledsages av tiltak for høyest mulig
sosial og geografisk rettferdighet for privatpersoner, samt tiltak
som styrker konkurranseevnen til norsk næringsliv.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan
eksportbedrifter i ikke-kvotepliktig sektor kan få tilrettelagte
støttetiltak for omstilling for å kompensere for eventuelle ulemper
med ikke å være i kvotepliktig sektor, og for å sikre at eksportbedrifter
i ikke-kvotepliktig sektor reduserer utslipp samtidig som de opprettholder
sin konkurransekraft ift. bedrifter i kvotepliktig sektor.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette inn
målrettede tiltak mot skipene med de største innenriks CO2 -utslippene.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
bærekraftindikatorer i havbruksnæringen som stimulerer til lavere
miljø- og klimaavtrykk fra fôr.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav
om maskinlesbar produktinformasjon og tilpasse forskrifter (DOK/TEK)
til de standardiserte produktdatamalene.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 33 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.13)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 5–7, 9 og 10, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram
en plan for hvordan installasjoner på norsk sokkel kan være elektrifisert,
ha et system for fangst og lagring av CO2 eller andre
former for karbonnøytral produksjon.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre en
storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren,
og legge frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede
for bruk av norske bioressurser.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
legge frem en plan for hvordan øke satsingen på karbonlagring i
jord og skog. Aktiv skogsdrift, beiting og bruk av grasressursene,
økt bruk av fangvekster og biokull som jordforbedring må prioriteres
i en slik plan.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre
avgift på mineralgjødsel.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
tilskudd for uttak av hogstavfall som stimulans til produksjon av
biodiesel og bioenergi.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
ble med 51 mot 35 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.36)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 4 og 8, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen inngå forpliktende avtale
med Sjømatnæringen etter modell fra landbrukets klimaavtale for
å redusere klimagassutslipp og miljøfotavtrykket, og samtidig bidra
til å skape flere jobber langs norskekysten.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om ikke
å innføre avgift på norsk kjøtt som klimatiltak.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
ble med 50 mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.23.56)
Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en oversikt over hvilke muligheter som ligger
i å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige
rammebetingelser for nye, store investeringer i klimavennlig industri.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
tariffmodellene for kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte,
og at rimelig og ren norsk kraft gjør det attraktivt å etablere
ny kraftforedlende industri i Norge.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.15)
Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en strategi for elektrifisering og komme tilbake til Stortinget med
denne.»
Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet
støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.24.42)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for nye grønne verdikjeder gjennom sektoroverskridende satsinger
på områder som karbonfangst, -lagring og -bruk, og produksjon, distribusjon
og bruk av hydrogen.
II
Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for energieffektivisering på 10twh i bygg for å frigjøre energi
til å utfase fossile energikilder i bl.a industrien.
III
Stortinget ber regjeringen sikre en videreføring
av CO2 -kompensasjonsordningen for å sikre at bærekraftig
industri ikke flytter ut av Norge.
IV
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for en storstilt satsing på havvind. Det må lages en konkret havvindstrategi
og handlingsplan for utvikling av en norsk havvindindustri der hovedmålene
må være å skape norske arbeidsplasser, øke eksportpotensialet for
norsk næringsliv, kutte klimagassutslipp og realisere potensialet
i naturressurser i Norge.
V
Stortinget ber regjeringen sørge for forutsigbare rammevilkår,
sikker krafttilgang og bærekraftig vekst i prosessindustrien.
VI
Stortinget ber regjeringen endre Enova-avtalen
slik at Enova kan støtte reduksjon i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktige
utslipp.
VII
Stortinget ber regjeringen endre virkemiddelapparatet
slik at det tilpasses omstilling.
VIII
Stortinget ber regjeringen satse på karbonfangst-
og lagring og stimulere til raskere utvikling og implementering
av fangstteknologi på flere anlegg og utvikle ny industri i tilknytning
til lagring.
IX
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan
med tilhørende konkrete virkemidler for utrulling av en verdikjede
for hydrogen.
X
Stortinget ber regjeringen gjøre solenergi
til en del av energimiksen ved å sette et konkret produksjonsmål fram
til 2030.
XI
Stortinget ber regjeringen øke støtten til
solcelleanlegg og legge bedre til rette for produksjon av solcelleanlegg
i Norge.
XII
Stortinget ber regjeringen bidra til at to
fullskala CCS-anlegg blir utviklet før 2025, og komme tilbake til Stortinget
med en strategi for utvikling av ytterligere CCS-anlegg ved norske
avfallsforbrenningsanlegg og andre industribedrifter som ikke har
alternativ teknologi.
XIII
Stortinget ber regjeringen sikre ENOVA rammebetingelser
som bidrar til realisering av lavutslippsteknologi og ren produksjonsteknologi
innen alle de viktigste industrigrenene.
XIV
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering
av ENOVAs mandat med sikte på å endre dette for i større grad å
bidra til å støtte investering i klimateknologi som muliggjør overgang
til utslippsfrie løsninger.
XV
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2022 styrke ENOVAs bevilgninger betydelig med
mål om økte investeringer i ny klimateknologi.
XVI
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan arbeidslivets
parter kan involveres tett i planlegging, utforming og gjennomføring
av omstilling slik at arbeidstakere blir godt ivaretatt, og komme
tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre dette.
XVII
Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidslivets
parter får plass i ekspertutvalget som skal følge opp Stortingets
oppmodning om å se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige
investeringer i Norge.
XVIII
Stortinget ber regjeringen formalisere og systematisere
arbeidslivets påvirkning i nasjonalt klimaarbeid i klimaloven og
komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.
XIX
Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som
styrker vareeiers ansvar for miljøavtrykket ved transport.
XX
Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige
anbud på transport av varer vektlegger det totale miljøavtrykket,
slik at fordelene med sjøtransport ivaretas.
XXI
Stortinget ber regjeringen i samarbeid med
fiskerinæringen utvikle tiltak som reduserer miljøavtrykket og at
mer fisk blir landet i Norge.
XXII
Stortinget ber regjeringen stimulere til økt
bearbeiding av laks og ørret i Norge for å redusere miljøavtrykket
ved eksport og bidra til økt verdiskaping og sysselsetting.
XXIII
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for økt innenlands bearbeiding, blant annet ved å øke tilgangen
på restråstoff som grunnlag for utvikling av ny norsk industri.
XXIV
Stortinget ber regjeringen øke forskningen
og stimulere til økt satsing på tang og tare og på nye marine ressurser.
XXV
Stortinget ber regjeringen utarbeidet et eget
program for produksjon av bærekraftig fôr til oppdrett av fisk.
XXVI
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan
for ladeinfrastruktur, med mål om at alle norske havner har lademuligheter
fra 2030.
XXVII
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen klimaplan
med tilhørende tiltakspakke for grønn nærskipsfart.
XXVIII
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen
strategi for å flytte gods fra vei til sjø og bane.
XXIX
Stortinget ber regjeringen utrede krav om at
alle nye supplyskip fra 2024 har teknologi som minst halverer utslippene.
XXX
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med
havbruks- og fiskerinæringen med mål om en forpliktende avtale om
reduksjon av klimagassutslipp frem til 2030.
XXXI
Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning som
bedre legger til rette for miljøvennlige nybygg og tilpasninger/forbedringer
på eksisterende fartøy.
XXXII
Stortinget ber regjeringen se på og forbedre
ordninger som kan bidra til å utvikle lettere og mer energieffektive
fiskeredskaper.
XXXIII
Stortinget ber regjeringen legge frem et eget
industriprogram for utvikling og oppskalering av fiskefôrråvarer
med lave miljøfotavtrykk.
XXXIV
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for økt bearbeiding av fisk i Norge med sikte på å redusere det
samlede transportbehovet.
XXXV
Stortinget ber regjeringen etablere effektive
og forutsigbare ordninger som stimulerer til teknologi for videre
vekst av havbruksnæringen i sjø for å sikre at fisken produseres
med lavest mulig bruk av energi.
XXXVI
Stortinget ber regjeringen utrede insentiver
til ombygging og nybygg av utslippsfrie løsninger i kystfiskeflåten
og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse
med statsbudsjettet for 2022.
XXXVII
Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet
med en helhetlig strategi som svarer på hvordan energisystemet skal
utvikles for å nå klimamålene vi har satt oss i 2030 og 2050.
XXXVIII
Stortinget ber regjeringen øke norsk vannkraftproduksjon,
gjennom å legge til rette for økt vedlikehold, oppgradering og fornyelse
av eksisterende vannkraftanlegg, for å unngå kraftunderskudd og
økte kraftpriser.
XXXIX
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for økt lokal solenergiproduksjon på kommersielt grunnlag.
XL
Stortinget ber regjeringen utarbeide en elektrifiseringsplan
som ser Norges samlede kraftbehov fram mot 2030 basert på mål om
utslippskutt, energieffektivisering og grønn næringsutvikling.
XLI
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for storskala battericelleproduksjon i Norge, blant annet gjennom gode
arealplaner og tilgang til ren og rimelig energi.
XLII
Stortinget ber regjeringen endre TEK og lage
en nasjonal veileder slik at det blir enklere å rehabilitere og unngå
riving og stille klimakrav og krav til sirkularitet i TEK.
XLIII
Stortinget ber regjeringen avklare og justere
regelverket knyttet til anvendelse og til kjøp og salg av brukte byggevarer.
Stortinget ber regjeringen snarlig utarbeide en veiledning for generelle
dokumentasjonskrav rettet mot brukte byggevarer, uavhengig om de
skal omsettes eller ikke.
XLIV
Stortinget ber regjeringen sørge for teknologinøytrale
rammevilkår og at regelverket tilpasses ny teknologi for nullutslippsbygg,
ulike former for nabolagstrøm og lokalt produsert strøm som solkraft,
biogass, fjernvarme, bergvarme og andre relevante energikilder.
XLV
Stortinget ber regjeringen legge frem en plan
for hvordan man skal realisere 10 TWh energisparing i bygg innen
2030 fra dagens nivå på 80 TWh i tråd med Stortingets vedtak fra
30. mai 2017. Planen må inneholde en konkret nedtrappingsplan for
energibruk og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler
for å realisere målet.
XLVI
Stortinget ber regjeringen videreføre nåværende støtteordninger
for yrkesbygg og boligblokker gjennom Enova, frem til en konkret
nedtrappingsplan i bygg blir lagt fram for Stortinget.
XLVII
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjett
for 2022 sette av egne midler i Enova til energieffektivisering, egenproduksjon
av strøm, ladeinfrastruktur og smarte styringssystemer i borettslag
og sameier.
XLVIII
Stortinget ber regjeringen bidra til mer effektiv
bruk av energi i næringslivet og husholdninger gjennom støtteordninger,
økt kompetanse og offentlige krav og at dette blir en del av mandatet
til Enova.
XLIX
Stortinget ber regjeringen endre byggeteknisk
forskrift slik at den i større grad vektlegger klimavennlige løsninger
i bygg.
L
Stortinget ber regjeringen innføre krav om
at miljø og klima skal vektes minst 30 prosent i offentlige anskaffelser
der innkjøpene har miljø- og klimapåvirkning.
LI
Stortinget ber regjeringen innføre klimaberegninger
i større byggeprosjekter i offentlig regi.
LII
Stortinget ber regjeringen snarest følge opp
stortingsvedtak nr. 714, 30. mai 2017, om å legge frem en plan for
hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030.
LIII
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man
kan stille krav om synliggjøring av livsløpskostnader i offentlige
innkjøp, med mål om sterkere vektlegging av varighet, kvalitet,
mulighet for ombruk og vedlikehold.
LIV
Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle
støtteordninger for oppgradering og rehabilitering av boliger og
forlenge levetiden på bygg, gjennom ENOVA og Enøk-tilskudd.
LV
Stortinget ber regjeringen sikre at borettslag
og sameier slipper å betale nettleie og elavgift for bruk av egenprodusert
strøm og rapportere tilbake til Stortinget senest i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett 2021.
LVI
Stortinget ber regjeringen utarbeide en Nasjonal handlingsplan
for solkraft.
LVII
Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova
opprettholder støtten til energisparing i husholdninger, yrkesbygg
og boligblokker fram til Stortinget har behandlet planen for redusert
energibruk i bygg.
LVIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at de
midlene Enova stiller til disposisjon til energitiltak i husholdningene,
faktisk utbetales i støtte.
LIX
Stortinget ber regjeringen om å videreføre
nåværende støtteordninger for yrkesbygg og boligblokker gjennom
Enova, frem til en konkret nedtrappingsplan i bygg er utarbeidet
og godkjent av Stortinget.
LX
Stortinget ber regjeringen bygge ut ladestasjoner
for elbil i hele landet.
LXI
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at tilknytningskostnader til overføringsnettet bidrar til å
nå målet om elektrifisering av transportsektoren på vei og sjø.
LXII
Stortinget ber regjeringen utvikle nye og forbedrede modeller
for kollektivtilbud i områder med spredt bosetting.
LXIII
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for hel- eller delelektrifisering, eller bruk av annen teknologi,
for å redusere utslipp fra gjenværende dieselstrekninger på jernbanen.
LXIV
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at innkjøpsmakten i stat og kommune brukes for å utvikle og ta
i bruk ny teknologi for klimavennlig maritim transport, og legge
til rette for overføring av gods fra vei til sjø.
LXV
Stortinget ber regjeringen bygge ut godsterminaler, kryssingsspor
og annen nødvendig infrastruktur på jernbanen, slik at mer gods
kan overføres fra vei til bane.
LXVI
Stortinget ber regjeringen etablere landstrøm
ved de største havnene, og åpne for differensiert havneavgift for
å stimulere skip til å gjøre nødvendige investeringer for å kunne
benytte landstrøm.
LXVII
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at klimavennlige energibærere som hydrogen og ammoniakk utvikles
for tungtransport og store skip.
LXVIII
Stortinget ber regjeringen sikre utbygging
av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy.
LXIX
Stortinget ber regjeringen tilrettelegge støtteordninger
for etablering av nødvendig infrastruktur for realisering av flere
teknologier innen person- og godstransport.
LXX
Stortinget ber regjeringen etablere offentlige
pilotprosjekter for el-fly og andre null- og lavutslippsløsninger,
i ulike deler av landet, med mål om at de første innenriks ruteflygningene
med nullutslipp bør skje innen 2030.
LXXI
Stortinget ber regjeringen sørge for fortgang
i sertifiseringsprosessene for å sikre snarlig sertifisering av
elektriske fly for kommersiell luftfart.
LXXII
Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en
nasjonal ladestrategi. Strategien må sikre nok utbygging av ladeinfrastruktur
i tråd med den opptrappingen Norge planlegger av elbil, sikre bedre
koordinering mellom offentlige myndigheter og bidra til at infrastrukturen kommer
på plass til lavest mulig kostnad. Ladestrategien må også sikre
god forbrukerpolitikk for at det skal være enkelt å lade.
LXXIII
Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere
om det bør etableres en utjevnings/tilskuddsordning for høye anleggsbidragsutgifter
i de tilfellene der manglende tilgang på grunnleggende el-infrastruktur
er til hinder for utbyggingen av ladetilbud.
LXXIV
Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige byggherrer
i større grad sørger for samordning slik at infrastruktur for etablering
av ladetilbud etableres parallelt med utbygging/rehabilitering av
annen infrastruktur på vei-området.
LXXV
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
blir enklere å få innvilget søknader om plassering/bruk av skilt 609
Hurtiglading av motorvogn i tilknytning til ladetilbud etablert
langs riks- og fylkesveier.
LXXVI
Stortinget ber regjeringen i samråd med relevante næringsaktører
og forskningsmiljø utarbeide et veikart for biogassbransjen for
å utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser i en bransje i vekst som
representerer fremtidens klimavennlige sirkulære samfunn.
LXXVII
Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge
for at høyinnblandet avansert biodrivstoff som anskaffes spesifikt,
ikke skal telle med som en del av det generelle omsetningskravet.
LXXVIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at biodrivstoff som
anskaffes spesifikt ikke skal telle med som en del av det generelle
omsetningskravet.
LXXIX
Stortinget ber regjeringen legge fram i revidert
nasjonalbudsjett for 2021 et forslag om at omsetning av avansert
biodrivstoff ut over omsetningskravet fritas for veibruksavgift.
LXXX
Stortinget ber regjeringen sørge for at økt
bruk av biodrivstoff skal skje uten bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.
LXXXI
Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan
for biodrivstoff i forslag til statsbudsjett for 2022, som fastsetter
årlig omsetningskrav frem mot 2030.
LXXXII
Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig handlingsplan
for bruk av biogass som innebærer forslag til tilskuddsordninger
og forskningsmidler til produksjon og verdikjeder for biogass.
LXXXIII
Stortinget ber regjeringen sette ned en arbeidsgruppe,
bestående av både norsk og internasjonal ekspertise, for å oppdatere
Norges anslag for hvilket potensial som eksisterer for biogassproduksjon
i Norge.
LXXXIV
Stortinget ber regjeringen se på Enovas støtteordninger
for bygging av fyllestasjoner, og revidere og styrke disse.
LXXXV
Stortinget ber regjeringen utrede og legge
frem en plan for hvordan biogass kan sidestilles med el og hydrogen
i offentlige innkjøp.
LXXXVI
Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for biogass, og etablere et mål om å produsere opp til 10 TWh biogass
årlig i Norge.
LXXXVII
Stortinget ber regjeringen sikre at stat, fylkeskommuner
og kommuner gjennom sine offentlige anskaffelser sidestiller biogass
med elektrisitet- og hydrogenalternativene knyttet til miljø- og
klimahensyn.
LXXXVIII
Stortinget ber regjeringen gjøre Klimasats
til en varig ordning fram mot 2030, med årlig opptrapping.
LXXXIX
Stortinget ber regjeringen i samarbeid med
kommunesektoren legge fram en strategi med klare mål og verktøy
for kutt av klimagassutslipp i norske kommuner.
XC
Stortinget ber regjeringen sørge for en raskere
opprusting og rehabilitering av vann og avløpsnettet.
XCI
Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskuddsordningen
Klimasats gjøres permanent og trappes opp.
XCII
Stortinget ber regjeringen forlenge NOx -avtalen med
næringslivet for en ny periode fram til 2027.
XCIII
Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen
av en grønn statlig investeringsbank.
XCIV
Stortinget ber regjeringen innføre krav til
økt andel klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp.
XCV
Stortinget ber regjeringen i handlingsplanen
for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp, innføre
krav om nullutslippsteknologi der denne er tilgjengelig, og lavest
mulige tilgjengelige direkte og indirekte utslipp der nullutslippsalternativer
ikke finnes.
XCVI
Stortinget ber regjeringen opprette materialdatabaser
for en sirkulær bygg- og industriproduksjon.
XCVII
Stortinget ber regjeringen stille krav om ombruk
og bruk av resirkulert materiale ved offentlige anskaffelser og
komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av loven om
offentlige anskaffelser som sørger for dette.
XCVIII
Stortinget ber regjeringen stille strengere
krav til utsortering av treavfall, samt at det offentlige etterspør
treprodukter laget av resirkulert materiale.
XCIX
Stortinget ber regjeringen som ledd i arbeidet
med varslet ny strategi for sirkulær økonomi særlig vurdere tiltak
og virkemidler som kan øke materialgjenvinning av plast og redusere
mengden plast i restavfallet.
C
Stortinget ber regjeringen stille strengere
krav til garantitid og at produsenter har deler på lager.
CI
Stortinget ber regjeringen stille krav om at
produkter designes for å vare lenger, gjenbrukes, repareres og resirkuleres.
CII
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for å utvikle markeder for restråstoff og sirkulære produkter gjennom
krav i offentlige innkjøp.
CIII
Stortinget ber regjeringen skjerpe kravene
til avfallshåndtering, slik at avfallet sorteres, videreforedles og
brukes på nytt som råstoff.
CIV
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for CO2 -fangst og -lagring på større forbrenningsanlegg,
og utnytting av CO2 og CO i industriell produksjon.
CV
Stortinget ber regjeringen utrede avgift på
fossil plast, innføre en ordning med produsentansvar og sporing
av plast og gjenvinne halvparten av plastemballasjen i Norge innen
2025.
CVI
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at alle batterier som skal brukes i Norge, skal kunne resirkuleres.
CVII
Stortinget ber regjeringen sikre at avfall
i størst mulig grad håndteres og gjenvinnes lokalt eller regionalt heller
enn å bli transportert over større avstander.
CVIII
Stortinget ber regjeringen utarbeide et veikart
for biogassbransjen for å utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser
i en bransje i vekst som representerer fremtidens klimavennlige
sirkulære samfunn.
CIX
Stortinget ber regjeringen om at avgiften på
avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere
til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.
CX
Stortinget ber regjeringen innføre krav om
synliggjøring av livsløpskostnader i offentlige innkjøp, med mål
om sterkere vektlegging av varighet, kvalitet, mulighet for ombruk
og vedlikehold.
CXI
Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle
støtteordninger for oppgradering og rehabilitering av boliger og
forlenge levetiden på bygg, gjennom ENOVA og Enøk-tilskudd.
CXII
Stortinget ber regjeringen stille krav om resirkulerte råvarer
i offentlige innkjøp.
CXIII
Stortinget ber regjeringen innføre en belønningsordning
for bruk av resirkulert plast i produkter og for andel av produkt
som faktisk lar seg resirkulere.
CXIV
Stortinget ber regjeringen om å utvide produsentansvarsordningen
til å omfatte et krav om bruk av fornybar og resirkulert plast i
emballasje som selges i Norge.
CXV
Stortinget ber regjeringen stille krav om bruk
av resirkulert plast i offentlig byggeprosjekter.
CXVI
Stortinget ber regjeringen sørge for insentiver
som forsterker lønnsomheten av CCS på avfallsforbrenning, inkludert
kreditering av karbonfangst på biogene CO2 - utslipp,
dvs. for forbrenning av organisk materiale.
CXVII
Stortinget ber regjeringen opprette en ordning
for finansiering av klimarådgivning på gårdsnivå i samarbeid med
Landbrukets klimaselskap.
CXVIII
Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle
statlige ordninger som legger til rette for at landbruket kan bidra
til energiproduksjon ved hjelp av bioenergi, småkraft og solcelleanlegg.
CXIX
Stortinget ber regjeringen gjennomgå støtteordningene
for grøfting og drenering slik at de er tilpasset målsettingene
om klimakutt og klimatilpasning.
CXX
Stortinget ber regjeringen innføre tydeligere
matmerking av importprodukter i varegruppene kjøtt, meierivarer,
samt frukt og grønt.
CXXI
Stortinget ber regjeringen øke satsingen på forskning
og utdanning for å ta i bruk ny kunnskap om mer klimasmart matproduksjon.
CXXII
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Enovas virkemidler
i større grad kan målrettes for å utløse tiltak som reduserer klimagassutslipp
og øke karbonopptaket i jordbrukssektoren, og komme tilbake til
Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
CXXIII
Stortinget ber regjeringen stille krav til
tydelig merking av hvor maten er produsert samt det totale miljøavtrykket
til matvaren.
CXXIV
Stortinget ber regjeringen innføre et mål om
at det offentlige skal etterspørre sunn, bærekraftig mat produsert
i Norge og på norske ressurser.
CXXV
Stortinget ber regjeringen reversere grepene
som ble gjort i 2014 med blant annet fjerning av tak på tilskudd,
slik at landbrukspolitikken kan legge til rette for en mer bærekraftig
grøntproduksjon i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
CXXVI
Stortinget ber regjeringen sikre at finansiering
av klimatiltak ikke går på bekostning av inntektsvekst hos bonden,
og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
CXXVII
Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler
for å øke karbonbinding i jord og komme tilbake til Stortinget med
forslag til virkemidler i forbindelse med jordbruksforhandlingene.
CXXVIII
Stortinget ber regjeringen etablere en tiltakspakke for
grønn landbruksteknologi, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med jordbruksforhandlingene.
CXXIX
Stortinget ber regjeringen sikre at de begrensede jordbruksarealene
Norge har til disposisjon skal utnyttes til matproduksjon. Jord
som er egnet til det brukes til matvekster. Regjeringen bes rapportere
tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene
2021.
CXXX
Stortinget ber regjeringen utrede og komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med jordbruksforhandlingene
med forslag til tiltak for å øke andelen norskproduserte fôrråvarer.
CXXXI
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
om økt støtte til klimatiltak i jordbruket, både i og utenfor jordbruksoppgjøret.
CXXXII
Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag
til matkastelov i løpet av vårsesjonen 2021.
CXXXIII
Stortinget ber regjeringen legge Landbrukets klimaplan
til grunn for klimaarbeidet i sektoren.
CXXXIV
Stortinget ber regjeringen opprette et klimafond
for landbruket etter modell fra skogbruket med utsatt skatt.
CXXXV
Stortinget ber regjeringen følge opp og utarbeide
en matkastelov i tråd med Stortingets vedtak fra 2018, som sikrer
at butikker og restauranter ikke kaster spisbar mat.
CXXXVI
Stortinget ber regjeringen etablere et utviklingsprogram
for trebygg og klimavennlig fornying av bygg.
CXXXVII
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for et anlegg for gjenvinning av brukt tremateriale fra bygg, som
sikrer at materialet kan brukes til nye industriprodukter for å
øke sysselsettingen og verdiskapingen.
CXXXVIII
Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at offentlig innkjøp, herunder Statsbygg, styrker etterspørselen etter
produkter basert på norsk skog.
CXXXIX
Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige
grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige
byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering.
CXL
Stortinget ber regjeringen forlenge avtalen
om NOX -fondet til 2027.
CXLI
Stortinget ber regjeringen snarest mulig lansere
sin veileder for konsesjon for havvind.
CXLII
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en helhetlig strategi for batteriutvikling i Norge.
CXLIII
Stortinget ber regjeringen stille krav til
bruk av spillvarme fra industri, avfallsforbrenning, datasentre
og hydrogenproduksjon.
CXLIV
Stortinget ber regjeringen utrede merkeordninger som
opplyser om produkters levetid og reparerbarhet så det blir enklere
for forbrukere å redusere bruk og kast.
CXLV
Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse
av produsentansvaret slik at det gis insentiver til lengst mulig
levetid av produktene, til størst mulig ombruk og egnethet for materialgjenvinning
og til å redusere innhold av helse- og miljøfarlige forbindelser
i produktene.
CXLVI
Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak
til Stortinget om norsk klimafinansiering i utviklingsland, saken
skal inkludere en forpliktende opptrappingsplan.
CXLVII
Meld. St. 13 (2020–2021) – om Klimaplan for
2021–2030 – vedlegges protokollen.
Presidenten: Det voteres først over
IV.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 45 mot 40 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.09)
Presidenten: Det voteres over I-III
og V–XVII.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.25.30)
Presidenten: Det voteres over XVIII–XXXIV.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.26.24)
Presidenten: Det voteres over XXXV.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.26.52)
Presidenten: Det voteres over XXXVI–LV.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.27.18)
Presidenten: Det voteres over LVI–LXVII
og LXX–LXXIII.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.27.40)
Presidenten: Det voteres over LXXVII–LXXIX
og LXXXI.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 44 mot 41 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.28.02)
Presidenten: Det voteres over LXXIV–LXXVI
og LXXX–XCII.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.28.24)
Presidenten: Det voteres over XCIII–CVIII
og CX–CXIII.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.29.21)
Presidenten: Det voteres over CXIV–CXXXIII.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.29.45)
Presidenten: Det voteres over CXXXIV–CXXXIX
og CXLII–CXLVI.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.10)
Presidenten: Det voteres over LXVIII,
LXIX og CXL.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over CIX.
Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De
Grønne har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot
30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.31.10)
Presidenten: Det voteres over CXLI.
Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt
har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot
30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.31.36)
Presidenten: Det voteres over CXLVII.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Sak nr. 14 var redegjørelse.