Presidenten: Etter
ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Olemic Thommessen (H) [11:57:55 ] (ordfører for saken): La
meg først få takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.
Det er en samlet komité som står bak innstillingen, og alle utenom
Fremskrittspartiet står sammen om iallfall de aller fleste merknadene.
De nasjonale minoritetene
i Norge, der vi i denne sammenheng ikke regner med samene, er jøder,
kvener, skogfinner, romer og romanifolk eller tatere. Vi snakker her
om små og sårbare grupper med svært forskjellig opprinnelse og historie
i vårt land. Utfordringene er derfor også forskjellige. Der romanifolket,
kvenene og skogfinnene eksempelvis har vært gjenstand for assimileringspolitikk,
har jøder og romer vært utsatt for ekskludering. Bare i dette ligger
det grunnleggende forskjeller som avføder svært forskjellige behov.
I behandlingen av denne meldingen har derfor komiteen ikke gått
i dybden på de enkelte gruppenes utfordringer, men snarere holdt
et overordnet perspektiv, der felles rettigheter og utfordringer
er hovedtema.
De nasjonale minoritetenes
politiske og juridiske stilling er forankret i Europarådets rammekonvensjon om
beskyttelse av nasjonale minoriteter samt enkelte andre internasjonale
konvensjoner Norge også har sluttet seg til. De tre overordnede
målene er at nasjonale minoriteter skal delta aktivt i samfunnet
og kunne uttrykke og videreutvikle sitt språk og sin kultur, at
nasjonale minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser,
og at nasjonale minoriteter får gode og likeverdige tjenester.
Det har vært en
positiv utvikling på alle disse områdene gjennom de senere årene,
men man skal ikke gå langt inn i materien for de enkelte gruppene
før man også ser at dette er et svært krevende område som fordrer
skreddersøm og en kontinuerlig oppmerksomhet overfor den enkelte
gruppe. God kommunikasjon mellom statsmakten og de enkelte gruppene
er derfor avgjørende.
I denne sammenhengen
er det grunn til å understreke betydningen av at de respektive gruppene
settes i stand til å ha veldrevne og mest mulig representative interesseorganisasjoner
som best mulig kan opptre som parter i de samtalene statlige myndigheter
legger opp til. De regelmessige møtene som i dag praktiseres, er selvsagt
av stor betydning.
Minoritetspolitikk
er ikke bare politikk for å løse minoriteters problemer isolert
sett. Det er også en politikk om muligheter og mangfold. Tillit,
identitet og selvfølelse er i denne sammenheng nøkkelord. Mange
av de problemene vi sliter med i dag, er resultater av tidligere generasjoners
fordommer. Dessverre er det fortsatt slik at kunnskapen om de nasjonale
minoritetene gjennomgående er lav hos majoriteten, og dette må vi
gjøre noe med. Det er her, som så ofte ellers, naturlig å peke på skolen,
men det er også viktig at minoritetenes historie og kultur dokumenteres
i biblioteker, arkiver og museer, og at målbærere av minoritetskultur
er synlige på den norske kulturscenen. Bare da lærer vi å lytte
og være stolte av alle deltakere i det norske samfunnsfellesskapet.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:01:30 ] : Først vil jeg benytte
anledningen til å anerkjenne det grundige arbeidet som ligger til
grunn for denne stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter. Det
var viktig at vi nå fikk en ny helhetlig redegjørelse om utviklingen
de siste 20 årene og hva regjeringen mener er de viktigste grepene
for å styrke de nasjonale minoritetenes situasjon i Norge i årene
som kommer.
Norge er gjennom
internasjonale konvensjoner forpliktet til å arbeide for at de nasjonale
minoritetene blir likestilt med majoritetsbefolkningen både formelt
og i praksis. Vi ser i dag at de formelle rettighetene til de nasjonale
minoritetene i Norge i stor grad er på plass. Likevel ser vi fortsatt
at dette ikke alltid følges opp i praksis, og det er nettopp her
vårt største fokus bør være framover. Hvordan kan vi følge opp dette
fra politisk hold for å sikre at våre nasjonale minoriteter faktisk
blir reelt likestilt med resten av samfunnet? Hvordan sikrer vi
at det gis muligheter til å videreføre sitt språk og sin kulturarv
til kommende generasjoner, og til å delta i samfunnet på lik linje
med alle andre?
Arbeiderpartiet
støtter her de tre hovedmålsettingene som beskrives i meldingen:
Nasjonale
minoriteter skal kunne delta aktivt i samfunnet og kunne uttrykke
og videreutvikle sine språk og sin kultur.
Nasjonale
minoriteter skal delta i offentlige beslutningsprosesser.
Nasjonale
minoriteter skal få tilgang på gode og likeverdige tjenester.
Vi har på flere
områder en lite stolt historie å se tilbake på når det gjelder storsamfunnets
behandling av nasjonale minoriteter i Norge. Dessverre er det fortsatt eksempler
på at disse blir utsatt for diskriminering og fordommer. Det er
også eksempler på at tilliten til storsamfunnet for noen fortsatt
er svekket som følge av den diskrimineringen som har skjedd gjennom
historien.
Den urett som
har skjedd, skal fram i lyset. Det er viktig som en del av oppreisningen
for dem som har blitt utsatt for urett, og for at vi som storsamfunn
skal kunne lære av de feilene som er begått, og gjøre det vi kan
for å gjenopprette tilliten. Arbeid som er gjort for å avdekke uretten,
og de erstatningsordningene som er etablert i kjølvannet av dette,
er derfor viktig som tiltak for å fremme forsoning og styrke tilliten.
Det er avgjørende at minoritetene føler seg hørt og sett av myndighetene.
Velfungerende organisasjoner med god oppslutning som kan representere
den enkelte minoritetsgruppe i dialog med myndighetene, er derfor
avgjørende. Det er viktig at vi fortsetter arbeidet med å styrke samarbeidet
med disse organisasjonene.
Arbeiderpartiet
vil aldri godta noen form for diskriminering mot noe enkeltmenneske
eller grupper. Den eneste måten å hindre undertrykkelse av minoriteter
på er at majoriteten viser tydelig at vi ikke godtar det.
Vi er glade for
at det er bred tverrpolitisk enighet om de viktigste prinsippene
for den politikk som skal føres overfor våre nasjonale minoriteter.
Dette er avgjørende for at disse gruppene skal få den grunnleggende rettigheten
de har til å videreutvikle sin identitet, kulturhistorie og sitt
språk i Norge.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [12:04:50 ] : Som saksordføreren
har vært inne på, er det en samlet komité som fremmer sin tilråding
til Stortinget. Det er i seg selv en styrke, og jeg mener det er
viktig å peke på at det store flertallet i komiteen er bevisst på
at det må jobbes målrettet innenfor flere områder av minoritetspolitikken,
og at det må skje i dialog med dem det gjelder.
I innstillingen
presiseres det at det er ønskelig og nødvendig med tettere oppfølging
av nasjonale minoriteters stilling og rettigheter i Norge i det
daglige praktiske politiske arbeidet. Stortingsmeldingen viser bl.a.
til hvordan den politiske utviklingen har vært siden siste melding,
som kom for 20 år siden, og man kan samtidig si at det var på høy
tid med en ny stortingsmelding.
Meldingen gjelder,
som nevnt, for de fem nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner,
romer, romanifolk/tatere og skogfinner. Dette er minoriteter med svært
forskjellig bakgrunn, kultur, språk og historie, men som alle utgjør
en viktig del av det helhetlige norske samfunnet.
For Senterpartiet
er det viktig at vi som samfunn generelt får bedre kjennskap til
våre minoriteter, og at relevante offentlige instanser spesielt
har den kunnskapen som er nødvendig. Vi ser at det er behov for
bedre dialog på mange områder, og det vil igjen føre til økt tillit.
Det er dessverre
slik at alle disse minoritetene har blitt utsatt for grov diskriminering
opp gjennom historien, og enda mer beklagelig er det at mange mennesker
innenfor disse minoritetene fortsatt opplever forskjellsbehandling
og rasisme. Det er helt uakseptabelt, og vi må – alle sammen – gjøre
det vi kan for å motvirke dette. Dialog og kunnskap er viktig, men
det fordrer også aksept og respekt. Jeg mener det må være en selvfølge
at alle skal være stolte av den kulturen man har og sin bakgrunn,
og at man skal stå støtt i det.
Som både høringsinnspill
og ordskiftet ellers viser, har naturlig nok mange av dem som berøres
direkte av meldingen, ulike tilbakemeldinger og ulike ønsker om prioriteringer.
Desto viktigere er det da at de forskjellige organisasjonene fortsatt
har gode møtepunkt med departementet, og at ungdomsleddene involveres
i enda sterkere grad.
Til slutt vil
jeg gjerne få gjenta de tre hovedmålsettingene som er listet opp
i stortingsmeldingen, som Senterpartiet også støtter opp om fullt
og helt:
Nasjonale
minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle
sine språk og sin kultur.
Nasjonale
minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser.
Nasjonale
minoriteter får gode og likeverdige tjenester.
Karin Andersen (SV) [12:07:59 ] (komiteens leder): Det er
viktig at nasjonale minoriteter også kan stå støtt i egen kultur,
har flere sagt og lagt vekt på. Det tror jeg er viktig, og det må
jo bety at vi framover øker innsatsen på de områdene, slik at de
kan bli anerkjent som det, og kanskje også bli kjent med sin egen
kultur, for det er det en del som faktisk ikke er.
Så er det punktet
om å bli representert og hørt. Det er et utrolig viktig punkt. Samtidig
stiller vi noen krav til disse organisasjonene som er vanskelig
å stille til andre, at de liksom skal være enige om alt, og det
er de jo ikke. Det er av og til en utfordring i samhandlingen når
man skal utvikle politikk på dette området, at det er ulike meninger
også innenfor de ulike nasjonale minoritetene om hvordan dette skal
gjøres. Det har nok også noe rot i historien, der noen har blitt
assimilert, og noen ikke har det, og man har ulike historier med
seg, fra grov diskriminering til det å bli allment uglesett.
Dette er grunnen
til at SV har skrevet en egen merknad i denne innstillingen. Det
er knyttet til behovet for rettferdige erstatnings- og oppreisningsordninger,
for det er mange kommuner som ikke har det. Vi har fremmet forslag
om det flere ganger i Stortinget knyttet til disse sakene, men også
knyttet til oppfølging av dem som har vært utsatt for overgrep eller
for ikke å ha blitt vare på i barnevernet f.eks. Der ser jeg at
flertallet legger større vekt på det lokale sjølstyret enn at mennesker som
faktisk har blitt utsatt for dette, skal få en rettferdig erstatning.
Det har vært utviklet
én erstatningsordning som er knyttet til romanifolket. Vi jobbet
med den – litt kuriøst, kanskje – nesten samtidig med erstatningen
til nordsjødykkerne. Det var ganske stor forskjell på erstatningsnivået,
må jeg si, for dem som kanskje til og med hadde blitt både lobotomert
og sterilisert av samfunnet med vitende og vilje. Det er alvorlige
overgrep mange her har blitt utsatt for.
Jeg vil gjenta,
og jeg kommer til å gjøre det til Stortinget blir med på det, at
vi trenger erstatningsordninger som er slik at alle kommuner faktisk
må ha det også for disse gruppene. Alle erkjenner nå at her har
det foregått grov diskriminering. Ikke alle har blitt utsatt for
det, men noen har det, og noen har altså ikke fått verken oppreisning
eller erstatning for det, fordi de erstatningsordningene ikke finnes,
og fordi man legger mer vekt på det lokale sjølstyret enn på å rette
opp den uretten. Det er SV uenig i, og det kommer vi til å jobbe
for blir realisert framover.
Torhild Bransdal (KrF) [12:11:13 ] : Jeg vil først få takke
komiteen for godt samarbeid i denne saken. Det er bra at vi er så
å si helt enstemmig i beskrivelse og tilnærming til dette. De nasjonale
minoritetene våre er innbyrdes svært ulike, men alle har det til
felles at de er en del av det store fellesskapet i Norge, og samtidig
har de en bakgrunn og en kulturtradisjon de i større eller mindre
grad utøver. De nasjonale minoritetene har dessverre også det til
felles at de alle er blitt utsatt for overgrep opp gjennom historien,
det være seg den systematiserte jødeforfølgelsen og grusomhetene
under annen verdenskrig, tvangssterilisering av romanifolk og tatere,
mobbing i skolen eller en rekke andre urettmessigheter. Mye av dette
er historie, men mobbing og trakassering forekommer dessverre også
i dag, og slike hendelser mot en selv eller tidligere slektsledd
ligger uansett alltid i bevisstheten.
Jødenes forsamlingshus
i Norge må fremdeles ha politibeskyttelse. Jeg er glad for at det
nylig kom en oppdatert versjon av handlingsplanen mot antisemittisme. Jeg
nevner dette fordi det aldri må glemmes, og fordi det må nevnes
fra denne og andre talerstoler som en vaksine mot fortsatt diskriminering
og urett.
Jeg er glad for
at det er bred politisk oppslutning om meldingens beskrivende hovedmålsettinger
for minoritetspolitikken. De hovedmålsettingene har blitt nevnt diverse
ganger, og dette støtter Kristelig Folkeparti helhjertet opp om.
Det er egentlig selvsagt, men trengs likevel å slås fast. De nasjonale
minoritetene utgjør sammen med det store fargerike fellesskapet
det som er Norge. Et fritt og åpent demokrati kan ikke være konformt,
men berikes av mangfold. At vi har en egen stortingsmelding og egne
budsjettposter for tiltak for våre nasjonale minoriteter, er ikke
noe vi gjør for skams skyld, men noe som er verdifullt både for
samfunnet som helhet, og fordi alle borgere har samme rettigheter
til å være stolt av hvem de er, til å være trygge og ta vare på
sine røtter og sin identitet.
Formålet med stortingsmeldingen
er å vise utviklingen i politikken overfor de nasjonale minoritetene.
De siste 20 år skisserer hvordan regjeringen kan bidra til å styrke
deres håp, kultur og situasjon i Norge framover. Dette er ikke en
jobb vi gjør en gang for alle. Det må jevnlig løftes opp i tillegg
til å arbeides med jevnt og trutt. Kvener, skogfinner, romer, romanifolk
og jøder er nasjonale minoriteter i Norge, men de er også verdifulle
enkeltmennesker i det store norske vi.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:14:24 ] : Meldingen som
Stortinget i dag behandler, er jeg glad for at det i det store og
hele er bred oppslutning om. For våre nasjonale minoriteter – kvener,
norskfinner, romer, jøder, romanifolk, tatere og skogfinner – er
det helt avgjørende å beholde og utvikle språk og kultur og bevare kulturminner.
Det handler om både identitet, historie og minoritetenes plass i
samfunnet.
Jeg er også opptatt
av å få fram at minoritetene gjennom historien har satt sitt preg
på utviklingen av Norge. De har på ulike måter bidratt til å forme
det samfunnet vi har i dag, og det er en av årsakene til at vi også
har en minoritetspolitikk og har forpliktet oss gjennom internasjonale
avtaler. En god minoritetspolitikk er viktig for den enkelte minoritet,
men også for å bevare Norge som et rikt og mangfoldig samfunn.
Formålet med stortingsmeldingen
er både å vise utviklingen i politikken og skissere hva regjeringen
vil gjøre framover for å styrke de nasjonale minoritetenes språk,
kultur og situasjon i Norge. Dialogen med minoritetenes organisasjoner
er viktig også i det videre arbeidet, og i meldingen har vi tatt
inn mange av de innspillene vi har fått fra organisasjonene. Vi
har også fått verdifulle innspill fra unge representanter for minoritetene
i arbeidet med denne meldingen. Jeg er spesielt opptatt av at også
de unge stemmene skal bli hørt i den videre utviklingen av politikken.
Meldingen viser
at det har vært en positiv utvikling i politikken overfor de nasjonale
minoritetene de siste 20 årene. Det har vært en solid økning på
tilskuddspostene til nasjonale minoriteter, og det har bl.a. bidratt
til at de fleste minoritetene i dag har sterke organisasjoner.
Det er også satt
av betydelige midler til museer, kulturminnevern, avisutgivelser
og språkopplæring i barnehager, i skoler og på universitetsnivå.
Når Finnskogens hus i Grue Finnskog står ferdig, vil alle minoritetsgruppene
ha egne museer eller møteplasser. Det er de siste årene etablert
tre nye kvenske språksenter, og Romano Kher kultur- og ressurssenter
for norske romer flytter til høsten inn i faste, nye lokaler. Regjeringens handlingsplan
mot antisemittisme er videreført fra 2021.
Selv om mye er
gjort, gjenstår det også mye. Det er et arbeid vi kontinuerlig må
drive med, og slik bidra til toleranse, respekt og anerkjennelse
knyttet til de nasjonale minoritetenes kultur og identitet.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel