Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik:
3 minutter til
hvert partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre
vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:11:11 ] (ordfører for saken):
Prisveksten i boligmarkedet er hett om dagen, og politikere, eksperter
og akademikere fyller spaltemeter med analyser og gode råd til særlig
ungdom. For Arbeiderpartiet er det aller viktigste at flest mulig får
mulighet til å eie egen bolig, og svar nummer én er derfor at det
må reguleres og bygges nok boliger, særlig der etterspørselen er
høy.
En effektiv kommunal
byggesaksbehandling er ett av svarene for å få opp boligforsyningen
her i landet. Vil byggesaksbehandlingen bli mer effektiv i og med
at forslagene som i dag fremmes, skal gi et klarere språk og en klarere
begrepsbruk, eller ved at boligbygging innføres som et sentralt
hensyn i planleggingen etter loven? La oss i det minste håpe at
dette vil være med og bidra til økt boligforsyning framover.
Det er bra at
regjeringen i dag fremmer forslag som gir kommunene handlingsrom
til å stille krav som lar seg oppfylle i praksis, og jeg skal gi
statsråden rett i at bolig- og bygningseiere i Norge har stor vilje
til å oppgradere boliger og byggverk.
Når det gjelder
utvidelsen av formålsparagrafen til plan- og bygningsloven, mener
vi endringen ikke medfører et redusert kravsnivå for tilgjengelighet
i boliger, men er en tydeliggjøring av dagens formålsparagraf, og dermed
får vi med dette forslaget en klargjøring av dagens rettstilstand.
Våren 2015 ba
Arbeiderpartiet regjeringen legge fram forslag der sameiene skulle
få større mulighet til å hindre spekulative oppkjøp og ombygging
av leiligheter for utleie til et uforsvarlig antall beboere. Hvorfor
dette har tatt seks år, er en gåte, og vi kan bare spørre oss om regjeringen
har hatt det litt vondt med å etterkomme Stortingets vilje, men
i dag er vi her. Vi er glade for regjeringens forslag, men vi mener
regjeringen kunne strukket seg lenger, og viser til vårt forslag
om at det kun skal kunne bo to husstander i én boenhet.
I innstillingen
adresserer vi regjeringens manglende ønske om å belyse utfordringene
med at flere kjøper leiligheter der eier ikke planlegger å bo i
boligen som kjøpes, men heller leie ut til andre. Tall fra SSB viser
at andelen som eier egen bolig, synker. For Arbeiderpartiet er det
et mål at flest mulig skal eie egen bolig.
Jeg vil til slutt
gi en stemmeforklaring der Arbeiderpartiet melder at vi vil stemme
for SVs forslag nr. 3, der vi, som SV, ønsker å få utredet muligheten
til å foreslå endringer i lov eller regelverk for å sikre at boliger
som bygges for eiermarkedet, ikke selges til kommersielle utleiere.
Dette kan gi kommunene flere verktøy i verktøykassen for å sikre
at de som ønsker å eie egen bolig, får mulighet til det. Med dette
anbefaler jeg komiteens tilråding i denne saken.
Så vil jeg gjerne
gjøre salen oppmerksom på at det i denne saken foreligger en beriktiget
versjon.
Torill Eidsheim (H) [11:14:26 ] : Det er om lag 4,2 millionar
bygningar i Noreg, og denne proposisjonen omhandlar regelverket
som har betyding for bruk og forvalting av desse. Det er både private
og profesjonelle eigarar, byggenæring og offentlege myndigheiter
som blir påverka av dette regelverket.
Regelverket skal
sikre at byggverk er i forsvarleg stand, og at sikkerheit, helse
og miljø blir vareteke. For å sikre ei god utnytting av ei mangfaldig
og samansett bygningsmasse, må regelverket både gje rom for fleksibilitet
og stille eit kravsnivå som lèt seg oppfylle i praksis.
Dagens regelverk
har vist seg til tider å vere innvikla og vanskeleg å forstå. Det
er noko som kan bidra til at bygningsmassen ikkje blir utnytta i
sitt fulle potensial. Målet her er å leggje til rette for at bygningane
er i bruk, at dei blir gjorde tilgjengelege, og at dei ikkje forfell.
Under Stortinget
si behandling av Prop. 39 L for 2016–2017, eigarseksjonsloven, og
Innst. 308 L for 2016–2017 vedtok Stortinget eit oppmodingsvedtak
der regjeringa blei beden om å kome tilbake til Stortinget med eit
heilskapleg lovforslag som vurderer dei ulike problemstillingane
om hyblifisering både i eigarseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.
Oppmodingsvedtaket om hyblifisering blir følgt opp i denne proposisjonen,
og det blir òg føreslått endringar i både eigarseksjonsloven og
plan- og bygningsloven.
Målet med desse
endringane er å motverke negative konsekvensar av hyblifisering,
som dårleg bukvalitet og dårlege bumiljø. Forbetringar skal oppnåast
ved at både kommunane og det enkelte sameiget får betre verktøy til
å handtere og påverke omfanget av uønskt hyblifisering.
Som saksordføraren
nemnde, føreligg det ein retta versjon av denne saka. Det var ved
ein inkurie plassert eit avsnitt feil, slik at det framkom ei feil
innstilling mot forslaget om sameiget sin rett til å gjere vedtak
om bueininga si innvendige utforming av rom. Dette er no retta opp.
Avsluttingsvis:
Som nemnt er det over 4 millionar bygningar i Noreg. Det er viktig
å sikre butilhøve og stimulere til at vi sørgjer for ei oppgradering
òg av desse bustadane.
Helge André Njåstad (FrP) [11:17:45 ] : Takk til saksordføraren
for ein ryddig og grundig gjennomgang av ei sak som har som hensikt
– høyrde eg – å gjera ting enklare. Eg veit ikkje om alle aktørane
som les proposisjonen og den nye lova, føler at ting blir så veldig
mykje enklare og mindre kompliserte. Eg trur vel heller at dette
er med og skaper endå meir papir og endå meir som må gjerast. Men
la no det liggja.
Eg er einig i
det overordna, at me skal ha ein politikk som legg til rette for
at folk skal kunna eiga sin eigen bustad, og der var saksordføraren
inne på kjernen i problemet, at det blir bygd for lite og planlagt
for lite. Hovudansvaret for det er vel delt mellom lokalpolitikarane
i den byen som me er i no, hovudstaden, der saksordføraren sitt
parti sit som byrådsleiar. Der blir det planlagt, regulert og bygd
for få bustader. I mange kommunar blir det òg bygd og regulert for
lite. Hovudproblemet for mange distriktskommunar er at staten og
Statsforvaltaren gjer det vanskeleg for dei å realisera dei bustadene dei
ønskjer, så det er eit overordna utfordringsbilete.
Når det kjem til
denne saka konkret, er det to tema som har prega debatten. Det eine
er innspel om universell utforming frå ulike organisasjonar. Eg
trur det er viktig å understreka at me ikkje kan ha eit system der
absolutt alle bustader skal vera tilrettelagde for absolutt alle. Det
må vera mogleg å ha dagens bustadmasse utan å ha fordyrande krav
overalt, noko som vil påleggja private eigarar enorme kostnader.
Der er eg einig i den linja som regjeringa har lagt seg på, og ønskjer
ikkje å gå i den retninga som SV antydar i merknader og forslag,
at absolutt alt skal vera universelt utforma, for det vil bli veldig
dyrt.
Så er det eit
punkt der Framstegspartiet skil seg frå resten av komiteen og Stortinget.
Det gjeld kva som er lov å gjera innanfor eigen seksjon i eit sameige.
Der har me grunnleggjande respekt for den private eigedomsretten
og meiner at det er den private eigaren av ein seksjon som skal
bestemma korleis eiga leilegheit i ei eining skal utformast innanfor
lov og forskrifter. Det vil vera feil å gje sameigestyret utvida
fullmakter og rett til å bestemma innhaldet i eininga til ein privat
mann eller dame, så me vil stemma imot dei forslaga som går på å
flytta makt og myndigheit frå den private eigedomsretten over til
eit sameige.
Elles støttar
me dei lovendringsforslaga som ligg føre.
Heidi Greni (Sp) [11:21:00 ] : Regjeringen fremmer i denne
proposisjonen flere forslag til lovendringer som skal tydeliggjøre
eksisterende lovverk, forsterke tiltak mot hyblifisering samt gi
kommuner og sameier bedre verktøy til å påvirke omfanget av hyblifisering.
Oppdeling av leiligheter
til flere boenheter, såkalt hyblifisering, er et økende problem
og medfører dårligere bomiljø og redusert bokvalitet. Når en boenhet
blir til flere, medfører det en rekke utfordringer. Fellesområder,
ventilasjon, brannsikkerhet mm. er ikke dimensjonert for å kunne
serve så mange personer. Hyblifisering er ofte en enkel, men lite
hensiktsmessig måte å skape husrom for flere personer på. Det må
heller bygges mer.
En del av problemstillingen
er at det i byområder er et omfattende oppkjøp av boliger der seksjonseier
ikke bor selv, men driver omfattende og hyppig korttidsutleie gjennom
Airbnb o.l. Flere sameier har allerede utfordringer med slik utleie
– utleien fører til økt belastning på fellesområder, økt forbruk
av fellestjenester, økt støy, økt fremmedgjøring i naboforhold samt
økte kostnader til vedlikehold, administrasjon osv., og økte nabokonflikter
og et mindre trivelig bomiljø.
Dette er en problemstilling
det er viktig å følge opp videre. Derfor har flertallet fremmet
forslag i dag om at bruken av bruksenheten ikke uten samtykke fra
styret kan endres slik at det vil kreve en endring av felles installasjoner
eller fellesareal for øvrig dersom bruken av alle bruksenheter endres
på samme måte.
I vedtak kan det
fastsettes at boligseksjoner ikke kan bygges om eller på annen måte
fysisk tilrettelegges for utleie til mer enn to husstander innenfor
én bruksenhet. Det betyr i praksis at leiligheten ikke kan endres
vesentlig uten samtykke fra styret. Det er en oppfølging av anmodningsvedtak
i Innst. 308 L for 2016–2017.
Videre utvides
kommunens adgang til å gi unntak for tekniske bestemmelser, noe
som er en positiv endring som fører til at kommunene får større
adgang til lokalt tilpassede løsninger. Det bygger på lokalkunnskap og
det styrker lokaldemokratiet. Senterpartiet presiserer at det er
en forutsetning i loven at unntakene som gis, vurderes som forsvarlig
ut fra sikkerhet, helse og miljø. De forutsetningene må ligge til
grunn for all boligbygging og utvikling.
Til slutt til
debatten om universell utforming. Etter min mening svekker ikke
denne lovendringen kravet til universell utforming, da den allerede
er godt ivaretatt bl.a. i byggteknisk forskrift TEK-17.
Videre viser vi
til Innst. 47 S for 2020–2021, der Senterpartiet fremmet en rekke
forslag om å ivareta universell utforming.
Karin Andersen (SV) [11:24:20 ] (komiteens leder): Først til
den delen av lovendringene som handler om bolig. SV er helt enig
med Arbeiderpartiet når det gjelder hyblifisering.
Litt til debatten
om eiendomsrett til egen bolig: Ja, det er viktig, men når man bor
i sameie eller borettslag, vil en endring som hyblifisering og oppdeling,
der det plutselig blir veldig mange inne i leiligheter som egentlig
er beregnet til familieleiligheter, selvfølgelig påvirke andres
eiendom og ikke bare forringe bokvaliteten, men kanskje også til
og med belaste infrastrukturen i bygget. Så det er veldig viktig
at vi får strammet inn på det.
Vi mener at regjeringen
ikke går langt nok. Når det gjelder å få utredet en mulighet til
å kunne si at boliger som er bygget til eie, skal brukes i eiemarkedet,
er det kjempeviktig, for jeg har sett noen eksempler nylig, der OBOS
solgte en boligblokk til et kommersielt utleieselskap. Da vil det
være kommunen som skal regulere hvor mye som skal være leie og hvor
mye som skal være eie. Da kan man få en bra miks.
Så til debatten
om universell utforming. Hele Stortinget har fått henvendelser nå
fra funksjonshemmedes organisasjoner. De er enig med SV og ser at
disse endringene som legges inn fra regjeringens side nå, kan svekke
kravene til universell utforming. Det er fordi man på en måte legger
seg på en tolking der man kan virkeliggjøre universell utforming
gjennom tilrettelegging og individuell tilpassing, og det er å snu
prinsippet på hodet. Det er et sterkt behov for at vi nå i alt vi
gjør, faktisk legger til rette for at det er universelt utformet.
Det er ikke bare for funksjonshemmede, for de fleste av oss vil i
løpet av livet trenge at ting er tilrettelagt. Det er mer enn nok
arealer i dette samfunnet som ikke er tilgjengelig og tilrettelagt.
Vi trenger ikke mer av det. Vi trenger å sørge for at alt nytt vi
gjør nå, faktisk holder den standarden framover. Da er det ikke
riktig verken å endre formålsparagrafen eller å åpne opp for mer
kommunale dispensasjoner, slik som flertallet nå gjør.
Så hører jeg at
alle sier at de har ment at dette ikke er en svekkelse, og jeg er
jo glad for det. Men det betyr at vi er nødt til å følge med nå
og ikke ha en generell aksept for at vi fortsetter å bygge ting
som ikke er universelt utformet. I boligsektoren er det veldig viktig
fordi det er så store deler av boligmarkedet som ikke er tilgjengelig
for folk som trenger f.eks. universell utforming som standard. For
oss andre er ikke universell utforming et problem, og heller ikke
så dyrt som noen påstår at det er.
Jeg tar opp SV
og Arbeiderpartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Torhild Bransdal (KrF) [11:27:54 ] : Dette er en samleproposisjon
som omhandler litt ulikt av justeringer og lovendringer i lovverket.
Jeg vil konsentrere meg om de endringene som gjøres med tanke på
å forhindre uheldige konsekvenser av hyblifisering. Det er et nyord som
dukket opp i forrige stortingsperiode, og som beskriver at leiligheter
kjøpes opp og deles opp i mindre enheter som hybler, ofte med tanke
på korttidsansatte tilreisende arbeidskraft i f.eks. bygge- og anleggsbransjen.
Det er ikke noe galt med tilreisende arbeidskraft og pendlere som
må innlosjeres en plass, men vi forstår at det byr på utfordringer
i et borettslag når en leilighet som var tiltenkt å være én boenhet,
deles opp i tre eller fem. Da forrykkes liksom balansen, og selv
om de impliserte menneskene er helt ok, er det et faktum at bolig- og
bofellesskapet i blokka er blitt til noe helt annet.
Denne proposisjonen
legger opp til å motvirke negative konsekvenser av hyblifisering,
som dårlig bokvalitet og bomiljø mv. Dette skal oppnås ved at både
kommunene og det enkelte sameiet får bedre verktøy til å håndtere
og påvirke omfanget av hyblifisering. Det foreslås lovendring i
både eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven som redskaper for
dette. Dette er også en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak
i Stortinget.
I eierseksjonsloven
foreslår regjeringen å innta en ny regel som fastsetter at bruksenheter
ikke kan bygges om eller på annen måte tilrettelegges som bolig
for flere personer enn det som er vanlig for bruksenheter med tilsvarende
størrelse og romløsning, uten at seksjonseier først har fått samtykke
fra årsmøtet med to tredjedels flertall. I plan- og bygningsloven
foreslås at det gis hjemmel til å vedta bestemmelse om oppdeling
av boenhet til hybler både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan.
Begge deler er
god justering av lovverket og balanserer godt det som er det prinsipielle
i disse spørsmålene. Det hele koker nemlig ned til å finne det riktige
balansepunktet mellom eiers rettigheter og fellesskapets påvirkning
og påføring av ulempe for andre. Dette er en av kjernegrensegangene
i politikken generelt og har ofte slagside den ene eller den andre
veien, ut fra hvilken isme de ulike partiene er mest knyttet til.
Det ser vi også i denne innstillingen.
Vi som kristendemokratisk
sentrumsparti er tilfreds med løsningen som er funnet. Det koker
ned til at eiendomsretten er sterk i Norge og skal være det, men
i det øyeblikk min frihet fører til problemer eller går ut over
andre, må det politikk til for å sikre balansen. I hverdagslivet
løses ofte slike utfordringer med alminnelig folkeskikk – takk og
pris! – men når det er så sterke økonomiske sider i saken som det
er knyttet til bolig, må det store fellesskapet som denne forsamlingen
representerer, lage kjøreregler. Jeg er glad for at flertallet er med
på dette, så får vi se når det har virket en stund om dette blir
formålstjenlig.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Nikolai Astrup [11:31:20 ] : Regjeringen vil gjøre
det lettere å bruke, vedlikeholde og modernisere eksisterende bygg
slik at folk kan benytte byggene etter egne behov og ønsker. Hvis
man vil endre boligen eller bygget sitt, kan det være vanskelig
å vite hvilke regler og krav som gjelder. I tillegg må man ofte
oppfylle tekniske krav som er beregnet for nybygg, og mange eiere har
erfart at det er både vanskelig og kostbart å få til. Dette vil
regjeringen rydde opp i. Derfor har vi foreslått enklere regler
ved endring på boliger og bygg. Proposisjonen går ut på å tydeliggjøre
hva slags arbeid som er omfattet av plan- og bygningsloven, og hvilke
krav som gjelder. Kommunene skal få større adgang til å gi unntak
fra tekniske krav så lenge sikkerhet, helse og miljø er godt ivaretatt.
Det er bedre at
bygg oppgraderes til bedre standard enn at de ikke endres og i verste
fall står tomme og forfaller. Vi har også foreslått å gjøre det
enklere f.eks. å bruksendre en hytte til bolig, eller å ta i bruk
et tomt lokale til noe nytt og verdiskapende. Regjeringen foreslår også
endringer som skal hindre at bygg er farlige eller sjenerende for
omgivelsene, f.eks. etter naturskade, ulykke eller manglende vedlikehold.
Kommunens muligheter til å gi og få gjennomført pålegg blir flere
og tydeligere.
Etter lovens formålsbestemmelse
skal prinsippet om universell utforming ivaretas i planlegging og
byggesaksbehandling. Regjeringen foreslår å inkludere hensynet til
tilgjengelighet i bestemmelsen, som er kravet som gjelder for boliger.
Det har vært tatt opp i denne salen, bl.a. fra representanten Andersen,
at man er bekymret for om dette er en svekkelse av regelverket slik
det er, men det er viktig å presisere at lovforslaget ikke endrer gjeldende
krav til universell utforming og tilgjengelighet.
Mindre og rimeligere
hybler kan være en god løsning for bl.a. studenter. Samtidig kan
oppdeling av boenheter i hybler, det vi kaller for hyblifisering,
føre til dårligere bomiljø, mer støy og redusert brannsikkerhet. Uønsket
hyblifisering hindrer kommunene i å styre utviklingen i boligmassen.
Regjeringen foreslår derfor lovendringer som vil gi både kommunene
og sameiene bedre verktøy for å styre hyblifisering – kommunene gjennom
planer og sameiene gjennom vedtak på årsmøtet.
Et flertall i
komiteen har fremmet et forslag om et tillegg i eierseksjonsloven
§ 25. Forslaget er ikke utredet og vil kunne føre til uklarhet om
hvilke regler som gjelder, både fordi man ikke har definert hva
«en husstand» er – og dermed kan komme i konflikt med f.eks. studentkollektiv,
som man ønsker fortsatt å kunne ha – og fordi det potensielt vil
være konflikt mellom styre og årsmøte i forslaget slik det nå ligger.
Der vi har foreslått at årsmøtet skal ha bestemmende makt, ligger
det i tillegg at det er styret som skal ha denne makten, og det
kan føre til en uklar rettstilstand. Jeg mener uansett at regjeringens forslag
er nok til å møte utfordringene med hyblifisering. Takk for oppmerksomheten.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:34:41 ] : I seks år har vi purret
og purret på regjeringen for at statsråden skulle legge fram forslag
der sameiene skulle få større mulighet til å hindre spekulative
oppkjøp og ombygging av leiligheter for utleie til et uforsvarlig
antall beboere.
Det må være lov
til å undres over hvorfor det har tatt seks år å etterkomme Stortingets
vilje. I høringsrunden knyttet til forslagene om hyblifisering har
flere pekt på utfordringer knyttet til dårlige og lite stabile bomiljøer som
følge av gjennomtrekk, mange beboere per boenhet samt økt brannrisiko.
Hvorfor har regjeringen brukt så lang tid på til fulle å etterkomme
vedtaket fra Stortinget? Har det vært liten vilje i regjeringskontorene
til å bidra til mer stabile og mindre brannfarlige bomiljøer?
Statsråd Nikolai Astrup [11:35:29 ] : Den som venter på noe
godt, venter ikke forgjeves, og i dag er dagen kommet. Men fra spøk
til alvor: Dette er kompliserte juridiske problemstillinger. Jeg
skulle selvfølgelig gjerne sett at vi hadde klart å legge frem dette
tidligere.
Det skal også
sies at det i det siste har vært andre, koronarelaterte problemstillinger
som nok har måttet prioriteres foran dette, så det har vært noe
forsinket. Jeg er enig i at det har tatt for lang tid, men nå er
vi her, og det er det jo grunn til å glede seg over.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:36:05 ] : Ja, jeg er enig i
det.
I innstillingen
adresserer vi regjeringens manglende ønske om å belyse utfordringen
med at flere kjøper leiligheter der eier ikke planlegger å bo i
boligen som kjøpes, men heller leier ut til andre. Tall fra SSB
viser jo at andelen som eier egen bolig, synker. For Arbeiderpartiet er
det et mål at flest mulig skal eie egen bolig. Boligprisveksten
har økt dramatisk det siste året, og ungdom må låne mye mer enn
min generasjon måtte for å kjøpe sin første bolig, og flere må nå
leie bolig.
Hva gjør egentlig
regjeringen for å få opp boligforsyningen? Er det noen konkrete
endringer på gang, eller vil regjeringen bare fortsette å skyve
alt ansvar over på kommunene uten å drive noen politikkutvikling
selv for å få opp boligforsyningen?
Statsråd Nikolai Astrup [11:36:51 ] : Det er viktig å minne
om at det faktisk er kommunene som har ansvaret for å regulere og
legge til rette for boligbygging, ikke regjeringen. Men vi skal
selvfølgelig gjøre vårt for å bidra til at kommunene kan gjøre en
så god jobb som mulig på dette området. Blant annet har vi systematisk gjort
et arbeid for å gjøre det enklere og billigere å føre opp nye boliger,
forenklet regelverket, unntatt en rekke tiltak fra søknadsplikt,
noe som frigjør kapasitet hos plan- og bygningsetatene. Men det
er klart at når det tar fire og et halvt år å få frem en reguleringsplan
i f.eks. Oslo kommune, tar det også tid å få bygget. Det er det vanskelig
for regjeringen å gjøre noe med, men det vi gjør, er å bidra med
f.eks. digitale verktøy som skal sette kommunene i stand til å saksbehandle
raskere og dermed også få planene frem raskere.
Det er en utfordring
at boligprisene går opp, men det er viktig å understreke at åtte
av ti bor i sin egen bolig i Norge. De eier den selv. Det er bra,
men vi må selvsagt bidra til at det blir enklere også for unge mennesker
å komme seg inn på boligmarkedet.
Heidi Greni (Sp) [11:38:06 ] : For Senterpartiet er det uaktuelt
å være med på en svekkelse av kravet til universell utforming, så
når vi går for innstillingen, er det med en forståelse av at denne
endringen ikke fører til et dårligere vern når det gjelder universell
utforming. Statsråden var inne på det i innlegget sitt, men jeg
vil gjerne at statsråden nok en gang bekrefter at dette ikke er
en svekkelse av kravet om universell utforming, og at han kan gå
litt dypere inn i hvorfor vi kan være trygge på at det kravet står
ved lag.
Statsråd Nikolai Astrup [11:38:47 ] : Jeg kan forsikre representanten
om at proposisjonen ikke endrer de konkrete kravene til universell
utforming og tilgjengelighet som gjelder i dag. Å tilføye hensynet
til tilgjengelighet i lovens formålsbestemmelse vil ikke svekke
krav om hensyn til universell utforming og samfunnsmessig likestilling
eller være i strid med menneskerettighetene. Tilføyelsen skal fremheve
at også tilgjengelighet i bolig er viktig, og det mener jeg sånn
sett er en god tilføyelse med tanke på det representanten er opptatt
av. Det er altså ingen svekkelse av de kravene som gjelder i dagens
lovgivning, i det forslaget som behandles i dag.
Karin Andersen (SV) [11:39:40 ] : Jeg tror dessverre det er
det, og det har de funksjonshemmedes organisasjoner påpekt, både
da forslaget var ute på høring og nå, og de er helt tydelige på
det. Problemet er at det står at prinsippet om universell utforming
skal «ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet». Det er det som
er problemet. Da tolker man et mye mer omfattende begrep, som er
universell utforming, slik at det kan ivaretas gjennom noe som er
mye mindre, og som er tilgjengelighet. Ser ikke statsråden sjøl
at det er en endring, altså at man sier at universell utforming
er prinsippet, men når det gjelder boliger, skal det ivaretas på
en mye mer begrenset måte? Det vil selvfølgelig svekke kravet til universell
utforming, ikke styrke det, fordi man legger en tolkning i begrepet
som er begrensende.
Statsråd Nikolai Astrup [11:40:41 ] : I mitt svar til representanten
Greni fastslår jeg at denne proposisjonen ikke endrer de konkrete
kravene til universell utforming og tilgjengelighet som gjelder
i dag. Her er stikkordet «i dag». For det er ikke og har aldri vært
slik at det har vært et krav om universell utforming for alle boliger
i Norge. Det har vært et krav om tilgjengelighet. Det videreføres
uforandret. Kravet til universell utforming videreføres uforandret.
Den eneste forskjellen er at man tar det kravet som allerede gjelder
til tilgjengelighet i boligene, inn i lovens formålsparagraf. Sånn
sett synliggjør man at dette er viktig, men kravet forblir det samme
som det har vært hele tiden, og det er altså ingen endring i rettstilstanden.
Vi er helt enige
om viktigheten av universell utforming som gjelder i dag for arbeidsbygg
og publikumsarealer i offentlige bygg og for enkelte utearealer, og
det må vi selvfølgelig fortsette å jobbe med hver eneste dag.
Karin Andersen (SV) [11:41:48 ] : Jo, problemet gjenstår fordi
man her legger inn en begrensende definisjon av hva universell utforming
skal være, og det betyr at man legger inn at det blir en definisjon
som kommer til å bli styrende framover. Men vi får se. Vi må følge
med på dette.
Jeg har enda et
spørsmål til statsråden, og det handler om det forslaget SV har
fremmet om å utrede muligheten for at plan- og bygningsloven skal
kunne sikre at boliger som bygges for eiemarkedet, ikke selges til
kommersielle utleiere. Det er et redskap som kommuner burde ha for
å kunne sikre seg at det blir nok boliger i eiemarkedet, for en
viktig del av markedet er jo at det finnes boliger der. Det gjør
ganske mye med prisen hvis de som er profesjonelle eiere, kan kjøpe
opp de boligene som er bygd til eiemarkedet, for de har mulighet
til å presse priser, og det blir færre boliger i eiemarkedet.
Ser statsråden
at det kunne være bra om kommunene hadde en slik mulighet?
Statsråd Nikolai Astrup [11:42:56 ] : Når det gjelder det første
som representanten tok opp, det at vi nå fremmer en begrensende
definisjon av universell utforming som gjelder for boliger, er ikke
det riktig, for den definisjonen har vært der hele tiden. Det er
altså ingen forandring. Det eneste er at vi synliggjør at dette
er viktig i boliger, men det kravet gjelder jo, som det alltid har gjort,
for boliger. Det er altså ingen endring i det, og det er ingen grunn
til å bekymre seg for det, så jeg kan berolige representanten på
det punktet.
Så ser vi på hvilke
muligheter kommunene skal ha til å regulere for ulike formål, utover
det de har i dag, bl.a. om man skal ha muligheten til å regulere
en større andel sosiale boliger, utleieboliger i den forstand. Når
det gjelder et forbud mot profesjonelle utleiere, er jeg usikker på
om det tjener en hensikt, slik representanten tar til orde for,
for vi er jo tjent med at de som må leie, har et profesjonelt marked
å forholde seg til, og at det ikke kun er privatpersoner som leier
ut.
Karin Andersen (SV) [11:44:00 ] : Men det er ikke det dette
forslaget går ut på. Det går ikke ut på et forbud mot profesjonelle
utleiere. Det går ut på at en kommune kan si i reguleringsbestemmelser
at boliger som er bygd for eie, skal være for eie, og da kan man
også regulere for profesjonelle eiere eller private eiere. Det vil også
være en mulighet til utleie. Spørsmålet er bare om statsråden ser
at det kan være et virkemiddel som kommunene trenger når det er
knapphet på arealer. Det som virkelig trengs, er at det er nok eieboliger
også i markedet til at det kan få en viss virkning på prisen. Det har
ikke noe å gjøre med om utleier er profesjonell eller ikke.
Statsråd Nikolai Astrup [11:44:44 ] : Jeg tolket «kommersielle
utleiere» som «profesjonelle». Men det er klart at hvis det er slik
at en privatperson, f.eks. representanten Andersen, kjøper seg en
leilighet i Oslo med tanke på å bo der, og så må representanten
Andersen i en periode bo et annet sted, er det kanskje for rigid
at det da ikke skal være mulig å leie ut den boligen. I så fall må
et slikt forslag avgrenses veldig tydelig, slik at det ikke får
utilsiktede konsekvenser.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Jan Bøhler (Sp) [11:45:29 ] : Denne saken henger sammen med
den forrige saken vi behandlet i Stortinget i dag, nemlig områdesatsingene,
for det er i de samme områdene hvor vi har problemer med at hyblifisering
skaper dårligere bomiljøer. At vi får oppkjøp av leiligheter og
inndeling i mange hybler, er en stor belastning på nærmiljøet på
ulike måter, på alt fra infrastruktur til det sosiale miljøet, dugnadsinnsats
osv.
Beskjeden om dette
har kommet nedenfra. Dette er et av de beste eksemplene vi har,
de vedtak som fattes her i dag, på spørsmål som tas opp av befolkningen.
Når det gjelder hyblifisering, var det flere representanter fra flere
partier på Stortinget som var på folkemøte på Rommen i Groruddalen
høsten 2014, hvor bevegelsen med å ta opp disse spørsmålene startet.
Selv jobbet jeg med interpellasjon i Stortinget, det kom representantforslag fra
oss, og regjeringen kom med sitt forslag til ny eierseksjonslov
– det er referert til anmodningsvedtak fra behandlingen av det.
Jeg var saksordfører
for eierseksjonsloven den gangen vi behandlet den i Stortinget.
Det som det bar preg av, var at regjeringen i første omgang den
gangen – det var statsråd Sanner som hadde saken da som kommunalminister
– nølte med å ta stilling, men var med på noen forslag som man skulle
be regjeringen å vurdere. Ett av de forslagene kommer det da endelig
tilbakemelding på i dag.
Men jeg vil også
si at forrige kommunalminister, kommunalminister Mæland, fremmet
et forslag som er viktig. Regelen om at man bare kan kjøpe opp to
leiligheter i ett sameie, ble omgått så mye at det ble lagt fram et
forslag som vi behandlet her i Stortinget, om en innstramning av
denne regelen, slik at én person f.eks. ikke kan delta i flere AS-er,
opprette flere AS-er og kjøpe opp flere boliger, eller at slektninger
kan kjøpe opp flere boliger, altså at det er felles interesser,
eller ulike andre metoder som ble brukt til å omgå den regelen.
Vi så f.eks. i området nord i Groruddalen at det var noen som eide opptil
ti leiligheter, og kanskje mer enn det, som bare ble brukt til utleie
ved oppdeling i mange hybler i ett sameie. Så det er også gjort
en viktig innstramning i muligheten til å kjøpe opp leiligheter
i sameiene. Det er flott hvis statsråden kunne være obs på også
kontrollen med vedtaket og de nye reglene, om de iverksettes.
Så vil jeg si
til slutt når det gjelder hyblifisering, at det er viktig å være
obs på at dette også er et problem i villastrøk, ikke bare i sameier,
hvor man kjøper opp villaer og deler dem opp i mange hybler. Jeg
tror at de forslagene som ligger her i plan- og bygningsloven, kan
gi kommunene bedre redskaper for å gjøre noe med det, men det er
en del av denne problemstillingen som også vil melde seg med økt
tyngde.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:48:46 ] : Som allerede nevnt,
mener også Arbeiderpartiet at når det gjelder utvidelsen av formålsparagrafen
til plan- og bygningsloven, vil den foreslåtte endringen ikke medføre
et redusert kravsnivå for tilgjengelighet i boliger, men være en tydeliggjøring
av dagens formålsparagraf. Dermed får vi med dette forslaget en
klargjøring av dagens rettstilstand. Vi mener videre det er viktig
at arbeidet med forskrift for universell utforming kommer på plass.
Jeg vil også vise
til Arbeiderpartiets merknader og forslag i ulike sammenhenger her
i Stortinget. Vi har fremmet en rekke forslag for satsing på universell
utforming. Vi har fremmet forslag om at regjeringen skulle legge
fram en handlingsplan for et tilgjengelig Norge i 2025 og et universelt
utformet samfunn innen 2035, inkludert en konkret plan for finansiering.
Vi har også fremmet forslag om at Stortinget skal stille seg bak
målet om at alle barn skal kunne gå på sin nærskole innen 2030,
og ba regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge
fram en plan for Stortinget for hvordan regjeringen med konkrete
virkemidler skal følge opp veikart for universelt utformet nærskole
2030 – for å nevne noen av forslagene vi har vært med på å jobbe fram
her i Stortinget i denne perioden.
I juni 2008 behandlet
Stortinget et forslag fra regjeringen Stoltenberg om lov om forbud
mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne: diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven. Videre la regjeringen fram en handlingsplan
for universell utforming og økt tilgjengelighet i mai 2009. Regjeringen
Stoltenberg viste der til at den daværende regjeringens visjon var
at Norge skulle være universelt utformet nettopp innen 2025. Regjeringen
Stoltenberg viste til at målet var ambisiøst, men mulig. Handlingsplanen
viste hvordan daværende regjering ville legge grunnlaget for å oppnå
denne ambisjonen gjennom ulike tidsfastsatte mål og tiltak i ulike sektorer.
Mye tid har gått
tapt med regjeringen Solberg i dette arbeidet, og tidsfristen for
et universelt utformet Norge ble fjernet. Men vi har foreslått en
fornyet frist, og den er i 2035. Mye må utredes og ny politikk utvikles
skal vi nå målet om et universelt utformet Norge i 2035.
Torill Eidsheim (H) [11:51:30 ] : I lys av debatten her i dag
er det viktig å understreke at det er heilt vesentleg at vi vidarefører
dei høge ambisjonane vi har på område som inkluderer utbygging av
bustader, infrastruktur og uteområde, og at vi sørgjer for ei god
etterleving av regelverket om tilgjengelegheit og universell utforming.
Det gjeld ei plikt
til universell utforming for dei delane som er retta mot allmenta
etter likestillings- og diskrimineringslova § 17. Det betyr at alle
nye byggverk for publikum og arbeidsbygningar skal vere universelt
utforma etter dagens krav i TEK17. For alle nye møtelokale vil omsynet
til universell utforming framleis vere godt vareteke.
Eg har merka meg
at i debatten i dag kan det synast som om representanten frå SV
legg til grunn at det i dag er eit krav om at bustader skal vere
universelt utforma. Det må kome av ei misforståing. Plan- og bygningslova har
ikkje og har heller aldri hatt eit krav om at bustader skal vere
universelt utforma, men det er eit tilgjengelegheitskrav som er
gjeldande for bustader. Kravet om universell utforming gjeld i hovudsak
publikums- og arbeidsbygg og uteområde av ulike dimensjonar.
Denne proposisjonen
endrar ikkje dei tilgjengelegheitskrava som i dag er i byggteknisk
forskrift, og vil heller ikkje medføre eit redusert kravsnivå for
tilgjengelegheit i bustader.
Karin Andersen (SV) [11:54:01 ] : Arbeidet med et universelt
utformet Norge går altfor seint, og noe av det første denne regjeringen
gjorde, var å fjerne tidsfristene for at det skulle være mulig.
Så er det diskusjonen om formålsparagrafen i denne loven.
Jeg vil bare gjøre
oppmerksom på at alle funksjonshemmedes organisasjoner som har jobbet
med dette, oppfatter det som at man nå stadfester en definisjon
av universell utforming på en begrensende måte, og at det vil endre
situasjonen og på en måte legge et nivå og en list for universell
utforming som er mye lavere enn det vi burde ha. Jeg har ikke sagt
at dette har stått som et krav til boliger før, men nå stadfester
vi at det heller ikke i framtida skal være noe krav om det knyttet
til boliger. Det burde det bli. Man burde heve standarden framover og
sikre at flere boliger faktisk blir universelt utformet og tilgjengelig
for markedet for dem som har ulike typer funksjonsnedsettelser –
enten gjennom livet eller medfødt.
Problemet er at
man på en måte tar et skritt tilbake og definerer universell utforming
som tilgjengelighet. Det er hovedproblemet. Jeg vil bare si at alle
partier har fått dette brevet der organisasjonene samstemt går imot dette
fordi de opplever at det blir svekket. De erfaringene de har, tror
jeg vi skal merke oss, for de sliter med dette rundt omkring i alle
kommuner, knyttet til alle bygg. Det går forferdelig sakte, og det
er for mange steder også slik – sjøl der kravene er enda tydeligere
– at man enten hopper bukk over det, eller ikke har nok kompetanse
til å gjennomføre det tilstrekkelig. Det er ikke en bra måte å utvikle
et samfunn på, for hvis samfunnet blir universelt utformet, vil
det være en kjempefordel for oss alle sammen på alle samfunnsområder.
Til slutt til
dette forslaget om å gjøre endringer i plan- og bygningsloven, slik
at boliger som er bygget for eiemarkedet, kan reguleres slik at
de forblir i eiemarkedet. Problemet er at det er for få eieboliger
i markedet. Hvis man da tillater at profesjonelle oppkjøpere kan kjøpe
opp hele blokker, vil de som trenger en bolig, være avhengig av
å måtte leie – til like høy pris og aldri komme seg inn i boligmarkedet,
rett og slett fordi det har vært noen der og tatt unna de boligene
man skulle kunne kjøpe, begynne å eie sjøl og betale ned på sin
egen eiendom.
Jeg synes dette
burde være et forslag vi vedtok enstemmig, for jeg hører alle sier
at de ønsker at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Det er
grunnen til at dette forslaget blir fremmet.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel