Statsminister Erna Solberg [11:30:22 ] : Takk for muligheten
til å redegjøre for Stortinget om planen for hvordan vi skal åpne
samfunnet opp igjen og ta hverdagen tilbake.
Formålet med en gjenåpningsplan er å skape
forutsigbarhet. Samtidig er det mye vi ikke vet. Hvor mye sprer
viruset seg ut over våren og sommeren? Hvor fort kommer vaksinene?
Hvor godt virker vaksinene mot smittespredning, og får vi flere
nye mutasjoner?
Dessverre er det fortsatt mye usikkerhet. Den
kan ikke tas bort med en plan. Vi kan derfor ikke med sikkerhet
si når ulike deler av samfunnet kan åpne opp. Vi må basere oss på
den observerte utviklingen i smitte, sykehusinnleggelser, kapasiteten
i helsetjenesten og vaksinasjon.
Takten i gjenåpningen av Norge må bygge på
data, ikke på datoer. Planen regjeringen legger frem i dag, bygger
på faglige råd fra helsemyndighetene. Vi kommer ikke med konkrete
datoer, men vi sier hvilke forutsetninger som må være til stede
for at vi kan åpne opp, og i hvilken rekkefølge vi skal åpne opp
de ulike delene av samfunnet. Det gir en form for forutsigbarhet,
og regjeringen vil følge opp med løypemeldinger underveis for å
si hvordan vi ligger an. Planen vil derfor bli mer og mer konkret
jo nærmere de ulike trinnene i gjenåpning vi kommer.
Regjeringen laget i fjor en strategi for håndteringen av
pandemien. Det overordnede målet og prioriteringene ligger fast
og vil også gjelde for gjenåpningen. Vårt mål er å fremdeles ha
kontroll på smittespredningen. Slik skal vi ivareta helse, redusere
forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien.
Også når vi skal åpne samfunnet opp igjen,
vil vi prioritere barn og unge først. Deretter kommer hensynet til arbeidsplasser
og næringsliv. Vi kommer til å gjøre dette trinnvis og kontrollert.
Når vi åpner opp ett trinn, vil vi som hovedregel vente i tre uker
før vi går videre til neste trinn. Når vi ser at det er trygt, at
smitten ikke øker igjen, vil vi gå videre til neste trinn i planen.
Regjeringens gjenåpningsplan består av fire
trinn og inneholder en oversikt over hvilke tiltak som vil kunne lettes
på i hvert trinn.
Det første og forberedende trinnet er å komme
tilbake til det nasjonale tiltaksnivået vi hadde før 25. mars, da
vi innførte nye nasjonale tiltak for å håndtere den stigende smitten
i ukene før påske. Tiltakene kan se ut til å ha gitt effekt. Antallet
nye registrerte tilfeller falt gjennom påsken. Samtidig er antallet
innlagt på sykehus fortsatt på et nivå vi ikke har sett siden april
i fjor. Mange har vært på reise i påsken, og færre har testet seg,
slik vi også har sett i andre ferier og høytider. Derfor er det
behov for flere hverdager for å få mer kunnskap om hva som er smittesituasjonen
nå etter påske. Regjeringen vil i neste uke vurdere om alle eller
deler av de nasjonale tiltakene som kom 25. mars, kan reverseres.
Jeg vil nå si litt mer om hvordan vi vil vurdere
når vi kan gå fra ett trinn i gjenåpningsplanen til det neste.
For å ha kontroll er det som sagt behov for
å se resultater av hvert trinn før vi går til det neste. For å ha
sikre nok data må det gå om lag tre uker mellom hvert trinn. Vi
må være forberedt på at lettelser som gjøres, kan måtte reverseres
dersom smitten igjen stiger.
Situasjonen vil bli vurdert basert på tre sjekkpunkter:
smittesituasjonen og sykdomsbyrden
kapasiteten i helsetjenesten, både den kommunale og i spesialisthelsetjenesten
vaksinasjon
Disse tre punktene må vurderes samlet og må
alltid vurderes opp mot tiltakenes konsekvenser, både for folk og
for økonomien.
Det første vi må vurdere, er smittesituasjonen
og sykdomsbyrden. Faren for at smittespredningen kommer ut av kontroll,
er fortsatt til stede. Som vi har sett de siste ukene, kan smittesituasjonen
endre seg raskt så lenge en større del av befolkningen ikke er vaksinert.
Vi antar at smittespredningen vil dempes i sommersesongen, i år
som i fjor. Men omfanget er usikkert, særlig med de nye og mer smittsomme
virusvariantene.
Før vi åpner opp, må vi ha sett lave og stabile
smittetall, og det er viktig at antallet innleggelser i sykehusene kommer
ned fra dagens nivå.
Det pågår nå ulike piloter med massetesting
i Oslo, Bergen, Askøy og Molde. Piloten ved Blindern er avsluttet
og viste at om lag 50 pst. av studentene testet seg. Av de om lag
2 700 testene var det 7 positive prøver.
Målet vårt er å komme i gang med systematisk
og regelmessig testing i skoler nå etter påske. Det vil da være
de kommunene med høyest smittepress i skolealder som vil bli prioritert.
Hurtigtester og selvtester egner seg best til
massetesting fordi det ikke går ut over laboratorienes kapasitet, og
fordi vi har god tilgang på slike tester. Massetesting kan bidra
til mer fysisk undervisning og til at vi raskere kan gå til nye
trinn i gjenåpningsplanen dersom smitten begrenses.
Det andre sjekkpunktet i vurderingen av hva
vi kan åpne, er kapasiteten i helsetjenesten. Det gjelder både kapasiteten
i kommunene til å teste og smittespore og kapasiteten i sykehusene.
Vi må sørge for at både covid-19-syke og andre som trenger behandling,
får det beste tilbudet vi kan gi dem. Erfaringene tilsier at kapasiteten til
å smittespore blir presset før kapasiteten i sykehusene, særlig
ved lokale utbrudd.
Det tredje vi må vurdere, er vaksinasjon. Etter
hvert som stadig nye deler av befolkningen blir vaksinert, vil de
smittede i gjennomsnitt bli stadig yngre. Blant de unge er det færre
som blir alvorlig syke og dør. Det betyr at vi kan håndtere et noe
høyere smittenivå.
Til nå er det satt 1 million vaksinedoser i
Norge. 725 000 har fått første dose, og 290 000 har fått andre dose.
De aller eldste har nå fått begge vaksinedosene, og mange kommuner
er i gang med å vaksinere personer under 75 år.
Vårt beste anslag, dersom vi får de leveransene
som vi er lovet, er at alle over 18 år har fått tilbud om første dose
i løpet av juli, men dette er usikkert. Pfizer/BioNTech og Moderna
vil levere stadig flere doser frem mot sommeren. Vi forventer leveranser
av Janssen-vaksinen fra april og utover, men de store volumene derfra
kommer først i juni. AstraZeneca-vaksinens status er fortsatt uavklart.
For å kunne dokumentere at vi er vaksinert,
at vi har tatt en koronatest eller har naturlig immunitet etter gjennomgått
covid-19, jobber vi nå med å lage et koronasertifikat. Norge deltar
også i det europeiske arbeidet med koronasertifikater, og den norske
løsningen vil være i tråd med EUs digitale grønne sertifikat. Det
er en klar ambisjon fra EU-kommisjonen og Verdens helseorganisasjon
at den europeiske løsningen skal ses i sammenheng med og tilpasses
en internasjonal løsning.
Regjeringen utreder om en forenklet utgave
av et koronasertifikat også kan brukes nasjonalt for å kunne åpne
opp mer og raskere, gjennom digital dokumentasjon av test- og vaksinestatus.
Regjeringen vil også vurdere nye råd for dem
som er ferdig vaksinert. Det forskes nå intenst på hvorvidt vaksinene,
i tillegg til å beskytte mot sykdom, også beskytter mot videresmitte,
og nye studier tyder på at dette er tilfellet. Dermed reduseres
risikoen for at vaksinerte personer skal spre smitte uten selv å
være syke. Dette er veldig gode nyheter.
Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet
er i gang med å vurdere kunnskapsgrunnlaget og vil oppdatere sine
råd så snart det er forsvarlig. Det kan f.eks. være aktuelt å åpne
opp for fritak fra hjemmekontor og at én husstand kan få besøk av
flere. Vi må også se på regler for smittekarantene, innreisekarantene
og ventekarantene for dem som er vaksinert. Dette vil vi altså komme
tilbake til.
Foruten noen få unntak er grensene til Norge
praktisk talt stengt for personer som ikke er bosatt i landet eller
er norske. De som har unntak, er underlagt et strengt innreiseregime.
Antallet personer som krysser grensen, er derfor på et lavt nivå.
I påsken var det en reduksjon i antall utenlandsreisende på norske
flyplasser på 96 pst. sammenliknet med 2019.
Norge har hele tiden hatt blant Europas strengeste innreiserestriksjoner.
Det skal vi fortsatt ha. Samtidig må vi ivareta behovet for en trygg
og forutsigbar transport av medisiner, varer og driftskritisk personell
som ikke er mulig å finne i Norge. Hvis ikke stopper Norge opp.
Også på grensen vil gjenåpningen skje gradvis
og kontrollert. I vurderingen av hvor raskt grensen kan åpnes for
nye grupper, vil vi, i tillegg til å se på de tre sjekkpunktene,
også se hen til smittesituasjonen i andre land og til de erfaringene
vi løpende gjør med det innreisesystemet vi nå har. Hvor mye vi
kommer til å åpne opp på grensene i de ulike trinnene, er derfor
fortsatt litt usikkert.
Regjeringen har etablert en søknadsbasert innreiseordning
for arbeidsreisende. Den 20. februar ble det, gjennom denne ordningen,
åpnet for innreise for utlendinger med teknisk kompetanse som gjør
arbeid som er strengt nødvendig for å opprettholde aktiviteten i
norske virksomheter. Ordningen er senere utvidet til også å inkludere
spesialisert arbeidskraft som er nødvendig for å bygge, drifte eller
vedlikeholde infrastruktur.
Vi vurderer å utvide ordningen ytterligere
i neste uke. Det overordnede målet i første omgang er å prioritere
utenlandske arbeidstakere som kan bidra til å gjøre tapet av verdiskaping
og jobber minst mulig, innenfor de rammer som følger av smittevernhensyn.
La meg nå si mer om de nasjonale tiltakene
i hvert enkelt av de fire trinnene i gjenåpningsplanen.
Jeg har likevel først lyst til å understreke
at befolkningen fortsatt må være forberedt på strengere lokale eller
regionale tiltak i kortere eller lengre perioder. Risikoen for lokale
utbrudd vil vedvare så lenge barn og unge ikke er vaksinert. Store
regionale utbrudd kan også gjøre det nødvendig å avvente den nasjonale
gjenåpningen.
Regjeringen vil som nevnt i neste uke vurdere
om hele eller deler av den nasjonale innstramningen som kom før
påske, kan reverseres. Dette er trinn 1 i gjenåpningen og kan ses
på som en forberedende fase.
I trinn 1 vil vi bl.a. vurdere å åpne for:
inntil fem gjester i private hjem
skjenking til kl. 22, med krav om matservering
at arrangementer som kun samler personer fra én kommune,
kan gjennomføres
at avstandsanbefalingen endres tilbake til 1 meter
inntil 100 personer på arrangementer innendørs, som kultur-
og idrettsarrangementer, konferanser og gudstjenester, der alle
sitter på faste tilviste plasser
inntil 200 personer på arrangementer utendørs, men 200 personer
ganger 3 kohorter hvis publikum sitter på faste tilviste plasser
– som oftest en fotballstadion
Som kulturministeren varslet før påske, vil
regjeringen også i neste uke vurdere om det skal åpnes for treningskamper
utendørs i serier hvor et flertall av utøverne har idretten som
yrke, i fotball for de to øverste nivåene. Den første uken i mai
tar regjeringen sikte på å åpne for seriespill i de samme seriene.
Igjen vil forutsetningen være at smittesituasjonen tillater det,
og at det er god etterlevelse av smittevernprotokoller i idretten.
På alle trinn i planen legges det opp til at
skoler og barnehager følger trafikklysmodellen. Det vil altså være den
enkelte kommune som vurderer behovet for skjerpet nivå etter en
vurdering av situasjonen lokalt.
I trinn 2 vil vi prioritere lettelser for barn
og unge og studenter, samtidig som det vil komme andre lettelser som
vil bety mye for oss alle. Generelt vil vi fortsatt anbefale at
arrangementer og aktiviteter bør foregår utendørs, når det er mulig.
Slik det ser ut nå, med dagens utvikling av
epidemien og tempoet for vaksinasjonen, vil det tidligst være mulig
å starte på det andre trinnet av gjenåpningsplanen i siste halvdel
av mai.
Trinn 2:
Det vil bli åpnet for økt fysisk undervisning
på universiteter, høyskoler og fagskoler.
For besøk i private hjem åpner vi forsiktig fra fem til ti
gjester, fordi vi vet at mye av smittespredningen nettopp har skjedd
i slike sammenhenger.
For private arrangementer i leide lokaler vil det bli åpnet
for inntil 20 personer.
Skjenketiden utvides til kl. 24, og kravet om matservering
fjernes.
Arrangementer kan gjennomføres med inntil 200 personer innendørs
der alle sitter på faste tilviste plasser.
Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert
trening innenfor kommunen. Innendørs vil det være en antallsbegrensning
på 100.
For voksne i breddeidretten åpnes det gradvis for organisert
trening både ute og inne, i grupper på inntil 20 personer. Helsemyndighetene
vil innen midten av april foreslå en modell for gjenåpning av breddeidretten.
Reiser innenlands kan gjennomføres.
Rådet om å unngå reiser til utlandet vil bli opprettholdt,
med mindre reisen er strengt nødvendig. Det vil fortsatt være strenge
krav om karantene og testing for dem som kommer inn i landet.
Det vil komme lettelser for familiebesøk fra utlandet, både
fra EØS-området og tredjeland. Vi vil bl.a. vurdere åpning for innreise
for kjærester og besteforeldre.
Det vil komme lettelser for prioriterte grupper med arbeidsreisende
fra utlandet.
Hvilke rammer som vil gjelde for 17. mai, er
det for tidlig å ta stilling til nå. Regjeringen vil komme tilbake
i siste halvdel av april med nærmere informasjon om råd og anbefalinger
for feiringen av nasjonaldagen.
Når det gjelder rammer for festivaler, konserter
og andre arrangementer gjennom sommeren, kommer regjeringen tilbake
til dette tidlig i mai.
I trinn 3 vil det kunne åpnes for lettelser
i både det private og det offentlige rom, bl.a. ved å tillate at
flere samles.
Det åpnes for at en kan ha 20 gjester
hjemme. 50 personer kan møtes på private arrangementer i leide lokaler.
For offentlige arrangementer vil det bli gjort egne vurderinger
som knyttes opp mot eventuell bruk av hurtigtester og koronasertifikat.
Det blir normale skjenketider, men det vil fortsatt være
krav om registering og god avstand mellom gjestene.
Vi vil fortsatt ønske at flest mulig jobber på hjemmekontor.
I breddeidretten for voksne vil det bli vurdert å åpne gradvis
for seriespill og øvrige konkurranser.
Barn og unge vil kunne delta på arrangementer og organisert
trening på tvers av kommunegrensene.
Toppidrettsutøvere kan nå drive tilnærmet normal idrettsaktivitet.
Vi vil også åpne for mer utenlandsreiser, men med fortsatt
krav til karantene og testing. Disse kravene kan imidlertid bli
endret fra i dag. Også for reiser utenlands vil vi vurdere hvordan
koronasertifikatene kan brukes.
Det vil også åpnes for mer normal arbeidsinnvandring.
I trinn 4 vil mye kunne være tilnærmet som
normalt, men det vil fortsatt være krav til smitteverntiltak, avstand,
at man er hjemme når man er syk eller i karantene, og det kan fortsatt
være behov for noe bruk av hjemmekontor.
Det vil fortsatt være antallsbegrensninger
knyttet til store offentlige arrangementer, breddeidrett og fritidsaktiviteter,
men reglene for dette må vurderes løpende.
Det kan fortsatt være aktuelt med innreiserestriksjoner,
særlig for reisende fra tredjeland. En må også regne med at det
vil kunne være krav om karantene og test for reisende fra enkelte
områder. Også reglene som gjelder for innreise, må løpende vurderes.
Innholdet i trinnene vil kunne endres, bl.a.
basert på ny kunnskap om hvordan og hvor smitte skjer, og de erfaringene
som gjøres gjennom gjenåpningen. Det kan også vise seg å være nødvendig
å gå mer stegvis frem. Planen vil bli mer og mer konkret jo nærmere
gjenåpningen vi kommer.
Jeg forstår at mange kunne ønske en plan der
vi har mer konkrete datoer. En tidfestet gjenåpningsplan kunne skapt
økt forutsigbarhet dersom vi med sikkerhet kunne anslå hvordan pandemien
vil utvikle seg videre. Det kan vi ikke. Usikkerheten er for stor.
Det kan komme nye mutasjoner som på nytt endrer spillereglene. Det
er usikkerhet om hvor fort vaksinene kommer, og hvor godt de virker
mot smittespredning.
Det er derfor min vurdering at det ikke er
hensiktsmessig å tidfeste de ulike trinnene i planen nærmere, men
i stedet la disse være gjenstand for løpende vurderinger basert
på klare sjekkpunkter.
Selv de landene i Europa som har datofestet
lettelser i sine planer, tar klare forbehold om at det er smitteutviklingen
som styrer. Mottoet i Storbritannia er data foran datoer. Gjenåpningen
i Tyskland er planlagt ved at terskelverdier for smittesituasjonen
bestemmer både fremdrift og reversering i planen.
Selv om mye er usikkert, anslår regjeringen
at vi trolig har gått de tre første trinnene i planen innen utgangen
av juni dersom vi ikke opplever større tilbakeslag.
Folkehelseinstituttet har gjennomført ulike
modellsimuleringer for å vise hvordan smitten vil kunne utvikle
seg fremover i ulike scenarioer. Disse simuleringene viser at vi
må forberede oss på at smitten kan øke noe igjen utover høsten.
Hvor mye den øker, vil være avhengig av hvor mange som lar seg vaksinere,
og hvor godt vaksinen fungerer.
Oppslutningen rundt vaksineprogrammet og de foreløpige
resultatene om vaksinenes effekt gir grunn til optimisme. Men særlig
blant barn, unge og de som av ulike grunner har takket nei til vaksine,
kan det komme ny smitte. Dersom det blir aktuelt med nye tiltak,
tror vi at de vil være langt mindre inngripende enn dem vi nå har.
For hvert trinn blir hverdagen litt mer normal
og nærmere slik vi husker den fra før 12. mars i fjor. Det vil være
en tid for både glede, utfoldelse og frihet, men ikke nødvendigvis
for alle. Noen vil stå igjen med konsekvensene av pandemien lenger
enn andre. Noen vil ha helseproblemer etter gjennomgått sykdom.
Noen barn har vært utsatt for vold i hjemmet. Noen vil henge etter
på skolen. Noen vil ha psykiske helseutfordringer. Andre vil ha
problemer med å skaffe seg jobb.
Regjeringens mål er at ingen skal stå igjen
alene med sine utfordringer forårsaket av pandemien. Vi har stått
i dette sammen. Vårt mål må nå være at vi også skal komme oss sammen
ut av krisen.
Regjeringen vil derfor følge opp disse områdene fremover.
Vi vil kartlegge utfordringene og identifisere målrettede tiltak.
Mye av arbeidet er satt i gang. Flere initiativ vil bli tatt. Jeg
vil straks si litt mer om hvert av disse områdene, men først og
fremst varsle at regjeringen vil komme tilbake til dette i revidert
nasjonalbudsjett.
Nylig har Folkehelseinstituttet laget den første
oppsummeringen om senvirkninger etter covid-19-sykdom. Det kan f.eks.
dreie seg om tung pust, tretthet eller nedsatt luktesans og smaksans.
I desember i fjor publiserte Helsedirektoratet nasjonale faglige
råd for rehabilitering etter covid-19.
Mange kan få god hjelp gjennom tilpassede tilbud på
kommunalt nivå, mens andre har behov for spesialisert kompetanse
og bred tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet
arbeider nå med å ferdigstille en nasjonal plan for rehabilitering
etter covid-19.
Det er mange enkelthistorier som gjør inntrykk.
Det pågår studier både i Norge og i andre land for å få frem mer
forskningsbasert kunnskap om senvirkninger. Vi vil bruke denne kunnskapen
til å bygge et godt rehabiliteringstilbud til dem som har gjennomgått
covid-19, slik at flest mulig kan vende tilbake til livet de levde
før pandemien.
Mange mennesker opplever økt ensomhet og tristhet,
og de savner mer sosial kontakt med andre. For de fleste vil antakelig
bekymringstankene og følelsen av ensomhet gå over når hverdagen
blir mer som før. Samtidig vet vi at ensomhet kan føre til mer psykiske
plager for noen, særlig for allerede sårbare personer. For barn, unge
og andre som har det utrygt hjemme, er situasjonen vi nå står i,
ekstra krevende.
Vi har tatt flere grep for å redusere de negative
konsekvensene av smitteverntiltakene. Siden mai i fjor og til nå
har det blitt bevilget over 2,8 mrd. kr for å ivareta sårbare grupper.
Midlene har bl.a. gått til økt tilgjengelighet i helsestasjons-
og skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien, til å opprettholde
lavterskeltilbud og aktivitetstilbud og til å styrke hjelpetelefonene.
Fremover må vi vurdere om det er behov for
å styrke innsatsen ytterligere. Derfor har vi nylig nedsatt en ekspertgruppe
som skal se på konsekvensene pandemien har hatt for folks psykiske
helse og rusbruk.
Ekspertgruppen skal levere sin rapport innen 30. april,
og de skal foreslå konkrete tiltak for hvor innsatsen bør rettes
inn for å møte disse utfordringene. Regjeringen vil bruke rapporten
som grunnlag når vi skal se på hvordan vi skal unngå at psykiske
helseutfordringer under pandemien blir varige.
I det siste året har mange elever fått et skoletilbud som
ikke har hatt samme kvalitet som i et normalt skoleår. Selv om opplæring
hjemme har fungert bra for mange, vet vi at det ikke har fungert
like bra for alle. Det er også geografiske forskjeller i hvor mye
opplæring som er gitt digitalt.
Det er bevilget 500 mill. kr til kommunene
som kan brukes til å opprette nye eller å utvide eksisterende sommerskoletilbud
sommeren 2021. Sommerskolen skal gi både faglig, sosialt og kulturelt
påfyll til elever i grunnskolen.
Fafos gjennomgang av konsekvensene for videregående
skole tyder ikke på at flere elever sluttet i løpet av skoleåret
2019–2020. Men vi vet foreløpig lite om frafallet i dette skoleåret,
og det er for tidlig å si noe om de langsiktige konsekvensene for
elevene.
Når vi nå starter gjenåpningen, blir det viktig
at vi setter inn tiltak, slik at de som har mistet opplæring som følge
av pandemien, kan få nødvendig støtte og opplæring, og at de som
har påbegynt læretiden, får muligheten til å oppnå fagbrev.
Tilskuddet til fullføringstiltak for avgangselever
i videregående opplæring som mangler karakterer på vitnemålet, er
videreført med 150 mill. kr i 2021. Regjeringen har åpnet for at
fylkeskommunene også kan bruke tilskuddet på sommerskole og andre
opplæringstilbud utover det ordinære tilbudet i fylkeskommunen.
Stimuleringstilskuddet til lærlinger er videreført med
100 mill. kr i 2021. Tilskuddet skal gå til lærlinger som er eller
står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, og for
at flere skal få en læreplass fremover. Det er særlig rettet mot
lærefag som er hardest rammet av pandemien.
Det er også bevilget 150 mill. kr til et utvidet
tilbud til dem som ikke får læreplass. Tilbudet har foreløpig fått
navnet «fagbrev som elev» og skal være et bedre tilbud enn dagens
Vg3 i skole.
Barn og unge har ofret mye under pandemien.
Nå må vi strekke ut en hjelpende hånd til dem som har mistet progresjon
i opplæringen på grunn av dette.
For studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning
har studietilværelsen blitt svært annerledes enn planlagt. En del
studenter har problemer med å opprettholde studieprogresjonen. En
del har opplevd en forverret økonomisk situasjon fordi de har mistet
deltidsjobben sin eller på grunn av problemer med å finne deltidsjobb
ved siden av studiene.
Regjeringen har vært opptatt av å støtte studentene, senest
gjennom en tiltakspakke som vi la frem i januar. Blant annet har
lærestedene og studentsamskipnadene fått midler til å ansette studenter
til å følge opp andre studenter både faglig og sosialt.
Regjeringen ønsker å støtte universitetene,
høyskolene og fagskolene i arbeidet med å gi så mange studenter
som mulig muligheten til å gjennomføre vårsemesteret i henhold til
normert studieprogresjon.
Kunnskapsdepartementet samarbeider nå med representanter
for institusjonene og studentene for å finne kompenserende tiltak
som kan implementeres raskt. Vi vet at studentene har hatt det tøft
i denne perioden, og vi har vært opptatt av å bidra med det vi kan.
Jeg er glad for å se at frafallstallene totalt sett ikke har økt.
Vold og overgrep mot barn og unge kan være
vanskelig å avdekke også i en situasjon uten pandemi. Barn vegrer
seg gjerne for å snakke om opplevelsene sine. For mange voksne kan
det også være vanskelig å spørre barn når det er mistanke om at
alt ikke er som det skal hjemme.
En del voldsutsatte barn og unge vil ha behov
for behandling for psykiske helseplager, enten i kommunen eller
i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har styrket kompetansen
og kapasiteten i disse tjenestene, både før og under pandemien,
og vi ser, som sagt, på nye tiltak.
Arbeidet mot vold og overgrep mot barn er høyt
prioritert av regjeringen. Vi er nå inne i siste året av opptrappingsplanen
mot vold og overgrep. I 2021 styrker vi innsatsen med 96 mill. kr,
slik at den samlede satsingen i planperioden nå er på om lag 1,1 mrd. kr.
Arbeidet videreføres, og regjeringen tar sikte på å fremme en ny handlingsplan
mot vold i nære relasjoner før sommeren.
Barne- og familiedepartementet og Justis- og
beredskapsdepartementet kartlegger nå utfordringene knyttet til
vold og overgrep under pandemien og vurderer behovet for nye målrettede
tiltak frem mot revidert nasjonalbudsjett.
Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget
i norsk økonomi i etterkrigstiden, og utslagene i arbeidsmarkedet
har vært kraftige.
Arbeidsledigheten har falt kraftig siden i
fjor vår, men er fortsatt klart høyere enn før pandemien. Det er nå
registrert nesten 212 000 personer som arbeidssøkere hos Nav. Av
disse var 115 000 helt ledige. Mange er unge. Dette er mennesker
som vil jobbe, og som vi trenger i jobb.
Mange permitterte vil trolig kunne vende raskt
tilbake til arbeid når smittesituasjonen bedrer seg. Personer som
har vært helt fraværende fra arbeid i lang tid, vil derimot kunne
ha utfordringer med å komme i jobb. Det er derfor en risiko for
at pandemien kan påvirke arbeidsmarkedet også på lengre sikt.
En ny lønnsstøtteordning skal stimulere foretak
til å ta permitterte arbeidstakere raskere tilbake i arbeid. De kan
dermed forberede seg på gjenåpning av virksomheten selv om inntektene
ikke er der ennå. Det vil motvirke at ledigheten festner seg på
et høyt nivå. Ordningen er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Arbeidsmarkedstiltak er et sentralt virkemiddel
for å få flere arbeidsledige over i jobb. For å unngå at arbeidsledigheten
blir varig høyere, har vi økt antallet tiltaksplasser betydelig
i år, og Nav tildeles også økte bevilgninger for bl.a. å styrke
oppfølgingen av langtidsledige.
Personer med lav eller ingen formell utdanning
er særlig sårbare i den situasjonen vi nå står i. Regjeringen lanserte
derfor Utdanningsløftet våren 2020, som er en satsing på kompetansetiltak
og større kapasitet i utdanningene på alle nivåer.
I 2021 er Utdanningsløftet videreført med til sammen
nesten 2,8 mrd. kr. Det vil bety at vi gjennom hele Utdanningsløftet
for 2020 og 2021 vil kunne gi anslagsvis 80 000 personer tilbud
om mer utdanning og kompetanseheving. Også disse områdene vil vi
komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.
Det siste året har vært et tøft år. Jeg tror
vi alle kan være enig i det Hans Majestet Kongen sa i sin tale ved inngangen
til påsken: Nå røyner det på.
Pandemien er dessverre ennå ikke slutt, og
vi må være forberedt på flere tilbakeslag. Men vi er også der at vi
kan begynne å legge planer for tiden etter pandemien. Da må vi huske
på følgende:
For noen er ikke pandemien slutt når tiltakene
er borte.
For noen er pandemien først slutt når de har
kommet i jobb, når helsen er tilbake, og når de har tatt igjen det
tapte på skolen.
Vi har stått i denne krisen sammen.
Vi skal også komme oss ut av denne krisen sammen.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Presidenten vil nå, i
henhold til Stortingets forretningsorden § 45, åpne
for en kort kommentarrunde begrenset til ett
innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og et avsluttende
innlegg fra statsministeren.
Første taler er Jonas Gahr Støre.
Jonas Gahr Støre (A) [12:03:42 ] : Takk til statsministeren
for redegjørelsen.
Jeg tror vi alle deler håpet om at vi går mot
gjenåpning, og at vi kan se slutten på pandemien. Det er jo betegnende
for hva vi har stått overfor, at det er omtrent et år siden statsministeren
sto her og redegjorde for en gjenåpningsplan i det som var den første
fasen. Her er vi altså nå etter flere nedstengninger.
Jeg synes også det hører med å gjenta takken
som går til alle de som står i førstelinjen når det er høye smittetall,
når det er belastninger – frontlinjen er bred. De som står og møter
utfordringene, fra dem i helsevesenet helt til dem som jobber i
Nav, de som mister jobben og er på utsiden, fortjener å høre at
det er solidaritet som må gjelde for dem. Ingen skal stå alene,
og de skal også bli sett.
Folk er slitne, men de er også tålmodige, de
har møtt mange bevegelige mål når det gjelder regler, anbefalinger
– nasjonale, kommunale – noen og hver har hatt utfordringer med
å respektere dem.
Så er det slik, som statsministeren sa, at
dypest sett så er den som avgjør åpning, ikke her og kan ikke stilles til
ansvar, for det er viruset. Og jeg tror det er en delt oppfatning
i Europa at det må være data framfor dato, det er når vi får smitten
under kontroll. Og slik statsministeren kan tolkes, når vi går gjennom
de fire trinnene, er det ganske langt fram. Vi har flere uker foran
oss med nedstengning, og det betyr at konsekvensene kan bli alvorlige
og mer alvorlige for dem som er utsatt.
Jeg er enig med statsministeren i vektleggingen
av barn og unge og gradvis gjenåpning for næringslivet, og at det
kan skje på en sikker måte, så de slipper å risikere nedstengning
etter en uke med gjenåpning.
Jeg er også enig i at vi bør tilstrebe å komme
tilbake til regionale, kommunale tiltak, som bedre kan gjenspeile
hva som er utfordringen der. Det er vel litt slik at planen blir
til mens vi går, statsministeren må tolkes slik.
Da har jeg lyst til å si fra Arbeiderpartiets
side, at vi står her 7. april og skal se framover. Hva blir da viktig
å vektlegge? For det er behov for å handle her og nå med hensyn
til konsekvensene av krisen.
Punkt 1 er vaksiner. Vi må arbeide for å få
nødvendige vaksiner. Prognosen er at det kommer flere vaksiner i stort
antall. Det er bra. Jeg forutsetter at regjeringen gjør alt den
kan for å sikre Norge vaksiner etter planen, og om det er nødvendig,
tar nye grep.
Punkt 2. Vi er nødt til å sikre at importsmitten
ikke spiller oss nye puss. Det har vært svakheten helt siden Italia-flyene
i mars 2020. Det var medvirkende til første, annen og tredje smittebølge.
Vi kan ikke risikere en fjerde. Det er ikke slik at poenget er at
grensen må være stengt, men det må være kontroll ved grensen. Og
jeg er enig i at de bedriftene som er helt avhengig av importert arbeidskraft,
ikke skal utelukkes det så lenge det er krav til at kontrollen er
troverdig og pålitelig. Og dette har mange bedrifter vist at de
kan. Men vi har samtidig sett sårbarhet etter at landet var såkalt
stengt, at det kom smitte inn og medvirket til den tredje bølgen.
Punkt 3. Vi må ha en kraftig økning i test-
og analysekapasitet. Det har vært et tema i ett år, det var oppe
i debatten vi hadde om gjenåpning våren 2020. Jeg tror vi mangler
mye ressurser på å få til den massetestingen som regjeringen nå
tar til orde for. Jeg tror det er riktig strategi. Det må følges
opp konkret.
Og mens vi venter, må vi føre en rettferdig
krisepolitikk som sikrer at de som blir rammet av denne krisen, og
den rammer som vanlig urettferdig og ulikt, blir sett. Vi må gå
gjennom de kriseordningene vi har, for å sikre at permitterte og
oppsagte får den hjelpen de trenger i situasjonen. Når det gjelder
de bedriftene som rammes, og som ikke fanges opp av ordningene,
må vi supplere og gjøre det bedre for dem.
Så er det påkrevet å gjøre alt som er mulig
for å sikre at denne helsekrisen ikke skaper nye helsekriser. Jeg
tror vi må konstatere at det har vi ikke greid, for vi har en psykisk
helsekrise. Det kan være nyttig å lytte til ekspertutvalget statsministeren
har nedsatt, men alarmsignalene fra alt fra kommunale tjenester,
helsevesen, skolehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten tyder
på at vi har en krise. Derfor trenger vi en opptrapping av lavterskeltilbud
til psykisk helsehjelp, særlig rettet mot barn og unge, i skolehelsetjenesten
og i kommunene.
Til slutt: Vi har altså ikke en dato. Jeg vil
si når det gjelder dette bevegelige målet, at når vi får ulike signaler som
i går, fra ett hold at vi skal ha 200 smittede per døgn for å kunne
gjenåpne, fra et annet hold, Folkehelseinstituttet, at vi må ha
et R-tall under 1 i flere måneder, skaper det forvirring. Jeg vil
oppfordre regjeringen til å ha kontroll med de budskapene som går
når det gjelder dato. Når det ikke er satt en dato, bør man heller
ikke gi det inntrykket at det er en klokke som tikker.
Trond Helleland (H) [12:09:11 ] : Jeg vil takke statsministeren
for redegjørelsen, og takke alle som står på i pandemibekjempelsen.
Målet nå er å gi mer forutsigbarhet i en uforutsigbar situasjon.
Det er ikke lett, men jeg mener regjeringen gir en nøktern analyse
av situasjonen og presenterer en ryddig plan for gjenåpning av samfunnet.
Norge har klart seg godt gjennom krisen, tross
alt. En artikkel i Dagens Næringsliv i dag viser at vi kommer best
ut av krisen sammenliknet med øvrige nordiske land og EU – økonomisk.
Store deler av norsk næringsliv klarer seg godt, men bekymringen
er selvsagt stor for den delen som har hatt pandemien tettest innpå
kroppen – servering, reiseliv, kultur, transport og handel har alle
hatt og har store utfordringer.
Påsken, som for mange i Fjell-Norge skulle
bli den store høytiden, da næringslivet skulle legge grunnlaget for
et godt år, ble en nedstengt nedtur. Så det er jo litt vanskelig
å snakke om en plan for gjenåpning når så mye er nedstengt, men
– og det er det positive – vaksineringen pågår for fullt, og tempoet
øker. Målet nå, som statsministeren sa, er at alle over 18 år skal
ha fått første dose i løpet av juli. Det er gledelig og gir grunn
til håp om gjenåpning.
Men koronaen er uforutsigbar. Nye mutasjoner
har dukket opp, så det er ingen grunn til å avblåse smitteverntiltak
og pandemien. Nettopp derfor er det klokt av regjeringen å forholde
seg til for det første smittesituasjonen og sykdomsbyrde, for det
andre kapasitet i helsetjenesten, og for det tredje vaksinasjon
– data og ikke datoer, som fort vil skape forventninger og skuffelser.
Jeg ser på de fire trinnene som milepæler som vi alle må stå sammen
om å strekke oss mot, som delmål på veien mot normalitet.
Så tar statsministeren tak i det viktige arbeidet
som venter når pandemien er under kontroll: Hva gjør vi for alle
dem som er ekstra rammet? Psykiske og fysiske ettervirkninger, vold
i hjemmet, tapt skoleprogresjon eller mangel på arbeid er store
utfordringer. Jeg er glad for at statsministeren varslet at regjeringen
vil komme tilbake til dette i revidert budsjett.
Det er viktig med åpen debatt om smittehåndteringen.
Jeg er opptatt av at befolkningen får korrekt og enhetlig informasjon
om håndteringen av pandemien. Men akkurat nå synes jeg det har vært
sprikende signaler fra ulike myndighetspersoner, som Jonas Gahr
Støre var inne på. Noen angir smittetall, andre er opptatt av R-tall.
Noen har sterke meninger om vaksinepass. I en uforutsigbar situasjon,
hvor mange føler usikkerhet for arbeidsplassen, for plassen i vaksinekøen,
for skolegang og fritidsaktiviteter, er det ikke nyttig med stadig
mer sprikende signaler og forvirrende kommunikasjon. Jeg håper helsemyndighetene
tenker på dette når de henvender seg til det norske folk.
Noen har ment at regjeringen har hatt for mange pressekonferanser.
Jeg mener at det er bedre at regjeringen har pressekonferanser enn
at det skapes forvirring gjennom uttalelser som spriker i alle retninger
i alle kanaler.
Vi har stått i denne krisen i over et år. Vi
har blitt skuffet mange ganger over at pandemien stadig har blusset
opp igjen. Derfor mener jeg statsministerens redegjørelse er klok.
Den skaper håp, men ikke urealistiske forventninger. Den gir oss
forutsigbarhet i uforutsigbarheten.
Sylvi Listhaug (FrP) [12:13:20 ] : Jeg vil starte med å takke
statsministeren for redegjørelsen.
Det er ingen tvil om at det er mye usikkerhet,
og at planen ikke tar bort dette. Derfor er det klokt ikke å sette noen
dato, for jeg tror at det siste folk nå trenger, er nye nedturer.
Statsministeren sier at «ingen skal stå igjen
alene» med konsekvensene av pandemien. Dessverre er det nok så langt
mange som føler at de gjør nettopp det, enten det er næringslivsbedrifter
som står på kanten av stupet, eller det er barn, unge, eldre eller
mange av de gruppene som har blitt hardt rammet. Det er ingen tvil om
at befolkningen er sliten, og at denne pandemien kan komme til å
følge oss i årevis. Det vil i lang tid framover handle om å redde
arbeidsplasser, skape nye arbeidsplasser og sikre at folk har en
jobb å gå til, som er nøkkelen til at du kan betjene dine lån, betale
fritidsaktivitetene til barna og få hverdagen til familien til å
gå rundt.
Midt i pandemien, når bedrifter og folk er
knallhardt rammet, opplevde vi å høre finansminister Sanner da regjeringen
var samlet i forbindelse med budsjettet for 2022, varsle at oljepengebruken
skal ned på et mer normalt nivå neste år. Dette er egentlig i tråd
med håndteringen av krisepakkene så langt, der Stortinget har ryddet
opp hver gang og sørget for å forbedre disse. Regjeringen har dessverre
holdt igjen i altfor mange sammenhenger.
Det var også utrolig å høre NHOs sjefsøkonom
Øystein Dørum – NHO, som det siste året har sendt e-poster og henvendelser
og vært på ballen overfor Stortinget fordi de økonomiske krisepakkene
har vært for dårlige – nå si at etter pandemien må den økonomiske
krisehjelpen avvikles.
Jeg tror ikke det er noen som ønsker å bruke
mer penger enn nødvendig, men man styrer ikke dette gjennom en av-og-på-bryter.
For mange bedrifter vil det ta tid å komme seg på beina. Mange har
tapt mye penger.
Derfor er det bra at statsministeren sier at
«ingen skal stå igjen alene» med konsekvensene av denne pandemien.
Men da må det skje mye.
Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag
for å få en strategi for gjenreising av næringslivet, og jeg håper
at vi får flertall for dette. Ett viktig punkt å se på da er innbetaling
av utsatte skatter og avgifter til staten, der man har satt en rente
på 8 pst., som jeg tror mange opplever urimelig. Måten inndrivingen
av dette vil bli håndtert på, kommer til å være en nøkkel til om
mange bedrifter overlever.
Samtidig med at mange bedrifter blør, har staten økt
oljefondet med over 1 000 mrd. kr. Vi har rett og slett blitt rikere
gjennom pandemien. IMF, som representanten Helleland var innom,
utnevnte Norge til en «suveren vekstvinner i Norden under koronaen».
Da tror jeg mange blir provosert hvis dugnaden skal være slik at
bedrifter og folk skal betale mens staten tjener seg rik. Derfor
må ordene om at «ingen skal stå igjen alene» med konsekvensene følges
opp i praksis.
Jeg er veldig glad for at statsministeren er
tydelig på at man vil komme tilbake til konsekvensene innenfor helsevesenet.
Det er bra med ekspertgrupper når det gjelder psykiatri og konsekvensene
innenfor rusbruk, men det trengs enda mer. Vi hørte i dag på nyhetene
at ortopediske pasienter har fått utsatt behandlingen fem ganger.
Vi vet at det også innenfor kreftområdet kommer til å være et etterslep
når dette er over. Vi kommer til å stå overfor store utfordringer.
Jeg håper derfor at hvordan helsekøene skal reduseres, blir et viktig
tema som Stortinget får ta del i framover, og der vi får fakta på bordet.
Pandemien har, som statsministeren var innom, hatt
enorme konsekvenser for barn og unge. Det er også viktig å følge
opp hvordan man skal redusere de store utfordringene som ligger
der, f.eks. innenfor spisevegring, som vi nå hører har hatt en forferdelig
utvikling, og hvordan vi skal hjelpe disse fortvilte barna og unge.
Så krisen er ikke over når gjenåpningen starter.
Da starter jobben med å håndtere følgene av pandemien. Jeg håper
at vi får støtte for vårt representantforslag om å ha en strategi
for gjenreising av næringslivet, fordi det kommer til å være så
viktig å skaffe folk en jobb å gå til framover. Da må vi ha et sterkt
privat næringsliv. Det vil være galt om staten kommer ut av denne
krisen rikere, mens vanlige folk og bedrifter skal betale prisen.
Da må vi fylle disse ordene med innhold: «ingen skal stå igjen alene»
med konsekvensene av pandemien.
Marit Arnstad (Sp) [12:18:49 ] : Jeg vil også få lov til å
takke for redegjørelsen.
Folk er oppgitt, og det er forståelig. Folk
har holdt ut lenge nå. De har vært tålmodige, og de har vært flinke
til å være med på å bidra til å slå ned smitte og å hindre utbrudd.
At mange nå er ganske lei, det forstår jeg. Da trenger folk noe
å forholde seg til.
Statsministeren sa at nå gjaldt det å skape
forutsigbarhet, men jeg er litt usikker på om denne planen som i
dag er framlagt, kommer til å gi det. Jeg opplever egentlig ikke
dagens redegjørelse som en gjenåpningsplan. Jeg opplever det mer
som en skisse over hva som kan komme til å skje, men ikke noen egentlig
plan for gjenåpning.
Så kan jeg forstå at en ikke helt vil feste
seg til spesielle datoer. Men da betyr det også at en holder oss
litt i uvisse, holder folk i Norge i uvisse. Flere land har laget
et vannskille når en har kommet på et passert nivå i vaksineringen
– at en enten har vaksinert alle over 50 år eller alle over 45 år.
Heller ikke det så jeg at regjeringen tok inn i den skissen som
en nå la fram. Det betyr at jeg tror det er mange som fortsatt vil
føle sterkt på at de er i uvisse, og at de heller ikke i dag har
fått det svaret de trenger å forholde seg til.
Jeg skjønner at det er en vanskelig avveining.
Jeg skjønner at vi er nødt til å vente til antallet innlagte har gått
ned på sykehusene, til R-tallet ligger stabilt lavt. Men det er,
som flere har vært inne på her, samtidig stadig sterkere virkninger
for bedrifter, for dem som er arbeidsledige, for studenter, for
barn og ungdom, for frivilligheten, for kulturen.
Det å være ledig tærer på, og de sosiale forskjellene
i Norge øker. Jeg tror også at det er mange av de næringsdrivende
der ute som er usikre på levebrødet sitt. Så det er viktig å gi
folk håp om å kunne komme tilbake.
Jeg registrerer at regjeringen verken vil snakke
om datoer eller noe vannskille for antallet som er vaksinert i det
norske samfunnet. Det må vi bare ta til etterretning.
Senterpartiet vil gjerne peke på tre ting som
vi synes er svært viktig. Det ene er en oppfølging av det Holden-utvalget
sa, nemlig balansen mellom nasjonale og lokale tiltak. Det er viktig,
for hvis en skal ha tiltak som har effekt, og hvis en samtidig skal
tenke på den samfunnsøkonomiske kostnaden, må en unngå bruk av kraftige tiltak
i områder med lav smitte. Det var en av de tingene som ble nedfelt
fra Holden-utvalgets side. De anbefalte å vektlegge lokale framfor
nasjonale tiltak kombinert med sterk kontroll av grensene, for å
få kontroll med importsmitte. Det er mitt og Senterpartiets råd
at det også ligger til grunn når regjeringen neste uke vurderer
de nasjonale tiltakene. Å holde på strenge nasjonale tiltak i områder
med lav eller ingen smitte kommer til å oppleves som uforholdsmessig.
Det vil svekke motivasjonen, tilliten og oppslutningen. Derfor er
også et spørsmål til statsministeren om det vil være aktuelt å åpne
opp raskere lokalt der en har hatt vedvarende lav smitte nå i de siste
tre-fire månedene. Det er et spørsmål jeg godt kunne tenkt meg et
svar på.
Det andre punktet er at når statsministeren
sjøl framhever usikkerheten omkring vaksine og framdriften i vaksineprogrammet,
er det også nødvendig hele tida å ha et aktivt forhold til å skaffe
seg nok vaksiner. Diskusjonene om å få tilstrekkelig med vaksiner
til befolkningen er et spørsmål som heller ikke er over, men som
kommer til å vedvare i tida framover.
Det tredje punktet er sjølsagt de økonomiske
konsekvensene av den situasjonen vi er oppe i, og den situasjonen
vi kommer til å være i også i månedene framover. Det kommer til
å kreve forlengelse av økonomiske tiltak, og det kommer til å kreve
nye økonomiske tiltak for å hindre problemer for næringslivet, økt
ledighet og også en vanskeligere situasjon for sårbare grupper.
Audun Lysbakken (SV) [12:23:39 ] : La meg først få takke statsministeren
for redegjørelsen. Det var en redegjørelse uten for mange blomstrende
formuleringer, dikt og sånt. Det er jeg glad for. Jeg tror vi nå
er i en fase hvor det kreves klare og konkrete beskjeder, og jeg
synes egentlig når det gjelder trinnene, at det var ganske klare
og konkrete beskjeder. Jeg tror at vi alle gjerne skulle hatt noen
datoer å forholde oss til, men jeg skjønner også hvorfor de er vanskelige
å gi. Og det er ikke sikkert at nye datoer vi ikke klarer å nå,
er det beste for oss akkurat nå.
Det jeg nok synes er mindre klart og konkret,
er hvordan regjeringen skal følge opp den gradvise gjenåpningen
av samfunnet med de sosiale tiltakene som må til for å reparere
skaden som er påført samfunnet og fellesskapet gjennom det siste
året. Pandemien har blitt en forskjellskrise, der det går ganske
bra på toppen av det norske samfunnet, men de lavtlønte arbeidsfolkene som
har mistet jobben, de som faller gjennom hullene i sikkerhetsnettet
i det norske samfunnet, og barn og unge betaler den høyeste prisen,
og i lys av matkøene i påsken i flere av byene våre hadde jeg forventet
at statsministeren tydeligere tok opp det. Men dette har jo vært statsministeren
og regjeringens svakeste side gjennom hele denne pandemien: mangelen
på oppmerksomhet og handlekraft når det gjelder den sosiale krisen
og dem som har hatt det tøffest økonomisk. Så når statsministeren
prisverdig sier at ingen skal stå igjen alene, er jo det store spørsmålet:
Hvordan? Hvor lenge skal de sosiale tiltakene vare? Er det ikke
på tide å øke dagpengene noe, sånn at de mange familiene som nå
sliter med å få endene til å møtes, kan få det litt lettere i de
månedene som er igjen? Er det ikke på tide å forlenge arbeidsavklaringspengene
for mennesker som Nav ikke er i stand til å hjelpe, og ikke vil
være i stand til å hjelpe med tiltak på lang tid?
Og som statsministeren var inne på, men som
er et uhyre viktig politisk spørsmål nå: Hvordan skal vi sette skolene
våre i stand til å ta igjen så mye som mulig av det tapte? Hva skal
vi gjøre med de helsekøene som vokser fordi helsevesenet er nødt
til å håndtere pandemien? Hvordan skal vi sørge for at oppstarten
for frivillighet, idrett og kultur ikke bare blir for dem som har
holdt ut gjennom pandemien, men kan gjøre noe med det store frafallet
som vi må regne med at er der ute? Kan vi f.eks. i større grad åpne
skolene for frivillighet, idrett og kultur, sånn at man nå aktivt
kan mobilisere og rekruttere barn og unge som har falt fra? Det
er mange sånne spørsmål.
Det som har kjennetegnet regjeringens håndtering av
nedstengningene gjennom det siste året, er at man har vært for sein
eller ikke i det hele tatt kommet med disse sosiale tiltakene som
burde følge med – knyttet til arbeidsløsheten, knyttet til bedrifter
i konkursfare, knyttet til konsekvenser for barn og unge. Og mangelen på
en rettferdig krisepolitikk gjør det helt avgjørende at vi får en
politikk for en rettferdig gjenåpning.
Regjeringen har valgt, gjennom hele dette året,
å styre helt alene i alt det som handler om smittevern. En kunne
valgt annerledes, men en har valgt å gjøre det helt alene uten å
involvere Stortinget. I Danmark har man brede forhandlinger om gjenåpningen
på samme måte som en hadde om nedstengningen. Vi i SV mener at det ville
vært klokere, fordi det fører til en større grad av åpenhet, det
fører til meningsbrytning, det fører til at sjansen er større for
at svakheter ved de strategiene som legges, kommer fram. Vi tror
det ville vært klokt å ha bredere politiske prosesser. Vi må jo
bare ta til etterretning at regjeringen har valgt å gjøre det annerledes,
men vi mener fortsatt at Stortinget burde ta større grad av kontroll,
og at makten burde deles mer. Derfor vil jeg foreslå at redegjørelsen
sendes til en komité for videre behandling, sånn at Stortinget får
muligheter til å legge føringer knyttet til gjenåpningen, sånn at
vi kan få en rettferdig gjenåpning, med sterk vekt på dem som har tapt
mest det siste året.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Ola Elvestuen (V) [12:28:54 ] : Jeg vil også takke statsministeren
for redegjørelsen, en redegjørelse og en plan som jeg tror er på
det konkretiseringsnivået som er mulig å ha akkurat nå, med den
store usikkerheten vi står overfor. Det gir en sikkerhet, en forutsigbarhet
i usikkerheten – som det har blitt sagt også tidligere – en usikkerhet
som vi særlig med de nye virusvariasjonene ikke helt vet hvordan
vil utvikle seg. Jeg setter pris på at statsministeren også legger
vekt på hvilke områder man må vektlegge i sine vurderinger, altså
smittesituasjonen, kapasiteten i helsevesenet og hvor raskt vi kan få
til en vaksinasjon. Det er også bra at regjeringen prioriterer så
tydelig når det skal gjøres lettelser, og at man prioriterer barn
og unge. Når det gjelder barn og unge: Jeg regner da med at man
også inkluderer studentene i den vurderingen – dem man kan åpne
opp for først.
Det er viktig – som påpekt – at for de fleste
er dette en periode man skal komme igjennom, vi kan begynne å se
avslutningen av den. Men for mange er det konsekvenser av pandemien
som man må leve lenge med – noe også statsministeren legger vekt
på. Da er det bra – både for dem som vil ha langvarige helseproblemer
på grunn av sykdommen, de som kan ha vært utsatt for vold og overgrep,
og de alvorligste tilfellene der det er utviklet problemer som kan
være langvarige med tanke på ensomhet og psykisk helse – at en ekspertgruppe
skal legge fram forslag. Da vil det være viktig hva som prioriteres,
og hvordan dette følges opp i revidert budsjett. Jeg synes at nettopp
ved denne redegjørelsen legger statsministeren vekt på at disse
gruppene skal vektlegges. Det er gjort gjennom pandemien, og innsatsen
skal forsterkes i den tiden vi ser foran oss.
Det er klart at med denne redegjørelsen og
med usikkerheten om smittesituasjonen er det veldig mange bedrifter
som fortsatt kommer til å ha en vanskelig situasjon. Det gjelder
kulturlivet og utesteder – som her i Oslo, hvor utestedene nå har
vært stengt siden november, og det er vanskelig å se en dato for
når man kan begynne å åpne opp igjen – og det gjelder reiseliv og
andre. Da vil vi måtte fortsette å se på tiltak som kan treffe disse
bedre, som justering av kompensasjonsordningen, støtten som er gitt
via kommunene, som har vært fleksibel nok til at den er effektiv,
med 750 mill. kr ekstra denne uken og 500 mill. kr som tidligere
er varslet fra statsministeren, og lønnsstøtteordningen vi har.
Jeg må også vektlegge at vi trenger å redusere
risikoen ved å åpne opp igjen, særlig fordi smittesituasjonen kan
endre seg framover. Da trenger vi at regjeringen gjør tiltak, men
vi trenger også at partene i arbeidslivet gjør det de kan. Jeg vil
oppfordre partene i arbeidslivet til å forlenge perioden bedrifter
kan ha åpent uten at eierne må betale for ny arbeidsgiverperiode
hvis smittesituasjonen gjør at de må stenge på nytt. Da må det gjøres
en endring i hovedavtalen – jeg vet at det er kontakt med regjeringen
for å ha et samarbeid om det. Det er et avgjørende tiltak for at
særlig utelivet og utebransjen kan våge å åpne opp igjen – med den
usikkerheten man har – og hente tilbake permitterte i full stilling,
ellers vil det bare være deltidsstillingene man kommer med. Her
er det mange som nå har betalt for arbeidsgiverperiode to ganger,
og mange vil aldri klare den tredje – hvis de risikerer det.
Det er viktig å bruke denne tiden også til
å gjøre de nødvendige vedtakene for å gjøre det enklere når vi kan åpne
opp, og redusere risiko.
Helt til slutt: Når vi skal sette i gang og
bygge opp igjen økonomien, er det selvfølgelig helt avgjørende at
vi som alle andre land også legger vekt på den største krisen som
vi står overfor – at klimainnsatsen og å stoppe naturkriser må være
det hovedarbeidet vi skal gjøre i årene framover. Vi skal behandle
og vedta en klimaplan i Stortinget i morgen, og alvoret i det kan
ikke overvurderes.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:34:11 ] : Jeg vil også starte
med å takke statsministeren for redegjørelsen.
De omfattende tiltakene har vært nødvendige,
og dessverre må vi leve med begrensninger en stund til. Når vi nå
drøfter planer for gjenåpning av samfunnet, er det likevel et tegn
på at vi nærmer oss nettopp det punktet hvor vi gradvis kan ta friheten
tilbake. Vi kan få en bedre hverdag. Det kan virke litt fremmed
å snakke om strategi for gjenåpning sånn situasjonen er akkurat
nå, men vi trenger en strategi og en god plan med tydelige kriterier sånn
at vi kan åpne opp på en god, trygg og kontrollert måte når tiden
er inne for det. Vi må rett og slett være godt forberedt.
Samtidig vet vi at ikke alt blir som før, og
at det vil ta tid å komme tilbake til en mer normal tilstand. Skolene trenger
tid til å tilpasse seg, grupper av elever har mistet en viktig del
av sitt opplæringstilbud i koronaperioden. Selv om skolehverdagen
kanskje kan virke normalisert ved skolestart til høsten, vil skolene
trenge tid til omstilling og å ta igjen det tapte. Det vil være
behov for å organisere skolehverdagen slik at man kan ta igjen det
grupper av elever opplever at de mistet under koronatiden.
Vi vet også at mange har slitt med ensomhet
og psykiske belastninger. Vi trenger en strategi for å møte mennesker
– ikke minst våre barn og unge, som har hatt særlige utfordringer
under pandemien. Her er det nødvendig at staten stiller opp og bidrar
og hjelper kommunene med å få dette på plass. Vi trenger en plan
for gjenåpning som ivaretar barn og unge spesielt. Derfor er det bra
at regjeringen har nedsatt en hurtigarbeidende ekspertgruppe som
allerede 30. april kan levere sin rapport. Viktigere enn noen gang
er det at det tverrfaglige temaet livsmestring får en sentral rolle
i alle fag i skoleåret som kommer. Hjelp til å takle livet kan bli
spesielt viktig det neste skoleåret.
Lærerne får en sentral rolle i gjenåpningsarbeidet, men
også skolehelsetjenesten representerer et viktig bidrag i arbeidet
med psykisk helse og uhelse blant våre barn og unge. Barn og unge
trenger et sunt skolemiljø, trygge familier og gode aktiviteter
i hverdagen. For mange kan det å komme seg ut av isolasjonen være
vanskelig å få til. Skoleverket vil ha en sentral oppgave i tiden
som kommer. Lærere og alle som jobber i førstelinje mot barn og
unge, vil ha en svært viktig rolle i gjenåpningen av samfunnet.
Det handler om å gi trygghet, veiledning og kunnskap til barn og
unge i tiden som kommer, for at de skal kunne ta hverdagen sin tilbake.
Etter gjenåpningen og i lang tid framover vil
vi merke konsekvensene av denne pandemien. De menneskelige kostnadene
er store. Da er det én ting som er viktigere enn mye annet, og det
er å vise omsorg for hverandre i en viktig og krevende gjenåpningsfase.
Vi skal få hjulene i gang igjen, vi skal sikre arbeidsplasser, vi
skal løfte verdiskapingen, og vi skal sikre at arbeidsledigheten ikke
biter seg fast på et høyt nivå. Kamp mot arbeidsledighet handler
bl.a. om at unge mennesker ikke må få satt livet sitt på vent, for
det er ikke minst dem som har kortest erfaring fra arbeidslivet,
som kan risikere å bli stående lengst utenfor. Derfor er det nå
framover helt sentralt med verdiskaping og utvikling av arbeidsplasser,
og at det kan skje på en måte som også inkluderer de yngste arbeidstakerne.
La oss ikke undervurdere utfordringene. Jeg
tror ettertiden vil vise at denne regjeringen ledet landet trygt gjennom
krisen, og at de tiltakene som ble iverksatt, bidro nettopp til
å redde liv og helse. Samtidig er ikke jobben vår over når pandemien
er over. Det er når vi går tilbake til en tilnærmet normal tilstand
at vi virkelig blir testet med hensyn til hvor mange som blir værende utenfor,
også etter at samfunnet er gjenåpnet. Når vi atter en gang kan nyte
kulturarrangementer, sosiale fellesskap, innendørs gudstjenester,
store familieselskaper og alt hva vi savner, husker vi da på alle
som sliter med tunge tanker og psykiske plager? Husker vi da på
de barna som fikk sin barndom satt på vent, og alle dem som så vennene
forsvinne? Det er når det åpner opp at vi virkelig skal vise hvilket
samfunn Norge er. Da blir det viktigere enn noen gang å vise omsorg
for hverandre.
Bjørnar Moxnes (R) [12:39:23 ] : Erna Solberg er dessverre
forskjellsblind. Redegjørelsen peker på mange av problemene med
koronakrisen, men det er ikke ett ord om at koronakrisen øker klasseskillene
enda mer enn det regjeringens forskjellspolitikk gjorde fra før.
Fortsatt er over 200 000 arbeidsledige, fortsatt er flere hundre
innlagt på sykehus med koronasmitte. Vaksinen kan løse mye, men
den er ikke svaret på alle koronaproblemene. Ledigheten vil trolig
bite seg fast og vil sikre at de på toppen som har fått mest i støtte, kommer
styrket ut av krisen, mens arbeidsfolk og andre som har blitt hardt
rammet, sitter igjen med regningen også i etterkant.
Så er det mye vi ikke kan fastslå om gjenåpningen, sånn
som datoer, men noe er klart allerede. Jeg vil utfordre statsministeren
på særlig én ting: Vil regjeringen gjøre det til en hovedoppgave
å motvirke de økende forskjellene på veien ut av krisen?
I påskeuken så vi at matutdelingskøen ved Fattighuset
i Oslo strakte seg flere kvartaler rundt hjørnet. Sist uke kom tall
fra SSB som viste at antallet barn i fattige familier økte i 2019,
som det har gjort hvert eneste år under denne regjeringen. Dette
var altså før pandemien traff, og det er liten grunn til å tro at
ikke nye rekorder blir satt når vi får nyere tall.
Dette er konkrete konsekvenser av regjeringens
politikk, og krisehåndteringen har også vært klassedelt. Krisen
har vist oss at sikkerhetsnettet vårt var for dårlig da krisen traff.
Mange hadde ikke råd til å betale regningene sine før krisen heller,
som statsministeren så treffende sa det selv. Når de borgerlige
kutter velferden for vanlige folk for å finansiere skattekutt for
milliardærene, får det konsekvenser.
Når samfunnet skal gjenåpnes, og når økonomien skal
gjenreises på veien ut av krisen, mener Rødt at det må gå hånd i
hånd med en gjenreising og styrking av velferdsordningene våre,
for velferdsstaten er vårt aller viktigste beredskapssenter. For
oss er det viktigste vi nå gjør, å forhindre at vanlige arbeidsfolk
blir skadelidende, og at krisen skaper enda større forskjeller mellom folk
i Norge.
Det siste året har regjeringen på den ene siden
delt ut mange penger i skattekutt til aksjeeiere og til store bedriftseiere
nærmest uten krav. Vi så fra Kapitals oversikt over de 200 rikeste
at for mange av landets milliardærer var 2020 et gullår. Samtidig
har stortingsflertallet måttet presse regjeringen til å innføre,
forlenge og forsterke tiltakene for alle de hundretusener som har
vært permittert eller mistet jobben, for lærlinger, for frilansere
og også for AAP-mottakere. Disse tiltakene har vært avgjørende for
å unngå enda større fattigdom og nød blant folk. Men likevel har
mange gått i perioder – også lange perioder – uten inntekt, både
fordi Nav har vært på overtid, og fordi ytelser har blitt kuttet.
De rekordlange køene foran Fattighuset viser med all tydelighet
at regjeringen har sviktet. Derfor trengs det et vendepunkt.
Vi mener at Erna Solberg burde merke seg den
sterke misnøyen. Nylig spurte Ipsos om hvorvidt regjeringens håndtering
av koronakrisen har økt de økonomiske skillene mellom folk. Da så
vi av svarene at en overvekt av velgerne i alle partier – ja, også
i Høyre – mente at regjeringens krisepolitikk har økt forskjellene.
Framfor å følge Fremskrittspartiets oppskrift
og kutte enda mer i formuesskatten mener Rødt at de rikeste må ta
en større del av kriseregningen gjennom økt skatt på høye inntekter,
store formuer, utbytte eller selskapsoverskudd. Den rikeste ene
prosenten har nå en stadig større andel av rikdommen her til lands.
Vi må til USA for å finne noe liknende, sa en SSB-forsker til NRK ganske
nylig. Men selv i USA tar de nå til orde for at G20-landene bør
gå sammen om å øke skatten på selskapsoverskudd for å hindre kappløpet
mot bunnen. Det er et skattekappløp mot bunnen som Norge har deltatt
i – det må sies – både under rød-grønn og under mørkeblå ledelse.
I England skal nå selskapsskatten økes.
Vi må gjenåpne Norge gjennom å sikre arbeid,
velferd og inntekt til alle. Kriseregningen må fordeles rettferdig.
Vi må ha et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge.
Statsminister Erna Solberg [12:44:44 ] : Jeg vil takke for
kommentarene. Jeg opplever en forståelse for at det er vanskelig
å komme med mer datofestede tall slik situasjonen er. Jeg har lyst
til bare å kommentere noen av innleggene.
Et tema som flere har tatt opp, er forholdet
mellom lokale og nasjonale vedtak. Utgangspunktet vårt er det samme
som det var for omtrent fire uker siden, da jeg redegjorde for Stortinget
sist. Vi mener at lokale tiltak er mest målrettet i en situasjon
hvor smitten er skjev. Vi har nå vært i en situasjon hvor det –
på grunn av reisevirksomhet, på grunn av påsken og på grunn av at
smitten økte veldig mange steder i landet – var nødvendig med sterkere
nasjonale tiltak. Derfor vil det fortsatt være slik at lokale tiltak
vil være vårt prioriterte område for å håndtere tiltakene, men vi
må ha en basis av nasjonale tiltak, for med muterte virus kan endringene
komme raskt. Og vi ser noen steder at endringene har kommet raskt,
og da må de risikopunktene, som vi vet er store smittesteder, være
underlagt også nasjonale tiltak en stund til.
Så til vaksiner: Jeg tror jeg vil vise til
min siste deltakelse i spørretimen hvor jeg også fikk flere spørsmål knyttet
til vaksiner. Regjeringen er opptatt av å levere vaksiner og skaffe
vaksiner. Vi følger nøye med på hva som foregår i andre land. Men
det er ikke sånn at det flyter over av vaksiner som det er mulig
å kjøpe, noe sted. Nesten alle initiativene som noen peker på, er
initiativ hvor det egentlig er snakk om vaksiner ganske langt ut
i perioden, hvor vi tror vi har nok vaksiner. Men vi er hele tiden
årvåkne og jobber mye med det.
Denne og neste uke vil vi altså ha 300 000
flere doser. Det vil øke på fremover. Vaksinetakten kommer til å gå
opp, og vi kommer til å få langt flere vaksinerte etter hvert. Men
jeg har hele tiden tatt forbehold om at vi vet ikke hva som skjer.
AstraZeneca er eksempel på en vaksine som vi setter spørsmålstegn
ved bivirkningene av, og hvor man heller ikke har klart å levere
på de optimistiske signalene som de ga tidlig, noe som gjorde at
vi på et tidligere tidspunkt trodde vi kunne ha vaksinert langt flere
nå – bl.a. fordi vi var lovet over en million vaksiner fra AstraZeneca
i februar måned i den utgangspunktplanen som var. Derfor er det
enkelte forbehold knyttet til det. Men vi er fortsatt opptatt av
å se etter og jobbe med å skaffe vaksiner til Norge også fremover.
Når det gjelder konsekvensene for helsekøene,
er det et av de tiltakene som ligger inne i 2021-budsjettet med
egne satsingspenger til helsesektoren for å ta ned køene. De pengene
ligger der fortsatt. Selv om vi nå har måttet omdisponere mesteparten
av ressursene på noen områder, særlig i Helse Sør-Øst, til å være
i beredskap for pandemien, er det fortsatt viktig for regjeringen at
vi får ned helsekøene. Dessverre er det slik at noen områder, som
ortopedi, er blant de første hvor aktiviteten tas ned for å frigjøre
sykepleiere, for å frigjøre personell, for å frigjøre aktivitet
til å kunne styrke opp rundt intensivkapasiteten. Det er også der
vi har mye trente folk som kan gå over for å hjelpe til på de områdene. Men
vi er opptatt av at vi også fremover skal gjøre det.
Når det gjelder spørsmålet om en økonomisk
gjenreisingsplan for Norge, har vi allerede i fjor lagt frem planen
vår for veien ut av pandemien. Og vi har mange gode resultater.
Mange av de tiltakene vi da gjorde for forskning, utvikling, innovasjonstiltak
og å styrke omstillingsevnen, resulterer nå i bedrifter, gründere
og mange optimistiske tegn på nye teknologier som kommer frem, nye
selskaper. Vi har hatt en gründerboom så langt i Norge i år, og
det er tilgang på kapital for disse til å utvikle seg. Så selv om
vi har store utfordringer, særlig i 10 pst. av bedriftene i Norge,
er det andre deler av norsk næringsliv som går godt. Og en del av
de tiltakene vi allerede har etablert, bidrar også til at vi kommer
styrket ut på nye områder – ikke minst på miljø og grønn vekst, som
er områder vi har prioritert i forbindelse med tiltakene vi lanserte
på bl.a. Grønn plattform i fjor.
Når det gjelder spørsmål om de sosiale utfordringene,
er vi opptatt av at vi skal møte alle disse. Det viktigste er at
folk kommer i jobb. Det viktigste er at vi sørger for at vi får
åpnet opp igjen, slik at folk kommer i arbeid. Det nest viktigste
er å kvalifisere folk til de jobbene som er der, og det jobber vi
også med, gjennom utdanningsløftet.
Jeg skulle gjerne svart på det som gjelder
de fattige barna og påstandene fra Moxnes, men jeg vil bare gjøre oppmerksom
på at det er en litt mindre andel av barna i Norge som er fattige
i 2019 enn det var i 2018. Det er altså 4 000 flere fattige barn
netto. 3 700 av dem er barn som kom under flyktningkrisen i 2015–2016.
Presidenten: Debatten om redegjørelsen
er dermed avsluttet.
Presidenten vil komme tilbake til videre behandlingsmåte
ved voteringen i morgen kl. 14.