Presidenten: Etter ynske frå kommunal-
og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Olemic Thommessen (H) [11:57:55 ] (ordfører for saken): La
meg først få takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.
Det er en samlet komité som står bak innstillingen, og alle utenom
Fremskrittspartiet står sammen om iallfall de aller fleste merknadene.
De nasjonale minoritetene i Norge, der vi i
denne sammenheng ikke regner med samene, er jøder, kvener, skogfinner,
romer og romanifolk eller tatere. Vi snakker her om små og sårbare
grupper med svært forskjellig opprinnelse og historie i vårt land.
Utfordringene er derfor også forskjellige. Der romanifolket, kvenene
og skogfinnene eksempelvis har vært gjenstand for assimileringspolitikk,
har jøder og romer vært utsatt for ekskludering. Bare i dette ligger
det grunnleggende forskjeller som avføder svært forskjellige behov.
I behandlingen av denne meldingen har derfor komiteen ikke gått
i dybden på de enkelte gruppenes utfordringer, men snarere holdt
et overordnet perspektiv, der felles rettigheter og utfordringer
er hovedtema.
De nasjonale minoritetenes politiske og juridiske stilling
er forankret i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale
minoriteter samt enkelte andre internasjonale konvensjoner Norge
også har sluttet seg til. De tre overordnede målene er at nasjonale
minoriteter skal delta aktivt i samfunnet og kunne uttrykke og videreutvikle
sitt språk og sin kultur, at nasjonale minoriteter deltar i offentlige
beslutningsprosesser, og at nasjonale minoriteter får gode og likeverdige
tjenester.
Det har vært en positiv utvikling på alle disse
områdene gjennom de senere årene, men man skal ikke gå langt inn
i materien for de enkelte gruppene før man også ser at dette er
et svært krevende område som fordrer skreddersøm og en kontinuerlig
oppmerksomhet overfor den enkelte gruppe. God kommunikasjon mellom
statsmakten og de enkelte gruppene er derfor avgjørende.
I denne sammenhengen er det grunn til å understreke
betydningen av at de respektive gruppene settes i stand til å ha
veldrevne og mest mulig representative interesseorganisasjoner som
best mulig kan opptre som parter i de samtalene statlige myndigheter
legger opp til. De regelmessige møtene som i dag praktiseres, er selvsagt
av stor betydning.
Minoritetspolitikk er ikke bare politikk for
å løse minoriteters problemer isolert sett. Det er også en politikk
om muligheter og mangfold. Tillit, identitet og selvfølelse er i
denne sammenheng nøkkelord. Mange av de problemene vi sliter med
i dag, er resultater av tidligere generasjoners fordommer. Dessverre
er det fortsatt slik at kunnskapen om de nasjonale minoritetene
gjennomgående er lav hos majoriteten, og dette må vi gjøre noe med.
Det er her, som så ofte ellers, naturlig å peke på skolen, men det
er også viktig at minoritetenes historie og kultur dokumenteres
i biblioteker, arkiver og museer, og at målbærere av minoritetskultur
er synlige på den norske kulturscenen. Bare da lærer vi å lytte
og være stolte av alle deltakere i det norske samfunnsfellesskapet.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:01:30 ] : Først vil jeg benytte
anledningen til å anerkjenne det grundige arbeidet som ligger til
grunn for denne stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter. Det
var viktig at vi nå fikk en ny helhetlig redegjørelse om utviklingen
de siste 20 årene og hva regjeringen mener er de viktigste grepene
for å styrke de nasjonale minoritetenes situasjon i Norge i årene
som kommer.
Norge er gjennom internasjonale konvensjoner
forpliktet til å arbeide for at de nasjonale minoritetene blir likestilt
med majoritetsbefolkningen både formelt og i praksis. Vi ser i dag
at de formelle rettighetene til de nasjonale minoritetene i Norge
i stor grad er på plass. Likevel ser vi fortsatt at dette ikke alltid
følges opp i praksis, og det er nettopp her vårt største fokus bør
være framover. Hvordan kan vi følge opp dette fra politisk hold
for å sikre at våre nasjonale minoriteter faktisk blir reelt likestilt
med resten av samfunnet? Hvordan sikrer vi at det gis muligheter
til å videreføre sitt språk og sin kulturarv til kommende generasjoner,
og til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre?
Arbeiderpartiet støtter her de tre hovedmålsettingene
som beskrives i meldingen:
Nasjonale minoriteter skal kunne delta
aktivt i samfunnet og kunne uttrykke og videreutvikle sine språk
og sin kultur.
Nasjonale minoriteter skal delta i offentlige beslutningsprosesser.
Nasjonale minoriteter skal få tilgang på gode og likeverdige
tjenester.
Vi har på flere områder en lite stolt historie
å se tilbake på når det gjelder storsamfunnets behandling av nasjonale
minoriteter i Norge. Dessverre er det fortsatt eksempler på at disse
blir utsatt for diskriminering og fordommer. Det er også eksempler
på at tilliten til storsamfunnet for noen fortsatt er svekket som
følge av den diskrimineringen som har skjedd gjennom historien.
Den urett som har skjedd, skal fram i lyset.
Det er viktig som en del av oppreisningen for dem som har blitt
utsatt for urett, og for at vi som storsamfunn skal kunne lære av
de feilene som er begått, og gjøre det vi kan for å gjenopprette
tilliten. Arbeid som er gjort for å avdekke uretten, og de erstatningsordningene
som er etablert i kjølvannet av dette, er derfor viktig som tiltak for
å fremme forsoning og styrke tilliten. Det er avgjørende at minoritetene
føler seg hørt og sett av myndighetene. Velfungerende organisasjoner
med god oppslutning som kan representere den enkelte minoritetsgruppe
i dialog med myndighetene, er derfor avgjørende. Det er viktig at
vi fortsetter arbeidet med å styrke samarbeidet med disse organisasjonene.
Arbeiderpartiet vil aldri godta noen form for
diskriminering mot noe enkeltmenneske eller grupper. Den eneste
måten å hindre undertrykkelse av minoriteter på er at majoriteten
viser tydelig at vi ikke godtar det.
Vi er glade for at det er bred tverrpolitisk
enighet om de viktigste prinsippene for den politikk som skal føres
overfor våre nasjonale minoriteter. Dette er avgjørende for at disse
gruppene skal få den grunnleggende rettigheten de har til å videreutvikle
sin identitet, kulturhistorie og sitt språk i Norge.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [12:04:50 ] : Som saksordføreren
har vært inne på, er det en samlet komité som fremmer sin tilråding
til Stortinget. Det er i seg selv en styrke, og jeg mener det er
viktig å peke på at det store flertallet i komiteen er bevisst på
at det må jobbes målrettet innenfor flere områder av minoritetspolitikken,
og at det må skje i dialog med dem det gjelder.
I innstillingen presiseres det at det er ønskelig
og nødvendig med tettere oppfølging av nasjonale minoriteters stilling
og rettigheter i Norge i det daglige praktiske politiske arbeidet.
Stortingsmeldingen viser bl.a. til hvordan den politiske utviklingen
har vært siden siste melding, som kom for 20 år siden, og man kan
samtidig si at det var på høy tid med en ny stortingsmelding.
Meldingen gjelder, som nevnt, for de fem nasjonale minoritetene
jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner.
Dette er minoriteter med svært forskjellig bakgrunn, kultur, språk
og historie, men som alle utgjør en viktig del av det helhetlige
norske samfunnet.
For Senterpartiet er det viktig at vi som samfunn
generelt får bedre kjennskap til våre minoriteter, og at relevante
offentlige instanser spesielt har den kunnskapen som er nødvendig.
Vi ser at det er behov for bedre dialog på mange områder, og det
vil igjen føre til økt tillit.
Det er dessverre slik at alle disse minoritetene
har blitt utsatt for grov diskriminering opp gjennom historien,
og enda mer beklagelig er det at mange mennesker innenfor disse
minoritetene fortsatt opplever forskjellsbehandling og rasisme.
Det er helt uakseptabelt, og vi må – alle sammen – gjøre det vi
kan for å motvirke dette. Dialog og kunnskap er viktig, men det
fordrer også aksept og respekt. Jeg mener det må være en selvfølge
at alle skal være stolte av den kulturen man har og sin bakgrunn,
og at man skal stå støtt i det.
Som både høringsinnspill og ordskiftet ellers
viser, har naturlig nok mange av dem som berøres direkte av meldingen,
ulike tilbakemeldinger og ulike ønsker om prioriteringer. Desto
viktigere er det da at de forskjellige organisasjonene fortsatt
har gode møtepunkt med departementet, og at ungdomsleddene involveres
i enda sterkere grad.
Til slutt vil jeg gjerne få gjenta de tre hovedmålsettingene
som er listet opp i stortingsmeldingen, som Senterpartiet også støtter
opp om fullt og helt:
Nasjonale minoriteter deltar aktivt
i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur.
Nasjonale minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser.
Nasjonale minoriteter får gode og likeverdige tjenester.
Karin Andersen (SV) [12:07:59 ] (komiteens leder): Det er
viktig at nasjonale minoriteter også kan stå støtt i egen kultur,
har flere sagt og lagt vekt på. Det tror jeg er viktig, og det må
jo bety at vi framover øker innsatsen på de områdene, slik at de
kan bli anerkjent som det, og kanskje også bli kjent med sin egen
kultur, for det er det en del som faktisk ikke er.
Så er det punktet om å bli representert og
hørt. Det er et utrolig viktig punkt. Samtidig stiller vi noen krav
til disse organisasjonene som er vanskelig å stille til andre, at
de liksom skal være enige om alt, og det er de jo ikke. Det er av
og til en utfordring i samhandlingen når man skal utvikle politikk
på dette området, at det er ulike meninger også innenfor de ulike
nasjonale minoritetene om hvordan dette skal gjøres. Det har nok
også noe rot i historien, der noen har blitt assimilert, og noen
ikke har det, og man har ulike historier med seg, fra grov diskriminering
til det å bli allment uglesett.
Dette er grunnen til at SV har skrevet en egen merknad
i denne innstillingen. Det er knyttet til behovet for rettferdige
erstatnings- og oppreisningsordninger, for det er mange kommuner
som ikke har det. Vi har fremmet forslag om det flere ganger i Stortinget
knyttet til disse sakene, men også knyttet til oppfølging av dem som
har vært utsatt for overgrep eller for ikke å ha blitt vare på i
barnevernet f.eks. Der ser jeg at flertallet legger større vekt
på det lokale sjølstyret enn at mennesker som faktisk har blitt
utsatt for dette, skal få en rettferdig erstatning.
Det har vært utviklet én erstatningsordning
som er knyttet til romanifolket. Vi jobbet med den – litt kuriøst, kanskje
– nesten samtidig med erstatningen til nordsjødykkerne. Det var
ganske stor forskjell på erstatningsnivået, må jeg si, for dem som
kanskje til og med hadde blitt både lobotomert og sterilisert av
samfunnet med vitende og vilje. Det er alvorlige overgrep mange
her har blitt utsatt for.
Jeg vil gjenta, og jeg kommer til å gjøre det
til Stortinget blir med på det, at vi trenger erstatningsordninger som
er slik at alle kommuner faktisk må ha det også for disse gruppene.
Alle erkjenner nå at her har det foregått grov diskriminering. Ikke
alle har blitt utsatt for det, men noen har det, og noen har altså
ikke fått verken oppreisning eller erstatning for det, fordi de
erstatningsordningene ikke finnes, og fordi man legger mer vekt
på det lokale sjølstyret enn på å rette opp den uretten. Det er
SV uenig i, og det kommer vi til å jobbe for blir realisert framover.
Torhild Bransdal (KrF) [12:11:13 ] : Jeg vil først få takke
komiteen for godt samarbeid i denne saken. Det er bra at vi er så
å si helt enstemmig i beskrivelse og tilnærming til dette. De nasjonale
minoritetene våre er innbyrdes svært ulike, men alle har det til
felles at de er en del av det store fellesskapet i Norge, og samtidig
har de en bakgrunn og en kulturtradisjon de i større eller mindre
grad utøver. De nasjonale minoritetene har dessverre også det til
felles at de alle er blitt utsatt for overgrep opp gjennom historien,
det være seg den systematiserte jødeforfølgelsen og grusomhetene
under annen verdenskrig, tvangssterilisering av romanifolk og tatere,
mobbing i skolen eller en rekke andre urettmessigheter. Mye av dette
er historie, men mobbing og trakassering forekommer dessverre også
i dag, og slike hendelser mot en selv eller tidligere slektsledd
ligger uansett alltid i bevisstheten.
Jødenes forsamlingshus i Norge må fremdeles
ha politibeskyttelse. Jeg er glad for at det nylig kom en oppdatert
versjon av handlingsplanen mot antisemittisme. Jeg nevner dette
fordi det aldri må glemmes, og fordi det må nevnes fra denne og
andre talerstoler som en vaksine mot fortsatt diskriminering og
urett.
Jeg er glad for at det er bred politisk oppslutning
om meldingens beskrivende hovedmålsettinger for minoritetspolitikken.
De hovedmålsettingene har blitt nevnt diverse ganger, og dette støtter
Kristelig Folkeparti helhjertet opp om. Det er egentlig selvsagt,
men trengs likevel å slås fast. De nasjonale minoritetene utgjør
sammen med det store fargerike fellesskapet det som er Norge. Et fritt
og åpent demokrati kan ikke være konformt, men berikes av mangfold.
At vi har en egen stortingsmelding og egne budsjettposter for tiltak
for våre nasjonale minoriteter, er ikke noe vi gjør for skams skyld,
men noe som er verdifullt både for samfunnet som helhet, og fordi
alle borgere har samme rettigheter til å være stolt av hvem de er,
til å være trygge og ta vare på sine røtter og sin identitet.
Formålet med stortingsmeldingen er å vise utviklingen
i politikken overfor de nasjonale minoritetene. De siste 20 år skisserer
hvordan regjeringen kan bidra til å styrke deres håp, kultur og
situasjon i Norge framover. Dette er ikke en jobb vi gjør en gang
for alle. Det må jevnlig løftes opp i tillegg til å arbeides med
jevnt og trutt. Kvener, skogfinner, romer, romanifolk og jøder er
nasjonale minoriteter i Norge, men de er også verdifulle enkeltmennesker
i det store norske vi.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:14:24 ] : Meldingen som
Stortinget i dag behandler, er jeg glad for at det i det store og
hele er bred oppslutning om. For våre nasjonale minoriteter – kvener,
norskfinner, romer, jøder, romanifolk, tatere og skogfinner – er
det helt avgjørende å beholde og utvikle språk og kultur og bevare kulturminner.
Det handler om både identitet, historie og minoritetenes plass i
samfunnet.
Jeg er også opptatt av å få fram at minoritetene
gjennom historien har satt sitt preg på utviklingen av Norge. De
har på ulike måter bidratt til å forme det samfunnet vi har i dag,
og det er en av årsakene til at vi også har en minoritetspolitikk
og har forpliktet oss gjennom internasjonale avtaler. En god minoritetspolitikk
er viktig for den enkelte minoritet, men også for å bevare Norge
som et rikt og mangfoldig samfunn.
Formålet med stortingsmeldingen er både å vise
utviklingen i politikken og skissere hva regjeringen vil gjøre framover
for å styrke de nasjonale minoritetenes språk, kultur og situasjon
i Norge. Dialogen med minoritetenes organisasjoner er viktig også
i det videre arbeidet, og i meldingen har vi tatt inn mange av de
innspillene vi har fått fra organisasjonene. Vi har også fått verdifulle
innspill fra unge representanter for minoritetene i arbeidet med
denne meldingen. Jeg er spesielt opptatt av at også de unge stemmene
skal bli hørt i den videre utviklingen av politikken.
Meldingen viser at det har vært en positiv
utvikling i politikken overfor de nasjonale minoritetene de siste 20
årene. Det har vært en solid økning på tilskuddspostene til nasjonale
minoriteter, og det har bl.a. bidratt til at de fleste minoritetene
i dag har sterke organisasjoner.
Det er også satt av betydelige midler til museer,
kulturminnevern, avisutgivelser og språkopplæring i barnehager,
i skoler og på universitetsnivå. Når Finnskogens hus i Grue Finnskog
står ferdig, vil alle minoritetsgruppene ha egne museer eller møteplasser.
Det er de siste årene etablert tre nye kvenske språksenter, og Romano
Kher kultur- og ressurssenter for norske romer flytter til høsten
inn i faste, nye lokaler. Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme
er videreført fra 2021.
Selv om mye er gjort, gjenstår det også mye.
Det er et arbeid vi kontinuerlig må drive med, og slik bidra til
toleranse, respekt og anerkjennelse knyttet til de nasjonale minoritetenes
kultur og identitet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt
om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel